RÅDE KOMMUNE Sakspapir

Transkript

1 RÅDE KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, utvalg, komité m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /16 MSVA Kommunestyret MSVA Avgjøres av: Kommunestyret Saksansv.: Morten Svagård Arkiv: Objekt: FE-024 Arkivsaknr 14/1100 Kommunereformen. Råde kommunestyres anbefaling Saksdokumenter: Ingen. Vedlegg til saken: Nr. Dok.dato Tittel Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 sidene Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen.pdf Brev_kommunereform_utsendt oktober (L)(254771).pdf Mosseregionen Utredningsutvalget - Sluttrapport pdf Intensjonsavtale Moss_Rygge_13 03.docx Plattform for bygging av Nye Fredrikstad kommune (endelig).docx Endelige utredningsrapport Fredrikstad, Hvaler og Råde pdf Grunnlagsdokument Sarpsborg - Råde med vedlegg - ENDELIG Vedlegg 1 - Fakta om Sarpsborg og Råde ENDELIG Råde kommune - Kommunereformen. Retningsvalg for utredninger høsten Rapport Mosseregionen_innbyggerundersøkelse 2015.pdf Rapport Råde kommune_innbyggerundersøkelse_nov2015.pdf Spørreundersøkelse_4_kommuner_2015.pdf Presentasjoner fra fylkesmannen - KS møte på Støtvik hotell For å se på vedleggene over (som er i fra gammel sak), se KS-sak 013/16. For nye vedlegg, se nedenfor under «Nye opplysninger i saken». Fo Bakgrunn for saken: Kommunestyrets utredningsutvalg har utført sitt oppdrag. Utvalget har vurdert fordeler og ulemper/utfordringer hvis Råde kommune fra blir en del av en ny, større kommune. Utvalget har også vurdert videreføring av Råde kommune slik grensene er i dag. Følgende fire løsninger er vurdert:

2 1. «Nye Moss kommune» (Moss, Rygge, Råde, Våler) 2. «Nye Fredrikstad kommune» (Fredrikstad, Råde og ev. Hvaler) 3. «Nye Sarpsborg kommune» (Sarpsborg, Råde og ev. Rakkestad) 4. Råde kommune videreført. I denne saken legger rådmannen fram resultatet av utredningsutvalgets arbeid for kommunestyret. Kommunestyret skal i møte den vedta sin anbefalte løsning for Råde kommune og oversende denne til fylkesmannen innen Stortinget vil fatte endelig vedtak i saken våren Saksopplysninger: Resultatet av utredningsutvalgets arbeid framgår av vedleggene til saken. For hvert av de tre alternativene for «Ny kommune» foreligger det to rapporter. Et faktadokument som beskriver kjennetegn pr. i dag ved de aktuelle kommunene, og et plattform-/grunnlagsdokument som beskriver hvilke kjennetegn den nye kommunen vil kunne ha, med omtale av fordeler og ulemper/utfordringer. For «Nye Moss» har rapport nummer to form av en «intensjonsavtale». Denne er utarbeidet av Moss og Rygge kommuner med tanke på en sammenslåing av disse to kommunene. Råde kommune har ikke deltatt i denne delen av arbeidet med alternativet «Nye Moss». Utredningsutvalget har, slik regjeringen har bedt om, søkt å finne svar på følgende spørsmål: «Hvilke fordeler og hvilke ulemper/utfordringer vil kunne følge av å skape en ny kommune med Råde kommune som deltager, på områdene - Samfunnsutvikling - Demokratiutvikling - Tjenesteyting - Økonomi og - Myndighetsutøvelse.» For alternativet «Råde kommune videreført» foreligger egen rapport. Vurdering: Råde kommune videreført. Vedlagte rapport viser at Råde kommune, som en middels stor kommune i dag, har mange positive egenskaper og framtidige muligheter. Blant disse er - Attraktiv beliggenhet som bokommune og for næringsdrivende, - Gode kommunikasjoner - Flotte naturressurser - En sterk og positiv kultur i befolkningen - Tilfredsstillende økonomi - Godt tjenestetilbud til innbyggerne.

3 Framtidas utfordringer Arbeidet med kommunereformen har et års perspektiv. Det er muligheter og utfordringer for Råde i et slikt utviklingsperspektiv som har hatt fokus i utredningsutvalgets arbeid. Vedlagte rapporter fra utredningsutvalget kan oppsummeres slik: Spørsmål 1: Bør Råde kommune gå inn i en ny kommune med andre kommuner fra ? Rapportene fra utredningsutvalgets arbeid taler for å svare ja på dette spørsmålet. For alle tre alternativer av «ny kommune» synes fordelene samlet sett å være større enn ulempene/utfordringene. Spørsmål 2: Hvilket alternativ til «ny kommune» framstår samlet sett som mest fordelaktig? Svaret på dette spørsmålet avhenger av politiske prioriteringer. De tre alternativene har ulike kjennetegn hva angår fordeler og ulemper. Dette framgår av «rapport nummer to» for hvert av alternativene. Rådmannen viser til disse. Noen eksempler: Fordeler: «Nye Moss» kjennetegnes bl.a. av et veletablert, omfattende og godt samarbeid om mange tjenester av stor betydning for innbyggerne. (Vann- og avløpstjenester, næringsutvikling, lokalmedisinsk senter m.m.) «Nye Fredrikstad» kjennetegnes bl.a. av et mangeårig arbeid med lokalsamfunnsutvikling. «Nye Sarpsborg» kjennetegnes bl.a. av sin nærhet til E6. Ulemper/utfordringer: For alle tre alternativene til «ny kommune» beskrives demokratiutvikling som en utfordring. I alle tre alternativene vil nåværende Rådes befolkning utgjøre bare rundt ti prosent av befolkningen. Hvordan sikre at Rådes befolkning blir ivaretatt av kommunestyret i den «nye kommunen?» Innbyggernes og de ansattes syn: Litt forenklet sier innbyggerundersøkelsene følgende: - Under halvparten av de som svarte mener at Råde kommune bør slå seg sammen med en annen kommune Hva hvis det blir en sammenslåing? - Ca 40% av innbyggerne føler seg mest tilknyttet Moss, ca 40% føler seg mest tilknyttet Fredrikstad, mens ca 20% føler seg mest tilknyttet Sarpsborg.

4 Undersøkelsen blant de ansatte i Råde viser det samme hovedbildet. Videre arbeid Kommunestyret skal vedta sin anbefaling i saken i møte den I praksis betyr dette at det gjenstår noen uker fram til ca I denne perioden kan nærmere avklaringer og eventuelle forhandlinger gjennomføres med andre kommuner. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Råde kommune fortsetter arbeidet med å vurdere kommunen som del av en ny, større kommune fra Arbeidet fokuserer på alternativet «Nye». 3. Kommunestyrets oppnevnte utredningsutvalg gjennomfører arbeidet, i form av avklaringer og forhandlinger med de aktuelle kommunene. 4. Resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret i møte den FORMANNSKAPET Representanten Jarle Tranøy (Ap) fremmet følgende endringsforslag: Punkt 1: «Fra » på slutten av setningen strykes. Punkt 2: Arbeidet fokuseres på alternativ «Nye Fredrikstad og «Nye Moss» Representanten Ruth Iren H. Grimstad (Sp) fremmet følgende endringsforslag: Råde kommune anser de aktuelle alternativene som tilstrekkelig utredet, og går ikke videre med arbeidet for å vurdere Råde kommune som en del av en større kommune. I tiden fram mot kommunestyremøte fokuseres det videre arbeidet i kommunestyrets oppnevnte utredningsutvalg på alternativet: "Råde kommune videreføres som egen kommune". Representanten Madelen R. Ueland (MDG) fremmet følgende endringsforslag: F1:Kommunestyret ber administrasjonen se på muligheten for å organisere en folkeavstemning for innbyggere over 16 år, i forbindelse med kommunereformen. F2: Folkeavstemingen avholdes etter folkemøtet 25.mai og før kommunestyremøtet 16. juni. F3: Kommunestyret ber administrasjonen vurdere elektronisk avstemning som et alternativ, i tillegg til vanlig folkeavstemning. Representanten Hilde Gravnås (H) fremmet følgende endringsforslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti: 1. Råde kommune fortsetter arbeidet med å vurdere kommunen som en del av en ny, større kommune fra Det gjennomføres forhandlinger med henholdsvis Moss/Rygge, Fredrikstad og Sarpsborg. 3. Forhandlingsutvalget skal jobbe for å innarbeide Råde kommunes eksisterende vedtak/planer i plan for ny stor kommune. Utvalget skal konkretisere hvordan en fremtidig lokalsamfunnsordning/nærdemokrati skal fungere. 4. Råde Kommune fortsetter arbeidet med utredning av Råde som selvstendig kommune.

5 Rådmannen bes utarbeide en analyse av kommunens utviklingspotensialet i fremtiden, herunder: - Befolkningsvekst og utbygging - Næringsutvikling og utbygging - Tjenesteproduksjon. Foreslå områder hvor kommunen kan selge eller må kjøpe tjenester - Sannsynlig økonomisk konsekvens av nytt inntektssystem - Sannsynlig konsekvens av foreslått regionreform og kommunereform. - Eventuelle nødvendige endringer i kommunens inntekter/utgifter for å skape en økonomisk robust kommune i balanse. 5. Resultatet av arbeidet legges frem for kommunestyret i møte den Votering: Tranøys forslag til punkt 1 ble satt opp mot Hilde Gravnås forslag til punkt 1, som var likelydende rådmannens forslag til punkt 1. Tranøys forslag ble vedtatt med 8 stemmer (Ap, H, Frp, KrF, MDG). Gravnås forslag fikk 1 stemme (Sp) og falt. Grimstads forslag fikk 1 stemme (Sp) og falt. Gravnås forslag til punkt 2 ble satt opp mot Tranøys forslag til punkt 2. Gravnås forslag ble vedtatt med 6 stemmer (H, Frp, Sp). Tranøys forslag fikk 3 stemmer (Ap, KrF og MDG) og falt. Gravnås forslag til punkt 3 ble satt opp mot rådmannens forslag til punkt 3. Gravnås forslag ble vedtatt med 8 stemmer (H, Frp, KrF, Sp, MDG). Rådmannens forslag fikk 1 stemme (Ap) og falt. Gravnås forslag til nytt punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Gravnås forslag til nytt punkt 5, som var likelydende rådmannens forslag til punkt 4, ble enstemmig vedtatt. Uelands forslag fikk 2 stemmer (MDG, Sp) og falt. FS-013/16 INNSTILLING: 1. Råde kommune fortsetter arbeidet med å vurdere kommunen som del av en ny, større kommune. 2. Det gjennomføres forhandlinger med henholdsvis Moss/Rygge, Fredrikstad og Sarpsborg. 3. Forhandlingsutvalget skal jobbe for å innarbeide Råde kommunes eksisterende vedtak/planer i plan for ny stor kommune. Utvalget skal konkretisere hvordan en fremtidig lokalsamfunnsordning/nærdemokrati skal fungere. 4. Råde Kommune fortsetter arbeidet med utredning av Råde som selvstendig kommune. Rådmannen bes utarbeide en analyse av kommunens utviklingspotensialet i fremtiden, herunder: - Befolkningsvekst og utbygging - Næringsutvikling og utbygging

6 - Tjenesteproduksjon. Foreslå områder hvor kommunen kan selge eller må kjøpe tjenester. - Sannsynlig økonomisk konsekvens av nytt inntektssystem - Sannsynlig konsekvens av foreslått regionreform og kommunereform. - Eventuelle nødvendige endringer i kommunens inntekter/utgifter for å skape en økonomisk robust kommune i balanse. 5. Resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret i møte den KOMMUNESTYRET Følgende hadde ordet: Jarle Tranøy (Ap), Hilde Gravnås (H), Jan Helge Aker (KrF), Kjersti Bakker (Frp), Hans Lyshaugen (Ap), Ruth Iren H. Grimstad (Sp), Madelen Ueland (MDG), Frederikke Stensrød (Frp), Hilde Gravnås (H), Representanten Jarle Tranøy (Ap) fremmet følgende endringsforslag: Punkt 1: «Fra » på slutten av setningen strykes. (likelydende med formannskapets innstilling) Punkt 2: Arbeidet fokuseres på alternativ «Nye Fredrikstad og «Nye Moss» Punkt 3: Kommunestyrets oppnevnte utredningsutvalg gjennomfører arbeidet, i form av avklaringer og forhandlinger med de aktuelle kommunene (likelydende rådmannens forslag) Punkt 4: Resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret i møte den (likelydende med formannskapets innstilling punkt 5) Representanten Hilde Gravnås (H) fremmet følgende tilleggsforslag til punkt 2 i formannskapets innstilling, på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti: Punkt 2: Det gjennomføres forhandlinger med henholdsvis Moss/Rygge, Fredrikstad/Hvaler og Sarpsborg/ev. Rakkestad. Representanten Hans Lyshaugen (Ap) fremmet følgende forslag: Ekstraordinært FS-møte avholdes tidlig i uke 24, med én sak på agendaen: Kommunereformen. Folkemøtet flyttes tilsvarende. Det vil gi forhandlingsutvalget og rådmannen bedre tid før saksframlegget til FS/KS må skrives. Det vil heve kvaliteten på forhandlingene og saksframlegget i en svært viktig sak. Representanten Ruth Iren H. Grimstad (Sp) fremmet på nytt sitt forslag fra formannskapets møte: Råde kommune anser de aktuelle alternativene som tilstrekkelig utredet, og går ikke videre med arbeidet for å vurdere Råde kommune som en del av en større kommune. I tiden fram mot kommunestyremøte fokuseres det videre arbeidet i kommunestyrets oppnevnte utredningsutvalg på alternativet: «Råde kommune videreføres som egen kommune».

7 Representanten Madelen Ueland (MDG) fremmet på nytt sitt forslag fra formannskapets møte: F1:Kommunestyret ber administrasjonen se på muligheten for å organisere en folkeavstemning for innbyggere over 16 år, i forbindelse med kommunereformen. F2: Folkeavstemingen avholdes etter folkemøtet 25.mai og før kommunestyremøtet 16. juni. F3: Kommunestyret ber administrasjonen vurdere elektronisk avstemning som et alternativ, i tillegg til vanlig folkeavstemning. Votering: Grimstads forslag fikk 3 stemmer (Sp) og falt. Formannskapets innstilling, punkt 1, ble vedtatt med 22 stemmer (H, Frp, V, Ap, KrF, MDG) mot 3 stemmer (Sp). Formannskapets innstilling til punkt 2 med Gravnås tilleggsforslag ble satt opp mot Tranøys forslag til punkt 2. Formannskapets innstilling med Gravnås tillegg ble vedtatt med 16 stemmer (H, Sp, Frp,V). Tranøys forslag fikk 9 stemmer (Ap, KrF, MDG) og falt. Formannskapets innstilling, punkt 3, ble satt opp mot Tranøys forslag til punkt 3. Formannskapets innstilling punkt 3 ble vedtatt med 19 stemmer (H, Frp, V, KrF, Sp, MDG). Tranøys forslag fikk 6 stemmer (Ap) og falt. Formannskapets innstilling, punkt 4, ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling, punkt 5, ble enstemmig vedtatt. Lyshaugens forslag fikk 6 stemmer (Ap) og falt. Uelands forslag fikk 3 stemmer (MDG, Grimstad Sp og Ørmen Sp) og falt. KS-013/16 VEDTAK: 1. Råde kommune fortsetter arbeidet med å vurdere kommunen som en del av en ny, større kommune. 2. Det gjennomføres forhandlinger med henholdsvis Moss/Rygge, Fredrikstad/Hvaler og Sarpsborg/ev. Rakkestad. 3. Utredningsutvalget skal jobbe for å innarbeide Råde kommunes eksisterende vedtak/planer i plan for ny stor kommune. Utvalget skal konkretisere hvordan en fremtidig lokalsamfunnsordning/nærdemokrati skal fungere. 4. Råde Kommune fortsetter arbeidet med utredning av Råde som selvstendig kommune. Rådmannen bes utarbeide en analyse av kommunens utviklingspotensialet i fremtiden, herunder: - Befolkningsvekst og utbygging - Næringsutvikling og utbygging - Tjenesteproduksjon. Foreslå områder hvor kommunen kan selge eller må kjøpe tjenester - Sannsynlig økonomisk konsekvens av nytt inntektssystem - Sannsynlig konsekvens av foreslått regionreform og kommunereform. - Eventuelle nødvendige endringer i kommunens inntekter/utgifter for å skape en økonomisk robust kommune i balanse. 5. Resultatet av arbeidet legges frem for kommunestyret i møte den

8

9 Nye opplysninger i saken Vedlegg: Nr. Dok.dato Tittel ENDELIG m underskrift - Grunnlagsdokument Sarpsborg - Råde - sammenslåing av kommunene Utkast til intensjonsavtale Moss Rygge og Råde docx ENDELIGE DOK m underskrift- Nye Fredriksatd Vi bygger en ny kommune for fremtidens innbyggere - fellesdokument pr docx Temaplan for lokalsamfunn i Fredrikstad.pdf Råde kommune videreført. Vedlegg til kommunestyresak Oversikt over selskaper og annet samarbeid.pdf Saksutredning: Rådmannens oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak KS-013/16: 1. Råde kommune fortsetter arbeidet med å vurdere kommunen som en del av en ny, større kommune. Rådmannen fikk et utredningsoppdrag i vedtakets punkt 4. Resultatet av dette arbeidet beskrives nedenfor. Kommunestyret vil behandle saken i møte Kommunestyret vil da vedta sin anbefaling for oversendelse til fylkesmannen. 2. Det gjennomføres forhandlinger med henholdsvis Moss/Rygge, Fredrikstad/Hvaler og Sarpsborg/ev. Rakkestad. Etter 14. april har utredningsutvalget hatt avsluttende møter med Sarpsborg og Fredrikstad/Hvaler. Ordførerne i Moss, Rygge og Råde har hatt møter og samtaler. Faktarapportene for sammenslåingsalternativene er ikke endret. Intensjonsavtale(Moss/Rygge), Grunnlagsdokument(Sarpsborg) og Plattform(Fredrikstad/Hvaler) har fått noen mindre vesentlige endringer. (Se vedlegg). 3. Utredningsutvalget skal jobbe for å innarbeide Råde kommunes eksisterende vedtak/planer i plan for ny stor kommune. Utvalget skal konkretisere hvordan en fremtidig lokalsamfunnsordning/nærdemokrati skal fungere. Råde kommunes eksisterende vedtak/planer: Prioriterte planer som skal ivaretas inn i en eventuell storkommune må ivaretas ved inngåelse av intensjons-/samarbeidsavtaler. Utover dette vil innholdet i vedtakets punkt 3 måtte ivaretas på ulik måte avhengig av hvilke planer/vedtak det er snakk om: I. Råde kommune sin prioritering når det gjelder utarbeidelse av planer, revidering av eksisterende samt hvordan planene skal forankres omhandles og vedtas i kommunens planstrategi. Dette er planer som er utarbeidet som kommune(del) planer jfr. Plan- og bygningsloven eller temaplaner som ikke har den samme juridiske forankring. Planstrategien er lovpålagt (PBL) og skal vedtas av kommunestyret i starten på hver periode. Det innebærer at dersom storkommunen blir en realitet vil dette bli en sentral oppgave som ivaretas av det nye kommunestyret i samsvar med eventuelle forhold som er en del av inngåtte avtaler før storkommunen realiseres. II. Andre planer: Det kan være planer om utbygging, rehabilitering, samarbeid etc. Dersom det er inngått avtaler som binder kommunen, overføres disse til ny juridisk enhet, eller de må sies opp med eventuelle kompensasjoner som konsekvens.

10 III. IV. Kommunale vedtak som ikke relaterer seg til overnevnte må nødvendigvis harmoniseres med vedtak innenfor tilsvarende områder i den/de kommunene man slår seg sammen med. Harmonisering skjer gjennom nye vedtak i nytt kommunestyre Vedtatte arealplaner gjelder inntil de oppheves uavhengig av kommunestruktur. Fremtidig lokalsamfunnsordning/nærdemokrati: Temaet er omtalt i utredningene fra alle tre sammenslåingsalternativer. Det er fellesnemda i det enkelte sammenslåingsalternativ som vil ta stilling til og vurdere hvilke alternativer for lokalsamfunnsordning og nærdemokrati som vil være best for den nye sammenslåtte kommunen. For Råde videreført som egen kommune, vil det være kommunestyret som vedtar ordninger for hvordan nærdemokrati skal utvikles og organiseres. Nedenfor gjengis hovedpunktene i de tre alternativene som vil ligge til grunn for det videre arbeidet med dette temaet. Punktene er hentet fra rapportene vedlagt saken. Mosseregionen Intensjonsavtale mellom Moss og Rygge særlig pkt Lokaldemokrati og pkt 3.0 Organisering av lokaldemokrati: Lokaldemokrati Den nye kommunen skal: Legge til rette for den enkelte innbyggers medvirkning og mulighet for å påvirke Ta i bruk verktøy og virkemidler som gi den enkelte innbygger, lag og foreninger og næringsliv mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter og delta i beslutningsprosesser Vurdere å gjøre om interkommunale samarbeidsstrukturer til kommunale virksomheter Våre en åpen og transparent kommune Organisering av lokaldemokrati: Den nye kommune skal være en åpen og tilgjengelig kommune med god dialog mellom innbyggere, politikere og administrasjon. Den nye kommunen skal skape gode arenaer for å sikre medvirkningsprosesser med innbyggerne. Den nye kommunen skal ha et levende og aktivt lokaldemokrati som kjennetegnes av høy tillits, stort engasjement og vitale og reelle politiske prosesser som sikrer medvirkning og påvirkningsmuligheter for alle. Fredrikstadalternativet Fellesplattform for bygging av Nye Fredrikstad kommune, pkt 4 demokratisk arena, pkt 6 Demokratiutvikling 4. Mål for den nye kommunen Demokratisk arena: Høy politisk deltakelse i alle deler av kommunen Har velfungerende lokalsamfunnsmodell med dirkete kontakt med politiske og administrative organer for å sikre deltakelse og medinnflytelse i utvikling av lokalsamfunnene Den demokratiske arenaen skal styrkes for å sikre reell medinnflytelse fra lokalsamfunnene 6. Demokratiutvikling Nye Fredrikstad Politisk organisering og lokaldemokrati Nye Fredrikstad skal arbeide for å bygge en felles, positiv kultur for samarbeidet mellom folkevalgte, mellom folkevalgte og administrasjonen, og mellom kommunen og innbyggerne.

11 De folkevalgte er likeverdige representanter i det nye kommunestyret, uavhengig av bosted i kommunen. Partiene oppfordres til å bruke nominasjonsprosessene til å sikre at delene av kommunen er tilfredsstillende representert i styrer, råd og utvalg. Kommunen skal styres etter formannskapsmodellen, med kommunestyre, formannskap, hovedutvalg og lokalsamfunnsutvalg. Kommunestyrets delegering av myndighet, organisering av det politiske arbeidet og utvikling av rollen som folkevalgt skal bidra til at den folkevalgte styringen forsterkes. Deltagerdemokratiet skal utvikles i lokalsamfunnene og i kommunen som helhet, ved bruk av sosiale medier, folkemøter og høringer. Tilretteleggingen for folkevalgtes arbeid skal være slik at alle innbyggere i kommunen har en likeverdig mulighet til å påta seg verv, uavhengig av alder, yrke, omsorgsoppgaver eller andre forhold. Folkevalgtopplæringen forsterkes, med kontinuerlig oppfølging og bistand til de folkevalgte gjennom valgperioden, ikke bare som en oppstartaktivitet rett etter valg. Folkevalgte med særlig sentrale verv skal ha frikjøpsordninger som står i forhold til den tid og innsats som vervet krever. Eierskap/deltagelse i aksjeselskaper, interkommunale selskaper og andre interkommunale samarbeid vurderes avviklet der formålet kan ivaretas like godt eller bedre gjennom egenproduksjon i den nye kommunen. Videre står det at Fellesnemda foreslår en hovedutvalgsstruktur og hvordan formell forbindelse mellom hovedutvalg og lokalsamfunnsutvalg skal være. Se også eget vedlegg: «Temaplan for lokalsamfunn i Fredrikstad ». Sarpsborgalternativet Grunnlagsdokument for sammenslåing av kommunene kap 6: Det fremgår ikke av grunnlagsdokument for sammenslåing av Råde kommune og Sarpsborg kommune, føringer for hvordan et velfungerende lokaldemokrati skal utvikles. I kapittel 6 side 8 står det imidlertid at den nye kommunen skal styres etter formannskapsmodell og det skal vurderes å avsette særskilte midler til aktivitet i tettstedene. Videre skal kommunen tilstrebe reell medvirkning fra innbyggere, næringsliv og organisasjonsliv i saker som er av betydning for disse. Oppsummerende vurderinger: Som det fremgår av ovenstående dokumentasjon, er det rådmannens vurdering at de ulike alternativene har følgende kjennetegn: Mossealternativet: Intensjonsavtalen for dette alternativet har til dels uklare målsettinger og forventninger til demokratiutviklingen, og dette er ikke formalisert gjennom deltakende organer eller som en del av den nye kommunens utvalgsstruktur. Fredrikstadalternativet: I disse dager pågår et evalueringsarbeid på lokalsamfunnsmodeller som Fredrikstad kommune har hatt i om lag 20 år. Evalueringen vil ikke være ferdig til 1. juli 2016, men vil eventuelt være et viktig bidrag til fellesnemdas videre arbeid med demokratiutvikling, samt vurdering og valg for en fremtidig organisering av nærdemokratiordninger i Nye Fredrikstad

12 kommune. Dette alternativet har sterkest fokus på utvikling av demokrati i utredningen og åpner i større grad for å formalisere innbyggernes medbestemmelse gjennom råd og utvalg. Se også eget vedlegg: «Temaplan for lokalsamfunn i Fredrikstad ». Sarpsborgalternativet: Sarpsborg kommune har flere års erfaring med en form for lokalsamfunnsordninger organisert gjennom et tett samarbeid med idrettsråd, velforeninger og andre lag og foreninger. Denne ordningen preges av samarbeid og er ikke formalisert gjennom egne utvalg og ordninger i kommunens utvalgsstruktur. 4. Råde Kommune fortsetter arbeidet med utredning av Råde som selvstendig kommune. Rådmannen bes utarbeide en analyse av kommunens utviklingspotensialet i fremtiden, herunder: - Befolkningsvekst og utbygging Prognose for befolkningsutvikling : Alder år år år år år år år år Totalt I de utredninger som foreligger i forbindelse med kommunereform i forbindelse med arealplanlegging og tettstedsutvikling er Karlshus definert som er viktig knutepunkt for fremtiden. Gjennom pågående arealplanlegging med Kommundelplan for Karlshus og Områderegulering Karlshus sentrum vil kommunen ha attraktive arealer og lokaliseringer å tilby for boligutbygging i lang tid fremover. Særlig når disse arealplanene sees i sammenheng med ny jernbanestasjon og utbygging av Strømnesåsen. Rådmannen anser at Råde som en selvstendig kommune vil kunne utvikle Karlshus til å bestå som et knutepunkt i fremtiden også. Det er samtidig arealer tilstrekkelig for å ivareta en utvikling av tettstedene Karlshus og Missingen. Knapphet på arealer vil ikke være en flaskehals for befolkningsvekst i Råde kommune. - Næringsutvikling og utbygging Råde kommune har rikelig med avklarte arealer til næringsutvikling og utbygging. Med den sentrale lokaliseringen som kommunen har ved infrastruktur (E6/jernbane/Rv110) antas ikke dette forholdet å bli nevneverdig påvirket i første omgang, dersom Råde videreføres som selvstendig kommune. Kommunen støtter seg på Mosseregionens Næringsutvikling AS når det gjelde samarbeidet med næringer i kommunen og de som ønsker å etablere seg i Råde. Dersom Råde videreføres, vil det være en fordel å styrke denne kompetansen og avsette ressurser til utviklingsarbeidet i egen administrasjon. Dette for å bedre ivareta samarbeid med og bestillinger fra Fast utvalg for samhandling og næring (SAN).

13 - Tjenesteproduksjon. Foreslå områder hvor kommunen kan selge eller må kjøpe tjenester I eget vedlegg beskrives alle økonomiske og ikke økonomiske samarbeid som Råde kommune har med andre kommuner/aktører. De fleste av disse tjenestene vil fortsatt være en del av tjenestene som Råde kommune selger eller kjøper etter Rådmannen legger følgende til grunn hvis Råde videreføres som egen kommune: De fleste av disse tjenestene vil fortsatt være en del av tjenestene som Råde kommune selger eller kjøper etter Råde kommune vil ha det samme behovet for kjøp og salg av tjenester , som i dag. Råde kommune har ikke noen overkapasitet i tjenestene for å starte med salg av tjenester. Råde kommune får i dag kjøpt de tjenestene kommunen trenger. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig å si noe om hvilke endringer som kan gjøres i forhold til kjøp og salg av tjenster fra Rådmannen vil vurdere fortløpende muligheten for kjøp og salg av tjenester hvis situasjonen tilsier det. - Sannsynlig økonomisk konsekvens av nytt inntektssystem I brev av 14. april 2016 skriver fylkesmannen: «Fylkesmannen ber kommunene spesielt vurdere virkningen av de foreslåtte endringen i inntekssystemet» I k-sak vedrørende høringsuttalelse til nytt inntekssystem, gikk det fram av rådmannens utreding at forslaget til nytt inntekssystem vil gi Råde kommune en negativ effekt på kr 5,5 mill. KS har laget en «illustrasjon av fordelingsvirkningen revisjon av inntektssystemet» basert på avtalen om nytt inntektssystem mellom Høyre, FrP og Venstre av Virkningen er beregnet slik: Kroner per innb 1000 kroner I. Utgiftsutjevningen (inkludert gradert basistilskudd) Herav utslag av gradert basistilskudd II Småkommunetilskudd III Distrikstilskudd Sør-Norge Sum endring sammenlignet med inntektssystem Råde kommune vil ut i fra beregningen til KS, tape kr ,-. I sin forklaring til beregningen skriver KS: KS har ikke annen informasjon enn det som følger av avtaleteksten mellom H, FrP og V, og virkningstabeller publisert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets hjemmeside. Ut fra denne informasjonen og KS sin fortolkning har vi forsøkt å lage en illustrasjonsmodell der kommunene kan få en indikasjon på utslaget av nytt inntektssystem, dvs. utgiftsutjevningen, gradert basistilskudd, småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge. Modellen må kun betraktes som en indikasjon og ikke det faktiske resultat, da vi ikke har all informasjon om hva som skjer.

14 I. Utgiftsutjevningen (inkludert gradert basis) søker å illustrere hvordan nye kostnadsnøkler, sektorvekter og gradert basistilskudd kan slå ut for kommunens utgifts-utjevning. KS har tatt utgangspunkt i forslaget til delkostnadsnøkler i høringsforslaget fra KMD i desember. Vektene i kostnadsnøklen for pleie- og omsorg er justert ut fra avtalen mellom H, FrP og V. Kriteriet PU 16 år og over er vektet opp slik at vekten tilsvarer vekten i inntektssystemet for 2016, mens kriteriet Innbyggere 0-66 år er vektet tilsvarende ned. vektingen av øvrige kriterier i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg påvirkes ikke av omvektingen. Avtalen om nytt inntektssystem mellom H, FrP og V innebærer at kommuner er garantert et halvt basistilskudd. Den andre halvparten av basistilskuddet graderes etter den verdien kommunen har på et strukturkriterium som måler den gjennomsnittlige reiseavstanden kommunens innbyggere må tilbakelegge for å møte andre personer. Er denne gjennomsnittlige reiseavstanden over 25,4 kilometer får kommunen fullt basistilskudd. Er reiseavstanden lavere får kommunen mellom 0,5 og 1 basistilskudd. I informasjonen på KMD's hjemmeside i tilknytning til avtalen fremgår det at: "På grunn av at basistilskuddet graderes vil det totale basistilskuddet utgjøre et lavere beløp enn i dag, og dette restbeløpet blir tilbakeført til alle kommuner gjennom øvrige kriterier i kostnadsnøkkelen." KS forstår dette slik at det vil foretas omvekting av alle delkostnadsnøkler der basistilskuddet inngår, slik at nivå på fullt basistilskudd ikke endres som følge av innføringen av gradert basistilskudd. Dette innebærer at det må foretas en nedvekting av kriteriet for basistilskudd i aktuelle delkostnadsnøkler, med en tilsvarende oppvekting av andre kriterier i delkostnadsnøklene. KS har fordelt denne oppvektingen på kriteriene ut fra deres relative andel av kostnadsnøkkelen.. II. Småkommunetillegg til kommuner med under innbyggere Nytt inntektssystem innebærer at småkommunetillegget skal graderes ut fra kommunens distriktsindeks. Kommuner med distriktsindeks lavere enn 35 (jo lavere distriktsindeks jo større distriktsutfordringer) får fortsatt fullt småkommunetilskudd. Kommuner med høyere inndeks får et småkommunetilskudd som utgjør fra 90 % til 50 % av fullt kommune-tilskudd ut fra verdien på kommunens distriktsindeks. Omleggingen av småkommunetillegget innebærer at samlet småkommunetillegg reduseres med 88,7 mill. kroner. Dette beløpet er tilbakeført alle kommunene med et likt beløp per innbygger. III. Distrikstilskudd Sør-Norge Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som har minst innbyggere og en distriktsindeks på 46 eller lavere. Tilskuddet er gradert slik at jo lavere distriktsindeks jo høyere tilskudd. I det nye inntektssystemet er tilskuddordningen lagt om ved at en større del av tilskuddet tildeles per innbygger og en mindre del per kommune. Omleggingen i distriktstilskudd Sør-Norge innebærer at samlet distriktstilskudd øker med 9,3 mill. kroner. Dette beløpet er tilbakeført alle kommunene med et likt beløp per innbygger. I tillegg til det som fremkommer av utslagene av nytt inntektssystem hvor KS har søkt å ta hensyn alle elementer de kjenner til, er det et usikkerhetsmoment når det gjelder skjønnstilskuddet knyttet til forrige revisjon av inntektssystemet (2011). Dette er i utgangspunktet et tilskudd som var tenkt å være tidsbegrenset fram til neste revisjon av inntektssystemet som er nå i 2017, og det er dermed risiko for at dette bortfaller fra I prognosemodellen til KS utgjør dette skjønnstilskuddet for Råde kommue 1,8 mill kroner. Rådmannen vil komme tilbake med ny informasjon, så fort den foreligger.

15 - Sannsynlig konsekvens av foreslått regionreform og kommunereform. Det er sannsynlig at Akershus og Østfold kan bli slått sammen, hvis Stortinget bestemmer å redusere antall regioner/fylker til 10. Antall kommuner i Østfold ser ut til å bli mindre enn i dag. Dette betyr at Råde videreført som selvstendig kommune vil framstå med redusert andel areal og andel befolkning sammenlignet med omgivelsene. Det er grunn til å tro at dette vil påvirke hvilken innflytelse kommunen vil få i råd og styrer hvor representasjonen ofte er basert på fordeling i forhold til folketall. Råde vil også som selvstendig kommune være avhengig av et utstrakt samarbeid for å kunne utføre lovpålagte oppgaver, og for å kunne gi den ønskede service til kommunens innbyggere, næringsdrivende og andre kunder. - Eventuelle nødvendige endringer i kommunens inntekter/utgifter for å skape en økonomisk robust kommune i balanse. Rådmannen viser til egen sak: «Økonomiplan for Råde kommune. Første gangs behandling» Rapporten «Råde kommune videreført. Vedlegg til kommunestyresak » (Se vedlegg) er oppdatert med nye økonomiopplysninger og tabeller. 5. Resultatet av arbeidet legges frem for kommunestyret i møte den Er fulgt opp gjennom herværende sak. RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Råde kommunestyre gir følgende anbefaling for Råde kommune i forbindelse med kommunereformen: