Skjøtselsplan for Ultvedttjern naturreservat, Ringerike kommune med hovedvekt på bevaring av orkidéen myrflangre

Transkript

1 Skjøtselsplan for Ultvedttjern naturreservat, Ringerike kommune med hovedvekt på bevaring av orkidéen myrflangre Forord Fylkesmannen i Buskerud har initiert arbeidet med denne skjøtselsplanen og har engasjert undertegnede til å utarbeide planen. Åsmund Tysse hos Fylkesmannen takkes for utmerket samarbeid. Grunneier Heidi Skagnæs takkes for befaring og positiv innstilling til problemstillingene rundt skjøtselen. Medlemmer av Buskerud Botaniske Forening takkes for floravokteri og viktige opplysninger om tilstanden for myrflangre på Ultvedttjern, spesielt takkes Marianne Karlsen og Kirsti Ruden Østlund.

2 1

3 Innholdsfortegnelse Forord...0 Innholdsfortegnelse Innledning Materiale og metoder Beskrivelse av området Oversiktlig beskrivelse Geologi og naturforhold Kulturpåvirkning før vernet i Utviklingen etter Tidligere undersøkelser med fokus på myrflangre og skjøtselshistorikk i perioden Tilstand i Tilstanden for myrflangreforekomsten Tilstanden for resten av naturreservatet Samla vurdering av tilstanden på Ultvedttjern naturreservat i Mål for skjøtselsplanen Diskusjon Om skjøtselen og forholdet til grunneiere/rettighetshavere Skjøtsels- og restaureringstiltak med prioriteringer Kostnader ved tiltakene Referanser

4 1 Innledning Ultvedttjern naturreservat ligger i Åsa i Ringerike kommune (lokalisering se figur 1). Tjernet kalles også Ulltveittjern eller Ulltveitvann, men i det etterfølgende brukes det offisielle navnet på naturreservatet som er Ultvedttjern. Reservatet huser Norges tradisjonelt største populasjon av orkidéen myrflangre Epipactis palustris (Hanssen 2011). I var lokaliteten intakt, men i sterk gjengroing med takrør. Mesteparten av de store bestandene med myrflangre står nå sammen med storvokste takrørplanter. Dette er alarmerende med tanke på takrørets dominerende og tette voksemåte. Det ble talt opp 821 blomstrende skudd på myrene i 2010 og det totale antallet skudd anslås til ca Forekomstarealet her er på m², som er det desidert største i Norge (se Hanssen 2011). HB Naturforvaltning ble i 2012 engasjert av Fylkesmannen i Buskerud for å lage en skjøtselsplan for Ultvedttjern naturreservat. Fylkesmannen har forvaltningsansvaret for naturreservatet. Oppdraget går ut på å levere forslag skjøtselsplan for myrflangreforekomstene ved Ultvedttjern. Det skal legges vekt på tiltak som kan bidra til å sikre eksisterende forekomst av myrflangre. Særlig bekjempelse/kontroll av grasarten takrør Phragmites australis vil være et viktig tiltak. Tiltak skal foreslås i lys av hva som er praktisk gjennomførbart, og så langt det er mulig, skal kostnadsrammer for ulike tiltak estimeres. Fotografier/tegninger som illustrerer eksisterende situasjon, trusler, aktuelle tiltak osv. skal inngå. Figur 1. Oversiktskart for Ringerike med blå pil som viser plasseringen av Ultvedttjern naturreservat Feltarbeid og rapportering er utført av Even W. Hanssen, HB Naturforvaltning, som også har arbeidet med faggrunnlaget for nasjonal handlingsplan for myrflangre. 3

5 2 Materiale og metoder Bakgrunn for skjøtselsplanen er det nasjonale arbeidet med en handlingsplan for myrflangre, og et ønske om å beholde Ultvedttjern som den beste forekomsten av myrflangre i Norge. Det har blitt lagt vekt på å følge anbefalinger i handlingsplanutkastet når det gjelder skjøtsel. Undertegnede har sett de fleste av de gjenværende norske forekomstene av myrflangre og har fulgt enkelte lokaliteter i nær 30 år. Han har også laget skjøtselsplan for Åbbortjern i Oppsjømyrene naturreservat i Asker, Akershus, som nå er under restaurering. Denne erfaringen kommer godt med når Ultvedttjern skal vurderes. Det foreligger enkle floravokterrapporter fra Ulltvedttjern på 2000-tallet, men disse er ikke systematisert. Først med arbeidet med en nasjonal handlingsplan for myrflangre i 2010, foretok undertegnede en befaring for å se på forholdene. Ultvedttjern ble befart den sammen med folk fra Fylkesmannen i Buskerud, Ringerike kommune og Buskerud Botaniske Forening (Hoell 2011). Bent Magne Eidal som er grunneier på en nærliggende myrflangrelokalitet deltok også her. I 2011 gjorde også NIVA en vurdering av skjøtselsbehovet for myrflangre (Mjelde & Edvardsen 2011). I 2013 var det befaring med grunneiere på Ultvedt gård Heidi Skagnæs og Ole Amund Fremgård som eier den største delen av myra på hele nordsida av vannet. På befaringen deltok Even W. Hanssen og Åsmund Tysse fra Fylkesmannen. Det har også vært lagt vekt på å studere skjøtselshistorikk og vegetasjonsutvikling på Ultvedttjern, så langt det har vært mulig å klarlegge. 4

6 3 Beskrivelse av området 3.1 Oversiktlig beskrivelse Ultvedttjern naturreservat Ultvedttjern naturreservat (figur 2) i Åsa i Ringerike kommune ble etablert Formålet med fredningen er å bevare et rikt myrområde og tjern med meget interessant og variert vegetasjon med flere sjeldne arter. Fredningsbestemmelsene finnes her: Området er registrert i Naturbase med Id VV (Miljødirektoratet 2014): Figur 2. Avgrensning av Ultvedttjern naturreservat med mørk grønn skravur og det omliggende Ultvedt landskapsvernområde med lys grønn skravur. Kilde. Naturbase Ultvedttjern Ultvedttjern ligger rett nord for Ultvedt-gårdene, 158 moh. Myra nord og nordvest for tjernet huser en større bestand av myrflangre som har lokalisering UTM (MGRS) 32VNM (avmerket på figur 3 nedenfor). Området ligger innenfor gnr.29 /1 og 29/4 i Ringerike kommune. Dette er en klassisk lokalitet og tradisjonelt Norges beste for myrflangre. Totalt er det nok flere tusen skudd på myrene rundt vannet. Det foreligger flere herbariebelegg som er fra Ultvedttjern eller områdene i nærheten. Det eldste belegget er angitt Nordre Ultvet, paa fugtig eng og er belagt ved NHM, UiO (O). Det er datert av Axel Blytt. De første beleggene som med sikkerhet er samlet ved selve vannet er tre fra 1957, samlet av henholdsvis Finn Wischmann (O), Per Sunding (O) og Ralph Thambs Lyche (TRH). Seinere er det ytterligere fire belegg fra myrene ved vannet fra 1970 ved Torstein Engelskjøn (TROM), 1971 ved Anne J. Haugland og Reidar Elven (O), 1978 ved Rune Halvorsen (O) og 1984 ved Oddvar Pedersen (KMN). 5

7 Figur 3. Den aktuelle myrflangreforekomsten ved Ultvedttjern, Ringerike kommune er inntegnet med rød linje. Tynn rød linje er eiendomsgrenser. Grønn linje er vernegrenser. 3.2 Geologi og naturforhold Berggrunnen rundt Ultvedttjern består av kalkstein og kalkholdig leirskifer, samt noe sandstein fra silur-tiden (figur 4). 6

8 Figur 4. Berggrunnsgeologisk kart over området ved Ultvedttjern. Bergartene rundt tjernet tilhører Bærumsgruppen (nord, øst og vest for tjernet) og Holegruppen (sør for tjernet). Mørk blå = Kalkstein og kalkholdig leirskifer. Midtre delen (25 m mektig) består vesentlig av tykke fossilrike kalksteinslag (tidl. Pentameruskalk), ca 50 m tykk, lyst grønn = Skifer, siltig, mergelstein og kalkstein, 80 m mektig, blekt gul = Sandstein, kalkholdig, siltstein, siltig skifer og kalkstein i veksling, ca 115 m tykk og lys blå = Kalkstein, underordnet mergelstein og leirskifer, ca 27 m mektig. Kilde: NGU nasjonal berggrunnsdatabase De kalkholdige lagene er ganske tjukke og bidrar til tilførsel av kalkrikt kildevann i vannet og ut på myra. Løsmassene er ganske tynne i området og er stort sett forvitringsmateriale fra den kalkrike undergrunnen. På selve myra er det bygget opp torvlag som kan være over en meter tjukt. 3.3 Kulturpåvirkning før vernet i 1986 Det har ganske sikkert vært utmarksbeite rundt Ultvedttjern og sannsynligvis også slått på myrene. Ingen kan lenger huske noe sikkert om myrslått. Fram til 1950-tallet var det allsidig husdyrhold på Ultvedt med sauer, storfe og hest, og det var helt slutt på melkeproduksjonen i Noen få sauer hadde man til midten på 1990-tallet. 3.4 Utviklingen etter 1986 Etter at Ultvedttjern ble fredet i 1986 har det ikke vært noe skjøtsel i området. Husdyrbeitet i området var i praksis opphørt på vernetidspunktet. Men skogsdriften har vært aktiv i nedbørfeltet. Området rundt tjernet har derfor vært i gjengroing hele tiden. Gjengroinga har skutt fart de siste årene, særlig med framvekst av takrør. Dette samsvarer også med en reduksjon i nedre grense for kransalger i tjernet fra 4,4 m i 1990 (Langangen 2004) til 2,2 m i 2011 (Mjelde & Edvardsen 2011). 7

9 Det finnes også flybilder (Søkbare på nettsiden fra 2004 og 2012 (figur 5 og 6). Bildene kan gi en pekepinn på gjengroingen, i hvert fall av busker. Figur 5. Flyfoto av nordenden av Ultvedttjern Kilde: Norge i bilder 8

10 Figur 6. Flyfoto av nordenden av Ultvedttjern Kilde Norge i bilder. Det er ikke mulig å se noen spesiell gjengroing på buskvegetasjonen mellom 2004 (figur 5) og 2012 (figur 6), tvert i mot ser det glisnere ut i Det siste skyldes nok i hovedsak tagningstidspunktet som i 2012 var før løvsprett, i 2004 etter løvsprett. 3.5 Tidligere undersøkelser med fokus på myrflangre og skjøtselshistorikk i perioden Det er ikke gjort skikkelige undersøkelser ved Ultvedttjern før i perioden (Hanssen 2011, Mjelde & Edvardsen 2011). Det foreligger spredte observasjoner tidligere enn dette. 9

11 Figur 7. Sterile skudd av myrflangre, sett ovenfra. Foto: Even W. Hanssen 2010 Figur 8. Blomstrende myrflangre på Ultvedttjern i Foto: Even W. Hanssen 10

12 4 Tilstand i Tilstanden for myrflangreforekomsten Dagens forekomst av myrflangre ved Ultvedttjern er på nord- og nordvestsiden av vannet. Utbredelsen kan regnes som å være den samme som den historiske, men i det østre myrdråget i nord har myrflangra gått sterkt tilbake og ble ikke påvist i perioden Det har blitt en sterk oppvekst av takrør Phragmites australis som nå dekker mesteparten av myrdrågene i nordenden og også større deler av den nordvestre delen. Dette skyldes en anrikning av næringsstoffer som bl.a. har sin årsak i omfattende hogst i det lokale nedbørfeltet. Takrør har fritt fått vokse til og begynner nå å få et overtak på myrene, noe som fører til at den lyselskende myrflangra skygges ut og etter hvert kveles (se figurene 9-11). Figur 9. Tett bestand av takrør rett nord for tjernet. Foto: Even W. Hanssen

13 Figur 10. Nærbilde som viser tett takrørbestand som nesten helt skjuler/kveler myrflangrene (som ikke blomstret da bildet ble tatt). Foto: Even W. Hanssen Figur 11. Skudd av myrflangre i knopp, nesten kvalt av tett takrør-bestand. Foto. Even W. Hanssen Tilstanden for resten av naturreservatet Hovedfokuset med denne skjøtselsplanen er bevaring av myrflangre i reservatet. Imidlertid er selve tjernet og de øvrige myrene viktige også. NIVA (Mjelde & Edvardsen 2011) gjorde en vurdering av vannkvaliteten i tjernet. Det kvalifiserer fortsatt til betegnelsen kalksjø, men den økologiske tilstanden for vannvegetasjonen regnes som moderat. Det beskrives en forverring av leveforholdene for og en reduksjon av kransalger i Ultvedttjern, men tjernet kan fortsatt defineres som en kransalgesjø. Det har svært viktig verdi (A-verdi) på grunn av forekomster av rødlistearter og intakte bestander av kransalger (Mjelde & Edvardsen 2011). 12

14 4.3 Samla vurdering av tilstanden på Ultvedttjern naturreservat i 2013 Naturreservatet har en tilstand som strider mot verneformålet, da store deler av myrene i nord og nordvest er i gjengroing med takrør. Dette truer den store forekomsten av myrflangre som er en av de viktigste artene her. Også andre rikmyrarter vil gå sterkt tilbake om takrøret får utvikle seg fritt. Dermed strider også tilstanden mot naturmangfoldloven (nml) 5 om bestandsmål for arter og det ser ut til at også naturtypen rikmyr her er under utarming, noe som kan stride mot bevaringsmålet for naturtyper nml 4. Det er derfor tvingende nødvendig i løpet av to til tre år, å snu trendene slik at bestands- og bevaringsmål kan nås. Det er ikke utarbeidet spesifikke mål for Ultvedttjern naturreservat da det ikke er utarbeidet forvaltningsplan for reservatet. De blir imidlertid utarbeidet noen mål i forbindelse med denne skjøtselsplanen, se under. 13

15 5 Mål for skjøtselsplanen 1. Få kontroll med gjengroing av takrør på myrene i reservatet i løpet av perioden Gjenreise myrflangrebestanden som den beste og største populasjonen i Norge, i.e. minst skudd 3. Re-etablere et myrøkosystem i balanse i løpet av femårs-perioden for skjøtselsplanen 4. Etablere et overvåkningsopplegg som kan kontrollere at skjøtselsmålene nås Det foreslås at planen utarbeides for perioden (8 år). Hvis den skal rulleres bør det vurderes å gjøre dette i forbindelse med forvaltningsplan for hele reservatet. Målene bør evalueres etter to, tre og fem år. 14

16 6 Diskusjon For å nå målene som settes ovenfor er det viktig med en grundig diskusjon av alle aspekter og hvordan målene nås mest effektivt. Forslaget til handlingsplan for myrflangre drøfter ulike tiltak i forbindelse skjøtsel av voksestedene (Hanssen 2011) og utfordringer rundt takrør behandles spesielt. Takrør bekjempes best i en kombinasjon av flere tiltak, spesielt slått/fjerning og beite. Dette er også diskutert for Ultvedttjern, men foreløpig velger man å vente med beite. For at effekten skal bli god må alle fire skjøtselsmålene søkes oppfylt. Tiltakene må først og fremst fokusere på myra og skape bedre leveforhold for myrflangre. Men det er også viktig å se på forholdene i det lokale nedbørfeltet, for at disse skal være optimale. Dette gjelder bl.a. tiltak som hogst, drenering, sprøyting, gjødsling og veibygging. Det synes ikke å være vesentlige behov for kanalisering av ferdsel eller informasjonstiltak. Det forventes at Statens Naturoppsyn ivaretar generelt oppsyn og merking av reservatet. Det er uten tvil kontroll av takrør som er det viktigste tiltaket å få gjennomført, men samtidig må det gjøres vurderinger av andre tiltak som kan stabilisere forholdene ved tjernet. Det må også etableres en form for overvåkning (skjøtselsmål 4) og beredskap som raskt kan iverksette forsterkete tiltak hvis ikke målene lar seg nå i løpet av planperioden. En må forvente raske resultater ved fysisk fjerning av takrør, men må samtidig ha forståelse for at det tar tid og mye møysommelig arbeid å få kontroll med dette graset. Aller helst skulle man starte ut med fire høstinger per år, men det er antagelig bare praktisk mulig med tre og det foreslås i planen. 15

17 7 Om skjøtselen og forholdet til grunneiere/rettighetshavere Skjøtsel ved Ultvedttjern kan skje etter 47 i naturmangfoldloven. Alle tiltak som foreslås her kan sies å falle innunder lovens formål om å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet. Således sier loven at berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet, skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Lovteksten sier videre at økonomiske fordeler ved gjennomføring av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. Dette kan tolkes som at et evt. økonomisk overskudd av skjøtselstiltak skal tilfalle grunneier. Det er videre behov for adkomst for lett utstyr, samt plass for deponi av fjernet biomasse fra myra. Dette skjer etter avtale med grunneier og allerede i 2013 ble det befart mulig område for deponi. Det er også aktuelt for grunneier å utføre deler av den aktuelle skjøtselen. Det er Fylkesmannen i Buskerud som forvaltningsmyndighet som må påse at naturmangfoldlovens bestemmelser følges og at nødvendige tillatelser foreligger før skjøtsel starter. 16

18 8 Skjøtsels- og restaureringstiltak med prioriteringer Denne skjøtselsplanen foreslår tiltak ved Ultvedttjern naturreservat i prioritert rekkefølge, med tidsplan og tilhørende kostnadsvurdering (kap. 9). Priser på diverse arbeid er satt til kr. 600,- per time eks. mva), som baserer seg på 2013 utleiepriser i landbruket (person med lett redskap) og fra snittpris på konsulenttjenester i naturforvaltning (faglig kvalifisert overvåkning). Alle tiltak administreres av Fylkesmannen i Buskerud som er forvaltningsmyndighet ved Ultvedttjern naturreservat. Det er ikke gjort beregninger av kostnader for administrasjonen, men det må forventes minst 100 timer i tidsforbruk per år de første årene, med noe lavere forbruk utover i perioden. Figur 12. Skjøtselskart I for Ultvedttjern naturreservat, Ringerike kommune. Skjøtselssoner er angitt med A-C. Grønn prikk viser foreslått sted for deponi av biomasse som blir fjernet fra myra. Skjøtselen foreslås utført i soner med ulike tiltak som omtales særskilt (se skjøtselskart figur 12). Område A. Skjøtsel på nåværende hovedforekomst av myrflangre i myrdråget nord for tjernet 17

19 Det er i område A det haster med å få gjennomført skjøtsel i form av fjerning av graset takrør (se figur 9-11 ovenfor). Utfordringene ligger i at takrør er et stort og kraftig gras, med et robust rotsystem og en sterk vekst. Samtidig er de største bestandene av myrflangre blant takrøret. Skjøtselsplanen anbefaler derfor en skånsom fjerning av takrør som skader myrflangreplantene minst mulig. Skjøtselen krever gjentatt fjerning av takrør for å arme ut plantene. Dette fordrer: -Fjerning av takrør 2-3 ganger første året, deretter 1-2 ganger per år -God kunnskap om myrflangre i ulike stadier og kjennskap til plantas utseende -Et fornuftig opplegg for å frakte takrøret bort fra myra, som gir minimal slitasje -God kontroll av effekten av takrørfjerningen. Etablere fastruter for kontroll. Det anbefales en teknikk for å fjerne takrør som består i luking/røsking av planter kombinert med klipping/kutting grov saks/sigd i bakkenivå der det ikke er fare for myrflangre. Takrørfjerningen bør nok første gang helst skje tidlig (mai-juni) etter at det har kommet blader, men før myrflangrene er særlig store. De to neste høstingene bør skje etter at myrflangrene er avblomstret, fra midten av august og en siste gang i siste del av oktober. Det må skje tilpasninger til hvor bløtt det er på myra. Arbeidet bør fortrinnsvis skje i tørre perioder, da myra er minst sårbar for skader. Bortfraktingen av plantematerialet bør skje i etapper, med vekkbæring fra de tetteste myrflangre-bestandene på myra og transport med lett kjøretøy på fastmark fram til deponiet. Figur 13. Aktuelt område nord for myra, for deponering av høstet takrør. Foto: Even W. Hanssen B. Skjøtsel på myrdrag nordøst for tjernet 18

20 Dette myrdråget ligger adskilt fra område A, men ligner på dette. Her er det ikke observert skudd av myrflangre de 3-4 siste årene. Det like gjengrodd med takrør som område A. Dette området prioriteres derfor ikke for fjerning av takrør det første til andre året, først når man får bedre kontroll i område A, kan innsatsen settes for fullt på område B. Siden det i utgangspunktet ikke ser ut til å vokse myrflangre her nå, kan dette området slås mer skjematisk. Det anbefales her slått av takrør tre ganger det første året og to ganger per år deretter. C. Del av myrdrag nordvest for tjernet I dette myrdraget er takrøret adskillig mindre dominerende enn i det tilgrensende område A. Ekspansjonen fra område A er tydelig og må holdes i sjakk/begrenses. Høsting av takrør må her gjøres etter behov, men vil ha størst effekt hvis det fjernes i de glisne ytterkantene først. Ved høsting av takrør her må det tas de samme hensyn til myrflangre som i område A. Det er en fordel at myrflangrene er mye mer synlige i dette området, da vegetasjonen er åpnere. Luking/røsking av takrør er her den eneste metoden som vil kunne brukes. Det bør skje tre ganger i året med samme tidsskjema som skissert for område A. Deretter to ganger per år. All høstet biomasse skal fjernes fra myra og plasseres i avtalt deponi. I tillegg til fjerning av takrør, kan det i område C være aktuelt med fjerning av enkelte busker/trær som skygger mye for myrflangrene. Disse står langs kanten av myra. Det er viktig å ikke ta for mye på ett sted av gangen. Hensikten er å bedre lys og fuktighetsforhold for myrflangrene. Effekten av vegetasjonskontrollen må overvåkes tilsvarende som i område A. Deponi for fjernet plantemateriale. Sammen med grunneierne har vi funnet fram til et egnet sted på fastmark (figur 12 og 13) hvor høstet takrør og annet plantemateriale kan deponeres. Dette området er flatt og vil gi begrenset avrenning til myra. Effekten deponiet måtte ha på myra bør vurderes og evalueres fortløpende. Overvåkning og effektkontroll. Dette bør utføres annethvert år i perioden med botanisk og myrøkologisk kompetanse. Alle delområdene følges opp og vurderes opp mot målene i skjøtselsplanen (kap. 5). Overvåkningen bør være generell for hele reservatet. I tillegg bør det etableres inntil seks fastruter på 1-2 kvadratmeter, for å vurdere skjøtselen mer spesifikt. Det må være inntil to fastruter i hvert delområde og i delområde A må det være minst to. Fastrutene må være etablert når fjerning av takrør begynner første året. I fastrutene må forekomst av ulike plantearter estimeres etter standardisert metodikk. I tillegg forventes at Statens Naturoppsyn gjennomfører vanlig oppsyn med gjennomførte tiltak. 19

21 9 Kostnader ved tiltakene Kostnader ved de enkelte restaurerings- og skjøtselstiltak er angitt ovenfor. I dette kapitlet er kostnadene satt opp oversiktlig i tabellene 1 og 2. Tabell 1. Oppsett av kostnader i kroner for de ulike tiltak ved Ultvedttjern naturreservat fordelt på år i perioden Tiltak Vegetasjonskontroll, spesielt takrør område A Vegetasjonskontroll, spesielt takrør område B Vegetasjonskontroll, takrør område C Lauvtrefjerning område C Overvåkning og effektkontroll SUM eks. MVA SUM inkl. MVA Tabell 2. Oppsett av kostnader i kroner for de ulike tiltak fordelt på år i perioden Tiltak Vegetasjonskontroll, spesielt takrør Lauvtrefjerning Overvåkning og effektkontroll SUM eks. MVA SUM inkl. MVA Årlige kostnader er vist i tabellene. Den samla kostnaden for hele perioden beløper seg til litt over kr ,-. I første del av planperioden er kostnadene beregnet til kr ,- og i andre del beregnet til kr ,-. Det må understrekes at prisene er 2014-priser og at alminnelig prisstigning vil tilkomme i årene framover. Det er ikke lagt inn uforutsette kostnader, men generelt er det tatt utgangspunkt i høyeste timepriser ved beregningene. 20

22 Kostnader ved Fylkesmannens administrasjon av planen er som nevnt ovenfor IKKE beregnet. Det er heller ikke tatt med det som kommer inn under ordinært oppsyn med naturreservatet utført av SNO. 21

23 10 Referanser Hanssen, EW 2011 Utkast til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris. Norsk Botanisk Forening Rapport Langangen, A 2004 Kalksjøer med kransalgevegetasjon i Norge II. Beskrivelser av sjøer i Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder, Vestlandet og Trøndelag. Blyttia 62: Miljødirektoratet (søk i innsynsløsning Naturbase ). Mjelde, M & Edvardsen, H 2011 Handlingsplan for kalksjøer. Kalksjøer i Buskerud Vannvegetasjon artssammensetning og økologisk tilstand, samt vurdering av myrflangrebestanden ved Ultvedttjern og Grunntjern. NIVA Rapport L. nr