Akutt Hjerneslag-2005 Prehospital behandling Akutt behandling i sykehus. Seksjon for Hjerneslag Medisinsk avdeling St Olavs Hospital

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akutt Hjerneslag-2005 Prehospital behandling Akutt behandling i sykehus. Seksjon for Hjerneslag Medisinsk avdeling St Olavs Hospital"

Transkript

1 Akutt Hjerneslag-2005 Prehospital behandling Akutt behandling i sykehus Bent Indredavik,, MD PhD Seksjon for Hjerneslag Medisinsk avdeling St Olavs Hospital

2 Presentasjonen vil inneholde: Kort presentasjon av en kasuistikk Kort basisinformasjon om hjerneslag Basal prehospital behandling av akutt hjerneslag Basal behandling i sykehus av akutt hjerneslag Informasjon om forskning på mer avanserte behandlingstiltak Oppsummering

3 Akutt slagbehandling i praksis-en kasuistikk 1 år gammel foretningskvinne-tidligere tidligere stort sett frisk ktuelt : l Pasienten er på ferie på sin hytta da plutselig: Akutt parese v. arm og bein, utydelig tale, skjev i ansikt Våken l En sykepleier som hadde vært på trombolyse-kurs arrangert av Slagenheten i Tr.heim varsles og tilser pas. l Ringer 113,, informerer om debuttidspunkt og at pas. har 3 FAST-symptomer. (FACIALIS,ARM, TALE)

4 Fortsettelse Akutt slagbehandling i praksis-en kasuistikk l AMK St Olavs Hospital har lokal tilpasset respons: Akutte FAST sympt = Akutt -Rød respons AMK rekvirer derfor Helikopter (ambulanse ville ta >2t) l Helikopter rykker ut l Pasienten ankommer akutt mottak St Olavs Hospital Prosedyre for hyperakutt slagpas.. iverksettes l Lege har vurdert pas og finner fortsatt FAST sympt. Parese Paralyse (facialis,, arm, og bein paralyse, + blikkdeviasjon, synsfeltsutfall, neglect,, utydelig tale, trøtt. l Cerebral CT us gjennomført: Intet sikkert patologisk Obs begynnende ødem i midtre hjernearteries forsyningsområde på høyre side

5 Fortsettelse Akutt slagbehandling i praksis- en kasuistikk Kl Kl Kl Kl Kl Pas ankommer slagenheten Ny legevurdering Pasienten litt verre- trøttere Konklusjon. Meget alvorlig hjerneslag Sannsynlig stopp i sirkulasjonen i midtre hjernearterie: Indikasjon for å forsøke trombolysebehandling Start trombolysebehandling- Alteplase i.v i 60 min Trombolysebehandlingen avsluttes. Pas beveger på u.x Pas. våken, beveger arm og bein nesten normalt. Snakker tydelig, blikk og syn normalt Kl Sitter oppe i stol og spiser kveldsmat- føler seg frisk Siste kontroll våren 2005: lett synsfeltutfall ellers ingen utfall Fungerer som tidligere i full og krevende jobb.

6 Fortsettelse Akutt slagbehandling i praksis-en kasuistikk Konklusjon: Takket være: -en sykepleier nær pasienten med kunnskap om akutte FAST symptomer og visste hvem som skulle varsles og hvordan -en AMK sykepleier som visste at akutte FAST-symptomer = akutt rød respons og rekvirerte NLA. -NLA som rykket ut, sørget for optimal oksygenering,væsketilførsel og stabilt BT under transport og brakte pas. raskt til sykehus -Personell som arbeidet raskt og fokusert etter fastlagt prosedyre re for hyperakutt slag i akuttmottak, klin kjemi, rtg og i slagenheten -Så har denne pasient sannsynligvis fått et helt annet liv, enn hvis h de tradisjonelle gamle rutiner om slagbehandling hadde blitt fulgtf

7 Media Mediainfarkt infarkt Pasienten hadde symptomer forenlig med en slik tilstand

8 Vanlig naturlig prognose ved dette symptomkompleks i vår slagenhet: (Basert på analyser og data fra slagdatabasen ved Slagenheten St Olav) Dødelighet: 20% Alvorlig funksjonshemning (sykehjemsbehov) 50% Hjemme med mye hjelp 25 % Hjemme med lite hjelp 4 % Hjemme uten hjelp 1 % Vår pasient: Full funksjon- intet hjelpebehov

9 Presentasjonen vil inneholde: Kort presentasjon av en kasuistikk Kort basisinformasjon om hjerneslag Basal prehospital behandling av akutt hjerneslag Basal behandling i sykehus av akutt hjerneslag Informasjon om forskning på mer avanserte behandlingstiltak Oppsummering

10 Hjerneslag - en av våre store/alvorlige folkesykdommer hjerneslag pr. år 3. Hyppigste dødsårsak. Hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning Største forbruker av liggedøgn i somatiske helse og omsorgs- institusjoner Samfunnsøkonomiske kostnader: >7milliarder/år

11 Antall hjerneslag vil øke i framtida Scenario 2030 Ref: Helse u.s. i N -Trøndelag Økning på 50 % neste 25 år hvis ikke forebyggelse bedres

12 3##++-+,6/## Hjerteinfarkt Hjerneslag! "#$ % %%% & '( '! )* ( + ",# - ".,+*, - ".,+/, # 0#*/1 #+ 2, " # 3/## 4- ) 5 '#

13 Hjerneslag Hjerneinfarkt 9 av 10: Øker i forekomst Hjerneblødning 1 av 10: Stabil/avtagende forekomst (i tilegg 3 % SAB)

14 Hvem får hjerneslag? De som har risikofaktorer som kan bidra til å skade blodåresystemet

15 RISIKOFAKTORER Atherotrombose Hyperkogaulasjon Homocysteinemi Diabetes overvekt Genetikk Livs-stil stil (e.g., røyking, diett, inaktivitet) Atherosclerose Hyperlipidemia Hypertension Infection? Alder kjønn Atherothrombotiske Manifestatjoner (hjerteinfarkt, ischemisk slag, vascular død) 9

16 Kliniske manifestatsjoner av Atherotrombose Transitorisk ischemic attack Ischemisk slag Angina pectoris Hjerteinfarkt Plutselig død Claudiacatioo Gangren, necrose 2R

17 Atherotrombose: en progressiv tilstand Normal Fett streker Fibrøse plaque Atherosclerotisk plaque Plaque ruptur/ fissur & thrombose Hjerte infarkt Emboli vanligst Ischemisk slag Asymptomatisk periode Angina Transitorisk ischemisk attack Claudicatio/PAD Claudiacatio Cardiovascular død Økende alder

18 Årsaker til jerneinfarkt Atero- sclerose i hjernekar 5-10% Småkar Sykdom 20-25% 25% Storkar Sykdom 50-60% 75 % ligger utenfor hjernen Kardial emboli 20-30%

19 Hjerneblødning -skademekanismer Økt trykk 1.Direkte trykk-skade (Viktigst) 2. Lokal ischemi

20 Hjerneinfarkt -Skademekanismer 1. Ischemi (viktigst) 2. (av og til også trykkskade(ødem)

21 Hjerneinfarkt -akutt sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen Blodgjennomstrømning i randsonen-penumbra Normal blodgjennomstrømning : 50 ml blod pr 100g hjernevev/min Blodgjennomstrømning i infarktområdet

22 ischemisk hjerneslag og penumbra

23 Pasient AK MRI akutt og start behandling 3 timer etter symptomdebut T2 MR vektet akutt akutt Diffusjon MR akutt Infarkt etter 3 mnd

24 Hjerneinfarkt -akutt forstyrrelse av blod/oksygen-tilførsel til en del av hjernen Blodåre tørrelse på kade etter: 2 timer 4 timer 6 timer 12 timer Stopp i blodstrøm pga blodpropp

25 (12 timer) (6 timer) Hjerneslag og tid -Minuttene teller Størrelse på skaden Endelig størrelse på Mulig Initialt infarkt behandlings vindu Behandlings vindu for å begrense hjerneskaden (3 timer) 1t 2t 3 t 4 t 5t 6t 12 t 24 t Tid

26 Den ischemisk kaskade Glutamate release Ischaemia Reperfusion NMDA/AMPA receptor activation Depolarisation Calcium increase NO Free radical increase Free radical increase Inflammation Necrosis Brain infarction Infarction Repair mechanisms

27 Fysiologisk homeostase Den ischemisk kaskade og behandlingsmuligheter Cervene Fosphenytoin Lubeluzole Dextrorphan Selfotel Eliprodil Cerestat GV Lifarazine Nimodipine Lubeluzole Hypotermi Glutamate release NMDA/AMPA receptor activation Depolarisation Calcium increase NO Free radical increase Necrosis Stimulering/trening Ischaemia YM90K ZK CMZ Maxi-Post CeroviveNB Brain infarction Infarction Repair mechanisms Reperfusion Free radical increase Inflammation Trombolyse Antiinflammatoriske midler

28 Størrelse på hjerneinfarkter (Estimert fra dyreforsøk) 150% 100% Temp Temp syst BT syst BT Glucose Glucose mmol 12 mmol

29 Autoregulering i Hjernen BLODFLOW i HJERNEN MEAN-BT Normalt 50 mmhg 150 mm HG Akutt hjerneslag

30 BlODTRYKK MELLOM OPTIMALT? Death dependency 4500 pas Slagenheten Trondheim

31 Hjerneslag og fysiologisk homeostase Optimal fysiologisk homeostase synes å redusere graden av ischemi og skadevirkningene av den ischemiske kaskade: Fysiologisk homeostase: (Optimal sirkulasjon, blodtrykk, hjertefrekvens, respirasjon, oksygenering, hydrering, salt og sukkerkonsentrasjon, temperatur)

32 (12 timer) (6 timer) Hjerneslag og tid -Minuttene teller Størrelse på skaden Endelig størrelse på Mulig Initialt infarkt behandlings vindu Behandlings vindu for å begrense hjerneskaden (3 timer) 1t 2t 3 t 4 t 5t 6t 12 t 24 t Tid

33 Hvor viktig er hyperakutt innleggelse for behandlingsresultatet? Tid fra symptomdebut Sjanse for selvhjulpenhet* Innleggelse < 3 timer 3 X økt sjanse for selvhjulpenhet Innleggelse timer 2 X økt sjanse for selvhjulpenhet Innleggelse timer 1.5 X økt sjanse for selvhjulpenhet *Sammenligning med Innleggelse etter 24 timer Sjanse for selvhjulpenhet =1 NB! Hvis vi ikke klarer å organisere rask innleggelse påfører vi pasientene unødvendig risiko for funksjonshemninger. Ref: Data fra Prosjekt Slagenhet, Trondheim

34 Angrepspunkter for å kunne redusere tidsforsinkelse for behandling av akutt slag. Debut akutt slag Helsevesenets reaksjon pplæring v befolkningen m akutte slag ymptomer <50 % kjenner til akutte slagsympt Informasjon til prim leger Opplæring: -AMK personale -Ambulanse Opplæring: Personale i Akutt mottak -sykepleiere -leger Opplæring: -Slagenhetens personale -vakth.. leger

35 Forutsetning for rask innleggelse: -Rask identifikasjon av slagsymptomer -Rask identifikasjon av slagpasienter som har størst nytte av rask innleggelse

36 Rask identifikasjon av sikre akutte slagsymptomer: kutt debut av FAST symptomer: ymptomer Hyppighet acialis parese > 65 % rmparese (halvsidig) > 75 % (ev( ev. bein i tillegg) pråkproblemer > 25 % aleproblemer > 40 % 5 % av akutte slagpas. har ett eller flere av de anførte symptomer * Basert på analyse av 5000 akutte slagpas. ved St Olavs Hopsital. Det nyttige med FAST: Muliggjør tlf-diagnostikk av akutt slag.

37 Forutsetning for rask innleggelse: -Rask identifikasjon av slagsymptomer -Rask identifikasjon av slagpasienter som har størst nytte av rask innleggelse

38 Hyperakutt slagpasient Vår definisjon i Midt-Norge: Pasient med sikre symptomer på hjerneslag (FAST( FAST-symptomer) som kan være på sykehuset innen 5 timer (event( 2 timer) fra symptomdebut. Det er denne slagpasient som har størst nytte av hyperakutt innleggelse og som bør høyprioriteres i forhold til akutt prehospital medisinsk service

39 *Ref: Midt Norsk slagregister Slag og de hyperakutte prehospitale tjenester Akutt rød respons og slag: : akutt bevisstløshet, pustevansker, våken holder på å besvime, meget intens hodepine, hurtig puls og medtatt. tt. Akutt bevisstløshet : Totalt av alle slag* Ca 15 % (?) av intracerebrale blødninger 2.0 % Ca 30 %(?) av subarachnoidalblødninger 1.0 % Ca 5 % av hjernestammeinfarkt 0.5% Enkelte andre 1.5 % Totalt bevisstløshet 5.0 % 5.0 % +Andre rød respons symptomer 3.0 % otalt av alle slag-andel andel med kriterier for rød respons 8.0 % Den gjeldende akutt-rød respons vil bare fange opp omlag 8% av akutte slagpas og svært få av disse vil være aktuelle for trombolyse

40 Innleggelse-tidsforsinkelser kontakt helsevesen-ankomst sykehus 1.Kontakt til allmenlege Sverige : 1. Kontakt til allmenlege Norge (1997) 10 timer 6 timer 4 timer 1. Kontakt via legevakt: 4 timer 1. Kontakt AMK-direkte innleggelse: 1.5 timer Konklusjon: Ønsker vi raskt innleggelse må vi organisere direkte innleggelse

41 Prosedyre for akutt innleggelse-trondheim: Debut FAST og kan være på sykehus innen 2 timer (5 timer): 113 = Direkte innleggelse Akutt- rød respons Alle andre med symptomer på akutt hjerneslag: Rask innleggelse Hastegrad : haster

42 Rød respons (Fra høst 05) X X Facialis, Arm ( + event bein Tale Språk Gjelder: Pas <80 år Uten kramper ved debut Kan tilbys trombolyse <3 timer

43 Prosedyre for hyperakutt innleggelse Hyperakutt slagpasient 113 AMK RØD RESPONS AMBULANSE + I N F O AKUTT MOTTAK Vakt hav lege Slagenhet MÅL: < 60 minutter fra varsling til ankomst akutt mottak

44 Presentasjonen vil inneholde: Kort presentasjon av en kasuistikk Kort basisinformasjon om hjerneslag Basal prehospital behandling av akutt hjerneslag Basal behandling i sykehus av akutt hjerneslag Informasjon om forskning på mer avanserte behandlingstiltak Oppsummering

45 Hyperakutt slag- under transport: Observere Vitale tegn (BT, puls, oksygenering) Bevissthet Respirasjon, Aspirasjon? Sirkulasjon Kvalme, brekninger Informere Akutt mottak om ev.. FAST symptomer og om debut-tidspunkt tidspunkt

46 Hyperakutt slag-under transport -standard opplegg Oksygen 2-33 liter: mål: oksygenmetning > 95 %) Hevet overkropp: Klart redusert bevissthet: Redusert bevissthet: hvis våken/vekkbar vekkbar stabilt sideleie sjekk glucosenivå, mål 4-8mmol Iv. Ringer - ved lavt blodtrykk mål: Syst BT>140 Iv Ringer ved transport >1 t. Mulighet for diskusjon med vakthavende slagenhetlege om bruk av paracetamol og ASA og insulin eller andre medikamenter

47 Råd under transport (Redusert bevissthet)

48 Presentasjonen vil inneholde: Kort presentasjon av en kasuistikk Kort basisinformasjon om hjerneslag: Basal prehospital behandling av akutt hjerneslag Basal behandling i sykehus av akutt hjerneslag Informasjon om forskning på mer avanserte behandlingstiltak Oppsummering

49 Slagpasientens behandlingsforløp i sykehus (og etter sykehusoppholdet) SYKEHUS Slagenhetbehandling Hyper Akutt Akutt fase fase Sub-akutt fase Organisert oppfølging Ambulerende team Overgangs -fase Aktivt liv Tilpasnings-fase Leve med slag 0-12 t t. 3d.-14d. 14d.-90d d. iagnostikk egrense jerneskaden Forhindre Komplikasjoner Tidl.. mobilisering Utrede årsaker Rehab. Sek. profylakse Rehab Hjemme>inst Sek profylakse Tilpasning Aktivt liv Sek profylakse

50 Diagnostic evaluation: Clinical examination ECG Blood tests Cerebral CT/MRI Other investigations when indicated

51 The most common acute stroke Acute onset of FAST symptoms: symptoms: frequency Facial paresis > 65 % Arm paresis (hemi) > 80 % Språk (speech problems) (Aphasia) >25 % Tale (speech problems (Dysarthria( Dysarthria) >40% NB: about 85% of all acute stroke patients have one or more of these FAST-symptoms (The diagnosis of stroke can be made by phone)

52 Unusual symptoms of stroke Frequency Syncope at onset < 3 % Coma during the first hour <5 % Syst BP < 120 mm HG < 5 % Seizure at onset < 7% Temp > 38.0 < 8 % Dizziness alone <10 % Age< 60 year < 10 % Gradual onset <10%

53 Diagnostic evaluation- stroke Other conditions which might mimic stroke Serious infections More prolonged onset, fever, lower BP Encephalitis: Fever, more confusion, lower BP, focal signs not common Intoxications: Medical history, lower BP, focal signs not present Acute head injuries: Medical history, examination Older head injuries: Medical history Tumor: Prolonged onset Hypo/hyperglycaemia: Test the level of glucose in blood Syncope: Usually not a stroke MS: Younger patients, several foci Migraine. Medical history, headache Epilepsy: Medical history

54 Priority in the diagnostic evaluation-conditions mimic strokes Priority 3 Migrene Epilepsi Perifer nerve lesions MS, vestibularis problems vertigo, TGA Hysteria Non-cardiac syncope Great benefit of acute treatment Priority 2 Metabolic encephalopatia Tumor Subdural hematoma Intox Ser Infections Serious vasc og heart diseases Priority 1 Hypo/ hyperglyc ot important for he prognosis Little effect of acute trreatment Very Important for the prognosis

55 Causes of Coma

56 Coma common causes Intoxication Diabetes (Hypo or hyper glycaemia) Serious infections- sepsis, meningitis Serious heart disease or vascular disease NB: Coma at onset is not very common in Stroke Except SAH. Very large intra cerebral haemorrhages + large infarction in the brain (brain stem)

57 Haemorrhage versus infarction We need imaging to separate the two types of stroke CT scan or MRI Symptoms which are more common if bleeding Reduced consciousness Vomiting Headache

58 CT scan

59 Large vessels or cardiac Small vessel lacunes Large vessels or cardiac

60 Slagpasientens behandlingsforløp i sykehus (og etter sykehusoppholdet) SYKEHUS Slagenhetbehandling Hyper Akutt Akutt fase fase Sub-akutt fase Organisert oppfølging Ambulerende team Overgangs -fase Aktivt liv Tilpasnings-fase Leve med slag 0-12 t t. 3d.-14d. 14d.-90d d. iagnostikk egrense jerneskaden Forhindre Komplikasjoner Tidl.. mobilisering Utrede årsaker Rehab. Sek. profylakse Rehab Hjemme>inst Sek profylakse Tilpasning Aktivt liv Sek profylakse

61 HYPERAKUTT PROGRAM i akutt mottak Hyperakutt diagnostikk Lege us.. gjennomført innen 15 minutter Blodprøver gjennomført EKG gjennomført innen 15 minutter innen 15 minutter CT-us us.. gjennomført innen 30 minutter Ankomst slagenhet innen 45 minutter Start behandling i slagenhet innen 60 minutter (fra ankomst akutt mottak)

62 Behandling i sykehus WHO Region Europa: Akutt slagbehandling s skal bygge på Evidence Based Medicine. (Forskningsbasert kunnskap) WHO Helsingborg Deklarasjonen 1995

63 Forskningsbasert kunnskap om akutt slagbehandling ype behandling cetylsalicylsyre Alle Hjerneinfarkter) Alv. Død funksjons hemning Livskvaliitet Kostnader lagenhet behandling lle slagpasienter rombolyse en liten gruppe?

64 Akutt slagbehandling Hva oppnås? 1000 slagpas: Type behandling Andel behandlet Red død/avhengig Norge/år Slagenhet 90 % ASA 80 % Trombolyse 5% Total behandlingsgevinst: 1900 ef: Resultater fra randomiserte studier: SUTC, IST; NINDS, ECASS S 1, ECASS2 ehandlingseffekt ved alle tiltak er størst ved tidlig start av behandling Før 6 timer)

65 Kort om behandling av hjerneblødninger (Mye forskning gjenstår) ehandling: akutt-prehospitalt prehospitalt: vareta vitale funksjoner respirasjon/sirkulasjon. ehandling av intracerebrale blødninger- irurgisk akutt behandling ingen positiv effekt ved blødning i torhjernen (STICH studien (Lancet( januar 05) kutt standardbehandling i slagenhet er dokumentert nyttig. os bevisstløse pasienter ofte opr.. på vital indikasjon (?). est lovende resultater av opr: : lillehjerneblødninger. ehandling SAB: idlig intervensjon viktig i sekundær profylakse.

66 SA er mulig før CT bør kke gis før trombolyse) Hjerneslag ASA tidlig CT først? IST CAST

67 TROMBOLYSE

68 Ref: Cochrane Review 04

69 Trombolyse ved hjerneinfarkt Er en logisk og meget lovende behandling Kan være en meget effektiv behandling Godkjent i Norge på visse vilkår fra februar Viktigste begrensning: Behandlingsstart innen 3 timer fra symptomdebut. Problem: Forskningen omkring trombolyse ved hjerneinfarkt har vært klønete ved at det er gjennomført svært små undersøkelser som gjør resultatene usikre (vide konfidensintervaller og det kan derfor stilles en del kritiske spørsmål) Det betyr at kombinert med behandling trenger vi mye videre forskning)

70 Trombolyse versus tid Effekt av trombolyse versus risiko for blødning (estimert fra de randomiserte studier) Risiko for blødning Ca 5 % Trombolyse Blødning 3 timer 6-99 timer Tid

71 2639 trombolyse-pasienter- sympt. blødninger 5,2 % Symptomatisk blødninger ved hjerneinfarkter uten trombolytisk behandling e.g. ASA behandling 1,5-2 %.

72 Effekt av trombolyse-hjerneinfarkt og hjerteinfarkt Hjerneslag t (PCI) Hjerneslag 3-6t3 Bedre effekt av trombolyse ved hjerneinfarkt enn ved hjerteinfarkt Hjerteinfarkt

73 Effekt av reperfusjonsbehandling hjerteinfarkt versus hjerneinfarkt NNT: for å forhindre en død/alvorlig funksjonshemning NNT Hjerneinfarkt behandlet innen 1,5 timer: 4 Hjerneinfarkt behandlet mellom 1,5-3 3 timer: 10 Hjerteinfarkt behandlet med PCI 10 Hjerteinfarkt behandlet innen 1,5 timer 16 Hjerneinfarkt behandlet mellom timer 16 Hjerteinfarkt behandlet mellom timer 30 7.*.#.## #,

74 Store resurser til akuttbehandling Gis først og fremst til sykdommer med høy prestisje Største forskjell mellom hjerteinfarkt og hjerneslag er prestisjen og helsepersonells holdninger. Fritt Fritt etter etter Sosiolog Dag Dag Album Album Nidaroskongressen For mange vil det oppfattes like meningsfylt å berge 50 g hjernevev som 50 gram muskelvev i hjertet

75 Når skal vi behandle når skal vi forske? Adjusted odds ratio mrs 0-1 at day 90=Ingen funksjonsreduksjon Adjusted odds ratio with 95 % confidence interval by stroke onset to treatment time (OTT) < 3 h SITS-MOST 3-4 h RCT ECASS III (IST 3) IST 3 IST timer Stroke onset to treatment Forskning time (OTT) [min] innen timer og odkjent behandling 0-30 timer rombolyse bør kunne gis ved alle mulig å delta for alle sykehus ykehus som mottar akutte slagpas Meget viktig forskning (IST-3) Brott TG. International Stroke Conference 2002; abstract.

76 Trombolytisk behandling Status Siden trombolyse ble godkjent i Norge i 2003 så har: Ca 200 pas fått trombolytisk behandling Ca 200 blitt inkludert i trombolyse-forskningsprosjekter Antall sykehus som tilbyr trombolyse er stadig økende Ca 25 sykehus tilbyr nå trombolytisk behandling og eller forskning og antallet vil øke betydelig i løpet av 2005/2006 Utbygging av nettverk

77 Slagenhetbehandling Det viktigste tiltak ved akutt slagbehandling Større effekt jo raskere innleggelse (2x økt sjanse for å bli selvhjulpen hvis en pas kommer til slagenhet innen 6 timer* (Uavhengig av trombolytisk behandling) * Sammenlignet med innleggelse etter 24 timer Ref: Prosjekt Slagenhet - Trondheim

78 5. STROKE UNIT TRIALISTS COLLABORATION Edinburgh Newcastle Trondheim Umeå Kuopio Orpington Nottingham Dover Uppsala Göteborg Helsinki Tampere Montreal Illinois New York Perth

79 Behandling i slagenhet (Cochrame Review 2004) 25 studier pasienter Død Død / Sykehjem Død / Avhengighet P=0.005 P= P=

80 ffects of Stroke Unit Care (Cochrane Collaboration) STUDY Expt n/n Ctrl n/n OR Death/Dependency Dependency

81 Acute Stroke Patient. Total at Home 82% AMK* CALL 113 Stroke Unit Trondheim Rehab. Clin. 20 % 62 % Dir. Home Ambulanse Clin Examin. Diagnosis Discharge plans Observation Prevention Make plans for Acute treatment -complications the future Acute rehab - new strokes ER AMK=Emergency Central Average stay 11 days (range 2-30 days) 8 % Dead 10 % Nursing Home

82 Stroke unit trial - Trondheim Summary Results Long term Results: 1 year 5 year 10 year OR OR OR Death Death/dependency* Death/institution Number needed to treat (NNT) to prevent one death or dependency: 6 patients Acute mortality reduced by 50 % ost: 7000 US Dollar less per patient than not stroke unit treatment

83 Tradisjonell organisering av behandling i sykehus: =Rehabilitering etter akutt behandling Diagnostikk Akutt behandling Vurdering Rehabilitering Tid

84 Diagnostikk tredning bservasjon kutt medisinsk ehandling ek profylakse En av hemmelighetene med slagenhetbehandling: Simultan intervensjon vedr diagnostikk, observasjon, behandling og rehabilitering ehabilitering Akutt 0-24t 0 hjerneslag Vurdering prognose 5-10 dag Tid

85 Slagpasientens forløp Inndeling fra Slagenheten -Trondheim Slagenhetbehandling Organisert oppfølging Tidlig utskriving med rehab Aktivt liv Hyper Akutt Akutt fase fase Sub-akutt fase Overgangs Tilpasnings - fase -fase Kronisk fase Leve med slag 0-12 t t. 3d-14d. 14 d-d 90 d d 1-10 år iagnostikk egrense jerne kaden Forhindre komplikasjon Starte mobil. Opptrening Utrede årsaker Rehab. Sek forebyggelse Videre Planer Samarbeid PHT Rehab Hjemme>inst Sek forebyggelse Tilpasning Spes trening Sek profylakse Aktiv person (- ikke pas) Sek forebyggelse

86 Oppsummering hyperakutt fase-slagenheten-trheim Ny pasient fra akuttmottak HYPERAKUTT SLAGPASIENT FAST-sympt<3t: Vurder trombolyse FAST-sympt<6t: Vurder studier Kontinuerlig monitorering i tim ALLE ANDRE AKUTTE SLAGPAS Obs score x 4-6 BT,Puls, O2 metn.temp X4-6 Svelgtest Dysfagi Svelgtest Før p.o føde Debut<12 t Glucose >8 mmol Insulin Debut<12 t +temp >37,5 Paracet 1 g Vurder antibiotika Alle pas. Ringer 1000 BT <120 Ringer Raskt. Obs hjertefunksjon! Klare pareser Red. bevissthet Hjertesykdom Lungesykdom O2 metn.<94% Oksygen CT er negativ og ikke trombolyse Novid 300 mg

87 Antitrombotisk behandling i hyperakutt fase Akutt slagpasient ASA Ev ASA før CT X CT Blødning ALTEPLASE <3 timer Ischemisk slag ASA Akutt 0-24 timer: Stabil Ustabil Fortsette ASA L.m heparin?

88 Forskning på nye og eller/mer avanserte behandlingstiltak i akuttfasen Hjerneblødning: Ultralydveiledet inngrep Koag.. faktorer i.v (Faktor VII) Reperfusjon: Intra-arteriell arteriell trombolyse Trombolyse i.v. +Ultralyd (Transcran Doppler) Akutte stenter Hypotermi: Kjøling våken -pas med externe matter Kjøling under respiratorbehandling Nevroproteksjon: mest aktuelt: Oksygenradikal scavengars Blodtrykk: Manipulasjon med blodtrykk i akuttfasen Hemikranectomi: Trykkavlastning ved store hjerneinfarkter Aktuelt hos pas <55 år(?) Prehosp.. diagnostikk: CT i ambulanse (Boston USA). Trombolyse elemedisin: Overføre kompetanse til de lokale sykehus

89 Ultralydveiledet evakuering av hematom Modell utviklet i Trondheim

90 Hypotermi-Nordisk studie Ekstern kjøling av våken Pasient med kjølematter

91 Kølebehandlingen pågår Pethidin gis iv (25-50mg) 50mg) og kuperer hurtig skjelvinger

92 Kølebehandlingen pågår Efter ca. 1 time er øretemperaturen nede på 35 grader. Rectal- temperaturen slæber lidt efter og opnår denne temperatur ca. 15 minutter senere.

93 Midt-Norsk Slag-nettverk Kristiansund St Olav Seksjon for hjerneslag Sekretariat Plan: Telemedisin Orkdal Molde Levanger Ålesund Volda Namsos Ca 2000 akutt slagpasienter årlig behandles = Midt Norsk slagnettverk tverk

94 Oppsummering I: Hyperakutt behandling Hovedmål: Reperfusjon-Fysiologisk homeostase Optimal hjerte- lunge funksjon Tiltak: MÅL Oksygen: Oksygenmetning>94% Ringeracetat i.v God hydrering/væskebalanse Ringer acetat i.v Syst BT>140- stabilt BT Insulin Glucose< < 8.0 mmol Paracet Alle akutte pas for å unngå feber Antibiotika Tidlig ved mulig infeksjon (lunger) ASA Hindre ny tromboembolisme Actilyse Reperfusjon < 3 timer L.m heparin Ustabile pasienter?? Tidlig mobilisering Hindre komplikasjoner

95 Oppsummering II - Skal vi ytterligere bedre resultatene vesentlig for pasienter med akutt hjerneslag så må vi få anledning til å starte behandlingen i den hyperakutte fase hvor deler av skaden fortsatt er reversibel eller påvirkbar? - Og vi trenger mye mer forskning på akutt behandling - Gode og raske prehospitale og hospitale tjenester er en nødvendig forutsetning både for å kunne benytte dagens kunnskap om akutt behandling og for videre forskning

96 The stroke service in Trondheim Acute stroke An evidence based chain of care Cooperation with PHS. Cooperation with AMK/ambulance ambulance/ / (NLA) 64% Early supported discharge troke unit -3 weeks 18% Rehab Stroke unit Active life of high quality at home. Death 8% 10 % Nursing home PHS: Primary Health Service

97 Slag er fortsatt farlig, men litt mindre farlig hvis vi kan etablere raske/gode prehospitale tjenester, gi alle slagpasienter tilbud om slagenhet-behandling, og benytte den forskningsbaserte kunnskap vi i dag har I vår akutte slagbehandling. Skal vi lykkes med dette trengs også en holdningsendring blant akutt medisinsk personell TAKK!

En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital En forskningbasert Mange av ideene har oppstått tt her slagbehandlingskjede Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital 50 25 10 5 The stroke research team-trondheim

Detaljer

Moderne slagbehandling. Når r minuttene teller + (Litt om de første f. (Moderne effektiv slagbehandling) timer og dager )

Moderne slagbehandling. Når r minuttene teller + (Litt om de første f. (Moderne effektiv slagbehandling) timer og dager ) Moderne slagbehandling (Moderne effektiv slagbehandling) Når r minuttene teller + (Litt om de første f timer og dager ) Bent Indredavik MD.,PhD Avdeling for hjerneslag Med klinikk St Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Slagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert

Slagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert Slagbehandlingskjeden Mange av ideene har oppstått tt her Trondheim - effektiv og forskningsbasert En presentasjon av en modell for slagbehandling/rehabilitering utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

Detaljer

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Namdal legeforum

Namdal legeforum Namdal legeforum 12.11.15 Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling Nytt helhetlig pasientforløp ved hjerneslag. Gå inn via hnt.no. Klikk

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering. Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Seksjon for Hjerneslag, Medisinsk avdeling St Olavs

Detaljer

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser 1 Presentasjonen vil inneholde En kort informasjon om hjerneslag Status

Detaljer

En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter

En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En presentasjon av utvikling, innhold og effekter av: The Trondheim model of stroke (unit) care Bent Indredavik Avdelingsoverlege/professor,

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Akuttbehandling av hjerneslag Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Hva er hjerneslag? Subaraknoidalblødning (rumpert aneurysme, AV malfomasjon,hodetraume) Intracerebral blødning (hypertensjon)

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018

Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018 Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018 Nevrologisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø * Akuttavdeling

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Endovaskulær hjerneslagbehandling

Endovaskulær hjerneslagbehandling Endovaskulær hjerneslagbehandling Tiden teller! Lars Fjetland seksjonsjonsoverlege lars.fjetland@sus.no Akutt hjerneslag en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær

Detaljer

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

Hjerneslag. Akutt behandling og sekundær forebygging

Hjerneslag. Akutt behandling og sekundær forebygging Hjerneslag Akutt behandling og sekundær forebygging Basert på anbefalingene i (reviderte)nasjonale retningslinjer for hjerneslag og «Pakkeforløp hjerneslag» samt data fra Norsk hjerneslagreister Bent Indredavik

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Livet etter hjerneslaget

Livet etter hjerneslaget Livet etter hjerneslaget - Noen fakta, verktøy, forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter som kanskje kan gi informasjon om hvordan helsetjenesten kan bidra til å bedre kvaliteten på livet

Detaljer

Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver?

Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver? Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver? Spørsmål Hva bør allmennlegen gjøre ved mistanke om hjerneslag? Hvordan skjer utredning og behandling i sykehus? Hvordan bør allmennlegen følge opp pasienter etter

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag En presentasjon av bakgrunn og hovedanbefalinger Overlege, professor, Bent Indredavik, Leder av redaksjonskomiteen Tema for presentasjonen

Detaljer

Slagbehandlingskjeden

Slagbehandlingskjeden Geriatri i Norden i dag Jubileumsseminar- Olav Sletvold 60 år Geriatri ved St Olavs Hospital 15 år Slagbehandlingskjeden. Bent Indredavik 1 . 2 . Behandlingstilbudet til personer som rammes av hjerneslag

Detaljer

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Status 2013 Bent Indredavik 1 Det er her det er aktuelt med antitrombotisk behandling Hjerneslag Hjerneinfarkt 9 av 10: Hjerneblødning 1 av 10: (i tillegg

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Summary of findings (SoF) tabell

Summary of findings (SoF) tabell Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske

Detaljer

Innsatsområder som ble valgt

Innsatsområder som ble valgt PASIENTSIKKERHETSKAMPAMJEN FOR HJERNSLAG BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKEN, INFORMASJON OM HVORDAN NORSK HJERNSLAGREGISTER KAN BENYTTES FOR Å EVALUERE BRUK AV TILTAKSPAKKEN OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA Bent Indredavik

Detaljer

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD

STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD ORGANISERING AV ARBEIDET 5 HOVEDOMRÅDER Informasjon til befolkningen Tid til sykehuset Door to needle time Implementering av sjekkliste Fall Målinger Informasjon

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Hjerneslag og diabetes

Hjerneslag og diabetes Hjerneslag og diabetes Forekomst Diagnose Akuttbehandling Sekundærprofylakse Anne K. Gulsvik Hjerneslag og diabetes 25.10.16 Innledning Diabetes historie 1921 Insulin oppdages (Banting og Best) 1923-44

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Bjarkøymodellen Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Bjarkøy kommune, Troms Ivar Aaraas, prof. UiT

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Avdeling for Hjerneslag, Medisinsk

Detaljer

DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN

DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN STATUSRAPPORT 2016 Reykjavik 24-26 Mars 2016 Prehospitale tjenester The black box Responstid et av få kvalitetsmål Liten dokumentert relasjon

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 NTNU Det medisinske fakultet SENSORVEILEDNING Sensurfrist: 27. juni 2011 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 Mandag 6.juni 2011 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive forsiden

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak

Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak Olav Røise Klinikkleder Oslo universitetssykehus Hva jeg vil fokusere på Historisk perspektiv påsortering/behandling av akutte pasienter Endringer

Detaljer

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Forebyggende overdoser Oppsøkende på gata Der de rusavhengige er Høykompetente sykepleiere med god kunnskap om rusmidler Skape gode relasjoner

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag

Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag Hjerneslag i Norge 40 hver dag 2030: 50% økning 3. hyppigste dødsårsak 2-4% av helsebudsjettet http://www.vis.caltech.edu/stroke_v3.jpg Vanligste

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

NY BESLUTNINGSSTØTTE FOR DE PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE TJENESTENE FOR DIAGNOSTISERING VED HJELP AV SMART TEKNOLOGI

NY BESLUTNINGSSTØTTE FOR DE PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE TJENESTENE FOR DIAGNOSTISERING VED HJELP AV SMART TEKNOLOGI NY BESLUTNINGSSTØTTE FOR DE PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE TJENESTENE FOR DIAGNOSTISERING VED HJELP AV SMART TEKNOLOGI Jan Håvard Skjetne og Anders Liverud BRIDGE - Prehospital Monitoring HEALTH AND CARE

Detaljer

Søvn og søvnsykdom og hjerneslag. Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus

Søvn og søvnsykdom og hjerneslag. Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus Søvn og søvnsykdom og hjerneslag Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus Søvn og alder Søvnfaser Søvnapnoe syndrom Søvnapnoe Definisjon OSA mild OSA AHI: 5-14/h moderate OSA AHI:

Detaljer

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor UiB i dag betaler 4 arbeidende for 1 pensjonist Om 30

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09 TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning

Detaljer

Pakkeforløp hjerneslag

Pakkeforløp hjerneslag Pakkeforløp hjerneslag Fase 2- Fra sykehuset til hjemmet Bent Indredavik Avdelingssjef, Avdeling for hjerneslag, St Olavs Hospital Professor i hjerneslagssykdommer, NTNU Faglig konsulent, Pakkeforløp hjerneslag-helsedirektoratet

Detaljer

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor, Universitet i Bergen i dag betaler 4 arbeidende for 1

Detaljer

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF 30. april 2013 www.sthf.no/kpu Saksliste 1. 2. 3. 4. 5. Godkjenning av referat fra 9. april 2013 Saker fra klinikkene Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe

Detaljer

Norsk hjerneslagregister

Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister Akuttskjema 0 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 0.0.0 Personnr Navn Inklusjonskontroll. Pasienten har hjerneslagdiagnose i henhold

Detaljer

Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering

Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Bent Indredavik Avdelingsoverlege, Avd. for hjerneslag, Med. Klinikk, St Olavs Hospital Professor, Institutt for Nevromedisin, Med. Fakultet, NTNU Leder

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell

Detaljer

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Et forbedringsarbeid på bakgrunn av et tilsyn og nasjonale kvalitetsmålinger Mai Bente Myrvold Adli Avdelingssjef jf Avdeling for nevrologi, revmatologi

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18.

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117 Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Nov 2015 16 110 Forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

og Norsk hjerneslagregister

og Norsk hjerneslagregister "Pasientsikkerhetskampanjen og Norsk hjerneslagregister hvordan skape synergieffekt?? +" Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Leder av ekspertutvalget for pasientsikkerhetskampanjen for

Detaljer

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT EIVIND HUSTAD VINJEVOLL ALNSF fagkongress 5.september 2015 Ålesund HEMODYNAMIKK KASUISTIKK KASUISTIKK Mann, 50 år. Tidligere frisk. Preoperativt BT 110/75 (MAP 87) Planlagt

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer