Plan for klima og berekraft Handlingsdel

Transkript

1 Plan for klima og berekraft Handlingsdel PLAN FOR KLIMA OG BEREKRAFT 2020 HANDLINGSDEL REVISJON 1 VEDTEKEN: XX/XX HANDLINGSPLAN FOR 2020 REVIDERAST 2021 Bilete er henta frå verizon.com

2 Kvar målsetjing har fleire tiltak lista opp. Det er gjort ein vurdering i høve til kostnad og nytteverdi. Det er lagt til ein avdeling som blir ståande som ansvarleg for både gjennomføring av tiltaket og for rapportering av resultat. Alle tiltak står i prioritert rekkefølgje. Overordna målsetjing: Redusere CO 2 -utslepp med 60 % innan 2030 i høve til referanseåret Sørge for ein klimatilpassa og robust kommune. Del-målsetjingar: Underordna målsetjingar: Plan for klima og berekraft Handlingsdel Bli ein Miljøfyrtårnkommune At mest mogleg av energien i kommunen er fornybar og ikkje ureinande All auking i transport skjer med sykling, gåing og kollektiv transport Ha berekraftig landbruk, skogbruk og utmark med fokus på reduksjon av co2 og klimatilpassing Gjere det effektivt, økonomisk og berekraftig for næring, landbruk og privatpersonar å velje klimavenlege alternativ Bli så nær ein klarar eit nullavfallssamfunn innan 2050 og innordne kommunen etter FNs mål om avfallshandtering Føre eit klimarekneskap og eit klimabudsjett som årleg rullerast i forkant av budsjettforhandlingane, saman med rullering av klima og berekraftsplanens handlingsdel Opplyse og informere innbyggjarane i kommunen Klimatilpasse kommunen...11 Overordna målsetjing er utan tiltak. Desse kjem som følgje av underordna målsetjingar. Summen av målsetjingar i handlingsdelen skal gjennom årleg revisjon oppnå den langsiktige overordna målsetjinga i høve til både reduksjon av CO 2 -utslepp og klimatilpassing av kommunen. Handlingsdelen for plan for klima og berekraft må sjåast i samanheng med den økonomiske budsjetthandsaming. Det er lagt opp til at handlingsdelen skal rullerast årleg, i samband med utarbeiding av klimarekneskap, og klimabudsjett. Kommunen får eit forsprang i klimakampen om ein klarar kombinere desse prosjekta, fordi alle desse delane kan og bør samkjørast i størst mogleg grad. Klimabudsjettet baserast eit klimarekneskap, og handlingsdelen må samsvare med budsjettet. Budsjettet må i seg sjølve baserast på målsetjingane i plan for klima og berekraft.

3 Pri 1 1. Bli ein Miljøfyrtårnkommune Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Miljøsertifisere kommuneorganisasjonen i samarbeid med miljøfyrtårnstiftelsen 2 Vurdering av om strategiar og planar er i samsvar med FNs berekraftmål 3 Effektane av tiltaka som gjennomførast i planar og strategiar skal og målast opp i mot målsetjinga i FNs berekraftmål Lågare utslepp og sparte kostnader for kommunen. Avgjerande for å krevje miljøomsyn frå leverandører, konsulentar etc. Mindre avfall. Betre HMS regelverk. Avgjerande for klimarekneskap skal bli eit reelt dokument med faktiske direkte utslepp. Oppnå ein global utvikling i positiv retning, ved hjelp av kommunale planar og strategiar. Nytte: Sjå effektane i ein støre samanheng og i samsvar med global berekraftig utvikling tiltak Plan- og miljørådgjevar 0,- Kvar eining ved rullering av sine planar Kvar eining ved rullering av sine planar 1 Pri = Prioritert, gjennomføring prioritert nummerisk.

4 2. At mest mogleg av energien i kommunen er fornybar og ikkje ureinande Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring og rapportering 1 Melde kommuneorganisasjonen inn i opprinnelsesgarantiordninga Nytten er avgrensa i seg sjølve, men sendar gode signal. Om fleire tar ansvar og gjer dette aukar graden av fornybar, rein energi i både Norge og i Europa. Noko dyrare straum Teknisk drift og 2 Forbetre og utvikle vasskraftverka 3 Investere i teknologi som kan gi rein, fornybar energi i tillegg til vasskraft 4 Informasjon rundt opprinnelsesgaranti-ordninga og andre ordningar som aukar graden av fornybar energi Energien må kome frå ein plass. Vinje er ein kommune med mye vasskraft, og det er i dag den reinaste forma for energiutvinning. Det er viktig at alle områder som produserer energi frå vasskraft er utvikla og utnytta til sitt fulle potensial. Å finne alternative energikjelder er avgjerande for storsamfunnet, og å støtte arbeid som utviklar morgondagens teknologi for energiproduksjon kan vere eit avgjerande moment for å nå målsetjingane. Informere om ordningar gir motivasjon til å bidra til auka produksjon av fornybar energi, med formål å bytte ut fossil energi. Fou? Teknisk drift og Planavdelinga, veljast gjennom politiske vedtak 0,- Tenestetorget

5 3. All auking i transport skjer med sykling, gåing og kollektiv transport. Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring og rapportering 1 Ladestrategi Ladestasjoner er avgjerande for å auke graden av fossilfrie transportmetodar. Sjå forøvrig ladestrategien utarbeidd av Teknisk drift og. Teknisk drift og Støtteordningar: (klimasats og enova) 2 Utbygging av gang- og sykkelveg Meir gåing, meir sykling, mindre bruk av fossil transportmidlar. Tiltaket har og store effektar innan folkehelse. Alle sentrumsområder skal ha godt utvikla gangog sykkelstiar. Teknisk drift og 3 Tilskot for tilsette som nyttar sykkel, kollektiv transport og vennekøyring til arbeid Stimulere til fleire i bil samtidig, og at ein nytter sykkel til jobb. Folkehelse, klimavennleg og kostnadseffektivt tiltak ,- årleg? Plan- og miljørådgjevar

6 4. Ha berekraftig landbruk, skogbruk og utmark med fokus på reduksjon av co2 og klimatilpassing. Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Tilskot solcelle driftsbygg i landbruket Vanskeleg målbar i CO 2 -ekvivalentar, men effekten er målbar i høve til kor mye straum ein veit kjem frå fornybar rein energi brukt i oppvarming av fjos og til elektriske maskiner. Går inn i dagens budsjett Næringsavdelinga 2 Tilskot restaurering av drenerte myrområder i skogsmark Karbonfangst, flomdemping og vassreserve. Intakte myrar bind store mengder CO 2 og tek i mot nedbør. Ved å gi tilskot til restaurering av drenerte myrer vil ein oppnå ein tredelt fordel: karbonfangst ved å binde CO 2, flomdemping ved ekstrem nedbør, og vassreserve i høve til ekstrem tørke. Siste punktet er særs relevant for gardsbrukarar med dyrehald. Går inn i dagens budsjett Næringsavdelinga 3 Tilskot til drenering et godt tiltak videreføre dagens ordning med kr 60,- pr meter Metan dannes ved at organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen, ved drenering sikrar ein støre tilgang på oksygen og på den måten reduserer utslepp av Co2 Går inn i dagens budsjett Næringsavdelinga 4 Tilskot til rådgiving for klimavennlig drift klimaberekning, klimavennlig foring og agronomi, prosjektering av klimavennlige energiløsninger Kunnskap og kompetanse er viktige element i ein stadig meir utfordrande kvardag. Landbruket har behov for rådgiving i høve klimatiltak, investeringar som er grøne og drift som aukar berekrafta i produksjon og foredling av landbruksprodukt. Går inn i dagens budsjett Næringsavdelinga

7 5. Gjere det effektivt, økonomisk og berekraftig for næring, landbruk og privatpersonar å velje klimavenlege alternativ. Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Utarbeide ein innkjøpsstrategi som set miljøkrav 2 Auke grad av kortreist mat i kommunal verksemd med 10 %. Reduksjon av indirekte utslepp i alle innkjøp, kortreiste produkt prioriterast grunna miljøomsyn, grøne alternativ ofte betre, bygge i tre mm. Auke bruk av økologisk og kortreist mat for å avgrense transportutslepp, skape næringsgrunnlag for foredling av lokalproduserte matvarar og økologisk produksjon. 0,- med mindre det må hentast ekstern konsulenthjelp Rådmann 0,- Kjøken / skule / barnehage / rådmann?

8 6. Bli så nær ein klarar eit nullavfallssamfunn innan 2050 og innordne kommunen etter FNs mål om avfallshandtering Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Redusere utslepp frå deponi Reduksjon av utslepp frå deponi ved hjelp av å oppgradere og miljøeffektivisering av eksisterande system for avfallshandtering. Lågare CO 2 -utslepp, vanskeleg målbar «fram i tid». 2 Utnytte deponigassar til energiproduksjon 3 Forbetre avfallshandtering for innbyggarar og hyttefelt 4 Kommunale tilskot til bedrifter som driv eller ønsker oppstart for reperasjon av kvardagsprodukt 5 Opprydding av avfall på avveie i kommunen Avfallsdeponi slepp ut ein rekkje gassar som kan utnyttast til å lage energi. Metoden reduserer utslepp og aukar produksjon av energi. Forbetre avfallshandteringa for kommunens hyttepopulasjon, med fleire avfallspostar og utnytte dagens teknologi som til dømes elektronisk måling av avfallsdunkar. Mindre avfall, mindre produksjon, betre utnytting av ressursar, sirkulær økonomi. Vanskeleg målbar. Eit reinare og betre rusta samfunn for framtida. Må kombinerast med tiltak for å unngå framtidig forsøpling. Rådmann Teknisk drift og Renovest / Teknisk drift og / Planavd. Teknisk drift og / Planavd. Teknisk drift og / Renovest

9 7. Føre eit klimarekneskap og eit klimabudsjett som årleg rullerast i forkant av budsjettforhandlingane, saman med rullering av klima og berekraftsplanens handlingsdel. Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Kommunen skal årleg ha eit klimarekneskap for eige verksemd, og utvikle klimabudsjett i samband med denne handlingsplanen Gjev godt grunnlag for avgjersler, målar arbeidet over tid, set spesifikke målsetjingar for kvart år gjennom budsjett og rullering av handlingsdel. Gjerast i samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommune. Innleid konsulenthjelp? Programvarekostnad? Planavd.

10 8. Opplyse og informere innbyggjarane i kommunen Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Klimadag i Vinje kommune Klimadag i Vinje kan vere ein dag ein fokuserer på klima, avfall, andre utfordringar knyta til klima. Skule, barnehage, idrett, kultur etc. Er naturlege samarbeidspartnarar. 2 Filmsnuttar med klimafokus Elevar på mediafag kan få utfordringa å lage videosnuttar med informasjon rundt klimakampen. Kan visast på ulike arrangement innan kultur, idrett etc. Får med ungdom i utarbeiding, vaksne informerast og opplysast. 3 Informasjon på heimesida og facebook 4 Kvantitativ årleg spørjeundersøking Informasjon er avgjerande for at innbyggarar skal ta eige ansvar i kampen mot reduksjon av CO 2 -utslepp. Leggjast ny forsking og utvikling på område ut på ein interaktiv måte på heimesida er ein nyttig, kostnadslaus og effektiv måte å nå innbyggarar på. Årleg undersøking med innbyggarar i kommunen som kartlegger kunnskapsgrad og interesse i befolkninga. Plan og næring? i tilskot til utstyr Samarbeid mellom miljørådgjevar, skulesjef og skulane. 0,- Tenestetorget / plan- og miljørådgjevar ,- (programvare, informasjon og) utvikling av skjema) Plan- og miljørådgjevar

11 9. Klimatilpasse kommunen For å kunne møte morgondagens utfordringar i høve kjende og ukjende lokale, regionale, nasjonale og internasjonale effektar av klimaendringane Pri Tiltak Nytte Kostnad Ansvarleg for gjennomføring 1 Klima og klimatilpassing i samfunnsutvikling og arealplanlegging For å sikre ein robust og sikker samfunnsutvikling av kommunen er det viktig å implementere klima og klimatilpassing inn i kommuneutvikling og arealplanlegging. 2 Kartlegging: Ekstrem nedbør Kunne setje i verk tiltak som forhindrar ras, flom, oversvømte jorder og øydelagt infrastruktur ved ekstrem nedbør. 3 Kartlegging: Ras Legg eit rammeverk for planavdeling, byggsak og utviklingsområder i kommunen. Kan setje i verk rassikringstiltak som hindrar ras på områder som er utsett for ekstrem nedbør. 4 Kartlegging: Flom Vite vasstand som tålast av elver og vassdrag, vatn etc. Kunne setje i verk tiltak for å kunne taka i mot store mengder nedbør, og vere tidlig ute med informasjon til innbyggarar som er utset. 5 Kartlegging: Tørke, brannfare Næringsgrunnlaget for produksjon av mat avhengar av vatntilførsel. Kartleggjing av sårbarhetsnivået vil vere avgjerande for kloke og informative avgjersler i høve til landbruk og annen næring som er utsett ved tørkeperiodar. Brannfare i tettbygde strøk kan vere aktuelt. Tiltak i reguleringsplanar og overordna planar kan 0,- Alle einingar Planavd/ Teknisk drift og Planavd/ Teknisk drift og Planavd/ Teknisk drift og Planavd/ Teknisk drift og /næring

12 6 Kartlegging: Naturtypar og økosystemtenester 7 Informasjon på heimesida og sosiale mediar vere aktuelt i høve til å avgrense risiko for brann. Leggje inn tiltak som sikrar vasstilførsel for slukking og avgrense spreiing. Kartlegging av viktige naturtypar vil bidra til betre forvaltning av økosystemtenestar som gjer kommune tilpassa eit endra klima. Økosystemtenestar som naturlege flomdemping, rassikring, vassreinsing og vassreserve ved ekstremvær. Informasjon er avgjerande for at innbyggarar skal ta eige ansvar i kampen mot reduksjon av CO 2 -utslepp. Lett tilgjengeleg informasjon og forsking som er oppdatert og kjeldekritisk på heimesida er ein nyttig, kostnadslaus og effektiv måte å nå innbyggarar på. Planavd/ Teknisk drift og /næring 0,- Tenestetorget / plan- og miljørådgjevar