RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Orientering: Fiberutbygging i Risør kommune v/ordføreren -1-

2 Saksnr Innhold PS 17/15 Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet PS 18/15 PS 19/15 PS 20/15 PS 21/15 PS 22/15 Kjøp av eiendom i Risør sentrum Agder Energi AS - forlengelse av viljeserklæring om ikke å selge aksjer og ny utbyttepolitikk Søknad om fradeling av tomter ifm. eierskap til kirker og kirkegårder i Risør kommune. Eiendommer: Gnr.16, bnr.907 og bnr.1, gnr.14, bnr.25, gnr.5, bnr., gnr.51, bnr.29, gnr.27, bnr.27. Grunneier: Risør kommune Kjøper: Risør Kirkelige Fellesråd Søknad om kjøp av tomt nr. 10 Spirekleiv gnr. 5 bnr. 228 Eivind Torgersen og Inger-Cecilie Eriksen Gjesteelev i Gjerstad kommune - Frida Terjesen -2-

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/14-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Protokoll fra formannskapsmøte godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2015/ Arkiv: 16/643 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Kjøp av eiendom i Risør sentrum Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: To alternative innstillinger: 1. Risør kommune ønsker å kjøpe Storgata 8 med tilhørende hage. Rådmannen gis tillatelse til å forhandle med selger om pris. 2. Risør kommune ønsker ikke å kjøpe Storgata 8 og hagen. -4-

5 Vedlegg: 1 Vedlegg 1 Mulighetsstudie Einar Myraker 2 Vedlegg 2 Bilder fra Storgt 8 og hagen Kort resymé Risør kommune har fått tilbud om å kjøpe en ca 850 m2 stor eiendom i Risør sentrum. Eiendommen har en prisvurdering på 2,5 mill. kr og består av en bygning og et grøntområde. Saksopplysninger Like før nyttår fikk Risør kommune henvendelse om å kjøpe Storgata 8 (grunnflate 110 m2) og uteområdet (grunnflate 700 m2) for 2,5 mill. kr. Taksten er utarbeidet av Thomas Kildahl og er basert på utvendig besiktigelse (datert ). Eier ønsker å beholde Havnegata 8 og leie ut leiligheter og næringslokale, men tilbyr kommunen å kjøpe resten. Kartet viser sentrumskvartalet. Det blå området viser eiendommen som kommunen er tilbudt. Det grønne området viser Havnegata 8. Skravert område er felles areal hvor grenser ikke er definert ennå. Eiendommen er omfattet av DIVE-rapporten som ble utarbeidet av Norsk institutt for kulturminneforvaltning (NIKU) og politisk behandlet i bystyret i september Det ble vedtatt at den skal legges til grunn ved framtidige byggesøknader og planendringer i Kvartalet (sak 93/14). Området, inkludert grøntarealer, er omfattet av reguleringsplanen for Risør sentrum (Verneplanen, 1991) og regulert til bolig, forretning, kontor og til spesialområde bevaring. Saken ble behandlet i formannskapet i januar 2015 (sak 3/15) med følgende vedtak: Formannskapet vedtar å gå i forhandlinger om å kjøpe hagen (Hollenderskjæret) og Storgata 8. Forholdet til naboer avklares og det utarbeides enkle mulighetsskisser for området med tanke på allmennhetens bruk. Det ble orientert om saken på formannskapsmøtet 12. februar. Risør kommune har vært i kontakt med naboene i kvartalet, bortsett fra to (ikke direkte naboer til hagen). Med unntak av èn nabo er samtlige nøytrale eller positive til at kommunen overtar eiendommen. Èn nabo mener hagen vil få et helt annet preg og at det vil være svært negativt for privatlivet. -5-

6 Det er utarbeidet en enkel mulighetsstudie av arkitekt Einar Myraker. (Han er allerede involvert i planleggingen av Havnegata 8, og siden disse har felles adkomst/portrom, fant Risør kommune det naturlig å benytte Myraker.) Myraker har levert en mulighetsskisse som bygger på to konsept; a) bevare Hollenderskjæret/det grønne byrommet og b) utvikle et stort næringsareal og mulighet for passasje gjennom kvartalet. Se vedlegg 1. Arkitekten synes det er viktig å ta vare på skjæret, men ønsker samtidig gjøre det mer synlig og tydelig. Han foreslår å ta bort jorda rundt skjæret, samtidig om det etableres et betonglokk på nivå med dagens hage. Dette kan gjøres grønt igjen ved beplantning/plen, og hagen vil dermed få noe av det samme preget. Under betonglokket, på nivå med dagens butikklokaler i Havnegata, vil han åpne opp lokalene slik at det blir store næringsarealer under hagen, helt bort til skjæret. Han ser på det som interessant hvis en får passasje fra Sparebanken sørs portrom og at dette inkluderes i næringslokalet. Næringslokalet under hagen kan bli på ca 300 m2, men større hvis en inkluderer lagerrommet til Sparebanken sør og eventuelt Havnegata 2-4, 6 og 8 (Havnegata 2-4 og 8 har samme eier). Det er mulig å tilrettelegge for adkomst til hagen gjennom Storgata 8. Myraker mener det beste alternativet er å åpne opp i byggets hovedinngang og gjøre innvendige tilpasninger med blant annet løfteplattform. Denne delen av bygget er sannsynligvis etablert på 1920-/1930-tallet og var ikke en del av det originale huset. Se vedlegg 2. Risør kommune hadde møte med fylkeskommunen v/kulturvernleder Thomas Hirsch 4. mars hvor Myraker presenterte mulighetsstudien. Spesielt var det ønskelig å få kulturvernlederens synspunkter på hvorvidt tiltaket er i strid med verneplanen og bevaring av viktige historiske og arkitektoniske verdier. Thomas Hirsch mente dette var et spennende prosjekt og at det i utgangspunktet er forenelig med både verneplanen og DIVE-analysen. Økonomi Storgata 8 og hagen har en takstvurdering på 2,5 mill. kr (des. 2014). Det er laget en B-sak hvor formannskapet eventuelt skal vurdere videre prosess og pris. Kjøp av bygning og hage er ikke forankret i handlingsprogram/økonomiplan, og må lånefinansieres. Det må betales renter og avdrag av kjøpet. En mulighet er å kjøpe eiendommen for deretter selge bygningen i Storgt. 8 videre (med avtaler og rettigheter til offentlig atkomst til hagen), eller etter at kommunen selv har bekostet/etablert dette. Storgata 8 er godkjent for to leiligheter og kan selges med dette vedtaket om utbygging. Da må eventuelt noe av hagen også selges med og kommunen kan alternativt sikre seg atkomst til hagen fra f.eks. banken eller Villvin (ikke drøftet med grunneiere på nåværende tidspunkt). Det er mulig å søke om ulike støtteordninger til både kjøp, utbedring og drift av området. Kommuneplan Kommuneplanen ble vedtatt i september Utfordringsdokumentet til kommuneplanen peker på at det er en utfordring å få til både utvikling av vern av et levende sentrum samt å videreutvikle destinasjonen Risør, inkludert Trehusbyen/det historiske Risør. -6-

7 Kommuneplanens hovedmål er Vi skal vokse. Saken oppfattes som svært relevant for kommuneplanens satsingsområde om attraktivitet. I denne ligger blant annet en forpliktelse til å jobbe for flere innbyggere og mer besøk: Vi skal legge til rette for gode kultur- og fritidstilbud til alle våre innbyggere ved å videreutvikle kunst- og kulturbyen Risør, ved å ha tilgjengelige og tiltalende sentrum og andre møteplasser som arena for aktiviteter. Vi vil bedre aktivitetstilbudet ved å legge til rette for større aktivitet i sentrum som støtter opp under merkevaren Trehusbyen gjennom bruk av næringslokalene og videreutvikling av gode møteplasser. Vi vil bedre aktivitetstilbudet gjennom å øke tilgjengeligheten til kulturarenaer, serveringssteder, parker og et autentisk og vakkert sentrum (spesielt relevante utdrag). Mer besøk og en sterkere besøksnæring øker antall arbeidsplasser. Større næringslokaler i sentrum er positivt for utvikling av handel. Folkehelse og levekår Utvikling av gode møteplasser og utearealer er vesentlig for kommuneplanens gjennomgripende tema folkehelse og levekår. Tiltak for å gjøre områder mer attraktive, gjør levekårene bedre for de som bor der. Ivaretakelse og utvikling av lett tilgjengelige utearealer er særlig viktig for barnefamilier som oppholder seg mye i nærmiljøet. Klima og miljø Kjøp og bevaring av hagen har ingen direkte klima/miljø-konsekvens. Ved en utbedring/endring av Storgata 8 bør det tas miljøhensyn. Hvis det utvikles næringsarealer i tilknytning til skjæret, bør det vektlegges miljøvennlige løsninger. Det er positivt med gode nærmiljøanlegg hvor mange har gå- og sykleavstand. Vurderinger Mulighetsskissen fra Myraker er spennende fordi den åpner opp for både vern og utvikling av eiendommen og kvartalet som helhet. DIVE-analysen angir muligheter for utvikling, men er tydelig på hva som ikke bør endres. Felles for utviklingsmulighetene er at de forutsetter en varsomhet for at Kvartalet fortsatt skal ivareta sine kulturhistoriske kvaliteter. Helt konkret er det tatt stilling til hagen i området. Det konkluderes utvetydig med at hagen som tilhører Storgata/Havnegata 8 ikke bør endres. Denne er en del av det tidlige landskapet i Risør, fra før det ble en by. Kvartalets form og skala bør ikke endres. Nye tiltak må underordne seg den eksisterende bebyggelsen. Dette er helt i tråd med gjeldende verneplan og den praksis kommunen har ført. Nytt byrom Det å skape flere offentlige byrom, gode møteplasser og grøntområder sees på som attraktivt for sentrumsutviklingen og i tråd med kommuneplanen. Et stort offentlig grøntområde i sentrum av Risør er noe mange har savnet. Hagen har en ideell plassering, midt i byen, midt i sentrumskvartalet, men har i tillegg en unik historisk forankring. Området inne i sentrumskvartalet har et annet preg enn bebyggelsen rundt. Historien i kvartalet, med den gamle hagen og bybrannen som ødela alle -7-

8 bygningene rundt, bidrar til å gjøre området til en spennende opplevelse. Bakgårdsbebyggelsen er godt bevart og fremdeles lesbar og gir den hemmelige hagen et unikt preg. DIVE-rapporten er tydelig på at det ikke bør gjøres omfattende endringer av hagen eller bebyggelsen rundt. Den anbefaler også at hagen bør gjøres om til et felles, offentlig rom. Hagen kan bli et annerledes byrom som kan brukes til rekreasjon, servering, konserter, arrangementer i forbindelse med festivalene osv. Ved et eventuelt kjøp av hagen, anses det som viktig at kommunen sikrer seg gode atkomstmuligheter. Dette er enklest å få til gjennom Storgata 8. Ved en utvikling av grøntområdet kan en på sikt se for seg at det åpnes flere atkomster, for eksempel gjennom Villvin/Bakgården og gjennom Sparebanken sørbygget. På denne måten kan hagen bli en mer naturlig del av gang- og oppholdsområdene i Risør sentrum. Storgt 8 Hensikten med å kjøpe bygningen er å sikre gode atkomstmuligheter til hagen. Det bør etableres en tydelig atkomst gjennom/ved siden av bygningen. Rådmannen ser på nåværende tidspunkt ikke behov for at kommunen skal eie bygningen til et kommunalt formål. Det er mulig å selge bygget videre (med avtaler og rettigheter til atkomst), eventuelt leie ut. Per dags dato er det vanskelig å fastslå hvordan kommunen vil komme ut av et slikt salg, det avhenger av mange faktorer, blant annet hva slags bruk/inntjening en eventuell kjøper ser for seg, hva slags atkomstløsninger som er mulige, markedspris, utforming av hagen osv. Det foreligger godkjent rammevedtak om etablering av to leiligheter i bygningen. Næringsarealer I mulighetsstudien foreslår Myraker å etablere et næringslokale i første etasje, altså under deler av hagen. En utgraving og etablering av takkonstruksjoner vil gi området et annet preg og det medfører en stor endring. Hagen i seg selv vil fremdeles beholde sitt grønne preg, men autentisiteten vil endres. Myraker ser for seg at de sørligste områdene av hagen, de som vender mot Villvin-bygget, vil bevares og på denne måten vil mye av særpreget ivaretas. DIVE-analysen påpeker at det viktigste er å bevare skjæret og det grønne preget i hagen, noe mulighetsstudien legger opp til. Ved å etablere næringsarealer i første etasje i hagen, får en tilgang til flere næringsarealer i Risør sentrum. Større næringsarealer kan det være behov for, men rådmannen oppfatter ikke næringsarealet som det vesentligste i denne saken, både fordi den primært omhandler kjøp av et grønt byrom, og fordi utvikling av butikklokaler ikke anses som en kommunal oppgave. I tillegg vil ideen til Myraker, om gjennomgang fra Sparebanken sør og åpning/endring av lokalene i Havnegata, kreve et godt samarbeid og god organisering i den videre prosessen. Kommunens oppgave er primært å tilrettelegge for næringsutvikling og koordinere. Ved at kommunen eier en del av området, blir denne rollen legitimert og tydeligere for alle parter. Rådmannen anser det derfor som formålstjenlig at kommunen også blir en part i utvikling av næringsarealene, men da som koordinator og tilrettelegger. Etter hvert kan det være aktuelt for kommunen å selge/leie ut næringsarealene, på samme måte som for Storgata 8. Hvis kommunen kjøper eiendommen, må det planlegges nøye hva som skal skje videre. Det er vesentlig å ha god dialog med naboene, og da spesielt Havnegata 2/4/8 (samme eier) og 6, Sparebanken sør og eier av Villvinbygget, som alle vil involveres direkte i prosjektet. I tillegg må det -8-

9 søkes om midler gjennom ulike tilskuddsordninger, både gjennom fylkeskommunen og Riksantikvaren. Det er nødvendig å gjøre grundige registreringer før tiltak iverksettes. Hvis kommunen IKKE kjøper eiendommen, kan en privat aktør kjøpe den. Det er sterke føringer på vern av bygninger og hage, men en privat aktør kan også gjennomføre ideene til Myraker. Det kan også tenkes en rekke andre løsninger for eiendommen, alt fra full kommersialisering/ tilgjengeliggjøring (f.eks servering/konserter osv) til privatisering. Flere av naboene har tidligere uttrykt ønske om å kjøpe deler av hagen, og det har vært snakk om å kjøpe den sammen for så å dele den i parseller. En av naboene har sagt seg interessert i å kjøpe en del nå. DIVE-rapporten skal legges til grunn ved framtidige byggesøknader og planendringer, og derfor er det viktig å hensynta rapportens konklusjoner for området. Det er dermed vanskelig å tenke seg at hageområdet utnyttes til noe annet enn grøntformål. I og med at det er så sterke offentlige føringer for bruk av området, kan det synes rimelig at det er det offentlige som må bekoste en sikring av området og allmenhetens bruksrett. Økonomisk sett ser rådmannen behov for å begrense investeringer utenom handlingsprogram/ økonomiplan, men samtidig må en være fleksibel og løsningsorientert når muligheter dukker opp. Det er laget en B-sak til formannskapet omkring verdsetting og forhandlingsprosess. Rådmannens konklusjon Rådmannen oppfatter eiendommen som spennende i et byutviklingsperspektiv, og mener det er riktig å gå videre i kjøpsprosessen. -9-

10 Mulighetsstudie fra Einar Myraker Bestilt av Risør kommune 16. februar Økonomisk ramme: kr. Ferdigstilt og presentert for Risør kommune 3. mars Presentert for Thomas Hirsch (AAfk) 5. mars

11 -11-

12 - 12 -

13 Vedlegg 2 Bilder av Storgata 8 og hagen Storgata 8 og mulig inngang til hagen. Bildet viser Storgata 8 som kommunen har fått tilbud om å kjøpe. Den røde firkanten viser området hvor mulighetsskissen anbefaler inngang til hagen. Storgt 8 ble først etablert som uthus til Havnegata 8 (kjelleren er antakelig eldre iflg DIVE-analysen). Inngangspartiet er bygget på senere, muligens i 1948, da portrommet ble etablert. Hagen sett fra Storgata Myraker anbefaler å flytte gjerdet samt ta bort gammel oppmuring for å synliggjøre skjærets formasjoner og tilstedeværelse i byen. -13-

14 Bilder fra hagen Hagen sett fra Havnegt 8 mot Sparebanken sørs lagerrom og Villvin. (Foto: fra salgsprospekt på Finn.no) Hagen sett mot fra Sparebankens lokaler mot vest (Storgt). Gamle frukttrær og hageplanter er synlige, men dessverre er det preg av manglende vedlikehold. (Foto: fra salgsprospekt på Finn.no) Utsikt fra hagen mot Storgata og Carstensensgate. Hagen gir et annerledes perspektiv på trehusbyen Risør, med småskala bolighus og taklandskap. -14-

15 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2006/3-98 Arkiv: 255 Saksbeh: Odd Eldrup Olsen Dato: Agder Energi AS - forlengelse av viljeserklæring om ikke å selge aksjer og ny utbyttepolitikk Utv.saksnr Utvalg Møtedato 19/15 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre slutter seg til ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi AS i perioden juni 2015 juni Risør bystyre slutter seg videre til Arbeidsutvalgets forslag til utbyttepolitikk (400 mill + 60%) -15-

16 Vedlegg: 1 Viljeserklæring Agder Energi eierkommuner Anbefaling ny viljeserklæring 3 Anbefaling utbyttepolitikk fra 2015 Kort resymé I forbindelse med salg av aksjer i Agder Energi AS i 2002 inngikk eierkommunene en forpliktende avtale om ikke å selge ytterligere aksjer i selskapet før etter en fredningstid på tre år. Denne fredningstiden gikk ut 1. juli I 2005 ble det inngått en såkalt viljeserklæring, hvor samtlige eierkommuner erklærte en vilje til ikke å selge aksjer før det hadde gått ytterligere tre år. Denne viljeserklæringsperioden gikk ut 1. juli I 2008 fornyet eierkommunene viljeserklæringen med fem år, og i 2013 med 1+1 år pga. fusjonsforhandlinger som pågikk med eierne av Skagerak Energi. Nåværende viljeserklæring utløper 1. juli Arbeidsutvalget foreslår nå en forlengelse av viljeserklæringen på tre år, fram til juni Rådmannen slutter seg til dette. De senere år har det samlede garanterte utbyttet i Agder Energi vært på 500 mill. + 60% av det overskytende overskudd. Risør kommunes andel av dette er 1,17%. For 2013 (inntektsført i kommunen i 2014) var Risør andel av utbyttet kr Arbeidsutvalget foreslår nå det samlede garanterte utbyttet redusert til 400 mill + 60% av det overskytende overskudd. Rådmannen slutter seg til dette. Bakgrunn for saken Viljeserklæring: I 2002 solgte kommunene i Aust- og Vest-Agder til sammen ca. 45 % av aksjene i Agder Energi AS. Disse 45 % ble kjøpt av Statkraft. I forbindelse med dette salget inngikk de selgende kommunene en forpliktende avtale om ikke å selge ytterligere aksjer i løpet av de første tre år. Bakgrunnen for dette var det sterkt uttrykte ønsket om å beholde kontrollen av selskapet i Agder. (Beholde over 50% av aksjekapitalen). Denne såkalte fredningstiden gikk ut 1. juli Da denne juridisk bindende fredningstiden var ute, var det ikke anledning for kommunene til å forlenge denne. Dette var begrunnet i de avtalene som var inngått med Statkraft. Etter å ha foretatt en juridisk vurdering av spørsmålet i 2005, ble eierkommunene enige om å inngå en såkalt viljeserklæring hvor eierkommunene uttrykte en vilje til ikke å selge aksjer før det var gått tre år. Dette var en såkalt gentlemen`s agreement. Denne viljeserklæringsperioden gikk ut 1. juli I 2008 fornyet eierkommunene viljeserklæringen med fem år, og i 2013 med 1+1 år pga. fusjonsforhandlinger som pågikk med eierne av Skagerak Energi. Nåværende viljeserklæring utløper 1. juli Det er derfor nå nødvendig for kommunene igjen å ta stilling til spørsmålet. Viljeserklæringen har i den foregående tre-års perioden vært respektert av samtlige eierkommuner. Arbeidsutvalget anbefaler nå følgende overfor kommunene: AU anbefaler at Agdereierne inngår en ny viljeserklæring med tre års horisont (fra juni 2015 juni 2018) Det foreligger ikke særskilte situasjoner som tilsier behov for kortere tidshorisont -16-

17 Ved ekstraordinære situasjoner kan eierskapet tas opp til vurdering også innenfor en periode med gjeldende viljeserklæring Avtalen signeres i eiermøte 11. mai 2015 Forslag til ny viljeserklæring vedlegges, sammen med Arbeidsutvalgets presentasjon.(vedlegg 1 og 2) Utbytte De senere år har det samlede utbytte fra Agder Energi AS vært på kr 500 millioner + 60% av det overskytende overskudd i selskapet. Risør kommunes andel av utbyttet er 1,17%, tilsvarende Risør kommunes eierandel i selskapet. Arbeidsutvalget foreslår nå at utbyttepolitikken endres slik at gulvet reduseres til kr 400 millioner + 60 % av det overskytende overskudd. Med utgangspunkt i overskuddet for Agder Energi i 2013 på kr 834 millioner ble Risør kommunes andel av utbyttet ca. kr (Inntektsført i kommunen i 2014.) Dersom den nye utbytteberegningen hadde vært lagt til grunn vill kommunens utbytte samme år vært kr , altså kr lavere. Risør kommune har de senere år i budsjettet lagt til grunn et utbytte på kr De år utbyttet har vært høyere har det overskytende blitt lagt til et bundet Agder Energi-fond for å kunne benyttes de år utbyttet er lavere enn de samme kr Dette er gjort for i budsjettsammenheng å ha en forutsigbar inntekt. Arbeidsutvalget foreslår: Samlet utbytte kr 400 millioner + 60% av overskytende overskudd. Arbeidsutvalgets presentasjon av sitt forslag vedlegges (vedlegg 3) Rådmannens konklusjon Rådmannen slutter seg til forslagene fra Arbeidsutvalget. -17-

18 1 AVTALE mellom AGDER KOMMUNENE som angitt i bilag 1 ( Partene ) vedrørende Partenes salg av aksjer i AGDER ENERGI AS org.nr ( Selskapet ) 0. BAKGRUNN OG FORMÅL 0.1 Partene inngikk den en avtale vedrørende samordning av regional innflytelse som majoritetsaksjonær i Selskapet ( Samordningsavtalen ). Samordningsavtalen regulerer blant annet Partenes anledning til salg av aksjer i Selskapet. Samordningsavtalen bestemmer blant annet at Partene ikke kan selge eller på annen måte overdra eller forplikte seg til å overdra aksjer i Selskapet frem til den ( Fredningstiden ) med mindre slikt salg har tilslutning fra minst 85 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet. Partene inngikk den en avtale om forlengelse av Fredningstiden ( Viljeserklæringen ) for en periode av nye 8 år (for Valle kommune og Søgne kommune, 6 år) regnet fra utløpet av Fredningstiden. Den ble viljeserklæringen forlenget for nye to år (1+1 år) frem til Samordningsavtalen knytter seg til en aksjonæravtale ( Aksjonæravtalen ) som Partene hadde inngått med Statkraft Holding AS ( Statkraft ) den Forholdet mellom Partenes Samordningsavtale og Aksjonæravtalen som Partene inngikk med Statkraft, er i Aksjonæravtalens punkt 3.2 uttrykt som følger: Statkraft bekrefter sin aksept av den samordning mellom Agder Aksjonærene som følger av Samordningsavtalen. Statkraft bekrefter også at man fra sak til sak aksepterer Agder Aksjonærenes adgang til samordning ved stemmegivning etc. utover det som følger av Samordningsavtalen. Det er imidlertid enighet om at Samordningsavtalen ikke uten Statkrafts aksept skal endres på en slik måte at det legges restriksjoner på Agder Aksjonærenes adgang til å selge aksjer i Selskapet utover det som nå følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen (f.eks. ved at kravet til tilslutning fra Agder Aksjonærene for å kunne starte forhandlinger om salg/selge aksjer økes i forhold til det som følger av Samordningsavtalen). Hvis slik avtale likevel skulle bli inngått, skal salg likevel kunne avtales og gjennomføres innenfor Samordningsavtalens og Aksjonæravtalens nåværende ramme uten -18-

19 2 at noen form for krav kan rettes mot Statkraft og/eller de selgende Agder Aksjonærer. 0.3 Ved utløpet av Fredningstiden i Viljeserklæringen punkt 1.3, er det på det rene at samtlige av Partene ikke ønsker å selge noen av sine aksjer i Selskapet. Bakgrunnen er at. partene har et felles ønske om at Partene skal unngå å komme i en minoritetsposisjon. Dersom Partene selger noen av aksjene i Selskapet, vil det være egne til å svekke Partenes mulighet til å opprettholde den majoritetsposisjon Partene samlet har i Selskapet. 0.4 På denne bakgrunn ønsker Partene under tilbørlig hensyntagen til de forpliktelser som allerede følger av Aksjonæravtalen og Samordningsavtalen å skape notoritet om sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet. 1. VILJESERKLÆRING VEDRØRENDE SALG ETTER UTLØPET AV DEN FORLENGEDE FREDNINGSTIDEN 1.1 Partene bekrefter ved underskrift på denne avtale sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet. 1.2 Partene bekrefter videre for det tilfellet at noen av Partene likevel skulle ønske å selge aksjer i Selskapet, i fellesskap å legge forholdene til rette for at denne eventualiteten enten blir løst ved (i) bruk av forkjøpsrett (Aksjonæravtalens punkt 10.4), eller (ii) et samlet salg av Partenes aksjer i Selskapet (Aksjonæravtalens punkt 10.1) 1.3 Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 3 år fra Perioden forlenges til MANGLENDE SANKSJONER VED BRUDD PÅ VILJESERKLÆRINGEN 2.1 Partene er innforstått med at brudd på viljeserklæringen uttrykt i punkt 1 ovenfor av hensyn til de forpliktelser som allerede følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen, ikke kan sanksjoneres i form av krav rettet mot Statkraft og/eller den/de aktuelle parter i salgstransaksjonen. 2.2 Dog presiseres at den avtalte forutsetning i Samordningsavtalens 6 om at salg krever tilslutning fra minst 30 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet fortsatt gjelder. Dersom et salg blir gjennomført i strid med denne bestemmelsen vil dette fortsatt eksponere så vel Statkraft som den de selgende parter for sanksjoner (Samordningsavtalens 10). -19-

20 3 3. VOLDGIFT Tvister om gyldigheten av avtalen og enhver annen tvist foran som måtte oppstå i forbindelse med avtalen, avgjøres etter norsk lov ved voldgift i overensstemmelse med Lov om voldgift. Dersom Partene ikke blir enige om voldgiftsrettens sammensetning, oppnevnes alle av førstelagmann i Agder lagmannsrett. oo0oo Kristiansand, den 11. mai 2015 Arendal kommune Birkenes kommune Bygland kommune Bykle kommune Evje og Hornnes kommune Gjerstad kommune Grimstad kommune Iveland kommune Lillesand kommune Risør kommune Tvedestrand kommune Valle kommune Vegårshei kommune Åmli kommune -20-

21 4 Kristiansand kommune Mandal kommune Vennesla kommune Farsund kommune Flekkefjord kommune Froland kommune Søgne kommune Lyngdal kommune Kvinesdal kommune Songdalen kommune Lindesnes kommune Marnardal kommune Sirdal kommune Audnedal kommune Hægebostad kommune Åseral kommune -21-

22 VILJESERKLÆRING OM EIERSKAP I AGDER ENERGI Arbeidsutvalgets anbefaling -22-

23 PROSESS EIERSKAPS- KONFERANSE FORMANNSKAP EIERMØTE RÅDMANN AU ARBEIDSPROS ESS AU SELSKAPET ANSATTE STATKRAFT RÅDGIVERE ANBEFALING TIL EIERMØTE EIERMØTE LOKALE BESLUTNINGE R KOMMUNENE EIERMØTE AVTALER EIERMØTE SEPTEMBER OKTOBER JANUAR 20. FEBRUAR MARS APRIL 11. MAI

24 VILJESERKLÆRINGEN, BAKGRUNN Opprinnelig fredningstid utløp 1. juli 2005 Våren 2005 inngikk Agder-kommunene Viljeserklæringen som sa at ingen kommuner vil selge sine aksjer dersom det fører til at Agdereierne sitter igjen som minoritetseier Den første viljeserklæringen varte frem til juli 2008, og var i praksis en forlengelse av fredningstiden med tre år 30. april 2008 fornyet Agder-kommunene viljeserklæringen for fem nye år (Søgne kommune og Valle kommune valgte tre år) I 2013 ble viljeserklæringen forlenget med år på grunn av sonderingssamtaler som pågikk med eierne i Skagerak Energi Nåværende viljeserklæring utløper 1. juli Kilde: Caroline Lund, Lund&Co:

25 BEHOV FOR EN FORNYET VILJESERKLÆRING Begrunnelsen for Viljeserklæringen er fremdeles til stede: - Å unngå salg av aksjer som medfører at Agder-kommunene ikke kontrollerer mer enn 50 % av aksjene i Agder Energi. 1) Et slikt salg vil redusere Agder-kommunenes innflytelse på utbytteutdelingen. 2) Et slikt salg vil gi Statkraft rett til å utpeke et flertall i styret. 3) Et slikt salg vil kunne redusere verdien av den gjenværende minoritetspost. Kilde: Caroline Lund, Lund&Co:

26 VILJESERKLÆRINGEN, AVTALEN Punkt 1.1 i Viljeserklæringen: Partene bekrefter ved underskrift på denne avtale sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom slikt salg vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre. Eventuelt salg i strid med Viljeserklæringen skal søkes løst ved Aksjonæravtalens bestemmelser om bruk av forkjøpsrett eller samlet salg av partenes aksjer i selskapet, jf. Viljeserklæringen punkt 1.2 Kilde: Caroline Lund, Lund&Co:

27 NY VILJESERKLÆRING Arbeidsutvalgets anbefaling AU anbefaler at Agdereierne inngår en ny viljeserklæring med tre års tidshorisont (fra juni juni 2018) Det foreligger ikke særskilte situasjoner som tilsier behov for kortere tidshorisont Ved ekstraordinære situasjoner kan eierskapet tas opp til vurdering også innenfor en periode med gjeldene viljeserklæring Avtalen signeres i eiermøte 11. mai

28 FORSLAG TIL VEDTAK... kommune gir ordfører fullmakt til å signere ny viljeserklæringen på eiermøte 11/ i trå med anbefaling fra arbeidsutvalget. -28-

29 UTBYTTEPOLITIKK FOR AGDER ENERGI Arbeidsutvalgets anbefaling -29-

30 PROSESS EIERSKAPS- KONFERANSE FORMANNSKAP EIERMØTE RÅDMANN AU ARBEIDSPROS ESS AU SELSKAPET ANSATTE STATKRAFT RÅDGIVERE ANBEFALING TIL EIERMØTE EIERMØTE LOKALE BESLUTNINGE R KOMMUNENE EIERMØTE AVTALER EIERMØTE SEPTEMBER OKTOBER JANUAR 20. FEBRUAR MARS APRIL 11. MAI

31 OVERORDNEDE PRINSIPPER Utbyttepolitikken er veiledende Hvert år skal styret gjøre en kvalitativ vurdering før de kan foreslå utbyttenivå Utbytte vedtas av generalforsamlingen Utbyttepolitikken er et svært viktig signal ovenfor: Finansmarkedet ledelse og ansatte eierne (kommunene og Statkraft). Presentert av Bjørn Ropstad under eiermøte :

32 AKSJONÆRAVTALEN MED STATKRAFT, PARAGRAF UTBYTTE OG UTTAK Minimum 50% av overskudd Forsvarlig ift investeringsplaner og kapitalisering Bestemmes av styremedlemmene utpekt av Agder-aksjonærene (enstemmig) «Statkraft vil sørge for at medlemmer utpekt av Statkraft i nevnte organer innretter sin stemmegivning i samsvar med dette» Pålegger med andre ord Agdereierne et særskilt ansvar i forhold til forsvarlighet

33 GRUNNER FOR AT AGDER ENERGI KAN HA HØYERE UTBYTTER ENN ANDRE ENERGISELSKAP Markedsendringer: Reduserte strømpriser, men: Høyere eurokurs Redusert rente Bedriftsspesifikke positive forhold: Installasjon av ny produksjonskapasitet Opphør av gamle industriavtaler Reduserte driftskostnader Avhendelse av tapsvirksomheter Resultatforbedringer i LOS og Venture God inngående balanse (fyllingsgrad i magasinene) 31 desember Område 1: 73,9% mot median 68,6% + mye snø i fjellet Kilde. Roy Mersland/Handelshøyskolen ved UiA. Se foredraget her:

34 VIKTIGE FORHOLD SOM TALER FOR Å JUSTERE FORVENTNINGENE TIL UTBYTTE DE KOMMENDE ÅRENE Generelt lave kraftinvesteringer siste 30+ år Lovpålagte ekstraordinære investeringer Gode sikringskontrakter opphører Økt gjeldsnivå i selskapet Svært usikre prisbaner fremover Finansmarkedet etterspør mer «eierstøtte» Generelt fall i avkastning på aktiva Bankinnskudd på 2% Selskapet er mindre verdt nå enn før 19 mrd vs 22 mrd for noen år tilbake Kilde. Roy Mersland/Handelshøyskolen ved UiA. Se foredraget her:

35 ARBEIDSUTVALGETS ANBEFALING Gulv + % Beregnet fra fjorårets GRS-resultat Treårs syklus (som tidligere) Politikken skal signalisere at kommunene er langsiktige eiere som støtter selskapets strategi Utbyttet beregnes på grunnlag av foregående års resultat, for mer forutsigbarhet både i selskapet og for eierne. Presentert av Bjørn Ropstad under eiermøte :

36 ARBEIDSUTVALGETS ANBEFALTE MODELL FOR UTBYTTEBEREGNING VIDERE 400 millioner + 60% av overskytende overskudd -36-

37 HOVEDARGUMENTENE - Kommunene vil være langsiktige, med krevende eiere - Agder Energi er i en situasjon som muliggjør fortsatt høye utbytter - Høy utbytteandel sikrer fortsatt fokus på effektivisering og gode investeringsbeslutninger - Selskapets kapitalsituasjon skal til en hver tid overvåkes og være under kontroll - Ekstraordinære hendelser, engangsvirkninger, gevinster eller egenkapitalføringer kan påvirke de årlige vurderingene - Justeringen i utbyttegulvet signaliserer ansvarlighet i forhold til markedsendringer og ekstraordinært høye investeringer de kommende årene - Høye investeringer gir økt inntjening i fremtiden. Presentert av Bjørn Ropstad under eiermøte :

38 FORSLAG TIL VEDTAK... kommune går inn for arbeidsutvalget sin anbefalt utbyttemodell. -38-

39 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/729-1 Arkiv: 16/1 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: Søknad om fradeling av tomter ifm. overføring av eierskap til kirker og kirkegårder i Risør kommune. Eiendommer: Gnr.16, bnr.907 m.fl. Grunneier: Risør kommune Kjøper: Soknet v/risør kirkelige fellesråd Utv.saksnr Utvalg Møtedato 20/15 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Risør Bystyre godkjenner fradelinger og justeringer av kommunal grunn for kirker og kirkegårder slik det fremgår av saksfremstillingen og vist på situasjonskart, TAG, vedlegg 1 til 7. Det forutsettes at kommunen v/rådmannen i samarbeid med Risør kirkelig fellesråd ordner opp i eierforhold for aktuelle eiendommer, slik at overskjøting av kirker og kirkegårder fra kommunen til soknet v/risør kirkelige fellesråd kan finne sted, jfr. kirkeloven 17, gravferdsloven av 7. juni 1996 og rundskriv av fra Kulturdepartementet, jfr. vedlegg I, II, III. Eiendommene er vist på situasjonskart datert TAG vedlegg IV Rådmannen gis myndighet til å gjøre nødvendige tiltak for å sikre at kommunens kirker og kirkegårder kan overføres til Soknet. Kostnadene på arbeidet er estimert til ca. kr som vil belaste enhet for plan og byggesak, fordelt på byggesaksbehandling og oppmålingsarbeid. Rådmannen foreslår at enheten tilføres kr fra disposisjonsfond for dekning av kostnaden. Konto Ansvar Tjeneste Beløp Tingl.gebyrer 71 Plan & byggesak 3020 Byggesak Bruk av disp fond 71 Plan & byggesak 3020 Byggesak Tingl.gebyrer 71 Plan & byggesak 3030 Kart & oppmåling Bruk av disp fond 71 Plan & byggesak 3030 Kart & oppmåling

40 Vedlegg: 1 Situasjonskart, datert TAG -VEDLEGG Kirkeloven vedlegg I 3 Gravferdsloven, vedlegg II 4 Kulturdepartementet rundskriv, vedlegg III 5 Situasjonskart, datert TAG - vedlegg IV Kort resymé Kirkeloven og gravferdsloven trådte i kraft 1.januar Det følger av kirkeloven 17, 3.ledd og gravferdsloven 1, 3. ledd at soknet (dvs. Risør kirkelige fellesråd) skal være eier av kirkebygg og kirkegårder. I mange sokn står hjemmelen på kommunen, Opplysningsvesenets fond eller privatpersoner. For å oppnå samsvar mellom loven og tinglyst eierforhold i grunnboka må det ryddes opp i uklare grenser og uklare og feilaktige hjemmelsforhold. Soknet i samarbeid med kommunen må sørge for å rydde opp i slike forhold. Det innstilles på Saksopplysninger Av kirkeloven 17, gravferdsloven av 7. juni 1996 og rundskriv av fra Kulturdepartementet, fremgår dokumentasjon vedrørende overføring av kirkelige eiendommer fra kommunene til soknet v/kirkelig fellesråd, se vedlegg I, II, III. Dette er en sak som skulle vært utført for lang tid tilbake, men som først nå blir lagt frem for politisk behandling. Overføring av grunnbokshjemmel fra kommunen til soknet, må skje ved at den enkelte eiendom formelt skjøtes over fra kommunen til soknet. Det må utvilsomt fastslås at det blir Soknet som blir eier av aktuelle eiendommer. Grensene for eiendommene må være fastlagte og utvetydige. Orienteringer og opplysninger om kommunens kirker og kirkegårder ble drøftet på kommunehuset, Frydendal den 13. mai Til stede på møtet var leder av kirkelig fellesråd/kirkeverge, Ingvar Lillehammer, rådmann Odd Eldrup Olsen og undertegnede saksbehandler. I møte ble det avklart hvilke eiendommer som skal være i Soknets eie. Overføring av kirkelige eiendommer og fradeling av tomter behandles først av Formannskapet som eier/grunneier for deretter videre behandling til Bystyret. Alle eiendommene behandles under ett, i en og samme sak til Formannskapet/Bystyret. Noen av delingssakene kreves behandling etter jordloven og plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette kan gjøres som delegerte vedtak i etterkant av Formannskapets og Bystyrets behandling. På situasjonskart, datert , vedlegg IV fremgår oversikt over kommunens kirker og kirkegårder, hvor det på kartet er avmerket sju steder, fra nr. 1 til nr. 7. Hver av de sju stedene vil bli behandlet i det etterfølgende, der en spesielt ser på hjemmelsforholdet/eierforholdet og grunneiendomsstrukturen rundt bygningene. De to eldste kirkene, Risør kirke og Søndeled kirke er i henhold til kulturminneloven automatisk fredet. Område nr. 1 Risør kirke, Prestegata 6, gnr.16, bnr.907 (16/907). Opplysninger: Tomt med bygning er tinglyst og vises i kommunens grunnboksprotokoll fra Det fremgår imidlertid ingen hjemmelsdokument/eierdokument til eiendommen som er tinglyst. Vedlagte situasjonskart av vedlegg 1 viser dagens tomt. Kirken fra 1647 ligger innenfor tomta. Uthuset som tilhører kirken er ikke tinglyst, men ligger delvis på 16/1 og 16/704. Begge sistnevnte eiendommer er kommunal grunn. Område ligger innenfor reguleringsplanen for Risør sentrum. Område nr. 2 Gravkapellet, Kirkegårdsbakken 12, parsell av gnr.16, bnr.1 (16/1). -40-

41 Opplysninger: Tomt er ikke matrikulert eller tinglyst. Bygning og gravplass ligger i dag på kommunens hoved eiendom 16/1, og er i kommuneplanen avsatt som grav- og urnelund, vedlegg 2. Gravferder kan her skje i regi av tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke. Område nr. 3 Frydendal kirke, Krags gate 87, gnr.14, bnr.25 (14/25). Opplysninger: Tomt med bygning for 14/25 er tinglyst og er etablert den med et areal på 7110,7 m 2, jfr. situasjonskart datert vedlegg 3. Kirken og bårehuset ligger innenfor tomta. Menighetshuset og deler av den nordre gravplassen ligger på kommunes eiendom 14/85. Parsellen 14/347 er en del av gravplassen som ikke er overført kommunen, men som står hjemlet på annen person. I kommuneplanen er området avsatt til grav- og urnelund og i reguleringsplanen for Frydendal som offentlig bygg og gravlund. Område nr. 4 Sandnes Bedehus og kirkegård, Åkvågveien 534, gnr.5, bnr.59, 119 (5/59, 119). Opplysninger: Kirkegården er umatrikulert grunn, uten egen tomt. Når det gjelder 5/59 er dette en tomt på ca. 820 m 2 formalisert i 1961 og som ligger sør for Åkvågveien og er avsatt til parkeringsplass. Det er usikkert om Bedehuset også står på tomta til 5/59. Tomt til bårehus har betegnelsen 5/119, har ett areal på 148,2 m 2 og er tinglyst på Risør kommune i Parsellene er knyttet opp mot Sandnes Bedehus. I kommuneplanen er Bedehuset og kirkegården avsatt til grav- og urnelund, og i reguleringsplan for Hope-Sandnes gravlund. Område nr.5 Søndeled kirke, Brattstø 2, gnr.51, bnr.29 (51/29). Opplysninger: Det ble formalisert tomt i 1951 til den gamle kirken og gravlunden fra ca. år Arealet viser 5652,2 m 2 og er dokumentert ved skylddelingsforretning samme året, Kommunen står i grunnboka hos tinglysingen som grunneier. Utenfor grensa til 51/29 ligger en bod som tilhører kirken, men der grunnen står hjemlet på Egelands Verk AS, gnr.51, bnr.13. Her må det ryddes opp i uklare og feilaktige hjemmelsforhold. Menighetshuset, Brattstø 4, 51/32 ble overført til Risør kirkelige fellesråd i Område nr.6 Neset kirkegård, er ikke aktuell og tas ikke med i denne sammenheng. Område nr.7 Nestesvåg kirkegård, Ormdalsveien, gnr.27, bnr.27 Opplysninger: Tomt med bygning ble fradelt i 1948 og viser ett areal på 2406 m 2. Kommunen ble hjemmelshaver til eiendommen i Hvorvidt det inngår parkeringsplass til eiendommen er noe uklart. Kirkelig fellesråd vil avklare dette mot aktuell grunneier. Økonomi For å få ordnet opp i overføringer av kirker og kirkegårder slik lovverket forutsetter, så vil denne saken være ressurskrevende. Kostnader vil beløpe seg til ca. kr ,- som da vil innbefatte tinglysing, oppmåling, saksbehandling m.m. Dokumentavgift til staten er fritatt som følge av ny kirkelovgivning når eiendommer overdras fra kommunen til kirkelig fellesråd. Kommuneplan Av kommuneplanen/kartet betegnes: områdene 1 og 5 - Risør kirke og Søndeled kirke som båndlagt etter lov om kulturminner. områdene 2, 3, 4, og 7 som grav- og urnelund. Vurderinger Grunnbokshjemmelen fra kommunen til Soknet skjer ved at den enkelte eiendom formelt overføres med tinglyst skjøte. Før slik overføring kan finne sted må det rettes opp i uklare eier- og eiendomsforhold. Tomtene/grensene som overdras til Soknet må være av en slik kvalitet som matrikkelloven legger opp til. -41-

42 Nr. 1 Risør kirke, Prestegata 6, gnr.16, bnr.907. Følgende må finne sted: a) Fradeling av areal ca. 75 m 2, som tilleggstomt til 16/907. b) Ny oppmåling av hoved tomta 16/907 må finne sted. c) eierforholdet til 16/907 må dokumenteres. Jfr. situasjonskart datert TAG - Vedlegg 1. Nr.2 Gravkapellet, Kirkegårdsbakken 12, parsell av gnr.16, bnr.1. Følgende må finne sted: a) Det må fradeles en tomt på ca. 12 daa fra 16/1, jfr. situasjonskart, datert TAG Vedlegg 2. Nr.3 Frydendal kirke, Krags gate 87, gnr.14, bnr.25 Følgende må finne sted: a) Det må ordnes opp i hjemmelsforholdet for parsellen 14/347, slik at kommunen får hjemmel til denne. Deretter kan den slås sammen med 14/25. b) Det må fradeles et areal rundt menighetshuset samt deler av den nordre gravplassen, ca. 10 daa. c) Arealene må deretter slås sammen med 14/25. c) Nytt matrikkelbrev for hele 14/25 utstedes. Jfr. situasjonskart, datert TAG Vedlegg 3 Nr.4 Sandnes Bedehus og kirkegård, Åkvågveien 534, gnr.5, bnr.59 og bnr.119 Følgende må finne sted: a) Kommunen må dokumentere eierforholdet eller at det fradeles en tomt på ca. 4 daa. til Bedehuset og gravlunden. Det er mye som tyder på at det er eiendommen 5/25 som er hovedeiendommen der Bedehuset og gravlunden er registrert. Det må eventuelt avholdes møte med grunneier med sikte på fradeling av grunn for å få tilskjøtet/hjemmel til eiendommen. b) Tilleggstomta 5/119 og 5/59 kan deretter slås sammen når tomt og skjøte for Bedehuset med gravlunden har funnet sted. Jfr. situasjonskart datert TAG Vedlegg 4. Nr.5 Søndeled kirke, Brattstø 2, gnr.51, bnr.29 Følgende må finne sted: a) Ny oppmåling av hoved tomta 51/29 må foretas b) Det må tas kontakt med Egelands Verk AS, som grunneier til gnr.51, bnr.13 for å få fradelt tomt rundt boden. Deretter må den over skjøtes til kommunen/soknet. Jfr. situasjonskart, datert TAG Vedlegg 5. Nr.6 Neset kirkegård, er ikke aktuell og tas ikke med i denne sammenheng. Siste begravelse fant her sted i slutten av 1940-årene og er derfor ikke aktuell å overføre til Soknet. Den gamle epidemi-/pest kirkegården fra 1850-årene er et kulturminne. Stedet vedlikeholdes av kirkelig fellesråd. Murer begrenser den tidligere gravlunden. Eiendommen er uten bruksnummer, men mye tyder på at gravlunden er utgått fra eiendommen Neset, 25/6. Jfr. situasjonskart, datert TAG Vedlegg 6. Nr.7 Nestesvåg kirkegård, Ormdalsveien, gnr.27, bnr.27 Følgende må finne sted: a) Ny oppmåling av hoved tomta 27/51 må finne sted. b) Kirkelig fellesråd må avtale med grunneier som grenser til gravlunden om eventuell kjøp av areal til parkeringsplass. Bedehuset inngår ikke i overføringen av eiendommer til Soknet. Jfr. situasjonskart, datert TAG Vedlegg 7. Rådmannens konklusjon Det foretas fradelinger og justeringer som omtalt i saken, slik at sikre og riktige tomtegrenser etableres for aktuelle eiendommer. Når fradelinger og eierforhold formelt er ordnet opp i, skal kommunen overskjøte kirker og kirkegårder til soknet v/risør kirkelige fellesråd. Kommunen i samarbeid med Risør kirkelig fellesråd rydder opp i eierforhold for aktuelle eiendommer. -42-

43 Risør kommune belastes for omkostninger slik de fremgår i saksforarbeidet. -43-

44 -44-

45 -45-

46 -46-

47 -47-

48 -48-

49 -49-

50 -50-

51 -51-

52 -52-

53 -53-

54 -54-

55 -55-

56 -56-

57 -57-

58 -58-

59 -59-

60 -60-

61 -61-

62 -62-

63 -63-

64 -64-

65 -65-

66 -66-

67 -67-

68 -68-

69 -69-

70 -70-

71 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/ Arkiv: 5/228 Saksbeh: Ahmed Imad Joseph Dato: Søknad om kjøp og deling av eiendommen Spirekleiv gnr. 5 bnr. 228Eivind Torgersen og Inger-Cecilie Eriksen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet viser til saksfremstillingen og godkjenner at det fradeles ett mindre areal fra boligtomt gnr. 5 bnr. 228 og som vist på situasjonskart, datert som alternativ. Godkjennelsen forutsetter følgende: Arealet skal tillegges boligtomta 5/229, Spirekleiv 12. Utformingen og plassering av garasjen godkjennes i byggesaken. Tilleggstomta må godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Det forutsettes at det settes vilkår til utformingen av garasjen i byggesaken, og at tilleggstomt blir et minimum for derved å opprettholde eiendommen 5/228, Spirekleiv 10 som attraktiv til boligformål. -71-

72 Vedlegg: 1 Søknad 2 Tilbakemelding - Søknad om fradeling av et areal fra eiendommen gnr. 5 bnr Arealet skal brukes til felles renovasjonsanlegg. 3 Kommentarer til søknad om fradeling av areal på tomt gnr/bnr 5/228 4 Uttalelse fra Oss Vel - Endret bruk/ formål/ fradeling av Spirekleiv 10 5 Nabomerknad ang. - Søknad om tomt nr. 10 Spirekleiv gnr. 5 bnr Situasjonskart alternativ 1 7 Situasjonskart alternativ 2 8 Situasjonskart alternativ 3 Kort resymé Det søkes om fradeling av tilleggstomt på ca. 120 m2 fra bestående ubebygde boligtomta gnr. 5 bnr Eiendommen ligger innenfor reguleringsplanen for Spirekleiv boligområde, hvor planen har avsatt eiendommen 5/228 til boligformål. Arealet skal nyttes til felles renovasjonsanlegg for eiendommen rundt. Resterende areal av eiendommen 5/228 søkes tillagt boligeiendommen 5/229, Spirekleiv 12, jfr. situasjonskart alternativ 1. Saksopplysninger Eiendommen ligger innenfor reguleringsplanen for Spirekleiv-boligområde, (Boligfelt Sandnes), hvor planen har avsatt eiendommen 5/228 til bolig bebyggelse. Tomta har et areal på 850 m 2. Eier av eiendommen 5/229, Spirekleiv 12, ønsker å bygge om eksisterende garasje på eiendommen sin til boligformål. I tillegg opplyser søker om renovasjonsproblematikken i området, hvor en ønsker et areal til felles renovasjonsanlegg som skal betjenes av beboer i området. Søker opplyser om følgende i søknaden: I dag står det store dunker langs denne tomten og i veikanten. Vi ønsker å finne en mer permanent og penere løsning på denne oppstillingen. I og med at kommunen har tillatt å omgjøre flere av tomtene for tomannsboliger, har nå, eller det er under oppsetting/planlegging, opprinnelige 8 tomter faktisk 13 boenheter. Dette skaper et problem for renovasjon da det ikke er planlagt noe område eller løsning for hvor dette kan oppbevares, og det sannsynligvis er ønskelig fra RTAs side at dette samles mest mulig. Det er allerede et problem i dag, selv før alle tomtene er bebygd. Hvis hver husstand skal ha sine egne, vil det si at det på det meste da vil være hele 26 dunker oppstilt i snøfonner, i et lite og smalt samt til tider uoversiktlig kryss, når det er tid for tømming. Vi håper Risør kommune ser sitt ansvar i dette. Vårt ønske er at kommunen frigir et område av tomt 10 langs veien og 6 meter inn, der vi i dialog med RTA kan sette opp et renovasjonssystem for disse husstandene. Dette fordrer at RTA er villig til å hente dunkene, men vi håper det ligger gevinst i at det reduserer antall dunker i området. Dunkene som er plassert der i dag er også av en slik størrelse at de krever en profesjonell teknikk for å kunne flyttes. Et renovasjonssystem gjør at det estetisk vil se ryddig og pent ut. I tillegg vil det fjerne farlige elementer som gjør veien uoversiktlig i krysset der barn og dyr ferdes, samt få dunkene ut av veien. Det er også sterkt ønskelig fra beboerne rundt denne tomten at det beholdes noe grønt- og luftområde her, med tanke på stor den store fortetningen som har funnet sted, stikk i strid med statuttene i reguleringsplanen for området. Dette forslaget kan da være en løsning på dette. Vi er eiere av og bebor tomt 12 i Spirekleiv og håper Risør kommune kan møte oss på dette forslaget. Da ønsker vi å kjøpe det resterende av tomt 10, ca. 24 X 28 meter, forutsatt at vi -72-

73 får tillatelse til å sette opp en garasje der, samt dele tomten. Hvis dette ikke er mulig å få til, ber vi kommunen finne en annen permanent løsning for oppbevaring av renovasjonsdunkene, samt sørge for opprydding av tomt 10 som i dag brukes til dumping og oppbevaringsplass av utbyggere i området. Løsningen som er beskrevet i søknaden er vist på situasjonskart alternativ 1. Her er det vist plass for felles renovasjonsanlegg langs veien. Resterende areal 730 m 2 av Spirekleiv 10 søkes tillagt boligeiendommen 5/229. Omsøkt løsning (alternativ 1) har vært oversendt til berørte naboer, Oss Vel, RTA og Enhet for eiendom og tekniske tjenester for uttalelse. Innspillene ligger vedlagt. RTA: RTA har ingen merknader til fradeling av arealet, men det er ønskelig at fasongen på arealet som fradeles er mulig og endre. Det kan være flere løsninger for å lage til en god fellesløsning for renovasjonsdunkene. Dette vil trolig ikke medføre at medgått areal endres. Enhet for eiendom og tekniske tjenester: I første omgang må RTA kontaktes for å sjekke ut hvilke beholderstørrelser som kan være aktuelle, hvordan disse bør plasseres, nødvendig areal til oppstilling samt ønsket avstand fra veien. I utgangspunktet er det uheldig å beslaglegge areal regulert til boligformål dersom det finnes andre løsninger. I dette tilfellet bør det ses på en plassering av beholderne på friarealet på motsatt side av veien. RTA kan gi synspunkter på dette. På Spirekleiv boligområde er det allerede omdisponert en boligtomt til lekeplass uten at det tilsvarende er kompensert for boligareal. Slik det beskrives i søknaden, søkes det om at den resterende del av 5/228 selges til eier av 5/229 som tilleggsareal. Det bør derfor tas en intern avklaring i kommuneadministrasjonen hvordan vi skal forholde oss til salg av boligareal som ikke benyttes til selvstendig boligoppføring. Salg av kommunale boligtomter er normalt basert på en selvkostkalkyle ut fra areal og antall tomter som tomteutbyggingen skal fordeles på. For å unngå tap på utbyggingen, må det forutsettes av salg av tilleggsareal som omsøkt godtgjøres med normal tomtepris i området. Oss Vel: Styret er betenkt på å selge denne tomten, det er behov for de tomtene som er ledige i byggefeltet. Styret er opptatt av å øke bosettingen og mener vi trenger alle tomter som er byggeklare. Samtidig ser vi at tomt nr.10 bør ha begrensninger på høyde og volum. Angående spørsmål om felles søppelstativ, så mener vi at valg av søppelordning og plassering, det er en sak naboene må bli enige om. Halvor Gunsteinsen.Anlegget blir stående i solen mesteparten av dagen, i tillegg til at det blir stående midt inne blant alle tomten. Det ville derfor være mer gunstig å benytte en mindre del av friområdet til dette formål.. Tenkt løsning vil båndlegge en stor del av tomten til garasje, adkomstvei samt snusirkel. Restverdi på tomta vil bli lav og det vil ikke være optimalt å dele denne opp i parseller, uten at det foreligger en mer helhetlig plan for område. Jeg har skissert en alternativ løsning, som lar seg løse uten oppta for stor del av tomten. Dette muliggjør salget av resterende tomt, men dette bør imidlertid være en føring -73-

74 mht. tillatt mønehøyde for garasje (maks takvinkel 23 grader f.eks), slik at denne ikke skal virke for dominerende sett fra tomt 10. Det er utarbeidet 3 løsninger som er vist på situasjonskart alternativ, - 1,2 og 3. Disse løsningene er utarbeidet i.h.t innsendt søknad og innkommende innspill. Formannskapet behandler ikke saken som forvaltningsorgan etter forvaltningsloven, men som grunneier (ingen klageadgang). Dersom saken godkjennes av formannskapet, kreves det i tillegg fradelingsbehandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Økonomi Tiltaket vil i utgangspunktet ikke ha noe økonomisk konsekvens, utenom salgsinntektene for kommune. Alternativ 1 vil redusere kommunes inntekter, mens alternativ 2 og 3 vil ikke føre til noe reduksjon av inntekter. Kommuneplan Kommuneplanen skal gi retning på den utviklingen fellesskapet ønsker. Planen legger opp til at Risør kommune skal vokse gjennom utvikling av samfunnet ved bl.a. å tilrettelegge for flere boligtomter, samtidig tilrettelegge for flere attraktive boligtomter som kan være med å øke kommunens attraktivitet som bokommune. Vurderinger I reguleringsplanen for Spirekleiv- boligområde er det ikke regulert inn felles renovasjonsanlegg i området, heller ikke avsatt areal til dette formålet. Kommunen er i utgangspunktet positive til at det opparbeides et felles anlegg for eiendommene i området. Innkommende innspill har ført til tre alternative løsninger som kommunen har utarbeidet. Alternativ løsning 1. Alternativ 1 ønsker søker å fradele et areal på ca. 120 m 2 til felles renovasjonsanlegg, arealet er merket med rødt, som vist på situasjonskartet alternativ 1. Resterende areal 730 m 2 av eiendommen 5/228 søkes tillagt boligeiendommen 5/229 for oppføring av garasje. Fordelen med den løsningen er at det ikke beslaglegger noe grøntareal i motsetning til de andre løsningene. I tillegg vil det være kort avstand til renovasjonsanlegg for flere av de omkringliggende eiendommene. Ulempen med den løsningen er at en beslaglegger en tomt som er innregulert i planen til boligformål, og resterende areal av tomta tillegges boligeiendommen 5/229 for oppføring av garasje. Plasseringen av renovasjonsanlegget midt i mellom boligtomtene kan gi en uheldig problemstilling knyttet til lukt og utsikt rettet mot anlegget. Alternativ løsning 2. Denne løsningen er utarbeidet i.h.t til et av innspilla som er innsendt. Her legges det opp til et felles renovasjonsanlegg i regulert friområde. En fradeling av en mindre tilleggstomt vil gi søker plass til garasje. Resterende areal av tomta opprettholdes til boligformål. Fordelen med den løsningen er at en ivaretar eiendommen 5/228 til bolig, samtidig blir det tilrettelagt for oppføring av garasje i tilknytning til boligeiendommen 5/229. Arealet som fradeles bør være et minimumsareal for garasje. -74-

75 Det er også en positiv løsning å legge fellesanlegget inn mot fjellet, som vist på situasjonskart, alternativ 2. Her vil lukt og innsyn til anlegget bli minst. Ulempen med den løsningen er at eiendommen 5/236, Spirekleiv 41A kan få en uheldig problemstilling knyttet til lukt fra anlegget. Alternativ løsning 3. Søker har som ønske å kjøpe hele eiendommen 5/228 dersom ikke alternativ løsning 1 imøtekommes fra kommunen. I tillegg har kommunen avsatt plass til felles renovasjonsanlegg på friområde. Fordelen med den løsning er å legge fellesanlegget inn mot fjellet som i alternativ 2, dette er for å plasser anlegget mest mulig diskret. Ulempen med den løsningen er at en beslaglegger et areal ment til boligformål for oppføring av garasje. Administrasjonen har vurdert de tre løsningene og kommet fram til at alternativ 2 er den løsningen som ivaretar det meste som søker ønsker, naboer, velforeningen og kommunens innspill til saken. Det forutsettes at arealet som fradeles til garasjetomt blir et minimum, og at felles renovasjonsanlegget fremmes som egen sak til kommunen. Etablering og drifting av anlegget skal ikke påføre kommunen noen økonomiskes konsekvenser. Rådmannens konklusjon Det innstilles på at alternativ løsning 2, vist på situasjonskart datert , godkjennes. Det forutsettes at det settes vilkår til utformingen av garasjen i byggesaken, og at tilleggstomt blir et minimum for derved å opprettholde eiendommen 5/228, Spirekleiv 10 som attraktiv til boligformål. Det forutsettes at tiltaket godkjennes etter plan- og bygningsloven. -75-

76 Eivind Torgersen og Inger-Cecilie Eriksen Spirekleiv Risør Enhet for plan og byggesak Risør Kommune v/ Thorvald Garthe Spirekleiv, 19. november 2014 SØKNAD OM TILLEGGSTOMT Viser til hyggelig samtale under forhåndskonferansen tirsdag 4. november d.å., med Thorvald Garthe og Joseph Imad Ahmed. Vi tok bl.a. opp problemet med renovasjon for enkelte husstander i umiddelbar nærhet til tomt 10. I dag står det store dunker langs denne tomten og i veikanten. Vi ønsker å finne en mer permanent og penere løsning på denne oppstillingen. I og med at kommunen har tillatt å omgjøre flere av tomtene for tomannsboliger, har nå, eller det er under oppsetting/planlegging, opprinnelige 8 tomter faktisk 13 boenheter. Dette skaper et problem for renovasjon da det ikke er planlagt noe område eller løsning for hvor dette kan oppbevares, og det sannsynligvis er ønskelig fra RTAs side at dette samles mest mulig. Det er allerede et problem i dag, selv før alle tomtene er bebygd. Hvis hver husstand skal ha sine egne, vil det si at det på det meste da vil være hele 26 dunker oppstilt i snøfonner, i et lite og smalt samt til tider uoversiktlig kryss, når det er tid for tømming. Vi håper Risør kommune ser sitt ansvar i dette. Vårt ønske er at kommunen frigir et område av tomt 10 langs veien og 6 meter inn, der vi i dialog med RTA kan sette opp et renovasjonssystem for disse husstandene. Dette fordrer at RTA er villig til å hente dunkene, men vi håper det ligger gevinst i at det reduserer antall dunker i området. Dunkene som er plassert der i dag er også av en slik størrelse at de krever en profesjonell teknikk for å kunne flyttes. Et renovasjonssystem gjør at det estetisk vil se ryddig og pent ut. I tillegg vil det fjerne farlige elementer som gjør veien uoversiktlig i krysset der barn og dyr ferdes, samt få dunkene ut av veien. Det er også sterkt ønskelig fra beboerne rundt denne tomten at det beholdes noe grønt- og luftområde her, med tanke på stor den store fortetningen som har funnet sted, stikk i strid med statuttene i reguleringsplanen for området. Dette forslaget kan da være en løsning på dette. Vi er eiere av og bebor tomt 12 i Spirekleiv og håper Risør kommune kan møte oss på dette forslaget. Da ønsker vi å kjøpe det resterende av tomt 10, ca. 24 X 28 meter, forutsatt at vi får tillatelse til å sette opp en garasje der, samt dele tomten. Hvis dette ikke er mulig å få til, -76-

77 ber vi kommunen finne en annen permanent løsning for oppbevaring av renovasjonsdunkene, samt sørge for opprydding av tomt 10 som i dag brukes til dumping og oppbevaringsplass av utbyggere i området. Dette brevet sendes også til RTA. Vi håper RTA kan påta seg å hente dunkene i et slikt system, eller eventuelt komme med innspill på hva de kan være villige til å gå med på. Etter samtale med formannen i RTA mandag 27. oktober ble vi informert om at innretning må bygges etter maler satt av RTA. Det er ønskelig å få tilsendt dette. Vi håper vi kan få en dialog på dette og komme fram til en løsning vi alle kan leve med; innbyggere i Spirekleiv, kommune og RTA. Med vennlig hilsen Eivind Torgersen og Inger-Cecilie Eriksen -77-

78 Fra: Tor Georg Nybø Dato: :28:19 Til: Joseph, Ahmed Imad Kopi: RIS.Felles.Postmottak Tittel: sak 19914/ fradeling gnr 5/228 Hei RTA har ingen merknader til fradeling av arealet, men det er ønskelig at fasongen på arealet som fradeles er mulig og endre. Det kan være flere løsninger for å lage til en god fellesløsning for renovasjonsdunkene. Dette vil trolig ikke medføre at medgått areal endres. Håper kommunen kan ta dette inn i saksbehandlingen slik at ikke det eventuelt må søkes flere ganger Mvh Tor Georg Hagane Daglig leder RTA AS tlf dir mob

79 RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester Notat Vår ref: Deres ref: Arkiv: 5/228 Dato: 2014/ Løpenr.: 469/ Til: Ahmed Imad Joseph Kommentarer til søknad om fradeling av areal på tomt gnr/bnr 5/228 I første omgang må RTA kontaktes for å sjekke ut hvilke beholderstørrelser som kan være aktuelle, hvordan disse bør plasseres, nødvendig areal til oppstilling samt ønsket avstand fra veien. I utgangspunktet er det uheldig å beslaglegge areal regulert til boligformål dersom det finnes andre løsninger. I dette tilfellet bør det ses på en plassering av beholderne på friarealet på motsatt side av veien. RTA kan gi synspunkter på dette. På Spirekleiv boligområde er det allerede omdisponert en boligtomt til lekeplass uten at det tilsvarende er kompensert for boligareal. Slik det beskrives i søknaden, søkes det om at den resterende del av 5/228 selges til eier av 5/229 som tilleggsareal. Det bør derfor tas en intern avklaring i kommuneadministrasjonen hvordan vi skal forholde oss til salg av boligareal som ikke benyttes til selvstendig boligoppføring. Salg av kommunale boligtomter er normalt basert på en selvkostkalkyle ut fra areal og antall tomter som tomteutbyggingen skal fordeles på. For å unngå tap på utbyggingen, må det forutsettes av salg av tilleggsareal som omsøkt godtgjøres med normal tomtepris i området. Jon Frydenborg enhetsleder for eiendom og tekniske tjenester Kopi: Nils Martin Andersen Thorvald A. Garthe -79-

80 Fra: Dato: :58:09 Til: Nilsen, Elise Tittel: VS: høring Med vennlig hilsen Minnie Schmidt Thorvaldsen Dokumentsenteret Risør Kommune Fra: Randi Gunsteinsen Sendt: 30. januar :59 Til: RIS.Felles.Postmottak Emne: VS: høring Styret i Oss vel har behandlet sak nr.5\228 angående endret bruk\formål\fradeling på tomt nr.10 Spirekleiv, i vårt styremøte Vi vedtok denne uttalelsen: Styret er betenkt på å selge denne tomten, det er behov for de tomtene som er ledige i byggefeltet. Styret er opptatt av å øke bosettingen og mener vi trenger alle tomter som er byggeklare. Samtidig ser vi at tomt nr.10 bør ha begrensninger på høyde og volum. Angående spørsmål om felles søppelstativ, så mener vi at valg av søppelordning og plassering, det er en sak naboene må bli enige om. Hilsen styret i Oss Vel Randi Gunsteinsen -80-

81 -81-

82 -82-

83 -83-

84 Situasjonskart alternativ 2 Gnr. 5 bnr. 228 Grensene er ikke rettsgyldige Målestokk 1:500 Risør kommune -84-

85 Situasjonskart alternativ 3 Gnr. 5 bnr. 228 Grensene er ikke rettsgyldige Målestokk 1:500 Risør kommune -85-