Skedsmo kommune. Husebylåven Foreløpig virksomhetsbeskrivelse

Transkript

1 Skedsmo kommune Husebylåven Foreløpig virksomhetsbeskrivelse

2 2 Innhold Innledning s 3 DEL 1 Virksomhetsbeskrivelse Visjon og mål s 5 Innhold s 6 Aktivitet i huset s 6 Skedsmokorset Frivilligsentral s 8 Øvehotell s 9 Bibliotek s 11 Utstilling s 14 DEL 2 Drift og økonomi Investering s 18 Drift og økonomi s 19 Konklusjon økonomi s 22 Videre arbeid s 23 VEDLEGG 1 Innbyggernes og foreningslivets bruk av låven okt 2014 Det er stor oppslutning om Husebydagene når de arrangeres hver sommer.

3 3 Innledning Denne virksomhetsplanen er utarbeidet som en videreføring av rapporten «Låven på Huseby gård, Forprosjektrapport. Datert 8. mai 2014» som ble behandlet i Skedsmo kommunestyre sak nr 35338/2014 med følgende vedtak: 1. Forprosjektrapport pr mai 2014 «Låven på Huseby gård» tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid. 2. Rådmannen får fullmakt til å arbeide videre med en virksomhetsplan som beskriver innhold, tjenestebehov, driftsmodell og økonomi. Den nedsatte styringsgruppen leder dette arbeidet videre. 3. Investeringsmidler for realisering vurderes i forbindelse med behandlingen av ÅB 2015/HP Styringsgruppe: Jan Teksum, Skedsmo kommune - Leder Asle Johansen, Skedsmokorset Kulturforum Cecilie Øien. Akershusmuseet Torbjørn Faller, Skedsmo Samfunnshus AS Arbeidsgruppe: Hans Tokvam, Skedsmo kommune Petter Tønder Jacobsen, Akershusmuseet Eivind Klemp, Sk.korset K.forum og Sk.Samfunnshus AS I tillegg har Skedsmo kommune Fritids- og ungdomsavdelingen, Skedsmo bibliotek og Akershusmuseet bidratt i aktivitetsbeskrivelsene. I arbeidet med forprosjektet har følgende rådgivere vært engasjert Nils Gunnerud, Gunhild Marie Gransæther Prosjektleder og utreder Lillestrøm arkitekter AS illustrasjon av utstilling. Det er avholdt medvirkningsseminar for kulturlivet på Skedsmokorset i regi av Skedsmokorset Kulturforum. Hjørnerommet har vist seg å egne seg godt til konserter og enkle arrangementer. Publikum og opptredende hygger seg.

4 4 DEL 1 Virksomhet

5 5 Visjon og mål Visjon Skedsmo kommune har i kommuneplanen for 2011 til 2022 en uttalt visjon for sin utvikling "Skedsmo regionens mest interessante besøksmål og Østlandets beste bosted for den som er opptatt av kultur" Arbeidet med utviklingen av Huseby gård og låven tar utgangspunkt i denne visjonen. Gården har i århundrer vært et samlingspunkt med unike historiske røtter. Stedet kan fortsatt være med på å skape et samlingspunkt på Skedsmokorset, et sted som lokalbefolkningen har et aktivt forhold til og er engasjert i. Skedsmokorset er et miljø med mange føtter, men få røtter. Et samlende sted på Skedsmokorset med mange aktiviteter vil gi alle grupper i befolkningen tilhørighet og legger til rette for at folk har et aktivt og meningsfylt liv. Dette kan hjelpe mennesker til utvidet deltakelse og mestring av nye aktiviteter. Dette åpner for større integrering mellom befolkningsgrupper på tvers av sosial tilhørighet, funksjonsevne, kulturell bakgrunn og støtter opp under overordnede målsettinger om alles rett til å delta i kulturelle aktiviteter og sosialt fellesskap. Huseby gård vil være et naturlig historisk og geografisk midtpunkt på Skedsmokorset. På Huseby gård vil samarbeidet mellom frivillige lag og foreninger, med Skedsmo bygdemuseum og med kommunen blomstre til gjensidig glede og nytte. Huseby gård vil tilby lokaler for kulturaktiviteter, til befolkningens behov for private seremonier og gården vil være et naturlig mål for søndagsturen, både for barnefamilier og for kulturinteresserte voksne. Her kan befolkningen få gode og lærerike opplevelser, aktiviteter, muligheter for å spise og slappe av. Mål Låven skal istandsettes for å benyttes til museumsutstillinger, aktivitetsrom, forsamlingsrom, små og store saler, Det vil være nødvendige støttearealer som lager, verksted, kjøkken og annet som er nødvendig for at kulturlivet kan utfolde seg og være aktive. Huseby gård og låven skal ha følgende målsetting: å ta vare på det historiske bygningsmiljøet samtidig som en gir dem nytt liv gjennom kultur- og sosiale aktiviteter. være et formidlingssted for vår lokale historie, gjennom utstillinger, formidling og arrangementer. være et sted for befolkningens utfoldelse og egenaktivitet. være med å utvikle Skedsmokorset til et vitalt sted der folk, organisasjoner og institusjoner sammen kan utvikle sine relasjoner og gi stedet "sjel". være et aktivt møtested på tvers av generasjoner, livssituasjon, kulturell bakgrunn og livssyn. Huseby gård Huseby gård skal ha en viktig rolle i og være med på å skape en lokal identitet på Skedsmokorset. Gjennom å være et besøksmål for familier, museumsbesøk, kulturlivet og andre som ønsker et samlingspunkt på Skedsmokorset, et sted som lokalbefolkningen har et aktivt forhold til og er engasjert i. Aktiviteter i låven Låven skal være åpen for all lovlig kulturaktivitet. Hovedbrukere vil være lag og foreninger, ungdom, pensjonister og andre. Låven kan også leies ut til arrangementer for næringsliv, kommune og andre. Huset vil gi aktivitetene gode muligheter for å utvikle seg og å være et uformelt treffsted.

6 6 Innhold Låven på Huseby gård er tenkt som et aktivitetshus og møteplass for innbyggerne på Skedsmokorset og kan bli en unik arena som ivaretar både stedets historie og behovet for et tidsmessig kulturtilbud. Økt bruk av Huseby gård, gjennom istandsetting av låven til kulturaktiviteter må sees som et tiltak for å få et sentralt møtested for befolkningen på Skedsmokorset. Låven som aktivitetshus og møteplass for innbyggerne på Skedsmokorset vil bli en spesiell arena med en viktig symbolverdi som befolkningen kan identifisere seg med. Det er imidlertid behov for å avklare hvilke leietakere som skal ha faste arealer i låven. Utredningen har så langt lagt til grunn Øvehotell Bibliotekstilbud Akershusmuseets utstillinger Frivilligsentral - sosial møteplass Lokaler for lag og foreninger Andre tilbud Tilskudd og finansiering Ut fra signalene fra kommunestyrets behandling i juni 2014 har styringsgruppa arbeidet ut fra at en ønsker å realisere prosjektet i ett utbyggingstrinn der kommunens ramme for bevilgning er 25 mill kr. De gjenstående investeringsmidler må komme fra Skedsmo Samfunnshus AS og Akershusmuseet til deres aktivitetsarealer. Dette må avklares i det videre arbeid. Ut over bidrag fra Skedsmo kommune, Akershusmuseet og Skedsmo Samfunnshus AS må de nødvendige finansieringsmidler komme fra Spillemiddeltilskudd og låneopptak. Se kapittel Økonomi. Aktivitet i huset Foaje og servicepunkt Sentralt i første etasje er hovedinngangen med foaje, betjent servicepunkt samt garderobe og toaletter. Husets foaje skal benyttes av alle besøkende i anlegget enten det er museet, øvehotellet, kulturlivets aktiviteter, besøkende til Frivilligsentralens kafetilbud og andre som skal noe i huset. Servicepunktet er stedet der alle brukere skal kunne henvende seg for å få tilgang til aktivitetsrom, utlån av utstyr og generelle henvendelser. Sentralt i fellesarealet er det en informasjonsskjerm som viser hva som foregår på huset, med presentasjon av innhold, arrangør og hva som skal skje. Biblioteket inngår som integrert del av foajeen med servicepunkt og eksponeringsmøbler for bøker og andre medier. Biblioteket vil også ha tilgang til arealene i Hjørnerommet og/ eller Fjøset. Museet vil disponere veggplass og montere for museumsgjenstander og presentasjonsmateriell. Det vil være sitteplasser i foajeen som kan benyttes av alle besøkende og vil ikke være øremerket bestemte aktiviteter på bestemte tidspunkter. Toaletter og garderober vil være fritt tilgjengelig for alle besøkende på Huseby i åpningstiden, også turgåere og besøkende som primært benytter uteområdene. I tilknytning til servicepunktet vil det være kontorplasser for personell og ansatte.

7 7 Bibliotek Biblioteket ligger i foajeområdet samt dels i Hjørnerommet og eller Fjøset. Bibliotekaren som er tilstede 18 timer pr uke (50% stilling) har et betjeningspunkt i foajeen (liten arbeidsplass for veiledning av publikum). Bibliotekaren skal veilede bibliotekbrukere og gi service til andre som besøker låven. Bibliotekaren skal også kunne ta imot og arrangere eventyr- og lesestunder for barnehagegrupper, holde bokprat og gi orienteringer for skolegrupper. Se eget avsnitt. Fjøset Fjøset er møteplassen for Frivilligsentralen. Her skal befolkningen kunne møtes over en kopp kaffe og annet. På dagtid mandag til fredag og kveldstid mandag til torsdag vil kafeen kunne driftes som en del av Frivilligsentralen. Det legges opp til enkel servering slik at betjeningen kan kombineres med andre oppgaver som møtevert og servering i forbindelse med utleie av aktivitets- og møterom Kafetilbudet kan driftes av Frivilligsentralen og / eller andre frivillige. I sommersesongen vil uteområdet på sydsiden kunne benyttes for uteservering med en liten scene for publikumsrettede kulturarrangementer. Hjørnerommet Hjørnerommet skal benyttes til kulturarrangementer, møterom for organisasjonsliv, øvingsrom, selskapslokale for lokalbefolkningen og annen utleie etter retningslinjer for kulturlokaler med mva kompensasjon. Hjørnerommet skal også benyttes til ungdomsarrangementer basert på aktiviteten i bandrommene, aktiviteter i regi av skolene, kulturaktiviteter for eldre, og andre tilbud. Frivillige lag og foreninger skal primært kunne benytte Hjørnerommet i ukedagene på kveldstid. Utleie til private selskaper som brylluper, konfirmasjoner og andre feiringer skal primært være på fredag kveld, lørdag kveld og søndag. Museet kan bidra med permanente utstillinger i form av montere og bilder på veggene, samt utstillinger i forbindelse med egne arrangementer Det vil også i det videre arbeid bli vurdert om biblioteket kan benytte hjørnerommet til deler av sitt tilbud. Øvehotell Øvingshotellet utvikles for å gi et tilbud til ungdom. Øverommene vil være åpne for alle som er interessert i å utvikle den rytmiske musikken enten det er ungdom med lite banderfaring, semiprofesjonelle og profesjonelle band / musikere. Se eget avsnitt. Fjøstrevet Skal primært benyttes til øvingsrom for kor, korps og teater. Størrelsen på rommet og akustikk må tilpasses behov. Fjøstrevet kan også benyttes til møter og konserter/framføringer. Utleie til private selskaper som brylluper, konfirmasjoner og andre feiringer skal primært være på fredag kveld, lørdag kveld og søndag. Møkkakjelleren Skal primært benyttes til møter og mindre arrangementer. Utleie til private selskaper som brylluper, konfirmasjoner og andre feiringer skal primært være på fredag kveld, lørdag kveld og søndag. Utstilling på låvebrua Låvebrua vil bli avsatt til permanent utstillingsområde for Akershusmuseet. Det vil være både fast utstilling og skiftende utstilling. Se eget avsnitt.

8 8 Skedsmokorset Frivilligsentral Skedsmokorset Frivilligsentral er en egen avdeling i Skedsmokorset Kulturforum og drives som en Nærmiljøsentral i lokalmiljøet på Skedsmokorset. Sentralen skal yte medlemsservice overfor Skedsmokorset Kulturforums 73 medlemslag og -foreninger samt å være et bindeledd mellom det offentlige, lag og foreninger og enkeltpersoner. Frivilligsentralen bistår medlemslagene i forbindelse med opplæring, etablering og oppdatering av hjemmesider på internett og i det sosiale nettverket Facebook. Sentralen kan også bistå med hjelp med IT, assistanse med utarbeidelse av invitasjoner, programmer, sanghefter, plakater, utføre kopieringsoppdrag, hjelper til med masseutsendinger, pressekontakter etc. Frivilligsentralen er koordinator under den årlige TV-aksjonen for Skedsmokorset krets, koordinerer Natteravnene på Skedsmokorset og er også medarrangør av Kulturfestival for eldre i Skedsmo. Frivilligsentralen forestår møtebooking for Bestyrerboligen. Frivilligsentralen vil bli mer synlig i låven og vil få en mer aktiv rolle i å bistå lokalt organisasjonsliv når flere flytter sin virksomhet dit. Frivilligsentralen vil i tillegg til sine nåværende oppgaver normalt betjene servicepunktet i låven på dagtid, og organisere bemanningen og drift av frivilligsentralkafeen. Fjøset - Kaféen innbyggernes og de frivilliges møteplass Fjøset er møteplassen for Frivilligsentralen. Her skal befolkningen kunne møtes på dagtid mandag til fredag og kveldstid mandag til torsdag. I helgene kan kafeen benyttes av foreninger til kulturarrangementer, samlingssted, osv. I sommerhalvåret vil uteområdet på sydsiden kunne benyttes for uteservering med en liten scene for kulturarrangementer.

9 9 Øvehotell Øvehotellet skal ha øverom som er åpne for alle som er interessert i å utvikle den rytmiske musikken enten det er ungdom med lite banderfaring, semiprofesjonelle og profesjonelle band / musikere. Samlokalisering av miljøene er viktig for å få et bredere og bedre tilbud til hele det rytmiske musikkmiljøet. Øverommene Det etableres 3-4 musikkøverom; isolert og tilrettelagt for lydsterke grupper som rockeband og annen rytmisk musikk. Det vil også være avsatt areal til et godt utrustet lydstudio knyttet til øverommene og salene. Ideen er at enkelte rom kan være dedikert for etablerte band med periodevis fast leiekontrakt i huset. Andre rom er til disposisjon for amatørband, ungdom og andre med behov av kortere varighet. Antall rom som skal bygges er avhengig av detaljprosjekteringen, og vil bli endelig klart i hovedprosjektet som utarbeides våren Samle miljøet Bandmiljøet i Skedsmo er meget aktivt og det er i «Bandorg» (regional organisering av bandaktiviteten) registrert nærmere 50 ulike band i Skedsmoområdet. Dette er band som er spredd rundt i private kjellere, skoler og mer eller mindre permanente øvelokaler. Erfaring fra andre steder viser at å samle miljøene innenfor den rytmiske musikken, gir meget gode resultater. I låven vil det også legges til rette for større ensembler og samspill som er tilrettelagt for ulike musikkuttrykk. Her vil det legges opp til samarbeid mellom Fritids- og ungdomsavdelingen, organisasjonslivet, musikk og kulturskolen og andre interesserte. Det legges opp til utstrakt sambruk og samarbeid om arealer og utstyr. Noen arealer i øvehotellet skal også kunne benyttes til f.eks. videoredigering, billedredigering og annet som er knyttet til presentasjon og produksjon av rytmisk musikk. Norsk Musikkråd har kommet med nye krav til øverom Norsk standard NS Disse kravene vil bli fulgt i Øvehotellet. For forsterket musikk (band) med 3-6 utøvere skal takhøyden være minimum 2,7 meter, det skal være et nettovolum på minimum 60 m3, og det skal være et nettoareal på minimum 20 m2. En eller flere vegger skal være skråstilte. Gjennomsnittlig etterklangstid bør ligge på 0,3 sek. Når det gjelder lydisolasjon mellom rommene, vises det til Norsk Standard NS- 8175, tabell 7, Klasse A, som sier: Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk skal luftlydisolasjon være på 75 db. Andre krav: El skille mellom tilførsel til lyd og annen strøm? Føringsskinne langs alle vegger med flere uttak og ulike strømkurser. Min 32A i hvert rom. Belysning spotlight eller glødelamper. Internett tilgang. Rømning og brannvarsling, plan for hvert rom utarbeides. Må være enkel adkomst med bil. Lasterampe. Gulv må tåle høy punktbelastning. Tilgjengelighet 24 t i døgnet. Adgangskontrollsystem med plast / magnet kort.

10 10 Øvehotellet i forhold til andre øvetilbud Fritids- og ungdomsavdelingen åpner høsten 2014 de nyoppussede ungdomslokalene i Åsenenga fritidssenter. Dette er et tilbud som har vært lokalisert i Skedsmo Samfunnshus. Her vil det bli et fritidsklubbtilbud for ungdom med et enkelt øverom, kafe, kjøkken, diskotek med scene og fotoverksted. Dette vil bli et lavterskeltilbud for ungdom på Skedsmokorset. Lokalene er bygd opp på en slik måte at det kan brukes i mange sammenhenger. Øverom med opptak I det nye fritidssenteret vil det være et øvingsrom som kan brukes til bandøving og som opptaksstudio. Åsenenga, K12, andre tilbud og Øvehotellet i Husebylåven Åsenenga er en ungdomsklubb hvor det vil være stor grad av flerbruk av arealene. Ut over øverommet er det et diskotek som kan brukes til øving når det ikke er annen aktivitet i lokalene, men det har ingen mulighet for å møte etterspørselen fra band på Skedsmokorset eller generelt i kommunen. Tilbudet i Åsenenga er det eneste tilbudet på Skedsmokorset til øving hvor det er tilsyn på kveldene. På skolene i Skedsmo er det små muligheter for øving etter skoletid fordi det der er krav om at det skal være en av skolens ansatte tilstede når rommene benyttes. Fritids- og ungdomsavdelingen leier et bandrom i Lillestrøm Kultursenter. Øverommet her er prioritert for band som har behov for bandinstruksjon. På K12 er det vanskelig å ha to band på øving samtidig da huset ikke er lydisolert. Tilbudet i K12 og i Kultursenteret er pr i dag sprengt. I 2. etg i bestyrerboligen på Huseby gård er det et øvingsrom som kan benyttes. Men også her er det begrenset tilgang da manglende isolering gjør at øvetider må tilpasses andre aktiviteter i huset. Det er et mangfoldig bandmiljø i Skedsmo, utfordringen er at det er få steder som egner seg for øving.

11 11 «Biblioteket i låven» Bibliotekets visjon er å være- så synlig at alle kjenner biblioteket og opplever det som "sitt". Biblioteket skal være Skedsmokorsets litterære storstue, en møteplass for mennesker og ideer, en kunnskaps- og informasjonsbank, kulturens og fantasiens skattkammer. Biblioteket i låven skal være et bibliotek du ikke har sett maken til!» Biblioteket kan ha en kjerne av tradisjonelt bibliotek. I tillegg skal det være nyskapende og aktuelt, med innhold tilpasset både lokale ønsker og aktiviteter og materiale som gir nye impulser. Biblioteket skal være et sted der innbyggerne har lyst til å stikke innom. Fellesareal Biblioteket inngår i som integrert del i anleggets fellesareal. Dette arealet er husets foaje og skal benyttes av alle besøkende i anlegget enten det er museet, ungdomsaktiviteter / øvehotellet, kulturlivets aktiviteter, kafebesøkende og andre som skal noe i huset. Sentralt i fellesarealet må det være en informasjonsskjerm som viser hva som foregår på huset, med presentasjon av innhold og hva som skal skje. Det må være avsatt plass til at de besøkende kan sitte ned å lese i aviser, tidsskrifter eller PC med nettavisabonnementer, her bør en også kunne få en kopp kaffe.

12 12 En sittekrok bør være avsatt til bokprat og fortellerstunder, med sitteplasser for personer. Lokalet må være fleksibelt innredet, slik at reoler og møbler lett kan flyttes for å gjøre plass til ulike aktiviteter. Biblioteket vil også bruke andre rom i låven ved for eksempel forfatterbesøk, foredrag, debattmøter eller barneforestillinger. Bibliotekutstyr i arealet Arealet skal ha eksponeringsmøbler for bøker og andre medier som vender ut mot inngangspartiet/resepsjonen. For øvrig er biblioteket møblert med reoler som deler opp lokalet i ønskede avdelinger/ kategorier. Gode og innbydende sittemøbler i grupper og enkeltvis er også en del av innredningen. Det bør være én sittegruppe som er attraktiv for ungdom. Det må også være ladepunkter for PC og lesebrett ved sitteplassene. Biblioteket trenger et areal for mottak av bibliotektransport, med noen hyller, et arbeidsbord med PC og skanner og plass til bokkasser, ca 5 m2. Dette bør plasseres slik at det blir enkelt for sjåføren å hente og levere bokkasser. Åpningstid og selvbetjening Biblioteket vil være betjent av bibliotekansatt ca. 18 timer pr uke. Bibliotekbesøkende må kunne bruke biblioteket når bibliotekaren ikke er til stede. Det vil si at lokalet må ha utlåns- og innleveringsautomat. Publikum skal kunne hente bestilte bøker, låne og levere selv. Alternativer for selvbetjening: 1. Adgang ved bruk av bibliotekkortet når låven er stengt. 2. Selvbetjening innenfor låvens åpningstid. En «døgnboks» for bestilling, henting og levering av bøker er også en mulighet. Personale En bibliotekar i 50 % stilling arbeider i fellesarealene og har et betjeningspunkt med PC (liten arbeidsplass for veiledning av publikum). Bibliotekarens oppgaver er å rydde, ordne utstillinger, registrere bøker til og fra bibliotektransporten, veilede bibliotekbrukere og gi service til andre som besøker låven. Bibliotekaren skal også kunne ta imot og lese for barnehagegrupper, holde bokprat og gi orienteringer for skolegrupper. Bibliotekaren skal også kunne ta imot og lese for barnehagegrupper, holde bokprat og gi orienteringer for skolegrupper.

13 13

14 14 Utstilling På forrige side vises en illustrasjon av hvordan utstillingen på låvebrua kan bli. På denne siden vises en disponering av låvebrua for en slik utstilling. NB dette er kun et eksempel og Akershusmuseet vil arbeide videre med hvordan utstillingen skal løses.

15 15 Mennesker i Skedsmo gjennom flere hundre år Beskrivelse av utstillingen Skedsmo kommune er i en rivende utvikling. Alle som bor her merker forandringene rundt seg. Byområdene fortettes, nye høye kvartaler skyter i været, jordbruksarealer inndras til bebyggelse og veisystemene vokser. Nye innbyggere flytter til. Noen kommer langveis fra og har kulturuttrykk og levemåter med seg fra andre verdensdeler. Andre flytter hit fra deler av Norge der utviklingen ikke går helt så fort. Flere folk betyr mer byliv, med flere butikker, spisesteder og kulturaktiviteter. Hele området er i vekst. Men det har ikke alltid vært slik. Hvordan var det å bo i Skedsmo før i tiden? Hva levde de av og hvordan formet livene seg for forskjellige mennesker? I den nye store utstillingen ønsker vi å fokusere på mennesker i Skedsmo gjennom flere hundre år. I utstillingen vil vi fokusere på rike og fattige, innfødte og innflyttere, by og land. Vi begynner med steinalderfolkene, vikingene og middelalderens rike og fattige. Hvem var de og hvordan levde de? Vi ønsker å fortelle historiene til prestene, bøndene, embedsfolkene, husmennene og de husløse som levde i området i tallet. Med transformasjonen av jordbruket, handelens inntog og industrialiseringen i hundreårsperioden etter 1814 endret levevilkårene seg for folk. Det kom mange flere næringer og yrker. Hvem var alle disse folkene, og hvordan var det å ha sitt utkomme som arbeider, håndverker, lærer, stasjonsforstander og butikksinnehaver? I det tyvende århundre utviklet alt seg fortere og fortere. Industrialiseringen og varehandelen slo for alvor igjennom og omsorgsyrkene kom til for fullt. Hvordan var det å være tannlege, bedriftseier eller pedagog i det tyvende århundre? Formålet Vi ønsker med utstillingen å gi bedre lokalkunnskap og derigjennom å styrke steds- og identitetsfølelsen blant befolkningen i Skedsmo. Vi ønsker å gjøre folk stolte over å bo et sted som rommer en rik og dynamisk historie. Vi vil fortelle historier om dramatiske hendelser, rørende menneskelige skjebner og åpne folks øyne for at historien har formet stedet hvor vi bor idag. Utstillingen skal være et opplevelses- og læringssted. Vi ønsker at utstillingen skal være så god at folk kommer igjen og igjen Målgrupper Vi har som målsetting å gjøre utstillingen interessant for et så bredt publikum som mulig. Vi skal finne historier om mennsker i fortiden som taler til mennesker i nåtiden. Utstillingen skal inneholde mange emner og det skal være forskjellige pedagogiske virkemidler som gjør at den blir spennende å besøke og utforske for de fleste. Utstillingen utformes slik at vi tar sikte på å lage spennende utforskningsmuligheter på alle utstillingens stasjoner for følgende tre aldersgrupper: Barn Det skal være modeller med interaktive elementer som man kan løfte og trykke på. Det skal være muligheter for å klatre opp og under for å se «hemmelige» ting. Vi skal ha luker, skuffer og bokser som kan åpnes. Utstillingen skal kunne oppleves igjennom guttenes og jentenes historie. Unge Det skal være digitale interaktive elementer. På Ipader og skjermer skal man kunne laste ned film og spil. Vi skal bruke QR-koder til mobiltelefoner. Ungdommene skal ha mulighet for å kunne speile sitt eget liv i livet til ungdommer i fortiden. Utstillingen skal kunne oppleves igjennom unge før og nå Voksne Det skal være tilgang til lesestoff i bokform: kataloger, eldre aviser og magasiner, kopier av folketellingslister og andre arkivalier. Det skal være mulig å sette seg ned i utstillingen og studere noe. Vi skal ha mange fotografier av lokale steder: hus, gårder, butikker, skoler og flyfotografier. Det skal være mange fotografier av lokale folk fra arbeidsplasser, hjem og offentlige arrangementer. Vi skal fokusere på lokal gjenkjennelse Emner 1: Hvor er vi? (maks ¼ av lokalet) Stasjon 1 Modell av Skedsmo - området i oldtiden og nåtiden Skedsmos historie i kortform. Modellen og elementer skal vise hvordan området så ut i fortiden. Modellen skal være interaktiv med deler som kan løftes og lys som kan trykkes på. Modellen skal vise oldtidsfunn, hvor er de plassert, hva kan de fortelle. Vi skal bli opplyst om Skeid, om vikinge- og middelalderhistorie, Skedsmo kirke og kulturlandskapet i utvikling gjennom århundrene. Hvordan ser området ut i dag? Byområder jordbruksområder skogsområder.

16 16 Stasjon 2 Modell av prestegårdsanlegget Husebygårds historie. Modellen skal være interaktiv. Tak skal kunne løftes. Vi skal kunne se inn i husene. Hus fra forskjellige tidsperioder illustreres visuelt. Hva ble de forskjellige hus brukt til. Hvordan så stedet ut da det var prestegård fattiggård kommunal gårdbruk museum. Hvordan så hageanlegget ut den gang det var et stramt barokanlegg- senere et romantisk hageanlegg og til sist nyttehage i fattiggårdsperioden. Stasjon 3 Modell av låven Låve med rom. Modellen skal være interaktiv. Det skal være mulighet for å se inn i låven og bevege elementer inne i den. Låven ble bygget til fattiggården og fattiglemmene jobbet her. Det var kuer og hester høy og halm. Hvordan ble låven brukt da det var gårdsbruk på stedet? Hvilke elementer fra det gamle, kan man se i den nye kulturlåven? Emne 3: Lokal engasjement - Hvordan finne ut mer? Vi lager rom for skiftende utstillinger. Vi ønsker å samarbeide med lokale foreninger om å lage skiftende utstillinger med forskjellige historiske temaer. Samarbeidet består i at de lokale foreningene har en ide og Akershusmuseet hjelper med å realisere den. Vi ønsker både kontakt med foreninger som jobber med historiske emner på ulik måte, og foreninger som ønsker å synligjøre sitt arbeid eksempelvis i forbindelse med jubileer eller liknende. Vi ser for oss utstillinger om husflid, geologi, lokal industrihistorie, jordbrukshistorie, byhistorie, skolehistorie osv. Kun fantasien setter grenser for hva disse utstillinger om historiske emner kan inneholde. Emne 2: Hvem er vi? Stasjon 1 Fattig og rik Huseby gård har vært bebodd av noen av bygdas rikeste storgård i middelalderen/prestegård fra reformasjonen. Og den har vært bebodd av noen av bygdas fattigste. Fra 1889 til 1924 var den fattiggård og her bodde både foreldreløse barn, gamle og uføre. Hvordan har det vært å være rik eller fattig gjennom tidene? Var det mulig å skifte stand/sosial klasse? Hvordan var livet som husmann, bonde, prest, arbeider, husløs? Hvordan så det ut i hjem med overflod og hvordan så det fattige hjemmet ut? Hva spiste man og hvordan gikk man kledt? Stasjon 2 By og land Skedsmo kommune har gått fra bondebygd til nå å ha byområder i Lillestrøm og Strømmen og tettsted på Skedsmokorset. Hvem er det som har bodd og bor her? Hvordan var livet deres? og hvordan er det nå? Stasjon 3 Innfødt og innflytter De fleste innbyggerne i Skedsmo kommune er kommet flyttende til. I eldre tid var tilflytterne embedsfolk og håndverkere, senere kom den store tilflytningen på 1900-tallet. Her trakk industri- og urbanearbeidspladser mange innflyttere fra hele landet. I de siste tiårene er det kommet mange tilfyttere fra andre deler av verden. Skedsmo er et vekstområde. Hvordan preger tilflyttingen folks liv både de som bor her fra før og de som kommer til?

17 17 DEL 2 Drift og økonomi

18 18 Investering Investeringskostnader Investeringskostnaden er fordelt på tre parter, Skedsmo kommune, Akershusmuseet og Skedsmo Samfunnshus / Skedsmokorset Kulturforum. Kostnadsrammen er den samme som vist i «Låven på Huseby gård» datert 8. mai 2014» 66,5 mill kr fordelt slik: Kostnadsramme Skedsmo kommune 45,0 mill kr (Hele 1. etg, + utvendig bygg + vei og parkering) Akershusmuseet (Utstillingsareeal) 7,5 mill kr Skedsmo Samfunnshus / Skedsmokorset Kulturforum 14,0 mill kr (Fjøstrevet og grupperom i 2. etg + Kjeller) SUM Investering 66,5 mill kr Finansiering Kommunal del Tilskudd Skedsmo kommune Spillemiddeltilskudd Lån MVA refusjon Museum, utstillingsareal, 2 etg Tilskudd Akershusmuseet Lån, belastes driften MVA refusjon 25,0 mill kr 5,0 mill kr 6,0 mill kr 9,0 mill kr 4,0 mill kr 2,0 mill kr 1,5 mill kr Fjøstrevet og grupperom i 2. etg + Kjeller Samfunnshuset lån / egenkapital 5,0 mill kr Rabatter på innkjøp og håndverkstjenester: Sparte finanskostnader 2,7 mill kr Statens gaveforsterkningsordning og private stiftelser 1,5 mill kr Lån, belastes driften 2,5 mill kr MVA refusjon 2,3 mill kr Forutsetningene for finansieringen er følgende: Skedsmo kommune bidrar med tilskudd 25,0 mill kr Akershusmuseet bidrar med tilskudd 4,0 mill kr Skedsmo samfunnshus AS bidrar med lån 5,0 mill kr Låneopptak som finansieres over driften 10,5 mill kr MVA refusjon 12,8 mill kr Spillemiddeltilskudd 5,0 mill kr Statens gaveforsterkningsordning 1,5 mill kr Rabatter, gaver og tjenester 2,7 mill kr Skedsmo kommune I kommunestyresaken i juni 2014 pkt 3 vedtok Skedsmo kommune følgende Pkt 3 Investeringsmidler for realisering vurderes i forbindelse med behandlingen av ÅB 2015/HP Rammen var i saken forutsatt å være 25 mill kr Akershusmuseet Det må avklares med Akershusmuseet om kan bidra med et slikt beløp. Det er ikke utredet hva en slik utstilling vil kosta å lage. Det må derfor innledes drøftinger med museet om deres bidrag. Skedsmo Samfunnshus AS Det er ikke vedtatt i Skedsmo Samfunnshus å bidra med et slikt beløp som antydet. Men styret i Samfunnshuset har selv satt rammen. Det må igangsettes en behandling i Samfunnshuset for å avklare deres bidrag. Låneopptak og tilskudd spillemidler Det vil være nødvendig å gjøre et låneopptak på anslagsvis 10,5 mill kr. Dette beløpet kan justeres ned dersom en får høyere Spillemiddeltilskudd eller andre tilskudd. Søknader ikke sendt. MVA refusjon Prosjektet vil kunne få MVA refusjon på gitte betingelser. Søknad om forhåndsuttalelse fra Skatt Øst må oversendes.

19 19 Drift og økonomi Forutsetningen er at Skedsmo kommune som eier av låven gjennomfører byggeprosjektet og står som eier av låven etter istandsettingen. Skedsmo Samfunnshus AS og Skedsmokorset Kulturforum står for istandsetting av innvendige arealer i Fjøsdelen og deler av 2 etg. Kulturforum og Samfunnshuset tar på seg ansvaret for den bygningsmessige driften av låven i en felles driftsorganisasjon med Samfunnshusets lokaler i Skedsmo Senter. En felles driftsorganisasjon for både Samfunnshusets lokaler i Skedsmo Senter og kulturarenalokalene i Låven gir en bedre ressursutnyttelse og derigjennom lavere utleiepriser enn om det etableres en ny driftsorganisasjon kun for Låven. MVA kompensasjon For å oppnå mva kompensasjon for byggeprosjektet må driften av Låven være klart spesifisert og falle innenfor regelverket for ikke kommersiell drift og kulturformål: - Skedsmokorset Kulturforum har i dag mva kompensasjon for frivillige organisasjoner. - En felles driftsorganisasjon for Skedsmo Samfunnshus og Skedsmokorset Kulturforum kan oppnå mva kompensasjon for frivillige organisasjoner forutsatt ikke-kommersiell drift. Driftsmodellen er basert på dagens regelverk vedr. mvakompensasjon for frivillige organisasjoner. Det er laget en foreløpig utredning av kommunens MVA advokat som så langt konkluderer med at kommunen kan inngå en driftsavtale med Skedsmo Samfunnshus AS / Skedsmokorset Kulturforum. En slik avtale kan gjelde bygningsmessig drift og utleie av lokaler. Det er en rekke betingelser som må ivaretas og før en kan konkludere anbefales det at kommunen innhenter en «Bindende Forhåndsuttalelse» fra Skatt Øst. Driftskostnader Driftskostnadene for låven er basert på erfaringstall fra Samfunnshusets lokaler og Skedsmokorset Kulturforums virksomhet på Huseby. Tall i hele Driftskostnader: Personell / ansatte Administrasjon 250 Innkjøp / utstyr / vedlikehold 130 Renhold, oppvarming, strøm, etc Vakthold / tilsyn og renhold i helger Uforutsette kostnader Betjening av gjeld MVA kompensasjon SUM utgifter Kommentarer til driftskostnader 1) Personellkostnader dekker lønn og andre kostnader for 2,1 årsverk for betjening av servicepunkt og tilsyn på dag- og kveldstid i ukedagene. Personellet vil administrere bruken av lokalene med booking, utlån av utstyr og møteverttjenester. Personellet vil gjøre oppgaver som økonomi / regnskap og personaladministrasjon, samt daglige vaktmestertjenester. 2) Renhold, oppvarming, strøm, etc dekker utgifter for kulturaktivitetslokaler i ukedagene. Det er benyttet standard FDV sats på 600 kr pr m 2. 3) Vakthold / tilsyn og renhold i helger dekker merkostnader for å kunne tilby lokaler for kulturaktiviteter og utleie i helgene. 4) Det er lagt inn 10 % i uforutsette kostnader av driftskostnadene. 5) Betjening av gjeld dekker finanskostnader for låneopptak for å realisere byggeprosjektet. Det kan søkes om opptil 14,5 mill kr i spillemidler for hele prosjektet. Erfaringen fra de siste års tildeling av spillemidler er at 60% av søknadsbeløpet innvilges. Ved en spillemiddel tildeling på 5 mill kr vil det være behov for lånefinansiering av 9,5 mill kr. I tillegg er det tatt høyde for lånefinansiering for 2 mill kr av prosjektkostnaden for museumsdelen. Totalt låneopptak ved spillemiddelandel på 5 mill kr og et restfinansieringsbehov på

20 20 2 mill kr for museumsdelen er 10,5 mill kr kr er lagt inn i driftsbudsjettet og fordelt på brukerbetalingen for å dekke betjening av gjeld. 6) MVA kompensasjon er beregnet ut fra reglene for MVA-kompensasjon for frivillige organisasjoner. Det er benyttet erfaringstall fra driften av Skedsmokorset Kulturforum hvor det har vært utbetalt 50% av bokførte MVA kostnader. MVA-kompensasjon vises som en kostnadsreduksjon. Inntekter Basert på retningslinjer for kostnadsdekning for bruk av kulturlokaler med MVA-kompensasjon vil driftskostnadene fordeles basert på bruk. Postene i tabellen er forklart i avsnittene under tabellen. SUM Øvehtell, Ungdomsaktiviteter i kommunal regi 500 Biblioteket 450 Øvingsrom korps / kor o.a. (gratisprinsippet) 140 Skedsmo kommune: 1090 Museum, drift av museumslokale i 2. etg 450 Akershusmuseet: 450 Samf. Kulturforum, personell synergier 715 Samf. Kulturforum, adm synergier 200 Kulturforum økt bidrag fra kulturarrangementer 60 Frivilligsentralen, arrangementsinntekter 75 Samf. Økte leieinntekter / synergieffekter ift Låven 200 Samfunnshuset / Kulturforum 1250 Kultur, frivillige organisasjoner i ukedager 290 Kultur, frivillige organisasjoner i helger 160 Frivillige organisasjoner, betaling for bruk av lokaler 450 Kommersiell utleie - Ukedager 230 Kommersiell utleie - Helg 620 Utleie innenfor 5%-regelen 850 SUM inntekter 4090 Skedsmo kommune Kommunal virksomhet i låven på Huseby betaler selvkost for bruk av lokaler basert på fordelte kostnader for renhold, strøm, oppvarming, samt fordelte kostnader for driftspersonale og andre administrasjonskostnader. Kommunale aktiviteter betaler sin andel av tilsyn, renhold, strøm, oppvaring og generelt vedlikehold beregnet ut fra bruk slik: Aktiviteter for ungdom i øverommene i ukedager / kvelder Bibliotekets bruk av foaje og f. eks. Hjørnerommet / Fjøset i bibliotekets betjente åpningstid og når biblioteket er åpent for bibliotekets besøkende utenfor den betjente åpningstiden. Bruk av øvingsrom for fritidsaktiviteter med avtaler om gratis bruk av kommunale lokaler (f.eks. barn- og ungdomsaktiviteter) Allmenhetens tilgang til den åpne delen av lokalene inkl toalettene. Akershusmuseet Museets virksomhet i låven betaler selvkost for renhold, strøm, oppvarming, samt fordelte kostnader for driftspersonale og andre administrasjonskostnader. Museet betaler 10 % andel av tilsyn, administrasjonskostnader og generelt vedlikehold. Det er lagt inn et låneopptak på 2 mill kr for realisering av museet. Betjening av dette lånet er tatt inn i driftsutgiftene og fordelt på alle brukergruppene. Andel av fordelt driftskostnader 10 % (Adm + personell) = kr Andel av FDV (felleskostnader) 328m 2 x 600kr = kr Årlig kostnad museets andel = kr Det må avklares med Akershusmuseet om kostnaden kan dekkes fra museets eget budsjett eller om kostnaden kan dekkes av eksterne tilskudd. Skedsmo Samfunnshus AS og Skedsmokorset Kulturforum Personellmessige synergier Administrasjonen i Skedsmo Samfunnshus AS og Skedsmokorset Kulturforum består i dag av til sammen 3 ansatte. Kulturforums 1,5 årsverk med kontor i Bestyrboligen. Samfunnshuset har i dag 1,5 årsverk med kontor i Skedsmo Senter.

21 21 0,5 årsverk av Samfunnshusets bemanning dekkes inn gjennom en avtale med Kulturforum slik at antall ansatte i Kulturforum er 2, mens det er 1 ansatt i Samfunnshuset. Når Kulturforum flytter virksomheten fra Bestyrerboligen og inn i kontorlokaler i tilknytning til servicepunktet i Låven og Frivilligsentral får disponere lokalene i Fjøset, vil Kulturforums eksisterende bemanning kunne dekke en vesentlig del av bemanningsbehovet i Låven på dagtid. Samfunnshuset har i dag en stilling som vaktmester, booking og møtevert for lokalene i Skedsmo Senter på dagtid. Ved å øke eksisterende driftsorganisasjon med ett årsverk vil en samkjørt drift av låven og Samfunnshusets lokaler i Skedsmo Senter kunne betjene Samfunnshusets lokaler i Skedsmo Senter og møtevert / vaktmester i Låven på dagtid, samt vakthold, tilsyn og møtevert i Låven på kveldstid i ukedagene. Ved at behovet for økt personalkost er ett årsverk for at Samfunnshuset / Kulturforum kan påta seg driftsansvaret for Låven, blir den personellmessige besparelsen 1,1 årsverk, sett i forhold til et bemanningsbehov i Låven på 2,1 årsverk. Administrasjonssynergier Administrasjonskostnadssynergier fremkommer ved samlokalisering og redusert bruk av doble innkjøp/funksjoner. Inntekter fra arrangementer i Låven Lokalene i Låven innbyr til kulturarrangementer i regi av lokale kor, korps, teatergrupper og musikkmiljøer. Arrangørene av publikumsrettede kulturarrangementer vil få mesteparten av inntektene fra sine arrangementer. Kulturforum vil kunne bidra med arrangementsstøtte og utstyr. Det er beregnet et bidrag på i gjennomsnitt kr fra 20 kulturarrangementer i året. Frivilligsentralen vil disponere lokalene i Fjøset for å tilby frivilligheten en møteplass i ukedagene og på lørdagene. Noen av aktivitetene i Frivilligsentralen vil være publikumsrettede arrangementer. Deler av inntekten fra disse arrangementene vil bidra til å dekke driftskostnadene for lokalene i Fjøsdelen. Inntekter fra økt utleie i Samfunnshusets lokaler Synergieffekt ved økte leieinntekter kan realiseres ved at deler av øvingsvirksomheten som i dag er i Samfunnshusets lokaler i Skedsmo Senter vil bli lagt til Låven samt at en økt bemanning vil ha større kapasitet til å leie ut på dagtid. Frivillighetens bruk Lokale lag og foreninger tilknyttet Skedsmokorset Kulturforum / Skedsmo Samfunnshus betaler selvkost for de timer foreningen disponerer et møtelokale, øvingsrom, etc. Selvkost pr time for frivillighetens bruk av lokaler i Kulturlåven vil kunne bli: Bandrom: kr pr time Hjørnerommet: kr pr time Fjøstrevet i 2 etg.: kr pr time Grupperom i 2 etg.: kr pr time Møkkakjeller: kr pr time Utleie til private Inntil 5 % kan leies ut på kommersielle vilkår til private arrangementer som konfirmasjoner, brylluper og møtelokaler for næringslivet. Tabellen under viser et eksempel på andel utleie og inntekter fra privat utleievirksomhet. Prisnivå er basert på Samfunnshusets utleiepriser. KVM inntekt %-utleie Øvehotell 266 0,0 % - Hjørnerommet ,2 % Fjøset ,7 % Museet, 2 etg 394 0,0 % - Fjøstrevet 2. etg ,4 % Grupperom 2. etg ,5 % Møkkakjeller ,7 % SUM ,2 %

22 22 Konklusjon økonomi Det er lokalisert tre kostnadsbærere i prosjektet; Skedsmo kommune, Akershusmuseet og Skedsmo Samfunnshus AS. Det er pr i dag ikke gjort bindende vedtak i noen av de involvertes beslutningsorganer om størrelsen på deres bidrag. Et aktivitetshus for kulturlivet forutsetter høy grad av kommunalt bidrag på økonomisiden. Det vil være faste tilskudd og det vil være garanti for økonomien dersom deler av inntektene skulle svikte eller når utgiftssiden blir høyere enn antatt. Partenes økonomiske bidrag: Skedsmo kommunes Driftsbudsjettet forutsetter et årlig driftstilskudd fra Skedsmo kommune på kr. Tilskuddet forutsetter at en blir tilført 5 mill kr spillemidler og at det opptas 10,5 mill kr i lån med en rente tilsvarende det kommunen vil få i Kommunalbanken. På inntektssiden er det forutsatt økt inntjening i Samfunnshuset og at deler av personalet i Samfunnshuset kan ta ansvar for driften av låven i tillegg til dagens oppgaver, uten kostnad for kommunen. Det vil si at budsjettets inntekter under postene Samfunnshuset / Kulturforum kr Utleie kulturlivet kr Utleie private (5% regelen) kr SUM kr Inntektspotensialet er anslått ut fra svært rimelige priser og ut fra Samfunnshusets erfaring med etterspørselen på Skedsmokorset. Det vil allikevel være en viss grad av risiko knyttet til disse inntektene som Skedsmo kommune må være forberedt på å måtte ta ansvar for. Akershusmuseet Akershusmuseets utstillingsareal koster 7,5 mill kr å istandsette. Det er forutsatt 2 mill kr i låneopptak det resterende 5,5 mill kr er forutsatt å være ulike tilskudd og MVA refusjon. Dersom en beregner at museet betaler 10 % andel av tilsyn, administrasjonskostnader og generelt vedlikehold. Vil samlet kostnad for museet være Andel av fordelt driftskostnader 10 % (Adm + personell) = kr Andel av FDV (felleskostnader) 328m 2 x 600kr = kr Årlig kostnad museets andel = kr Dersom en ikke lykkes med å få tilskuddsmidler og MVA refusjon til sammen 5,5 mill kr må det lånes tilsvarende mer, noe som vil tilføre leien et høyere årlig beløp. Det må avklares med Akershusmuseet om kostnaden kan dekkes fra museets eget budsjett eller om kostnaden kan dekkes av eksterne tilskudd. Skedsmo Samfunnshus AS og Skedsmokorset Kulturforum I investeringsbudsjettet forutsettes det at Skedsmo Samfunnshus AS bidrar med 5 mill kr som et lån, samt at de sammen med Skedsmokorset Kulturforum tar ansvar for istandsetting av deler av fjøsbygget med en investeringsramme på 14 mill kr. I driftsbudsjettet forutsettes det at de samme bidrar med Bruk av personell, verdi kr Inntjening adm kostnader kr Bidrag fra arrangementer kr Økte inntekter Samfunnshuset som tilføres låven kr Samlet bidrag fra Samfunnshuset og Kulturforum kr Forslaget fra Skedsmo Samfunnshus AS og Skedsmokorset Kulturforum er svært gunstig og viser deres sterke vilje til å få til prosjektet. Det må i det videre arbeid en behandling til i deres styrende organer om det er mulig for dem å bidra så tungt som forslaget viser.

23 23 Videre arbeid For å få ønsket framdrift i arbeidet er det viktig å få avklart følgende 1. Prosjektet slik det er beskrevet i de to utredningene «Låven på Huseby gård, Forprosjektrapport. 8. mai 2014» «Husebylåven Foreløpig virksomhetsbeskrivelse. 4.nov.2014» skal legges til grunn for videre arbeid med realisering av Husebylåven. 2. Det innledes umiddelbart forhandlinger om avtaler med Akershusmuseet, Skedsmo Samfunnshus AS og Skedsmokorset Kulturforum om deres økonomiske og praktiske deltakelse i prosjektet. 3. Det innhentes en bindende forhåndsuttalelse (BFU) fra Skatt Øst som grunnlag for å organisere byggeprosjektet (og driften) slik at den kommer inn under momskompensasjonsloven. 4. Styringsgruppen får mandat til å videreføre arbeidet med pkt. 1 3 og innhente nødvendige avtaler slik at kommunestyret kan realitetsbehandle prosjektet snarest mulig, og senest før sommeren 2015.

24 VEDLEGG 24

25 25 VEDLEGG 1 Innbyggernes og foreningslivets bruk av låven Målsetting Det forutsettes at låven skal være åpen for all lovlig kulturaktivitet. I tillegg til museums-, bibliotek og ungdomsaktiviteten vil låven bli en sentral arena for innbyggerne, lag og foreninger og ulike kulturprosjekter. I tillegg vil låven kunne leies ut til private, offentlig forvaltning og andre til arrangementer. Låven vil gi aktivitetene gode utviklingsmuligheter og være et uformelt treffsted. På denne bakgrunn skal Låven ha følgende målsetting: være et møtested for Skedsmos innbyggere, et sted for utfoldelse og egenaktivitet. være med å utvikle Skedsmokorset til et vitalt sted der folk, organisasjoner og institusjoner sammen kan utvikle sine relasjoner og gi stedet "sjel". være et møtested på tvers av generasjoner, livssituasjon og livssyn. Lag og foreningers behov og ønsker Medlemsmassen i Skedsmokorset Kulturforum består pt. totalt av 73 lag og foreninger med tilknytning til Skedsmokorset. Aksjonærene i Skedsmo Samfunnshus AS består i hovedsak av lag og foreninger som også er medlemmer i Skedsmokorset Kulturforum. I tillegg er det noen lag og foreninger på Skedsmokorset som står utenfor disse to organisasjonene, men som skal gis samme tilgang til bruk av låven. Foreningslivet har ulikt behov for lokaler til sine aktiviteter innen øving, arrangementer, møter og lagring. Låven som øvingssted Foreninger innen korps, kor, teater og ungdomsaktiviteter skal gis tilgang til fleksible øvingslokaler tilpasset deres behov for utstyr, akustikk og størrelse. Disse foreningene har alle behov for lokaler en gang pr. uke på kveldstid mandag torsdag. Alle foreningene har gratis møtelokaler i dag og det forutsettes at lokalene i låven vil bli omfattet av Skedsmo kommunes gratisprinsipp for lokaler til barneog ungdomsaktivitet. Låven som framføringsarena/arrangementsarena De foreningene som har behov for lokaler til framføring/ arrangementer er innen kor, korps, teater, folkeopplysning. Felles for disse foreningene er at låven ikke ville være egnet til store arrangementer da størrelsen og utformingen av salene ikke var egnet. De store arrangementene vil fortsatt gjennomføres i storsalen på Skedsmo Samfunnshus hvor publikumskapasiteten er tilstrekkelig ( personer) og hvor det er amfi og scene/lyd/lys. Mindre framføringer og arrangementer med publikummere vil kunne gjennomføres i låven, enten i hjørnerommet eller på fjøstrevet. Også her stilles det krav til akustikk, lyd og lys, teleslynge samt behov for piano/flygel. Slike arrangementer legges for det meste til helg, men noen foreninger ønsker også arrangementer på hverdager.

26 26 Låven som arena for foreningsmøter Låven skal tilby lokaler til foreningenes styremøter og medlemsmøter. Lokalbehovet er fra personer avhengig av om det er styremøte eller medlemsmøte. Noen foreninger har medlemsmøte hver uke, mens andre har en gang pr. måned. Medlemsmøter og styremøter legges til mandag torsdag. Låven som lager Det vil tilbys begrenset lagringsplass i låven, i hovedsak er det satt av kapasitet til lagring av materiell, instrumenter og utstyr som benyttes i forbindelse med øving og møtevirksomhet. Låven som arena for integrering Skedsmo kommune er en av de kommunene i landet som har størst andel innbyggere med utenlandsk opprinnelse. I Skedsmo er det få arenaer hvor hele befolkningen kan møtes uavhengig av religion eller opprinnelse, og låven vil kunne bli en svært viktig tilvekst for å oppnå størst mulig grad av integrering. Innvandrerlag og foreninger i Skedsmo skal tilbys lokaler på lik linje med øvrige lag og foreninger og det skal fokuseres på åpne arrangementer for å fremme flerkulturelt samhold og forståelse. Drift og bruk av lokaler i låven - virksomhetsbeskrivelse Driftsorganisasjon Administrasjonen i Skedsmo Samfunnshus AS og Skedsmokorset Kulturforum består i dag av til sammen 3 ansatte. En felles organisasjon vil utvides med 1 stilling etter overtagelsen av driftsansvaret for kulturlokalene i Skedsmo Senter og låven på Huseby Gård. Det etableres separate regnskapsenheter for drift av låven, drift av Samfunnshuset og drift av Frivilligsentralen slik at alle områder vil ha eget regnskap hvor inntekter og utgifter fremgår. Bemanning Det etableres en felles bygningsmessig driftsfunksjon som i hovedsak vil omfatte nåværende oppgaver innen drift av Skedsmo Samfunnshus og Skedsmokorset Kulturforum samt den bygningsmessige driften av Låven. Økt aktivitet når låven står klar vil medføre behov for noe mer ressurser til bistand og oppfølging av leietagere som selv skal gjennomføre kulturarrangementer. Oppgavene vil være tilrettelegging av lokalene, markedsføring, formidle teknisk bistand osv. Det vil også være behov for koordinering med annen virksomhet på Huseby Gård slik at en sikrer god informasjon internt om hva som foregår i huset. I driftsorganisasjonen for låven bemannes vakthold/tilsyn, vaktmestertjenester, kafebetjening og møtevert på hverdager primært med egne ansatte. Vakthold og tilsyn i Låven i helgene baseres på ekstern tjenestetilbyder og renholdstjenester for lokalene i Låven kjøpes inn av rengjøringsbyrå. Det planlegges følgende bemanning/stillinger 1. Ledelse/Koordinering Det vil være flere ulike virksomheter i huset. Disse vil ha ulik organisering og tilhørighet innen kulturlivet. En stor fast leietager er Skedsmo kommune med bibliotekfilial og Fritids- og ungdomsavdelingens øvingshotell.

27 27 Akershusmuseet vil være en egen virksomhet og Kulturforum har ansvar for Frivilligsentralen. Leders oppgaver vil være koordinering av aktivitetene i låven, ivareta nødvendig informasjonsflyt samt administrere fellesarealer, felleskostnader osv. 2. Servicepunkt Frivilligsentralens leder vil ha ansvar for betjening av servicepunktet i låvens åpningstid og drift av frivilligsentralkaféen i tillegg til sine oppgaver som leder av frivilligsentralen. Det vil bli felles bookingsystem for lokalene i Skedsmo Senter, Låven og Bestyrerboligen. 3. Møtevert/Vaktmester/Tilsynsvakt Det vil være et tilsynssystem i huset når det er åpent for besøkende. Skedsmokorset Frivilligsentral Skedsmokorset Frivilligsentral drives som en Nærmiljøsentral i lokalmiljøet på Skedsmokorset med spesiell fokus på å yte medlemsservice overfor våre 73 medlemslag og -foreninger samt å være et bindeledd mellom det offentlige, lag og foreninger og enkeltpersoner. Frivilligsentralen bistår våre medlemslag i forbindelse med opplæring, etablering og oppdatering av hjemmesider på internett og i det sosiale nettverket Facebook, bistår med hjelp ved diverse datatekniske problemer, assisterer med utarbeidelse av invitasjoner, programmer, sanghefter, plakater m.m., utfører kopieringsoppdrag, hjelper til med masseutsendinger, pressekontakter etc. Frivilligsentralen er koordinator under den årlige TV-aksjonen for Skedsmokorset krets, koordinerer Natteravnene på Skedsmokorset og er også medarrangør av Kulturfestival for eldre i Skedsmo. Frivilligsentralen forestår møtebooking for Bestyrerboligen på Huseby Gård. Frivilligsentralen vil bli enda mere synlig i Låven og vil få en mer aktiv rolle i å bistå lokalt organisasjonsliv siden flere vil flytte sin virksomhet dit. Frivilligsentralen vil i tillegg til sine nåværende oppgaver normalt betjene servicepunktet i låven på dagtid, og organisere bemanningen og drift av frivilligsentralkafeen. Foaje og servicepunkt Sentral i første etasje er hovedinngangen med foaje, kontorer og betjent servicepunkt samt garderobe og toaletter. Husets foaje skal benyttes av alle besøkende i anlegget enten det er museet, ungdomsaktiviteter / øvehotellet, kulturlivets aktiviteter, kafebesøkende og andre som skal noe i huset. Servicepunktet er stedet der alle brukere skal kunne henvende seg for å få tilgang til aktivitetsrom, utlån av utstyr og generelle henvendelser. Sentralt i fellesarealet er det en informasjonsskjerm som viser hva som foregår på huset, med presentasjon av innhold, arrangør og hva som skal skje. Biblioteket inngår som integrert del av foaje/hjørnerommet med servicepunkt og eksponeringsmøbler for bøker og andre medier. Museet vil disponere veggplass, montere og for eksempel utstillingsområde over toalettseksjonen for museumsgjenstander og presentasjonsmateriell. Veggplassen i foajeen vil deles mellom bibliotekets eksponeringsmøbler for tidsskrifter, museumsutstillinger og informasjonsskjerm. Det vil være noen få sitteplasser i mindre sittegrupper i foajeen. Sittegruppene vil kunne benyttes av alle besøkende og vil ikke kunne øremerkes til bestemte aktiviteter på bestemte tidspunkter.