STOR TAKK TIL. Norges forskningsråd v/forskningsprogrammet Kvener og skogfinner i fortid og nåtid for tildeling av stipend.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STOR TAKK TIL. Norges forskningsråd v/forskningsprogrammet Kvener og skogfinner i fortid og nåtid for tildeling av stipend."

Transkript

1

2 STOR TAKK TIL Norges forskningsråd v/forskningsprogrammet Kvener og skogfinner i fortid og nåtid for tildeling av stipend. Institutt for sosialantropologi for tilsetting som stipendiat og instituttets tjenester. Veileder, professor Trond Thuen for usvikelig vennlighet og faglig hjelpsomhet. Befolkningen i Bugøynes, Neiden og (søndre) Pasvik for å ha tatt meget vel imot meg og gitt raust av tid og kunnskap. Og kiitos til tospråklige som snakket finsk i mitt enspråklige nærvær. Øvrige informanter i Sør-Varanger som også ga verdifull kunnskap og hyggelig samvær. Ingjerd Hoëm for gjennomlesning av og gode kommentarer og innspill til manus. Steinar Wikan for gjennomlesning av og kommentarer og mer viten til kontekstkapitler. Torstein Tylden for diagram. Lars Storaas Tylden for redigering av billedsider. Svanhild Andersen og Jorun Braeck Ramstad for gode diskusjoner, kommentarer og innspill. Lena Aarekol for hyggelige samtaler og praktisk hjelp.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Takkeord Kart: Norge, Finnmark, Sør-Varanger, tidligere etnisk fordeling 1. INNLEDNING Utgangspunkt Kven og kvensk Terminologi i avhandlingen Problemstilling Anonymisering Tema for kapitler Kap. 2: Forskjellighetens betydning Kap. 3-5: Kontekst I, II, III Kap. 6: Metode i felten Kap. 7-9: Empiri I, II, III Kap. 10: Politisering av etnisitet Kap. 11: Sluttord Sør-Varanger kommune FORSKJELLIGHETENS BETYDNING Klassifisering Relasjonell markering av forskjellighet KONTEKST I: OVERORDNEDE FAKTORER Befolkning av nytt land Bosetting, næring og språk til 2. verdenskrig Fornorskningspolitikk Folkegrupper, jordbesittelse og språk Skolegang og språk...50

4 3.4 Religiøsitet som sosiokulturell faktor Oppsummering KONTEKST II: PRESENTASJON AV STEDER Bugøynes Fiskevær Samhold Bebyggelse i soner Språk og status Læstadianisme Neiden Bebyggelse og soner Elva som kultur og makt Språk og status Pasvik Bosetting og språk Næringsliv og språk Fellesskap KONTEKST III: KOMPARASJON AV ØKOLOGISK TILPASNING Demografi og ressurser Sør- versus Nord-Varanger Bugøynes Neiden Pasvik Natur og kulturell tilpasning Barths modell Oppsummering kontekstkapitler METODE I FELTEN Problemstilling Metoder Metodisk kontekst

5 6.2.2 Telling Deltakende observasjon Standardintervju Spørreskjema og samtale EMPIRI I: INTERVJUPERSONERS SPRÅKOPPVEKST Fokus i empirikapitler Hvem ble intervjuet Grunnlag for komparasjon Hoved- og sidespråk Foreldres språk og kodevalg Dannelse av relasjonelle mønstre Søsken og språk Venners betydning Skolen og fornorskning Erfaringer EMPIRI II: SPRÅK OG GRUPPEIDENTITET Fornorskning og kjønn Språklig kjønnsfordeling Etterkrigsgenerasjonen og kjønnsroller Komparasjon steder Språkkode en felles identitetsmarkør? Metodisk utfordring Kodeskifte i kontekst Kollektiv identifikasjon Kulturell intimitet og identitet Språk som bare språk? Oppsummering Kontekstuelle faktorer.242

6 9. EMPIRI III: SELVBENEVNELSE OG ETNONYM Ka e æ? Intervjupersoners selvtilskrivelse Tilegnet, tilskrevet og pålagt identitet Diskurs Finsk eller kvænsk språk Skam eller stigma? Oppsummering POLITISERING AV IDENTITET Politisering Etnonym, et stridens eple? Modernitet, nasjonalitet og kognatisk slektskap Analytiske nivå Assimilasjon, en uekte transformasjon? Oppsummering etnisitet og identitet SLUTTORD Tekst billedsider 312 Referanser..313 Appendiks Kap. 3: Kontekst I: Folketellinger Kap. 4: Kontekst II: Dagens befolkning.327 Kap. 7: Empiri I: Tabeller foreldres språk : Sitat oppvekst og skole Kap. 8: Empiri II: Tabeller språk i dag Kap. 9: Empiri III: Sitat selvbenevnelse.375 Sitat Hva er en kven? 388 Sitat Hva er kvensk? Foto: Kari Storaas

7

8

9

10

11 1 INNLEDNING Finland er bak oss, Norge er vårt land. Sitatet er fra en informant på 82 år. Det ble gitt som svar på mitt spørsmål om hvordan hans besteforeldre fra Finland oppfattet seg selv. Jovisst var de finlendere, men de var kommet til Norge for å bli. Derfor var de norske. Sitatet favner innholdet i avhandlingen, en prosess fra finsk til norsk tilhørighet i tre lokaliteter i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Stedene er Bugøynes, Neiden og Pasvik, tidligere benevnt som kvænkolonier. De finske innvandrerne til Nord-Norge ble kalt for kvener, og deres etterkommere kalles kvener. Og hvordan identifiserte etterkommere seg selv i dag? Det var hva jeg ville finne ut. Utgangspunkt Med spørsmålet om hvordan de identifiserte seg selv etnisk, oppsto et dilemma om hvordan omtale dem og deres lokalfinske språk,- med emiske eller etiske termer. Formelt, offisielt og akademisk er etnonymet kvener og språket kalles kvensk. Så jeg skal først kort introdusere begrepene og deretter egen bruk av termer. Kven og kvensk Navnet kven har norrøn opprinnelse. Rundt år 890 besøkte den nordnorske høvdingen Ottar kong Alfred i England og beskrev bla landområder i nord og en reise til bjarmerne i Kvitsjøen. Øst for nordmennenes land lå ville fjell der finnene levde, og kvenenes land grenset opp til hans land i nord (Opsahl 2007:27ff). Kongen lot det nedtegne som tillegg til Orosuis verdenshistorie (fra 1400-tallet). Tillegget er eldste skriftlige kilde hvor ordet kven forekommer. Selve ordet er omdiskutert i forskningen (Hansen og Olsen 2004, Opsahl ibid). En tolkning er at det kommer fra gammelnorsk hvein som betyr tynt gress eventuelt myrlendt mark (Vahtola 1994), og som kan beskrive landskapet nord for Bottenviken. Annen tolkning er at det er norsk motstykke til det finske kainu som hører sammen med kaino (lavlendt

12 2 område), men det kan også bety stav/bjelke. Stav og såkalt karvstokk var handelsmenns tegn og regnskapsinstrument (Opsahl 2007:31 1 ). Kvenene var et væpnet handelsfolk som både handlet med samene og drev med plyndringstokter, også inn i norske områder. Det er ulike meninger om de kan kalles en etnisk gruppe, eller om navnet var en funksjonell og territoriell betegnelse på Ottars tid (Hansen og Olsen 2004:163, Opsahl op.cit.). Historikeren Erik Opsahl (op.cit.) mener det neppe er grunnlag for å betvile at kvener var en etnisk gruppe allerede da. Neste spørsmål han stiller, er om eller hvilken sammenheng der er mellom datidens kvener og de senere kvener i Norge. Navnet ble i alle fall brukt i norske kilder på tallet om finsktalende i innlandets elvedaler (Bottenviken) og deriblant handelsfolk. Et par hundre år senere ble betegnelsen også brukt om finskspråklige fra nevnte daler og som bosatte seg i Nord-Troms og Finnmark (Hansen og Olsen op.cit.). Navnet gjelder nå deres etterkommere. De ble anerkjent som en nasjonal minoritet i 1999 (Stortingsmelding nr ) 2. Kvensk ble offisielt anerkjent som et eget språk i 2005 og betegner den finske varietet som snakkes av kvener. Utredning for høringsuttalelsen ble utarbeidet av Kenneth Hyltenstam og Tommaso Milani. I oppsummeringen står: Vi menar att de samhälleliga och språkliga förhållanden som idag gäller för den kvenska minoriteten och som vi redogjort för i föreliggande rapport motiverar att kvenska betraktas som ett eget språk snarare än som en dialekt av finska. En sammanvägning och virkning av de slutsatser utifrån språk-dialekt-kriterierna samt språkbytes- och revitaliseringsaspekterna som presenterades i avsnitt 7 leder till denna slutsats. Relationen till meänkieli, som har status av eget språk i Sverige, är i alla avseenden tätare än till standardfinska, men kvenska har historiskt utvecklats i en annan sociokulturell kontext än meänkieli, varför de två varieteterna inte enkelt kan slås samman til ett gemensamt språk. (Hyltenstam og Milani 2003:67) 3 Terminologi i avhandlingen I Sør-Varanger er kven et eksonym fremfor endonym. Man har tradisjon for å benevne seg og språket som finsk. Betegnelsen finne er uvanlig, og finlender nyttes vanligvis om den som var/er født i Finland. Den analytiske kategori i avhandlingen kaller jeg derfor finskættet, dvs 1 Referanse til Christian Carpelan Skogfinner er også en nasjonal minoritet. De er etterkommere etter finsktalende som bosatte seg på Østlandet, derav Finnskogen. Andre nasjonale minoriteter er jøder, rom og romanifolket. Samer er en nasjonal minoritet men også urfolk. 3 Meänkieli snakkes i svensk Tornedal, såkalt tornedalsfinsk. Hyltenstam var også utreder for dette før det ble anerkjent som eget språk.

13 3 finskættet brukes ikke som etnonym 4. Målet var å se hvordan finskættede kunne identifisere seg,- som finsk, norsk, kven, (øst-)same, annet eller samtlige og om de la ulike meningsinnhold i begrepene. Med termen finskættet viser jeg spesifikt til den analytiske kategori. Med benevnelsen finsk følger jeg informanters generelle terminologi. Med etnonymet kven refererer jeg direkte eller indirekte til andres skriftlige eller muntlige bruk, inklusiv informanters. Med informant viser jeg til gruppen alle som bodde i de tre lokalitetene samt andre som direkte og indirekte ga informasjon jeg har brukt. Med lokalfødt mener jeg født på det angjeldende sted. Begrepsbruken kan synes forvirrende og endog problematisk. Imidlertid gjenspeiler den en problematikk i forholdet mellom et emisk (innenfra/subjektivt) og etisk (utenfra/ objektivt) perspektiv, mellom empiri og teori, mellom kategori og gruppe (Handelman 1977, Jenkins 2003a) og mellom mikro- versus mellom- og makronivå (Barth 1996a). Dette vil fremkomme gjennom teksten. Problemstilling Avhandlingen er en komparativ beskrivelse og analyse begrenset til et gitt geografisk område, en utvalgt kategori personer og en problemstilling med teoretisk fokus på etnisk identitet som uttrykt i sosial samhandling, selvtilskrivelse og bruk av språkene norsk og finsk. Supralokale og lokale kontekster er vektlagt for både å kunne komparere de tre stedene og å få frem prosesser over tid 5. Videre har jeg søkt å se om der var kjønnsforskjeller. Jeg valgte tre steder/bygder som ble befolket omtrent samtidig, og som innen 1900 var demografisk og kulturelt sterkt dominerte av finsktalende, derav det norske tilnavnet kvænkolonier. Samtidig var der klare forskjeller mellom stedene i landskap, tilgang på naturressurser og nærhet til andre folke- og språkgrupper. De lokale kontekster var såpass ulike at de kunne ha betydning for tilpasning og assimilasjon samt språkomlegging 6. Kommunen hadde en historie ulik andre i landet, og den lå bokstavelig talt på yttergrensen av norsk land. Både hvordan området ble befolket, av hvem og når, var forskjellig fra andre kommuner. Denne konteksten ville være lik for de tre stedene. Den overordnede kontekst var nasjonal/ statlig og prinsipielt (vel å merke) lik for stedene, kommunen, landsdelen og til dels landet for øvrig. Her jeg har fokusert på fornorskningsprosesser, fortrinnsvis myndighetenes spesifikke 4 Operasjonalisert definisjon av finskættede i kap Sted har her en vid betydning som dekker ulike konkrete, materielle, sosiale og symbolske forhold samt de mennesker som bor der (jf. kap.4). 6 Med kontekst menes gitte muligheter og begrensninger i omgivelsene, ikke en kjede av årsak og virkning. Kontekst er en prosess gjennom menneskers reaksjoner på omgivelser, dvs kontekst er gitt og skapes.

14 4 assimilasjonspolitikk og mer indirekte modernitet. Slik mente jeg å kunne få frem hvordan ulike kontekster kunne innvirke på folks sosiale og kulturelle tilpasning og hvordan de forholdt seg til dem, og til sist betydningen av overordnede versus lokale kontekster for de endringsprosesser som hadde funnet sted til nå (antropologisk tid). De ulike kontekster danner en historisk og nåtidig ramme for empiriske data som er konsentrert til frekvenser i bruk av (lokal)finsk i sosiale relasjoner og relatert til kollektiv og individuell identitet. Anonymisering Det følger et medmenneskelig, etisk (moralsk), faglig og juridisk ansvar med å studere mellommenneskelige forhold i små samfunn eller grupper og for deretter å offentliggjøre ikke bare hva man selv har forstått, men også hvordan man har forstått menneskene. Både mens man er i felten, og når man skriver, har man et ansvar for ikke å skade noen eller forårsake konflikter informanter imellom. Samtidig vet man at en leser kan oppfatte teksten eller bruke den på måter en ikke kunne forutse og heller ikke kan verne seg mot. Anonymisering er et spørsmål om både person- og gruppevern 7. Det siste har jeg vanskeliggjort ved å navngi stedene og plassere dem på kartet. Avgjørelsen er faglig betinget. Kontekstuelle forhold har inngått i problemstillingens premiss for komparasjon. Fiktivt navn på stedene og kommunen var da hensiktsløst. Men det har delvis gått på bekostning av stedsangivelse i teksten. For samtlige sitat fra intervjupersoner og en del observerte eksempler har jeg utelatt personers stedstilhørighet. Jeg fant det uforsvarlig å skulle oppgi sted, kjønn og alder på samtlige informanter, aller mest intervjupersoner. Ut fra materialet fant jeg at kjønn og alder kunne fortelle mer om prosesser enn steder, ikke minst fordi de stedlige forskjeller i visse henseender var relativt små og fremkommer dessuten i tabelloversikter. Til gjengjeld har jeg brukt rikelig med sitat fra intervjupersoner og samlet svarene på noen sentrale spørsmål i appendiks. Videre har jeg anonymisert personer ved å anvende aldersintervall på 10 år, eks. mann (40-50), og konsekvent for intervjupersoner. Ingen informanter er gitt et reelt eller fiktivt personnavn. Opplysninger om kjønn og aldersgruppe er reelle, så også stedstilhørighet når det nevnes. 7 Jf. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi av 1993 endret av Utlevert på forskningskurs i etikk, UiT.

15 5 Tema for kapitler Her skal jeg kort introdusere innholdet i de resterende kapitlene. Kap. 2: Forskjellighetens betydning Etnisitet handler om egenart og forskjellighet fra andre. Det er et allment ord brukt i det daglige av leg og lærd og et analyseredskap i forskning. Som analytisk verktøy kan det modifiseres eller operasjonaliseres alt etter forsker og forskerens empiri. Etnisitet mangler en klar definisjon alle enes om, og glir over i begrepene kultur, rase og nasjon. Videre vil den rådende forståelse endres i tid og rom, og er slik kontekstuelt betinget. Ved å sammenstille enkelte ulike tilnærminger og relatere noen av dem til egen empiri, eksemplifiserer jeg hvordan en definisjon kan endre analysen og vice versa. Spørsmålet er hvilke teoretiske vinklinger kan best forklare empirien. Kap. 3-5: Kontekst I, II, III I tredje kapittel presenterer jeg overordnede faktorer for de tre lokalitetene fra 1826 og frem til Her dekkes innvandringen til Sør-Varanger og med fokus på den finske til de tre lokalitetene. De styrende faktorer var myndighetenes syn på innvandrerne og deres antall langs grensen mot Russland og Finland, gjerne omtalt som den finske fare (Eriksen og Niemi 1981). En sosialdarwinistisk ideologi rangerte dertil etniske minoriteter som mindre utviklete enn nordmenn. Tiltakene gjaldt både kvener og samer og hadde som hensikt å fornorske dem kulturelt, først og fremst språklig. Fornorskningen ble ulikt effektuert lokalt. Fjerde kapittel er en presentasjon av stedene for å vise særtrekk, likheter og forskjeller bla i bosettingsmønster og tidligere lokale språksoner. Demografisk skiller Pasvik seg ut med en relativt langt større andel norskættet befolkning som et resultat av statens målbevisste politikk. Neiden har en relativt og totalt større andel finlendere enn Bugøynes og ikke minst Pasvik. Bugøynes utmerker seg ved at folk utenfra har giftet seg inn i bygda, mens de også kan flytte inn på de andre stedene. I Neiden har man fått en etnisk rettighetsproblematikk gjennom østsamisk etnopolitikk som refererer til historiske forhold lokalt. I femte kapittel tar jeg opp den økologiske tilpasningen i Bugøynes, Neiden og Pasvik og relatert til Barths (1996b) prinsipielle synspunkt for slik tilpasning når flere etniske grupper bebor samme område. Stikkordene var konkurranse, maktbalanse eller symbiose mellom grupper alt etter hvem kunne utnytte hvilken økologisk nisje. Hans empiriske basis

16 6 for modellen, mosaikk -lignende samfunn i deler av Asia, innebar en kontekst ganske ulik den i Sør-Varanger på 1800-tallet da finlenderne slo seg ned. De kom til steder der det knapt var annen fastboende befolkning og som de dermed kunne dominere demografisk. De kunne utnytte stedenes ressurser uten annen innblanding enn de restriksjoner myndigheter satte. Andre etniske grupper utgjorde ingen trussel mot deres ressursutnytting og varierte tilpasning. De konflikter og rettstvister som oppsto (i Neiden og Pasvik), fulgte ikke etniske grenser. Sammenstilt viser de tre kapitlene hvilke overordnede og lokale faktorer hadde eller kunne ha betydning for folks oppfatning av seg selv og sitt/sine språk, og hvordan de forholdt seg til andre etniske grupper lokalt. De viser også hvordan fornorskningspolitikken og moderniteten gikk parallelt og forsterket hverandre i mellomkrigsårene, noe som fikk betydning for finsktalendes nærmest kollektive vektlegging av norsk språk i etterkrigsårene. Kap. 6: Metode i felten Kapittelet er en detaljert gjennomgang av, begrunnelser for og problematisering av de to kvalitative metodene for materialinnsamling og dataproduksjon, observerende deltakelse og relativt standardisert intervju. Intervjuene skulle utgjøre det empiriske grunnlaget for en kontrollert komparasjon mellom kjønn og steder og som jeg kunne kvantifisere for å vise tendenser. Metodene intervju og deltakende observasjon var interavhengige både for triangulering og utfylling av empiriske funn. Posisjonering inngikk som en tredje metode med innvirkning på materialtilgang. Også tid i felten og fordeling av den på de tre stedene fikk metodisk effekt. En rent kvantitativ metode var demografiske tellinger som både var nyttige for triangulering og nødvendige for utvelgelse av intervjupersoner. Kap. 7-9: Empiri I, II, III De tre kapitlene er en gjennomgang av data som underbygges av observasjoner og stor grad av sitat fra 71 intervjupersoner. Den emiske forståelse av etnisitet synes for mange heller ukomplisert og som å inngå i norsk tilhørighet og selvtilskrivelse. Syvende kapittel viser intervjupersoners språkoppvekst og hvilke faktorer som førte til finsk og/eller norsk språkbruk 8. Gjennom svarene fremkommer et relasjonelt og situasjonelt språkmønster som er felles for kjønnene og de tre stedene. Språkmønsteret står sentralt i kodeskifte mellom finsk og norsk. Fortrinnsvis før 2. verdenskrig var finsk forbudt språk for skoleelever. All undervisning foregikk på norsk. Men i motsetning til den store narrativen 8 Intervjupersoner ble delt inn i aldersgrupper fra 18 år og til 80 og eldre, dvs at de eldste var født ca 1920.

17 7 om den språklige lobotomisering (Bull og Gaski 1994) av finsk-/kvensktalende (og samiskspråklige) barn og straffereaksjoner hvis de brukte morsmålet, viser den lille narrativen i mine lokaliteter en litt annen virkelighet. Tilsvarende gjelder den store fortellingen om internering av barn på internatskoler for at de skulle glemme egen kultur (jf. Tjelle 2000). I åttende kapittel presenteres språkbruk i dag (antropologisk tid). Sett i sammenheng med forrige kapittel, får vi et bilde av språkskifte til norsk, en prosess her fra ca 1920 men som akselererer kraftig fra ca Kjønnsforskjeller fremkommer med etterkrigsgenerasjonen. Imidlertid signaliserer det ikke en større grad av fornorskning blant kvinner enn menn men et annet utviklingsmønster. Alternering mellom språkene i sosiale sammenhenger kan uttrykke ulike meningsinnhold alt etter kontekst. Gjennom empiriske eksempler viser jeg hvordan man med finsk bla kan markere kulturell intimitet eller identitet og som angir en kollektiv identifikasjon av og med stedet og dermed hverandre. I denne identifikasjonen ligger en bevissthet eller påminning om at bygda er/var opprinnelig finsk. Med niende kapittel tar jeg opp individuell identifikasjon og viser variasjoner både i selvbenevnelse og begrunnelser for dem. For intervjupersoner kan benevnelsene samles i fire hovedkategorier. Disse kaller jeg tilegnet, tilskrevet eller pålagt identitet. Finsk språk som diakritisk tegn på finsk etnisitet bekreftes, men denne tilhørigheten er ikke avhengig av den enkeltes språkbeherskelse i finsk. Etnonymet kven oppfattes fremdeles som et utgruppenavn og brukes helst i visse sammenhenger. Til sist litt om informanters lokalfinsk versus andres og kvensk språk 9. Kap. 10: Politisering av identitet Etnopolitisk organisering blant samer og deretter kvener har medført krav om equity, likeverd av forskjellighet, i tillegg til equality, likhet uaktet forskjellighet (Thuen 1995), dvs særretter for egen etniske gruppe med bibehold av like rettigheter som andre statsborgere. Staten, analytisk sett makronivå (Barth 1996a), har plassert minoriteter i et hierarkisk rettighets- og statussett av urfolk (samer), nasjonale minoriteter (bla kvener) og ordinære minoriteter. Minoriteter betraktes da som ulike og ulikeverdige seg imellom. Kvenske etnopolitikere søker å oppnå urfolkstatus for kvener. Grunnet særretter kan denne oppfattes som høyere enn statusen nordmann eller norsk borger. På mikronivå (finskættede informanter) er ikke etnisk identitet lenger et valg mellom finsk og/eller norsk selvtilskrivelse, men mellom kvensk og (for flere) samisk i tillegg, og der de to siste kan oppfattes som politiserte 9 Lokalfinsk er min term for å markere forskjell fra standardfinsk.

18 8 identiteter. Valg står mellom emisk forståelse av etnisitet, kulturell og følelsesmessig identifikasjon og/eller særretter. For flere blir det et spørsmål om equality versus equity. Kap. 11: Sluttord Meget kort om kontekst, etnisitet og etnisk identitet. Endringsprosesser fortsetter. Sør-Varanger kommune I sitt presentasjonshefte "Grenselandet Sør-Varanger" åpner Sør-Varanger Kommune med følgende: Kirkenes ligger klemt mellom to tidssoner, Helsinki og Moskva. Her snakkes det finsk i de små bygdene. Eller russisk og samisk. En smeltedigel der alle ser mulighetene i beliggenheten; mot nord Barentshavets spiskammer, mot øst det veldige Russland og mot sør Finland de tusen sjøers rike. Kirkenes og Sør-Varanger, som kommunen heter, er for deg som søker kontraster. Her finnes det hele: fra urbefolkningens naturalhusholdning til industrisamfunn i løpet av en generasjon. Den russiske revolusjon i 1917, vinterkrigen mellom Finland og Russland i 1939, 320 flyangrep og total rasering under den 2. verdenskrig samt 30 år med kald politisk krig. Til dagens samfunn hvor vi sakte, men sikkert prøver å bygge nye relasjoner på tvers av landegrensene. I regionenes Europa skjer det spennende ting - i Barentsregionen. (Sør-Varanger Kommune) 10 Mer en noen annen har kommunen vært i et geografisk fokus for internasjonal maktbalanse på Nordkalotten grunnet sin grense i øst; først mot tsarveldet Russland til 1917, så den kommunistiske Sovjetunionen i tre år før den ble mot Finland i , igjen Sovjetunionen til dens fall i 1989 og nå den Russiske Føderasjon. Ser vi bort fra grensens etterkrigshistoriske betydning som forsvarslinje, også for NATO-landene, er det folket i kommunen som har erfart hvordan grenser kan åpne eller stenge for sosial, økonomisk og kulturell kontakt mellom lands naboer 12. Som østsamer, nordsamer, nordmenn og finlendere en gang fant sitt livsutkomme i Sør-Varanger, er det nå russere som vandrer inn i søken etter en bedre fremtid. Så var det også russiske undersåtter, østsamer, som hadde hjemstavn her før grensesettingen i Det kan være symptomatisk at vi ikke lenger hører så meget om Sør-Varanger men 10 Udatert. Sitatet, som øvrig beskrivelse av kommunen, gjelder i antropologisk tid, dvs under feltarbeid. 11 I en keiserlig kunngjørelse av 1864 hadde Russland lovet Finland en del av Petsamo/Petchenga som erstatning for land Russland hadde tatt i Karelen. Ved freden i Dorpat 1920 ble løftet innfridd (Svein H Sørensen 2001). Dermed fikk Finland en tilgang til Barentshavet, kalt Petsamokorridoren, som ble tapt til Sovjetunionen i For forhold til russere, se Guri Olafsbye For kontakt med finlendere i Petsamo, se Olav Beddari 2005.

19 9 derimot Barentsregionen. "Grenselandet" er på vei til å bli grenseløst, en del av The Barents Euro-Arctic Region (BEAR) av 1993 som omfatter nordre regioner av Russland, Finland, Sverige og Norge 13. I Sør-Varanger har dette først og fremst hatt betydning for nærings- og kulturliv. Kommunen dekker km 2 og har en befolkning på per Kommunesenteret Kirkenes ligger på 70 o nord og 30 o grader øst, og lenge brukte man i distriktet finsketid eller såkalt soltid som lå en time foran norsk tid. Grensen mot Russland er 196 km lang og mot Finland 140 km. I vest går den mot Nesseby kommune og mot nord ligger Varangerfjorden og Barentshavet. Naturmessig går grensen i vann, skog og fjell. Vi finner 87% av den sysselsatte befolkning i tertiærnæringer (mot 66% på landsbasis), 10,5% i sekundærnæringer (mot 22,6%) og sølle 2,5% i primærnæringer (mot 11,2%). Sektormessig er halvparten (52,3% mot 34,9%) i offentlig forvaltning, de resterende i offentlige foretak og privat sektor 14. Rundt 1900 derimot var alle med få unntak sysselsatt i primærnæringer som fiske, reindrift, jord- og skogbruk og gjerne i kombinasjon. Industrivirksomhet utover sagbruk og kortvarig hvalfangst kom først med gruvedrift i 1906, og meget av den forsvant 90 år senere da driften opphørte. Her er ikke bare snakk om en radig overgang "fra naturalhusholdning til industrisamfunn" som kommunen skriver over, men også fra storindustri til småindustri og offentlig tjenesteyting. Overgangen har bla medført en befolkningsforskyvning til byen og dens nærområde på bekostning av distriktet hvor det har foregått en desimering av primærnæringer og utflytting i søken etter arbeid. Kirkenes er sentrum for sysselsetting, næringsvirksomhet, tjenestetilbud og handel. Derfra er det snaue 10 mil til sørligste punkt i Pasvik, 4,5 mil til Neiden og 8 mil til Bugøynes. Det offentlige kommunikasjonstilbudet i distriktet er såpass begrenset at man trenger egen bil. Distriktsbefolkning med daglig arbeid i byen kan kjøre 1 ½ time hver vei, men de fleste synes 1 time er mer enn nok vinterstid. Synlige språklige tegn forteller at dette er en norsk kommune med russisk innslag i Kirkenes Der er enkelte gateskilt også på russisk, og en stor matvareforretning har sine hylleanvisninger på norsk og russisk. Veiskilt til den norsk-russiske grense er på begge språk. Men på sykehuset finner vi avdelingsskilt på norsk og samisk. Litt før grenseovergangen til Finland står et opplysende skilt tekstet på norsk og finsk. Ellers er alt norskspråklig. Riktignok er avstikkeren til Bugøynes skiltet på finsk såvel som norsk, men skiltet står i nabokommunen. Med unntak av sykehuset som inkluderer samisk men ikke finsk språk, er det 13 BEAR består av 13 administrative enheter, i Norge fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Tot. areal er km 2, befolkningstall er ca (Pettersen 2002:15). 14

20 10 umulig å se at her bor finsk- og samisktalende, bare norsk- og litt russisktalende. Heller ikke offentlige minnesmerker signaliserer en historisk finsk og samisk befolkning av kommunen. Det nærmeste er resultat av private initiativ; en skulptur i Bugøyfjord avduket i 2004 til minne om den samiske billedkunstner John Savio ( ), og et minnesmerke om finsk innvandring til Bugøynes avduket i Musealt er finske bosettere representert ved en nybyggergård i Neiden og noen nedfalne naust i Bugøynes. Bygningene til andre lokalmuseum angir norsk tilstedeværelse og aktivitet. På modermuseet i Kirkenes, Grenselandmuseet, finner vi tre faste utstillinger; billedsamling av John Savio, billedsamling av Kaare Espolin Johnson 15 og en lokal 'innføring' i 2. verdenskrig. I foajéen står et par glassmontre med samisk og russisk brukskunst samt bokstativ med aktuell litteratur. Blar man i bøker og hefter, får en viten om også finsk befolkning. Etter drøye 30 år med planer og forsøk på å skape noe musealt vedrørende skolte-/østsamene i Neiden, er Østsamisk museum vedtatt bygget men ikke realisert. Dette skal også omfatte østsamer i Russland og Finland hvor man bruker benevnelsen koltta. Turistnæringen har tradisjonelt fokusert på Bugøynes som et Pikko Suomi (Lille- Finland), på Skoltebyen med det greskortodokse St. Georgs kapell i Neiden, på russegrensen enten man kunne krysse den eller ikke og løkkuppelen på den russiske kirken i Boris Gleb som kan sees fra et gitt punkt på norsk side. I dag busses passasjerer fra Hurtigruta over denne grensen, og forøvrig kan man ta fly, følge buss eller kjøre egen bil. Russland er blitt en viktig 'næring' både som turistattraksjon og kjøpekraft i Kirkenes. Den nye trenden er krabbe- og sjøfiske, hundekjøring og andre regisserte villmarksopplevelser gjerne ilagt kulinariske nytelser basert på lokalt råstoff samt andre eksempler på lokal kultur. Selve symbolet på kultur er det praktiske spissteltet som nå bare benevnes som lavvo og består av trestenger med en teltduk over. Videre forstås symbolet som samisk, fjellfinnenes bolig. Lavvoen brukes av alle fra barnehaver som vektlegger det samiske, i såkalt flerkulturelle arrangement og i offisielle øyemed når en vil samle og bespise gjester i mer eksotiske omgivelser enn et ordinært spisested kan fremdrive 16. Kultur må være materiell, syn-, hør- eller spisbar og lett gjenkjennelig som annerledes skal den kunne selges, og det er ikke den finskættedes ser vi bort fra språk og badstu. I Sør-Varanger omsluttes det eksotiske element av stikkordene 15 ( ). Født i Surnadal, barneår i Vadsø og Kirkenes-Bjørnevatn til han var 14 år. 16 Et eksempel er fra juni 2005 da den finske og norske statsminister skulle besøke kvenene i Neiden. Da ble det satt opp en lavvo i Skoltebyen for middagsservering selv om verken skolter/østsamer eller finskættede i bygda har hatt teltet som tradisjon. Forøvrig har Neiden et hotell, et motell og en fjellstue (endog med stor lavvo) som kunne ha vært benyttet.

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene?

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvener/ norskfinner Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kultur bakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner.

Detaljer

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Kst. forskningssjef Guri Mette Vestby NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Kulturen i kommunereformen Rogaland 29.april 2015 Kulturen

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Ketil Lenert Hansen Cand. polit.

Ketil Lenert Hansen Cand. polit. What is ethnic discrimination, and how does it become healthdamaging? Theoretical assumptions in building a foundation for empirical studies aiming to explore the relation between ethnicity, discrimination

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

PATTERNS OF CULTURAL VALUATION

PATTERNS OF CULTURAL VALUATION 1 KAFF-seminar, 5. Mars 2009 PATTERNS OF CULTURAL VALUATION Priorities and aesthetics in exhibitions of identity in museums (PaCuVal). Saphinaz-Amal Naguib Institutt for kulturstudier og orientalske språk

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Samer og Sápmi i kartan

Samer og Sápmi i kartan Samer og Sápmi i kartan Resultat fra Mapping and Analysing Saami Space - prosjekt. Nordisk ministerrådets Arctic Cooperation Programme 2012-2014. Johanna Roto, 2015 Dette kartet med plasseringene av større

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag

Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag Urfolk, nasjonale minoriteter og etniske og religiøse minoriteter I Norge er det ett urfolk, samene, som også regnes som et eget folk: «Den norske stat er grunnlagt

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Bodil Hansen Blix Senter for omsorgsforskning Nord 22. oktober 2014 Agenda Bakgrunn Noen resultater Faculty of health

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING KVENSK I BARNEHAGE HVORDAN FORELDRE, BARNEHAGEANSATTE OG REPRESENTANTER FOR KOMMUNEADMINISTRASJON SER PÅ REVITALISERING AV KVENSK I BARNEHAGE I TO KOMMUNER I NORD-NORGE LEENA NIIRANEN, UIT INNHOLD Revitalisering

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet.

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet. !- 8 u s7ot, l 7r67i. b r h *,,K '', -ET I TROMSØ UOY l(v J lii UTI"! V-MI I ILLJL ena* 1 ^TT^.=

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Lokal læreplan «Engelsk»

Lokal læreplan «Engelsk» Lokal læreplan «Engelsk» Lærere: Erlend Andresen, Karina Verpe, Åshild Ruud, Trude Thun Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Mot en mindre profesjonalitet «Rase», 9dlig barndom og Deleuzeogua>ariske blivelser (Andersen, 2015) Finnes elektronisk

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Språklæring - identifisere situasjoner der

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

NORDLANDS KULTURELLE MANGFOLD

NORDLANDS KULTURELLE MANGFOLD BJØRG EVJEN OG LARS IVAR HANSEN (RED.) NORDLANDS KULTURELLE MANGFOLD Etniske relasjoner i historisk perspektiv PAX FORLAG A/S, OSLO 2008 INNHOLD FORORD 13 INNLEDNING KAPITTEL I. KJÆRT BARN - MANGE NAVN

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

ODD MATHIS HÆTTA SAMENE. historie kultur samfunn GRØNDAHL DREYER

ODD MATHIS HÆTTA SAMENE. historie kultur samfunn GRØNDAHL DREYER ODD MATHIS HÆTTA SAMENE historie kultur samfunn GRØNDAHL DREYER S A M E N E - H I S T O R I E K U L T U R S A M F U N N Var unntatt fiskere» fuglefangere og jegere-og $e var allé Rnnér" Ottar, j Innhold

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Muisto ja Toivo. Rapport for forestillingen «Muisto ja Toivo»

Muisto ja Toivo. Rapport for forestillingen «Muisto ja Toivo» Muisto ja Toivo Rapport for forestillingen «Muisto ja Toivo» Det kvenske språket har vært en naturlig del av livet i Nord-Troms. Følelser, sang og tanker ble formidlet på kvensk, hjertespråket til mange

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 9306 Finnsnes REF. VÅR REF. DATO 2014/25-6 01.09.14 Høringsuttalelse til foreslåtte endringer i LOV OM STADNAMN

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse En kvinne hevder at Kelly Services diskriminerte henne på grunn av språk da de avslo hennes søknad om deltakelse på rekrutteringskveld. Ombudet mener

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary 4WT Firespørsmåls prøven Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary Prøven er spørsmål om etikk og moral Moral: Den måten hvorpå vi faktisk lever, vår evne til til å velge mellom rette og gale, gode og onde

Detaljer

Personer med funktionsnedsättning med samisk bakgrund

Personer med funktionsnedsättning med samisk bakgrund Personer med funktionsnedsättning med samisk bakgrund Seniorrådgiver John-Ingvard Kristiansen Side 1 Om Bufdir Ansvar Barnevern Familievern Adopsjon Vold i nære relasjoner Likestilling og ikkediskriminering

Detaljer