BUDSJETT. Rådmannens forslag

Transkript

1 BUDSJETT 2015 Rådmannens forslag

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Rådmannens innledning Balansekravet Rammebetingelser Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Eiendomsskatt Andre inntekter og overføringer Konsesjonskraft Renteinntekter og utbytte Rente- og avdragsutgifter Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet. Fordelt sektorvis Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Sammendrag av nye tiltak i planperioden Investering Målsettinger i Administrasjon og politisk Informasjon og personal Oppvekst Kultur Helse og omsorg, inkl NAV Fosen barneverntjeneste Kommunalteknikk, VAR og TBRT IKS Bygg og Eiendom... 19

3 1 Rådmannens innledning Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret høsten Denne inneholder nye mål og strategier for Rissa kommune. Målene og strategiene krever endringsprosesser og innovasjon. For å oppnå bærekraftig økonomi fremover, er også endringsprosesser nødvendig. Rissa kommune har en differanse mellom disponibel inntekt og kostnader som påløper. Dette er en situasjon som må endres. Signalene fra nasjonale myndigheter er at de frie inntektene ikke øker i takt med utgiftene i årene framover. Rissa kommune har en befolkningsvekst, men denne er mindre enn gjennomsnittet i landets kommuner, og dermed får Rissa kommune overført en mindre andel av den nasjonale potten. Statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober, viste at endringene i frie inntekter knapt dekker lønnsutviklingen. I budsjett 2015 er det tatt utgangspunkt i reduksjonene som ble vedtatt i Økonomiog handlingsplan , som medfører et samlet kutt på kr 6,7 mill, hvorav sektoren helse og omsorg reduseres med kr 2,7 mill og oppvekstsektoren med 1,0 mill. Det blir nødvendig å vurdere endringer i struktur innen oppvekst og helse og omsorg. Inntektsrammer som ligger til grunn for årene framover, og befolkningsutvikling internt i kommunen, blir viktige faktorer under vurderingen. Det planlegges prosjektering og bygging av nytt omsorgssenter i Stadsbygd. Dette planlegges bygd på eksisterende tomt. Dette medfører at dagens beboere må flyttes til Rissa fra og returnere til Stadsbygd når nytt omsorgssenter står ferdig. Dette er lagt inn i driftsbudsjettet for 2015, og utgjør en kostnadsreduksjon pålydende totalt kr ,-, inkludert FDV kostnader på kr ,-. Det er i tillegg satt av kr ,- i investeringsbudsjettet for prosjektering av denne utbyggingen. Det er også lagt inn i budsjettet at Råkvåg sykehjem endrer boform til aldershjem fra og med Dette innebærer at antall beboere og årsverk beholdes, men krav til tilsynslege faller med dette bort. Med utgangspunkt i dette legges legekontoret ned, noe som medfører en reduksjon i budsjettet tilsvarende 0,4 årsverk sykepleier, som tilsvarer ca kr ,-. Gjelda øker i Rissa kommune, som igjen medfører at renter og avdrag tar stadig større del av driftsbudsjettet. Kommunen står overfor store investeringer i 2015, deriblant bygging av nye Åsly skole samt to bygg til oppfølgingstjenesten. Disse investeringene utgjør over flere år ca kr 260 mill, og utbyggingen vil bli viet mye oppmerksomhet i For at kommunen skal settes i stand til å gjennomføre disse og fremtidige investeringer, har kommunestyret vedtatt at halvparten av aksjene i TrønderEnergi skal selges. Salgsprosessen pågår, og det kan være realistisk å selge aksjene i løpet av Med utgangspunkt i den avkastningen aksjene i TrønderEnergi gir i dag, vil et salg være viktig for å dempe gjeldsveksten og gjøre kommunen i stand til å gjennomføre nødvendige investeringer. I påvente av at denne aksjeposten selges, legges det opp til at kr 50 mill av langsiktige midler plassert i Grieg Invest brukes til delfinansiering av den nye skolen. Dette vil eventuelt bli benyttet sent på året i 2015 og vil dermed ikke i vesentlig grad påvirke avkastningen i Rissa Kommune fikk nylig beskjed om at avtalen med Helse Midt-Norge vedrørende Hysnes Helsefort ikke vil bli videreført etter Det er nylig utarbeidet nye avtaler for 2015, slik at våre kostnader på Hysnes Helsefort for 2015 vil bli dekt inn via leiekostnadene i Det vil bli viktig for Rissa Kommune å vie Hysnes mye tid i 2015 med tanke på fremtidige bruk og inntekter, slik at vi sikrer mest mulig inndekning av de løpende kostnadene også fra og med Som et bidrag i å redusere sårbarheten på rentekostnadene på lånene og avkastningen på finansielle midler, fornyes finansreglementet fra Dette har som mål å bygge opp gode bufferfond for

4 fremtidige endringer i rente- og avkastningssituasjonen. Dette vil bidra til å sikre en stabil drift og minske sårbarheten for svingninger i kommunens finansinntekter og -utgifter. Med utgangspunkt i de nedskjæringene som har vært gjennomført de siste årene, legges det ikke inn margin i driftsbudsjettet for Det vil være avgjørende at enhetene viser god budsjett- og regnskapsdisiplin som igjen medfører at de leverer resultat i henhold til budsjett. Med utgangspunkt i reduserte rammer og store investeringer også i 2015, vil Rissa kommune stå overfor utfordringer fremover med harde prioriteringer. Inntektsmuligheter må også stadig vurderes. Utfordringene i organisasjonen vil også fremover kreve gode samarbeidsprosesser på tvers av de ulike nivåer; politisk, administrativt, tillitsvalgte og ansatte. Rådmannen berømmer politikere, ledere og tillitsvalgte som gjennom budsjettprosessen forstår utfordringene og gjør sitt beste for å se muligheter innenfor eksisterende rammer. Budsjettet som presenteres, skal gi innbyggerne i Rissa kommune gode og trygge tjenester også i I tillegg fokus på tjenesteproduksjon vil 2015 være preget av kommunereformen og videre fremdrift i forhold til en sammenslåing mellom Rissa og Leksvik eller Fosen som en kommune. Budsjett 2015 Kort oppsummert Det budsjetteres med en margin tilnærmet kr 0. Dette krever god budsjettdisiplin og handlekraft ved negative avvik. Ny skole og nybygg oppfølgingstjenesten er store utbygginger i 2015 og står for kr 153 mill av totalt kr 183 mill på investeringsbudsjettet i 2015 (inkl mva). I tillegg vil prosjekteringen av nye omsorgsboliger i Stadsbygd kreve mye ressurser i Salg av aksjeposten i TrønderEnergi vil være meget viktig for nåværende og fremtidige investeringer sett oppimot finanskostnader. Målet er å gjennomføre salget i Beslutninger og muligheter angående drift av Hysnes Helsefort fra 2016 blir et viktig fokusområde med tanke på driftsbudsjettet Kommunereformen vil sannsynligvis ikke gi vesentlige konsekvenser for budsjettet i 2015, men temaet vil bli viet mye tid og ressurser gjennom året. 2 Balansekravet Budsjett og økonomiplan skal være i balanse. Utgifter og inntekter innenfor drift og investering skal være like store, både for det enkelte år og for planperioden. Det er også krav til finansiell balanse som blant annet innebærer at kortsiktig underbalanse kan finansieres opp ved bruk av fond. I tillegg kommer hensynet til balanse i form av langsiktig økonomisk bærekraft. En bærekraftig økonomi på lang sikt krever en viss margin mellom eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter for å kunne avsette til investeringsfond. Dette fordi en del av investeringsbudsjettet må finansieres med egenkapital for å unngå at årlige låneopptak er høyere enn årlige avdrag på gjeld. Netto driftsmargin (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) bør være 3-3,5 %. Dermed har man to balansekrav som skal være tilfredsstilt: Det skal være finansiell balanse for hvert enkelt år i planperioden; summen av det eksterne og interne inntektene skal være like store som summen av de eksterne og interne utgiftene. Man skal forsøke å få en netto driftsmargin som ikke kommer under 3,0 %.

5 3 Rammebetingelser 3.1 Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Utvikling i skatteinntekt, rammeti lskudd og inntektsutjevning for Rissa kommune. (Tall i 1000 kr ) Skatt Ramme Inntektsutjevning Totalt Regnskap Justert budsjett Budsjett Skatt og rammetilskudd Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Størrelsen på skatt og rammetilskudd hentes fra beregningsmodell utarbeidet av KS. Rissa har en lavere befolkningsvekst enn gjennomsnittet for landet, noe som innebærer at kommunen vil få en gradvis mindre andel av de samlede frie inntektene for landet. 3.2 Eiendomsskatt Eiendomsskatt er beregnet inn i økonomi - og handlingsplan med grunnlag i vedtak gjort i kommunestyret den og den Hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen må vedtak om utskriving av eiendomsskatt gjentas for det kommende skatteåret. K ommunen vil for 2014 kun skrive ut skatt på verker og bruk. Skattesatsen er 6 promille. Det foreslås ingen endring. Beregninger i budsjettet: ( Tall i 1000 kr ) T akstgruppe V erditakst 2014 B unnfradrag S kattegrunnlag Verker og bruk Eiendomsskatt i budsjett 2015 : ( Tall i 1000 kr ) T akstgruppe Skatt 2013 S katt 2014 S katt Verker og bruk SUM Budsjett

6 3.3 Andre inntekter og overføringer Posten består av fire ordninger: Kompensasjon for kapitalutgifter til skolebygg knyttet til 6-årsreformen Overføring som tilsvarer rente- og avdragsutgifter til en normert investeringssum på 8,9 mill kr. Kommunen får en årlig kompensasjon til Renten fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. Kompensasjon for kapitalutgifter til eldreomsorg Kompensasjon for beregnede rente- og avdragsutgifter for låneopptak på følgende seks prosjekt: Råkvåg sykehjem, Strømmen oms. boliger, Hasselvika bo- og servicesenter, to prosjekt Rissa sykehjem og PU bolig. Renten i forbindelse med statsbudsjettet. Rentekompensasjon for kirkebygg Gjelder utbedringer av Stadsbygd kirke i 2009 og for Rissa kirke utført i Rentekompensasjon for skolebygg Ordning som ble innført i 2002 og med en videreføring i Rissa kommune har lånt opp kvoten sin på 40 millioner kr i rentefrie lån fra staten. Det er nå avsatt 1,3 mrd. i Statsbudsjettet Det vil bli søkt om nye midler knyttet til investeringer i Åsly nye skole, Stadsbygd skole og Mælan skole. Øvrige generelle statstilskudd (Tall i 1000 kr) Regn Bud Bud Investeringskompensasjon. 6-årsreform Investeringskompensasjon. eldreomsorg Rentekompensasjon kirkebygg Rentekompensasjon skolebygg Sum Konsesjonskraft Rissa kommune selger konsesjonskraft til TrønderEnergi etter avtale til spotpris. Lave kraftpriser har medført reduksjon av inntektsposten med 2/3 i forhold til tidligere år. Med dagens lave kraftpriser er det ikke gunstig å inngå ny fastprisavtale. Situasjonen følges opp fortløpende. I budsjettet for 2015 legges det inn en inntekt pålydende kr , Renteinntekter og utbytte De ulike komponentene er forklart i tabellen nedenfor (Tall i 1000 kr) Regn Justert bud. Bud Forsinkelsesrenter Renter på bankinnskudd Avkastning på pengeplasseringer Minus kostnad rådgiverfunksjon Renteinntekt lån Vanvikanhallen 229 Eierlån FosenKraft Eierlån TrønderEnergi AS Utbytte TrønderEnergi AS TrønderEnergi AS utbytte og renter Sum Forsinkelsesrenter budsjetteres basert på erfaringstall.

7 For 2014 budsjetteres avkastning fra pengeplasseringer som målsetting i finansreglementet (5 %). Markedsverdi på disse midlene vil være på ca 120 mill. pr Dersom deler av disse midlene blir benyttet ift de store investeringene i 2015 (Nye Åsly skole og 2 stk oppfølgingsbygg), vil dette først bli aktuelt ved slutten av året, og vil derfor ha minimale konsekvenser for budsjettert avkastning. Av kommunens eierlån i FosenKraft på 14 mill. budsjetteres det med en renteinntekt på 7 %, ca.kr ,-. Budsjettert renteinntekter på eierlånet i TrønderEnergi AS er kr ,-, som er 7,1 % av et obligasjonslån pål kr 66,5 mill.. Utbytte er budsjettert til kr ,-, dette da vi etter all sannsynlighet opprettholder vår nåværende eierpost pr Salgsprosess med sikte på å selge inntil A-aksjer er i gang. Det er vanskelig å stipulere salgstidspunkt for denne aksjeposten i 2015, det er derfor ikke foretatt noen andre beregninger enn at vi opprettholder posten også i Rente- og avdragsutgifter Kommunens samlede lånegjeld per er 598 mill. Dette er da inkludert lån på Kvithyll havn og Hysnes Helsefort. Gjelda er fordelt med 60 % på flytende rentevilkår og 40 % på fast rentevilkår. Med dagens rentenivå er dette en gunstig fordeling. Renteutviklingen følges nøye og binding av en større andel til fast rente vurderes løpende. Salgsprosessen ved TrønderEnergi-aksjer er ikke ferdig og rådmannen legger inn at vi benytter 50 mill av våre midler i Grieg Invest i slutten av 2015 dersom aksjeposten i TrønderEnergi fortsatt ikke er solgt. Resterende vil da bli finansiert med mva refusjon og lånemidler. Vil i tillegg påpeke at bygging av ny skole og byggene til Oppfølgingstjenesten ikke vil påvirke renter og avdrag i driftsbudsjettet for 2015, dette da rentekostnadene er en del av byggekostnadene i det enkelte prosjekt. Belåning utover dette vil ligge på ca kr 24 mill. netto og vil være lavere enn det vi betaler ned på eksisterende gjeld i Derfor ingen vesentlig økning i avdragsutgiftene for Rentenivået er basert på låneporteføljens gjennomsnittsrente og forventet renteutvikling. Det gir en effektiv rente på 3,00 % i (Tall i 1000 kr) Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Budsjett 2015 Renteutgifter Avdragsutgifter Sum Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Pensjonspremien for Fellesområdet er justert fra 20,5 % i 2014 til 19,5 % i I budsjett 2015 utgjør premieavviket kr ,-. Tilbakebetaling er innlagt i 2015, med kr ,-. Inntektsførte premieavvik t.o.m. år 2011 skal tilbakebetales over 15 år. Fra år 2012 ble dette endret til 10 år. Dette er nå redusert til 7 år. Vi hadde pr et akkumulert premieavvik på kr 24 mill. som må tilbakebetales.

8 3.8 Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet (Tall i tusen kroner) BUDSJETT Just budsj Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ - utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk

9 3.8.2 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet (Tall i tusen kroner) Budsjett Just budsj Budsjett Regnskap Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

10 3.8.3 Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet. Fordelt sektorvis Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet (tall i 1000) Netto driftsramme pr ansvar Budsjett Just budsj Budsjett Regnskap Ansvarsområde Administrasjon og politikk 010 Politikere Felles Rådmann Personal og lønn Lærlinger Økonomi Oppvekst Rådgiver helse og omsorg Sum administrasjon og politisk Informasjon og personal Kirken og andre trossamfunn Oppvekst 200 Felleskostnad oppvekst Åsly skole Stadsbygd skole Mælan skole Skaugdal skole Fevåg/Hasselvika skole Høgåsmyra barnehage Skogly barnehage Fevåg barnehage Fembøringen barnehage Fagerbakken barnehage Sum oppvekst Kulturavdelingen Helse og omsorg, inkl Nav 307 Merkantilt/adm personell Rissa omsog - kjøkken Rissa omsorgssone - hjemmet Rissa omsorgssone Stjørna omsorgssone Stadsbygd omsorgssone Helse og familie PPT Oppfølgingstjenesten Nav - sosialtjenesten Nav avdeling intregrering op opplæring Sum Helse og omsorg, inkl NAV Barneverntjenesten Kommunalteknikk VAR-sektor Brann/redning og feiervesen Eiendomsforvaltning Hysnes Helsefort Netto driftsramme tjenesteområdene

11 Andre sentrale inntekter og utgifter Budsjett 2015 Justert budsj Budsjett 2014 Regnskap 2013 Pensjonsinnskudd KLP Pensjonsinnskudd SPK Arbeidsgiveravgift Premieavvik Arbeidsgiveravgift av premieavvik Momskomp fra investering Div avgiftspliktig salg Tap på fordringer Meglerprovisjon Div andre utgifter/overføringer private Overføringer til staten Avskrivninger Kalkulatoriske renter Motpost avskrivninger Gebyrer Sum fordelt til drift

12 3.8.4 Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt drift (tall i 1000) Budsjett Just budsj Budsj Regnsk Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige tilskudd Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Finansutgifter: Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessig overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

13 3.8.5 Økonomisk oversikt investering Økonomisk oversikt investering (Tall i tusen kroner) Budsjett Just budsj Budsj Regnsk Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket (regnskap med underskudd) Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Avsetninger til likviditetsreserve FINANS- OG FINANSIERINGSTRANSAKSJONER: FINANSIERINGSBEHOV Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert (regnsk.m. mindreforbr.) Overføring fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven SUM FINANSIERING Udisponert ( regnskapsmessig mindreforbruk) Udekket (regnskapsmessig merforbruk)

14 4 Sammendrag av nye tiltak i planperioden 4.1 Investering INVESTERINGER Budsjett 2015 IKKE selvfinansierende investeringer RÅDMANN Budsjett 2015 Kommentarer Båthall museum Stadsbygd Totalt 11 mill. Kr 500` i 2014 og 5,5 mill i KLP, egenkapitalinnskudd Fosen Lønn (Rissa sin andel) 419 En pålagt oppdatering. Økonomiavdelingen Oppdatering Agresso - Rissa's andel Fosensamarbeidet Informasjon og personal Elektroniske enheter for papirløse politiske møter 150 Nye I-pader Sak og arkiv - Digitalisering av arkivet 800 Samlet 1,6 mill over 2 år. 800' i 2016 også. 95 Døgnåpen forvaltning på Fosen. (bla nye 127 Rissa sin andel vil totalt bli 1.044`. Kr 917` vedtatt i hjemmeside) IKT skolene - elever 500 Generell utskifting av elev pcèr IKT Infrastruktur skole, servere og nettverk 100 IKT felles 550 Generell utskifting for resten av kommunen Fosen IKT Rissa's andel i Fosensamarbeidet 378 Rissa kirkelige fellesråd Kirken invest.tiltak 300 OPPVEKST Stadsbygd skole 120 Utskifting og nyansaffelse av pulter og stoler HELSE OG OMSORG Utskifting av senger Omsorg 300 Nødvendig utskifting på alle institusjoner Omgjøring av lager til bad Omsorg 200 Rissa Sykehjem, henger sammen med Ø hjelp. Prosjektering Stadsbygd Prosjektering nye omsorgsboliger i Stadsbygd. KAD (Ø-hjelpssenger) 250 Klargjøring av rom ifm Ø hjelp. BYGG OG EIENDOM Kommunale Bygg TBRT Tilsyn/lovpålagt Rissa rådhus og Rissa helstun Tilpasninger nytt kjøkken Selja 200 Hysnes (415) Årlig rehabilitering Ulike tiltak Bygg og Eiendom, egen 250 Renholdsutstyr (maskiner) TBRT stasjoner 250 Oljeutskiller og bygnmessige tiltak Stadsbygd Helse og omsorg Nybygg oppfølgingstjenesten Totalt 25,3 mill.brutto 46 mill. Tilsk Husb 20,7 mill Helse og omsorg 250 Oppgradering og enøk tiltak på Råkvåg sheim Helse og omsorg 150 Nødstrøm Rissa htun Helse og omsorg 600 Alarmanlegg, porttlf, div utomhus Rissa htun Oppvekst Nytt skolebygg Rissa sentrum kr 95 mill innvilget tidligere

15 Lekeplasser 250 Utskifting def utstyr Prosjektering/utredning Renovering Mælan (500) og Stadsbygd (500) Stadsbygd skole Grusing/asfaltering gangveger, ballbinge, sykkel- & bilparkering. Barnehager 100 Inventar KOMMUNALTEKNIKK Veier Kommunale veier 500 Generell oppgradering Kommunale bruer 700 Tiltak etter tilstandsrapport Asfalt veg Rødberg Viktig ift næringsområde Raudberg. Asfaltering kommunale veger Plan asfaltering blir utarbeidet til KST i febr 2015 Tiltak TSU-plan 100 Trafikkområde trinn 2, Stadsbygd skole Følgebevilgning (2 500 bevilget i 2014). Mulig tilskudd STFK Kart og oppmåling (KT) Kart og geodata 100 Nyfotografering kartverk 100 Adressering 100 Stedsutvikling 300 Lokale stedsutviklingstiltak Kommuneplanens arealdel 700 Bla overordnet Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Kaier (Kommunalteknikk) Rødberg/Saga/Kvithyll kai 500 Generell oppgradering Sum IKKE selvfinansierende investeringer, brutto Selvfinansierende investeringer: Startlån BYGG OG EIENDOM Bygninger Ambulansestasjon og brannvesen mill i Avhenger av at leieavtaler kommer på plass. Enøk tiltak kommunale bygg - EPC rådhus, Fembøringen og Høgåsmyra, Råkvåg sykehjem KOMMUNALTEKNIKK Vannverk Fevåg/Hasselvika, renovering ledningsnett 500 Øyan Vannbeh anlegg, renovering Vannbehandlingsanlegg Råkvåg komm. vannverk Grunnlagsinvestering. feltutbygging vann 300 Vannforsyning Markabygda 0 Bevilget 2,0 mill i Vannforsyning i Rissa Kommune skal utredes i Både innenfor drift og eierstruktur. Avløp/kloakk Renovering ledningsnett 400 Oppgradering av anlegg Kloakk Rissa, Fevåg, Stadsbygd, Råkvåg sentrum 400 Oppgradering Grunnlagsinvestering. feltutbygging kloakk 200 Oppgradering Uddu renseanlegg Skal saneres mot nytt RA Kvithyll Kloakksanering Modalen Tilkobling kommunale ledningsnettet Utslippsledning Junkerbukta (Hysnes) 400 Planl. avløp Hasselvika sentrum ref godkjent avløpsplan Grunnlagsinvesteringer (Kommunalteknikk/Bygg og Eiendom): Feltutbygginger, infrastruktur, utbyggings/næringsareal 500

16 Hasselvika sentrum (infrastruktur iht vedtatt plan) Delvis refusjonsberettiget ref PBL på framtidig tomtesalg mv "Malenaaunet" (planlegging) Refusjonsberettiget ref PBLpå framtidig tomtesalg mv Rissa sentrum, tiltak Delvis refusjonsberettiget ref PBLpå framtidig tomtesalg mv Sum selvfinansierende investeringer Sum samlede investeringer Målsettinger i Administrasjon og politisk Målsettinger for 2015 Rissa kommune har et tjenestetilbud som møter innbyggernes og næringslivets behov. Den interne organisasjonen har tilpasset seg de utfordringer samfunnsutviklingen gir. Rissa kommune er en attraktiv arbeidsgiver. Rådmannen vil legge til rettefor/sørge for at Rissa Kommune har tilfredsstillende rammebetingelser, en sunn økonomi og høg kompetanse slik at samfunnets behov dekkes. et godt og attraktivt arbeidsmiljø. gode styringsverktøy. god standard på interne tjenester og informasjon. en effektiv, endringsvillig og ressursutnyttende organisasjonsstruktur. en mangfoldig, kompetent og utviklingsorientert ledelse. en personalpolitikk som setter fokus på å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. er en aktiv deltaker i interkommunalt og regionalt samarbeid. 5.2 Informasjon og personal Målsettinger for 2015 Høyt fokus på et aktivt IA-samarbeid skal i perioden gi oss et nærvær på 94 %. Støtte og veilede ledere og ansatte i personalspørsmål slik at Rissa kommune oppleves som en solid og stødig arbeidsgiver. Implementere og ta i bruk en ny portalløsning gjennom prosjektet «Digital døgnåpen forvaltning». Samtidig skal organisering og drift tilpasses digital døgnåpen forvaltning. Opprettholde og videreutvikle kommunens bruk av sosiale medier. Digitalisere «Eiendomsarkivet». 5.3 Oppvekst Målsettinger for 2015 Oppvekstsektoren bidrar aktivt i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid. bidrar til god folkehelse gjennom fysisk aktivitet, gode læringsmiljø og sunt kosthold. har fokus på lokalt og globalt miljøengasjement og jobber fram mot miljøsertifisering av enhetene. sørger for at estetikk innarbeides som et sentralt begrep. legger til rette for barn og unges medvirkning gjennom hele utdanningsløpet.

17 Barnehagene gir barnehagetilbud til alle som har rett på plass, tilpasset det enkelte barns behov. har voksne med god kompetanse og stor nok bemanning til at alle barn får et likeverdig tilbud. har et foreldresamarbeid som tjener til barnets beste. Foreldre som ønsker det, tilbys foreldreveiledning gjennom programmet ICDP. sikrer god overgang mellom barnehage og skole. bruker lokalsamfunnet aktivt. Barnehagene har en tydelig plass og barna blir godt kjent i nærmiljøet. Skolene har elever som er like motiverte for å lære når de går ut av grunnskolen, som når de kommer inn. har lærere som leder klasser og undervisningsforløp på en slik måte at det fremmer læring. Skolehverdagen er variert med mye praktisk læring, fysisk aktivitet og kulturaktiviteter. har lærere som gir hver enkelt elev en tilbakemelding og veiledning som fremmer læring og utvikling. Elevenes egenvurdering og medelevvurdering er også viktige verktøy i en god underveisvurdering. har ansatte som utvikler positive og støttende relasjoner med hver enkelt elev og mellom elevene. skaper et samarbeidsklima mellom skole og heim som preges av gjensidig respekt, der elevenes læring og utvikling kommer i fokus. Skolens evne til å utvikle et godt samarbeid med nærmiljø og næringsliv har også betydning for elevenes læring og utvikling. 5.4 Kultur Målsettinger for 2015 Kulturskolen skal jobbe mot å skape en kulturskole for alle ved kontinuerlig pedagogisk utviklingsarbeid og kulturskoleutvikling. Kulturskolen skal ha kvalifisert personell ved nyansettelser og vikariat. Biblioteket skal jobbe med omstrukturering i organisasjonen. Fokus på å styrke fagkompetansen i samarbeid med fylket og Fosenregionen. Biblioteket skal være en møteplass og uavhengig arena for offentlig samtale og debatt. Biblioteket skal være berikende, inkluderende, inspirerende og skapende. Kultur og fritid skal jobbe med KULMIN, Formidlingsbygget på Museet Kystens Arv og ungdomsrådet. Når det gjelder lokalhistorie vil dette kun utformes i form av ordinær bibliotekfaglig kunnskap og oppmuntring/tilrettelegging for frivillig engasjement. Kultur og fritid skal være støttespillere/rådgivere samt stimulere økonomisk gjennom fondsmidler etc. Kultur & fritid skal ferdigstille kulturminneplan ila 2015, og fortsette arbeidet med «På rett Spor!». 5.5 Helse og omsorg, inkl NAV Målsettinger for 2015 Enhet Helse og enhet Omsorg: Alle innbyggerne i Rissa kommune skal oppleve å ha et godt helse- og omsorgstilbud, uavhengig av alder, funksjonsnivå og bosted. For å nå dette målet, vil man i 2015 fokusere på følgende: Videreutvikle forvaltningskontor for tjenester knyttet til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

18 Evaluere kommunens organisering av tjenester knyttet til oppfølging og behandling av mennesker med rusavhengighet/rusproblematikk. Øke samhandlingen mellom enhetene i sektoren, spesielt i forhold til merkantile tjenester. Øyeblikkelig hjelp- tilbud etableres i Rissa fra Fortsette satsingen for å øke antall etablerte Individuell Plan. Utarbeide egen tilstandsrapport for sektoren. Denne skal legges frem for politikerne årlig. Jobbe aktivt mot frivillige og pårørende i sektoren, via etablerte ordninger og kanaler. Samarbeide med personalavdelingen, samt andre enheter i organisasjonen for å redusere sykefraværet i sektoren. Øke fokus på bruk av velferdsteknologi i sektoren, blant annet gjennom deltagelse i prosjekt i regi av Fylkesmannen. Jobbe aktivt med helsefremmende og forebyggende arbeid. Øke bevisstheten omkring miljømessige forhold gjennom bl.a. deltakelse i miljøteam. NAV: Alle innbyggerne i Rissa kommune skal være sikret økonomisk trygghet og skal få tilpasset tilbud i forhold til egne forutsetninger og behov. For å nå dette målet, vil man i 2015 fokusere på følgende: Individuell vurdering av hver enkelt bruker, slik at den enkeltes egne forutsetninger og behov ligger til grunn for bistand til arbeid og aktivitet, og for å sikre økonomisk trygghet for hver enkelt bruker. Forebygge sosiale problemer som følge av økonomiske utfordringer ved hjelp av økonomisk rådgivning og oppfølging av brukere. Bruke Startlån for å bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Jobbe for å redusere skadevirkninger av rusmisbruk både individuelt og samfunnsmessig. Målet er å opprettholde/komme tilbake til jobb/aktivitet. Fortsette arbeidet med flyktninger, slik at de blir godt mottatt og integrert i lokalsamfunnet. 5.6 Fosen barneverntjeneste Målsettinger for 2015 Iverksette tiltak i tråd med Handlingsplan for Fosen barneverntjeneste. Utarbeide planer i fht forebyggende arbeidet sammen med den enkelte kommune på Fosen. Avklare gjensidige forventninger mellom Fosen barnevern og den enkelte kommune Iverksette vaktberedskap Avvik og avviks håndtering, sikring av tilstrekkelig saksbehandling Videreutvikle ledelsen, det faglige arbeidet og økonomiske fokuset i Fosen barneverntjeneste Arbeide med omdømme. 5.7 Kommunalteknikk, VAR og TBRT IKS Målsettinger for 2015 Bidra til å oppfylle vedtatt planstrategi Revisjon av kommuneplanens arealdel. Ferdigstille sentrumsplaner for Rissa og Råkvåg. Planlegge for å tilrettelegge et variert botilbud i vår kommune ifm basevalg Ørland med særlig vekt på utvikling av boligområder «Malenaaunet» og Høgåsen. Revisjon av kommunens Trafikksikkerhetsplan. Aktiv rolle ved gjennomføring av kommunedel-/reguleringsplaner iht Fosenpakken. Sluttføre revisjoner av hovedplaner vann- og avløp.

19 Iverksette (formalisere) interkommunalt samarbeid innen plan, landbruk og miljø. Sørge for at folkehelse implementeres i alt planarbeid. Konkretisere igangsatt samarbeide med Leksvik kommune innenfor veg, vann, avløp og miljø. Fullføre/vedta tiltaksplan for sikring av kvikkleire Prestelva (Trinn 2) i samråd med Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). Igangsette arbeid med overføring av hovedkloakk fra Rissa sentrum til nytt renseanlegg og sjøutslipp ved Kvithyll Planlegge for å starte utbygging av vannforsyning til Hermstad. Koordinere interkommunalt samarbeid Forvaltningsplan vann (Nordre Fosen vannområde). Arbeide for konkrete tiltak på samferdsel i tråd med intensjoner i kommuneplanens samfunnsdel, med et særlig fokus på vedlikehold av fylkesvegnettet i kommunen samt GSV. Revisjon av hovedplan kommunale veger samt konkurranseutsetting av sommer- og vintervedlikehold veger. Bidra ved utarbeidelse av ROS-analyse for alle eierkommunene innenfor TBRT IKS. Dette skal danne grunnlag for kostnadsvurdering (fordeling) etter folketall og risikobilde. Fortsatt fokus på miljø og tilsyn i forurensningssaker. Fokus på arbeidsmiljø, nærvær og omdømme og folkehelseperspektivet. 5.8 Bygg og Eiendom Målsettinger for 2015 Opprettholde drift og løpende/akutt vedlikehold på samme nøkterne måte som i 2014 samt tilby tjenester på renhold/vaktmester på tilsvarende nivå som i 2014 (estetikk). Forutsetter drift av basseng på samme nivå i 2015 som i 2014 (folkehelse). Blålysbygg med ambulansestasjon og brannstasjon planlagt oppstart bygging Finansieres av utleie. Ferdigstilles ved årsskiftet. Redusere driftskostnader på Hysnes Helsefort ved å bruke egne ansatte til dette. Videreføre EPC i 2015 noe som gir reduksjon i energiforbruk, samt bedring av inneklima (miljø). Salg av utslitte bygg/boliger, bygging av ny skole og omsorgsboliger (miljø, estetikk).