Eksamen BIM Eksamen 2015

Transkript

1 Eksamen 2015 BIM Eksamen 2015 Marius Haave BIM-K Hvordan kan jeg sørge for at et BIM prosjekt blir en effektiv plattform for utarbeiding av branntegninger?

2 Innholdsfortegnelse Oppgavetekst... 3 Prosjektbeskrivelse... 5 Problemstilling... 5 Gruppemedlemmer... 6 Fremdriftplan... 6 Sammendrag... 7 Backup... 8 Prosjektlogg... 9 BIM Server Installasjon... 9 Statisk IP Porter Tilgang til BIM server i ArchiCAD Georeferering Plantegning mot lokal orienterings DWG Tidlig sammenstilling Bruksområde for tegninger og modell Berikelse, høsting og bearbeiding av data Svar på problemstilling Berikelse IFC manager og IFC Scheme setup Mark-Up Pen sets Høsting Solibrikontroll Solibri ITO ArchiCAD mengder Bearbeiding av data Sammenligne brannmengder - ArchiCAD og Solibri Rømningsvei Verifisering av rømningsplan Effektivisering Publisher set Arbeid med underlag som trace

3 Model view Arbeidsvisninger BCF BCF server Koordinering med ukoordinert VVS Sammenstille Åpenbar feil Koordinere med koordinert VVS Oppsummering Kildehenvisning og takk til Egenvurdering Vedlegg

4 Oppgavetekst Eksamensperiode: Mandag 18.mai fredag 29.mai, framføring 3.-5.juni. Tema for BIM-K og BIM-I: «Berikelse, høsting og bearbeiding av data». Det foreligger underlagsfiler som skal benyttes. Lag en problemstilling for oppgaven din innenfor temaet. Bruk underlagstegningene som et utgangspunkt og ta gjerne egne valg i forhold til utforming. Husk at problemstillingen skal være en rød tråd gjennom hele arbeidet. Rapporten, framføringa og vedlagte filer danner grunnlaget for vurderinga. Vurderingskriterier: 1. Problemstilling Rapportens utforming samt løsningsforslag til problemstillingen og refleksjoner rundt eget arbeid. 2. Georeferering a. Før modellering: Prosjektet skal georefereres. Lokalt nullpunkt settes til koordinaten i NTM: Kart og aksenett er vedlagt. X East Y North 66910, ,000 Etter modellering: I mappen Ukoordinert ligger det en IFC-fil som ikke er plassert riktig. Flytt denne i Solibri slik at den ligger rett i forhold til georefereringen i punkt 2.a Oppgi X, Y, Rotation og Pivot Point brukt i flyttingen. Når denne modellen er sammenstilt med ARK har du muligheten til å oppdage en åpenbar feil. Hvilken? 3. Modell, kvalitetssikring og tegninger Kontroll og verifisering av data, løsninger og resultater. Modellens kompleksitet og bruk av effektive modelleringsteknikker. Tegninger som forholder seg til problemstillingen med målsetting og tekst. 4. Samhandling og informasjonsflyt Det oppfordres til tverrfaglig samarbeid og simulering av samhandlingsprosesser man kan møte i reelle byggeprosjekter. 3

5 Leveranse: Det skal leveres to papirrapporter. Modellfilene og andre filer enn rapporten leveres på Fronter i en zippa pakke. Sammen med den zippa pakken leveres et txt-dokument som beskriver hva som er levert i den zippa pakken og hvem som står for arbeidet. Navngivingsregel for Fronterinnleveringer: Ditt navn beskrivelse. Tidsfrister: Fremdriftsplan + prosjektbeskrivelse (levert på papir og Fronter): Tirsdag 19.mai kl.15:00 Rapport (PDF og papir), samt zippa mappe med txt.fil: Fredag 29.mai kl 13:15. Framføring skjer onsdag 3.- fredag 5.juni fra kl.08:00. Hver student får ca 20 minutter. Rekkefølgen på framføring blir trukket fredag 29.mai før kl 15 og lagt ut på Fronter under mappa Prosjekter Eksamen. Det skal framføres individuelt. Rapporten bør inneholde: Forside Innholdsfortegnelse Dette arket Fremdriftsplan(er) med problemstilling Sammendrag med konklusjon Beskrivelse av arbeidet med bilder og fotografier. Legg vekt på å verifisere resultatene. Oppsummering av prosjektet, svar på problemstillingen; refleksjoner! Kildehenvisning / Takk til Egenvurdering/gruppevurdering (svar på pkt 1-4 over) Vedlegg (bl.a. tegninger) Lykke til! 4

6 Prosjektbeskrivelse I dette prosjektet skal Kenneth Amrud, Nicolay Tujak Sollie og meg Marius Haave modellere opp boligkomplekset i Støagata 15-17, 3300 Hokksund. Nicolay, Kenneth og jeg skal modellerer ark modellen i ArchiCAD, mens Thor skal lage en RIB modellen i Revit. Modellen skal GEO refereres og deretter sammenstilles med en ukoordinert IFC modell som vi må løse. På bildet til venstre viser jeg til bygget jeg skal modellere under prosjektperioden. Jeg skal ta for meg bygg nummer 1, som består av 18 leiligheter. Vi har fordelt det slik at Kenneth tar bygg 3 og Nicolay tar bygg 2. Thor skal lage en RIB modell som blir parkeringskjeller og bærende kontruksjoner i bygget. Problemstilling Hvordan kan jeg sørge for at et BIM prosjekt blir en effektiv plattform for utarbeiding av branntegninger? Jeg valgt å titte nærmere på denne problemstillingen, ettersom jeg har lyst til å lære mer om brann. Med dette ønsker jeg også å vise at BIM server løsningen til ArchiCAD kan være en god løsning, hvis man har et større prosjekt som må brann prosjekteres. 5

7 Gruppemedlemmer Nicolay Tujak Sollie ARK BIM-Koordinator Thor Erik Johnsrud RIB Kenneth Amrud ARK Marius Haave ARK Gruppeleder Fremdriftplan Vedlagt følger en fremdriftsplan som er sammensatt av en felles overordnet fremdriftsplan, og ansvarsområdet til hver enkelt. For fremdriftsplan se vedlegg nederst i rapporten 6

8 Sammendrag I dette prosjektet har gruppen Samhandling AS laget en modell av bygget som er prosjektert til å ligge i Støagata 15-17, Hokksund Her har jeg brukt Bygg 1 til å ta ut mengder, tegninger og rømningsveier som samsvarer med min problemstilling. Nicolay har modellert bygg 2 og laget tilhørende terreng. Bygg 3 har Kenneth brukt mye tid på, ettersom underlaget her var ekstremt vanskelig. Temaet «berikelse, høsting og bearbeiding av data» har vært en rød tråd gjennom hele eksamens perioden. Noe som både har byd på utfordringer, men det er det man lærer av. Det tette samarbeidet mellom RIB og ARK er nøkkelen til at prosjektet har gått utrolig bra. 7

9 Backup Vi bestemte oss for å bruke samme metoden som i forrige prosjekt, siden dette funket veldig bra. Vi bruker BIM2Share for å samle alle filene på et sted, slik at det er tilgjengelig for alle i gruppen. Denne gangen valgte vi at jeg skulle sitte med ansvaret for å slette filer og opprette nye mapper. Dermed må gruppemedlemmene henvende seg til meg, før noe kan bli tatt bort eller opprettet (mapper). Alle har allikevel muligheten til å hente og sende filer. BIM2Share sørger for at filene blir lagret både på Onedriven, datamaskinen og på Byggeweb sin server. Rapporter, underlag, PLA, PLN, RFA, IFC og alle filer som vi er redde for å miste, vil da bli lagret på 13 forskjellige steder. Dette er med tanke på at alle i gruppen har samme mappestruktur på Onedriven (i sky og på data) ved hjelp av BIM2Share (Thor og jeg har egne stasjonære dataer). Det som er styrken til BIM2Share/Byggeweb i forhold til Dropbox, er muligheten til å kunne rulle tilbake versjoner på Byggeweb sin hjemmeside. Dermed kan man lagre over med et tomt ark og allikevel sitte med forrige versjon av rapporten, hvis man ruller tilbake. Under har jeg laget et «backup tre» som sist, men litt mer detaljert. Jeg har også fått testet PLA backup planen av prosjektet i praksis. Den stasjonære dataen min hjemme måtte formateres, noe som gjorde at jeg måtte installere BIM serveren på nytt. Etter BIM serveren var installert på nytt, så åpnet jeg PLA filen av prosjektet vårt og delte den med BIM serveren som jeg akkurat hadde satt opp. Vips, så var alt som det var før formatering og alle hadde muligheten til å delta. I tillegg, så lagres en PLN fil hvert 20 minutt når vi jobber på ArchiCAD teamwork. Med Byggeweb/BIM2Share så må man være flink til å laste opp og ned, og sørge for at pilene er grønne begge veier. Uansett, så vil man ha filer lagret på Onedriven og datamaskinen. NB! Vi jobber direkte på filene i BIM2Share, dermed blir filene lagret direkte. 8

10 Prosjektlogg BIM Server 18 Installasjon For effektiviserer arbeidet i ArchiCAD til det fulle, så valgte vi å ta i bruk en BIM server som jeg har satt opp. Nå skal jeg vise steg for steg hvordan man setter opp en BIM server. Som studenter ved Fagskolen i Oslo Akershus (Kuben), så har vi fått lisens på ArchiCAD. Noe som gir oss tilgang til å laste ned BIM serveren. Her er det fint å bruke en kraftig satsjonær som kan dure å gå, slik at alle deltakere har tilgang når som helst. Etter man har trykket på download, så velger man den norske versjonen av BIM serveren. Etter vi har lastet ned så starter man installasjonen, og velger hvor midlertidige filer skal pakkes ut. Her velger jeg at disse skal slettes etter installasjonen er ferdig. 9

11 Velg så hvor du vill installere serveren. Lurt å velge en harddisk som er rask og har god plass. Etter du installert BIM serveren til ønsket disk, så trykker man på finish. Dermed beveger vi oss over til konfigurasjons biten. Velg et navn og passord som blir din masteradmin. Ta også et notat av porten, ettersom dette er noe vi skal bruke videre. Det kommer også opp automatisk en filbanen på hvor data folderen skal ligge. Nederst ser vi størrelsen på harddisken. I dette tilfellet er det veldig lite, men dette er bare for å demonstrere. Deretter kan vi konfigurere modulen. Ta også et notat av denne porten, ettersom vi skal sette en statisk IP og gjøre disse portene tilgjengelige. På prosjekt data folder velger vi hvor prosjektene skal lagres og den andre velger vi hvor BIM server bibliotekene skal ligge. Lurt å navngi disse og lage en god mappestruktur. Vi trykker start! 10

12 Dermed spretter nettleserne opp og vi får en veldig fin veiledning over hva vi skal gjøre videre. Vi trykker start igjen. Dermed logger vi inn med passordet du laget for din masteradmin og trykker continue. Lag din første bruker på serveren som blir den som kan redigere og legge til nye brukere. Skriv ned alle passord underveis og hvor de hører til. Viktig å være strukturert hele veien. Man kan også sette opp en mail server, men dette velger jeg å droppe siden det er effektivitet i selve modellerings programmet jeg er ute etter. 11

13 Nå er konfigureringen ferdig, og vi velger å fortsette som master administrator. Vi er da snart ferdig med å sette opp serveren, men vi må aktivere den med Graphisoft ID n. Vi trykker activate. Etter du har fylt inn din ID så trykker vi activate, og serveren er veldig snart klar for å øke effektiviteten betraktlig. Nå trenger vi å sette opp en statisk IP og åpne et par porter. 12

14 Statisk IP Dette er den delen av BIM serveren jeg måtte bruke en god del tid på for å finne ut hva som måtte til for å gjør serveren tilgjengelig for alle deltakere. Hvis vi åpner CMD og skriver inn ipconfig /all, så for vi opp en masse informasjon. Men scroller man litt ned til man ser IPv4 og standard gateway, så begynner vi å nærme oss. Noter deg standard gateway. Deretter åpner du nettleseren å skriver inn din standard gateway og logger inn på din ruter. Dette kan se veldig forskjellige ut, ettersom hvilken ruter du har, men prinsippet er det samme. Her ser vi at ruteren deler ut 119 forskjellige IP adresser og starter på Siden vi skal sette BIM serveren på en statisk IP adresse, så velger vi å sette den utenfor denne rekkevidden. F.eks så vet vi at ingen andre datamaskiner koblet til denne ruteren får identisk IP adresse. Det kan skape kluss (enkelt forklart). Gå til nettverks og delingssenteret å trykker på lokal tilkobling. Deretter får vi opp et nytt vindu, hvor vi trykker på egenskaper. 13

15 Vi får opp nok et vindu og velger IPv4 og trykker egenskaper. Dermed huker vi av for «bruk følgende IP-adresse» og skriver inn som jeg vet er utenfor IP adressene ruteren deler ut. Nettverksmasken dukker automatisk opp og standard gateway er den samme som man skrev inn i nettleseren (ruteren). Nederst Velger vi DNS server, som jeg velger at skal være helt lik som IP adressen. Dette blir da IP adressen som trenger portene 1228 og åpne. 14

16 Porter Hvis vi går inn på ruteren igjen (standard gateway) i nettleseren, så er vi bare noen få klikk unna å ha en vel fungerende BIM server. Under port range forwarding, så legger vi inn portene (1228 og 18008) og legger til den statiske IP adressen på begge. Jeg velger også «both» under protocol, siden jeg ikke var sikker på om det var UDP eller TCP. Lagrer, å man er endelig ferdig. For å teste om man har tilgang til serveren, så kan man søke etter «min ip» og legge til porten til serveren. Dette er altså den eksterne IP adressen til serveren. Det vil si at man må sitte på en PC i samme nettverk eller serveren for å finne denne. Ekstern ip adresse:1228. Fyll inn adresse og port i nettleseren og logg på med din første bruker. Får du ikke tilgang, så kan man bruke et eksternt program for å sjekke om du har klart å åpne porten. På bildet under bruker jeg PortChecker fra portforward.com 15

17 Når man er vel inne på BIM serveren i nettleseren, så kan man legge til brukere og bestemme hvilke rettigheter de skal ha i et ArchiCAD prosjekt. Tilgang til BIM server i ArchiCAD 18 For å kunne bli med i prosjekter som er delt på serveren, så går man til Teamwork project open/join teamwork project. Vi kommer så til visningen som på bildet under. Her velger man å koble seg til en BIM server. Her får man opp adress, login name og password. Adressen er akkurat den samme som i nettleseren (ekstern ip:1228). På denne måte så kan alle i gruppa koble seg på serveren min hjemme hvor som helst. Man trenger heller ikke VPN. Jeg er heller ingen IT-ekspert, men er ganske fornøyd med at dette har funket bra gjennom alle prosjektene Samhandling AS har hatt. Det er sikkert noen som rynker på panna, når de ser at deltakerna i gruppa vet min eksterne IP. Jeg kunne sikkert satt opp en DNS server med et annet domene. Men med tanke på at jeg har funnet ut alt dette på egen hånd, så skal jeg nok klare å sette opp dette, hvis jeg får oppgaven i en bedrift. 16

18 Georeferering Vi startet med å lage en orienterings DWG. Denne danner grunnlaget for hvordan vi skal lage våre ferdige GEO refererte underlag fra AutoCAD. Vi startet med å åpne støa_ntm.dxf forså å sette ut NTM koordinatet X=66910 og Y= , som vill være vårt lokale nullpunkt i modelleringsprogrammet. Som man ser på bildet til venstre, så er målene skrevet inn i mm, men dette varierer fra program til program. For å sjekke at dette koordinatet er riktig, så bruker vi en nettside som heter georepository. Her lagde Lars en kjempe fin bruksanvisning som vi fikk veldig god nytte av nå. Som vist på bildet til venstre så søker jeg bare på NTM. Dermed får man opp mange forskjellige NTM soner. Jeg velger så å søke litt, for å finne ut hvilken sone Hokksund ligger i. 17

19 Med et kjapt søk på NTM soner finner vi ut at Hokksund ligger midt på linja mellom NTM 9 og 10. Vi valgte å prøve oss på sone 10 først, ettersom man fort ser om man er helt på blåbærtur. Så får vi opp denne boksen og trykker dermed på ETRS89/NTM zone 10. Dermed trykker vi på coord converter, for å komme til kalkulatoren som kvonertere koordinater som f.eks. norgeskart kan lese. Her putter vi inn NTM koordinatene på høyresiden, og får opp GPS koordinater som vi kan bruke videre i norgeskart. Dette er for å sjekke at vi ikke er helt på blåbærtur. 18

20 Her har vi sammenlignet de konverterte (geografiske gradene) i norgeskart og NTM koordinatene fra AutoCAD. Her ser vi at dette stemmer veldig bra. Dermed velger vi å ta inn aksenettet inn i orienterings DWGen vår. Med dette så håper vi å finne ut om aksenettet ligger riktig. På bildet under bruker vi paste to original coordinates, som Nicolay lærte oss. Her har vi tatt inn aksenettet inn i karunderlaget, men hvordan kan vi vite at dette ikke er rotert eller flyttet på? Vi lette grundig gjennom dokumentet vi fikk utdelt, men fant ikke noe koordinat i noen av hjørnene på aksenettet. 19

21 Dermed fikk vi et tips av Morten Terjesen om at anudstegningen lå ute på en nettside (mercell.com). Under dokumenter så åpner vi PDF med navn anbudstegninger. Her fant vi en fin tegning over aksenettet som vi akkurat har tatt inn i AutoCAD. Dette ser veldig likt ut, men vi er fortsatt ikke helt sikre. For å være helt sikre, så sendte vi en mail til eiker eiendomsutvikling. Her viste det seg at han som hadde ansvaret for dissen filene hadde sluttet i firmaet. De har også bestemt at i nåværende tidspunkt, så skal de ikke bygge prosjektet. Dermed vedtok gruppen at siden vi vet at kartunderlaget er riktig, så går vi god for aksenettet også. Nå står det igjen å få NTM koordinatet ned til nullpunktet, forså å sette ut koordinater på aksenettet med både lokal avstand og koordinater. 20

22 Vi lagde to orienterings DWGer. En hvor NTM koordinatet er flyttet ned i nullpunktet og et som ligger på orginale NTM kooridnater. Vi har også lagt ved en tekstboks med en beskrivende tekstboks med beskrivende tekst. Her står det at koordinatet som vi fikk udelt på oppgave teksten, tilsvarer X=0 og Y=0 i lokalt origo. Vi har laget en med originale koordinater, så hvis vi får en fil som er modellert i disse koordinatene, altså langt unna lokalt nullpunkt, så kan vi dra modellen ned til nullpunktet. Som en nød løsning. Plantegning mot lokal orienterings DWG Når vi åpnet plantegningene i AutoCAD så vi fort at disse lå litt over på minus siden og at de hadde blitt rotert. Her ser det ut som de har rotert underlaget slik at det blir lettere å modellere, men det skal man bare gjøre med selve visningen i programmet. Dermed ble vi enige om at vi skulle ta for oss et plan vær, og sette dem etter den lokale orienterings DWGen vår. 21

23 Jeg tok for meg andre etasje. Dermed åpnet jeg både lokalt orienterings DWG og 2.etg. Vi kopierte så plan 2.etg over til den andre. På bildet til venstre limte jeg planet inn, uten originale koordinater. Slik slipper vi at den ligger over den andre og det blir lettere å jobbe. For å gjøre jobben lettere videre i modelleringsprogrammet, så opprettet vi to lag. Et for Akser og et for tekst. Dette er for at vi skal kunne lage akser i BIM programmet, forså å kunne skjule dem. Det samme gjelder med tekst. Dermed valgte jeg å lage det som en block, slik at det er lette å skille mellom orienterings DWGen å den vi akkurat har limt inn. Dermed lagde jeg meg en rød hjelpelinje for å kunne lett se hvilke linjer jeg skulle sammen stille. Når jeg har snappet til det en hjørne, så kunne jeg enkelt rotere til det andre. 22

24 Nå har jeg fått flyttet planet til riktig sted, i henhold til orienterings DWGen. Nå skal jeg vise det geniale med utsetting av punkter på aksenettet. Her har jeg tatt for meg et hjørne på underlaget og satt ut en sirkel. Her får jeg opp det lokale koordinatet midt i sirkelen. Dette står i mm så jeg velger å gjøre om dette i Excel. For å finne det virkelige koordinatet, så plusser jeg det lokale koordinatet på NTM koordinatet som samsvarer med vårt nullpunkt i programmet. Dermed får jeg opp NTM koordinatene for dette hjørnet. 23

25 Dette stemte veldig bra, en halv millimeter galt etter avrundig, men dette er mer enn bra nok. Vi tok kvalitetssikringen av vår under lag hakket videre, ved å sjekke overens med gruppa på naborommet. Som vist på bildet til høyre, så har det samme hjørnet lik av stand fra det lokale nullpunktet. Noe som gjorde oss enda sikrere på at det vi hadde gjort var riktig. Så stor tak til Trine og Morten for godt samarbeid under GEO refereringen av underlagene. Jeg bestemte at vi lagde vårt eget aksenett med tall og bokstaver i ArchiCAD, som stemte med det vi hadde fått tildelt. Dermed kan vi enkelt kommunisere med Thor når vi sitter på Skype hjemme, og referere til steder hvor aksene krysser hverandre. Thor ønsket også en PDF av aksenettet slik at nummerering og bokstaver ble helt likt i Revit. 24

26 Tidlig sammenstilling Etter vi hadde laget våre georeferert underlag i AutoCAD, så valgte vi å ha vår første sammenstilling med Thor (RIB). Som vist på bildet til venstre så står spissen av to hjørner mot hverandre, men etasjehøydene var litt forskjellige. På bildet til høyre viser jeg til hjørne vi i ARK tok utgangspunktet i. Dermed lagde Thor en vegg som traff spissen til dette hjørnet i Revit. Etter vi hadde fått rettet etasje høydene, slik at de stemte ovrens, så valgte vi å kjøre en ny sammenstilling. Da viste det seg at veggene plutselig hadde kommet langt fra hverandre. Vi fant ut at dette skyldtes rotering av true north i Revit, noe som skapte en del bry for oss. Thor fant ut at scoopbox funket mye bedre, når han skulle jobbe i et rett arbeidsmiljø i Revit. Dette påvirket heller ikke IFC eksporten som vist på bildet til høyre. Dermed viste det seg at underlagene som vi hadde laget i AutoCAD funket veldig bra i begge program. 25

27 Bruksområde for tegninger og modell I dette prosjektet skal bygg 1 brukes for å utarbeide branntegninger og for å finne mengder relatert til dette. Prosjektets status har vi valgt til å være prosjekteringsfase. Jeg har laget to tegninger fra første og andre etasje. På disse to tegningene har jeg tatt for meg sør delen av bygg 1, og viser dermed til en oversiktstegning nederst i venstre hjørne. Jeg har også laget et 3D dokument med oversiktstegning og en detalj fra Byggforsk. Denne detaljen viser hvordan man skal støte yttervegger mot betongskillevegger for å opprettholde brannkravet. Jeg har også laget en rømningsplan med dxf som er direkte fra rømnings analysen min i Solibri. Istedenfor å tegne streker på tegningen, så kan jeg bare oppdatere rømningsveien fra Solibri hvis denne endrer seg. 26

28 Som vist lengre ned i rapporten, så behandler jeg data som kommer rett ut fra ArchiCAD for å kunne lage denne rømningsveien. I ArchiCAD, så importere jeg denne som en xref. Dermed legger den seg automatisk på samme sted som i visningen i Solibri. Som man ser så kommer disse linjene inn med fargen svart som er nummer 1 i pen settet. For å få denne grønn, så velger jeg å bytte denne til grønn og gi den en tykkere pen. 27

29 Når man skal oppdatere dxf fra managern, så må man bytte til et annet pen set. På dette bildet ser man at rømningsveien er oppdatert, og man kan nå bytte tilbake. Hvis man ikke skur av pensettet så søker linjene fra dxf etter nærmest svart farge i pen settet. Dette tok meg en del tid å finne ut av. Dermed har jeg fått til en automatisering av rømningsveier inn på plantegning. Noe som helt klart er mer effektivt enn å tegne dem på tegningen. 28

30 Etter jeg løste dette så ble rømningsplanen til. Her har jeg lagt til en liste som forklarer symboler og et lite avsnitt med tekst. Jeg hentet inspirasjon fra noen andre rømnignsplaner ved et kjapt Google søk. Jeg lagde også en målsatt arbeidstegning med byggelinjer av samme del av bygget. Jeg lagde meg også et publisher set som gikk rett til BIM2Share mappen min. Dermed var det mye letter å kjøre ut tegninger vis jeg måtte gjøre noen endringer. Fem tegninger på et trykk. 29

31 Berikelse, høsting og bearbeiding av data Svar på problemstilling Berikelse IFC manager og IFC Scheme setup I modellen hadde vi noen vinduer som fungerte som utgangsdører til svalgangene. I vinduene så lå ikke FireExit inne fra før. Så jeg valgte å gå inn i IFC Scheme Setup for å gjøre dette tilgjengelig i alle vinduer. Dermed kunne jeg så merke de vinduene det gjaldt, for så å sette FireExit til True. Som vist på bildet til venstre så ligger FireExit under Pset_WindowCommon. Noe som er bevist, ettersom det ligger under Pset_DoorCommon på dører. Dermed blir det mer strukturert når man får informasjonen ut i f.eks. Solibri. 30

32 Nå skal jeg vise en litt mer effektiv måte å legge til informasjon i elementer. Her har jeg merket 3 vegger som jeg vill gi ny informasjon. Mens man har disse elementene merket, så går man til file, file special, IFC 2x3 og dermed IFC manager. Lag en shortcut for dette, så sparer man masse tid. Inne i IFC manager, så trykker man på den hvite firkanten for å hvise veggene i listen. Dermed ser man hvilke vegger det gjelder og man kan trykke new property. Velg custom IFC property og fyll inn ønskede navn og type informasjon. Ok! 31

33 Dermed skriver man ønsket verdi og klasker en gang på enter. Så kan man gå inn i en og en av disse tre elementene, og man ser at disse har lagt seg til. Noe som sparer deg for ganske mange trykk og mye frustrasjon. Det påvirker selvsagt ikke andre elementer som er like. Noe som er helt gull. Man kan også merket ulike veggtyper og klare å få til det samme med IFC manager. Noe som kan være ekstremt vanskelig eller umulig, hvis man merker flere ulike vegger og bruker ctrl + t metoden. Da vill man merke at noe plutselig ikke får med seg informasjonen. 32

34 Når man eksportere IFC og tar en nærmere titt på vinduer og dører, så får de typenavnet fra element biblioteket i ArchiCAD. Noe som kan være problematisk hvis man skal ta dette videre til f.eks. Holte SmartKalk. Det samme gjelder vegger som får med seg kompositt tykkelsen i type. Noe som kan var fint vis man vill kontroll sjekke tykkelse i et kalkulasjons program. På bildet under er det et utdrag fra boligprodusentenes BIM manual, hvor de nevner utfordringene som jeg har vist til over. 33

35 For å skape god struktur i modellen, så ønsker jeg å mappe typenavnet til vinduer og dører. Dermed blir det også lettere for Kenneth vis han velger å bruke f.eks. Holte SmartKalk til sin problemstilling. Som vist på bildet under så har jeg laget en liten test modell for å finne ut av dette. Jeg velger å ta en titt i IFC manager først. Her inne ser vi at IfcTypeProduct av IfcDoor er IfcDoorStyle. Slik jeg forstår det, så tildeler IfcDoor informasjonen fra IfcDoorStyle til alle dører under IfcDoor. På bildet under er et lite utsnitt fra buildingsmart som jeg refererer til. 34

36 På bildet under har jeg satt ut en kompleks vegg og en vegg med kompositt. Inne i IFC managern ser vi at disse har to forskjellige IFC navn, men begge refererer til IfcWallType som er IfcTypeProduct. Slik må jeg jo klare å endre type navnet på vinduer og dører ved å mappe det under IfcTypeProduct? Dermed gikk jeg inn i IFC scheme setup for å se om jeg kunne finne IfcDoorStyle. Dette fant jeg under IfcTypeProduct som nevnt tidligere. Her lagde jeg en nye regel som linket ID til navnet i dører. Det samme gjorde jeg på IfcWindowStyle. 35

37 Som vist på bildene, så funket dette! Dermed velger jeg å gjøre dette på modellen vår, ettersom jeg vet at dette funket i min test modellen. Vi bestemte oss for å legge inn bygg 1, 2 og 3 i description på samme måte som vist over. Dermed ble arbeide med klassifisering, mengde lister osv. mye enklere. 36

38 Mark-Up Jeg startet med Mark-up for å se hvordan dette fungerte på tegninger og for å se om det var lett å gjøre endringer av styles hvis dette måtte gjøres. Som vist på bildet til høyre så går jeg inn på Mark-Up styles. Her begynte jeg å opprette nye farger som jeg ga et navn som ble brannklassen til elementet. Etter litt jobbing, så merket jeg fort at dette ikke ble så effektivt som jeg hadde trodd. Ved jobbing i 2D, så måtte jeg opprette en ny entry for vær eneste etasje, selv om det var samme element jeg skulle merke. Jeg måtte også velge style for vær eneste entry, noe som øker sjansen for å gjøre feil. Jeg prøvde også å sortere etter style, slik at jeg kunne bruke entries fra en annen etasjen. Men disse var låst til etasjen de hørte til. Det ble også noe kluss når jeg la brannplanen på layout som vist på bildet til venstre. Her ble døren min samme farge som ytterveggen. Noe som jeg ikke ønsket, ettersom den hadde en annen brannklasse. Tegningen er vist nederst i venstre hjørnet på bildet. 37

39 Jeg gjorde også en test ved å stå i 3D å merke flere elementer over forskjellige etasjer. Denne la seg automatisk til først etasjen. Pen sets Da begynte jeg å titte litt på pens and colors, for å se om dette gjorde det enklere å markere vegger med brann klassifisering. Her inne har man muligheten til å opprette mitt eget pen set. Man starter bare å redigere et som allerede fins, og dermed dukker den opp som custom. Her valgte jeg å redigere de fargene som var tomme. Altså de som ikke er brukt i prosjektet. Dette er for at det ikke skal overstyre farger som allerede er brukt. Her kan jeg også legge inn RGB kode. På bildet til venstre så viser jeg til et pen set og informasjons boksen til en vegg. Her ser vi at numrene henger sammen. Noe som vil si at jeg ikke kan sette F.eks. denne til en rød farge å kalle den for EI 30. Da vill alle veggtyper med bærende evne få denne fargen. 38

40 Etter å ha opprettet et nytt pen set, så la jeg til dette på alle branntegningene min, slik at det ikke skal bli med på arbeidstegninger. Ved hjelp av 3D og marque så merket jeg en veggtype som skulle ha EI 30. I informasjons boksen til veggen, så valgte jeg å overstyre fargen for cut fill og velge fargen for EI 30. Dermed fikk samme veggtype riktig farge på alle branntegningene mine. Da jeg gikk tilbake til arbeidstegningene mine, så merket jeg at fyllet for isolasjon var borte. Jeg prøvde utallige kombinasjone av model view options, men jeg fikk det ikke slik jeg ville. 39

41 Jeg kom fram til to muligheter. Enten ha en fin markant farge i branntegningene som vist til høyre uten fill/isolasjon i arbeidstegninger eller branntegning med grå visning av isloasjon og isolasjon synlig i arbeidstegning. Siden modellen skal brukes til branntegninger, så valgte jeg å fortsette med visningen til høyre. Jeg støtte på nok en utfordring. Leilighetene som jeg hadde brukt hotlink på for å effektivisere arbeidet, ble selvsagt ikke påvirket av endringene i informasjons boksen til veggene. Dette skulle vært lagt inn i starten av prosjektet i favoritten, så hadde dette løst seg når man lagret mod fil. Av en eller annen grunn så har man ikke lov til å bruke break hotlink (blir en del av prosjektet) på teamwork serveren. Selv om jeg har full administrator rettighet på alle funksjonene på det delte prosjektet. Noe som vil si at jeg må enten lagre prosjektet som PLN og jobbe på egen hånd, eller endre fargene i hotlinkene min ved å åpne separat ArchiCAD. 40

42 Jeg valgte løsningen ved å gå inn i hotlinken. Dette er for at jeg ønsker å vise at ved ekstremt god planlegging, så kan dette være meget effektiv. Som vist på bildet under så er jeg inne i hotlinken. Her er det et annet penset aktivt, noe som vil si at jeg ikke ser fargen for EI 120 i boksen. Men velger jeg samme nummert og lagrer, så vil fargen dukke opp i prosjektet. Med en liten update av hotlinkene, så var de riktige fargene på plass. Dette er bare nok et eksempel på hvor viktig det er å ha styre på hvilke farger man endrer i et nytt penset. Hadde fargen vært overstyrt i favoritten før jeg laget hotlinken, så hadde dette skjedd automatisk når man lager et nytt penset. God planlegging er viktig. Ved hjelp av pen set, så greide jeg også å få forskjellig farge på yttervegg og dør. Metoden for vinduer og dører er vist nedenfor. 41

43 Så kom Kenneth Amrud på sin hvite hest i skinnende rusting og hjalp meg med å fin visning i både arbeidstegninger og branntegninger. Ettersom han hadde dette som problemstilling i forrige prosjekt. På bildet under, så har jeg visningen fra branntegning pen settet mitt. Her har jeg brukt de tomme feltene som ikke er brukt av noen andre elementer i prosjektet. På bildet under har jeg funnet ut av hva det var, med stødig hjelp fra Kenneth. Går man inn i penner 1:100 som jeg bruker på arbeidstegninger så ser man at jeg nå har byttet de samme fargene fra hvit til de opprinnelige fargene veggene hadde (som lå på grå 110) og svart på vinduene. Helt perfekt! Som sagt så kan jeg ikke endre 110, for da villa alle veggene få samme farge, siden de referer til denne. Takk takk Kenneth. Dermed har jeg klart å berike tegningene mine med visuelle farger. Nå kan jeg med noen få taste trykk endre farge på vegger i plan og fargebokser på tegninger! 42

44 Høsting Solibrikontroll For å kunne være sikkert på at det jeg høster stemmer, så må jeg utføre mengdekontroll og sjekke om elementer har fått tildelt riktig informasjon. Da jeg lagde min første kollisjonsregel, merke jeg for at det var noe som ikke stemte. Jeg fikk utslag på en regel om at YV7 overlappet YV2 som er vår dekkeforkant. Her viste jeg faktisk grunnen til feilen. Som nevnt tidligere så har vi laget forskjellige IFC eksporter fra ArchiCAD. På dette bildet så bruker jeg Ifc filen ARK-B som er skreddersydd for utarbeiding av rømningsveier. Det vil si at BREP ikke er på. Dette er for at Solibri skal klare å fange opp at det faktisk er dører i romsonene. Når BREP er skrudd av så blir ikke alltid gjæringer sammenføyning av elementer helt bra, som vist på bildet under. Dette gir faktisk utslag på mengdene Solibri kommer frem til under quantities. Dette er fordi den regner den synlige geometrien. På bildet så måler jeg fra bunn og til dit vegg stompen egentlig skal stoppe. Jeg kommer frem til 0,336 m2, men Solibri kommer opp med 0,42 m2. 43

45 Bytter jeg til fanen BaseQuantities, så får jeg frem informasjonen om areal fra ArchiCAD. Her står det 0,336 m2, noe som er helt likt med hva jeg regnet ut. Da jeg kjørte den samme reglen på Ifc modell med BREP, så fikk jeg ingen kollisjoner. Som vist på bildet under er kvadraten 0,34 m2. Det er fordi jeg har satt den til å komme ut med 2 desimaler. I dette tilfellet stemte ikke Solibri sine utregninger heller, men det var fordi veggen var så smale. Dermed klarte ikke Solibri å skille mellom tykkelse og lengde på veggen. Men sammenføyningen er perfekt. Jeg valgte å fortsette å holde meg til Ifc med BREP, ettersom det er her jeg skal gjøre meste parten av jobben med problemstillingen min. Dermed må jeg kontrollere nøye hvor jeg tar ut mengdene fra som vist over. 44

46 Reglen som jeg brukte på de 2 forskjellige eksportene over, var en regel som sjekker at elementer i brannklassifiseringen min ikke overlapper eller er duplikater. Jeg vil fortsatt få utslag på denne reglen i Ifc fila uten BREP, men nå har jeg kontrollert det med den andre eksporten. 45

47 Solibri ITO Nå som jeg var sikker på at det jeg skulle ta ut av mengder var riktig, så lagde jeg meg en ITO i Solibri. Her tok jeg med navn, brannkrav, etasje, nettoareal vegger og farge. Mengdeuttaket er basert på klassifiseringen som jeg har laget over brannkrav informasjon som jeg fant i veggene. Klassifiseringen er satt opp med tanke på at den kan brukes til flere prosjekter. Derfor har jeg satt component til å være any, etterfulgt av Pset for vinduer, vegger etc. Helt til høyre på bildet ser man brannkravet som har fått en markant farge ihenhold til element listen vår. På mengdeuttaket fra Solibri, så valgte jeg å bare ta med vegger. Dette er fordi det er disse elementene som oftest har avvik (med tanke på sammenføyninger, opp mot dekker osv.) 46

48 ArchiCAD mengder I ArchiCAD lagde jeg en Shedule med samme oppsettet som i Solibri. Her valgte jeg å filtrere veggene etter om de hadde FireRating som inneholdt bokstavene EI. Dette legger man til under IFC properties. Det kanskje smarteste vi gjorde under prosjektet, var å tagge alle elementer som hørte til Bygg 1 med Bygg 1 i description. Noe som gjør arbeidet mye lettere videre. På denne måten slappe jeg å få med bygg 2 og 3 på mengde uttaket både i Solibri og ArchiCAD. I de blå firkantene på bildet over, så er det viktig å vite hva man trykker på. Øverst så har man and/or som enkelt forklart sier at det skal være en vegg og den skal ha brannkrav og skal ha bygg 1 i description osv. Legger man inn or, så kan man f.eks si at en vegg skal ha brannkrav EI 120 or(eller) EI 30 for å komme med på listen. Den nederste blå firkanten så velger man hvordan informasjonen skal rangeres i mengdeuttaket. Til slutt ble oppsettet i ArchiCAD likt som ITOen fra Solibri. Etter denne var ferdig, lot jeg den få sitt eget publisher set og ga den filformatet list. Noe som blir en tekstfil når den lagres. Jeg ønsker å lagre denne som en tekstfil, siden jeg skal lage et excel ark med noe macro funksjoner. 47

49 Bearbeiding av data Sammenligne brannmengder - ArchiCAD og Solibri Jeg tenkte lenge på å sammenligne mengde forskjellene mellom ArchiCAD og Solibri med en Excel template. Her ønsket jeg å hente inn data fra ArchiCAD med macro, men man kan ikke lagre templater med aktive macroer som Solibri greier å bruke. Dermed kom jeg på ideen om å lage et alenestående macro Excel ark som hentet inn txt fil fra både Solibri og ArchiCAD. Her hentet jeg inspirasjon fra arket til Magnus «terrengfratotalstasjon.xlsm). Jeg tenkte at dette var en enkel sak, siden jeg er en gamer av rang. Men det viste seg å være litt mer avansert enn som så. Da jeg hadde åpnet importen av tekstfilen, så ønsket jeg at macroen skulle slutte. Her fikk jeg altså ikke stoppet macroen. Jeg måtte krype til korset og åpnet arket til Magnus for å se hvordan han hadde løst dette. Jeg mener selv å huske at han hadde funnet et script til noen macroer. Her fant jeg scriptet Magnus hadde brukt. Dermed kopierte jeg dette og lag inn i min macro. Her vises macroene til alle arkene man har oppe, så dette var effektivt å fint. Stor takk til Magnus som deler ett så flott ark på fellesmappen på skolen. 48

50 Dermed funket macoren akkurat som Magnus sin. Jeg la også denne til en figur/knapp for å gjøre det enklere å forstå. Valgte å legge navnet på fila, slik at det ikke er noen tvil. Det samme gjorde jeg på det andre arket. På det første arket (Solibri), så lagde jeg en macro som jeg satte til en «rensk opp» knapp. Her tok jeg vekk color og (B) som er bokstaven forran disiplinen i Solibri. Dette er med søk og erstatt funksjonen. På de to første arkene, så la jeg til et skjult felt som egentlig bare er et speilbilde av tesktfila som kommer inn. Det er dette område jeg henter informasjon til det bakerste arket. Som sagt, så er det en tekstfil som blir importert. Dermed kommer ofte tallene inn som tekstformat, men ganger man det med 1 så løser alt seg. Her sørget jeg for å dra formelen langt ned tilfellet tekstfilen ble lengre. Det samme gjorde jeg med pivottabellen som jeg viser på det siste arket. 49

51 På det siste arket lagde jeg to pivottabeller som henter data fra de skjulte feltene i de to første. Her får man vite differanse i kvadrat og hvilket program som har høyest i forhold til det andre. Her løste jeg problemet med at den returnerer minus tall. Ved den blå firkanten lagde jeg to muligheter en som var ArchiCAD minus Solibri og omvendt. Cellen under returnerer pluss tall i forhold til hvem som er størst av total summen i pivottabellene. Dermed returnerer jeg bare navnet som står bak, ettersom hvem som er størst. 50

52 Rømningsvei Verifisering av rømningsplan Jeg valgte å lage en rømningsvei analyse i Solibri. Denne er laget utifra Egress analysis som allerede ligger i Solibri. Jeg valgte å ta utgangspunkt i de klassifiseringene som hørte til Egress analysis regelsettet. Jeg modifiserte disse slik at det ble bare klassifisert elementer fra Bygg 1. Jeg valgte å endre space grouping slik at de traff på de romsonene som dekket en hel leilighet. Denne sonen ga jeg navnet Brancelle 101, 102 osv. Det er denne jeg bruker for å lage fire compartments. Dermed blir alle romsoner som er inne i disse, så kalte okupanter. Dermed kunne jeg enkelt velge klassifiseringen og legge den til fire compartments med use selected spaces. På bildet under viser jeg til 3 fire compartments. Det rosa er brancellesonen, men vi ser at den har to okupanter. 51

53 På min rømningsvei analyse, så la jeg til en regel øverst som gjorde de andre under avhengig av denne. Denne slipper bare igjennom elementer som har Bygg 1 i description. Dermed slipper jeg å få utslag på elementer i de andre byggene. Neste regel sjekker om fire compartments ikke overstiger kvadratmeter for sprinklet og ikke sprinklet. Neste regel sjekker at brannvegger som beskrevet under walltype har branndører og vinduer som bestemmes i kolonnene til høyre. Regel nummer tre sjekker at romsoner fra Space Usage er inkludert i fire compartments (branncelle soner fra Space grouping). 52

54 Regel nummer 4 sjekker at modellen har trapper basert på klassifiseringen vertical access. Neste regel sjekker at modellen har dører klassifisert som Exit doors fra klassifiseringen Exits. Regel nummer 6 sjekker at dører er lik eller over minste kravet som er satt i denne reglen. Denne reglen sjekker at romsoner er koblet til minst en dør eller åpning. Har man romsone i sjakt, så kan man utelukke den romsonen her. 53

55 Den nest siste reglen sjekker at alle soner som har FireExit True har en dør med FireExit True. Den siste reglen danner den visuelle banen for rømningsvei. Her kan man velge start i okupanten (romsonen) som er klassifisert i Space Usage. Her kan man stille inn på hvordan rømningsbanen skal gå, og hvor lang gå avstanden skal være. Da jeg kjørte reglen fikk jeg en del feil, men jeg så fort hva dette gjaldt. Jeg hadde laget en sone som heter Safezone, for å visualisere stede man rømmer til ved brann. Denne trenger altså ikke dører. Soverommene fikk også et utslag, siden de ikke hadde noen dør, men et stort balkong vindu som rømningsvei. Den andre reglen ga meg utslag på at en brancelle ikke hadde noen FireExit dør, men et stort balkong vindu. Her fant jeg også ut at jeg hadde gitt en okupant (kjøkken) FireExit true, noe som bare en brancelle skal ha. 54

56 Dermed gikk jeg inn i disse to reglene å satte window som er klassifisert som en rømningsvei til å være en akseptabel utgang av en sone. Her endret jeg navnet på reglen til «Soner i branceller skal være koblet til en utgang». I den andre reglen endret jeg at Exit door er en akseptabel rømningsvei fra fire compartments. Exit doors inkluderer vinduer og dører med FireExit true. Etter jeg hadde rettet feilen i Solibri og laget en ny IFC, så fikk jeg faktisk opp en ny feil. Her var det to romsoner som ikke hadde noen tilhørlighet til dører. Dette var okupantene. Under arbeidet med rømnings analysen har jeg merket at dørers tilhørlighet kan slå ut på forskjellgie soner fra gang til gang etter hver eksport av IFC. Noe som er meget merkelig. Jeg klarte ikke å finne ut av dette, men jeg valgte å se bort ifra feilen. Ved å trykke på hammeren på den siste reglen, så får man opp rømningsveien etasje for etasje. 55

57 Jeg rakk ikke å finne ut av hvorfor veien utfra fire compartments og til safzone så ut som en gryte med spagetti. Når man setter på til «finale Exit» eller flere ruter, så får jeg opp rømningsvei som går opp i tredje etasje. Noe som er en rømningsvei tilbake til brannstedet. Jeg velger å lagre rømningsveien fra første etasje for å se om jeg kan bruke dette videre på en rømningsplan. 56

58 Effektivisering Publisher set For å effektivisere arbeidet til videre høsting, så opprettet jeg 4 forskjellige 3D views. Disse visningene har forskjellige lags kombinasjoner, ettersom hva de forskjellige IFC filene skal brukes til. Disse filene er også navngitt etter BIM manualen vår. Som sagt, så jobber vi på ArchiCAD BIM server. Derfor ønsker jeg å ikke bare effektivisere mitt videre arbeid med brann, men også lage et publisher set som sender ut IFC filer til de andre på gruppa. De 3 andre IFC filene brukes til kalkulasjon ARK-K (Kenneth), Landskap ARK-L (Nicolay), Sammenstilling med RIB ARK-S og brann som er til meg ARK-B. På bildet til venstre så er jeg inne i publishern. Her kan jeg velge translatør etter hvilket formål IFC har. Som f.eks. Kenneth trenger utveksling til Holte SmartKalk, ettersom dette er en del av hans problemstilling. Jeg har også lagt filbanen til publisher settet rett i mappe til BIM2Share. Den lager heller ikke noen mappestruktur, ettersom jeg ønsker å få filene under en mappe. Under viser jeg til bildet i BIM2Share. Totalt tar det ikke lang tid å lage IFC etc. og dermed dele dette med andre på gruppen. Utrolig lett og effektivt. 57

59 I det jeg satte ut sjaktveggene med brannkrav, så spurte Thor meg om jeg kunne gjøre det visuelt for han hvor utsparinger skulle tas. Dermed valgte jeg å bruke en metode som jeg syns funket bra, sist jeg jobbet med RIB. Ved å lage en favoritt på fill, så kunne jeg bruke tryllestaven de stedene hvor utsparingene skulle være. Dermed klonet jeg en etasje mappe og satte disse på et eget lagskombinasjon, som bare viste utsparinger. Etter dette var gjort opprettet jeg et eget publisher set med de etasjene som har utsparinger. Denne ble også kjørt rett ut til en mappe som var koblet opp mot BIM2Share. En knapp så var alt gjort. Dermed kunne Thor ta disse DWGene inn i Revit og bruke pick line på underlaget, siden modellene våre står likt i forhold til nullpunktet. Bildet til venstre er fra Revit hvor Thor jobber mot DWGene mine. 58

60 Arbeid med underlag som trace Når man jobber på store bygg med mange underlag, så kan man blir utrolig irritert av å hoppe frem og tilbake fra project map og view map for å skifte trace. Ved å bruke trace and reference verktøy boksen, så kan man skifte mellom tidligere brukte trace. Man kan også skifte til en mer markant farge, eller skru av eller på trace etter behov. Denne burde alle ha «dokket» i arbeidsmiljøet sitt for å spare masse verdifull tid. Vi så at ytterveggene ikke lå over hverandre alle steder på underlaget. Dermed besluttet vi å utgangspunkt i en etasje, forså å kopiere disse oppover. Som vist på bildet til høyre, så er det 2.etasje underlaget vi har tatt utgangspunktet i dette hjørnet. 59

61 Model view På tidligere prosjekter vi har hatt, så har vi slitt litt med at Mark-ups har blitt med på tegninger som ikke trenger dette. Som f.eks. en arbeidstegning med Mark-up til brann er noe vi ikke ønsker. Dette har vi løst på en fin måte i dette prosjektet. Som vist på bildet under, så har jeg merket en vegg i Bygg 1 Brannplaner 1:100 som et eksempel. På bildet under har jeg fortsatt øye på Mark-upen på, men jeg står i Bygg 1 Planer 1:100. Noe som vil si at jeg kunne kjørt ut branntegninger og plantegninger med et publisher set, uten at mark-up blir med på denne tegningen. Dermed sparer man masse tid. Dette får man til ved å lage egne model views som man tildeler views, ettersom hva man skal bruke dem til. På bildet under viser jeg banen for å komme til dette. 60

62 Vi opprettet oss en ny visning som vi kalte 03 Branntegninger og modifiserte 25 Arbeidstegninger til å ikke ta med Mark-up. På visningen for branntegninger, så valgte vi å hvis veggene med grått fyll uten linjer på sjiktene. Dette blir veldig visuelt å fint når man skal presentere en brannplan. Arbeidsvisninger Vi lagde oss 3 forskjellige rotasjoner av arbeidsmiljøet. Et for Bygg 1, 2 og 3. Dermed kunne vi senere effektiv plassere disse på layouts. Hvis man senere fant ut at man skulle lage en branntegning av det samme bygget, så var det bare å klone den samme mappen og gi visningene en annen lagskombinasjon, pen set og model view. 61

63 BCF Her har Thor sendt meg en headsup på tilstøtende badromsvegger til sjakt, som ikke har fått brannkrav. Dermed velger jeg å lagre dette som en BCF 1.0 og ta inn i ArchiCAD som Markup. Dette er siden jeg ikke får 2.0 til å funke i ArchiCAD. Her importerer jeg BCFen fra Solibri inn ved hjelp av Mark-up verktøyet. Dermed kommer jeg rett til det samme viewet som jeg hadde i Solibri. Jeg velger også å legge ved en kommentar om at jeg skal fikse det til neste IFC eksport. 62

64 Mens jeg har disse elementene merket, så legger jeg til brannkravet som trengs. Jeg velger også å bruke change manager, som gjøre det mulig å koble endringer opp mot tegninger. Man trenger bare å trykke på skyen som vist på bildet og skrive inn en kort og beskrivende tekst. Dermed legger disse elementene seg til endringen, og man får da muligheten til å gå tilbake å sjekke endrede elementer i historikken. 63

65 De tegningene som har veggene med en endring knyttet til seg, vil da få merknad i revisjon på arket. Jeg velger så å sende tilbake BCFen ved å lagre over den samme filen, forså å ta den inn i Solibri. Inne i Solibri, så oppdaterer jeg presentasjonen fra BCF filen jeg akkurat har lagret. Da kommer kommentaren min med, og jeg velger å sette statusen fra Active to closed. 64

66 BCF server BCF 1.0 samtaler som vist over er kanskje ikke like effektivt, men disse kan også lastes opp til en BCF server via BIM collab. På bildet under viser jeg hvordan man kan synce issues opp mot BIMcollab. Deretter får man opp et vindu hvor man har flere valg. Man kan også velge hvilken presentasjon avvikene skal legges til i din SMC fil. Dermed får man nok en filtrerings mulighet. Her kan man velge å laste ned f.eks. issues som er tilordnet deg selv. I Solibri så har vi installert en BCF plug-in, som vi kan legge til URL til serveren på. 65

67 Ikke bare får man oversikt over prosjektet, men andre kan også se hva du driver med. Noe som er selve nøkkelen til at en BIM prosjekt skal bli vellykket. Med BCF 2.0, så kan man legge til flere bilder på et issue. Noe som øker oversikten over et problem. Her kan man f.eks. legge til et snitt og en oversikt over modellen, slik at mottakere får en rask oversikt over utfordringen. Går man inn på bimcollab sin nettside, så får man en rask oversikt over hvordan prosjektet ligger ann. Her kan man også legge til nye issues hvis man er ute på byggeplass eller dele virkelig bilder for å sammenligne med modell. 66

68 Koordinering med ukoordinert VVS Sammenstille Vi åpnet VVS filen vi hadde fått tildelt i Solibri. Da oppdaget vi at den lå noe lavere og lå lengre vekk fra vår modell. Den var også rotert slik at bygg 2 står rett med visningen i modellerings programmet. Akkurat som DWGen til VVS modellen viser på bildet under. Dermed åpnet vi VVS DWGen og 1.etg av underlaget vårt (lokale koordinater). For å få disse underlagene sammenstilt, så bruker vi et Excel ark som Magnus har laget. Her skal vi fylle inn start x og y og end x og y på samme linje på begge underlagene. Det er også viktig å sette ut denne linjen i like retning i begge underlag. Dermed setter vi ut en linje fra venstre til høyre og velger endene av aksenettet på bygg 2. Dermed får vi opp koordinatene vi trenger å ha med inn i Excel arket. 67

69 Dermed gjør vi det samme på orienterings underlaget vårt. Vi tegner ut linjen fra venstre til høyre og samme ende punkter. Så fyller man inn koordinatene på det underlaget som man vil flytte øverst (VVS dwg) og punkter som dette skal flyttes til (koordinater fra vår orienterings DWG). Nederst ser man differansen mellom disse underlagene etter flytting. Hvis man ser på tallene som skal overføres til Solibri, så er det noe veldig merkelig. Men vi prøver allikevel. Når vi kopierer rett fra Excel arket og inn i Solibri, ser vi at det er noe veldig merkelig med tallene og vi får opp widely scattered models. Tok ikke med høyde forskjellen her, for vi var så sikre på at dette ble galt. 68

70 Vi bestemte oss for å ta en nærmere titt på filmen til Magnus på BIM fag. Her så vi at han brukte DDS. Vi åpnet også opp DDS. Her fant vi feilen, og det var at DDS gir deg koordinater i meter, mens autocad gir deg koordinatene i millimeter. Dette er bare to test mål i vert program som jeg har tatt bilde av. Dermed valgte vi å prøve å flytte kommaet manuelt 3 plasser til venstre for å gjøre det om til meter. Da så vi med engang at tallene så mer fornuftige ut og aviket ble faktisk null, ettersom vi hadde gått utifra aksenettet på begge DWGene. 69

71 Her har jeg kopiert de nye tallene fra excel arket etter vi hadde gjort det om til meter og satt inn høyden på 1.etasje over havet. Viktig å åpne SMC slik at man ikke har VVS modell etter forrige flytting. Dette funke! Nå står doene i bygget i alle bygg. Åpenbar feil Da begynte jakten på den åpenbare feilen. Det første jeg så var doene mot ytterveggene, men her har vi ikke modellert noen sisternekasse. Bildet under viser bilde fra AutoCAD. Dermed er det ikke dette som er den åpenbare feilen. 70

72 Det samme gjaldt baderommene. Disse hadde heller ikke fått noen sisternekasse. Men her var avstanden større noen steder. Dette var fordi jeg hadde satt ut brannskilleveggene mine med senterlinje og at vi valgte å bygge dem 120mm. Som vist på bildet under, så er doene satt ut forskjellig i forhold til aksene hvor brannskilleveggene mine står. Men jeg fortsatte å snurre litt på modellen for å se om det var en annen feil som kunne være mer markant. I bygg 3 så fant jeg den åpenbare feilen. Her var det to doer som var satt ut midt i en vegg. Noe som helt klart er den åpenbare feilen, med tanke på at vi har brukt underlaget som et utgangspunkt og redigert litt på veggtykkelser. 71

73 Koordinere med koordinert VVS Vi valgte å ta sammenstillinga med VVS hakket videre. Som vist på bildet under, så fikk vi VVS modellen til Runar Frebrich. Her trengte vi selvsagt ikke å endre noe nullpunkt siden modellene våre hadde samme. Her ser vi at toalettene står litt utenfor brannskilleveggene, men dette er pga. at vi ikke har modellert sisternekasse og fordi vegg typen vår er noe tynnere en underlaget. Dette har jeg nevnt tidligere i rapporten. 72

74 Oppsummering Vi har lagt ned utrolig mye tid i eksamen. Som vist under så har vi en Skype samtale fra eksamensperioden. Nei tiden står ikke i minutter, det er timer. Men for en noe garva «gamer», så er dette ingenting. Er utrolig fornøyd med at Samhandling AS har holdt sammen gjennom 4 av 5 prosjekter på skolen. Noe som har skapt et utrolig godt samarbeid over tid. Føler at vi løst utfordringene vi støtet på under eksamensperioden meget kjapt. Dette tror jeg har noe med at vi alltid har valgt egne dårlig underlag i andre prosjekter, noe som har ført til at vi må se etter løsninger som funker for alle på gruppa. Den som har hatt mest utfordringer med underlaget har vært Kenneth Amrud som hadde bygg 3, men dette løste han på en glimrende måte. Alt i alt, så har jeg lært utrolig mye nytt av andre og ikke minst ved å trykke vilt rundt i programmet. Arbeidsflyten mellom RIB og ARK har vært en drøm. Innad i ARK var alle enige om at BIM serveren var en effektiv plattform å jobbe, ikke bare for utarbeiding av branntegninger, men også for andre problemstillinger. 73

75 Kildehenvisning og takk til Stor takk til Forde Saltkjelvik for flott video om hvordan man installerer BIM server 18 Takk til Morten Terjesen som gå oss en link til Anbudstegningen for nærmere kontroll av underlag. Takk til Nicolay Tujak Sollie som lære meg om hvordan man kan copy paste andre georeferert underlag til en og samme (orginale koordinater). Stor takk til Kenneth som hjalp meg med pens and colors. Noe som han hadde stål kontroll på etter forrige prosjekts problemstilling. Takk til Magnus for flotte timer i Excel, og at han deler de arkene han har laget. Jeg vet at vi ikke bare skal skrive takk til gruppa, men denne gangen gjør jeg det. Vi har blitt en sammensveiset gjeng, som har støtt på de fleste utfordringer gjennom året. Takk til Kenneth, Nicolay og Thor! 74

76 Egenvurdering Vurderingskriterier: 1. Problemstilling Rapportens utforming samt løsningsforslag til problemstillingen og refleksjoner rundt eget arbeid. Jeg syns det var vanskelig å plassere tingene riktig under overskriftene berikelse, høsting og bearbeiding av data. Uansett, så plasserte jeg det så godt jeg kunne. Selv syns jeg det har blitt en ryddig rapport, med beskrivende overskrifter. Det ble en ekstremt lang rapport, men føler at alt jeg har skrevet er relevant i henhold til problemstillingen min. BIM server løsningen til ArchiCAD er en super måte å kunne lage branntegninger på et stort prosjekt raskt. Ettersom man kan modellere et bygg, men allikevel lage tegninger fra andres bygg. Jeg fant delingen av hotlink opp mot serveren også meget trygt å effektivt. Dermed kunne andre i gruppen også hentet disse hotlinkene hvis byggene var like. 2. Georeferering a. Før modellering: Prosjektet skal georefereres. Lokalt nullpunkt settes til koordinaten i NTM: Kart og aksenett er vedlagt. X East Y North 66910, ,000 Georefereringen føler jeg satt som et skudd. Ettersom vi kvalitetssikret oss med to grupper og sendte mail til arkitekt firmaet vi hadde fått underlaget fra. b. Etter modellering: I mappen Ukoordinert ligger det en IFC-fil som ikke er plassert riktig. Flytt denne i Solibri slik at den ligger rett i forhold til georefereringen i punkt 2.a Oppgi X, Y, Rotation og Pivot Point brukt i flyttingen. Når denne modellen er sammenstilt med ARK har du muligheten til å oppdage en åpenbar feil. Hvilken? Jeg føler at vi fikk huket fatt i den åpenbare feilen i den ukoordinerte VVS modellen. Vi sammenstilte også modellen våre med en koordinert VVS modell, som Runar Frebrich var så snill å dele med oss. 75

77 3. Modell, kvalitetssikring og tegninger Kontroll og verifisering av data, løsninger og resultater. Modellens kompleksitet og bruk av effektive modelleringsteknikker. Tegninger som forholder seg til problemstillingen med målsetting og tekst. Vi er meget fornøyd med modellen. Med Excel arket mitt har jeg fått kvalitetssikret mengdene og regelsettet i Solibri har åpnet en ny verden for meg. Det med å knytte en rømningsvei i DXF format opp mot en rømningsplan ble meget effektiv, med tanke på endringer som skjer i et prosjekt. Jeg syns at tegningene stemmer overens med min problemstilling, og har lagt vekt på tekst og målsetting. 4. Samhandling og informasjonsflyt Det oppfordres til tverrfaglig samarbeid og simulering av samhandlingsprosesser man kan møte i reelle byggeprosjekter. Vi har fått sammenstilt ARK modellen med to andre faggrupper. Både RIB og RIR. Vi har også brukt Byggweb aktivt med flere publisher set som har filbanen rettet hit. Samarbeidet over Teamviewer og skype er nøkkelen til en så god arbeidsflyt mellom faggruppene. Vi har koblet oss på hverandre utallige ganger og hjulpet hverandre. Dette er helt klart en mer effektiv måte enn å sende mail frem og tilbake. 76

78 Vedlegg Fremdriftsplan Tegninger 101 plan 1.etasje Arbeidstegning A231 1.etasje Rømningsplan A241 1.etasje Brannplan A242 2.etasje Brannplan A531 Yttervegg mot betong BCF rapport BIM Manual 77

79 ID Aktivitetsnavn 1 Oppstartsmøte 2 Fremdriftsplanlegging 3 Planlegging av backup 4 Utarbeide Problemstilling og Prosjektbeskrivelse 5 Levere prosjektbeskrivelse før kl 15 6 Elementliste/BIM Manual 7 Tidlig samenstilling og kontroll av georef 8 ICE Møte 9 Kollisjonssjekk alle fag 10 Skriving av rapport 11 Modellering ARK 12 Modellering RIB 13 ICE Møte 14 Utskrift 15 Overlevering 16 Fremføring 17 MH ARK 1. og 2. Etg Bygg 1 18 MH ARK 3. og 4. Etg Bygg 1 19 NTS ARK 1. og 2 Etg Bygg 2 20 NTS ARK 3. og 4 Etg Bygg 2 21 KA ARK 1.og 2 Etg Bygg 3 22 KA ARK 3.og 4 Etg Bygg 3 23 TEJ RIB Parkeringkjeller 24 TEJ RIB Bygg 1 25 TEJ RIB Bygg 2 26 TEJ RIB Bygg 3 Sun 17 May Tue 19 May Thu 21 May Sat 23 May Mon 25 May Wed 27 May Fri 29 May Sun 31 May Tue 02 Jun Thu 04 Jun Sat 06 Jun Aktivitet Inaktiv aktivitet Manuell sammendragsfremheving Ekstern milepæl Prosjekt: Felles fremmdriftsplan Dato: Mon Deling Milepæl Sammendrag Inaktiv milepæl Inaktivt sammendrag Manuell aktivitet Manuelt sammendrag Bare start Bare slutt Tidsfrist Fremdrift Manuell fremdrift Prosjektsammendrag Bare varighet Eksterne aktiviteter Side 1

80 Tegningsnr.: 101 Type tegning: Plan 1. Etasje - Arbeidstegning Revisjon nr.: Æ Z YD2 14 x YD4 10 x 21 V1 10 x 25 Bh. 0 YD2 14 x YD4 10 x 21 V1 10 x 25 Bh. 0 YD2 14 x 25 YD4 10 x 21 V1 10 x 25 Bh. 0 YD2 14 x 25 YD4 10 x 21 V1 10 x 25 Bh x 25 Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Lokalisering: Y ID2 9 x 21 ID2 9 x ID2 9 x 21 ID2 9 x 21 X Prosjekteringsgruppen: Samhandling AS ARK : Gamle Strømsvei 37b 1056 Oslo Tlf.: samhandlingas@gmail.com Nicolay Sollie Marius Haave Kenneth Amrud RIB : Thor Erik Johnsrud W Fase: Prosjekteringsfase V 16 x 188 = x 188 = Tiltakshaver Eiker Eindomsutvikling Godkjent NTS Kontroll prosjekt. Sign. MH Kontroll NTS 16 x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = Prosjekt Hokksund Plaza Støagata Hokksund Filnavn Eksamen 2015 Dato Målestokk 1:100 Kontroll utførende Gnr./Bnr.: # Sign. Kontroll GSEducationalVersion GSPublisherEngine Prosjektnr.: 005 Tegningsnr.: 101 Type tegning: Plan 1. Etasje - Arbeidstegning Prosjektnr. for prosjekterende/lev.

81 Tegningsnr.: A231 Type tegning: 1.etasje Sør - Rømningsplan Revisjon nr.: Du er her GENERELT: Alle plikter å gjøre seg kjent med bygningens rømningsveier Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Lokalisering: Man skal vite hvor slokkemiddel finnes VED BRANN: Om mulig slokk brann Sør del av Bygg 1 samles på møteplass Prosjekteringsgruppen: Samhandling AS ARK : RIB : Gamle Strømsvei 37b 1056 Oslo Tlf.: samhandlingas@gmail.com Nicolay Sollie Marius Haave Kenneth Amrud Thor Erik Johnsrud Fase: Prosjekteringsfase SYMBOLER: 16 x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = Rømningsvei Brannslokker Utgang Møteplass Tiltakshaver Eiker Eindomsutvikling Prosjekt Hokksund Plaza Støagata Hokksund Gnr./Bnr.: # Godkjent NTS Kontroll prosjekt. Sign. MH Filnavn Eksamen 2015 Dato Målestokk 1:100 Kontroll utførende Sign. Kontroll NTS Kontroll GSEducationalVersion GSPublisherEngine Prosjektnr.: 005 Tegningsnr.: A231 Type tegning: 1.etasje Sør - Rømningsplan Prosjektnr. for prosjekterende/lev.

82 EI 30 Tegningsnr.: A241 Type tegning: 1.etasje Sør - Brannplan Revisjon nr.: EI 120 EI1 60-C YD2 14 x 25 YD4 10 x 21 V1 10 x 25 YD2 14 x 25 YD4 10 x 21 V1 10 x 25 YD2 14 x 25 YD4 10 x 21 V1 10 x 25 YD2 14 x 25 YD4 10 x 21 V1 10 x 25 Bh. 0 Bh. 0 Bh. 0 Bh Kjøkken og stue 24,7 m Kjøkken og stue 25,0 m Kjøkken og stue 25,0 m Kjøkken og stue 25,0 m 2 Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Lokalisering: ID2 9 x 21 ID2 9 x 21 ID2 9 x 21 ID2 9 x Bad 5,0 m Bad 5,3 m Bad 5,3 m Bad 5,3 m 2 Prosjekteringsgruppen: Samhandling AS Gamle Strømsvei 37b 1056 Oslo Tlf.: samhandlingas@gmail.com ARK : Nicolay Sollie Marius Haave Kenneth Amrud RIB : Thor Erik Johnsrud Fase: Prosjekteringsfase 16 x 188 = x 188 = Tiltakshaver Eiker Eindomsutvikling Godkjent NTS Kontroll prosjekt. Sign. MH Kontroll NTS 16 x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = Prosjekt Hokksund Plaza Støagata Hokksund Filnavn Eksamen 2015 Dato Målestokk 1:100 Kontroll utførende Gnr./Bnr.: # Sign. Kontroll GSEducationalVersion GSPublisherEngine Prosjektnr.: 005 Tegningsnr.: A241 Type tegning: 1.etasje Sør - Brannplan Prosjektnr. for prosjekterende/lev.

83 16 x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = x 188 = EI 30 Tegningsnr.: A242 Type tegning: 2.etasje Sør - Brannplan Revisjon nr.: 01 - UA EI 120 EI1 60-C V5 30 x 25 YD4 10 x 21 V5 30 x 25 YD4 10 x 21 V5 30 x 25 YD4 10 x 21 V5 30 x 25 YD4 10 x UA 01 IV1 mot sjakt har fått brannkrav Under arbeid MH NTS NTS Bh. 0 Bh. 0 Bh. 0 Bh Kjøkken og stue 24,9 m Kjøkken og stue 25,2 m Kjøkken og stue 25,2 m Kjøkken og stue 25,2 m 2 Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Lokalisering: 103 Bad 5,0 m 2 9 x 21 ID1 103 Bad 5,3 m 2 9 x 21 ID1 103 Bad 5,3 m 2 9 x 21 ID1 104 Bad 5,3 m 2 9 x 21 ID1 Prosjekteringsgruppen: Samhandling AS Gamle Strømsvei 37b 1056 Oslo Tlf.: samhandlingas@gmail.com ARK : Nicolay Sollie Marius Haave 104 Soverom 17,9 m Soverom 18,3 m Soverom 18,3 m Soverom 18,3 m 2 RIB : Kenneth Amrud Thor Erik Johnsrud Bh. 0 Bh. 0 Bh. 0 Bh. 0 Fase: Prosjekteringsfase 10 x 25 V1 14 x 25 YD2 YD4 10 x x 25 V1 14 x 25 YD2 YD4 10 x x 25 V1 14 x 25 YD2 YD4 10 x x 25 V1 14 x 25 YD2 YD4 10 x 21 Tiltakshaver Eiker Eindomsutvikling Godkjent NTS Kontroll prosjekt. Sign. MH Kontroll NTS Prosjekt Hokksund Plaza Støagata Hokksund Filnavn Eksamen 2015 Dato Målestokk 1:100 Gnr./Bnr.: # Kontroll utførende Sign. Kontroll GSEducationalVersion GSPublisherEngine Prosjektnr.: 005 Tegningsnr.: A242 Type tegning: 2.etasje Sør - Brannplan Prosjektnr. for prosjekterende/lev.

84 EI 30 EI 120 Tegningsnr.: A531 Type tegning: Yttervegg mot betong Revisjon nr.: Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj Lokalisering: Tabell 46 Skillevegg mellom rekkehus Prosjekteringsgruppen: Samhandling AS ARK : Gamle Strømsvei 37b 1056 Oslo Tlf.: samhandlingas@gmail.com Nicolay Sollie Marius Haave Kenneth Amrud RIB : Thor Erik Johnsrud Fase: Prosjekteringsfase Tiltakshaver Eiker Eindomsutvikling Prosjekt Hokksund Plaza Støagata Hokksund Godkjent NTS Kontroll prosjekt. Sign. MH Filnavn Eksamen 2015 Dato Målestokk Kontroll NTS GSEducationalVersion GSPublisherEngine Gnr./Bnr.: # Prosjektnr.: 005 Tegningsnr.: A531 Type tegning: Yttervegg mot betong Kontroll utførende Sign. Kontroll Prosjektnr. for prosjekterende/lev.

85 BCF - Marius Haave Model Name Marius Haave - Sammenstilling Version: 9.5 Checker Marius Organization Time 5/27/15 11:30 PM ARK-L (A) Time: :55:25 Application: ArchiCAD-64 IFC: IFC2X3 ARK-S (B) Time: :24:49 Application: ArchiCAD-64 IFC: IFC2X3 RIB-S (C) Time: :27:14 Application: Autodesk Revit 2015 (ENU) IFC: IFC2X3 BCF - Marius Haave

86 BCF - Marius Haave Endelig sammenstilt Tracking ID: MH1 Marius Haave, May 22, 2015: Status changed from Issue to Error. Marius Haave, May 20, 2015: Status changed from Issue to Error. Thor-Erik Johnsrud, May 20, 2015: Kjempemessig! Da Starter jeg rib modellering Marius Haave, May 20, 2015: Her ser det ut til at vi har fått underlagene våres og etasje høydene til å stemme.

87 ARK Brannskillevegger skal ikke ligge på bærende lag. Dette er med tanke på at IFC eksporten er med ikke bærende elementer Tracking ID: MH2 Marius Haave, May 27, 2015: Brannskilleveggene er fjernet fra eksporten og det er heller ikke noen himlinger med i modellen.

88 Søyler og bjelker Her er det ingen yttervegg i fra andre etasje, skal jeg bare fjerne alt i midt partiet? Tracking ID: MH3 Nicolay Sollie, May 27, 2015: Her er det yttervegger nå. Thor-Erik Johnsrud, May 20, 2015: Status changed from Error to Unknown.

89 Hull Hvordan gjør vi det her? Tracking ID: MH4 Marius Haave, May 22, 2015: Status changed from Active to Closed.

90 Her må vel jeg flytte vinduene? Tracking ID: MH5 Marius Haave, May 21, 2015: Nå har jeg flyttet vinduene. Nå ser det mye bedre ut. Thor-Erik Johnsrud, May 21, 2015: veldig gjerne

91 Dekker? Er dekkene i svalgangen ARK eller RIB sitt ansvar? Tracking ID: MH6 Marius Haave, May 27, 2015: Status changed from Active to Closed. Marius Haave, May 22, 2015: Status changed from Active to Closed. Marius Haave, May 22, 2015: Det kan vi ta oss av ta det bærende i bygget Thor-Erik Johnsrud, May 21, 2015: Status changed from Error to Info.

92 Skal vi dra dekke helt ut? Tracking ID: MH7 Nicolay Sollie, May 27, 2015: Ja. jeg ser i bunn her at jeg skulle lagd bygge gropa lenger ut jeg goså. Marius Haave, May 27, 2015: Status changed from Active to Closed.

93 Skal ikke baderomsvegger ha brannkrav? Det ser ikke ut som disse baderomsveggene har fått tilfredstillende brannkrav? Skal de ikke ha det? Tracking ID: MH8 Marius Haave, May 24, 2015: Status changed from Active to Closed. Marius Haave, May 24, 2015: Det har du rett i! Skal fikse det nå.

94 Tracking ID: MH9 Thor-Erik Johnsrud, May 19, 2015: Jeg skal se på det, regner med at det har noe med Structural oppsettet til Revit Thor-Erik Johnsrud, May 19, 2015: Modellen er oppdatert på BIM2 share. Tror det skal stemme om du gjør en ny sammenstillning nå. Nicolay Sollie, May 19, 2015: Dette ser bra ut! vi har truffet helt riktig, men vi har forskjellige etasje oppsett.

95 Nicolay Sollie, May 19, 2015: På ny sammenstilling fungerer det bra! vi treffer rett på Tracking ID: MH10

96 Tracking ID: MH10 Thor-Erik Johnsrud, May 20, 2015: Dekkene er ordnet og søylene er endret til betong Thor-Erik Johnsrud, May 20, 2015: Enig! Disse blir vel synlige? Skulle jeg ha lagt hulldekkene inntil hverandre også? Brannveggene vil vel ikke gå helt ut til søylen her?

97 Lykke til med videre eksamensarbeid! Tracking ID: MH12 Nicolay Sollie, May 27, 2015: Takk for det! Marius Haave, May 27, 2015: Hehe takk takk :D

98 Vegger i kjeller for høyt? Går disse for høyt? Tracking ID: MH13 Kenneth Amrud, May 27, 2015: Alle innervegger skal justeres til uk dekke

99 Tracking ID: MH14 Thor-Erik Johnsrud, May 20, 2015: Ikke rør, dette er mitt ansvar. Skal se på det straks Nicolay Sollie, May 20, 2015: Her ligger bjelkene for langt ut? skal jeg flytte veggen?

100 Tracking ID: MH15 Marius Haave, May 27, 2015: Status changed from Active to Closed. Marius Haave, May 27, 2015: Status changed from Active to Closed. Thor-Erik Johnsrud, May 20, 2015: Det skal være ordnet Marius Haave, May 20, 2015: Dette fikset Thor kjapt ved å trekke dekke inntil skilleveggen. Veldig bra Nicolay Sollie, May 20, 2015: Hva gjør vi her? Hvis vi endrer kompositten må vi endre vinduer også.

101 Balkong dekke Tracking ID: MH16 Thor-Erik Johnsrud, May 20, 2015: Skal se på saken med en gang Nicolay Sollie, May 20, 2015: Her kommer det vegg Thor. trur det er bedre om du kjører hele balkong dekke sammen til et dekke

102 Dekke forkant Tracking ID: MH17 Marius Haave, May 27, 2015: Status changed from Active to Closed. Marius Haave, May 20, 2015: Dette er nok kanskje lettere å fikse for oss i ARK. Men har vi nok opplegg til hulldekket? Nicolay Sollie, May 20, 2015: Dekke forkanten vår er bare på 141 mm. Skal vi justere den større. eller fikser du det med dekket?

103 Dekke litt lengre ut Tracking ID: MH18

104 Stål søyler ligger flush med yttervegger Tracking ID: MH19 Marius Haave, May 27, 2015: Status changed from Active to Closed. Thor-Erik Johnsrud, May 21, 2015: Det skal være i orden nå. Thor-Erik Johnsrud, May 21, 2015: Helt enig! har nok blingsa litt på underlaget. Er 91mm det som fortsatt gjelder? med tanke på lufting o.l? Marius Haave, May 21, 2015: Disse skulle kanskje stått litt lengre inn i veggen

105 Feil høyde på innervegger -200 Tracking ID: MH20 Marius Haave, May 27, 2015: jepp, dette ser ut til å stemme nå Kenneth Amrud, May 21, 2015: Vegger må -200 Drager i heissjakt Tracking ID: MH21 Kenneth Amrud, May 21, 2015: Jeg har flyttet veggen nå, men det ble kanskje litt mye. skal flytte den 113mm tilbake! så er det good. jeg tar egene forutsetninger om at dette blir best Thor-Erik Johnsrud, May 21, 2015: Jeg skal se på det meget snart, den burde la seg flytte. Kenneth Amrud, May 21, 2015: Kan denne flyttes thor? eller skal jeg gjøre endringer på heissjakt?

106 Svalganger Svalganger bør vel være med i ARK-S? Tracking ID: MH22 Nicolay Sollie, May 27, 2015: Vi legger de ved.

107 Denne må vel kles inn Tracking ID: MH23 Thor-Erik Johnsrud, May 27, 2015: Det hadde vært veldig fint om disse kunne blitt kledd inn Marius Haave, May 27, 2015: Ja disse bør kles pga. brann Kenneth Amrud, May 27, 2015: Ja det må den, skal fikse med en gang Nicolay Sollie, May 27, 2015: Status changed from Error to Info.

108 Denne trappa må vel ha åpning? Tracking ID: MH24 Marius Haave, May 27, 2015: I neste eksport skal trappen være flyttet og senket. Så at den lå 100mm over :D Thor-Erik Johnsrud, May 27, 2015: Ingen muligheter for å flytte trappen?

109 Da går vi inn for landing! Takk for en vanvittig bra eksamensperiode! Lange kvelder, men helt klart verdt det med en så bra gjeng! Tracking ID: MH27 Thor-Erik Johnsrud, May 27, 2015: Det har vært en ære å tjene ved deres side gutter! HOOAH! Nicolay Sollie, May 27, 2015: Skal bli digg å få levert nå ja! Takk til alle, og godt jobba! :D Kenneth Amrud, May 27, 2015: Takk i lige måde!

110 BIM-MANUAL Hokksund Plaza SAMHANDLING AS

111 Innholdsfortegnelse 1.Introduksjon til BIM manual Bakgrunn Koordinering Navngivning av filer Jevnlig kontroll Mappestruktur Etasjehøyder Favoritter Modellerings Navngivning Berikelse av informasjon Tegninger Koordinatsystemer Måleenheter Ordliste. Akronymer og definisjoner.... 6

112 1.Introduksjon til BIM manual 1.2.Bakgrunn Etter mange prosjekter her på skolen, så har Samhandling AS kommet frem til å lage en mer detaljert BIM manual. Dette er for å sikre metoden vi skal jobbe på under et prosjekt. Dette skal så sørge for en modell med god kvalitet. 2.Koordinering 2.1.Navngivning av filer Under prosjekter skal IFC filene navngis med fag. Det skal også deles opp i IFC typer ARK-S ARK-K ARK-B ARK-L RIB-S RIB-K Bokstavforklaring: K= IFC for kalkulasjon/mengdeuttak S= IFC for sammenstilling B= IFC for brann L= IFC for landskap Følgende IFC eksporter skal brukes til de forskjellige typene. Dermed skal man kunne referere til IFC modeller under kollisjonssjekker/bcf rapporter. Dette vil da gjøre det enklere å finne ut når problemet oppsto, og i hvilken filversjon det ble fikset. 2.2.Jevnlig kontroll Under prosjekt skal Solibri 9.5 brukes til jevnlig kontroll under hele modelleringsprosessen. IFC filene skal opp på storskjerm når koordineringsmøtene er satt, for å få en oversikt over hvor langt forskjellige fag har kommet i prosjektet. Prosjektet skal være knyttet opp mot BIM collab BCF server for å sikre at hele modelleringsprosessen blir arkivert.

113 2.3.Mappestruktur Under prosjekt skal alt av filer lagres på et prosjekthotell (Byggeweb). Dette er for å sikre god flyt av informasjon mellom fag, og struktur på filer til overlevering. Denne mappe strukturen skal så gjenspeiles i onedrive fra BIM2share. Dette vil da bidra til og sikre filene vi jobber på ved att de synkroniseres til flere steder. Det skal så opprettes to spesielle hovedmapper. Disse skal så navngis rapporter og tegninger. Hver deltaker skal så ha sin egen mappe under disse, som bare de har tilgang til. Dette skal sikre at ikke andre deltakere lagrer filer over andres viktige dokumenter. Prosjektets deltakere har lov til å opprette egne mapper under mappe med deres fornavn. Når tegninger lagres, så skal filbanen settes til mappen tegninger og samsvare med deltakerens navn.