Hafslunds kraftstasjon Mago C i Andelva ble den 21. november oversvømmet i den største flommen som er registrert i Hurdalsvassdraget.

Transkript

1 Foto: Jens Kristian Tingvold Hafslunds kraftstasjon Mago C i Andelva ble den 21. november oversvømmet i den største flommen som er registrert i Hurdalsvassdraget. Mago C power station «drowned» on 21 November in the highest flood ever recorded. Utsikt over Espedalsvatn i Vinstravassdraget. View of Lake Espedalsvatn.

2 Foto: Eva Grønseth, Romerikes Blad Mye vann gir mer enn kraft! Adm. dir. Pål Mellquist studerer flommen i Hurdalen. Managing Director Pål Mellquist at the outlet of Lake Hurdalssjøen during the hectic flood days. INNHOLD Side Styrets arbeid i Hovedtall fra regnskapet for Kraft og marked...5 Meteorologi...6 Hydrologi...7 Magasinene med energiinnhold...8 Høstflommen oktober - desember...9 Glommareguleringene...1 Aursundskjønnet...11 Ottareguleringene...12 Vinstrareguleringene Hurdalssjøreguleringen Mjøsreguleringen...16 Øyerenreguleringen Konsesjonssaker, erstatninger og skjønn...18 Nærareguleringen...18 Fisk; tiltak og utsettinger...19 Reguleringer og kraftverk, tabell...23 ENGLISH SECTION: Året 2 ble heller ikke i GLB normalt. Vi som bygger på årtier med klimadata har forlengst sett at intet år er en kopi av et tidligere. Om dette skyldes naturlige variasjoner eller menneskelig påvirkning er for oss ikke så interessant å diskutere. Vi tar til etterretning at vi er inne i en turbulent klimaperiode og innretter oss deretter mht. prognoser og kjørestrategier. Vi håper imidlertid at diskusjoner om disse viktige spørsmål ikke fører til feilaktige vitenskapelige slutninger og politiske avsporinger. Konsekvensene og kostnadene for hele verdenssamfunnet kan bli ubehagelig store. For oss i GLB er det på bakgrunn av utsagn som spriker i alle retninger naturlig å spørre om vannkraftepoken i Norge virkelig er over eller om dette er en selvpåført situasjon som ikke nødvendigvis er den rette på sikt? Vannkraftbransjen har gjennom mange år tapt terreng i forhold til media, publikum og beslutningstakere. Grunnene til dette er mange og komplekse. Et vesentlig område er trolig pulveriseringen av myndighet og ansvar for denne tross alt viktige infrastruktur i vårt land. Gitt at landet har en konsistent energipolitikk (hvilket det ikke er utbredt enighet om) er det nødvendig at man har forvaltningsorganer med makt, myndighet og troverdighet til å gjennomføre denne politikk. Og disse organer må instrueres til å arbeide mot de samme felles mål. GLB er ut fra egne erfaringer med både motstridende lovverk og handlingslammede eller hyperaktive myndighetsorganer oppriktig bekymret for situasjonen i øyeblikket. Det hadde også vært ønskelig om bransjens egne aktører hadde gått mer i takt og hovedsakelig i samme retning. Her mangler det mye og profetene er mange. GENERALFORSAMLING (General Assembly) STYRET (Board of Directors) Arne F. Trønnes Styrets formann (Chairman) Vi registrerer dessverre også at våre forsøk på å finne bedre løsninger på gamle problemstillinger (revisjon av vilkår mv.) ofte blir mer som å sparke i vepsebol enn å oppnå konstruktive dialoger. I forrige årsrapport filosoferte vi over kostnadene ved å avhjemle et vassdragsskjønn. En del av grunneierne rundt Aursunden sa seg ikke fornøyd med de erstatninger de ble tildømt og anket videre til overskjønn. Dette har de selvfølgelig full rett til. Likevel tillater vi oss igjen å stille spørsmålet om rettferdigheten kan kjøpes for dyrt. Om vi antar at underskjønnsretten gjorde en anstendig jobb og overskjønnet kommer til omtrent det samme resultat, vil det koste GLB og dets eiere ca 1 mill kr for å få utbetalt ca 3 mill kr i erstatninger til de berørte grunneierne! Det får ikke hjelpe om advokater, dommere og skjønnsmenn elsker vassdragsskjønn, - dette er neppe forenlig med hverken samfunnsøkonomiske prinsipper, bedriftsøkonomiske prinsipper eller sunn fornuft! GLB har ellers "utvidet" sitt forvaltningsmessige fundament i 2 idet både Hurdalsreguleringen og Nærareguleringen fra formelt er innlemmet i GLB. Dette har som konsekvens at kraftverkene i Andelva blir nye medlemmer i GLB og antall falleiere økes. GLBs administrasjon gjennomgår også kontinuerlige endringer og tilpasninger for å møte morgendagens utfordringer. I det perspektiv lyder styrets vurderinger av GLBs kompetanse "som honning i en administrerende direktørs ører". Vi arbeider kontinuerlig for å løfte oss selv etter håret, -laurbær og gode ord er en velkommen inspirasjon, men ingen sovepute. Per Christian Bøe Informasjonsleder (Information) Dan Lundquist Oppdragsvirksomhet (External Assignments) Pål Mellquist Adm. direktør (Managing Director) Bitten Edell Sekretariat (Office Support) Arvid Svenheim Vernetjeneste (Industrial Safety and Health) DRIFTSAVDELING Jens Kristian Tingvold (Hydrology and Operations Dept.) BYGNINGSAVDELING Gjermund Molle, VTA (Construction, Maintenance and Dam Safety Dept.) RESSURSAVDELING Jon Arne Eie (Resources and Licensing Dept.) ØKONOMIAVDELING Arild Hornsletten (Finance Department) 2

3 Styrets arbeid, med hovedtall fra årsregnskapet Nye reguleringer under GLB-paraplyen To reguleringer kom på GLBs hender i 2 da styret vedtok vilkårene i konsesjonen for Nærareguleringen i Ringsaker og inngikk avtale med Hafslund ASA om overtagelse av Hurdalsreguleringen fra 1. januar 21. I Andelva er det fem mindre kraftstasjoner. Alle fem meldes inn i GLB fra 1. januar 21 som nye fall. Stasjonene eies av Akershus Kraft AS (Bøhnsdalen) og Hafslund Kraftstasjoner AS (Mago A, B, C og D). Årets utvidelse av virksomheten er også med på å understreke at styret legger fortsatt drift av GLB til grunn for årets regnskap. Foto: Eva Grønseth, Romerikes Blad Er vannkraftepoken over i Norge? Styret konkluderte i sin beretning for 1999 med at.det ikke syntes å være politisk klima for ytterligere vannkraftutbygging i Norge. Lite ante man da at statsminister Jens Stoltenberg skulle komme til å understreke dette ytterligere i sin tale ved årsskiftet 2 / 21 hvor han erklærte epoken med store vannkraftutbygginger i Norge for over. Selv om det er mange meninger om denne sak, hadde styret kunnet ønske seg en noe mindre kategorisk formulering fra statsministerens side. Styret har dog med tilfredshet registrert at både statsministeren og andre regjeringsmedlemmer har gitt uttrykk for at det skal gis konsesjon for den reduserte Øvre Otta-utbyggingen i tråd med Stortingets vedtak. Styret ser det som meget viktig at vannkraftkompetansen i Norge opprettholdes. Dette er nødvendig både for å vedlikeholde det som allerede er utbygd, og ikke minst for å skape grunnlag for opprusting og utvidelser av det eksisterende vannkraftsystem. Nødvendige tiltak for å få til dette er flere, alt fra etablering av større enheter til satsing på utdanning. Styret registrerer også at de mange alternativ energi -tiltak som lanseres i politiske festtaler møter stadig sterkere motstand når det kommer til konkrete prosjekter. El-forbruket viser en jevn økning, og ny innenlands kraftproduksjon er det lite av. Derfor er Norge avhengig av å importere elektrisitet fra utlandet - produsert på måter som mange ikke aksepterer innen landets grenser. År 2 ga riktignok tilstrekkelig egenprodusert elektrisitet, men dette har man ikke statistisk grunnlag for å kunne regne med hvert år fremover. Fra styrets side ville det være velkomment med en energipolitikk som i større grad var konsistent over flere år og som i større grad konsentrerer seg om å finne realistiske alternativer til de muligheter man velger vekk. Styret trekker den konklusjon at GLB på eiernes vegne vil måtte konsentrere seg mer om utfordringene som vedlikehold av konsesjoner og konsesjonsvilkår vil bringe, enn nyutbygginger. Signalene fra de kommuner og interessenter som hittil har meldt seg på banen i slike saker, tyder f.eks. på langt mer krevende og omfattende prosesser enn det Stortinget i sin tid la til grunn da lovverket om revisjon av konsesjonsvilkår ble vedtatt. Således kan utfordringen fremover mer bli å Sagdammen rett før flomkulminasjonen. Vannføring ca. 16 m 3 /s. The dam at Lake Hurdalssjøen just before the peak of the flood. beholde den produksjonskapasitet man allerede har, enn å skape ny. Revisjon av konsesjonsvilkår i Vinstravassdraget Styret ser i lys av forannevnte med interesse frem til behandlingen av revisjonssaken i Vinstravassdraget. NVE har her satt i gang vilkårsrevisjon for alle vassdragskonsesjoner i hele vassdragsgrenen, selv om de forfaller til ulike tidspunkt. Internkontroll Myndighetene skjerper kontrollen med overholdelse av konsesjonsgrenser i magasiner (vannstander) og minstevannføringskrav (vannføringer). GLB følger dette med jevnlig kontroll av viktige kontrollpunkt i vassdraget. NVE gjennomførte den 9. november systemkontroll av GLBs IK-system for vassdragsanlegg. I NVEs rapport fra denne blir bedriften pålagt å utføre visse endringer i beredskapsplanene, mens hovedinntrykket er at bedriften har et godt system for internkontroll. GLBs internkontrollsystem er spesielt vektlagt for å lage rutiner slik at man ikke uforvarende skal komme til å bryte konsesjonsvilkår eller manøvreringsreglement i dette komplekse vassdraget. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) skjerper kravene til hvor settefisk kan produseres Regulantene utarbeidet i 1998 en omfattende fagrapport som konkluderte med at innføring av "kultiveringssoner" som følger nedbørfeltgrensene, som foreslått av DN, hverken vil gi bedre sikring av ørretstammene på Østlandet eller redusere faren for spredning av smitte og fremmede arter. DN har gått videre og nå fremmet forslag til Miljøverndepartementet om å overføre myndighet angående innføring av kultiveringssoner og pålegg om fiskeutsettinger til Fylkesmannen i løpet av våren 21. Regulantene vil ved dette bli påført store kostnader ved at det må bygges nye anlegg og foretas store investeringer i private anlegg som regulantene så må kjøpe fisk av. Bransjen har gjennom flere møter forsøkt å påvirke forvaltningen, men uten synlig resultat hittil. Vassdragsskjønn Aursunden GLB overtok Aursundreguleringen fra staten i 1997, og arvet samtidig en del utsatte krav fra 192-tallet. Det er derfor avviklet nytt skjønn for å fastsette eventuelle erstatninger. Skjønnsretten avga sin kjennelse i juni vedr. utsatte og nye krav. De tilkjente erstatninger på 3,5 mill.kr. ble omtrent som forventet, men ikke overraskende ble kostnadene ved å avvikle selve skjønnet vesentlig høyere enn erstatningene, ca 5,3 mill.kr. Av 136 parter i underskjønnet har 4 akseptert i sin helhet. Til overskjønnet, som skal gå i 21, er det 9 parter som har anket for hele eller deler av underskjønnet. Påvirkning av rammebetingelser Styret ønsker at GLB skal ivareta eierselskapenes behov for vassdragsfaglig spisskompetanse. Styret ser det som viktig at kraftindustrien også fremover har den nødvendige kompetanse for å ivareta næringens interesser i saker som har betydning for dens rammebetingelser. GLB er en av få som fremdeles har fagkompetanse på dette området og styret ser det som et prioritert satsingsområde å opprettholde denne kompetansen også fremover. Styret registrerer med tilfredshet at GLB har utviklet et godt og konstruktivt samarbeid med vassdragsforvaltningen og at GLB i betydelig grad blir kontaktet og hørt når rammebetingelsene på vassdragsområdet skal fastlegges. Flomprosjekter fritatt fra Samlet Plan Stortingets tidligere signaler om lettelser i behandlingen av flomdempingsprosjekter med kraftproduksjon som tilleggsgevinst (fritak fra Samlet Plan) synes ikke å komme særlig nærmere realisering til tross for interpellasjon i Stortinget til Oljeog energiministeren. 3

4 Øvre Glomma -prosjektet skrinlegges Styret besluttet å avslutte prosjekt Øvre Glomma, med Rien/Hyllingen og Feragen, etter vern i Verneplan IV for vassdrag og andre enkeltvedtak. Tidligere investeringer i planlegging og undersøkelser med kr ble derfor bokført som ekstraordinære avskrivninger. Foto: Per Christian Bøe. Kostbart vedlikehold av gamle tiltak Styret registrerer at det blir økende kostnader forbundet med vedlikehold av eldre kompensasjonstiltak i forbindelse med kraftutbygging. Etter hvert som tiden går, er den opprinnelige begrunnelse for slike tiltak ikke lenger tilstede fordi tiden har gitt andre løsninger. Vedlikeholdet koster store summer uten at man lenger kan påvise noen klar samfunnsnytte av tiltaket. Slike utgifter er det imidlertid liten mulighet til å gjøre noe med. Kvamsporten bro over Lågen i Nord-Fron for eksempel, ble bygget etter pålegg i Otta-/Lågenskjønnet på 5-tallet. Nå er den rehabilitert av sikkerhetsmessige grunner for totalt 2,5 mill.kr. Broen benyttes i dag i svært beskjeden grad. Verdiskapning Den verdiskapning som skjer gjennom GLBs reguleringsvirksomhet (dvs. den merfortjeneste kraftverkene oppnår ved å utnytte magasinert vann optimalt) kommer til uttrykk i kraftverkenes (eiernes) regnskaper. GLBs stadige arbeid med å forbedre rammebetingelsene bidrar videre til et fravær av nåværende og fremtidige kostnader på eiernes hender. GLBs økonomisystem GLBs regnskaper er utarbeidet etter regnskapsloven, norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk. Hovedtall fremgår av resultatregnskapet og balansen nedenfor. Skattemessig blir GLB deltagerlignet etter bruttometoden. GLB avgir et omfattende regnskap til generalforsamlingen, spesifisert for hver enkelt regulering og virksomhetsområde. Prinsippene for overføring av administrasjonens kostnader til reguleringene innebærer en sterk grad av direkteføring av kostnader, som sammen med objektive fordelingsnøkler skal gi et riktig kostnadsbilde for den enkelte regulering. Dette gjør det mulig å fordele kostnadene og investeringene videre på de forskjellige eierne i de enkelte reguleringsanlegg og virksomhetsområder. HMS Helse, Miljø og Sikkerhet GLB drives etter og innenfor de lover og regler som gjelder for denne type virksomhet. Styret har ikke kjennskap til at virksomheten forårsaker skader på miljøet ved utslipp eller på annen måte utover det som er forventet i henhold til de gitte konsesjoner. Drift og regnskap for 2 Etter styrets oppfatning gir det fremlagte regnskap fyldestgjørende informasjon om driften. Regnskapet revideres av Noraudit DA. Styret ser ellers tilbake på et turbulent hydro-/ meteorologisk år der lengre perioder driftsmessig befant seg langt fra normalene, og konstaterer at GLBs administrasjon nå er vel skodd for å takle de naturgitte utfordringer. Resultatregnskap 2 Mill. kr. Sum driftsinntekter 63,9 Lønn 14,4 Sosiale kostnader 4,5 Ordinære avskrivninger 11,7 Drift og vedlikehold 22,6 Erstatninger, fiskepleie 9, Eiendomsskatt 1,8 Sum driftskostnader 64, Driftsresultat -,1 Netto finansinntekter,9 Resultat, ordinært,8 Ekstraordinære kostnader - 3,7 Årsunderskudd 2,9 Driftskostnader fordelt etter art: Erstatninger og fiskepleie 14,1% Drift og vedlikehold 35,3% Eiendomsskatt 2,8% Lønn 22,5% Styret i GLB, Oslo 7. februar 21 Balanse pr Mill. kr. Eiendeler Varige driftsmidler 188,3 Langsiktige fordringer 6,2 Sum anleggsmidler 194,5 Kortsiktige fordringer 4,1 Kontanter, bank og postgiro 18, Sum omløpsmidler 22,1 Sum eiendeler 216,6 Egenkapital og gjeld Egenkapital 25,3 Langsiktig gjeld 2,5 Kortsiktig gjeld 8,7 Sum egenkapital og gjeld 216,6 Sosiale kostnader 7,% Ordinære avskrivninger 18,3% STYRET I GLB BEDRIFT REPRESENTERER Adm.direktør Arne F. Trønnes (formann) HrE Produksjon AS Glomma Prod.direktør Odd J. Olberg Hedmark Energi Kraft AS Glomma Adm.direktør Hans I. Kolden A/S Eidefoss Lågen Prod.direktør Tore Kolstad Vinstra Kraftselskap DA Lågen Adm.direktør Oddleiv Sæle Opplandskraft DA Lågen Adm.direktør Jørn Myhrer Akershus Kraft AS Nedre Glomma Adm.direktør Odd Øygarden Oslo Energi Produksjon AS Nedre Glomma Energisjef Lars Flatebø Borregaard Ind. Ltd. Nedre Glomma Adm.direktør Rune Bjerke Hafslund ASA Nedre Glomma Info-leder Per Christian Bøe GLB Alle ansatte 4

5 Kraft og marked Kraftproduksjon Tilsiget i perioden (vannåret) utgjorde 19,5% av gjennomsnittlig tilsig for årrekken (normalårrekken), og 19,7% av gjennomsnittstilsiget for årrekken Kraftproduksjonen i reguleringsåret ( ) var GWh, 112% av siste 1 års gjennomsnitt på GWh. Av den totale produksjonen ble GWh (53%) produsert i vinterperioden ( ), og GWh (47%) i sommerperioden ( ). Av totalproduksjonen ble 25,3% produsert av magasinvann. I kalenderåret 2 ble det produsert GWh. Dette er ny rekord, men tilsvarer allikevel bare 7,9% av vannkraftproduksjonen på landsbasis. I fjor var andelen 8,8%. GWh/uke (week) Kraftproduksjon av magasinvann og tilsig, ukesum Power production from reservoir and direct runoff, weekly values Produsert av magasinvann Produced from regulated runoff Produsert av tilsig Produced from unregulated runoff Kraftproduksjon siste tre år Power production for the last three years by season and subcatchment TWh Prod Prod ,1 1,7 11,1 Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec ,2 5, 5,1 GWh/uke (week) Kraftproduksjon sammenlignet med maks., min. og median siste 1 år Power production compared with max., min. and med. values for the 1 last years ,3 3,6 2,1 a b c d a b c d a b c d 1997/ / /2 3,6 2,2 a) Østerdalen c) Gudbrandsdalen b) Glomma d) Totalt 3, NOK/MWh Max Med Min Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Kraftpriser / Energy prices Siste 1 års variasjon Last 1 years variations Døgnprisvariasjon 1999/2 Daily price variations Figuren Kraftproduksjon siste tre år viser produksjonen de tre siste år, fordelt på vinter- og sommerperioden i de tre vassdragsgrenene, samt totalproduksjonen. I diagrammet Kraftproduksjon av magasinvann og tilsig, ukesum sees hvilken betydning magasinvannet har for å opprettholde en høy kraftproduksjon om vinteren. Diagrammet Kraftproduksjon sammenlignet med maks., min. og median siste 1 år viser årets produksjon (ukesum) i forhold til høyeste, laveste og vanligst forekommende ukesum de siste 1 år. Priser i kraftmarkedet I figuren Kraftpriser er vist prisutviklingen fra september Det blå båndet viser spotmarkedets høyeste og laveste døgnpris. Foruten prisvariasjonen i døgnet fremgår også hvordan prisene varierer med årstidene. Det er også vist høyeste og laveste pris de siste 1 år. 1 Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

6 Meteorologi Temperatur og nedbør Vinteren 1999/2 var mild, med en middeltemperatur 2-3 grader over det normale i perioden november 1999-april 2. Spesielt var januar og februar milde med middeltemperatur 4-6 grader over det normale. Juni var litt kaldere enn normalt, mens de andre sommermånedene lå likt med eller litt over normalen, slik at perioden mai- september hadde i middel normal temperatur. Perioden oktober-desember lå 3-6 grader over det normale. Vinterperioden november 1999-april 2 hadde gjennomgående normalt med nedbør. Desember 1999 og april 2 hadde henimot det dobbelte av normal nedbør, mens resten av perioden lå under normalen, med store geografiske forskjeller. Også sommerperioden mai-september hadde normal nedbør, men med store månedsvariasjoner. Mai og juli hadde % av normal nedbør, mens september bare hadde halvparten av normalen. Desember hadde litt over normal nedbør i sørlige deler, og under normalt i nordlige områder. Oktober og november må omtales spesielt. Bortsett fra de nordlige områder som hadde ned mot 5% av normal nedbør, kom det i resten av østlandsområdet 2 til 3 ganger normal nedbør i disse månedene. Det er fastslått at høsten 2 er den våteste som hittil er registrert for sørlige deler av Østlandet. Det ble også satt rekord flere steder når det gjelder årsnedbør. o C o C Årsmiddel/Yearly average +,4 Normal/Longterm average - 1,3 2 Månedsmiddel Monthly averages Normal Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Årsmiddel/Yearly average + 6, Normal/Longterm average + 4, Daglig målt lufttemperatur kl. 8 / Air temperature at 8: hrs, daily measured Bygdin Hamar 2 Månedsmiddel Monthly averages Normal Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec o C o C Årsmiddel/Yearly average + 1,3 Normal/Longterm average - 1,7 2 Månedsmiddel Monthly averages Normal Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Årsmiddel/Yearly average + 2,2 Normal/Longterm average -,2 Aursunden Osen 2 Månedsmiddel Monthly averages Normal Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Månedssum nedbør / Monthly precipitation totals mm Årssum/Annual total 1336 mm Normal årssum/ Long-term average 122 mm Bygdin 2 Normal Long-term monthly totals mm Årssum/Annual total Normal årssum/ Long-term average 645 mm 698 mm Aursunden 2 Normal Long-term monthly totals Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec mm Årssum/Annual total Normal årssum/ Long-term average 762 mm 57 mm Hamar 2 Normal Long-term monthly totals mm Årssum/Annual total Normal årssum/ Long-term average 959 mm 676 mm Osen 2 Normal Long-term monthly totals Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec 6

7 Hydrologi Vårfasen April ble en nedbørrik måned, og med mildvær fra begynnelsen av måneden kom snøsmeltingen tidlig i gang. Den 24.4 gikk det en isgang i Glomma som forårsaket en ispropp nedover mot Koppang og Stai. Oppstuvningen førte til oversvømmelser og flere personer måtte evakueres ved Atna. Pga. store snømengder søkte GLB den 2.5 om å få forhåndstappe Savalen i fyllingsperioden. Tillatelse ble gitt av NVE 5.5. Også fra de andre østerdalsmagasinene ble det forhåndstappet. Pga. lukearbeider i Svanfossdammen (stengt luke III) stod resten av dammen åpen frem til Se side 16. Den raske smeltingen medførte tidlig kulminasjon i Glomma. Ved Norsfoss kulminerte flommen den 4.5 med vannføring m 3 /s. Siste 3 års median er m 3 /s. Ved Losna i Lågen kulminerte flommen den 4.7 med vannføring m 3 /s. Siste 3 års median er 1.24 m 3 /s. Sommeren Juni og juli hadde stort sett over normalt med nedbør, noe som førte til høye vannstander i både Mjøsa og Øyeren i sommersesongen. September ble imidlertid meget tørr med under halvparten av normal nedbør mange steder slik at forholdene kunne normaliseres før høsten. Høsten På grunn av de rekordstore nedbørmengder i midtre og sydlige deler på Østlandet i månedene oktober og november fikk vi flom og mange steder ras. Spesielt var flommen i Hurdalsvassdraget stor. Se side 14 og 15. m 3 /s Lalm Både Mjøsa og Øyeren nådde opp i flomhøyder så sent som i overgangen til desember. Fra medio desember ble det mer normale forhold. Se også sidene 16 og 17. Tilsig og avløp Tilsiget for hele vassdraget (regnet ved utløpet av Øyeren) var for vannåret (perioden ) mill. m 3, eller 746 m 3 /s. Av 98 år (191/2-1998/99) er gjennomsnittet mill.m 3 eller 682 m 3 /s. Normalen for årrekken er 683 m 3 /s. Høyeste vannføring ved Solbergfoss var m 3 /s den Med et magasinforbruk på mill.m 3, eller 84% av totalt magasinvolum, ble regulert vintervannføring ved Solbergfoss 474 m 3 /s i gjennomsnitt over lavvannsperioden som var fra til Tilsiget utgjorde 52%. Sammenlignet % av normal / % of normal Vauldalen Max Med Min Beregnet snømagasin pr. 11. april 2 Calculated snow storages by 11 April 2 m 3 /s med de 98 foregående år ville 83 år hatt en lavere, og 15 år en høyere vannføring forutsatt samme magasinforbruk. Eidsvoll ved feriestart 9. juli. Utelivet ble hemmet av vårflommen i Mjøsa. The spring flood in Lake Mjøsa lasted till summer start 9 July. Aursunden Fundin Savalen Høyegga Storsjøen Osen Stai Rena Elverum Norsfoss Funnefoss Breidalsvatn Raudalsvatn Aursjø Tesse/Veo Lalm Bygdin Vinsteren Heimdalen Kaldfjorden Olstappen Losna Mesna Mjøsa Solbergfoss Lybekkbråten Vannføring, ukemidler / Discharge, weekly averages Foto: Per Christian Bøe Elverum Max Med Min Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec m 3 /s 2 Losna m 3 /s 4 Solbergfoss Max Med Min Max Med Min Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec 1 5 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec 7

8 Magasinforhold Magasinfylling Høyeste magasinfylling høsten 1999 var 97,3% den 11. oktober, og laveste magasin våren 2 utgjorde 4,6% den 1. april. Totalt uttappet magasin i denne perioden var mill.m 3, eller 92,7% av maksimalt magasinvolum. Høyeste magasinfylling høsten 2 var 98,5% den 23. oktober. Foto: Dan Lundquist Energibeholdning Magasinenes høyeste energibeholdning høsten 1999 var GWh den 4. oktober, og den laveste våren 2 var 114 GWh den 17. april. Høyeste energiinnhold høsten 2 var GWh den 23. oktober. Maksimal fylling i magasinene tilsvarer ca. 3.3 GWh. I diagrammet "Magasinenes energibeholdning fordelt på reguleringsområder" er vist hvor stor del magasinene i de forskjellige vassdragsdeler bidrar med til den totale beholdning gjennom året. I diagrammet "Magasinenes energibeholdning" er totalt energiinnhold i GWh vist i forhold til maksimum, minimum og median de siste 1 år. Se også tabeller og kurver annet sted i rapporten for enkelte lokale detaljer. I figuren "Islegging og isløsning i magasiner" er det vist skjematisk tidsrommet da de forskjellige magasiner var helt islagt. «Flomvarslingen» ved NVE på vårbefaring med GLB; her ved Elverum flomstøtte på Skogbruksmuseet. What level will the flood reach this year? GWh Magasinenes energibeholdning fordelt på reguleringsområder Reservoir energy equivalent in each sub catchment Andre / Other reservoirs Mjøsa / Lake Mjøsa Glomma Upper Glomma Otta River Otta Vinstravassdraget River Vinstra Oppstrøms fangdam for luke III ved Svanfoss. The upper cofferdam for the gate overhaul at Svanfoss dam. Foto: Per Ove Dahl GWh 35 3 Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Magasinenes energibeholdning siste 1 år Reservoir energy equivalent over the last 1 years Max Med Min Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Islegging og isløsning i magasiner Periods with ice cover on some reservoirs REGULERING IS LA G T MEDIAN IS F RI MEDIAN Aursunden Elgsjø Fundin Marsjø Savalen Storsjøen Osen Breidalsvatn Raudalsvatn Aursjø Tesse Bygdin Vinsteren Heimdalsvatn Kaldfjorden Øyangen Olstappen Mjøsa Øyeren Sep Oct Nov Dec Bare delvis islagt Ingen observasjoner Jan Feb Mar Apr May Juni Juli Aug Ikke obs Ingen med Ingen med. 8

9 Høstflommen oktober-desember De ekstreme nedbørmengdene over Østlandet i oktober og spesielt november er for mange lokaliteter de høyeste som noen gang er målt. Også temperaturen var unormalt høy til langt ut i desember. Årsaken til de unormale forholdene var et kraftig og stabilt høytrykk over Russland mens lavtrykkene kom inn over England. Nedbøren kom derfor inn over Østlandet med østlige og sørøstlige vinder - hovedsakelig i de midtre og sydlige områder, og i Vinstrafeltet. I de nordlige og nordvestlige fjelltrakter kom det uvanlig lite nedbør. Se figurer sidene 6 og 7, og sidene 14 og 15 for Hurdalen. Foto: Megapix/NPS Østerdalen I Østerdalen nådde hovedtyngden av nedbøren opp til Osenfeltet og den sydligste delen av Storsjøfeltet. Ved Osen falt det i oktober 165 mm og i november 195 mm, det normale er henholdsvis 65 mm og 58 mm, samtidig som middeltemperaturen var 6,8 C høyere enn normalt. Dette ga det høyest registrerte tilsig siden målingene begynte i 192. Det totale tilsiget til Osensjøen i perioden 1.1 til (da flomtappingen opphørte) var 419 mill. m 3, eller nok til å fylle magasinet 1,6 ganger. Store mengder vann kunne derfor ikke nyttes i Osa kraftverk, og i perioden ble det i alt flomtappet 93 mill. m 3 over Osendammen. Høyeste avløp var 156 m 3 /s den 8.11, og så sent som 1.12 gikk det 8 m 3 /s. Siden nedbøren ikke nådde så langt nord ble flommen i Glomma ovenfor samløpet med Vorma forholdsvis moderat. Vinstravassdraget Månedsnedbøren i oktober og november ved Bygdin var hhv. 291mm og 21 mm, mens normalen er 112 mm og 86 mm. Siden temperaturen i oktober var så høy, +2,7 grader mot normalt,1 grader, kom nedbøren hovedsakelig som regn. Mot slutten av oktober ble det kuldegrader og nedbøren i november kom som snø. Totaltilsiget til Olstappen i oktober var 76,1 m 3 /s, eller 28 mill. m 3. Dette er det høyeste totaltilsig som er målt i årrekken , og tre ganger høyere enn gjennomsnittet for samme årrekke. Ved aktiv bruk av magasinene ble det bare beskjedne forbitappinger. Øyeren Det langvarige store tilløpet i tillegg til enorme lokale nedbørmengder førte til langvarig flom i Øyeren. Ved Solbergfoss kom det i oktober 267 mm og i november 265 mm nedbør. Vannstanden kulminerte den ved 12,23 m (89 cm over HRV). Dette er den høyeste kulminasjon så sent på året. GLB hadde, etter tillatelse fra NVE, i lengre tid tappet inntil 2 m 3 /s mer enn flomkurven tilsier for å redusere eventuelle skader rundt Øyeren. I perioden ble det tappet i gjennomsnitt 1.52 m 3 /s fra Øyeren. Avløpet tilsvarer ca 1. mill. m 3 i underkant av et halvt årsavløp! I perioden 192/1999 er dette den største vannmengden som er tappet. Se figur side 17. Skrukkelisjøen hydro-/meteorologiske målestasjon. Monitoring station at Lake Skrukkelisjøen. Hurdal, nov mm Nedbøren i Syd-Norge i november 2. Precipitation at various locations in November. Osen i Åmot Middeltemperatur Temperatures way above normal Foto: Per Christian Bøe T R O N D HE Normal: 259 mm Nov mm B E R G E N Nov mm O S L O Nov mm O S E N H U R D A L 1. oct dec: +3 C I M Normal: 81 mm Normal: 73 mm Normal: 58 mm Normal: 1 mm Normal: -3,8 C Nov. 2 8 mm Kilde: DNMI/GLB 9

10 Glommareguleringene Aursunden - Elgsjø - Fundin - Marsjø - Savalen - Storsjøen - Osen Totalt 81 mill. m 3 magasin, tilsvarende 769 GWh Hydrologi, vassdragsdrift og is Mildvær og høye tilsig medførte at Aursunden ble holdt nær HRV til været ble kaldere i begynnelsen av desember Den 2.12 kunne man redusere tappingen til de foreskrevne 13 m 3 /s i isleggingsperioden. Varierende temperaturer førte til ugunstige forhold for isleggingen, men fra den begynte man en gradvis økning av tappingen, og 8.1. var man oppe i full kjøring i Kuråsfossen kraftverk, dvs. 27,5 m 3 /s. Januar var betydelig mildere enn normalt, uten at dette medførte problemer for Aursundtappingen. For å få tømt magasinet måtte tappingen økes ytterligere fra 17.1, og i perioden ble den holdt nær 35 m 3 /s (maksimal tillatt tapping). Fra da av gjorde tappesvikten seg gjeldende. Den 12.1 ble inntaksristen ved Høyegga tettet til av et isflak. Dette medførte sterkt redusert overføring noen timer til isflaket kunne fjernes, og selv om Savalen kraftverk ble stoppet måtte tappingen over Høyegga dam økes fra 1 til ca. 28 m 3 /s. Befaringer neste dag viste overvann på isen i Glomma ned til Hanestad, men det ble ikke registrert skader som følge av vannslippningen. Dårlig vær førte til en del isproblemer ved Meløysetrene og en kortvarig tappereduksjon i dagene , men ingen skader på setrene. Strandfossen kraftverk kom i drift 1.3 etter at reparasjonsarbeidene i kanalen var fullført. Alle magasiner var tømt til medio april. Snømagasinene ble i slutten av mars målt til hhv. 14%, 175%, 1% og 9% av normalt i Aursund-, Einunna-, Storsjø- og Osenfeltene. April var imidlertid nedbørrik, og snømagasinene økte derfor utover i måneden. Snøsmeltingen begynte tidlig i april. Den 24.4 gikk det en isgang i Glomma nedenfor Høyegga som forårsaket en ispropp ved Koppang og Stai. Dette førte til store oversvømmelser, og flere personer måtte evakueres fra de lavestliggende husene ved Atna, men ingen ble skadet. Den 2.5 søkte GLB om å få forhåndstappe fra Savalen pga. de store snømengdene og faren for skadeflom, og tillatelse ble gitt av NVE den 5.5. Det ble også forhåndstappet fra de andre magasinene i Østerdalen. I første del av mai kom det lite nedbør, og man unngikk dermed skadeflom. Storsjøen og Osen var fylt opp medio mai, Savalen i månedsskiftet mai/juni, Aursunden medio juni og Fundin i slutten av juni. Perioden juni august hadde normale nedbørforhold, mens september og resten av året hadde under 5% av normal nedbør i de nordligste områdene. I perioden ble det i alt forbitappet 26, mill. m 3 i Kuråsfossen kraftverk. Stasjonen hadde et tap av nyttbart vann på 48 mill. m 3 i perioden mens det ene aggregatet var ute til revisjon. Aursunden ble tappet noe ned i Fra Stai i Stor-Elvdal 24. april. Flere måtte evakuere under isgangen i Glomma. Evacuation during break-up of ice in Glomma 24 April. september på vannføring 14 m 3 /s. Da den kraftige nedbøren kom lenger sør i oktober ble tappingen redusert til minstetapping 8 m 3 /s den 11.1 frem til for å redusere flomtapet i Rendalen kraftverk som hadde høyt lokaltilsig. Pga. det milde været begynte ikke isleggingen før i siste del av desember, og fra den begynte man å øke tappingen. Da de store nedbørmengdene begynte å komme i begynnelsen av oktober gikk Storsjø- og Osenmagasinene raskt fulle, og tappingen måtte økes kraftig for å holde magasinene under HRV. Fra medio desember fikk man kuldegrader og Mill.m tappingene ble redusert til et mer normalt nivå. I perioden ble det forbitappet 96,3 mill. m 3 utover minstetappingen på 2,5 m 3 /s fra Osen. Se også omtale side 9. Overført vannmengde til Savalen i vannåret ( ) var 339 mill. m 3, og i Rendalsoverføringen mill. m 3. Gjennomsnittet for de 28 foregående år er hhv. 276 mill. m 3 og 1.25 mill. m 3. Rendalen kraftverk var ute til revisjon i perioden , og det gikk da tapt 15 mill. m 3 nyttbart vann. For øvrig gikk det tapt 89 mill. m 3 utover de konsesjonsbestemte 1 m 3 /s over Høyegga dam i perioden Magasininnhold Glomma Reservoir contents in the Upper Glomma catchment Max Med Min Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Foto: Sigbjørn Kristiansen, Østlendingen

11 Aursundskjønnet GLB overtok formelt Aursundreguleringen fra staten og fikk ny konsesjon ved kgl. res. av Den nye konsesjonen gjelder likevel fra som var utløpsdato for den tidligere statsreguleringen. GLB hadde allerede i 1989 forpliktet seg til å holde nytt erstatningsskjønn når ny konsesjon for Aursunden forelå, bl.a. fordi de tidligere skjønnene fra hadde utsatt noen erstatningskrav. Skjønnsprosessen har pågått siden årsskiftet og ble avsluttet med at skjønnsretten avga kjennelse i juni 2. GLB fikk medhold i at de krav som ble avgjort av skjønnene i ikke kan behandles på ny. Retten mener det ikke er mulig å påvise grunneiernes påståtte klimaendringer med målbare økonomiske virkninger for jordbruksproduksjonen. Grunneiernes krav om erstatning som følge av sandflukt, skader på naust og erstatning for egne forbygninger førte heller ikke fram. Skjønnsretten kom også til at erstatninger for skade på fiske må anses endelig avgjort ved overskjønnet i Foto: Jon Arne Eie Skjønnsretten på befaring til hver enkelt part. The commission of appraisers was visiting each one of the landowners. Tilkjente erstatninger og pålagte tiltak Det ble gitt erstatning for borterodert areal/erosjonsskader og forsumpet areal. Det ble tilkjent erstatninger på i alt 3,5 mill. kr. Skjønnsretten la arealberegningene fra de sakkyndige til grunn. Ved erstatningsutmålingen tok retten utgangspunkt i den jordbrukssakkyndiges tapsberegninger, og benyttet disse i erstatningsfastsettelsen både for erodert og forsumpet areal. Det ble beregnet en årlig erstatning pr dato, og på dette grunnlaget ble en engangserstatning fastsatt som skal dekke både fortidige og fremtidig driftstap av påførte erosjonsskader. Det ble nedlagt påstand om tiltak i form av forbygninger på 17 eiendommer. Retten fant at det i hovedsak ikke er grunnlag for å pålegge tiltak ut over det som følger av NVEs konsesjonspålagte tiltak, bortsett fra to steder hvor retten har gitt Røros i frostskrud. A frosty morning in Røros at 3 degrees below! pålegg om tiltak overensstemmende med en tidligere plan fra NVE. Retten kom til at samtlige erstatningskrav skal utmåles som engangserstatninger. Som kapitaliseringsrentefot har retten benyttet 5%. 4 parter vedtok skjønnet i sin helhet. Av disse er det kun 15 parter som er tilkjent erstatning med i alt. 1,3 mill.kr. 29 parter vedtok skjønnet delvis. Av disse er det 18 parter som vedtar erstatning som i alt utgjør 1,3 mill.kr. Anke til overskjønn 61 parter anker over samtlige tema og det vil nå bli holdt overskjønn for Frostating lagmannsrett. Med tillegg av de 29 parter som begjærer overskjønn over enkelte poster ser det ut til at overskjønnet vil omfatte 9 parter. Skade på fiske og erosjon blir sentrale stridsspørsmål i overskjønnet. De innledende forhandlinger startet like før jul. Skjønnet skal etter planen avvikles i løpet av 21. Et overskjønn vil i store trekk bli en reprise av opplegget for underskjønnet, men med nye skjønnsmenn. GLB håper også på at det ikke trengs nye sakkyndige og nye utredninger. Kostnadsmessig må GLB imidlertid regne med tilnærmet samme utgifter. De samlede skjønnsutgiftene har hittil kommet opp i ca 5,3 mill.kr. Dette inkluderer sakkyndige utredninger, salær til begge parters advokater, og daglig drift av skjønnsretten gjennom tre ukessamlinger. Beløpet er uten erstatningene. Foto: Martin Moholt, Røros El-verk AS 11

12 Ottareguleringene Breidalsvatn - Raudalsvatn - Aursjø - Tesse Totalt 426 mill. m 3 magasin, tilsvarende 437 GWh Foto: Kåre V. Knudsen Hydrologi og vassdragsdrift Vintertappingen av Tesse startet i begynnelsen av oktober 1999, mens tappingen fra de øvrige magasiner begynte i november. Pga. revisjon i Hunderfossen kraftverk ble det tappet moderat mens tilsigene ennå var høye, men fra begynnelsen av desember var man oppe i normal vintertapping fra alle magasiner. Det var ingen isproblemer ved Otta, og magasinene ble tømt til vanlig tid; Breidalsvatn og Raudalsvatn rundt 2.3, Aursjø og Tesse medio april. Snømagasinene i Ottavassdraget varierte fra 17% av normalt ved Breidalsvatn (målt 12.4), 144% i Tessefeltet (målt 3.3) og 135% i Aursjøfeltet (målt 23.3). Den 4.6 ble det igangsatt forhåndstapping fra Breidalsvatn. Flommen kulminerte ved Lalm den 3.7 med 762 m 3 /s. HRV for Breidalsvatn ble passert den 2.7, og for Raudalsvatn den Aursjø var full i begynnelsen av juli, og Tesse i slutten av juli. Begge sjøer ble holdt med ca. 3 cm dempning utover sommeren. Vintertappingen fra Aursjø og Tesse begynte i slutten av oktober. De store vannføringene i de nedre deler av Glommavassdraget førte til at vintertappingen fra Breidalsvatn og Raudalsvatn ble utsatt og ikke kom i gang før medio desember. Overført vannmengde i Veo-overføringen i 2 var 145 mill. m 3. Det ble tappet forbi inntaket 13 mill. m 3 som kunne vært overført, og 7,5 mill. m 3 gikk tapt pga. manglende overføringskapasitet. Isproblemer i Skjåk Den våte og milde slutten på året er omtalt flere steder i rapporten. Ute i januar 21 ble vinteren mer av gammelt merke, med flere strenge kuldeperioder og rekorder i strømforbruk. Isgangen i Otta ved Marlo truet kraftforsyningen i området; 13. februar 21. Break-up of ice caused a multitude of problems. Mill.m Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec I kuldeperioden i begynnelsen av februar gikk det en isgang i Otta elv i Skjåk, som satte seg fast i området ved Skjåk kirke, ovenfor Marlo bro. Denne isproppen førte til at vannstanden steg og vannet flommet ut over områder inntil elven. Flere gårdsbruk i området rakk ikke å fjerne maskiner, utstyr og høyballer før det frøs fast. Etter reguleringen av Raudalsvatn og Breidalsvatn i Skjåk først på 195-tallet ble det også Magasininnhold Ottadalen Reservoir contents in the Otta sub catchment Max Med Min gjennomført flere erstatningsskjønn langs Otta elv. Marlo-området var spesielt utsatt, og det ble utmålt erstatninger og gjennomført enkelte tiltak. Fra 1981 til 1996 var det rolig, mens isoppstuvingen i 1996 holdt seg innenfor tidligere "kjøvingsgrenser (grenser for erstatning). Omfanget av skadene fra vinterens isproblemer blir kartlagt, og det skal avholdes møte med de berørte grunneiere til våren. Vinstrareguleringene Bygdin - Vinsteren - N. Heimdalsvatn - Kaldfjorden - Øyangen - Olstappen Totalt 568 mill. m 3 magasin, tilsvarende 1.36 GWh Hydrologi og vassdragsdrift Vintertappingen fra Bygdin begynte medio oktober 1999, men tappingen ble frem til medio november i noen grad tilpasset vannføringen i Hunderfossen kraftverk som hadde revisjon på ett aggregat (slukeevne ca. 15 m 3 /s). Tappingen videre tok sikte på full tømming våren 2. Den 1.3. ble tappingen redusert ned mot minstetapping (1,25 m 3 /s) fra Bygdin, da man tok sikte på å legge igjen 2 mill. m 3 der og 5 mill. m 3 i Vinsteren. Den 13.4 var det imidlertid klart at snømagasinene var betydelig større enn normalt, og full tapping ble gjenopptatt. Nedre Vinstra kraftverk skulle ha revisjon på ett aggregat (slukeevne 57 m 3 /s) fra 5.3 til ut i september. Man tok derfor sikte på maksimal nedtapping av alle magasiner innen snøsmeltingen begynte. Laveste vannstand i Bygdin ble nådd 26.4 med 1.48,65 m (restmagasin ca. 14 mill. m 3 ). Minstetapping ble iverksatt De andre magasinene var stort sett tømt i første halvdel av april. Snømagasinene i Vinstravassdraget ble medio april målt til fra 14% av normalt i Bygdinfeltet til 8% i Olstappenfeltet. Det kom imidlertid betydelig mer nedbør enn normalt i april. Varmt vær i siste del av april og første halvdel av mai satte fart i snøsmeltingen, men den kjølige juni måned bremset tilsiget. Den 22.8 nærmet Bygdin seg HRV, og tappingen ble økt. Det ble videre fremover holdt en dempning på ca cm i Bygdin og Vinsteren. Fra slutten av september til ut november kom det ekstremt mye nedbør, spesielt ved Bygdin. Eksempelvis kom det i oktober 291 mm og i november 21 mm, mens normalen er hhv mm og 86 mm. Da temperaturen i oktober samtidig lå langt over det normale fikk man høye tilsig i feltet. Magasinene ble holdt nær HRV og måtte følges nøye. Vanntap for verkene var ikke til å unngå. I perioden gikk det tapt 1,5 mill. m 3 over Øyvassoset dam, og i perioden gikk det tapt 4,3 mill. m 3 over Hinøgla dam (tapt vann for Øvre Vinstra kraftverk), samt 16 mill. m 3 over Olstappen dam (tap for Nedre Vinstra kraftverk). Mot slutten av oktober fikk man mer normale forhold med kuldegrader, og forholdene normaliserte seg raskt. Se også omtale side 9. Vintertappingen fra Bygdin startet (kraftig forsinket) den Alle magasiner var da fulle. Overført vannmengde fra Heimdalsvatn til Kaldfjorden i vannåret 1999/ utgjorde 129,2 mill. m 3, mens gjennomsnittet for de 39 foregående år er 12,5 mill. m 3. Tap over Hinøgla dam i samme periode var,5 mill. m 3.

13 Revisjon av konsesjonsvilkår i Vinstravassdraget Revisjon av konsesjonsvilkår er for tiden aktuelt for tidsubegrensede reguleringskonsesjoner som har virket i 5 år eller mer. NVE har skissert følgende opplegg for saksbehandling og rutiner dersom det er ønskelig og nødvendig med revisjon av vilkårene i slike konsesjoner: Representanter for allmenne interesser påpeker og begrunner behov for endringer overfor NVE. NVE ber konsesjonæren kommentere påpekte behov for endringer. NVE avgjør etter en skjønnsmessig vurdering om revisjonssak startes. NVE avgjør hvilke utredninger som er nødvendige å utføre for å vurdere konkrete endringer. NVE sender utredninger og forslag til endringer på høring til berørte parter. NVE vurderer uttalelsene og avgir innstilling til OED om mulig endring av vilkår, eventuelt med forslag til nye vilkår. OED, eventuelt regjeringen, avgjør revisjonen. Foto: Jens Kristian Tingvold Konsesjonsutvalget for Vinstravassdraget (Bygdautvalget i Kvikne/Skåbu) tok kontakt med NVE i brev av og ba om "full vilkårsrevisjon" for reguleringen av Olstappen og Vinsteren. Dette ble av NVE oppfattet som et utspill fra representanter for allmenne interesser og GLB ble bedt om kommentarer. NVE bestemte videre at det skal gjennomføres revisjon av vilkårene for alle konsesjonene i Vinstravassdraget, også de som ikke blir femti år før i 24 (Kaldfjord-, Heimdalsvatn- og Øyangenreguleringen). GLB ble bedt om å utarbeide et "revisjonsdokument" som NVE skulle sende ut til "berørte parter" og legge ut til offentlig ettersyn. Revisjonsdokumentet inneholdt blant annet tekniske og juridiske oversikter, hydrologisk statistikk, dagens manøvreringspraksis, kraftproduksjon og lønnsomhet, og erfarte skader og ulemper. Konsesjonærens vurdering av foreslåtte endringer i innkomne krav var også med. Dokumentet ble oversendt til NVE og NVE sendte det videre til høring og offentlig kunngjøring Høringsfrist ble satt til , men er senere utsatt til Representanter fra NVEs konsesjonsseksjon var på befaring til alle reguleringsmagasinene og aktuelle strekninger i Vinstravassdraget i september 2. Konsesjonene i Vinstravassdraget er de første NVE behandler etter at det er gitt adgang til revisjon av vilkårene i gamle konsesjoner. NVEs behandling og utfallet av GLBs sak følges derfor med stor interesse også av andre regulanter med gamle konsesjoner. Ombygging av Vinsteren dam En ombygging av Vinsterdammen er planlagt i årene Forprosjektet ble sluttført i løpet av sommeren og oversendt NVE for godkjenning. GLB gjennomførte også to befaringer i damområdet i løpet av sommeren med kommunen (Øystre Slidre) og andre berørte interessenter. Vinsterdammen i vinterskrud. The dam at Vinsteren Reservoir in wintertime. Kommunen ønsket først utarbeidet reguleringsplan for hele ombyggingsprosjektet, men har siden gitt dispensasjon på bestemte vilkår. Saken aktualiserer en prinsipiell diskusjon om hvilket lovverk som er det riktige ved behandling av vassdragssaker. Myndighetene har dessverre ikke definert hvordan slik behandling blir etter at den nye vannressursloven (som erstatter tidligere vassdragslov) kom. Kommunene har fra før planog bygningsloven, noe som kan gi dobbel og parallell saksbehandling som bl.a. ikke er i tråd med unntaksbestemmelsene i PBLs saksbehandlingsforskrift 5. Befaring til Vinsteren i august. Survey for the Vinsteren Dam rebuild project. Mill.m 3 6 Magasininnhold Vinstravassdraget Reservoir contents in the Vinstra sub catchment Foto: Rolf M. Krogh Max Med Min Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

14 Hurdalssjøreguleringen 122 mill. m 3-43 GWh Historikk Reguleringen av Hurdalssjøen er av meget gammel dato og de første anlegg ved Værket er rapportert å være fra 15-tallet. Dagens regulering ble formalisert ved Kronprinsreg. Res. i 195 og da i medhold av vassdragsloven fra Reguleringen er konsesjonsfri og det ble den gang ikke pålagt formelle reguleringsbestemmelser. Reguleringsretten og kraftverkene i Andelva ble i 1993 solgt til Hafslund ASA, og Akershus Energi AS sikret seg senere det største kraftverket ved å gjøre krav på offentlig forkjøpsrett. Foto: Grete Finstad GLB overtar reguleringen Ansvaret for reguleringen av Hurdalssjøen vil fra og med 1. januar 21 overtas av GLB. Sagdammen i utløpet av sjøen er gammel og det blir vurdert som nødvendig å bygge om dammen i nær framtid. Dammen klarte seg likevel meget godt under flommen og fikk ikke nevneverdige skader. Hydrologi og vassdragsdrift Hurdalssjøen har en reguleringshøyde på 3,6 m tilsvarende et regulert volum på 122 mill.m 3.I feltet finnes også seks mindre innsjøer, som med sine 33,4 mill. m 3 utgjør et supplement til reguleringen av Hurdalssjøen. Sjøen har et totalt nedslagsfelt på 585 km 2, men når Andelva med sine 55 fallmetere løper sammen med Vorma har dette arealet økt til 712 km 2. Fallet langs Andelva utnyttes i fem småkraftverk. GLB deltok i reguleringen av Hurdalssjøen fra våren 2, og laveste vannstand ble 172,81 m den Fyllingen gikk greit, og den 3.6 var sjøen på HRV (176,29 m). Magasinet ble tappet noe ned i august og september. De store nedbørmengdene i oktober og november ga en flom som kulminerte den ved rekordvannstanden 178,8 m. Sjøen var ikke nede på HRV igjen før den Foto: Tore Andersen, Hafslund ASA Bilder fra 3. og 26. november viser hvordan Sagdammen ble bygget på for å tåle stadig høyere flomvannstand. Emergency work on the dam during the flood. Foto: Tore Andersen, Hafslund ASA Kotehøyde 178,5 177,5 176,5 HRV= 176,29 Nedbør Max Med Min 2 Nedbør og vannstand, Hurdalssjøen Precipitation and water level variations, Lake Hurdalssjøen mm , , ,5 2 LRV= 172,69 Aug Sep Oct Nov Dec Hurdalssjøen steg og steg. Lake Hurdalssjøen reached the highest level recorded. Nyopprettede målestasjoner ved Skrukkelisjøen og Hurdalssjøen ga uvurderlig informasjon under flommen. I figuren er registrert nedbør ved Skrukkelisjøen satt sammen med registrert vannstand for Hurdalssjøen. På grunn av det trange avløpet, måtte Hurdalssjøen stige nesten 2 meter for å få flomvannet ut. Det vises tydelig at oppholdet mellom to regnvær var for kort til å bli kvitt vannet. 14

15 Høstflommen Flommen høsten 2 var ekstrem først og fremst fordi volumet var så stort. Grunnlaget for flommen ble lagt allerede i oktober måned, da det dobbelte av normal nedbør førte til at vannstanden i Hurdalssjøen steg med ca. to meter. Enda verre ble det i november da det falt tre til fire ganger normalt med nedbør og vannstanden steg ytterligere med ca. en meter. Det var de store nedbørvolumene kombinert med den beskjedne avløpskapasiteten fra Hurdalssjøen som førte til den kraftige vannstandsstigningen. Ved Skrukkelisjøen i Hurdalen kom det til sammen ca. 82 mm nedbør i oktober og november. Resultatet ble at Hurdalsjøen steg til et nivå 3 cm høyere enn ved den forrige storflommen i 191 og nådde et nivå på kote 178,8 den 25. november, den høyeste vannstand som er registrert i historisk tid. Det er anslått at flommen tilsvarte en 2-års hendelse. Rundt selve sjøen ble en god del dyrket mark lagt under vann, men fordi dette var om høsten ble de økonomiske konsekvensene mindre. Det synes også som om de fleste hus og hytter har klart seg uten å bli oversvømmet, selv om en del veier og broer, og et bolighus kom under vann. De største konsekvensene hadde en langs Andelva nedenfor Hurdalssjøen. Her ble fire av de fem kraftstasjonene satt ut av drift og flere industrier truet av permitteringer. Den mest dramatiske hendelsen var da kraftstasjonen Mago C den 21. november om kvelden plutselig stoppet i forbindelse med et strømbrudd. Vannstanden ovenfor stasjonen steg da raskt, overtoppet en ledemur og rant inn over stasjonen, som ble totalt oversvømmet. Driftslederen, som var på stasjonen når dette inntraff, rakk så vidt å komme i sikkerhet før vannet tok helt overhånd. Direkte oversvømmelser har en ellers hatt lite av, men Andelva har nok mange steder vært svært nær tålegrensen. Det ble under hele flommen kontinuerlig overført timeverdier av nedbør, temperatur og vannstand fra GLBs tre nylig opprettede målestasjoner i Hurdalsfeltet; Skrukkelisjøen, Hurdalssjøen og Andelva ved Mago C. I tillegg ble det foretatt flere vannføringsmålinger i Andelva ved bruk av ADCP. Første prognose fra GLBs egenutviklede nedbøravløpsmodell (HBV) for Hurdalsfeltet forelå 6. november. Modellen ble deretter benyttet til varsling av vannstander og vannføringer, og dannet grunnlag for vurdering av beredskapsmessige tiltak, særlig i Andelva. Disse prognosene ble også benyttet av flomvarslingen ved NVE som derved kunne varsle de fleste tilsigsøkningene noen få dager i forveien. Vannstanden i Hurdalssjøen ble også løpende oppdatert på NVEs internettside. I løpet av november måned vokste også frykten for at det kunne gå leir- eller jordskred langs elva. Ved en kontinuerlig oppfølging av flommens utvikling kunne man vurdere situasjonen fortløpende på et korrekt faglig grunnlag, og det viste seg da at det ikke var nødvendig med tiltak utover de utførte sikringsarbeider. Foto: Per Christian Bøe Foto: Tore Andersen, Hafslund ASA Skrukkelisjøen 25. august Lake Skrukkelisjøen 25 August Foto: Ragnhild Stokker Tømmermottaket ved Moelven Eidsvold Værk måtte stenge. The Moelven Eidsvold Værk Saw Mill had to close down the timber-yard delivery. Skrukkelisjøen 2. oktober 2. Lake Skrukkelissjøen 2 October 2. 15

16 Mjøsreguleringen mill. m GWh Hydrologi og vassdragsdrift Revisjoner i kraftverkene nedenfor Mjøsa, samt mildvær og nedbør som regn gjorde at vintertappingen kom sent i gang. Det var planlagt revisjonsarbeider på luke III i Svanfossdammen fra månedsskiftet januar/februar 2 og ut tappesesongen. Luken måtte i denne perioden være stengt, og dette betinget igjen at Mjøsa var mest mulig nedtappet i slutten av januar. Den var alle luker åpne i Svanfossdammen, og fra 21.1 begynte man å senke Rånåsfoss overvann iht. bestemmende kurve. Luke III ble midlertidig stengt i perioden pga. forberedende arbeider, og ble stengt permanent Beregninger viste at stengningen ikke ville redusere vannføringen gjennom dammen med mer enn ca. 5 m 3 /s, og dette stemte bra. Rånåsfoss overvann var senket med 1 m den 2.3. Arbeidene med luke III ble noe forsinket, og den 28.3 ble Rånåsfoss overvann senket ytterligere 3 cm ned til 118, m for å unngå oversvømmelse av fangdam nedstrøms luke III. Laveste vannstand i Mjøsa våren 2 ble notert 12.4 med 119,5 m. Overvannet ved Rånåsfoss ble hevet til 118,3 igjen den 7.4, og til normalt nivå den 4.5. Snømagasinet ble pr. 7.4 målt til 7% av normalt. Tidlig vårløsning og hurtig stigning i Mjøsa og Glomma gjorde situasjonen kritisk for arbeidene med luke III, men den 1.5 kunne alle luker settes i normal flomstilling. Sjøen hadde en foreløpig kulminasjon den 23.5 på 123,1 m, 16 cm over HRV. Den 1.6 hadde Mjøsa sunket 2 cm, og avløpet ble redusert noe. Juni var kjølig og snøsmeltingen i fjellet drøyde ut. Mjøsa ble derfor holdt nær HRV utover i juni. Den 21.6 måtte man imidlertid sette dammen i flomstilling igjen, og den 4.7 ble dammen åpnet helt etter pålegg fra NVE. Den 7.7 påla NVE også at overvannet i Rånåsfoss skulle senkes. Mjøsa kulminerte den 9.7 ved vannstand 123,75 m, og GLB foreslo overfor NVE å stoppe senkningen av Rånåsfoss overvann inntil videre. Overvannet var da senket 47 cm. Dette ble akseptert av NVE samme dag. Den 14.7 besluttet Øyerenreguleringen 157 mill. m 3-33 GWh Foto: Per Ove Dahl Dykkere må ofte brukes under vedlikeholdsarbeider. Divers are often used in maintenance work. Kotehøyde moh m asl LRV 119,33 = 1,64 m Min. licensed reservoir level Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec NVE at overvannet igjen kunne heves, og den 3.8 var Mjøsa nede på HRV. Sjøen ble holdt nær HRV frem til begynnelsen av oktober, da store nedbørmengder i Vinstravassdraget og sørlige del av Østlandet førte til kraftig tilsigsøkning. Den 1.1 ble Svanfossdammen satt i flomstilling. Høyeste vannstand i Mjøsa ble notert den 15.1 med 123,19 m, men pga. de store nedbørmengdene i oktober Hydrologi og vassdragsdrift Revisjoner samt perioder med mildvær og regn medførte store variasjoner i tappingen fra Øyeren vinteren 1999/2. Det vekslende været førte også til isproblemer ved Sarp kraftverk. Nedtappingen av magasinet startet i begynnelsen av februar (jfr. prøvereglement). Sarp kraftverk skulle ut til revisjon fra medio mars, og man tok sikte på nedtappet magasin til da. Da revisjonen startet 13.3 var vannstanden 99,58 m. I uke 13 og 14 ble sjøen senket ekstra for å lette opprydningsarbeidene i Nitelva. Se eget avsnitt. Høye temperaturer og mye nedbør i siste halvdel av april satte fart i snøsmeltingen, og allerede den 6.5 kulminerte vannstanden i Øyeren på 12,22 m. Høyeste vannføring var 2.77 m 3 /s samme dag. Da Ottaflommen kom i slutten av juni fikk man ny stigning i vannstand og avløp. I de perioder der vannføringen fra Øyeren var over 1.5 m 3 /s skapte dette problemer for båttrafikken til og fra Borregaard fordi Kystverket har satt denne grensen for å manøvre båter i elven (1.8 m 3 /s for store båter). I de tilfeller hvor det var snakk om mindre endringer kunne GLB kortvarig justere vannføringen slik at båtene kunne komme inn og 16 Foto: Jon Arne Eie Foto: Jens Ove Øktner Vannstand Mjøsa Water level variations, Lake Mjøsa HRV 122,94 = 5,25 m Max. licensed reservoir level GLBs arbeidsgjeng inne i luke III. The GLB «Mud Gang» at work inside gate III. Max Med Min m lokalhøyde local scale og november kunne ikke flomstillingen oppheves før den En uke ut i desember gav nedbøren seg, men vannføringen i Glomma var fortsatt stor, og nedtappingen av Mjøsmagasinet startet ikke før ca Se også side 9. Mjøsa var bare delvis islagt vinteren 1999/. Den 2.4 var Mjøsa helt isfri. Marginalt beiteland rundt Øyeren settes under vann selv ved «små flommer»; 24. august. Marginally valuable areas in The Øyeren Delta are often flooded.

17 ut. Etter avsluttet vårflom ble sjøen i august og september holdt nær HRV. I oktober, november og frem til medio desember kom det ekstreme nedbørmengder over de midtre og sørlige deler av Østlandet. Temperaturen var også uvanlig høy. For å redusere eventuelle skader rundt Øyeren fikk GLB tillatelse fra NVE til å tappe inntil 2 m 3 /s mer enn flomkurven tilsier. Flommen i Øyeren kulminerte den ved vannstand 12,23 m og avløp m 3 /s samme dag. Avløpet var høyere enn 1. m 3 /s i hele perioden fra den 1.1 til den 18.12, og i 4 dager (ikke sammenhengende) var avløpet over 1.5 m 3 /s. I siste del av desember ble det kaldere, og forholdene ble mer normale. Se også side 9. Prøvereglement Øyeren Olje- og energidepartementet, OED har i brev av desember 2 bestemt at prøveperioden med det tilknyttede reglement forlenges fram til det er fastsatt et nytt manøvreringsreglement for Øyeren. En forutsettning er at det ikke blir en vestentlig forlengelse av prøveperioden. Undersøkelsesprosjektet skal sluttrapporteres i 21. Atom -opprydning i Nitelva IFE, Institutt for Energiteknikk på Kjeller, har i en periode på 3 år fra midt på 5-tallet hatt utslipp av lav-radioaktivt avløpsvann til Nitelva. Det viste seg at det gjennom årene hadde øret opp rundt utløpet av ledningen like nord for Lillestrøm stasjon, og når Øyeren er på det laveste om våren lå området eksponert for luft. Etter initiativ fra bl.a. Bellona ble avløpet stengt høsten 1999, og IFE fikk pålegg av Statens Strålevern om å fjerne avfallet før sommeren 2. Etter en kartlegging viste det seg å være ca 35 m 3 masse som skulle fjernes. Den 23.2 ble det holdt et møte i GLB med representanter for IFE. GLB ble deretter bedt om å holde Øyeren lavest mulig mens opprenskingen pågikk i uke 13 og 14. Etter søknad fikk GLB den 17.3 tillatelse fra NVE til eventuelt å fravike Kotehøyde moh m asl HRV 11,34 = 4,8 m Max. licensed reservoir level m lokalhøyde local scale Max Med LRV 98,94 = 2,4 m Min Min. licensed reservoir level Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec m 3 /s ukemidler Vf. Solbergfoss Discharge at Solbergfoss Tilløp Mjøsa Runoff into Mjøsa Avløp Mjøsa Runoff from Mjøsa Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec prøvereglementet for å tappe Øyeren ned mot LRV (98,94 m). Den 6.4 var arbeidet avsluttet, og Øyeren ble tatt opp til 99,54 m. Selv om slammet var lavaktivt, krevet arbeidet Vannstand Øyeren Water level variations, Lake Øyeren Tilløp og avløp Mjøsa, og avløp Øyeren Runoff into and out of Lake Mjøsa and out of Lake Øyeren, weekly averages full sikring mot lekkasje, bestråling av arbeidere etc etc. Slammet ble fylt i tønner og deponert i Himdalen, som er et nesten nytt lager for den type avfall. Lavradioaktive masser fjernes fra bunnen av Nitelva, og samles i beholdere for sikker deponering. Low activity radioactive sediments are removed from the Nitelva River for safe deposit. Foto: Per Ove Dahl Foto: Per Ove Dahl 17

18 Konsesjonssaker, erstatninger og skjønn Erstatninger I henhold til GLBs avhjemlede reguleringsskjønn er det i 2 utbetalt årlige erstatninger med 8,2 mill. kr. til berørte grunneiere. Av figuren fremgår hvilke av GLBs reguleringer og overføringer erstatningene refererer seg til. De årlige erstatningene justeres hvert femte år etter nærmere fastsatte justeringsnormer, og ble sist justert i Aursunden skjønn Underskjønnet for Aursunden ble avhjemlet i juni og anket videre til overskjønn av ca. 2/3 av partene. Overskjønnet er planlagt avviklet i 21. Se side 11 for bredere omtale. Vinstravassdraget revisjon av vilkår Se side 13 for bredere omtale. Nærareguleringen Erstatninger i 2 / Economic compensation to landowners Ottadalen - NOK ,- Breidalsvatn, Raudalsvatn, Aursjø, Tesse og Veooverføringen Otta Alvdal Tynset Røros Østerdalen - NOK ,- Aursunden, Fundin, Savalen, Rendalsoverføringen, Storsjøen og Osen Historikk Moelven Cellulosefabrikk hadde konsesjon for regulering av Næra og Moelv kraftverk fra 198 til 1941 da Mesna kraftselskap overtok rettighetene. I 1992 søkte GLB om å få overta Næra og i 1998 forelå tillatelsen. Betingelsene var imidlertid skjerpet og magasinvolumet redusert, men GLBs styre valgte likevel å akseptere vilkårene. Moelv kraftverk blir bygget opp igjen etter at Mesna Kraftselskap vedtok vilkårene for denne konsesjonen. GLB overtar reguleringen Formelt vil GLB overta reguleringen fra 1. januar 21, og er ved utgangen av året på det nærmeste ferdig med ombyggingen av dammen. Arbeidene pågikk fra september til desember og gikk tilnærmet problemfritt, til tross for vannmengdene som satte fangdammen på harde prøver. Lukehus er bygget og tappeluke montert. Montasjen av den automatiske lukestyringen måtte imidlertid utstå til våren. Vinstravassdraget - NOK ,- Bygdin, Vinsteren, N. Heimdalsvatn, Kaldfjorden, Øyangen og Olstappen Lillehammer Hamar Gjøvik Lillestrøm Sarpsborg Fredrikstad Rena Elverum Kongsvinger Mjøsa og Øyeren - NOK ,- Hydrologi og vassdragsdrift Næra får en reguleringshøyde på ca 1,7 m og et magasinvolum på ca 16 mill.m 3. I forberedelsene til overtagelsen er det etablert nytt magasinvannmerke ved Ringsaker Allmenningssag og avløpsmerke ved Kvisla Brug med moderne teknikk og fjernoverføring. Driften av den nye og reduserte reguleringen i Næra vil begynne våren 21, etter at Moelv kraftverk er kommet i drift og dammen er ferdig. Foto: Per Ove Dahl Fangdammen for bygging av ny dam i Nærosen klarte så vidt høstflommen. The coffer dam for the new dam at Næra Reservoir at the brink of overtopping. 18

19 Fiskeutsettinger, tiltak og samarbeid Fiskeutsettinger i 2 / Fish stocking 2 Fisketiltak Samarbeidet mellom bl.a. GLB og forvaltningen for å bedre forholdene for fisk i regulerte vassdrag i Hedmark og Oppland fortsettes. Aursjø: 1 ettårige Tesse: 1 ettårige Otta Vinstravassdraget: Bygdin: 6 tosomrige Olstappen: 2 1 tosomrige Mjøsa og Vorma: toårige Fundin: 31 5 ensomrige Alvdal Lillehammer Fredrikstad Hamar Gjøvik Sarpsborg Tynset Lillestrøm Røros Rena Elverum Kongsvinger Savalen: 2 tosomrige Glomma (Høyegga til Rena) stk. (2 cm) Renavassdraget: (Storsjøen til Rena) stk. (2 cm) Gjennomsnittslengde for den utsatte fisken er anført i parentes. Strandfossen: stk. (2 cm) Braskereidfoss: 5 81 stk. (25 cm) Kongsvinger: stk. (25 cm) Bingsfoss: stk. (25 cm) Drift av fiskeanleggene Evenstad og Løpet Driften ved anleggene har også i 2 gått godt. Fiskeutsettinger Totalt ble det satt ut rekordmange fisk av ulik stamme og størrelse for GLBs pålegg, og av disse var 23.8 fisk på 25 cm av Glommastamme for kraftverkene fra Strandfossen til Bingsfoss. Fiskevandringer I regi av Glommaprosjektet har det siden 1985 vært registrert antall fisk som passerer fisketrappene i Glomma på strekningen Kongsvinger - Høyegga. Det er i 2 registrert fisk i trappene. Av harr ble det registrert fisk med størst antall i Høyegga (915 fisk). Det er et av de beste årene siden registreringene begynte. Av ørret ble det registrert 486 fisk. Undersøkelser av settefiskens skjebne To cand. scient oppgaver i zoologi ved Universitetet i Oslo har tatt for seg settefiskens skjebne i området Kongsvinger - Rånåsfoss. De konkluderer med at fiskesamfunnene i området må betraktes som karpefisksamfunn og at bestanden av laksefisk aldri vil kunne bli betydelig. Det ble ikke gjenfanget ørret som var satt ut tidligere år. Registrert gjenfangstprosent av ørret var mindre enn 1 %. Informasjon I regi av Glommaprosjektet ble det i april avholdt et seminar på Rena hvor målgruppen var lokale fiskere og fiskeforeninger, grunneiere og representanter fra kommunene. Det ble orientert om fiskeutsettinger, tiltak, fiskevandringer i trappene og igangværende og planlagte undersøkelser. Seminaret fikk en god mottagelse. Settefisken leveres fra forskjellige anlegg: Fra Evenstad II Settefiskanlegg til: Fundin og Savalen. Fra A/L Settefisk til: Vinstravassdraget Fra Løpet Settefiskanlegg til: Glomma og Rena. Fra AS Vågåfisk til: Aursjø og Tesse. Fra Hunderfossanlegget til: Mjøsa og Vorma. A/L Settefisk dretter opp Glommafisk for utsetting fra Strandfossen til Bingsfoss. Foto: Jon Arne Eie 17 cm lang Floy-merket og bedøvet ørretunge, tosomrig. Two summer old trout with Floy-tag; 17 cm long. Foto: Jon Arne Eie Fisk tas opp av fiskefellen ved Skjefstadfoss kraftstasjon. The fish trap at Skjefstadfossen powerstation. 19

20 Summary in English Photo: Per Christian Bøe The EIS (Energy Information Center) representative welcoming the participants of the ICH «Hydropwer Resources Development and Management» course to Hunderfossen in September. External assignments GLB planned for a lower level of activity in 2 than in previous years due to a higher priority to internal projects. Outside Norway, as in 1999, GLB s major involvement was in Bosnia-Herzegovina for NORAD / NVE (Norwegian Agency for Development Cooperation / Norwegian Water Resources and Energy Directorate), assisting in drafting of new electricity legislation. Another activity was a follow-up of last year s project for the WCD (World Commission on Dams). The WCD final report was presented in November 2. At the beginning of 2, GLB purchased an ADCP (Acoustic Doppler Current Profiler) measuring unit. In addition to frequent use for GLB's own purposes, the ADCP has contributed significantly to the turnover of external assignments. In Norway, as in 1999, GLB had the pleasure of hosting various excursions and study tours for groups from several countries, including two multinational courses for the ICH (International Centre for Hydropower) in Trondheim. Other national assignments have been related to design and implementation of modern data-sampling concepts and taking technical responsibility for dams owned by other companies. Photo: Per Christian Bøe Danube and its tributary, the River Tisza, in eastern Hungary in August. The River Danube was chosen because of its size and complexity. This river holds a special position in Europe it is a traffic artery, a generator of power, a border river running through and between many nations, and is useful for various consumer interests. The board particularly gained an insight into the conflict between Hungary and Slovakia regarding the utilisation of two drops in height on their shared boundary, when weighing up flood-prevention measures, energy production and the value of a nature reserve in a large delta area. The challenge involved in preventing and reducing the negative impacts of incidents were also illustrated. The Hungarian authorities were not warned of the discharge of toxic pollutants into the River Tisza from mining industry in Romania. This incident in January rapidly killed a great amount of fish downstream in Hungary. The traffic on the Danube is still less than normal following the war in Bosnia-Herzegovina, and a new flood in the Danube s tributary, the River Tisza, lead to several tens of thousands of people evacuating during spring of 2/21. ICOLD and NNCOLD activities ICOLD (International Commission On Large Dams) was established in 1928 to promote the exchange of knowledge and expertise in dam building, and now has approx. 8 member countries. Tiszalök powerstation in the upper region of River Tisza. The flood level of spring 2 is pinpointed. Fishing was almost back to normal at this place six months after the toxic outburst. Water management in a global setting Our contact with international professionals convinces us that the Norwegian concept of water resources management, as practised by GLB, can easily be modified and applied in countries with legislation that is different from that of Norway, and where interests other than hydropower dominate. Study tour to the River Danube GLB s board made a study tour to the River 2