sektor vis miljøhandlingsplan og helseforetakene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sektor vis miljøhandlingsplan og helseforetakene"

Transkript

1 SYKEHUS OG MILJØ sektor vis miljøhandlingsplan og helseforetakene

2 Rapporten er utarbeidet av Bergfald & Co as på oppdrag fra Helsedepartementet. Ansvarlig: Øystein Solevåg Bergfald & Co as Gøteborggt. 23 N-0566 Oslo Tel.: Helsedepartementet Einar Gerhardsens plass 3 Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Tel.: Trykk: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk Papir: XEROX Formgiver: Gaute Formo Oslo, mars 2003

3 SYKEHUS OG MILJØ: sektorvis miljøhandlingsplan og helseforetakene

4 BRUKSANVISNING Denne rapporten er produsert av miljørådgivingsfirmaet Bergfald & Co as for Helsedepartementet. Rapporten er ment å være en veileder som skal gi hjelp, støtte og inspirasjon til helseforetakene i arbeidet med sektorvis miljøhandlingsplan. Veilederen skal vise hvordan foretakene skal kunne sette i gang miljøforbedring. Bergfald & Co as har satt seg som hovedmål at tiltakene og eksemplene i denne rapporten skal kunne bidra til å gi vesentlige miljøforbedringer på viktige områder på foretakene. Vi har forsøkt å trekke fram de områdene i miljøhandlingsplanen som er mest aktuell for foretakene, og tonet ned punkter i sektorvis miljøhandlingsplan som kanskje er mindre relevante. HVORDAN BRUKE RAPPORTEN? Det viktigste i rapporten er et kapittel om "Planlegging og gjennomføring av tiltak". Her har vi samlet de fleste miljøutfordringene et foretak står overfor på en måte som er tilpasset foretakets organisering. Hvert punkt har en kort beskrivelse, noen konkrete mål, og eksempler på tiltak for å nå disse målene. Vi har valgt å sette opp to typer konkrete mål. For det første har vi tatt med det som kalles "sektorvise arbeidsmål" i departementets sektorvise miljøhandlingsplan. I tilegg finnes det andre viktige eller nasjonale miljømål som er vedtatt av Regjeringen eller Stortinget. Noen slike mål er også tatt med. I tilegg gjengir vi i margen ved siden av punktene eksempler på hvordan tilsvarende problemer har blitt løst i andre bedrifter eller foretak. Bakerst i veilederen vil leseren i finne flere eksempler på hvordan ulike virksomheter har gått fram for å løse problemer innenfor et eller flere av de miljøområdene som er nevnt. Håpet er at disse skal kunne være nyttige som eksempler for foretakene når de selv skal sette i gang med miljøtiltak. Helt sist i dokumentet har vi også lagt ved en oversikt over miljørelevante lover, og noen viktige forskrifter. ØKONOMI Miljøvern kan bety penger spart. Bergfald & Co as har erfart at det er penger å spare på miljøtiltak. En årsak er at miljøvern gir lavere ressursbruk. Når det koster 1000 kroner å levere ett tonn restavfall mens flere operatører betaler for rene avfallsfraksjoner er dette meget tydelig. En annen faktor er at vi i de siste tiårene har sett en stadig tilstramming av miljøreglene, en trend som har blitt forsterket av EØS-avtalen. Erfaringen viser at det er billigere å ligge i forkant av reguleringene, fordi en da kan forberede seg og slipper dyre hasteløsninger. Bergfald & Co as mener derfor at godt miljøvern i på svært mange områder også er fornuftig økonomi. Oslo, mars Øystein P. Solevåg Prosjektleder Bergfald & Co as

5 SAMMENDRAG Sektorvis miljøhandlingsplan for Helsedepartementet og Sosialdepartementet forsøker å gi en oversikt over hele helse- og sosialsektorens utfordringer på miljøområdet. Denne rapporten konsentrerer seg om foretakenes virksomhet og utfordringer. HELSEDEPARTEMENTETS KRAV TIL FORETAKENE 1. Foretakene skal etterleve de til en hver tid gjeldende miljøregelverk 2. Foretakene skal innføre miljøledelse innen Innføring av miljøledelse forutsetter at foretakene: - foretar en kartlegging av virksomhetens påvirkning på det ytre miljø. Kartleggingen skal som et minimum omfatte innkjøp, energi, transport og avfall - setter mål for miljøarbeidet - finner fram til miljøforbedrende tiltak og gjennomfører disse - innarbeider hensynet til det ytre miljø i rutiner og prosedyrer - integrerer miljøledelse i organisasjonens eksisterende styringssystemer - gjennomfører en årlig intern revisjon av miljøarbeidet slik at avvik oppdages og korrigeres, og stadig forbedring oppnås - rapporterer om fremdriften av miljøarbeidet til Helsedepartementet. HELSEDEPARTEMENTETS OPPFØLGINGSTILTAK 1. Helsedepartementet vil vurdere å legge til rette for at det blir utviklet harmoniserte rapporteringssystemer for intern miljørapportering i foretakene. 2. Helsedepartementet vil vurdere å rangere og publisere resultatene av foretakenes miljørapportering. 3. Helsedepartementet vil vurdere stimuleringstiltak for å få opprettet et nettverk som kan være en møteplass for å få initiert felles begrepsbruk og erfaringsoverføring mellom de som arbeider med innføringen av miljøledelse og gjennomføringen av miljøtiltak i foretakene. 4. Helsedepartementet vil følge opp den sektorvise miljøhandlingsplanen i fireårsperioden framover ved å delta i Miljøverndepartementets eval uering av de foreliggende sektorvise miljøhandlingsplaner. 5. Helsedepartementet vil komme tilbake til rutiner for rapportering om miljøarbeidet i

6 6

7 INNHOLD: BRUKSANVISNING 4 Hvordan bruke rapporten 4 Økonomi 4 SAMMENDRAG 5 Helsedepartementets krav til foretakene 5 Helsedepartementets oppfølgingstiltak 5 1. STATUS 8 Hva vet vi om foretakenes miljøeffekter? 8 2. UTFORDRINGER 10 Hvordan kan helsesektoren bidra til å løse miljøutfordringene? 10 Ledelsens ansvar 10 Kartlegging og miljømålsettinger 12 Planlegging og gjennomføring av tiltak RAPPORTERING FORSLAG TIL OPPFØLGING 22 Miljønettverk 22 Evaluering av sektorvis miljøhandlingsplan 22 Rangering og publisering av miljøarbeid VEDLEGG 1 23 Eksempler på gjennomførte miljøtiltak VEDLEGG 2 28 Lovpålagte rammebetingelser VEDLEGG 3 30 Mer informasjon 30 7

8 1 STATUS HVA VET VI OM FORETAKENES MILJØEFFEKTER? De store miljøutfordringene vi står overfor i dag er av både global, regional og lokal karakter. Helseforetakene er store virksomheter, og vil påvirke miljøet på en rekke forskjellige måter. Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier Kjemikalier inngår i dag i de fleste produkter og industriprosesser og en rekke av dem kan skade mennesker og/eller miljø. Flere kjemikalier brytes svært langsomt ned i naturen og kan derfor hope seg opp i næringskjedene. Dette er en alvorlig trussel både mot det biologiske mangfoldet, matforsyningen og helsen for kommende generasjoner. Det er tidligere gjort noen kartlegginger av utslippene fra sykehus av tungmetaller og organiske miljøgifter. Statens forurensningstilsyn mener det slippes ut lite miljøgifter eller andre kjemikalier som vil kunne representere en miljøfare fra sykehus til avløp, med forbehold om at spesialiserte sykehus kan ha utslipp en foreløpig vet lite om. Det er god oversikt over legemiddelforbruket i Norge. Det finnes i dag imidlertid ikke systematisk samlet kunnskap om legemidlers effekter på det ytre miljø, noe som gjør det vanskelig å foreta en fullstendig vurdering av miljøpåvirkningen ved kjemikaliebruk i sykehus. Mengden avfall fra sykehusene er økende, dette er et felt der samfunnet har betydelige utfordringer. Lavradioaktive, kortlivede løsninger helles i dag til en viss grad i avløp i norske sykehus. Samtidig går selvsagt avsondringene fra strålebehandlede pasienter til avløp. Selv om de fleste forbindelsene som er aktuelle er kortlivede, kan dette være et område der foretakene har et forbedringspotensiale. Lokale luftforurensningsproblemer Lokale luftforurensninger gir i perioder betydelige helse- og trivselsproblemer i de største by- og tettstedsområdene i Norge. En stor del av befolkningen i disse områdene blir utsatt for konsentrasjoner av luftforurensninger som øker risikoen for framskyndet død og helseplager, som f.eks. luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft. Selv om luktproblemer ikke forårsaker direkte helseproblemer, kan også langvarige episoder med vond lukt gi helseplager hos de som blir utsatt for den. I alt sju norske sykehus hadde på slutten av 90 tallet ovner for forbrenning av avfall. En rekke av disse har blitt stengt, blant annet grunnet store overutslipp av dioksiner. Noen sykehus har imidlertid fortsatt avfallsforbrenningsanlegg som er i bruk. For anlegg som brenner sykehusavfall, plasthansker og annet avfall er det sannsynlig at avgassene kan inneholde mengder av PAH, klorerte og bromerte dioksiner, saltsyre osv. Særlig er store utslipp sannsynlig ved anlegg som ikke brenner avfall kontinuerlig, og ved anlegg med dårlige rensing. Små anlegg for avfallsforbrenning på sykehusene kan derfor utgjøre en miljøbelastning. Den nye forskriften om forbrenning av avfall (i kraft fra 1. januar 2003) setter en rekke nye krav til utslippsgrenser og målinger for forbrenningsanleggene. Luftforurensning fra sykehusdrift er også aktuelt i forhold til transport og i forhold til utslipp fra spesielle typer virksomhet (avtrekkskap, kjøkken osv.). 8

9 1 Støy Støy er et av de miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge. Om lag 1,5 mill. mennesker er utsatt for støy ved boligen sin, og av disse er over utsatt for støy over 60 desibel. Virkningene av dette kan være helseproblemer og andre former for redusert livskvalitet, bl.a. søvnproblemer, fysiologiske virkninger og stress, og reduserte muligheter til å konsentrere seg og kommunisere med andre. Støy fra landingsplasser for ambulansehelikopter i nærheten av sykehus kan utgjøre et problem for naboer. Dette er et felt som er behandlet i Miljøverndepartementets retningslinjer etter plan- og bygningslova om arealbruk i flystøysoner. Støy fra bygge- og anleggsarbeid på sykehus har også vært et tilbakevendende problem, både for pasienter og naboer. Utslipp av klimagasser Det er i dag bred enighet om at utslipp av menneskeskapte klimagasser har bidratt til en økning i gjennomsnittstemperaturen på jorden. En slik temperaturøkning vil kunne endre nedbørsmønstre og vindsystemer, forflytte klimasoner og heve havnivået. Effektene på naturlige økosystemer og samfunnet vil dermed kunne bli meget alvorlige, også ved spredning av farlige sykdommer. Helsetjenestens rolle når det gjelder klimagassutslipp er beskjeden, uten at det finnes noen samlet oversikt. Det foreligger heller ikke data for samlet energibruk eller sammensetningen av denne energibruken i helseforetakene Det er klart at helsesektoren besitter en stor bygningsmasse med et potensielt miljøforbedringspotensiale. Statistikk fra ENOVA viser at sykehusene ligger over gjennomsnittet i energiforbruk pr kvadratmeter i oppvarmede rom. Samtidig svinger forbruket med opp mot 100 prosent mellom noen undersøkte sykehus. Potensialet og muligheten for innsparinger vil derfor variere. Om lag 3/4 av innfyrt energi er strøm. Elektrisitet er en høyverdig energiform som er dårlig egent til oppvarming. Et miljøvennlig og konkurransedyktig alternativ er fjernvarme eller annen vannbåren varme basert på biobrensel. Reduksjon i det biologiske mangfoldet Med biologisk mangfold menes mangfoldet av liv, dvs. planter, dyr og mikroorganismer, deres arvestoff og det samfunn de danner i samspill med hverandre og det ikke-levende miljøet. Det er gjennom bruken av dette arvematerialet, arter eller biologiske prosesser, at vi dekker vårt grunnleggende behov for mat, klær, hus, brensel og ikke minst medisiner. Utviklingen i dag fører til omfattende og irreversibelt globalt tap av biologisk mangfold som mennesket aldri har sett maken til. Foretakenes rolle på feltet er svært beskjeden, mest relevant er utslipp av antibiotika som kan påvirke seleksjonspresset i naturen, samt forskning på genmodifiserte organismer som kan utgjøre en trussel mot mangfoldet dersom de settes ut i naturen. Tropisk tømmer kan også finnes i en rekke produkter i foretakene, som gulv, listverk, møbler og dører. Hogst av regnskogstømmer og tropisk tømmer er et stort problem. Mye av tømmeret er hogget på måter som verken er sosialt eller økologisk bærekraftig. 9

10 2 Eksempel: Scandic hotels har fått det nordiske miljømerket Svanen på fem av sine hoteller og har blitt tildelt flere lokale og internasjonale priser for sitt miljøarbeid. Dette har hotellkjeden oppnådd blant annet gjennom å aktivisere og å skape motivasjon rundt sin miljøsatsing blant de ansatte. Hotellkjeden har valgt å gi arbeidet et lokalt fokus, men bruker flere virkemidler for ytterligere å motivere de ansatte: - Scandic startet sitt miljøarbeide ved å la den lokale kunnskapen på de ulike hotellene bli samlet opp gjennom en "miljødialog". Denne kunnskapen ble brukt til å lage et lokalt handlingsprogram, som igjen ble brukt av kjedens sentrale ledelse for å få oversikt over problemer og muligheter. - Parallelt med lokale tiltak har ledelsen utviklet programmer som skal implementeres på alle hotellene. - Scandic har utviklet et miljøpo engsystem, slik at de ulike hotel lene kan konkurrere mot hverandre om å være best på miljø. - Scandic har satt seg som mål å være en av de mest miljøvennlige hotellkjedene i verden. UTFORDRINGER HVORDAN KAN HELSESEKTOREN BIDRA TIL Å LØSE MILJØUTFORDRINGENE? Daglig blir det tatt en rekke beslutninger i foretakene som vil kunne ha betydning i forhold til alle de store utfordringene vi har på miljøområdet. Dette gjelder for eksempel beslutninger i tilknytning til: - planlegging og lokalisering av helseinstitusjonene - bruk av byggematerialer og utforming av byggene - innkjøp av inventar og utstyr - kjøp av forbruksmateriell både til medisinsk bruk og til drift forøvrig - valg av energibærer(e) - valg av avfallsløsninger - transport, også transport knyttet til arbeidsreiser - valg av emballasje LEDELSENS ANSVAR Alt arbeid med miljø i foretakene må forankres i ledelsen. Ledere som selv går foran med et godt eksempel, og som viser at miljø er et prioritert satsningsområde, bidrar til engasjement og forståelse i resten av organisasjonen. Ledelsen må også vurdere forholdet mellom miljøhensyn og andre formål foretaket skal ivareta, som beredskap, arbeidsmiljø, smittevern og økonomi. Informasjon og medvirkning For å lykkes med miljøsatsing er det viktig å få med alle berørte i virksomheten. Selv om det er viktig at innsatsen forankres og styres av sykehusets ledelse, må alle være med dersom man skal oppnå et godt resultat. Derfor er det behov for informasjon (internt og eksternt) om miljøvernarbeidet, opplæring, samt tiltak for å sikre motivasjon og oppslutning om miljøvernarbeidet. Det kan være aktuelt å belønne avdelinger eller poster som har utvist særlig miljøinnsats eller presentert særlig miljøfremmende ideer. Innføring av miljøledelse Stortinget sluttet seg i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2002 (St.prp. nr. 1 ( ) fra Miljøverndepartementet) til følgende målsetning fra regjeringen: "Alle statlege etatar og verksemder skal innan 2005 ha innført miljøleiing som ein integrert del av organisasjonen sitt styringssystem." Dette innebærer at foretakene: - foretar en kartlegging av virksomhetens påvirkning på det ytre miljø. Kartleggingen skal som et minimum omfatte innkjøp, energi, transport og avfall - setter mål for miljøarbeidet - finner fram til miljøforbedrende tiltak og gjennomfører disse - innarbeider hensynet til det ytre miljø i rutiner og prosedyrer - integrerer miljøledelse i organisasjonens eksisterende styringssystemer - gjennomfører en årlig intern revisjon av miljøarbeidet slik at avvik oppdages og korrigeres, og stadig forbedring oppnås - rapporterer om fremdriften av miljøarbeidet til Helsedepartementet 10

11 2 Miljøledelse er et verktøy for å øke bevisstheten om miljøkonsekvensene av en virksomhet og sette i gang et systematisk arbeid for å endre virksomheten i en miljøvennlig retning. Erfaringene viser at potensialet for å oppnå miljøgevinster, så vel som økonomiske gevinster ved mer miljøeffektiv drift er stort. En bedre miljøtilpassing av statlig virksomhet er ikke bare et ledd i miljøvernpolitikken, men også et ledd i arbeidet med å modernisere og effektivisere staten. Det finnes muligheter for å formalisere miljøledelse i virksomheter gjennom frivillige ordninger som ISO 14000, EMAS eller Miljøfyrtårn. Huddinge universitetssjukhus i Sverige er det første sykehus i Norden som er sertifisert etter ISO standarden. Helse Bergen HF har til hensikt å få sertifisert sin driftsavdeling etter den samme standarden i løpet av Systemer for miljøledelse bør integreres i den øvrige kvalitetsutviklingen i foretakene. Miljøvern eller helse? Arbeidet med innføring av miljøledelse i foretakene bør alltid vurderes i sammenheng med smittevern- og arbeidsmiljøarbeidet i foretakene. Ofte vil miljøvern, smittevern og arbeidsmiljø tilsi at man velger samme løsning, bedre rutiner for kildesortering i virksomheten vil for eksempel ofte føre til at risikoen for skader som følgende av stikkende / skjærende avfall reduseres. I noen tilfeller kan det imidlertid være motstridende interesser, for eksempel kan ønsket om emballerte engangspakninger ut fra smittevern- og arbeidsmiljøhensyn være en mindre heldig løsning for miljøet i forhold til at dette genererer mye avfall. Vi vil ikke angi hvilke interesser som skal gå foran i slike saker, det er en avveining ledelsen i foretaket må gjøre. Beredskap I tillegg til den beredskapsplanleggingen helseforetakene gjør etter lov om helsemessig og sosial beredskap, er det også et krav om at foretakene skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning, jf. forurensningsloven kapittel 6. 11

12 Eksempel: Forslag til innholdsfortegnelse i en miljøkartlegging 1. Sammendrag 2. Gjennomføring Bør bl.a. inkludere tidspunkt for kartleggingen, ansvar, framgangsmåte, hva kartleggingen omfatter, avgrensning med mer 3. Kort beskrivning av virksomheten Bør bl.a. inkludere antall ansatte, beliggenhet, organisasjonsstruktur, fellestjenester med andre virksomheter 4. Oversikter Dagens status over hvilke produkter og aktiviteter som påvirker det ytre miljø. Kartleggingen bør som et minimum omfatte: Innkjøp, transport, avfall, energi, samt en beskrivelse av dagens ansvarsfordeling under hvert av punktene. KARTLEGGING OG MILJØMÅLSETTINGER Kartlegging av mijløsituasjonen Første trinn i innføringen av miljøledelse er en kartlegging av hvordan foretaket påvirker miljøet. Kartleggingen vil være grunnlag for utarbeidelse av miljømål, miljøhandlingsplan og rapportering. Ideelt sett vil det selvsagt være ønskelig å kvantifisere og synliggjøre miljøeffekter av foretakenes drift og aktiviteter. Dette er det imidlertid ofte svært vanskelig og krever kompliserte omregninger. En beskrivelse av miljøeffektene kan i mange tilfeller også være et bra grunnlag for en førstegangskartlegging. Miljømål for foretaket Miljømålene i et foretak skal stake ut kursen og uttrykke foretakets vilje til å ta miljøhensyn i sin drift. Ofte vil miljømålene være gyldig fra 5 til 10 år, men de kan selvsagt endres underveis. Miljømålene er sentrale i et hvert system for miljøledelse og er grunnlaget for å formulere handlingsplaner. I de offisielle miljøledelsessystemene EMAS og ISO er det laget retningslinjer for en virksomhets miljømål (miljøpolicy). Hovedpunktene er at en miljøpolicy skal: - fastsettes av øverste ledelse i organisasjonen - omfatte en forpliktelse til løpende forbedring og forebygging av forurensning - være skriftlig nedtegnet og meddelt alle medarbeiderne - være tilgjengelig for allmennheten Dette bør legges til grunn også ved utvikling av miljømål i foretakene Oversikt over relevant regelverk Kartleggingen bør sammenfatte regelverk som er relevant i forhold til foretakenes drift og forholdet til det ytre miljø Oversikt over eksisterende rutiner og prosedyrer. Her kan det også komme inn tiltak som er blitt gjennomført tidligere Beskrivelse av dagens kompetanse med utgangspunkt i satsningsområdene 5. Vurdering av kartleggingen 12

13 Eksempel - innkjøp 2 Lov og forskrift om offentlige anskaffelser krever at innkjøpere skal ta miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Samtidig er det et krav at innkjøpene skal foregå på en ikke-diskriminerende måte. Miljøkrav må i størst mulig grad innarbeides i anbudsdokumenter og kravspesifikasjoner slik at alle som ønsker å tilby sine tjenester eller produkter til offentlige virksomheter får like muligheter til å konkurrere. BaneTele AS (nå Jernbaneverket) GSM-R-prosjekt skal planlegge og lede utbyggingen av et nytt digitalt togradiosystem i Norge. Dette innebærer leveranser av varer og tjenester til om lag 1,3 mrd kr, fordelt på to anbud. BaneTele har i samarbeid med miljørådgivningsselskapet Bergfald & Co as, "miljøsikret" sine anbudsdokumenter. Dette innebærer at det er tatt inn krav om miljøledelse hos leverandører, samt konkrete miljøkrav knyttet til innholdet av helse- og miljøfarlige kjemikalier, energibruk, stråling osv. Det er også tatt inn krav om at leverandørene må dokumentere sine miljøtiltak. Scandic-hotellenes innkjøpsguide Scandic hotellene har laget en egen innkjøpsguide. Guiden er særskilt rettet mot nybygg og mot renovering. Guiden ser på en rekke områder som ventilasjon, energi og vannforbruk. Den setter ogspå standarder for en del produkter og materialer som på møbler, tekstiler og forskjellig elektrisk utstyr. PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV TILTAK I og med at miljøvern er en del av linjeansvaret i foretakene, er det opp til det enkelte foretak å velge metoder for identifisering, prioritering, planlegging og gjennomføring av tiltak innen miljøvern. Departementet ønsker å understreke noen områder der foretakene har felles miljøutfordringer. Disse bør prioriteres ved planlegging av tiltak på miljøområdet i tiden framover. Sektorovergripende miljøutfordringer i foretakene Det er mange måter å kategorisere de sektorovergripende utfordringene foretakene står overfor. Inndelingen under er et eksempel. Det er sammenhenger mellom de ulike emnene som er gjengitt under. For eksempel vil innkjøpspolitikken ha stor innvirkning på hvilke avfallsmengder og avfallstyper som oppstår. På samme måte er det sammenheng mellom legemiddelhåndtering i et foretak og hvilke helse- og miljøfarlige stoffer som kan havne i avløpet. Større innkjøp Miljøhensyn ved innkjøp er et viktig ledd i arbeidet med å integrere miljøhensyn i egen drift. Påvirkning fra det enkelte produkt gjennom hele livssyklusen berører ofte alle miljøproblemene. Det er derfor viktig at foretakene etterspør produkter med minst mulig miljøbelastning gjennom hele livssyklusen. Miljømål Miljøhandlingsplanen stiller ikke noen konkrete mål for sykehusene på dette området. Imidlertid sier ny lov om offentlige anskaffelser som trådde i kraft 1. juli 2001 at det skal tas miljøhensyn ved offentlige innkjøp: - "Statlige, kommunale og fylkeskommunale organer (...) skal under planlegging av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen" (lovens 6) - "Ved utforming av kravene skal det legges vekt på livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det skal så langt som mulig stilles konkrete miljøkrav til produktets ytelse eller funksjon" (forskriftenes 5-1 og 12-1). Eksempler på tiltak Foretakene representerer samlet sett en betydelig markedsmakt gjennom sitt forbruk av varer og tjenester, og kan dermed også gi betydelige bidrag til et bedre miljø gjennom å stille miljøkrav ved sine innkjøp. Mulige tiltak kan for eksempel være at foretakene: - stiller miljøkrav til leverandører og produkter - gir ansatte nødvendige kunnskaper for å ta miljøhensyn ved innkjøp - innfører rutiner og prosedyrer som gjør det enklere for ansatte å ta miljøhensyn ved innkjøp, både lokalt og sentralt i foretakene, samt gjennom samarbeid i Helseforetakenes innkjøpsservice AS. - ved kjøp av nytt utstyr, er oppmerksom på returordninger etablert for utstyr som skal byttes ut. 13

14 2 Eksempel - avfall Huddinge universitetssykehus i Sverige satte i 1998 i gang et program for å skape et mer miljøvennlig sykehus. Sykehuset har klart å øke mengden utsortert avfall til 25%. Sykehuset sorterer ut papir, kartong, polyetenplast, metallskrot og annet brennbart søppel. Samtidig har den totale mengden avfall sunket med 8% fra 1998 til Sykehuset har ambisjoner om å sortere ut enda mer avfall. En hovedutfordring er at de ikke har funnet avtagere for matavfallet, som utgjør en stor andel av det totale avfallet. For mange sykehus vil en kostnadseffektiv og miljøvennlig behandlingsform være å kompostere sitt eget matavfall og benytte dette som jordforbedringsmateriale på sykehusets uteareal. Eksempel - avfall I Ot.prp. nr. 87 ( ) vises det til at formålet med å oppheve tvungen kommunal renovasjon for næringsvirksomhet er å bedre både miljø og økonomi: En slik endring vil generelt stimulere til økt bevissthet i næringslivet om avfallsspørsmål og gjøre det mer interessant å utarbeide bedriftsinterne avfallsplaner, blant annet for å redusere avfallsmengdene, og å sortere avfall for gjenvinning. Økt handlefrihet vil gi en oppfordring til å utvikle kostnadseffektive løsninger som leder til at målene i avfallspolitikken nås, samtidig som pliktene for kommunen reduseres. I dag er næringslivet for en stor del avhengig av kommunens tilbud for å redusere sine avfallskostnader dersom avfallet er å anse som forbruksavfall Avfall Søppel er årsak til flere miljøproblemer. Deponering og forbrenning av avfall medfører utslipp av forurensende stoffer til luft, jord og vann. Avfall er også et symptom på overforbruk av ressurser. Å redusere den totale avfallsmengden samt å gjenvinne eller ombruke mer er de viktigste tiltakene for å redusere miljøproblemene avfall forårsaker. Utover å være et miljøproblem er også avfall en stor kostnad for foretakene. Reduksjon i avfallsmengder og gjenvinning kan gi betydelige innsparinger. Miljømål Miljøhandlingsplanen setter opp 4 konkrete mål for foretakene: - Innen 2010 skal 75 % av avfallet gjenvinnes eller ombrukes. - Innen 2004 skal farlig avfall registreres i spesialavfallssystemet. - Farlig avfall og smittefarlig avfall skal håndteres i henholdt til retningslinjer - Farlig avfall skal registres i NORBAS Stortinget har bestemt at tvungen kommunal renovasjon opphører i juli 2004 for foretakene. Formålet er å redusere avfallsmengdene. Det betyr at foretakene kan innhente anbud på avfallshåndtering. Erfaringen viser at det er betydelige ressurser å spare på kildesortering og levering av avfall. Eksempler på tiltak - Innen 2004 bør det settes i verk tiltak for å starte eller forbedre nåværende kildesortering av avfall for å redusere kostnadene ved levering av avfall. - For å nå målet om 75 % gjenvinning i 2010 bør det settes årlige delmål. Dersom mengden avfall som sorteres er liten, bør mengdene gjenvunnet og ombrukt avfall øke med om lag 10 prosentpoeng per år fra og med Alt farlig avfall skal loggføre i registeret Norbas som drives av Norsas as. - I henhold til PCB forskriften skal alt PCB-holdig utstyr fjernes og leveres til destruksjon innen Særlig oppmerksomhet i foretakene bør rettes mot lysrørarmaturer fra før Foretak med avfallsforbrenningsanlegg bør vurdere å oppgradere for å bruke disse til produksjon av energi til foretaket. En slik oppgradering vil kreve relativt kontinuerlig forbrenning, godt renseanlegg og jevn tilgang på brennbart avfall. En slik investering vil imidlertid kunne redusere foretakets utgifter til energi og avfallshåndtering, og muliggjøre salg av energi. Energi Et høyt og økende energiforbruk i Norge medfører fare for økt forurensning og flere naturinngrep i form av utbygging av ny produksjonskapasitet og økte priser for brukerne. Samtidig kan maksimalbelastningene på nettet morgen og kveld, særlig om vinteren når forbruket er høyt fra før, bidra til flere strømbrudd. Foretakene bruker i hovedsak energi på tre måter: til oppvarming, til undersøkelse, behandling og lignende og til transport. Dette kapitlet behandler i hovedsak energi brukt til oppvarming. Miljømål Målene med energipolitikken er å begrense energiforbruket og redusere avhengigheten av elektrisk oppvarming. Energiforbruket bør vris til vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Stortinget ønsker fire nye TWh/år innen 2010 fra slike energikilder. 14

15 2 Eksempel - energi I Aftenposten 22. des kunne vi lese: "Enøk gir mer til Ullevålpasienter". Enkle enøktiltak ved Ullevål sykehus har på seks år ført til en besparelse på 24 mill. kr ved å kutte i energibruken. I tillegg mener sykehuset at inneklimaet har blitt bedre. Oppslaget er tilgjengelig på Sykehusene i Haugesund, Stavanger og Kristiansand har i følge Enova oppnådd over 150 % avkastning på energispareinvesteringer gjennom deltakelse i energinettverk. Samtidig oppgir sykehusene at de har redusert sitt energibruk med hele 16 GWh, noe som tilsvarer årlig en energimengde til 800 boliger og over 10 mill. kr i besparelse i løpet av 3 år. Klimagassutslippene er redusert med ca tonn CO2-ekvivalenter pr år. Mer informasjon om erfaringene herfra er tilgjengelig på Eksempel - transport Redusert bilbruk i Jernbaneverket Region Sør Tog og sykkel erstatter biltransport i Jernbaneverket Selv for Jernbaneverkets ansatte går det ikke alltid et tog dit man skal når man skal. I 2000 tilbakela administrasjonsmedarbeiderne og ingeniørpersonalet ved Jernbaneverkets Region Sør i alt kilometer med bil i forbindelse med møtevirksomhet og befaring av sporene. Gjennom tilrettelegging for alternative transportløsninger og mindre reisevirksomhet, er bilkjøringen i år blitt vesentlig mindre. I løpet av første halvår 2001 kjørte bilene bare km, det vil si drøye ti prosent mindre enn i samme periode året før. Flere eksempler fra er tatt inn i vedlegget. Regjeringen arbeider for å begrense oljeforbruket til oppvarming, men innser at oljen fortsatt må spille en rolle i oppvarmingen for å opprettholde en allsidig energiforsyning. På sikt må oljen i størst mulig grad begrenses til å ta topper i forbruket og sikre fleksibilitet i oppvarmingen. Foretakene bør vurdere både energimengde, energikilde og effekttoppene i en gjennomgang av energisituasjonen i foretakene. Eksempler på tiltak Programmet "Energiledelse for større byggeiere" fra Enova kan være et hensiktsmessig tiltak i foretakenes energiarbeid, uavhengig av om foretaket faktisk deltar i programmet, eller finansierer energisparearbeidet på andre måter. Utenom finansiell støtte tilbyr Enova også faglig bistand fra programkoordinatorer, verktøy, samling for byggeiere og informasjon fra nettstedet Transport Transport er en betydelig kilde til utslipp av klimagasser, luftforurensning og støy. Arealbruk til transport representer også store naturinngrep. I foretakene kan transport blant annet omfatte varetransport, arbeidsreiser (til og fra jobb), pasient- og pårørendes reiser, budtjenester, og pasienttransport. Miljømål Sektorvis miljøhandlingsplan setter opp en rekke målsetninger som er relevante i forhold til foretakenes transportaktiviteter: - Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. - Lokale luftforurensningsproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. - Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Eksempler på tiltak Telemedisin og videokonferanser Norge er langt framme i arbeidet med å utvikle telemedisinen. Telemedisin innebærer utbygging av en sikker elektronisk infrastruktur som også kan utnyttes for eksempel til å la videokonferanser erstatte en del fysiske møter. I tillegg til den økonomiske besparelsen som kan ligge i dette, reduseres også miljøbelastningen. Samordning av transporttjenester Sykehus har stor inn- og uttransport av pasienter, avfall, mat, varer, tøy m.m.. En samordning av denne transporten, både internt i foretaket og i forhold til annen offentlig transport kan gi redusert energibruk og forurensning. Slik samordning er gjennomført ved flere norske sykehus. Samtidig er det klart at mange av foretakene i kraft av sin størrelse som arbeidsplass og reisemål vil kunne ha betydelig gjennomslagskraft i forhandlinger med busselskaper og fylkeskommunale kollektivtransportmyndigheter når det gjelder tilpasning av rutetider og stoppmønster i forhold til vaktskifter, pris på reiser osv. Parkering Tilgjengeligheten til parkeringsplasser er et av de viktigste virkemidlene i forhold til å påvirke valg av reisemåte. Parkeringsplasser legger også beslag på arealressurser det kan være aktuelt å benytte til for eksempel pasientbehandling. Foretaket bør ha et aktivt forhold til valg av parkeringsdekning og til forholdet mellom parkering for ansatte og for pasienter og pårørende. 15

16 2 Eksempel - transport Telenors sykkelweb Telenor har på sitt intranett tilrettelagt nyttig informasjon om sykling. Den nye sykkelweben har blitt en suksess. Sykkelweben er møteplassen for alle som sykler til jobben. Her er det samlet nyttig stoff, tjenester og linker, både til hjelp og inspirasjon. Det er også arrangert "mekkedager" der de ansatte kan ta med sykkelen og få den justert av spesialister. Foreløpig er sykkelweben tilpasset Telenors konsernsenter på Fornebu. Etter hvert vil den enkelt kunne tilrettelegges for andre større arbeidsplasser i konsernet. Eksempel - legemiddelhåndtering På Huddinge Universitetssykehus i Sverige har man satt i gang en prosjekt for å minske mengden legemidler som tømmes i avløp. Sykehuset hadde i gode rutiner for håndtering av faste legemidler og av cytostatika, mens en rekke flytende legemiddelrester rutinemessig ble tømt direkte i avløp. En undersøkelse som ble utført i 1999 viste at om lag 500 liter flytende legemiddel ble tømt ut hver måned. Sykehuset betraktet dette som et miljøproblem, og bestemte seg for å minimere utslippene. Derfor ble det satt i gang rutiner for innsamling av flytende legemiddelrester. Sykehusapoteket har fått ansvaret for å ta imot og destruere restene. Sykkel Sykkelen er et godt alternativ til motorisert transport for korte og middels lange arbeidsreiser. De siste årene har det vært en økning i tallet på helårssyklister. Valg av sykkel som transportmiddel kan påvirkes av de fysiske betingelsene, som at det er lagt til rette for sykling med gang- og sykkelstier, at det finnes tilfredsstillende sykkelparkering ved foretaket og at dusj og garderobe er tilgjengelig for arbeidstakere som sykler. Sykle til Jobben-aksjonen er en annen type tiltak for å påvirke ansatte til å sykle mer. Intern transport På grunn av sin størrelse har foretakene ofte en betydelig intern transport. Det viktigste tiltaket for å redusere slik transport er å gjennomføre en fortetting av de mest transportintensive funksjonene i et foretak. Valg av teknologi som reduserer forurensning kan også være aktuelt. Legemiddelhåndtering Riktig legemiddelhåndtering er viktig for å forebygge skader og ulykker både på pasienter og ansatte. Mange legemidler kan medføre betydelig fare for skade på miljø og helse, dette gjelder særlig antibiotika, radioisotoper og cytostatika. Avløpet fra sykehus kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer, inkludert lavradioaktive stoffer. Alt avløpsvann bør derfor behandles som smittefarlig. Miljømål - Håndteringen av legemidler skal i minst mulig grad forsake skader på ytre miljø. - Utslipp av enkelte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon. - Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig. Eksempler på tiltak Ved flere sykehus er det funnet at legemidler rutinemessig tømmes ut i avløpet. Det er stort sett kommunene som eier avløpsanleggene foretakene slipper sitt avløp til. Det kan være behov for å se nærmere på utslipp av radioaktive løsninger og legemidler til avløp fra sykehus, og sette i verk tiltak for å begrense disse. Ved vedlikehold av avløpsanlegg i foretakene er det hensiktsmessig med egne rutiner for å sikre arbeidstakerne. Sykehuset bør: - Skaffe en oversikt over omfanget av utslipp av flytende legemidler - Iverksette rutiner for innsamling av flytende legemiddelrester - Iverksette rutiner for forsvarlig mottak og destruksjon av flytende legemiddelrester - Iverksette rutiner for forsvarlig rutiner ved vedlikehold av avløpsanlegg Renhold Renholdet har en svært viktig funksjon i helseforetakene. Samtidig er dette en funksjon som innebærer en betydelig bruk av kjemiske stoffer som kan utgjøre en risiko for miljø og helse. 16

17 Eksempel - renhold 2 Sommeren 2001 inngikk Oljedirektoratet kontrakt om renhold av sine lokaler. I tilbudsforespørselen understreker direktoratet at man ønsker å bruke miljømerkede produkter, og at anbudene må inneholde datablad for samtlige rengjøringsmidler. Oljedirektoratet regner ikke med at miljøkravene vil føre til vesentlig høyere renholdskostnader. Det skyldes blant annet at utgiftene til renholdsmidler og -utstyr utgjør en liten del av totalkostnaden i denne kontrakten, der lønninger er den største utgiften. Dessuten benytter mange renholdsfirmaer miljømerkede produkter allerede i dag. Miljømål Miljøhandlingsplanen setter opp tre konkrete mål som er relevante for dette området. - Utslipp av enkelte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon. - Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig. I tilegg er foretakene er pålagt å ha en oversikt over de miljø- og helsefarlige stoffene som benyttes til renhold i virksomheten. Denne oversikten, med data om de enkelte renholdsproduktene, skal være tilgjengelig for brukerne. Brukerne skal også ha tilstrekkelig opplæring. Foretakene skal vurdere om det finnes alternative produkter som medfører mindre risiko for miljø- og helseskade, og i så fall velge disse alternativene, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Eksempler på tiltak Renholdsplanleggingen i foretakene er en virksomhet som krever samordning av smittevern-, arbeidsmiljø-, miljøvern- og økonomiske hensyn. Det å sikre tilstrekkelig opplæring av renholderne i forhold til valg av renholdsmetode vil ofte være det tiltaket som gir størst miljøforbedring. Valg av mekanisk renhold (mikrofiber eller lignende) som et supplement eller alternativ til bruk av kjemiske midler er et også tiltak som kan gi redusert miljøbelastning. Planlegging av ny virksomhet. Bygging, rehabilitering og vedlikehold. Foretakene disponerer en betydelig bygningsmasse, og de organiserer planlegging av ny virksomhet, bygging og rehabilitering ulikt. Felles for disse aktivitetene er at det kan oppnås store miljømessige forbedringer dersom miljøhensyn innarbeides på et tidlig stadium. Eksempel - planlegging av ny drift Sintef har sammen med Akershus Fylkeskommune utarbeidet et dokument som ser på måltall for energibruk som er aktuelle for sykehusdrift, og hvordan energibruken bør beregnes i prosjekteringsfasen og hvordan man kan evaluere energibruken når sykehuset er i drift. Energi- og effektbudsjett er estimert for sykehusbygg. Utarbeidelsen av dokumentet er støttet av Enova, rapportenen heter Måltall for energibruk i sykehus (TR A5244) og kan bestilles fra SINTEF. Når det gjelder lokalisering av tiltak er det et mål å unngå konflikter med natur-, friluftsliv- og kulturverdier. Det framgår av sektorvis miljøhandlingsplan at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner, truede naturtyper skal unngå inngrep, områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares og kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. Helsedepartementet ønsker dessuten at foretakene legger til rette for park- og rekreasjonsområder i tilknytning til foretakene. I sektorvis miljøhandlingsplan varsler Helsedepartementet at det gjennom sitt godkjenningsregime knyttet til rehabilitering og nybygg innenfor spesialisthelsetjenesten vil vurdere å sette vilkår om konsultasjon med Riksantikvaren eller andre relevante vernemyndigheter. For virksomheter som er underlagt regjeringens instruksjonsmyndighet gjelder avhendingsinstruksen. Her er det et krav ved avhending av eiendommer med bygg som er eldre enn 50 år, at Riksantikvaren skal varsles i god tid før avhending for å få vurdert spørsmålet om bevaringsverdi. 17

18 2 Helsedepartementet vil gjennom styringsdokumentene til de regionale helseforetak vurdere å instruere at helseforetakene skal forholde seg til avhendingsinstruksen som om de sto under regjeringens instruksjonsmyndighet. Utbygging av ny virksomhet i foretakene vil i mange tilfeller være omfattet av forskrift 21. mai 1999 nr. 502 om konsekvensutredninger. Hensynene over vil i så fall være naturlige å vurdere som utredningstema. Når lokaliseringen av nye sykehus skal avgjøres, vil rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging ligge til grunn i planprosessen. Ved rehabilitering eller riving av eksisterende bygg, kan det oppstå mye miljøfarlig avfall. Byggherren er ansvarlig for at dette avfallet blir disponert på lovlig måte. Forholdet til mulig forurenset grunn er også et tema i denne sammenhengen. MILJØUTFORDRINGER FOR SPESIELLE TYPER VIRKSOMHETER Forskning og laboratorievirksomhet Forsknings- og laboratorievirksomheten i foretakene omfatter omgang med noen av de farligste stoffene og organismene menneskeheten kjenner. Dette stiller store krav til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet internt i foretakene. Miljømål - Det er et mål at framstillingen og bruken av genmodifiserte organismer i forsknings- og laboratorieøyemed skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. - Utslipp av enkelte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon. - Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig. Eksempler på tiltak Selv om innesluttet bruk av genmodifiserte organismer kan innebære en viss trussel for at organismene kan komme ut "i naturen", betraktes trusselen mot det biologiske mangfoldet som svært liten dersom det gjeldende regelverket og gjeldende praksis følges opp. Det er også viktig med god kjemikaliehåndtering i sykehusene. Røntgen og annen foto Tradisjonell røntgen og fotovirksomhet innebærer i tillegg til strålingsfaren også omfattende kjemikaliebruk. Miljømål - Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon. - Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig. 18

19 2 Eksempler på tiltak Det skjer en overgang både til bruk av film som medfører langt lavere kjemikaliebruk og fra bruk av tradisjonelle fototeknikker til bruk av digitale teknikker, noe som reduserer både kjemikalieeksponeringen for arbeidstakerne og mengdene med spesialavfall. Innsamlingen av fotokjemikalier er regulert gjennom forskrift 24. juli 1992 nr. 584 om håndtering av fotokjemikalier fra virksomhetene innen foto, røntgen og grafisk industri. Over tid vil miljøbelastningen både på ytre miljø og arbeidsmiljøet bli redusert som følge av denne utviklingen. Kjøperne av fotokjemikalier bør også etterspørre produkter som belaster ytre miljø og arbeidsmiljø i minst mulig grad. Det er ikke bare fotokjemikaliene som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Både røntgenutstyr og digitalt bildebehandlingsutstyr kan inneholde komponenter med helse- og miljøfarlige stoffer som kvikksølv og bromerte flammehemmere. Utskifting av slikt utstyr er derfor omfattet av forskrift 16. mars 1998 nr. 197 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. For å få maksimal miljøgevinst ut av overgangen til digitalt bildebehandlingsutstyr forutsettes det derfor at både røntgenutstyr og digitalt bildebehandlingsutstyr samles inn og behandles på en forsvarlig måte når det skal kasseres. Kjøperne av slikt utstyr bør etterspørre produkter som belaster miljøet i minst mulig grad. Eksempel - sykehotell Gålå Høgfjellshotell og Hytter AS var det første overnattingsstedet i Norge som ble godkjent med det offisielle miljømerket Svanen. Svanemerket stiller krav til bl.a. energiforbruk, vannforbruk, tøyvask, rengjøring, kjemikalier, avfallshåndtering, matvarer, forbruksvarer, inventar og transport. Mer informasjon er tilgjengelig på Eksempel - vaskerivirksomhet I 1998 ble Kristiansand Sentralvaskeri AS som blant annet vasker for sykehus sertifisert som det første vaskeri i Norge. Vaskeriet fikk sertifiseringen for å ha igangsatt tiltak som har gjort bedriften mer fremtidsrettet og bærekraftig i sin drift/produksjon. Samtidig er det gjennomført tiltak innenfor følgende områder: Avfallssortering, avfallsreduksjon, gjenbruk, reduksjon av vannforurensning og miljøkrav til leverandører og arbeidsmiljø. Mer informasjon er tilgjengelig på virksomhetens hjemmesider på adressen og på Miljøfyrtårns sider: Sykehotell Det er bygget opp syke- eller pasienthotell i tilknytning til enkelte av foretakene, noe som gir foretakene en større grad av fleksibilitet. Samtidig medfører disse, i likhet med tradisjonelle hoteller, noen ekstra miljøutfordringer. Miljømål Drift av sykehushotell vil gi miljøutfordringer som kommer inn under en rekke av områdene i miljøhandlingsplanen. - Miljøulempene fra driften av hotell som drives som en del av sykehusvirksomheten bør gjøres så små som mulig. Eksempler på tiltak Det er utviklet ulike miljøkriterier for hotelldrift, både gjennom Miljøfyrtårnordningen og gjennom de nordiske miljømerkingskriteriene (Svanen). Disse kan tilpasses sykehotellene. Foretakene bør også vurdere å stille miljøkrav der dette er tjenester som kjøpes eksternt. Vaskerivirksomhet Foretakene driver ofte egne vaskerier. Vaskerier har ofte stort kjemikalie- og varmtvannsforbruk. Miljømål Miljøulempene fra driften av vaskerier som drives som en del av sykehusvirksomheten bør gjøres så små som mulig. Eksempler på tiltak Det er utviklet ulike miljøkriterier for hotelldrift, både gjennom Miljøfyrtårnordningen og gjennom de nordiske miljømerkingskriteriene (Svanen). Disse kan tilpasses vaskeriene foretakene eier. Foretakene bør også vurdere å stille miljøkrav for tjenester som kjøpes eksternt. 19

20 2 Eksempel - kantine- og kjøkkentjenester Haukeland Sykehus behandler matavfall på forskjellige vis. En del av avfallet benyttes til grisefôr. Sykehuset har bestemt at resten av det komposterbare avfallet skal komposteres på sykehuset. Haukeland har skal få bygget et eget bygg for mottakt og kompostering av våtorganisk avfall, og planlegger å kjøpe en svenskprodusert kompostmaskin. Bygging av et anlegg for kompostering vil medføre kostnader, men anlegget vil også medføre innsparinger på grunn av lavere utgifter til renovasjon, transport og gjødsel. Haukeland sykehus oppgir at de produserer om lag 151 tonn våtorganisk avfall i året. Eksempel - kontordrift Ved innkjøp bør det kreves bekreftelse for at trevirke i varer stammer fra et bærekraftig prosjekt, og at tømmeret er hogget på legalt vis. I praksis betyr dette at innkjøp av alt tropisk tømmer bør unngås. Unntaket er dersom tømmeret er merket med miljømerket FSC (Forest Stewardship Council). I brev fra Næringsdepartementet vises det til følgende byggevarer av tropisk tømmer som bør unngås med mindre de merket med miljømerket FSC. Varer av følgende trevirke er vanlige og skal unngås. Parkett/ heltre av Merbau, jatoba, angeligue, bilinga, doussie, iroko/ kambala, mutenye, sucupira, teak, wenge. Kantine- og kjøkkentjenester Kantine- og kjøkkentjenester innebærer energibruk, avfall mv. Våtorganisk avfall (matavfall) utgjør en betydelig mengde av avfallet fra denne virksomheten. Våtorganisk avfall kan brukes til dyrefor, komposteres, eller kjøres gjennom en biogassreaktor og omdannes til slam og biogass som kan brukes til oppvarming. Miljømål Miljøulempene fra driften av kantine og kjøkkentjenester som drives som en del av sykehusvirksomheten bør gjøres så små som mulig. Eksempler på tiltak Det er utviklet miljøkriterier for kafé- og restaurantdrift, bl.a. gjennom Miljøfyrtårnordningen. Disse kan tilpasses kantiner og kjøkkendrift foretakene eier. Våtorganisk avfall bør sorteres ut fra restavfallet og ikke legges på deponi. Sykehuset kan selv kompostere sitt eget matavfall. Komposten kan brukes som jordforbedringsmiddel på sykehusets uteareal. Foretakene bør også vurdere å stille miljøkrav der kantine mv. er tjenester som kjøpes eksternt. Kontordrift Foretakene er til dels svært store arbeidsplasser med en betydelig administrasjon. Derfor er det viktig at det også iverksettes tiltak i forhold til selve driften av kontoret samt i forhold til innkjøp. Miljømål Sektorvis miljøhandlingplan setter ikke opp konkrete målsetninger for drift av kontor. Miljøulempene fra foretakenes kontordrift bør likevel gjøres så små som mulig. Andre aktører har likevel satt noen mål: - Lov om offentlige anskaffelser som trådde i kraft 1. juli 2001 sier at det skal tas miljøhensyn ved offentlige innkjøp - Arbeids- og administrasjonsminister Victor Normann har i brev 23. desember 2002 sterkt oppfordret alle aktører i statlig sektor "til å være meget bevisste i sine krav til leverandørene, og på alle lovlige måter prøve å unngå at ikke-bærekraftig avvirket tropisk tømmer benyttes i statlig bygge og avleggsvirksomhet." Eksempel på tiltak Det er utviklet miljøkriterier for kontorvirksomhet, bl.a. gjennom Miljøfyrtårnordningen og gjennom Grønn stat. Disse kan tilpasses foretakene. Dører av Teak, afrikansk mahogni/sapeli, gabon. Møbler av eller med Hardwood av teak, mahogni, wenge Kryssfiner/lister etc av Meranti, mahogni, merbau, teak. Utemøbler/hagemøbler av Meranti, shorea, yellow balau og xoan dao 20

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Delprosjekt: Legemidler og miljø

Delprosjekt: Legemidler og miljø Delprosjekt: Legemidler og miljø Hvorfor et miljø- og klimaprosjekt? Utfordringsbildet Klima Miljøgifter Biologisk mangfold Ozonlaget Uttømming av ressurser Økt levealder og flere eldre i befolkningen,

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

I en miljøbevisst virksomhet

I en miljøbevisst virksomhet I en miljøbevisst virksomhet Fokus: hvilken atferd ønskes (ikke hvordan endring) Tenk synergi: miljø, IK og langsiktig økonomi Husk virkning på: Virksomhetens effektivitet understøtter hovedmål? De ansatte

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014 Miljøingeniør Kristin Evju Miljøsertifisering etter ISO 14001 standarden Krav fra HOD: alle sykehus skal være sertifisert etter ISO 14001 innen

Detaljer

Miljøledelse og miljøstyring

Miljøledelse og miljøstyring en Miljøledelse og miljøstyring Medlemsmøte Grønn Byggallianse 4 februar 2010 Anne Katrine Sjøholt PTL Anne.katrine.sjoholt@ptl.no Tlf 45216286 www.ptl.no Hva er miljøledelse? -Miljøledelse er holdningsendring

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen Lang tittel TA- 2885/12 Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2010 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 2754/ 2011

Miljøledelsessystemet årsrapport 2010 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 2754/ 2011 Miljøledelsessystemet årsrapport 2010 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2754/ 2011 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Handlingsplan for Grønn Stat. Jernbaneverket

Handlingsplan for Grønn Stat. Jernbaneverket Handlingsplan for Grønn Stat Jernbaneverket Innledning... 3 Forholdet mellom Grønn Stat og Miljøplan for Jernbaneverket.. 3 Jernbaneverkets miljømål og miljøpolitikk... 5 Utarbeidelse av handlingsplanen...

Detaljer

Hvordan utformes kontrakter i byggebransjen for å sikre en god avfallshåndtering? Pia Kruse, Miljøsjef, Ytre Miljø

Hvordan utformes kontrakter i byggebransjen for å sikre en god avfallshåndtering? Pia Kruse, Miljøsjef, Ytre Miljø Hvordan utformes kontrakter i byggebransjen for å sikre en god avfallshåndtering? Pia Kruse, Miljøsjef, Ytre Miljø Skanska Globalt Europa, USA og Latin Amerika 55000 ansatte > 100 år i Norge Ca. 4400 ansatte

Detaljer

Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag)

Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag) Levanger kommune RAPPORT OM MILJØLEDELSE FASE 1 (Et kort sammendrag) På grunnlag av vedtak i formannskapet ble følgende organisering av prosjektet vedtatt i URLG: ORGANISERING AV MILJØLEDELSE OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

Grunnskole / SFO. Systemkrav. Krav-Id 27.01.2015. Skrevet ut:

Grunnskole / SFO. Systemkrav. Krav-Id 27.01.2015. Skrevet ut: 49a Grunnskole / SFO Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Systemkrav 1002 Tiltak

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef 1 Bærekraftig utvikling «En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Grønt sykehus - ISO sertifisering høsten 2014. Hvordan kan ledelsen og ansatte ta samfunnsansvar og sikre en bærekraftig drift i UNN?

Grønt sykehus - ISO sertifisering høsten 2014. Hvordan kan ledelsen og ansatte ta samfunnsansvar og sikre en bærekraftig drift i UNN? Grønt sykehus - ISO sertifisering høsten 2014 Hvordan kan ledelsen og ansatte ta samfunnsansvar og sikre en bærekraftig drift i UNN? Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Innhold 1 Tilrådning (bestilling) 2

Detaljer

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004 Miljørapport for SFT med handlingsplan TA-219/25 ISBN 82-7655-27-6 Sammendrag og miljøprioriteringer 25 SFT deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn Stat 1998-21. I den forbindelse kartla vi vår miljøpåvirkning

Detaljer

Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste. Bransjekravene / kartleggingen

Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste. Bransjekravene / kartleggingen Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Bransjekravene / kartleggingen Krav til alle bransjer! Sykehjem Kartleggingsområdene Systemkrav Arbeidsmiljø Energi Innkjøp / Materialforbruk Avfall Transport Utslipp

Detaljer

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø Miljøerklæring 2014 Økende bevissthet på miljø Forbrukere og myndigheter fokuserer mer og mer på bruken av kjemikalier i industrien, og nødvendigheten av å ivareta miljø og vår egen helse. Her følger informasjon

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder

Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder Helse- og miljøfarlige kjemikalier Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder Innhold Hvordan bytte ut helse- og miljøfarlige stoffer med alternativer som utgjør mindre risiko? s. 4 Substitusjon trinn for

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

Prosedyre skal følgast og kan ikkje fråvikast utan avviksmelding Nivå: 1. Side : 1 Av : 5. Beskrivelse av miljøstyringsystemet

Prosedyre skal følgast og kan ikkje fråvikast utan avviksmelding Nivå: 1. Side : 1 Av : 5. Beskrivelse av miljøstyringsystemet HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Alle Helse Møre og Romsdal Revisjon : Ny 04.00_00 Prosedyre skal følgast og kan ikkje fråvikast utan avviksmelding Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 Beskrivelse av miljøstyringsystemet

Detaljer

Videregående skole / folkehøgskole

Videregående skole / folkehøgskole 49b Videregående skole / folkehøgskole Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut:

Detaljer

Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen

Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen 1 Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen 1. Generell innledning Nansenskolen ble i slutten av 2007 sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift (virksomhet). Dette bygger på dokumentet

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp

Detaljer

Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall

Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall Oversikt over mengde avfall Virksomheten har god oversikt over innlevert mengde avfall. Følgende diagram 1 viser en oversikt over innleverte mengder

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige * Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige sammen gjør vi en forskjell Bærekraft er ikke en ny idé for oss, eller for morselskapet SCA. Vi har tatt initiativ til å

Detaljer

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan oppnå energibruk som beregnet hvorfor stemmer det sjelden? 27. mai 2014 Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan arbeider DNB med energi merke? Alle bygg registreres i en

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

VINMONOPOLET - LEDENDE FAGHANDEL PÅ MILJØ MILJØSJEF FRANK LEIN

VINMONOPOLET - LEDENDE FAGHANDEL PÅ MILJØ MILJØSJEF FRANK LEIN VINMONOPOLET - LEDENDE FAGHANDEL PÅ MILJØ MILJØSJEF FRANK LEIN 2008 Miljø og samfunnsansvar identifisert som strategisk forbedringsområde Forventninger fra kunder, eiere og egne ansatte Beslutning om økt

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 ISO 14001 Krav til ledelsens gjennomgåelse 4.6 Ledelsens gjennomgåelse Organisasjonens øverste ledelse skal gjennomgå miljøstyringssystemet

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Miljøledelsessystemet

Miljøledelsessystemet RAPPORT M 127-2014 Miljøledelsessystemet Årsrapport Forord Miljødirektoratet ble opprettet 1. juli etter sammenslåing av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-1977/2003 ISBN 82-7655-221-8 Sammendrag SFTs miljøindikatorer for viser samlet sett mer variasjon enn tidligere år. Vi har registrert økt energiforbruk, flere

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent?

Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Bransjekravene Miljøfyrtårn Noe å tenke på! Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent? 1 Profil MFT! En Miljøfyrtårnkonsulent må: ha evne til å engasjere bedriften

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

VEILEDER IDENTIFISERING OG VURDERING AV MILJØASPEKTER NS-EN ISO 14001:2004

VEILEDER IDENTIFISERING OG VURDERING AV MILJØASPEKTER NS-EN ISO 14001:2004 VEILEDER IDENTIFISERING OG VURDERING AV MILJØASPEKTER NS-EN ISO 14001:2004 Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Definisjoner... 2 1.3 Omfang... 3 1.4 Ansvar... 3 2 VEILEDNING TIL IDENTIFISERING

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste

Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Hva er MFT? Offentlig godkjent sertifikat på miljøledelse i offentlige og private virksomheter. To grunnsteiner: Lovlig drift Kontinuerlig forbedring

Detaljer

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Effektiv miljøledelse forutsetter: bedriftskultur, normer og verdier med betydning for miljøet utvikles personlig engasjement

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor Offentlige innkjøp i Norden utgjør omtrent NOK 1000 milliarder pr år denne kjøpekraften kan effektivt bidra til mer miljøvennlige produkter. Et miljøfokus kan i tillegg gi din virksomhet økt verdiskapning,

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

ISO 14001 Miljøstyring

ISO 14001 Miljøstyring ISO 14001 Miljøstyring Hvordan bidrar ISO 14001 til et bedre miljø? Miljøpolitikk, vesentlige miljøaspekter og miljømål Miljøledelse 09 3. november 2009 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2005

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2005 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2292/27 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 26 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 MILJØFYRTÅRN Stephen Oommen, Miljørådgiver 29.11.2012 Hva er Miljøsertifisering? Miljøsertifisering er et godt verktøy for å øke bevisstheten om egne klimautslipp og jobbe systematisk med klimatiltak.

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Årsrapport 2014 Miljøledelse i Miljødirektoratet

Årsrapport 2014 Miljøledelse i Miljødirektoratet M-314 2015 RAPPORT Årsrapport 2014 Miljøledelse i Miljødirektoratet KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig [Oppdragstakers prosjektansvarlig] Kontaktperson i miljødirektoratet

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

MILJØSTYRING. i NHO Service

MILJØSTYRING. i NHO Service MILJØSTYRING i NHO Service Miljøledelse Det er selvsagt med stolthet, men enda mer med glede, vi som organisasjon kan smykke oss med ISO 14001 sertifikat. Glede fordi prosessen har gjort noe med oss som

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2008 Grøn stat Innføring av Grønn stat er et pålegg fra Miljøverndepartementet om å innføre enkel miljøledelse i alle statlige virksomheter, også

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer