Biota Guard Expert Center

Transkript

1

2 Innledning Biota Guard utvikler tjenester innen miljøovervåking til olje- og gassnæringen. Overvåkingens teknologien er basert på en unik kombinasjon av biologiske, kjemiske og fysiske sensorer. Disse er plassert i bur og senket ned i havet i området som skal overvåkes, f.eks. rundt en oljeplattform. Biota Guard er spesielt kjent for instrumenterte blåskjell som del av systemet. Blåskjell filtrerer over 100 liter vann per døgn og responderer på de minste miljøforandringer. Dette gjør dem godt egnet til overvåking av endringer i sjøen relatert til forurensning. All miljødata kombineres i en kraftig sanntidsanalysemotor og av denne dataen kan man lese endringer i miljøet over tid. Photo: Vidar Skålevik

3 Definering av fokus Fokuset i selskapet hadde, frem til DIP prosjektet ble startet, vært på å utvikle overvåkingsteknologien. Med midler fra DIP fikk Biota Guard tatt det viktige steget til å øke sin brukerinnsikt ved hjelp av designdrevet innovasjon. En måte å presentere komplekse og store mengder miljødata, relevant for brukerne deres, var Biotas hovedutfordring. De ønsket også å få et bedre bilde av brukergruppene sine; Hvem er det som leser miljødata og hva bruker de den til? Hva slags informasjon trenger de respektive brukerne? Hvilken grad av detaljering trenger de respektive brukerne?

4 Workshop med eksperter For at vi skulle få en grunnleggende forståelse av kjerneproduktet, og hvordan multivariatanalysen gjennomføres, hentet Biota Guard inn eksperter. Etter vel gjennomført opplæring gjorde vi en kreativ øvelse med en målsetning om å skissere systemets potensiale. Vi tok i bruk metoder fra tjenestedesign, som involverer post-it lapper, for å kunne gruppere og prioritere ideene.

5 Kartlegging av mulige interessenter Prosjektet ble igangsatt med en engasjerende workshop hos Biota Guard i Stavanger, med samtlige ansatte på plass. Hovedmålet med workshopen var å kartlegge alle interessenter, velge ut hvem designerne skulle møte og hvordan brukerintervjuene best kunne gjennomføres. Navn, bedrifter og metoder ble notert på post-it lapper fortløpende, og deretter kategorisert ved hjelp av farger. Basert på dette strukturerte vi et kart over interessentene. Teamet i Biota Guard jobbet aktivt med de forskjellige metodene for å oppnå brukerinnsikt.

6 Prioritering av mulige interessenter Etter oppstartsworkshop var gjennomført ble interessentkartet strukturert og fintegnet digitalt. Denne oversiktlige grafikken ble flittig tatt i bruk gjennom hele prosjektet, og brukes den dag i dag av Biota Guard. Interessentene er gruppert i 3 hovedgrupper: Internal Customers 3rd Party Customers er de betalende brukerne av tjenesten (Eksempelvis oljeselskap og plattformsoperatører), mens 3rd party er bla statlige institusjoner (KLIF) som skal motta miljørapporter og kontrollere at oljeselskapene holder seg innenfor forskriftene. I dette DIP prosjektet ble det foretatt intervjuer med representanter for bedriftene i sirkelen til høyre.

7 Prioritering av brukerne Basert på oversikten over alle interessenter ble brukerne gruppert etter prioritet. Cirka 40 av de mest sentrale brukerne av tjenesten ble markert. Designerne satt opp et Smartsheet (online Excel) som de delte med alle i BiotaGuard. Det var viktig å hensynta de sentrale brukernes behov i utvikling av teknologien for å skape en attraktiv og brukervennlig tjeneste. Dette var også den mest relevante brukergruppen å intervjue for å få innsikt i behov, arbeidsform og hvordan miljødataen skulle presenteres så relevant som mulig. Biota Guard sendte deretter ut mailer, hvor det kort ble fortalt at designere snart ville ta kontakt.

8 Innsiktsintervjuer Innsikt ble hentet inn gjennom ekspertintervjuer med de mest sentrale brukerne. En intervju-guide med spørsmålssett ble utviklet og sammen med skisser som viste tidlige tanker og ideer, var dette grunnlaget for dialogen med intervjuobjektene. Dette kaller vi for probing. Dette resulterte i god innsikt, tilbakemeldinger på hva som var gode idéer eller hvilke som ikke ville fungere, samt grad av informasjon de forskjellige brukergruppene hadde CEO i Biota Guard var tilstede på et par av innsiktsrundene som observatør. Prosjektet var godt forankret hos ledelsen. Biota Guard Expert Center (BGEC) er et avansert verktøy hvor brukere i målgruppen allerede har innsikt i bransjen. Derfor kontaktet vi mennesker som på ulikt vis jobber med dette i dag, eller kommer til å komme i kontakt med systemet i fremtiden. Et annet viktig aspekt her var tid: BGEC er ikke et forbrukerprodukt. Og vi ville komme i god kontakt med beslutningstakere hos våre potensielle kunder. Slike nøkkelpersoner har ikke alltid ledig tid i kalenderen. Vi jobbet på forhånd med å senke terskelen for et besøk, og fortalte at det er snakk om en halvtimes samtale. Når vi først satt der fikk vi gjerne opp mot en hel time. Vi måtte også designe et intervju som var effektivt og utviklet derfor en intervjuguide som vi testet flere ganger på forhånd.

9 Noen eksempler på andre kartbaserte løsninger fra samme bransje. Over: Til høyre: Innsikt A: Store fordeler av å bruke kart Mange av de ressursene vi ønsker å overvåke er jo stedbundet. Kaare Finsbak, i Kongsberg O&G, sin reaksjon etter å ha sett skisser med kartbaserte løsninger. Illustrasjon av data i kart er langt mer effektivt for leseren for å få oversikt, enn bruk av lister og tabeller. Folk er også vant til å bruke kommersielle kartbaserte tjenester, noe som gjør at kart er enkelt å ta i bruk og navigere i. Ved å f.eks. integrere Biota Guard i en eksisterende kartløsning utviklet for offshore industrien kan kartlag med annen data, som vær, havstrømninger eller kart over biologisk mangfold integreres med Biota Guard sin miljødata for å gi et rikere og mer komplett bilde. Visning i kart muliggjør flere lag med informasjon (vær, satellitt etc.) og deling på tvers av systemer Ved f.eks. å ha kontroll på mengde utslipp samt værdata kan man, i et kart, gjøre en simuleringer av utslippet.

10 Innsikt B : Ønsker om en fleksibel løsning Biota Guard må kunne levere én helhetlig tjeneste, samt deler av tjenesten til de som måtte ønske det. Kaare, Kongsberg O&G Biota Guard sine kunder og brukere ytret et behov for et fleksibelt tjenestetilbud der de kunne velge mellom forskjellige tjeneste-pakker tilpasset deres behov. Denne innsikten er tatt med videre i utviklingen av Biota Guard sin forretningsmodell. Dataene må kunne kommunisere på tvers av forskjellige systemer Bjørn, ConocoPhillips

11 Innsikt C: Tydelighet gjennom detaljnivåer Det viktigste for meg er å vite om alt er OK. Bjørn, ConocoPhillips Utslippsdata, på eksempelvis olje i produsertvann, kan leses i tre nivåer i dag; per felt eller lisens, per installasjon og per utslippspunkt. Grethe, Total E&P I morgenrapportene står miljøet på agendaen først når verdiene er høye. Bjørn, ConocoPhillips Hovedmålet med prosjektet var å finne en god måte å presentere dataene på. Den viktigste innsikten for å løse dette målet var behovet for å gruppere og strukturere informasjon i flere nivåer etter brukernes informasjonsbehov. Miljøeksperter i Biota Guard (operatør og ekspert team) samt konsulentselskaper innen miljøovervåking har behov for detaljert informasjon for å kunne lese og tolke miljøstatus I detalj for et gitt område. En operatør (IO-rom), som til daglig sitter og overvåker prosesser på plattformene i Nordsjøen trenger kun å ha oversikt, få beskjed om at alt er OK, og først bli varslet når situasjonen avviker fra normalen. Offentlige instanser (Andre), som overvåker miljøet i Nordsjøen, har behov for rapporter med trender over tid.

12 Innsikt D : Sanntidsdata er lite brukt Sanntidsdata er fordelaktig uhellsutslipp. Det muliggjør kortere responstid og gir bedre kontroll. Hilde, Emisoft Sanntidsmonitorering kan på sikt føre til boretillatelser i mer utsatte områder Grethe, Total E&P I morgenrapportene står miljøet på agendaen først når verdiene er høye. Bjørn, ConocoPhillips Overvåkningsfrekvens varierer fra hvert 3. år til 3 ganger daglig. Det er hva man overvåker og krav til eller ønsker om kontroll som avgjør frekvens. Det var derfor viktig at løsningen var basert på kombinasjonen av både sanntidsdata og historiske data slik at ønskede rapporteringer ble gjennomførbare. I tillegg var det viktig med sanntid slik at uventede endringer i trender, f.eks. økt mengde olje i sjøen, momentant kunne bli avlest, varslet og eventuelt handlet på. Historisk data lagres og rapporteres til KLIF, myndighetenes kontrollorgan for miljøbelastning i offshore industrien. En kan se for seg at oljeselskaper vil kunne få tillatelse til å bore i mer utsatte områder, der kravene til miljøet er høye, ved å ha sanntidsdata som en del av tjenesten.

13 Innsikt E : Brukere av miljødata En av de viktigste innsiktene var oversikten over de forskjellige aktørene som leser miljødata og dynamikken mellom dem. A) Ute på rigg: Miljøansvarlig, Prosessansvarlige og Driftsansvarlige B) Hos operatør: Miljøingeniører / Miljøkoordinator, Ansvarlige for HME / HMS & Ledelse C) Hos konsulentselskap innen miljø: Miljøingeniører / Miljøkonsulenter D) Hos Klif: Saksbehandlere

14 Skisser på systemnivåer Innsiktene dannet grunnlaget for utvikling av et konsept for Biota Guard. Basert på disse ble én idé bearbeidet og utviklet til et konsept. I idéfasen ble det lagt vekt på hvordan informasjonen skulle grupperes, og hvilken informasjon som hørte til hvilket nivå. Resultatet er en skisse på et konsept om hvordan en brukersentrert tjeneste kan se ut. Tjenesten har 3 informasjonsnivåer: 1. Et oversiktsbilde over et større felt i Nordsjøen med flere plattformer viser helheten. 2. Et informasjonsnivå som omhandlet én plattform/område og viser status for den spesifikke plattformen/området. 3. Et siste nivå som gir detaljert data for én sensor/enhet gir informasjon om miljøsituasjonen på det konkrete stedet.

15 1. Miljødata for et større geografisk område For operatører på rigg eller land, som sitter daglig og overvåker alle prosessene på plattformene, er varslinger kun nødvending når miljøet viker fra normalen. De bruker derfor oversiktskartet der en grønn markør indikerer at alt er normalt og en gul eller rød markør varsler høye målinger som må handles på, f.eks. et oljeutslipp. Utslippstallene ble fargekodet etter kategori: Grønn: under KPI Gul: Over KPI, men under myndighetskrav Rød: Over myndighetskrav Sites-orientering i kart gir brukeren umiddelbar oversikt, og muliggjør flere lag med informasjon (vær, satellitt etc. )

16 2. Miljødata for en plattform Om det ble oppdaget et oljeutslipp bruker fagpersonene kartet over plattformen/området utslippet gjelder samt data på sensornivå for å dykke ned i detaljene og få et konkret bilde av situasjonen. Verktøyet til høyre gir en EPI (Environmental Performance Index)-trend, samt en oversikt over hvilke faktorer som har gitt mest utslag. Strømningsrosen nede til høyre viser hvilken retning utslippet eventuelt vil drifte.

17 3. Miljødata per sensorenhet Skulle en hendelse skje trenger miljøekspertene å vite omfanget av utslippet. Miljødata gis per enhet rundt plattformen. Miljøeksperter i Biota Guard (operatør og ekspert team) samt noen konsulentselskaper innen miljøovervåking vil ha behov for detaljert informasjon for å kunne lese og tolke miljøstatus for et gitt område. Blåskjellets hjerterytme, åpne-lukke frekvens og amplitude forteller oss hvordan de har det. Det er disse dataene kombinert med oceanografiske data som tas i bruk for å gi en eksakt forståelse av miljøets tilstand.

18 Konklusjon En prototype for de digitale flatene er utviklet og blir nå testet ut i større skala i norske farvann. Tilbakemeldingene fra testingen, sammen med de sentrale innsiktene og konseptet for tjenesten, vil være grunnlaget for å utvikle de endelige digitale løsningene for tjenesten. DIP prosjektet har bidratt til at teamet i Biota Guard har fått mulighet til å utforske et fagområde de ellers ikke har hatt ressurser til å gjennomføre. Designforståelsen internt har blitt utviklet da teamet i Biota var med på innsiktsmøtene og var med på å praktisere designmetodikk og verktøy for innsikt. Oversikten over alle interessentene, samt innsikt over de forskjellige brukergruppene, er uunnværlig informasjon i videreutviklingen av Biota Guard sine tjenester. De har også noen klare prinsipper og en tydelig struktur for hvordan informasjon skal prioriteres.