Nr. 4/2005 Kjennelser avsagt i ukene12-20

Transkript

1 Nr. 4/2005 Kjennelser avsagt i ukene12-20

2 Kjennelser avsagt i ukene 12-20/05: 1. Kjennelse av 20. mai Ankesak nr. 04/ tidl. folketrl. 1-2, jfr. forskrift 1-3, 3.ledd og gjeldende ftrl Frivillig medlemskap for personer utenfor Norge. Saksforhold der ikke ble ansett foreligge "særlige grunner" til at sjømann i utenriksfart var berettiget til frivillig medlemskap i folketrygden med tilbakevirkning. Sjømann f. 1934, krevde opptak i folketrygden med tilbakevirkende kraft, etter at han bare hadde fått minstepensjon som alderspensjon. Tidligere medlemskap opphørte i samband med at rederiet han arbeidet for "flagget ut". Dette førte til at han hadde vært uten medlemskap i folketrygden i 17 år. Han hevdet å ha fått misvisende informasjon tidligere om muligheten for frivillig medlemskap, som forutsatte søknad og betaling av (høy) avgift. Vedkommende mente å ha lidt et tap, og at folketrygden måtte dekke dette - blant annet med henvisning til avgjørelsen i sak 01/ I denne saken var imidlertid aktuelle arbeidstaker til sjøs i flere år feilaktig blitt trukket medlemsavgift, og hadde av den grunn bare mistet mulighet til opptjening i 6 år. I foreliggende sak var det ikke skjedd tilsvarende feilaktig trekk. Retten fant det lite trolig at mannen ikke på noe tidspunkt gjennom hele 17 år skulle ha hatt noen foranledning til å undersøke saken nærmere, selv om han muligens hadde spurt mens han var ute og muligens misoppfattet opplysningen som ble gitt. Det hadde i realiteten vært svært få sjømenn som hadde valgt å bli frivillig medlem, siden avgiften var så høy, og det var usikkert hva man fikk igjen for den. Vilkårene for å gi medlemskap med tilbakevirkning mot avgiftsbetaling ble ikke sett på som oppfylte. 2. Kjennelse av 6. mai Ankesak nr. 04/ ftrl Pensjonsberegning. Antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Saksforhold der medfødt rygganomali mv. innebar at kravet om "alvorlig og varig" helsesvikt var oppfylt. Kvinne var tilstått full uførepensjon, med uføretidspunkt da hun var 29 år. Medfødt anomali i korsryggen, operert 22 år gammel. Noen arbeidsforhold, og også vært hjemmeværende med barn. Arbeid etter 26 år har ikke avgjørende betydning, jfr ledd. Ikke grunn til å betvile opplysninger om ryggproblemer gjennom årene. Senere påviste skader også i nakken funnet å ha sammenheng med korsrygganomalien, og utviklet før fylte 26 år. Generelle smerteplager og psykiske problemer også medvirkende til uførheten. Vist til to andre avgjørelser. Disse gjaldt medfødte ryggskader med utvikling til uførhet henholdsvis før og etter 26 år og med forskjellig utfall. Skjønnsmessig avgjørelse, og retten fant under tvil at det forelå klart dokumentert alvorlig sykdom før 26 år i foreliggende sak. Påanket vedtak ble omgjort. 3. Kjennelse av 15. april Ankesak nr. 05/ ftrl Pensjonsberegning. Antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Saksforhold der et flertall i retten mente at vedkommendes "engstelig-unnvikende personlighetsforstyrrelse" ikke fylte kravet til være "alvorlig og varig..klart dokumentert" sykdom eller lyte. Vedkommende var tilstått uførepensjon fra et tidspunkt før han fylte 21 år. Det framgikk at han hadde vært psykisk syk siden fylte 17 år. Han hadde diagnosen "Unnvikende personlighetsforstyrrelse" og det var beskrevet schizoide trekk. Det framgikk at pasientenes tilstand var forstått som alvorlig og kompleks med vesentlige trekk av unnvikelse, engstelighet, tilbaketrukkethet og rigiditet. Avslag på krav om rettigheter som ung ufør var grunngitt i at helsesvikten ikke var alvorlig nok i forhold til det som var angitt i Rikstrygdeverkets retningslinjer. Rettens flertall var enig i dette, og sluttet seg til gitt begrunnelse. Mindretallet mente - med henvisning til lovens forarbeider - at vedkommende ikke var en person som lovgiver hadde ment å stenge ute fra retten til garantert minste tileggspensjon. Stadfestelse.

3 4. Kjennelse av 8. april Ankesak. 04/ ftrl Dagpenger - tidsbegrenset bortfall av dagpenger. Saksforholdet der det ikke ble ansett foreligge grunnlag for å fravike rutine om at Aetat skulle forsøke å kontakte stønadsmottaker før vedtak om bortfall ble truffet. Vedtak om fastsetting av tidsbegrenset bortfall fra dagpenger ble omgjort: Det framsto tilstrekkelig sannsynlig at Aetats sending med innkalling til samtale i samband med mulig arbeid var kommet fram til vedkommende. Samtale skulle skje seks dager etter at brevet var datert. Det måtte samtidig ha avgjørende betydning at Aetat ikke hadde forsøkt å få kontakt med vedkommende pr. tlf. før samtalen skulle skje, jfr. kjennelse i sak 00/ Det var ikke grunnlag for å fravike rettsoppfatningen i kjennelsen om at Aetat skulle ha forsøkt "..å få kontakt med vedkommende" og at en "plikt" til å gjøre dette skulle være gjenstand for "streng praktisering." 5. Kjennelse av 15. april Ankesak nr. 04/ syssl 35 og 36. Dagpenger - tilbakebetaling av dagpenger og utestengning. Saksforhold der forsinket reaksjon fra Aetat ga grunnlag for reduksjon av tilbakebetalingskrav og utestengningsperiode. Vedkommende hadde mottatt dagpenger samtidig som hun studerte spesialpedagogikk høsten 2002 og våren Retten var enig med Aetat i at det ikke var grunnlag for å innvilge dagpenger mens hun studerte. Det ble ansett som uaktsomt av henne å ikke si ifra med den følge at hun feilaktig fikk utbetalt dagpenger. Det var grunnlag for å kreve tilbakebetalt for mye utbetalt beløp, men kun halvparten av feilutbetalt beløp våren 2003 ble krevd tilbakebetalt idet retten mente at Aetat burde ha reagert raskere og således begrenset feilutbetalingen i vårsemesteret. Det var også grunnlag for utestengning, men utestengningsperioden ble redusert fra 9 til 6 måneder. Delvis omgjøring. 6. Kjennelse av 13. mai Ankesak nr. 04/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Tilskott til opplæringstiltak. Begrensning av varigheten av stønadstilståelse til skolegang ved folkehøgkole, jfr. 6 i forskrift gitt i medhold av 10-6 i ftrl. Spørsmål om stønad til opphold på folkehøyskole måtte begrenses til ett år. Krav om stønad til skoleår nummer to ble avslått med henvisning til at Rikstrygdeverkets retningslinjer ikke åpnet for dette. Saken ble forelagt Rikstrygdeverket, som igjen forela den for Arbeids- og Sosialdepartementet. Departementet hadde uttalt at det ikke kunne gis slike materielle bestemmelser i Rikstrygdeverkets rundskriv og at behovet for et skoleår nummer to måtte vurderes konkret. Dette var ikke skjedd. Vedtaket ble opphevet og saken ble hjemvist til ny behandling. 7. Kjennelse av 6. mai Ankesak nr. 05/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Bilstønad gitt til mann med alvorlig hjertelidelse; lagt vekt på omfattende transportbehov som følge av livsituasjon med fire barn. Mann, f.1959, ble ansett å fylle de medisinske vilkårene for tilståelse av motorkjøretøy med grunnlag i alvorlige hjerteldelse: Minimale anstrengelser kunne medføre hjertesvikt. Dette gjorde det lite rimelig å forvente at han skulle bruke offentlig kommunikasjon. Hans unge alder, og livssituasjon som familiefar med fire barn i alderen 6 til 16 år, tilsa at han hadde et aktivt liv med et betydelig behov for transport. Ektefellen arbeidet fulltid og ofte på kveldstid. Fylkestrygdekontoret la vekt på at en del av transportbehovet kunne dekkes via familiens bil fra Dette var retten uenig i siden bilen var mer enn elleve år gammel jf. RTV's rundskriv. Retten fant at hans tilståtte grunnstønad sats 2 ikke var tilstrekkelig til å dekke hans transortbehov, og kom til at han fylte vilkårene for stønad til motorkjøretøy. Omgjøring.

4 8. Kjennelse av 29. april Ankesak nr. 05/ ftrl Rehabiliteringspengenes størrelse mv. Saksforhold der engstelig personlighetsforstyrrelse og postraumatisk stresslidelse mv. ble ansett fylle kravet om å være "alvorlig og varig sykdom", jfr , tredje ledd. Krav om minsteytelse som ung ufør ved beregning av tidsbegrenset uførestønad. Kvinne var tilstått tidsbegrenset uførestønad på grunn av posttraumatisk stresslidelse, engstelig personlighetsforstyrrelse og angst og depresjon. Uføretidspunktet var satt til 25 år og kvinnen hadde aldri vært i ordinært arbeid. Avslaget var begrunnet med at kravet til alvorlig sykdom ikke var oppfylt. Retten viste til at alvorlighetsgraden ved psykisk sykdom ikke utelukkende kan baseres på diagnose. En alvorlig psykisk lidelse er ikke synonymt med psykose. For eksempel vil ca 30 % av de med schizofreni være mindre hemmet i livet/arbeidslivet enn de ca 10 % hardest rammede av de med personlighetsforstyrrelser. Retten kom til at det var godt dokumentert at kvinnen hadde flere alvorlige psykiske lidelser og at kravet og intensjonen i folketrygdlovens var oppfylt. Omgjøring. 9. Kjennelse av 23. mars Ankesak nr. 04/ ftrl Uførepensjon - hensiktsmessig behandling og attføring. Oppheving med grunnlag i manglende vurdering av vilkårene for tidsbegrenset uførestønad. Avslag på krav om uførepensjon fra 39 år gammel gift kvinne med tre barn, av disse ett under 18 år. Ikke utdanning utover grunnskole. Yrkeserfaring stort sett som ekspeditør fra butikk. Fibromyalgi med omfattende plager som innvirket på funksjonen i dagliglivet, samt tvangspreget personlighetsforstyrrelse og en blandet angst- og depressiv lidelse. Retten fant at det ikke kunne utelukkes at kvinnens helsetilstand og dermed inntektsevne kunne bedres over tid, og at tidsbegrenset uførestønad synes å være den mest nærliggende ytelsen, jf. folketrygdloven I og med at fylkestrygdekontoret ikke hadde tatt stilling til vilkårene for tidsbegrenset uførestønad, fant retten det riktig å oppheve avslaget om varig uførepensjon, og henvise saken til fylkestrygdekontoret for vurdering av tidsbegrenset uførestønad - som kan innvilges når det ikke kan utelukkes at inntektsevnen kan bedres. 10. Kjennelse av 15. april Ankesak nr. 05/ ftrl Uførepensjon - revurdering av uføregraden. Ulik vurdering av uførepensjonsrett fra spesialister; negativ vurdering fra ny spesialist etter at pensjon er tilstått fyller ikke i seg selv kravet til "vesentlig endring", jfr Spørsmål om stans av uførepensjon - kravet til "vesentlig endring". Vedkommende var tilstått uførepensjon i 1998 på grunnlag av erklæring fra psykiater A. Etter innkalling til samtale med fylkestrygdekontorets samarbeidende psykiater B i 2004, ble uførepensjonen stanset. B mente vedkommende var arbeidsfør. Fylkestrygdekontoret begrunnet opphør av uførepensjon med at det hadde skjedd en vesentlig endring som omtalt i folketrygdloven Den ankende part kontaktet da psykiater A, som ikke fant grunnlag for å endre den oppfatning han hadde i saken. Med henvisning til dette, fant retten det ikke godtgjort at det hadde skjedd en vesentlig endring. Retten viste til at fylkestrygdekontoret ikke hadde anført at avgjørelsesgrunnlaget i 1998 var mangelfullt. Omgjøring. 11. Kjennelse av 1. april Ankesak nr. 04/ ftrl Yrkesskadearbeidstakere. Transport mellom hjem og arbeidsplass i arbeidsgivers bil. Pålegg fra arbeidsgiver om utbedring etter at bilen punkterte førte ikke til at skade oppstått i etterfølgende kollisjon var omfattet av yrkesskadedekningen. Avslag på krav om yrkesskadedekning. Vedkommende hadde kjørt hjem i en av arbeidsgiverens biler, og satt sin egen igjen på arbeidsplassen. Arbeidsgivers bil punkterte da

5 den ble kjørt tilbake til arbeidsplassen dagen etter. Bilen manglet jekk, og vedkommende måtte derfor låne en annen bil for å komme tidsnok til arbeidet. Da han varslet arbeidsgiveren om dette, fikk han beskjed om å snu, skaffe jekk og skifte dekk på arbeidsbilen slik at han kunne bringe denne tilbake til arbeidsstedet. Etter dekkskiftet, igjen på vei til arbeidet, i arbeidsbilen, kolliderte han. Retten fant ikke at pålegget fra arbeidsgiverens om dekkskift hadde bragt medlemmet ut av "den private sfæren". Situasjonen da ulykken skjedde måtte likestilles andre reiser til og fra arbeid. Transporten kunne ikke sies å ha skjedd i arbeidsgiverens regi eller å ha vært av en karakter som førte med seg vesentlig økt risiko for skade. Trafikkuhellet kunne da ikke gi grunnlag for yrkesskadedekning. Stadfestelse. 12. Kjennelse av 13. mai Ankesak 04/ ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - utbetaling til arbeidsgiver. Det blir ikke stilt særlige formkrav ved kravframsettelse fra medlemmet. Vurdering av arbeidsgivers rett til refusjon for utbetalte fødselspenger i tilfelle der krav fra moren ikke foreligger. "Femmedlemskjennelse". Spørsmål om frist for framsetting av krav om fødselspenger. Retten, som var satt med 5 medlemmer, la til grunn at det ikke gjaldt vilkår om krav om fødelspenger måtte settes fram på særskilt utarbeidet skjema. I saken måtte krav om fødselspenger anses framsatt gjennom en muntlig henvendelse. Vedtaket ble omgjort slik at tilståelse skjedde med grunnlag i denne henvendelsen. Videre uttalelser om arbeidsgivers refusjonsrett etter bestemmelsen i folketrygdloven 22-3 første ledd. Arbeidsgiver hadde fått avslag på sitt krav om refusjon for utbetalt lønn med henvisning til at arbeidstaker ikke satte fram eget krav i tide. Retten mente dette baserte seg på en uriktig rettsoppfatning og gikk da i mot tidligere avgjørelser i ankesakene 03/05652, 03/02810 og 00/ Kjennelse av 15. april Ankesak nr. 05/ tidl. btrl 3 og 12. Barnetrygd - deling av stønaden. Manglende opplysning om avtale om delt omsorg hindret i saken deling. Avslag på krav om deling av barnetrygd. På grunnlag av attestasjon fra barnets mor om at far hadde eneomsorg for felles barn, ble barnetrygden utbetalt til far. Trygdekontoret ble ikke kjent med at det var avtalt delt omsorg. Mor gjorde senere krav på etterbetaling av halve barnetrygden til seg og mente barnets far hadde ført trygdekontoret bak lyset. Retten mente trygdens organer ikke kunne holdes ansvarlig for at avtalen om delt omsorg ikke var kjent, i og med at mor ikke hadde fremmet krav eller informert trygdekontoret på annen måte. Påanket vedtak ble stadfestet. 14. Kjennelse av 6. mai Ankesak nr. 04/ Annet - gjenopptak av tidligere avgjort sak. Der det er framkommet nye opplysninger hindrer ikke forutgående behandling i lagmannsrett at behandlingen av krav i trygdeforvaltningen blir gjenopptatt. Yrkeskade - gjenopptak. Lagmannsretten hadde i en rettskraftig dom frifunnet staten i forbindelse med krav om godkjenning av ryggplager som yrkesskade på grunn av et fall. Lagmannsretten la bla. vekt på at diagnosen Morbus Scheuermann var langt mer sannsynlig skadeårsak enn fallet. Det ble senere konstatert at diagnosen Morbus Scheuermann ikke var korrekt, og dette førte til at vedkommende krevde at saken ble behandlet på nytt i trygdeforvaltningen. Kravet ble avslått, og vedkommende anket til Trygderetten. Retten kom til at det ikke var noe til hinder for at trygdeforvaltningen/trygderetten tok opp en sak til ny behandling, basert på at det var framlagt nye faktiske opplysninger, selv om det forelå en rettskraftig dom. Reelle hensyn tilsa en slik løsning, rettssikkerheten var ivaretatt, og det forelå ikke fare for rettstap. Det var derfor ikke noe grunnlag for å avvise saken. Når det gjaldt

6 realiteten i saken, viste retten til at lagmannsretten ikke kunne forstås slik at den hadde lagt avgjørende vekt på selve diagnosen. Lagmannsretten omtalte en rekke andre forhold som tilsa at ulykken ikke var årsak til ryggplagene. Trygderetten konkluderte med at det forelå degenerative forandringer som mest sannsynlig ikke hadde sammenheng med ulykken, slik at de nye faktiske opplysninger ikke kunne føre til omgjøring. Stadfestelse Internt: Følgende er i seg selv ingen instruks, bare meninger/alminnelig moralisering: I feltet "problemområde" skal fylles ut LOVTEKST- det sentrale bevistemaet i avgjørelsen I feltet "dissens" skal intialene til den som er uenig føres opp Resymeer skal være meningsbærende/stå på egne bein; det skal i utgangspunktet ikke være nødvendig å lese kjennelsen for å forstå det sentrale innholdet i en avgjørelse. Kan vi få til dette i større grad, f.eks ved å forklare sentrale elementer i en bevisvurdering?? I kjennelser skal det ikke vises til materiale som ikke framgår direkte av kjennelsen; f.eks skal det ikke vises til ftks. saksframstilling i o.br.et der denne ikke er tatt inn i kjennelsen jobben er ellers ikke gjort før det er lest korrektur på resymeene ( det er teknisk mulig å bruke retteprogram i "Word" som hjelpemiddel) /04868: Vedtak om å avslå krav om hel grunnpensjon stadfestet; samlivsopphør må et hatt et visst "varig preg" for å gi rett til hel pensjon, betydning av sep. bevilling 04/04405: Størrelsen av (pro-rata) beregnet EØS pensjon sammenliknet med "ren norsk" pensjon - eksempel 04/04992: Synspunkter på bevisvurdering i dagpengesaker 05/00866: Dagpenger/bortfall: forsinket melding/feilføring av meldekort 04/04148: Dagpengerettigheter; enkeltfag ved videregående skole 04/04140: Dagpenger; kravet til arbeidstidsreduksjon: saksbehandlingsfeil av Aetat ikke å ta stilling om spisepauser kunne tas med i beregningen av normalarbeidstid 04/05174: Dagpenger under utdanning; vedtak om begrensing av dagpenger under utdanning ved teknisk fagskole til et år stadfestet; "fast forvaltningspraksis" vektlagt

7 04/03824: Uttalelser om adgangen til dekning av utgifter til permisjonsreiser etter opphevde regler i 5-16 og /04875: Hjelpestønad ved ADHD, diagnosen gir "hovedsakelig" rett til sats 2, rett til høyere sats kan foreligge for "eldre barn" og der det foreligger "tilleggsmomenter" - eks.vis med.e forhold 04/03714: Hjelpestønad til voksen; saksforhold der rett ikke forelå ved ADHD hos ritalinbrukende gift person 04/03376; Sykepenger; sykmelding for aktuell periode forelå ikke; manglende kjennskap til tidsbegrensing i forutgående periode påberopt - uten resultat 04/03720: Sykepenger; dokumentasjon for (sammenhengende) arbeidsuførhet; henvisning til TRpraksis 05/00394: Sykepenger; sykmelding fra det av to arbeidsforhold der det forelå samarbeidsvansker; avslagsvedtak opprettholdt med henvisning til at vedkommende ikke fylte kravet om å være "generelt arbeidsufør." 04/04303; Sykepenger; forutsatt at det måtte stilles "særlige krav til dokumentasjon for familiemedlemmers ansettelsesforhold" 04/03785: Sykepenger: tilbakebetalingskrav mot enpersonsforetak; stønadsmottaker pålagt tilbakebetale refusjon utbetalt firmaet - til tross for at dette ikke hadde forskuttert 04/ /03850: graderte pleiepenger kan gis ut over en kort omstillingsperiode, jfr. TRpraksis og henvisning til sykepengeregler 04/04257: Bilstønad; adgang til dekning av omregistreringsavgift ansett bortfall i ny bilforskrift 05/00362: Bilstønad; tanker om hvor omfattende behov som må foreligge for at stønad kan tilstås. 05/00515: Bilstønad; tilståelse bl.a. grunngitt i at alvorlig astma hindret bruk av drosje der noen hadde røyket eller der parfymelukt mv. satt igjen 04/04763: nødvendigheten av tekniske tilpasninger på traktor; gårdbruker med prolaps og deg.e forandringer 04/04731; avslag på krav om PCstønad stadfestet: tilståelse ville i saken primært skje med sikte på opplæringsbehov - ikke for å avhjelpe en funksjonshemming 05/00442; datatutstyr tilstått 10åring med ADHD, Asperger; vansker med konsentrasjon bidro til at tilståelse hadde karakter av å direkte avhjelpe en funksjonshemming 04/03164: rehabiliteringspenger i ventetid på undersøkelse; manglende oppfølging i tiden før undersøkelse tilsa at rett ikke forelå

8 04/03982; rehabiliteringspenger - varighet, "særlige grunner" til tilståelse i "sluttfase" forelå der tilheling (av "kapsulitt") hadde tatt uvanlig lang tid 05/00874: Inngangsgvilkår attføring; manglende norsk statsborgerskap innebar ikke at vedk. var i "utdanningsituasjon som "avviker vesentlig fra den som gjelder for andre" 04/04431; Uførepensjon/ 12-5;32årig misbruker med ADHD måtte gjennomføre individ. tilpasset behandling 05/00938: Uførepensjon; 41åring tilstått pensjon med grunnlag i ekstrem overvekt og avhengig personlighetsforstyrrelse 05/00117: Uførepensjon/attføringskrav; ikke hensiktsmessig å forutsette at 57årig teknisk illustratør skulle gjennomgå langvarig nødvendig oppkvalifisering 04/04810: Uførepensjon/ 12-6; avslag ved tosidig kneleddsartrose og "ulykkelighet" stadfestet 04/01201: Uførepensjon/ 12-7; jurist uenig i at tilstrekkelig dokumentasjon for halv varig uførhet forelå 04/03779: Uførepensjon; fravær av inntekter av ukjent årsak i flere år før krav ble framsatt hindret ikke at rett til pensjon forelå. 04/03259: Uførepensjon/ 12-7; med. kyndig ville oppheve for bedre saksopplysning, ikke omgjøre vedtak om å avslå krav 04/04540: Uførepensjon; attføringskyndig uenig(?) i at 62årig renholder fylte vilkårene for hel uførepensjon 05/00392: Uførepensjon/uføregrad; ikke adgang til å bruke nye regler om 5%intervaller på krav framsatt før disse reglene ble gitt 04/05193: Uførepensjon/revurdering grunnet inntektsforhold: jurist uenig i at vesentlig endring forelå 04/04742: Uførepensjon/revurdering ut fra inntekt; "helt avsluttet aktivitet", jfr foskrift, forelå ikke når det forelå inntekter som skrev seg fra "..en pågående aktivitet som d.a.p. svarer for skattemessig". 05/00407: Uførepensjon/revurdering ut fra medisinske forhold - at ny psykiater(samarbeidende spesialist) i motsetning til vedk. som hadde avgitt uttalelse tidligere fant "vesentlig endring" var i saken ikke nok til å slå fast at dette var tilfelle 04/03598: Fastsetting av yrkesforårsaket uførhet i arbeid; om yrkesbetinget uførhet isolert utgjorde 70 %, var det grunnlag for hel godkjenning - selv om etterfølgende ikkeyrkesskade ga større uførhet

9 04/04495: Astma hos trykker ikke sett på som karakteristisk sykdomsbilde for løsemiddelpåvirkning 04/03580: Yrkesforårsaket astma hos asfaltlegger? 04/03640: Arbeidsulykke; løft av tung pasient, pasientheis ikke tilgjengelig: tilstrekkelig ulykkesmoment forelå 05/00040: Arbeidsulykke; tilstrekkelig ulykkesmoment forelå ikke da assistent i "SFO" fikk avrevet korsbånd som følge av demonstrasjonshopp på bukk i gymsal 04/03551: Obstruktiv, men ikke restriktiv, lungesykdom sett på som karakteristisk sykdomsbilde ved påvirkning fra flyktige organiske forbindelser 04/02876: Bevisvurdering av omfanget av løsemiddelpåvirkning ved motstridende faglige vurderinger i forhold til bokstav b i /00558: Yrkesskade; prolaps godkjent som yrkesskade; skadepotensialet ved det aktuelle løftet gjorde årsaksammenheng med det aktuelle løftet mest sannsynlig i en situasjon der alternativ årsak var at prolapset hadde oppstått spontant 04/01857: Yrkesskade; "PTSD"liknende psykisk skadefølge godkjent selv om aktuell ulykkeshending var lite dramatisk 04/02396: Løsemiddelskader; hel godkjenning av hjerneskade, delvis godkjenning av polynevropati 04/04710: Yrkesskaderettigheter: vurdering av årsaksammenheng mellom ankelbrudd og utvikling av muskelsykdom/"charcot Marie Tooth"sykdom 04/03323: Yrkesskade/ 13-6: Skade oppstått ved behandling for helsesvikt i arbeidstid (behandlingsbenken knakk); vilkårene ble ikke sett på som oppfylte - tilstrekkelig nærhet til arbeidsituasjonen forelå ikke 04/ /04274: Menerstatning/med. invaliditet ved øresus/tinnitus; det kan foreligge skadefølger av psykisk art som gjør invaliditeten større enn de 5 % som er angitt i tabellen 05/01596: Invaliditetsfastsetting; "ekstraordinær smerte" - henvisninger til praksis 04/04116: Saksforhold der vegring mot psykiatrisk undersøkelse ikke hindret stønadsrett (uførepensjon) 04/03210: Krav om utvidet tilbakevirkning ved tilståelse av uførepensjon, jfr. HRdom av og sak 04/ ustabil personlighetsforstyrrelse, psykotisk episode mv 05/00679: Saksforhold der sein reaksjon fra trygden ikke hindret hel tilbakekreving 04/04306; Saksforhold der sein reaksjon fra KLP førte til at aktuelt krav ble redusert med en halvpart; melding fra arbeidsgiver tilsa at en burde gjort noe

10 04/04637: Feilutbetaling av dagpenger/sykepenger utbetalt samtidig; grunnlag for reduksjon av tilbakebetalingskravet ansett foreligge; aetat kjente til samtidig mottak av sykepenger uten å foreta seg noe og ankende part "burde" at feilutbetaling forelå. 04/04797: Forholdet gjenopptak/nytt stønadskrav (uførepensjon) 04/03593: krav om om utbetaling av delt barnetrygd; TR forutsatte at dette krevde skriftlig avtale om delt omsorg 04/03142: rett til barnetrygd etter adopsjon; kravtidspunkt - ikke når stønadstilfellet inntraff - er avgjørende for om ny eller tidligere barnetrl. skal brukes 04/05282: Uførepensjon/medlemskapsvilkår: Skade oppstått under flukt fra norsk politi hindret at disse vilkårene var oppfylte 04/03779: Salærfastsetting: kr "noe i overkant" i ordinær uførepensjonsak NYERE DOMMER FRA LAGMANNSRETTENE Borgarting lagmannsretts dom LB TRs saksnr. 02/ Ikkegrunngitt kjennelse. Saken gjelder uførepensjon. Kvinne, født 1968, kom til Norge fra Marokko i Etter niårig grunnskole begynte hun på videregående skole, men sluttet etter noen måneder. Var i arbeid i butikk, i barnehage, som lærervikar og sekretær. Ikke senere vært i arbeid. Giftet seg med en mann fra hjemlandet og fikk 5 barn i perioden Fra 1991 til 1998 har hun i perioder mottatt sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger. Tidligere avslag på uførepensjon stadfestet av Trygderetten i Lagmannsretten viste til at staten aksepterte at vedkommende på avgjørelsestidspunket led av sykdom i form av hodepine, smerter, depresjon og sorgreaksjon. Lagmannsretten la til grunn at hun i 2002 ikke kunne gå ut i arbeidslivet. Derimot framsto det som tvilsomt om lidelsene var varige og/eller som hovedårsak til at hennes inntektsevne måtte anses varig nedsatt med minst 50 %. Lagmannsretten var enig med staten i at det var vanskelig å besvare dette spørsmålet så lenge vedkommende ikke hadde gjennomgått behandling og attføring. Lagmannsretten fant at hun hadde gjennomgått lite behandling for sine psykiske plager. Det at hun manglet krefter eller overskudd til å gå ut i arbeidslivet, ble sett i sammenheng med rollen som omsorgsperson for små barn og ufør ektefelle, samt sorgreaksjon etter tap av et barn og nytt svangerskap. Lovens krav om gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring var da ikke oppfylt. Staten frifunnet. Eidsivating lagmannsretts dom LE TRs saksnr. 03/ Ikkegrunngitt kjennelse. Saken gjelder de medisinske vilkår for yrkesrettet attføring, jf. folketrygdloven Kvinne, født 1973, hadde yrkeserfaring fra barnehage og sist i butikk. Hun ble sykmeldt i november 2001 pga ryggplager etter fall på isen. Lagmannsretten la til grunn at hun hadde en rygglidelse som medførte at hun ikke var i stand til å ta arbeid som medførte løfting eller på annen måte var anstrengende for ryggen. Rygglidelsen medførte begrensninger i hvilket arbeid hun kunne klare. Avgjørende var om lidelsen medførte så omfattende begrensninger at hun hadde krav på ytelser etter folketrygdloven Det var

11 lovens 11-5 bokstav b) som var aktuell her. Med sin unge alder og med videregående skole ville vedkommende etter lagmannsrettens syn generelt ha relativt mange muligheter på arbeidsmarkedet, selv med de begrensinger rygglidelsen medførte. Mangelen på høyere eller yrkesrettet utdanning innebar likevel en klar begrensning. Hun ville imidlertid også uten rygglidelsen måttet søkt å skaffe seg tilleggsutdanning for å komme i betraktning ved stillinger som krever mer spesifikke kvalifikasjoner. For lagmannsretten var det framlagt 7 trygderettskjennelser, hvorav sak 03/03350 ble kommentert nærmere. I saken var en 38 årig renholder med 5 barn som hadde en uspesifisert rygglidelse innvilget attføring, men lagmannsretten fant at den ikke hadde så klare paralleller til aktuelle sak at det tilsa rett til ytelser. For øvrig pekt på at 11-5 gir så stort rom for skjønnsutøvelse, hvor en rekke faktorer vil ha relevans for resultatet, at en enkelt avgjørelse ikke kan tillegges særlig stor vekt, verken med henblikk på avgrensningen av rammen for bestemmelsen, eller med henblikk på usaklig forskjellsbehandling. Lagmannsretten fant at det ikke var grunnlag for å kjenne Trygderettens kjennelse ugyldig. Staten frifunnet. Hålogaland lagmannsretts dom LH TRs saksnr. 03/ Grunngitt kjennelse. Saken gjelder frivillig medlemskap i folketrygden, jf. folketrygdloven 2-8. En mann som hadde drevet med eksport av fisk fra Norge til bl.a. Filippinene, reiste på turistvisum til Filippinene i Kort tid etter ble han tiltalt for økonomiske misligheter. Han hadde opphold seg i Filippinene siden, idet en domstol hadde besluttet at han ikke kunne forlate landet før straffesaken var avgjort (såkalt "hold order"). Lagmannsretten la til grunn at vedkommendes pliktige medlemskap i norsk trygd hadde opphørt i april 1997, da oppholdet i utlandet hadde vart mer enn 12 måneder, jf. folketrygdloven 2-14 første ledd. Et ufrivillig langt fravær fra Norge som følge av at vedkommende blir tiltalt for et straffbart forhold i utlandet, kan som utgangspunkt ikke omfattes av den snevre unntaksregel som er angitt i lovforarbeidene og Rikstrygdeverkets rundskriv i forhold til å se bort fra 12 måneders regelen. Lagmannsretten utelukket ikke at uforskyldt straffeforfølgning i et land der retts- og påtalesystemet ikke bygger på og overholder grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, etter forholdene kan utgjøre et så særegent tilfelle at det kan være grunn til å tolke 2-14 første ledd innskrenkende. Det var imidlertid ikke tilfelle i denne saken. Da vedkommende søkte om frivillig medlemskap oppfylte han ikke det ufravikelige kravet i folketrygdloven 2-8 om medlemskap i folketrygden i minst 3 av de siste 5 hele kalenderår før søknadstidspunktet. Trygderettens kjennelse bygget derfor på riktig rettsanvendelse. Staten frifunnet. Borgarting lagmannsretts dom LB TRs saksnr. 02/ Grunngitt kjennelse. Saken gjelder attføringspenger etter reglene for ung ufør. Kvinne som hadde hatt langvarige psykiske problemer og rusproblemer, fikk innvilget attføring i Hun var da 30 år. Trygderetten fant at vedkommende i perioder med rusmisbruk hadde hatt alvorlige psykiske symptomer, men fant ikke ut fra beskrivelsen av hennes tilstand de senere årene grunnlag for å konstatere at hun hadde en sykdom i tillegg til rusmisbruket med den alvorlighet som loven krever. Lagmannsretten la til grunn av vedkommende hadde en kontaktskade som har sammenheng med en rekke traumatiske opplevelser i barne- og ungdomsårene. Etter en gjennomgang av hennes livssituasjon, konkluderte lagmannsretten med at de alvorlige tilfellene av selvdestruktive tanker og handlinger samt psykotiske gjennombrudd fant sted i en periode hvor hennes rusmisbruk var meget begrenset. Lagmannsretten mente det var feil når Trygderetten la til grunn at de alvorlige psykiske symptomene var begrenset til perioder med rusmisbruk samt primær forårsaket av hennes narkotikamisbruk. Lagmannsretten fant det videre uklart hvilken psykisk lidelse Trygderetten

12 hadde lagt til grunn at hun led av. Lagmannsretten fant det tvilsomt om Trygderettens avgjørelse bygget på korrekt diagnose. Avgjørelsen bygget dertil på feil forståelse av faktum når det gjaldt alvoret av vedkommendes psykiske diagnoser. Nevnte feil kunne ha virket bestemmende for innholdet i kjennelsen. Trygderettens kjennelse kjent ugyldig. Frostating lagmannsretts dom LF TRs saksnr. 03/ Forenklet grunngitt kjennelse. Saken gjelder krav om å få rehabiliteringspenger beregnet etter reglene for ung ufør. Mann satte fram krav om yrkesrettet attføring i 2001 i en alder av 39 år. Fikk dette innvilget og tilstått rehabiliteringspenger i ventetid. Han fikk imidlertid avslag på å få sin trygdeytelse fastsatt med ung ufør-fordel på grunn av uførhet diagnostisert som "tvangspreget personlighetsforstyrrelse". Vedkommende var nå uførepensjonert. Lagmannsretten la til grunn at det var fullt mulig at sykdommen var til stede før fylte 26 år, men fant det ikke dokumentert at han var arbeidsufør før fylte 26 år i Vist til arbeidsforhold i vikariater m.v. Heller ikke i dag kunne han sies å være betydelig invalidisert i forhold til dagligliv og arbeidsliv, jf. Rikstrygdeverkets rundskriv til folketrygdloven Staten frifunnet. Borgarting lagmannsretts dom LB TRs saksnr. 03/ Grunngitt kjennelse. Saken gjelder ung ufør. Mann ble tilstått uførepensjon i Han var da 40 år. Han var barnevernsklient tidlig i oppveksten og ble sendt på spesialskole. Langvarig alkohol- og medikamentmisbruk. Ved tilståelse av uførepensjon fikk han diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse. Trygderetten fant at hans tilstand ikke oppfylte vilkårene til alvorlig sykdom i folketrygdloven Vedkommendes personlighetsavvik fra tidlig alder ble ansett å gå inn under diagnosen F 60.2 (dyssosial personlighetsforstyrrelse). Lagmannsretten la til grunn at rusproblemer i seg selv ikke er tilstrekkelig til å karakterisere tilstanden som alvorlig sykdom. Hvor det foreligger rusproblematikk må kravet være at det foreligger en alvorlig sykdom som er hovedårsak til uførheten. Lagmannsretten fant det ikke nødvendig å sette en diagnose, da lagmannsretten uansett ikke fant at vedkommende hadde tilstrekkelig godtgjort at han fylte de medisinske vilkår i lovens Det var heller ikke begått saksbehandlingsfeil ved at saken var mangelfullt opplyst. Staten frifunnet. Borgarting lagmannsretts dom LB TRs saksnr. 02/04210 og 03/ Ikke-grunngitt kjennelse/kjennelse med forenklet grunngiving. Saken gjelder prøving av trygderettskjennelser om avslag på sykepenger fordi vedkommende ikke hadde dokumentert inntektstap som følge av sykdom. En nå 61 årig mann, tidligere advokat, ble sykmeldt i februar 2002 pga hjertelidelse. Grunnlaget for kravet om sykepenger var at han anga å være daglig leder i et rådgivingsfirma hvor han også var styreformann. Lagmannsretten uttalte at den fant at vedkommendes virksomhet og firma ga et svært uklart bilde. På sykmeldingstidspunktet var ikke firmaet meldt til foretaksregisteret. Det var ikke utbetalt arbeidsgiveravgift, ikke trukket forskuddsskatt eller foretatt innberettelse av utbetalinger i 2002 til ham. Lagmannsretten fant det klart at dette i seg selv måtte føre til at han ikke hadde krav på sykepenger. I forhold til sykepengeordningen for arbeidstakere må det kreves dokumentasjon for et ordinært registrert og gjennomført arbeidsforhold slik at trygdemyndighetene ikke behøver forholde seg til muntlige opplysninger gitt i ettertid - og som her ga et flertydig og til dels forvirrende bilde - for å avgjøre om vedkommende har rett til sykepenger. Staten frifunnet.