Rapport IS Under arbeid versjon Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Hovedansvar for helsehjelp 1.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport IS-2393. Under arbeid versjon 0.86. Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Hovedansvar for helsehjelp 1."

Transkript

1 Rapport IS-2393 Under arbeid versjon 0.86 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Hovedansvar for helsehjelp 1.0 (2016)

2 Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder måned/år, eks. xx/xxxx IS-2393 ISBN-nr. xx-xxxx-xxx-x [fås av Trykksaksteamet] Helsedirektoratet Avdeling styring og analyse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Lenke til pdf: Forfattere: Illustrasjon: xxxxxxxxxx Gunn Vigdis Myklatun, Arild Vassenden, Toril Orrestad, Camilla Closs Walmann, Espen Møller Fornavn Etternavn (linjeskift mellom flere) Utgitt i samarbeid med:

3 FORORD Helsedirektoratet har i samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennomført et arbeid på bakgrunn av tillegg til tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet Fritt behandlingsvalg: Departementet vil bl.a. understreke betydningen av at Helsedirektoratet/HELFO i samarbeid med RHFene etablerer gode systemer og rutiner som sikrer sammenhengende pasientadministrasjon på tvers av behandlingssteder, herunder felles rutiner ved ansvarsoverføringer og pasientadministrative avvik, samt krav til IKT-systemer. Arbeidet har vært organisert som et delprosjekt, kalt administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder, under prosjektet Fritt behandlingsvalg. Styringsgruppen til prosjektet har vært ledet av divisjonsdirektør Olav Valen Slåttebrekk i Helsedirektoratet. Prosjektgruppen har bestått av Gunn Vigdis Myklatun (Helse Førde HF), Toril Orrestad (Helse Sør-Øst RHF), Arild Vassenden (Helse Midt Norge RHF), Camilla Closs Walmann (Helsedirektoratet) og Espen Møller (Helsedirektoratet). Prosjektgruppen har også samarbeidet med nettverket «Glemt av sykehuset» i Helse Sør-Øst. Rapporten overleveres Helse- og omsorgsdepartementet med anbefalinger om videre arbeid knyttet til administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder. 2

4 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 INNLEDNING 5 PROSJEKTUTLØSENDE BEHOV 8 SAMMENDRAG 10 1 Roller og ansvar i spesialisthelsetjenesten Helseforetaksmodellen Nærmere om styringsmodellen Departementets styring og oppfølging av regionale helseforetak Sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene og etablerte oppfølgingsregimer Regionale helseforetaks styring og oppfølging av private tjenesteytere Nærmere om intern kontroll og risikostyring ift pasientadministrativt arbeid 16 2 Om henvisninger Hvem kan sende henvisning Innhold i henvisning Hvem kan (og skal) vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten Resultat av vurdering i spesialisthelsetjenesten Informasjon til pasienten og henviser om resultatet av vurderingen 22 3 Retningslinjer for samhandlingsparter i ansvarsoverføring etter rettighetsavklaring Prinsipper for administrasjon av pasientforløp (ansvarsoverføring) Retningslinjer ved ansvarsoverføring 27 3

5 INNHOLD 3.3 Retningslinjer for registreringer i EPJ/PAS 29 4 Identifiserte utfordringer Regler og presiseringer for mottak og avlevering av hovedansvaret Dokumentasjon og registrering av pasientadministrative variabler IKT- anvendelse 43 4

6 INNLEDNING I utredningen av Fritt behandlingsvalg ble det pekt på grunnleggende samhandlingsutfordringer knyttet til bytte av behandlingssted i spesialisthelsetjenesten. Dagens IKT-understøttelse av ansvarsoverføringer finnes i hovedsak mellom forvaltningsnivåene og i liten grad mellom virksomheter innenfor den offentlige og private spesialisthelsetjenesten. Informasjonssvikt i ansvarsoverføring og en uoversiktlig ansvarssituasjon i pasientforløp vil utfordre pasientsikkerheten. Bekymring rundt dette ble adressert i flere av høringssvarene til fritt behandlingsvalg 1 : «Økt spesialisering av helsetjenester og innføring av behandlingsvalgordninger innebærer hyppige ansvarsskifter som i sum kan utfordre pasientsikkerheten. Det er særskilt viktig at en får på plass IKT-løsninger som sikrer at både ansvar og helseopplysninger til enhver tid følger pasienten i pasientforløpene. Risiko for svikt i overføringene øker når det må tas i bruk manuelle og arbeidskrevende midlertidige løsninger. Helse Midt-Norge RHF understreker at ordningen ikke bør starte opp før en har på plass nødvendige praktiske løsninger» [HELSE MIDT RHF]. «En viktig forutsetning for å innføre FBV må være sikkerhet for pasientinformasjon er tilgjengelig til rett tid og sted. Helse Nord RHF mener derfor FBV ikke bør innføres før en har kartlagt standarder som mangler og utarbeidet en plan for å ta i bruk meldinger i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur» [HELSE NORD RHF]. «ved innføring av FBV mangler et overgripende system for prosesstøtte på tvers av alle involverte aktører. Behovet for et slikt system vil med FBV øke, ikke minst fordi man får mer skifte frem og tilbake mellom ulike aktører «slalåm» og mer skifte mellom aktører som ikke har samordnede IKT-systemer. Helse Vest vil klart fraråde å bygge på papirbaserte løsninger, som vil være tungvint, gi treg saksbehandling og være forbundet med stor risiko for ulike typer feil» [HELSE VEST RHF]

7 INNLEDNING Vurderingen fra utredningen var at behovet for nødvendig IKT-understøttelse av ansvarsoverføring ikke er særskilt for ordningen fritt behandlingsvalg. Den manglende IKTunderstøttelsen av pasientforløp er en generell utfordring når ansvar for helsehjelpen forflytter seg mellom behandlingssteder i sektor. Figur 1 illustrerer mangfoldet av behandlingsleverandører som yter spesialisthelsetjenester og ulike samhandlingskonstellasjoner. Figur 1: Ulike behandlingsleverandører 6

8 INNLEDNING Innføring av behandlingsvalgordninger, den generelt økende spesialiseringen og økt funksjonsfordeling, utfordringer med elektronisk meldingsutveksling og utrygghet assosiert med denne, brudd i IKT-systemunderstøttelse for administrasjon av pasientforløp kan i kombinasjon medføre risiko for brist i pasientsikkerhet og kvalitet når ansvaret for helsehjelpen skifter hender. Ansvarsoverføring til og fra fritt behandlingsvalgleverandører ved innføring av ordningen vil, som ellers innenfor spesialisthelsetjenesten, i hovedsak måtte skje ved hjelp av papir, postgang, telefon og eventuelt faks. Det bør derfor legges opp til gode manuelle rutiner for henvisningshåndtering, både hos henvisende instans og mottakende instans. 7

9 PROSJEKTUTLØSENDE BEHOV Problemområdet som er skissert i tildelingsbrevet er stort og komplekst, og det er behov for å avgrense og spisse innretningen for å kunne rykke fremover i problem- og tiltaksforståelse. Rapporten er spisset mot det grunnleggende behovet for at ansvar for helsehjelpen er avklart mellom behandlingssteder. Dette for å sikre at helsehjelpen ikke stopper opp når helsehjelpen skal koordineres mellom flere parter. I dette arbeidet avgrenses utløsende behov i problemområdet til å være at Pasienten og behandlingsstedene i et pasientforløp til enhver tid vet hvem som har hovedansvaret for helsehjelpen Med hvem menes her behandlingssted (se kap ) og ikke personell. Hovedansvar innebærer at behandlingsstedet har tatt ansvar for henvisningen i et pasientforløp. Dette er nærmere beskrevet i kap Hovedformålet med rapporten er todelt: 1. Å beskrive retningslinjer for ansvarsoverganger til og fra private godkjente behandlere som støtter opp under det definerte målet 2. Å identifisere utfordringer i sektor som utgjør en risiko for svikt i administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder for å etablere et kunnskapsgrunnlag for å identifisere tiltak. 8

10 PROSJEKTUTLØSENDE BEHOV Rapporten er bygd opp slik: Del A: Roller, ansvar, ansvarsoverganger og etablerte oppfølgingsregimer i spesialisthelsetjenesten Kapittel 1: Kapittel 2: Beskrivelse av roller og ansvar innenfor spesialisthelsetjenesten, herunder også internkontroll og forbedringsarbeid. Beskrivelse av henvisning til spesialisthelsetjenesten og rettighetsvurdering Del B: Retningslinjer for samhandling med private godkjente behandlere Kapittel 3: Beskrivelse av generelle prinsipper for ansvarsoverføring og konkrete retningslinjer for samhandlingsparter i ansvarsoverganger til og fra private godkjente leverandører Del C: Gjenstående utfordringsområder Dette kapitlet og kapittel 2 utgjør det viktigste veiledningsmateriellet i denne rapporten, og bør gjøres tilgjengelig for alle som har en rolle i det pasientadministrative arbeidet. Kapittel 4: Beskrivelse av utfordringer i administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder 9

11 SAMMENDRAG Oppsummering av funn og anbefalinger. Restanser. Skrives ut etter innspillsrunde 10

12 DEL A: ROLLER, ANSVAR, ANSVARSOVERGANGER OG ETABLERTE OPPFØLGINGSREGIMER I SPESIALISTHELSETJENESTEN DEL A: Roller, ansvar, ansvarsoverganger og etablerte oppfølgingsregimer i spesialisthelsetjenesten 11

13 Under arbeid versjon ROLLER OG ANSVAR I SPESIALISTHELSETJENESTEN I dette kapitlet beskrives roller og ansvar i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Rent summarisk gis det et bilde av roller og ansvar i den private spesialisthelsetjenesten. Hensikten med dette kapitlet er å gi en innfallsvinkel til ansvarsforhold knyttet til ivaretakelsen av sørge for -ansvaret generelt, og til pasientforløpet spesielt. Dette gjøres ved å starte med å beskrive helseforetaksmodellen, deretter innholdet i det såkalte sørge for -ansvaret for så å gå nærmere inn på krav til intern kontroll og oppfølging av pasientadministrative rutiner. Pasientsikkerheten avhenger av gode pasientadministrative rutiner som sikrer at pasientens behandlingsbehov og rettigheter ivaretas gjennom riktig og fullstendig informasjon, på rett sted til rett tid. Innføringen av FBV innebærer økt koordineringsutfordring når det gjelder det pasientadministrative arbeidet. Dette fordi forløp kan gå på tvers av behandlingssteder som er både innenfor og utenfor de regionale helseforetakenes oppfølgingsregime. På den ene siden har vi i helseforetakene, private, ideelle sykehus og private tjenesteytere som de regionale helseforetakene har et etablert oppfølgingsregime overfor, og på den andre siden private aktører som er godkjent av offentlig instans, men utenfor de regionale helseforetakenes oppfølgingsregime. I det følgende redegjøres det for etablerte oppfølgingsregimer innenfor helseforetaksmodellen og overfor de private tjenesteyterne som de regionale helseforetakene har oppfølgingsansvar overfor. 1.1 Helseforetaksmodellen Helseforetaksreformen trådte i kraft i januar Det var to hovedelementer i reformen. Det ene var statens overtakelse av eieransvaret for virksomhetene innenfor spesialisthelsetjenesten og overføring av hele ansvaret for spesialisthelsetjenesten til statlig sektor. Det andre hovedelementet var foretaksorganisering av virksomhetene. De organisatoriske endringene i reformen hadde til hensikt å utgjøre en helhetlig organisasjons- og ansvarsreform med vekt på 12 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

14 å skape klarere ansvars og rollefordeling, og at det på denne måten skal legges bedre til rette for både politisk styring og for virksomhetenes produksjon av helsetjenester Tre nivå i helseforetaksorganiseringen Det er lovfestet tre nivå i helseforetaksorganiseringen, med helseministeren/helse- og omsorgsdepartementet som øverste nivå, deretter de regionale helseforetakene og dernest de operative helseforetakene i hver region. Staten, ved helseministeren og helse- og omsorgsdepartementet, har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste 3. De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen i helseregionen, samt eieransvar for underliggende helseforetak. Dette omtales som sørge for - ansvaret og innebærer både bruk av offentlige helseforetak og kjøp av tjenester fra private leverandører. Dette omtales nærmere under. Helseforetakene er det operative nivået som tilbyr den offentlige spesialisthelsetjenesten til befolkningen. Sykehusenes primære oppgave er pasientbehandling, forskning, utdanning og pasient- og pårørendeopplæring. 1.2 Nærmere om styringsmodellen Departementet styrer de regionale helseforetakene gjennom lov, vedtekter, foretaksmøte og oppdragsdokument. Helseforetaksloven, og vedtektene for regionale helseforetak og helseforetak, gir grunnlag for styring gjennom vilkårene for bevilgningen. Dette gjelder både departementets styring av de regionale helseforetakene, og de regionale helseforetakenes styring av helseforetakene. De regionale helseforetakenes styring inngår dermed som del av styringssløyfen mellom departementet og helseforetakene. Dette kan illustreres som i Figur 2 under. 2 Ot.prp. nr. 66 ( ) s jfr. 2-1 i spesialisthelsetjenesteloven. DEL A: Roller, ansvar, ansvarsoverganger og etablerte oppfølgingsregimer i spesialisthelsetjenesten 13

15 Under arbeid versjon 0.86 Figur 2:Styringssløyfe 4 I det følgende beskrives ansvar, plikt og oppfølging på hvert nivå i helseforetaksorganiseringen, samt de ulike oppfølgingsregimene av private aktører. 1.3 Departementets styring og oppfølging av regionale helseforetak Departementet styrer de regionale helseforetakene gjennom oppdragsdokumentene og protokollene fra foretaksmøtene. I oppdragsdokumentet stiller departementet de midlene Stortinget har bevilget til disposisjon og stiller styringskrav til de regionale helseforetakene. Videre er det definert kvalitetsindikatorer som benyttes som styringsparametere for departementets oppfølging av de regionale helseforetakene. Styringsparameterne benyttes for å følge med på - og følge opp - utvikling av kvalitet, pasientsikkerhet og brukermedvirkning i de tjenestene som ytes av helseforetakene og de aktører de regionale helseforetakene har avtaler med. Dette gjelder ikke private leverandører med godkjenning som faller utenfor de regionale helseforetakenes «sørge for»- ansvar. I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene fastsetter departementet organisatoriske og økonomiske krav i kraft av å være eier. Foretaksmøtet omhandler overordnede styringsbudskap, styringskrav og rammer for året Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

16 Departementet følger med på hvordan de regionale helseforetakene forvalter sitt ansvar og sine roller gjennom oppfølgingsmøter med de regionale helseforetakene, gjennom rapporter og utvalgte styringsparametere og andre kvalitetsindikatorer ved behov. Styret og ledelsen i de regionale helseforetakene har ansvar for å følge med på kvalitetsindikatorene som Helsedirektoratet publiserer og eventuelt iverksette tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenestene. Oppfølging gjennom plan- og meldingssystemet gir departementet informasjon om måloppnåelse på helsepolitiske mål. De regionale helseforetakene har ansvar for at avvik fra gitte oppgaver og styringsparametere meldes departementet når slike avvik blir kjent. 1.4 Sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene og etablerte oppfølgingsregimer Nærmere om ivaretakelse av Sørge for -ansvaret De regionale helseforetakene ivaretar sitt sørge for -ansvar først og fremst gjennom helseforetakene og private, ideelle sykehus med driftsavtale, som yter spesialisthelsetjeneste til befolkningen. Helseforetakenes virkeområde er regulert i Lov om helseforetak m.m. (Helseforetaksloven), og deres primære oppgave er pasientbehandling, forskning, utdanning og pasient- og pårørende opplæring. Styringskravene som de regionale helseforetakene får fra departementet, blir operasjonalisert i virksomhetsplanlegging og videreført i oppdrag og bestilling til underliggende helseforetak og virksomheter med driftsavtale, herunder de diakonale sykehusene. De regionale helseforetakenes formelle styring av helseforetakene skjer gjennom foretaksmøter, i protokoll fra foretaksmøte og oppdrags- og bestillerdokument. Oppfølging og rapportering på disse styringsbudskapene skjer hovedsakelig i det ordinære rapporteringssystemet som er beskrevet i figuren over (Figur 2), og i oppfølgingsmøter. De private, ideelle sykehusene følges opp på tilnærmet lik linje som helseforetakene, men med andre juridiske betegnelser på styringsdokumentene. Et sentralt element i såkalt god virksomhetsstyring er intern kontroll og risikostyring. Dette utdypes nedenfor og gir inngangsporten til videre drøfting av hvilket oppfølgingsregime en ser behov for i ansvarsovergangen til og fra godkjente leverandører, for å sikre en tilstrekkelig sammenheng i pasientadministrasjonen på tvers av behandlingssteder og for å melde fra om og håndtere eventuelle avvik som måte oppstå. DEL A: Roller, ansvar, ansvarsoverganger og etablerte oppfølgingsregimer i spesialisthelsetjenesten 15

17 Under arbeid versjon Regionale helseforetaks styring og oppfølging av private tjenesteytere Som nevnt ovenfor, kan de regionale helseforetakene oppfylle sørge-for-ansvaret også gjennom kjøp av spesialisthelsetjenester fra private tjenesteytere. Dette innebærer bl.a. Utforming av årlig helsefaglig bestilling til private ideelle institusjoner med avtale Forvaltning av avtalespesialister og avtaleportefølje for private tjenesteytere Styring og administrasjon av avtalepraksis Oppfølging av avtaler med private leverandører Oppfølgingen av private tjenesteytere skjer gjennom årlige møter knyttet til ytelsesavtalene. Videre er det årlige eller halvårlige temamøter for å drøfte felles utfordringer, eksempelvis ifm endringer i lovverk. Den enkelte avtalepart kan også ta initiativ til oppfølgingsmøter ved behov. Det er etablert kvalitetsparametere som det rapporteres på for at regionalt helseforetak kan følge med på kvaliteten i leveransene, og det rapporteres på aktivitet. Det er en forutsetning at de private tjenesteyterne har systemer for intern kontroll, og i Helse Sør-Øst har det regionale helseforetaket gitt opplæring i bruk av pasientadministrative systemer og rapportering til NPR. I forhold til enkelte samarbeidsparter, har en i Helse Sør-Øst RHF vært helt nede på det operasjonelle nivået for å tilrettelegge for god kvalitet i rapportering på leveranser. 1.6 Nærmere om intern kontroll og risikostyring ift pasientadministrativt arbeid I 2010 avdekket Helse Sør-Øst RHF gjennom intern revisjon i helseforetakene mangler og svakheter i det pasientadministrative arbeidet. Helse Sør-Øst RHF igangsatte et forbedringsarbeid, "Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid" med kortnavnet "Glemt av sykehuset". Målet er økt pasientsikkerhet ved at pasientens behandlingsbehov og rettigheter ivaretas gjennom riktig og fullstendig informasjon, på rett sted til rett tid. En sentral del av arbeidet i det regionale prosjektet har vært å identifisere svakheter og mangler i det pasientadministrative arbeidet og vurdere årsakene til at dette skjer. I arbeidet ble pasientforløpet delt inn i sekvenser: mottak av henvisning, vurdering av henvisning, informasjon til pasient/innkalling, utredning, behandling og kontroll. Etter å ha avdekket årsakene til svikten som ble påpekt av internrevisjonen samt foretatt ytterligere risiko- og sårbarhetsanalyser, utarbeidet Glemt av sykehuset standardiserte krav til rutiner, prosedyrer og oppfølgingsarbeid. Innenfor hvert forbedringsområde er det detaljert beskrevet hva som er korrekt bruk av det pasientadministrative verktøyet. Det stilles dels konkrete og absolutte krav der det er avgjørende for pasientflyten i PAS at det ikke forekommer 16 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

18 avvikende bruk av systemet, dels gis det veiledning på områder der en erfarer uklarhet knyttet til begrepsforståelser mv. Det er også utviklet opplærings- og veiledningsmateriell. Problemområdet som ble avdekket i Helse Sør-Øst sine interne revisjoner, er gjentatte ganger blitt eksponert over hele landet gjennom blant annet medieoppslag om enkeltpasienter som ikke har fått innkallingen til undersøkelse eller behandling ved mistanke om alvorlig sykdom som kreft. Helse- og omsorgsdepartementet ba i 2013 om samordnet tilbakemelding fra de regionale helseforetakene på tiltak for å forbedre de pasientadministrative systemene og rutinene. Alle regionene ble pålagt å rapportere på indikatorene som benyttes i den månedlige oppfølgingen av Glemt av sykehuset sitt forbedringsarbeid: (1) Gjennomsnittlig vurderingstid av henvisninger, (2) Antall åpne pasientjournaldokumenter, (3) Antall åpne henvisningsperioder uten ny avtalt kontakt. I tillegg er det etablert en særskilt rapportering mellom de regionale helseforetakene og leverandørene av pasientadministrative systemer og elektronisk pasientjournal når uønskede hendelser oppstår. Hensikten er å rette opp den uønskede hendelsen både i det aktuelle helseforetaket og i alle de andre helseforetakene Når forløp går på tvers av behandlingssteder Det er lagt ned et betydelig forbedringsarbeid over flere år innenfor det pasientadministrative området. Dette har bidratt til økt forståelse og innsikt i arbeidet med å forebygge og håndtere uønskede hendelser i helseforetakene. Arbeidet har vært avgrenset til samhandling mellom helseforetakene og helseforetak og private, ideelle sykehus med driftsavtaler. Arbeidsmetoden til Glemt av sykehuset som er beskrevet over, har vist seg hensiktsmessig for å avdekke svikt, feil og mangler og årsaker til at disse oppstår. Arbeidsmetoden har også vært benyttet proaktivt for å forberede helseforetakene på implementering av endringene i pasientog brukerrettighetsloven. Som oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalyser av de ulike sekvensene i pasientforløpet og i overgangen mellom disse, har en utarbeidet rutinebeskrivelser for å redusere sårbarhet og forhindre avvik ved lovens ikrafttredelse Tilsvarende kan metoden benyttes som en del av internkontrollen for behandlingsleverandører utenfor de regionale helseforetakenes sørge for -ansvar. Videre vil metoden kunne benyttes for å sikre kontroll i overgangene mellom behandlingsstedene når en pasient benytter seg av ulike tilbud innen både offentlig og privat spesialisthelsetjeneste. DEL A: Roller, ansvar, ansvarsoverganger og etablerte oppfølgingsregimer i spesialisthelsetjenesten 17

19 Under arbeid versjon 0.86 Gjennom å bygge ut modellen til også å omfatte behandlingssteder utenfor de regionale helseforetakenes sørge for -ansvar, kan en synliggjøre hvordan informasjonen sendes, mottas og behandles/registreres. På denne måten kan sikre at pasientens rettigheter og behov for helsehjelp ivaretas gjennom riktig ansvars- og informasjonsoverføring i forløp som går på tvers av behandlingssteder, og unngå at informasjon av betydning for pasientens behandlingsbehov blir borte eller fremstår som uklar. En forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse basert på metoden over, ligger til grunn for retningslinjene som er beskrevet i kapittel 3. Formålet med retningslinjene er å sikre at pasientens rettigheter og behov for helsehjelp ivaretas gjennom riktig ansvars- og informasjonsoverføring i forløp som går på tvers av behandlingssteder. Kapittel 3 ble ferdigstilt 1. november 2015 og overlevert til HELFO som grunnlag for godkjenning av FBV-leverandører, se (Pasientoverføring). 18 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

20 2 OM HENVISNINGER 2.1 Hvem kan sende henvisning Helsepersonell har rett og plikt til å henvise pasienter videre. Av helsepersonelloven 5 går det fram at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. De skal innhente bistand eller henvise pasienter videre når dette er nødvendig og mulig. Også andre enn leger og øvrig helsepersonell som utløser trygderefusjon kan henvise til et annet behandlingsnivå eller til helsepersonell med annen kompetanse når dette anses nødvendig. Det er først og fremst forsvarlighetskravet som sier noe om hvor langt kompetansen rekker. Henvisningsplikten inntrer når pasientens sykdomssituasjon er av en slik karakter at helsepersonellet ikke kan anses for å ha de nødvendige kvalifikasjoner til selv å diagnostisere eller behandle pasienten. 2.2 Innhold i henvisning Det er grunnleggende at en henvisning inneholder tilstrekkelige opplysninger til at spesialisthelsetjenesten skal kunne gjøre en vurdering innen fastsatt tid og overta behandlingsansvaret for den aktuelle lidelsen. Hvis henviser ikke har nødvendig faglig kompetanse følger det av kravet til faglig forsvarlighet at vedkommende selv må vurdere om det er behov for å konsultere pasientens fastlege eller andre før pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten. Hvis en som henviser til spesialisthelsetjenesten ikke har nødvendig faglig kompetanse vil henvisningen heller ikke være et godt nok grunnlag for å avgjøre om en pasient har behov for og rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger som er mangelfulle kan imidlertid ikke returneres til henvisende instans uten noen form for vurdering. For at pasienten skal få forsvarlig helsehjelp kan det da være nødvendig at spesialisten kontakter henviser eller pasienten og ber om ytterligere opplysninger. Hvis dette ikke er mulig, må henvisningen uansett 5 Helsepersonelloven 4 andre ledd første setning DEL A: Roller, ansvar, ansvarsoverganger og etablerte oppfølgingsregimer i spesialisthelsetjenesten 19

21 Under arbeid versjon 0.86 vurderes. Usikkerhet om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten vil kunne bety at pasienten gis rett for å unngå at pasienten blir den skadelidende part. Det vises for øvrig til henvisningsveilder: Hvem kan (og skal) vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten Den offentlig eide spesialisthelsetjenesten, de diakonale sykehusene 6 og en del private virksomheter har rett og plikt til å vurdere om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og til å sette frist hvis så er tilfelle 7. Hvis en pasient blir henvist til en slik virksomhet, skal virksomheten gjøre en rettighetsvurdering innen 10 virkedager eller raskere ved mistanke om en alvorlig tilstand. For at private virksomheter skal kunne tildele pasient- og brukerrettigheter må de ha fått delegert denne oppgaven fra regionale helseforetak som de har avtale med 8. Men dette gjelder bare innenfor de områdene private virksomheter har inngått avtale om. Det betyr at en virksomhet som leverer et bredt spekter av spesialisthelsetjenester, men som for eksempel bare har avtale med et regionalt helseforetak om å levere kneoperasjoner, bare kan rettighetsvurdere pasienter som er aktuelle for kneoperasjoner. Henvisninger som viser at pasientene har behov for andre tjenester enn det avtalen omfatter, må viderehenvises til det offentlige eller en annen privat virksomhet som har rett til å rettighetsvurdere på området. Avtalespesialister kan ikke tildele pasientrettigheter. Helse- og omsorgsdepartementet har fått hjemmel til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om at private aktører skal kunne tildele pasientrettigheter 9. Rettighetsvurderingen skal som hovedregel gjøres når spesialisthelsetjenesten mottar henvisningen til elektiv (planlagt) helsehjelp. Det må raskt vurderes om henvisningen er kommet til rett sted i spesialisthelsetjenesten. Henvisningen skal vurderes ved den kliniske enheten som pasientens helsetilstand i hovedsak sorterer under. Er henvisningen ikke kommet til rett sted, skal den snarest sendes til korrekt 6 Lovisenberg Diakonale Sykehus, Diakonhjemmet Sykehus, Betanien Hospital Skien, Martina Hansen Hospital, Revmatismesykehuset Lillehammer, Haugesund Sanitetsforeningens Revmatismesykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien i Bergen. 7 Pasient- og brukerrettighetsloven 2-2 og 2-1 b 8 Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1b (8) «De regionale helseforetakene kan bestemme at private virksomheter som har avtale med et regionalt helseforetak, skal ha adgang til å vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og fastsette frist for når helsehjelpen senest skal gis, jf. annet ledd.» 9 Det planlegges nå et forsøksprosjekt (pilot) hvor noen avtalespesialister skal få myndighet til å tildele pasient- og brukerrettigheter. Hensikten med piloten er å skaffe informasjon for å kunne ta stilling til om alle avtalespesialister skal kunne vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp 20 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

22 enhet. Henvisningen skal vurderes selv om pasienten kunne fått helsehjelp for eksempel hos avtalespesialist. Datoen da henvisningen først ble mottatt i spesialisthelsetjenesten, er ansiennitetsdato, og vurderingstiden løper fra ansiennitetsdato. Dersom en pasient er i et behandlingsforløp og i dette forløpet henvises videre innenfor spesialisthelsetjenesten, skal den interne henvisningen som hovedregel ikke rettighetsvurderes på nytt. Pasienten er allerede i et henvisnings-/behandlingsforløp som forutsettes å være medisinskfaglig forsvarlig. Dette gjelder også dersom pasienten blir henvist videre til en annen avdeling i samme helseforetak eller til et annet helseforetak. 2.4 Resultat av vurdering i spesialisthelsetjenesten A Ikke behov for helsehjelp Hvis det ikke foreligger opplysninger i henvisningen som tilsier utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten og den som vurderer henvisningen ikke har mistanke om at henvisningen er mangelfull, vil utfallet av rettighetsvurderingen bli at pasienten ikke har behov for nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Det må da gå informasjon tilbake til pasient og henviser om dette. Der det er naturlig må den som har henvist få veiledende faglig tilbakemelding. B Rett til helsehjelp i form av behandling Dersom opplysningene i henvisningen (pluss eventuell innhentet tilleggsinformasjon) sannsynliggjør hva som er pasientens tilstand og hva slags behandlingsforløp pasienten bør ha, betegnes tilstanden som avklart. Pasienten får i dette tilfellet rett til helsehjelp i form av behandling. Dersom pasienten er utredet av for eksempel privatpraktiserende spesialist (avtalespesialist) slik at tilstanden er avklart når det henvises til spesialisthelsetjenesten (sykehus), vil første besøk på poliklinikken være behandling dersom det er ledd i et behandlingsforløp. Hvis første besøk på poliklinikken er en forundersøkelse eller kun en samtale med pasienten om innholdet i behandlingsforløpet, er pasientens rettighet ikke oppfylt. C Rett til helsehjelp i form av utredning Dersom opplysningene i henvisningen (pluss eventuell innhentet tilleggsinformasjon) ikke gir tilstrekkelige opplysninger til å sannsynliggjøre hva slags behandlingsforløp pasienten bør ha, betegnes pasientens tilstand som uavklart. Pasienten får i dette tilfellet rett til helsehjelp i form av utredning. DEL A: Roller, ansvar, ansvarsoverganger og etablerte oppfølgingsregimer i spesialisthelsetjenesten 21

23 Under arbeid versjon 0.86 For noen symptombilder/kliniske bilder kan det være en viss sannsynlighet for at pasienten kan ha en svært alvorlig sykdom. Ved rettighetsvurderingen av uavklarte tilstander skal en ta utgangspunkt i forventet nytte og kostnadseffektivitet av behandling for den alvorlige sykdommen som det er en realistisk sannsynlighet for at pasienten kan ha. Ved uavklart tilstand vil første konsultasjon på poliklinikken som hovedregel være utredning. Da er pasientens rettighet oppfylt. Dersom første møte på poliklinikken er en samtale om utredningsforløpet, er rettigheten ikke oppfylt. At en pasient har fått rett til utredning, gir ikke nødvendigvis vedkommende rett til videre behandling. Dersom det viser seg at pasienten ikke har en tilstand som krever behandling i spesialisthelsetjenesten, vil retten til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten være innfridd gjennom utredningen. Dersom utredningen viser at pasienten har behov for behandling, skal pasienten i det videre forløpet, i likhet med alle pasienter, behandles i samsvar med faglig forsvarlighet. Pasienter skal få behandling/ prioriteres ut i fra alvorlighets- og hastegrad. I prioriteringen mellom pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal det legges vekt på prognosetap med hensyn til livslengde og livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes Informasjon til pasienten og henviser om resultatet av vurderingen Spesialisthelsetjenesten skal innen 10 virkedager sende informasjon til pasienten om hvorvidt han eller hun har fått rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det er utarbeidet maler for informasjon til pasientene. A Informasjon til pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Hvis pasienten har fått rett til nødvendig helsehjelp, skal det i svarbrevet informeres om den juridiske fristen for start helsehjelp. Det skal informeres om pasienten får frist for start utredning eller start behandling. I tillegg skal det informeres om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang (oppmøtetidspunkt). Tidspunkt for oppmøte skal i de tilfellene hvor det er mulig, være en dato og et klokkeslett (time). Tidspunktet som det informeres om, bør i alle tilfeller ikke overskride et tidsintervall på en uke. Dersom den juridiske fristen er kortere enn fire måneder, bør oppmøtetidspunktet angis som en dato og klokkeslett, mens dersom fristen er lengre enn fire måneder fram i tid, kan oppmøtetidspunkt gis innenfor et ukeintervall. Dersom pasienten ikke har fått en konkret time for første oppmøte i spesialisthelsetjenesten, skal hun eller han opplyses om at informasjon om time kommer i eget brev. I svarbrevet vil pasienten som oftest få to tidspunkter å forholde seg til. Det ene er 10 Jf. Prioriteringsforskriften 2a. 22 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

24 tidspunktet/tidsintervallet da pasienten skal møte opp enten til utredning eller behandling, og det andre tidspunktet er den juridiske fristen som det er knyttet pasientrettigheter til. Pasienten skal også få informasjon om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage 11. Henviser skal ha samme informasjon. Videre helsehjelp gis innenfor rammen av medisinsk forsvarlighet. B Informasjon til pasienter som ikke har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Dersom den som vurderer henvisningen kommer til at pasienten ikke har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal både pasienten og henviser få beskjed om dette. I svarbrevet skal pasienten informeres om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage 12. Selv om pasienten ikke har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan pasienten ha rett til helsehjelp som kan ivaretas i primærhelsetjenesten Jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-2 tredje ledd. 12 Jf. pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd DEL A: Roller, ansvar, ansvarsoverganger og etablerte oppfølgingsregimer i spesialisthelsetjenesten 23

25 Under arbeid versjon 0.86 DEL B: RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MED PRIVATE GODKJENTE BEHANDLERE BEHANDLERE 24 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

26 3 RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLINGSPARTER I ANSVARSOVERFØRING ETTER RETTIGHETSAVKLARING I dette kapittelet beskrives retningslinjer for samhandlingsparter i ansvarsoverføring etter rettighetsavklaring. Disse retningslinjene er publisert på HELFO sine nettsider 14. Formålet med retningslinjene er å sikre at pasientens rettigheter og behov for helsehjelp ivaretas gjennom riktig ansvars- og administrativ informasjonsoverføring i forløp som går på tvers av behandlingssteder. Retningslinjene gjelder samhandling med private behandlere i fritt behandlingsvalgordningen etter at pasienten har fått tildelt rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. 3.1 Prinsipper for administrasjon av pasientforløp (ansvarsoverføring) Det er tatt frem noen forslag til grunnleggende prinsipper for ansvarsoverføring som er lagt til grunn for utforming av retningslinjene. Disse prinsippene er lagt opp til å være overordnede og gyldige også for andre samhandlingsparter og kombinasjoner enn den avgrensningen som er gjort for retningslinjene. Noen av prinsippene vil være vanskelige å realisere fullt ut uten tilstrekkelig IKT-støtte, noe som er forsøkt hensyntatt i utformingen av retningslinjene. 1. Ett pasientforløp har kun én henvisning Prinsipielt er det kun én henvisning for oppfølging av et helseproblem gjennom hele spesialisthelsetjenesten DEL B: Retningslinjer for samhandling med private godkjente behandlere BEHANDLERE 25

27 Under arbeid versjon 0.86 Å henvise pasienten videre innenfor spesialisthelsetjenesten innebærer en forflytting av henvisningen. «Viderehenvisning», «sekundærhenvisning eller «intern henvisning» er i så måte ikke nye henvisninger. Se for øvrig kap En ny henvisning innebærer at et nytt pasientforløp startes. Det er behov for et entydig, autoritativt begrepsapparat for de ulike kategoriene av henvisninger for å klargjøre prinsippet (se kap ). 2. Overføring av ansvar fra et behandlingssted til et annet skal være dokumentert av begge behandlingsstedene. Dette innebærer at hendelser, beslutninger og forpliktelser knyttet til administrasjon av helsehjelpen er stukturert (kodet) nedtegnet i EPJ/PAS i henhold til de regler som er fastsatt for ansvarsoverføring. Sikring av ansvarsoverføringsprosessen gjennom systematisering, krever en kodet registrering av viktige administrative steg i pasientforløpet slik at dataene kan behandles maskinelt. Eksempel på steg er mottak av henvisning og fristfastsettelse. 3. Det skal alltid være kun ett behandlingssted som har hovedansvaret for helsehjelpen i et pasientforløp (stafettpinneprinsippet) Det er åpenbart en risikosituasjon for pasienten når ingen har et hovedansvar for pasienten, som for eksempel når det er brudd i ventelisteregistrering (se kap ). Men det er også en risikosituasjon dersom flere behandlingssteder har definert et hovedansvar for det samme pasientforløpet. Da er det uklart om det er det ene eller det andre behandlingsstedet som har hovedansvaret. I sammensatte forløp vil det kunne være parallellitet i ytelse av helsetjenester mellom behandlingssteder utløst av samme henvisning. Det er likevel, og kanskje særlig da, nødvendig at det er avklart hvilket behandlingssted som har hovedansvaret for helsehjelpen. Prinsippet innebærer et behov for at behandlingsstedene formelt erkjenner sine forpliktelser, avstemmer disse med sine samhandlingsparter og informerer pasienten. 4. Nytt behandlingssted må raskt vurdere oversendt henvisning og gi rask tilbakemelding til behandlingssted som har hovedansvaret for helsehjelpen 26 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

28 Det bør være et mål at pasienten ikke venter unødig på at henvisningen skal saksbehandles. Utover at det kan forsinke helsehjelpen, kan lang saksbehandling skape usikkerhet hos pasienten som ikke vet hva som er normal saksbehandlingstid. At det ikke er en felles forventning om hvor lang tid saksbehandling kan forventes ta, innebærer også risiko for at henviser og pasienten sent oppdager administrativ svikt. 5. Behandlingsstedene skal informere pasienten om viktige pasientadministrative hendelser og beslutninger Helsetjenesten har generell informasjonsplikt i pasient- og brukerrettighetsloven m.v, som eventuelt bør utdypes og presiseres. Manglende digital kanal til pasienten vil sette begrensninger på hvor ofte pasienten kan informeres om endringer i administrasjonen av helsehjelpen. 3.2 Retningslinjer ved ansvarsoverføring Retningslinjer som er spesifisert i dette kapitlet er å anse som suppleringer til eller presiseringer av eksisterende regelverk. Det er ikke lagt opp til å gjenta krav som følger av lov eller forskrift. Unntak er der det er angitt referanse til regelverk i fotnote. Det vil da være nødvendig å forholde seg til referansen og ikke bare retningslinjen. Regelverk på området finnes blant annet i helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Retningslinjene skiller mellom om behandlingsstedet er avgiver eller mottaker av ansvar for helsehjelpen. Avgivende part kalles her for behandlingssted 1 (B1), mens mottakende part kalles for behandlingssted 2 (B2). Se Figur 3. Når en privat behandler med godkjenning skal overta ansvaret for helsehjelpen vil behandleren være mottakende part (B2). Derimot når behandleren henviser pasienten videre til et annet behandlingssted vil behandleren være avgivende part (B1). Avgivende part kan også være en vurderingsinstans som ikke selv tilbyr helsehjelp, for eksempel sentrale vurderingsenheter innen rehabilitering og innen TSB. DEL B: Retningslinjer for samhandling med private godkjente behandlere BEHANDLERE 27

29 Under arbeid versjon 0.86 Figur 3: Samhandlingsparter i ansvarsoverføring Retningslinjene under P, Q og R skal sees i sammenheng med variablene som er definert nederst i dokumentet. P: Retningslinjer for B1 som overfører ansvar til B2 1. Ved henvendelse 15 om bytte av behandlingssted til B2, skal B1 henvise pasienten videre til B2 uten opphold 16. Rettighetsopplysninger skal alltid følge med henvisningen. 2. Dersom B1 selv initierer at pasienten henvises videre, skal B1 innhente samtykke fra pasienten. 3. Pasienten skal i EPJ/PAS ved B1 ha ventelistestatus «ventende» inntil B1 mottar informasjon om at pasienten har ventelistestatus «ventende» ved B2. Først etter mottak av informasjonen skal pasienten ikke lengre ha ventelistestatus som «ventende» i EPJ/PAS ved B1. 4. B1 skal ha en rutine for å purre opp tilbakemelding fra B2 når denne ikke er mottatt innen en angitt tid. Dette for å forsikre seg om at pasienten ikke er «glemt» og at pasienten har riktig ventelistestatus både ved B1 og B2. Ansvaret for at tilbakemelding blir gitt ligger på B2, jf. Q-4. Q: Retningslinjer for B2 ved overtakelse av ansvar fra B1 1. B2 skal kreve en henvisning fra B1, dersom denne ikke allerede foreligger 17. Plikten til å henvise videre ligger på B1, jf. P-1. Rettighetsopplysninger skal alltid følge med henvisningen. 2. B2 skal alltid registrere mottak av henvisning i EPJ/PAS. 3. B2 skal raskt vurdere henvisningen og konkludere om B2 kan yte helsehjelp til pasienten. Konklusjonen, herunder pasientens ventelistestatus 18, skal dokumenteres i EPJ/PAS Gjelder henvendelse fra pasienten, fra B2, eller henvendelse på vegne av pasienten, eksempelvis fra fastlege. 16 Dersom pasienten henvises videre til privat godkjent behandler, skal henviser forsikre seg om at pasienten er tildelt rett til helsehjelp 17 Private godkjente behandlere har ansvaret for å avklare om pasienten er tildelt rett til helsehjelp 28 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

30 a. Dersom B2 kan tilby pasienten helsehjelp, tildeles time og pasienten får i EPJ/PAS ventelistestatus som «ventende». b. Dersom B2 ikke er i stand til å tilby pasienten helsehjelp, skal pasienten i EPJ/PAS ikke ha ventelistestatus som «ventende». 4. Pasienten og B1 skal så snart som mulig, og innen en uke etter at henvisningen er mottatt av B2, få informasjon om konklusjonen, jf. Q Dersom B2 likevel ikke er i stand til å yte helsehjelp til en pasient med ventelistestatus «ventende», skal B2 henvise pasienten videre til et behandlingssted som kan yte helsehjelpen. Dette skal skje i samråd med pasienten, jf. P-2. Årsak til viderehenvisning dokumenteres i EPJ/PAS. 6. Ved fristbrudd skal behandlingsstedet følge de retningslinjene som er fastsatt av Helsedirektoratet for fristbruddhåndtering. R: Retningslinjer for B2 ved avslutning av helsehjelpen ved behandlingsstedet 1. Dersom pasienten har behov for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten, skal pasienten henvises videre B2 skal sende epikrise til relevante instanser ved utskriving Retningslinjer for registreringer i EPJ/PAS Her defineres variabler som skal inngå i registreringer i behandlingsstedets EPJ/PAS og informasjon som kommuniseres til pasient og samhandlingspart. Variabelsett VarSet01: Variabler som skal kommuniseres i henvisning etter rettighetsvurdering: 1. Ansiennitetsdato 2. Vurderingsdato 3. Frist oppstart helsehjelp 4. Om frist er satt til utredning eller behandling 5. Om fristen er oppfylt Variabelsett VarSet02: Variabler som skal registreres i EPJ/PAS ved mottak av henvisning: 1. Mottaksdato for henvisningen ved eget behandlingssted 2. Fra mottatt henvisning: Ansiennitetsdato 3. Fra mottatt henvisning: Vurderingsdato 18 Ved pasientens status får ventelistestatus «ventende», forplikter behandlingsstedet seg til å yte helsehjelp til pasienten innen den tid medisinsk forsvarlighet krever. 19 Se variabelsett VarSet03 under. 20 Jf. helsepersonelloven 4 andre ledd 21 Jf. helsepersonelloven 45 a DEL B: Retningslinjer for samhandling med private godkjente behandlere BEHANDLERE 29

31 Under arbeid versjon Fra mottatt henvisning: Frist oppstart helsehjelp 5. Fra mottatt henvisning: Om fristen er satt til henholdsvis utredning eller behandling 6. Fra mottatt henvisning: Om fristen er oppfylt Variabelsett VarSet03: B2s konklusjon på mottatt henvisning, jf. Q-3 og Q-4: 1. Konklusjon: <Pasienten tilbys helsehjelp Pasienten tilbys ikke helsehjelp > 2. Planlagt kontakt: <Tidspunkt> 3. Pasientens ventelistestatus 4. Pasienten er informert om konklusjonen: <ja nei> 30 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

32 DEL C: GJENSTÅENDE UTFORDRINGSOMRÅDER DEL C: Gjenstående utfordringsområder 31

33 Under arbeid versjon IDENTIFISERTE UTFORDRINGER I dette kapitlet beskrives utfordringer knyttet til administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder som kan innebære pasientsikkerhetsrisiko i ansvarsoverganger, samt hindringer for å realisere målet om at pasienten og behandlingsstedene til enhver tid vet hvem som har hovedansvaret for helsehjelpen. Beskrivelse av utfordringene er ikke uttømmende, men er forhold som prosjektgruppen har identifisert. Det er ikke beskrevet utfordringer knyttet til deling av kliniske opplysninger i stort, men avgrenset til pasientadministrative variabler. Selv om de enkelte virksomhetene gjerne har rutiner for hvordan ansvarsoverføring skal gjennomføres, er det ikke identifisert at det eksisterer en felles, autoritativ beskrivelse av hvordan ansvarsoverføring skal administreres i helsetjenesten. Ulik praksis mellom behandlingssteder som samhandler er en potensiell risiko for at uønskede hendelser knyttet til administrasjon av pasientforløp kan oppstå. Det er i tillegg hinder for digitalisering av prosesser på tvers. Ufordringene er kategorisert i tre kategorier: 1. Regler og presiseringer for mottak og avlevering av hovedansvaret 2. Dokumentasjon og registrering av pasientadministrative variabler 3. IKT- anvendelse 4.1 Regler og presiseringer for mottak og avlevering av hovedansvaret I dette kapitlet beskrives identifiserte utfordringer og risikoer knyttet til å avvikle hovedansvaret hos viderehenvisende instans Uklarhet om hva som er vekslingspunktet i ansvarsoverføring For at pasienten og behandlingsstedene til enhver tid skal vite hvem som har hovedansvaret for helsehjelpen bør det være en formell nedtegnelse av når et behandlingssted forplikter seg til å ta hovedansvaret og når avgivende behandlingssted har avviklet sitt hovedansvar. Når hovedansvaret for helsehjelpen skal overføres fra et behandlingssted til et annet, er det ulike forpliktelser, og det bør skilles mellom: 32 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

34 1. Plikt til administrasjon av henvisningen Plikt til administrasjon av henvisning handler om behandlingsstedenes plikt til å henvise videre og plikt til å vurdere henvisningen. Plikten bør ha definerte start og sluttpunkter som er like for alle samhandlende parter. I Figur 4 er det illustrert hvordan disse punktene kan defineres: Henviserens ansvar for administrasjon av henvisningen avsluttes når mottakende instans har mottatt henvisningen. Ansvaret til den mottakende instans begynner når henvisningen mottas og avsluttes når tilbakemelding på henvisningen er gitt til henvisende instans. 2. Hovedansvar for helsehjelpen Hovedansvar for helsehjelpen er behandlingsstedenes forpliktelse til å ta hovedansvaret for at pasienten får den helsehjelpen pasienten har behov for i følge henvisningen og innen den tid medisinsk forsvarlighet krever. Hovedansvar innebærer at behandlingsstedet har overtatt henvisningen i forløpet. 3. Ansvar for ytelse av helsehjelp Én henvisning kan utløse parallell aktivitet ved flere behandlingssteder når pasienten henvises videre innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er derfor nødvendig å skille mellom hovedansvar for helsehjelp i et pasientforløp på den ene siden og på den andre siden de aktivitetene som er utløst av henvisningen ved det enkelte behandlingssted. De enkelte behandlingsstedene har et selvstendig ansvar for ytelse av nødvendige og forsvarlige helsetjenester. Oppfatningen av når ansvarsoverføringen er gjennomført kan være forskjellig. Noen knytter dette til plikten til å administrere henvisningen ved at man avvikler sitt ansvar når henvisning sendes eller man mottar en positiv, elektronisk applikasjonskvittering, mens andre knytter dette til at pasienten står på venteliste ved nytt behandlingssted. Applikasjonskvittering er kun en elektronisk bekreftelse på at henvisningsmeldingen er akseptert av mottakers fagsystem 22. Det er ingen bekreftelse på at henvisningsinnholdet er lest og vurdert av mottaker. 22 Jf. standarder for applikasjonskvittering som angitt i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten 5 DEL C: Gjenstående utfordringsområder 33

35 Under arbeid versjon 0.86 Figur 4: Illustrasjon av plikt til administrasjon av henvisning og hovedansvar for helsehjelpen Ulike oppfatninger om hva som er vekslingspunkter i en ansvarsoverføring og praktisering av dette kan medføre midlertidige brudd i ansvarslinjer, eksempelvis brudd i ventelisteregistreringen (kap ). Dette utgjør risiko for pasienten, som forklart under prinsipp 2 for administrasjon av pasientforløp (kap 3.1). For å tilstrebe kontinuerlige ansvarslinjer med entydig ansvarsplassering, kan det derfor være behov for å definere en sammenhengende modell for ansvarsoverføring som kan implementeres likt hos samhandlingspartene. På hvilken måte vekslingssonen og vekslingspunktet er understøttet systematisk av IKT har stor betydning for i hvilken grad man klarer å unngå eller håndtere avvik. IKT er også avgjørende med hensyn til administrasjonsbyrde og effektivitet i en modell for ansvarsoverføring. Identifisert behov: En felles, sammenhengende modell for ansvarsoverganger med veldefinerte vekslingspunkter 34 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

36 IKT-løsninger som gjør det mulig å implementere modellen Ingen grense for saksbehandlingstid for viderehenvisninger Mens det er krav i lov 23 om at en henvisning til rettighetsvurdering skal utløse informasjon til pasient om sine rettigheter og tid for helsehjelp innen 10 dager, foreligger det ikke liknende tidskrav for saksbehandling når pasienten henvises videre etter rettighetsavklaring. Dette kan innebære unødvendig forsinkelse i helsehjelpen. I tillegg kan det være problematisk å lage kontrollmekanismer når tiden for saksbehandling for henvisinger ukjent. Ved å definere en tidsgrense legges det til rette for å kunne definere tidspunkt for varsling, purring og eskalering mellom samhandlingspartene. I tillegg vil pasienten kunne oppleve større forutsigbarhet og vite når det er «passende» å purre på tilbakemelding. Identifisert behov Det er behov for å definere maksimal tid et behandlingssted kan bruke på å saksbehandle en henvisning når pasienten er henvist videre etter rettighetsvurdering Når et behandlingssted avviser en henvisning eller videresender henvisningen Etter mottak av en henvisning gjøres det en vurdering av henvisningen, som så avstedkommer en beslutning som kan ha ulike utfall innenfor rammene i helselovgivningen: Henvisningen avvises og returneres til henviser Henvisningen sendes videre til annet behandlingssted Pasienten har ikke behov for nødvendig helsehjelp og henvisningen returneres Behandlingsstedet forplikter seg til å yte helsehjelp En beslutning om retur eller videresending av henvisning utgjør i seg selv en risiko, fordi behandlingsstedet ikke overtar ansvaret for denne. I tillegg medfører det behov for utløsning av flere manuelle, administrative ledd for å avklare den videre gangen i pasientforløpet. I en slik fase kan det være uklart hvem som har hovedansvaret for helsehjelpen. I kombinasjon med at det ikke finnes en tidsgrense for vurdering av henvisning etter rettighetsavklaring, er det også risiko for at svikt oppdages sent. 23 Lov om pasient- og brukerrettigheter, 2-2 DEL C: Gjenstående utfordringsområder 35

37 Under arbeid versjon Noen behandlingssteder kan tildele pasientrettigheter, andre ikke At noen behandlingssteder kan tildele pasientrettigheter, mens andre ikke kan gjøre det, kan innebære risiko for sen vurdering i de tilfellene henvisningen blir sendt til en instans som ikke har vurderingsrett. Det foreligger ikke krav om saksbehandlingstid for henvisninger som ikke skal rettighetsvurderes. Se for øvrig kap Pasientrettigheter tildeles først hvis pasienten blir henvist videre til instans med vurderingsrett. Denne instansen må da fange opp at henvisningen skal rettighetsvurderes med de plikter som følger av det. Dersom pasienten ønsker seg til en private godkjent behandler må henvisningen alltid innom en rettighetsvurderende instans først. Det innebærer flere administrative ledd i henvisningsforløpet. Avtalespesialister rettighetstildeler ikke, men utfører en stor andel av den totale polikliniske aktiviteten i spesialisthelsetjenesten. Pasienten får dermed ikke en frist for oppstart helsehjelp når pasienten henvises til denne gruppen, og pasienten vil heller ikke stå på venteliste hos behandleren. Denne gruppen registrer i så måte ikke sin forpliktelse til ansvar for helsehjelp gjennom ventelisteregistrering slik helseforetakene gjør. I kapittel 2.3 er det beskrevet hvem som kan tildele pasientrettigheter. Identifisert behov Registrering av hovedansvar for helsehjelp i EPJ bør også omfatte behandlingssteder som ikke har rett til å tildele pasientrettigheter Brudd i ventelisteregistreringen mellom behandlingssteder Når pasienten ansvarsoverføres til et annet behandlingssted avsluttes ventetiden, gitt at pasienten fortsatt er ventende på oppstart helsehjelp (fristoppfyllelse). I prosjektgruppens dialog med HF fremkommer det at ventetiden ofte avsluttes ved avgivende behandlingssted i det øyeblikk henvisningen sendes videre 24. En slik praksis innebærer at pasienten i en tidsperiode ikke er registrert som ventende ved noen av behandlingsstedene (se Figur 5). 24 I noen tilfeller kan det ha det ha vært foretatt muntlige avklaring telefonisk på forhånd 36 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder

38 Figur 5: Det er identifisert brudd i ventelisteregistrering mellom behandlingssteder Når pasienten ikke er på noen venteliste, er det ikke definert noe sted hvem som har hovedansvaret for helsehjelpen. Det utgjør risiko for at det kan forekomme misforståelser og at nødvendig oppfølging uteblir. Innenfor dagens papir- og telefonbaserte kommunikasjon er det samtidig en utfordring å tenke seg et vesentlig forbedringspotensiale. En oppstramming av krav på området vil trolig innebære en større manuell administrasjonsbyrde som berører mange og med uviss virkning på problemet. Det vil derfor være behov for å innføre IKT-støtte i det videre forbedringsarbeidet. Identifiserte behov En felles modell for ansvarsoverføring bør inkludere en sammenhengende registrering av hovedansvar med minst mulig ansvarsoverlapp mellom samhandlingspartene 4.2 Dokumentasjon og registrering av pasientadministrative variabler I dette kapitlet beskrives identifiserte utfordringer knyttet til nedtegnelse og kommunikasjon av pasientadministrative variabler Positive tilbakemeldinger mangler Rettighetsvurderende instans skal gi henvisende instans tilbakemelding om utfallet av rettighetsvurderingen Jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-2 DEL C: Gjenstående utfordringsområder 37

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne Prioriteringsveiledere Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne Publisert 18.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Statusrapport til styremøte i 20. juni 2013 2 Tittel på rapporten 1 Status i arbeidet Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold Pasient- og brukerrettighetsloven Levende juridisk instrument i sikringen av pasienters

Detaljer

Kapasitetsproblemer - håndtering av henvisning og bruk av regionale ventelistebrev

Kapasitetsproblemer - håndtering av henvisning og bruk av regionale ventelistebrev Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: regionalt nettverk for

Detaljer

Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR

Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR Innhold Hva er ventelistetall? Gjennomgang av registrering av data knyttet til venteliste

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Ventelister registrering og rapportering til NPR

Ventelister registrering og rapportering til NPR Ventelister registrering og rapportering til NPR Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR 14.03.2010 Ventelister registrering og rapportering til

Detaljer

Registrering i DIPS ift. endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Superbrukerforum 3.desember 2015

Registrering i DIPS ift. endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Superbrukerforum 3.desember 2015 1 Registrering i DIPS ift. endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Superbrukerforum 3.desember 2015 Utdrag fra auditoriepresentasjon endringer av PBL. Spesialrådgiver Berit Trøgstad Bungum, stab

Detaljer

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft 1.11.2015. Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft 1.11.2015. Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven,

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

HENVISNINGER! 2/11/2019

HENVISNINGER! 2/11/2019 HENVISNINGER! TO INNGANGER TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN SOM ØYEBLIKKELIG HJELP PASIENTER SOM ER KOMMET INN SOM ØHJELP HAR PRIORITET DIREKTE ETTER PASIENT OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN 21B FØRSTE LEDD OG SKAL

Detaljer

Ventelisterapportering til Norsk pasientregister

Ventelisterapportering til Norsk pasientregister Rundskriv IS-2331 Ventelisterapportering til Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventelisterapportering til Norsk pasientregister Utgitt: 10/2015 Bestillingsnummer: IS-2331 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Informasjon om viktige lovendringer og

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Trude Hagen Vår dato: 16.01.2013 Vår rei: 335447 Deres re!.: 2012041 00/ATG Høringssvar - endringer i pasient- og brukerrettighetsioven

Detaljer

DIPS CL Henvisning fra annet HF - Allerede rettighetsvurdert RHF/13/03/03-13

DIPS CL Henvisning fra annet HF - Allerede rettighetsvurdert RHF/13/03/03-13 Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS Utgave: 1.01 Utarbeidet/revidert av: Nettverk for pasientadministrativ kvalitetskontroll

Detaljer

Beskrivelse av ventelistebrev - Regional standard

Beskrivelse av ventelistebrev - Regional standard Beskrivelse av ventelistebrev - Regional standard 1. Hensikt og omfang Prosedyren skal sikre at pasienten mottar korrekt ventelistebrev i henvisningsperioden som samsvarer med nasjonale lover og retningslinjer

Detaljer

Høringssvar: Standard Tilbakemelding på henvisning (HIS 1206)

Høringssvar: Standard Tilbakemelding på henvisning (HIS 1206) Til: Direktoratet for e-helse postmottak@ehelse.no Kopi: Fra: Gunnar Jårvik ved Nasjonal IKT HF gunnar.jaarvik@nasjonalikt.no Dato: 20.2.2018 Ref: E-helse 18/67 Høringssvar: Standard Tilbakemelding på

Detaljer

Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskrift

Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskrift Prioriteringsveiledere Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskrift Publisert 18.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 030 2015 STATUSRAPPORT FOR HANDLINGSPLAN FOR Å STYRKE DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. Nedenfor følger informasjon om de mest sentrale rettighetene

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 088-2012 FORSLAG TIL ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG IMPLEMENTERING AV PASIENTRETTIGHETSDIREKTIVET

Detaljer

Rapport IS Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Versjon 1.0 (04/2016)

Rapport IS Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Versjon 1.0 (04/2016) Rapport IS-2393 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Versjon 1.0 (04/2016) Publikasjonens tittel: Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Utgitt: 04/2016

Detaljer

2. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften

2. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskrift Publisert Feb 18, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 1. Prioriteringer i den norske helsetjenesten 1. Prioriteringer i den norske helsetjenesten Å prioritere

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1651-13.06.2016 Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - krav til informasjon til nyhenviste pasienter Departementet ønsker med dette brevet å informere om

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/1433-18 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 02.06.2015 Brevmaler for pasientbrev

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister

Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister Januar 2017 Innhold 1. Informasjon fra NPR-melding som er utgangspunkt for ventelistestatistikken side 1 2. Populasjoner i ventelistestatistikken

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene 1 Tiltak på kort

Detaljer

Glemt av sykehuset kortnavnet er hentet fra medieoppslag

Glemt av sykehuset kortnavnet er hentet fra medieoppslag Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret

Detaljer

Glemt av sykehuset. Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid

Glemt av sykehuset. Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Oppdragsdokument tilleggsdokument

Oppdragsdokument tilleggsdokument Møtedato: 26. august 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen m. fl., 75 51 29 00 Bodø, 21.8.2015 Styresak 75-2015 Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4.

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4. Vedlegg 2 Oversikt over gjennomførte tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg ved somatiske poliklinikker Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte

Detaljer

INTERNREVISJONEN. Aktivitetsplan 2015-2017

INTERNREVISJONEN. Aktivitetsplan 2015-2017 INTERNREVISJONEN Aktivitetsplan 2015-2017 I Innledning Internrevisjonens mandat Internrevisjonen skal på vegne av styret i Helse Midt-Norge RHF gjennom en systematisk og strukturert metode bidra til forbedringer

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. poliklinisk registrering av pustestopp under søvn - søvnapné

KRAVSPESIFIKASJON. poliklinisk registrering av pustestopp under søvn - søvnapné Vedlegg 4 KRAVSPESIFIKASJON for poliklinisk registrering av pustestopp under søvn - søvnapné Saksnr: 14/01296 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1. INFORMASJON... 2 2.0 OVERORDNET BESKRIVELSE...

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Nytt i henvisningsskjermbildet i DIPS Endringer av feltet «Henvisningstype»

Nytt i henvisningsskjermbildet i DIPS Endringer av feltet «Henvisningstype» Nytt i henvisningsskjermbildet i DIPS Endringer av feltet «Henvisningstype» Nytt i DIPS Feltet «Henv.type» har skiftet navn til «Utfall av vurdering» og er flyttet fra venstre til høyre side i henvisningsbildet.

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. 1 Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. Baard Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF. Prioriteringsgapet Forventninger

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

FRITT BEHANDLINGSVAL. v/liv Torunn Rundhovde, Pasientrådgjevar, Informasjonstjenesten Velg behandlingssted, Helse Vest. 8.

FRITT BEHANDLINGSVAL. v/liv Torunn Rundhovde, Pasientrådgjevar, Informasjonstjenesten Velg behandlingssted, Helse Vest. 8. FRITT BEHANDLINGSVAL v/liv Torunn Rundhovde, Pasientrådgjevar, Informasjonstjenesten Velg behandlingssted, Helse Vest 8. Mars 2017 Informasjonstjenesten Velg Behandlingssted Pasientrådgivertelefon: 800

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Ut- og innfasing Overføringsprosjektet versjon 9 AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 20. september 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

Endringer av feltet «Henvisningstype»

Endringer av feltet «Henvisningstype» REGIONALT SENTER FOR KLINISKE IKT-LØSNINGER Nytt i henvisningsskjermbildet i DIPS Endringer av feltet «Henvisningstype» Regionalt senter for kliniske IKT løsninger/ Utarbeidet av nettverk for pasientadministrativ

Detaljer

Statsråden 18/2372- Jeg viser til brev fra Stortingets president 22. mai d.å. med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud:

Statsråden 18/2372- Jeg viser til brev fra Stortingets president 22. mai d.å. med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud: Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 18/2372- Dato 30. mai 2018 Spørsmål nr 1628 til skriftlig besvarelse - Kan helseministeren garantere at økt samarbeid med private

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Ledelsesrapport. Desember 2017

Ledelsesrapport. Desember 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Desember 2017 25.01.2018

Detaljer

Prioriteringsveileder smertetilstander

Prioriteringsveileder smertetilstander Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister

Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister September 2015 Innhold 1. Informasjon fra NPR-melding som er utgangspunkt for ventelistestatistikken side 1 2. Populasjoner i ventelistestatistikken

Detaljer

Ledelsesrapport. Oktober 2017

Ledelsesrapport. Oktober 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Oktober 2017 15.11.2017

Detaljer

Tjenesteavtale 3 og 5

Tjenesteavtale 3 og 5 + ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Instruks for daglig leder. Sykehuset Østfold HF. Behandles i styremøte 24. september 2012

Instruks for daglig leder. Sykehuset Østfold HF. Behandles i styremøte 24. september 2012 Instruks for daglig leder Sykehuset Østfold HF Behandles i styremøte 24. september 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler daglig leders ansvar, oppgaver, plikter og rettigheter. Den er

Detaljer

Ledelsesrapport. September 2017

Ledelsesrapport. September 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport September 2017 17.10.2017

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Ledelsesrapport. November 2017

Ledelsesrapport. November 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport November 2017 15.12.2017

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21500822 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/2961-9 Vår

Detaljer

KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt KODEVEILEDER Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives

Detaljer

DIPS CL Henvisning, ferdig vurdert til oppfølging

DIPS CL Henvisning, ferdig vurdert til oppfølging Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS Utgave: 1.00 Utarbeidet/revidert av: Nettverk for pasientadministrativ kvalitetskontroll

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold Parter

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende veiledning med eksempler i kapittel

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon

SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon Vedlegg til orienteringssak SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon SAMMENDRAG Overtakelsen av oppgaver fra

Detaljer

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Gorm Are Grammeltvedt Spesialrådgiver Tema Ansvar for pasientbehandlingen Kort om

Detaljer

Ledelsesrapport. Juli 2017

Ledelsesrapport. Juli 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Juli 2017 18.08.2017 Innhold

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer