Prosjektet har følgende internett-sider: og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektet har følgende internett-sider: http://www.sjomat.no/torskenot og www.sintef.no/torskenot."

Transkript

1

2

3 2 Forord SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) og Stiftelsen Norsk Sjømatsenter (SNS) gjennomfører prosjektet Torskenot i samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi (SMK), torskeoppdrettere, notprodusenter og bøteri. Prosjektet finansieres av Innovasjon Norge, Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Følgende aktører deltar i Torskenot per 15. oktober 2007: SINTEF Prosjektleder: Heidi Moe, forsker SFH Kvalitetssikrer: Ulf Winther, forskningssjef SFH Prosjektmedarbeidere: Anna Olsen, forsker SFH Rune Gaarder, forsker SMK Kjell Olafsen, seniorforsker SMK Tim Dempster, forsker SFH Leif Magne Sunde, forsker SFH Norsk Sjømatsenter Oppdrettere Notprodusenter Referansegruppe Jørgen Borthen, cand. oecon. SANTO (Kåre Sandtorv), Hordaland Hardanger Marin Fisk (Stein Ove Tveiten), Hordaland Nærøysund matfisk (Karl Petter Myklebust), Sogn og Fjordane Norsk Marin Fisk (Stig Bakke), Sogn og Fjordane Solund Fiskefarm (Øyvind Lending), Sogn og Fjordane Marine Harvest CWS (Knut Verpe), Rogaland Frengen havbruk (Hans Petter Rønvik), Sør-Trønderlag Egersund Net (Svein Ove Rabben), Hordaland Selstad (Trond Lillebø), Sogn og Fjordane Mørenot (Dag Davik), Møre og Romsdal Christian Tempte*, Innovasjon Norge Møre og Romsdal Jan Gurvin, Innovasjon Norge Sogn og Fjordane Siri Hanson, Hordaland Fylkeskommune Lena Søderholm, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Trude H. Nordli, FHL Havbruk *Erstatter Øyvind Enstad Haga Prosjektet har følgende internett-sider: og Vi setter stor pris på tilbakemeldinger og kommentarer. Ta gjerne kontakt på telefon ( ) eller e-post: Heidi.Moe@Sintef.no. Heidi Moe 15. oktober 2007

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Innsamling av data Resultater fra dykkerinspeksjoner Rapportering fra notbøteri Tester i merd Laboratorietester Nappeskader Undersøkelse av brudd i notlin Egenskaper til notlin med biteskade Hvordan øke notlinets resistens mot torskebitt Testmetode Påkjenning fra torskebitt Testoppsett Konklusjon Referanser Vedlegg...24

5 4 1 Innledning Delrapport 3 er en oppsummering av aktivitetene i Torskenot etter at Delrapport 2 ble ferdigstilt 15. mai 2007, og må følgelig sees i sammenheng med denne og Delrapport 1. Det vil til sammen bli skrevet tre delrapporter og en sluttrapport som oppsummerer alt arbeid og resultater og dermed erstatter delrapportene. Delrapport 1 går nøye gjennom finansieringen av prosjektet, mål, leveranser, arbeidsbeskrivelse/aktiviteter og tidsplan. I arbeidet med Torskenot-prosjektet ønsker vi å se nærmere på påstanden Torsk napper og sliter på nota. Oppdrettere observerer at torsken napper i nota, og det er grunn til å tro at dette fører til skader på nota og rømming av torsk. Hovedmålet i prosjektet er å bygge kunnskap som kan bidra til å redusere rømming av torsk. Prosjektet vil gi økt kunnskap og klarlegging av problemstillingen slik at utstyrsprodusentene får mer kunnskap om hva som skal til for å utvikle rømmingssikre nøter og oppdretterne får en bedre basis for å velge ut den teknologi og de rutinene som vil kunne redusere rømming. Torskenot ble startet opp i slutten av april 2006 og tidsplanen er gitt i Tabell 1. Den gule vertikale linja angir hvor vi befinner oss pr 15. oktober Framdriften til prosjektet er i henhold til denne tabellen, med unntak av aktivitet 2c og 3b som er noe forsinket. Dette har ingen innvirkning på den totale framdriften til prosjektet og aktivitetene vil være ferdigstilt i løpet av året (2007). Tabell 1: Tidsplan for Torskenot-prosjektet gitt i perioder på 3 måneder f.o.m. medio april Den gule linja angir hvor langt prosjektet har kommet per 15. mai. Aktivitet Apr 06 - Juli 06 - Okt 06 - Jan 07 - Apr 07 - Juli 07 - Okt 07 - Jan 08 - Juli 06 Okt 06 Jan 07 Apr 07 Juli 07 Okt 07 Jan 08 Apr Innsamling av data 1a. Bakgrunnsinformasjon 1b. Tilstandsrapportering 1c. Økonomisk analyse 2. Tester i merd 2a. Napping fra torsk 2b. Møtet mellom tann og not 2c. Testing av notlin i merd 3. Laboratorietester 3a. Nappeskader 3b. Testmetode 3c. Laboratorietesting av notlin 4. Administrasjon 4a. Formidling av fagdata 4b. Prosjektkoordinering 5a. Rapportering

6 5 2 Innsamling av data Bakgrunnsinformasjonen om oppdretterne er presentert i Delrapport 1. Økonomisk analyse gjennomføres av Stiftelsen Norsk Sjømatsenter og resultatene fra denne aktiviteten er beskrevet i en egen rapport: Torskenot -Delrapport økonomi 2: Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett, Resultater fra dykkerinspeksjoner De fleste oppdretterne har dykkerinspeksjon ca en gang i måneden, og oftere ved mistanke om hull. Antall hull som avdekkes hver gang varierer vanligvis fra 0 til 5 hull per not, som oftest 2-3 hull. Det er svært vanlig at disse skadene bærer tegn til biting fra torsk. Områder som er spesielt utsatt for biting er i følge oppdretterne rundt bunntauet, ved skjøter i notlinet og løse ender. 2.2 Rapportering fra notbøteri I alt åtte notbøteri deltar i prosjektet. Notbøterienes hovedoppgave er å sende inn en enkel rapport for hver not de bøter som har vært benyttet til torsk (se Delrapport 1). I denne forbindelsen skal de også klippe ut skader på nota som kan være spist på av torsk. Så langt har vi fått inn rapporter fra 26 inspeksjoner av torskenøter. Alle disse nøtene var produsert med flaggorientert knutefritt nylon notlin og hadde en halvmaskevidde på ca mm. Alle nøtene hadde vært impregnert. 15 av nøtene var 1-2 år gamle, av disse hadde to vært inne til service en gang tidligere. For de restrerende nøtene var alder og forhistorie ikke kjent. 16 av nøtene var mellom 6 og 15 meter dype, for 10 er dybden ukjent. Nøtene hadde fra 3 til i størrelsesorden 100 skader med et gjennomsnitt på ca 30 som vist i Figur 2.1. Totalt sett vurderer notbøteriene at ca en tredjedel av disse skadene har blitt spist på av torsk. I tillegg finner de som bøter nota ofte områder med oppfliset notlin, men som ikke er så alvorlig at de blir regnet som en skade og reparert (Figur 2.2). Antall skader torskebitt alle skader Not Figur 2.1: Antall skader på inspiserte torskenøter. Rosa søyler gir antall skader som notbøteriene mener kan være spist på av torsk, mens blå søyler viser totalt antall skader som ble funnet på nota.

7 6 På bakgrunn av rapporteringen fra notbøteri, har vi definert fire typer skade (for detaljer se Delrapport 2): Oppfliset notlin (Figur 2.2) Maskebrudd Flenge Hull Et maskebrudd er en røket stolpe (tråd) i notlinet. En flenge er flere maskebrudd på rad, mens i et hull er det sammenfallende maskebrudd i flere retninger. Figur 2.2: Oppfliset notlin. Vi har mottatt 36 utklipp fra notlin med totalt 40 skader (enkelte har flere typer skader). Disse skadene fordeler seg i antall som vist i Figur 2.3. Utklippene representerer et utvalg av skadene som ble funnet på nøtene, så fordelingen av disser er ikke lik fordelingen av skader på nota, men kan gi oss en indikasjon på den faktiske fordelinga av skader fra torskebitt på ei not. I følge vår vurdering er det ikke biteskader på alle utklippene (se Figur 2.3 og Figur 2.5). Utklippene forteller oss likevel at nøtene hadde betydelige skader fra torskebitt og at både maskebrudd, større hull og oppfliset notlin er vanlig på nøter til torsk. Figur 2.4 viser prosentvis fordeling av type skader som ble sendt inn. De fleste skadene vi fikk tilsendt er altså oppfliset notlin og hull med biteskader. Ved flere anledninger har bøterier kommentert at de fant flere området med oppfliset lin, så det er godt mulig at den prosentvise andelen med oppfliset lin (Figur 2.4) er mindre enn det faktiske andelen man vil finne i ei not.

8 Torskebitt -vår vurdering Utklipp fra bøteri oppflising maskebrudd flenge hull Figur 2.3: Fordeling av type skader på tilsendte utklipp. 11 % 39 % 36 % 14 % oppflising maskebrudd hull flenge Figur 2.4: Prosentvis fordeling av type skader som skyldes torskebitt på tilsendte utklipp.

9 8 Figur 2.5: Hull i notlin kan være spist på av torsk. Venstre utklipp har tydelige skader fra torskebitt, mens bildet til høyre viser et hull uten synlige biteskader. Notbøteriene har også opplyst om omtrentlig plassering av notlinet de har klippet fra nøtene. Fordeling av disse skadene er gitt i Figur 2.6. I bunnen kan det være vanskelig å skille mellom plassering nær tau eller i panelet, så kategorien i bunn består av skader både ved tau og midt i notlinpanelene. Av Figur 2.7 kan vi lese at notlin i nærheten av tau er spesielt utsatt for maskebrudd, hull og skader fra torskebitt; ca 2/3 av skadene vi fikk tilsendt ble funnet ved tau. Dette stemmer over ens med generelle vurderinger fra notbøteri. 2/3 av utklippene var fra nedre del av nota rundt bunntau og i bunnen. Bare ett av utklippene var fra øvre del av nota i nærheten av hovedtauet. En generell trend er at notbøteriene ofte finner flere skader i samme område. Antall utklippkk oppflising maskebrudd hull flenge 0 ved hovedtau ved sidetau ved bunntau i sidepanel i bunn Figur 2.6: Plassering av skader som skyldes torskebitt på tilsendte utklipp.

10 9 4 % 19 % 33 % ved hovedtau ved sidetau ved bunntau i sidepanel i bunn 11 % 33 % Figur 2.7: Plassering av skader i prosent som skyldes torskebitt på tilsendte utklipp.

11 10 3 Tester i merd I test 1 (se Delrapport 1 og 2) har vi testet vanlig nylon notlin. I Delrapport 1 oppsummerte vi resultatene for testene hos alle oppdretterne bortsett fra en. Denne siste oppdretteren har gjennomført testene, men har i etterkant mistet notlinet. Sluttresultatet fra dette forsøket blir dermed som beskrevet i Delrapport 2. I test 2 skal oppdrettere sette ut paneler med nye typer notlin som kan være egnet for oppdrett av torsk. Status per 15. oktober er at alle seks oppdretterne har satt ut panelene, og tre har avsluttet forsøket. Praktisk gjennomføring av testene er beskrevet i Delrapport 2. Vi ønsker ikke å gå ut med resultater fra dette forsøket før vi har mottatt notlin fra alle oppdretterne, dvs i sluttrapporten.

12 11 4 Laboratorietester Kapittel 4.1.1, og hele 4.2 består av utdrag fra to notat med tittel Undersøkelse av brudd i notlin fra testede prøver i laboratorium og fra prøver fra en fiskemerd og Forslag til testoppsett for bestemmelse av napperesistens til forskjellige notlin, begge utarbeidet av Rune H. Gaarder. 4.1 Nappeskader Undersøkelse av brudd i notlin Det er foretatt visuell inspeksjon/undersøkelse av en rekke prøver av brudd i forskjellig notlin. Visuell inspeksjon omfatter i dette tilfellet undersøk i sveipe elektron mikroskop (SEM) og i stereo lysmikroskop. Hensikten med undersøkelsen er å se om man finner karakteristiske tegn på bruddet som kan benyttes til å bestemme hvilken type belastning notlinet har vært utsatt for forut for bruddet. Prøver av notlin som er testet under kontrollerte betingelser i en strekkmaskin så vel som prøver klippet ut av notlin fra merd hvor torsk har påført skaden har blitt undersøkt. Når det gjelder skader på fibrene, kan man snakke om skader som skyldes følgende 1. Strekkbelastning. Med dette menes at fibrene er strukket på en måte som gjør at de ryker uten skjærpåvirkning. 2. Skjærpåvirkning. Med dette menes en påvirkning som påfører fibrene en belastning mer eller mindre normalt til aksen, for eksempel som om man klippet over fiberen i ei saks. 3. Abrasjon/slitasje. Med dette menes en repetitiv påvirkning på overflaten av fiberen som gir opphav til mindre skader, sår, sprekker etc. som over tid og etter mange nok påkjenninger gir brudd i fiberen. Belastning av typen 1 og 2 er lett å lage og dermed kan man benytte fibre utsatt for dette som referanse for undersøkelse av skader grunnet torskegnaging. Strekkskade Det er foretatt strekktesting av notlin i en strekkmaskin hos SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Materialer og kjemi samt at det er foretatt strekking av noen enkeltfilamenter festet til tape ved rett og slett å dra de i stykker manuelt. Endene på fibrene er så undersøkt i SEM og under et stereomikroskop. Figur 4.1 og Figur 4.2 viser brudd i fibre fra strekktest av notlin. Man finner igjen den samme karakteristiske formen på bruddflater fra strekktesting i alle tilfellene som er undersøkt. Flatene er sjelden normalt på fibrenes lengdeakse, men heller skrå i en vinkel på Kanten kan være skjeggete og dette skjegget kan være brettet bakover som om overflaten ryker sist og bretter seg bakover (kantarellformet). Det finnes få eller ingen fibre som har fibriller eller hvor fiberdiameteren reduseres ved bruddstedet. Det finnes lite eller ingen tegn på skader på overflatene på fibrene andre steder enn i selve bruddet.

13 12 Figur 4.1: Brudd i fibre fra knutefritt notlin strekktestet hos SFH. Figur 4.2: Typiske bruddflater i strekktestede fibre fra Figur 4.1.

14 13 Skjærbrudd Vi har ingen typiske bilder av skjærbrudd da dette ikke har vært undersøkt spesifikt i SEM. Vi har gjort noen enkle undersøkelser ved å kutte fiberbunter med ei saks. Typiske bruddflater fra en slik påkjenning er skissert i Figur 4.3. Det som er karakteristisk for disse er at bruddflatene er helt plane og det er ingen tegn på et ytre sjikt/hylster som er brettet tilbake over bruddflaten. Figur 4.3: Typiske bruddflater som fremkommer ved kutting av en fiberbunt ved bruk av ei saks. Brudd fra abrasjon av notlin Det er gjort noen enkle tester med en påkjenning som gir abrasjon av fibrene. Med abrasjon menes i dette tilfellet en relativbevegelse mellom fibre og skarpe gjenstander (slipekorn). En bit av et knutefritt lin er nedsenket i vann. En hobbydrill med en konisk formet slipestift belagt med små diamanter ble benyttet med meget lav hastighet. Stiften ble flyttet litt sideveis under påkjenningen og notlinet var oppstrammet under påkjenningen. Kontakttrykket var meget lavt. Figur 4.4 viser notlinet etter testen og de tre pilene viser bruddet i tråden. Det ene bruddet ble meget flisete men de to andre trådene gikk mer eller mindre rett av. Trådene var stramme da slipestiften ble ført i forsiktig kontakt og fullstendig brudd inntraff etter sekunder ved den laveste hastigheten på slipestiften.

15 14 Figur 4.4: Knutefritt notlin utsatt for abrasjon (slitasje) med noen skisser av ødelagte fibre med typiske observerte skader. Som vi ser fra figuren skiller bruddene seg sterkt fra de to andre skadetypene. Det er ingen tvil om at små skarpe objekter kan føre til oppflising og avskrelling av deler av fiberen. Det lages også hakk i den og deler av den avvirkes. SEM undersøkelse av skadet notlin Det er gjennomført SEM undersøkelse av notlin med skader fra torskebitt. Figur 4.5 viser et SEMbilde av deler av en fiberbunt fra brukt notlin med knuter. Vi ser klart rester av impregnering eller liknede som dekker store deler av fibrene. De to fibrene som er vist innsirklet har trekk av strekkbrudd, men i stereomikroskopet ser man at den typiske formen snarere er relativt rette bruddflater.

16 15 Figur 4.5: SEM-bilde av fibre med brudd fra knutefritt notlin med biteskade. Bruddene kan tyde på at notlinet har vært utsatt for en kombinasjonsbelastning av typen strekkskjær, med overvekt av skjær. Hvis enkeltfilamenter eller små bunter fanges mellom tennene på torsken og denne kaster hodet fra side til side eller at hodet gjør en eller annen kompleks bevegelse, så kan det tenkes at fibrene som er låst vil se en sammensatt belastning noe som kan gi de bruddene vi har sett. Figur 4.6 viser et typisk SEM-bilde av knutefritt notlin med biteskade. Vi ser en del rester av impregnering eller annet som ikke stammer fra fibrene selv. Dette dekker deler av fibrene. Vi ser også at det er få spor av abrasjon, dvs. hakkete, flisete eller andre typer skader som tyder på at fibrene har vært utsatt for slik belastning. Vi ser to bruddflater på bildet og disse er relativt rette. De mest dominante bruddflatene for denne prøven er rette til svakt skrå flater eller kantarellformet ende. Tar man for seg et antall brudd, vil man finne at det er en overvekt av forholdsvis rette bruddflater og ikke så mange med typiske kantarellformete som i Figur 4.2. Bruddene i denne prøven kan dermed sies å være en blanding mellom typiske strekk- og skjærbrudd. Hvilken som er dominerende, er det vanskelig å si noe sikkert om uten å foreta en systematisk og statistisk analyse, men inntrykket er at bruddtypen kan tyde på at påkjenningen nok er noe skjærdominert.

17 16 Figur 4.6: Bilde fra knutefritt notlin med biteskade. Diskusjon Å foreta undersøkelser av brudd i notlin er en relativt kompleks affære da bruddet i slike består av brudd på forskjellige nivå, fra buntnivå til monofilamentnivå. Det man kan slå fast er at det ikke finnes entydige tegn på at fibrene hakkes, rives eller tygges i stykker, noe som vi tolker som en form for abrasiv slitasje med påfølgende brudd. Torskens tenner er kjennetegnet ved mange og skarpe tenner som sitter relativt spredt og som ikke danner plane flater som kan bevege seg relativt til hverandre. Den mest sannsynlige årsaken til brudd kommer nok fra en kombinasjonsbelastning en strekk og/eller en skjærbelastning. En kan tenke seg at filamenter hektes fast i de små skarpe tennene og blir så utsatt for en global belastning ved at fibrene strekkes og en lokal belastning i kontaktpunktet mellom tann/tenner og fiber(e). Mest sannsynlig vil da fiberen(e) da ryke i kontaktpunktet grunnet en sammensatt belastning.

18 Egenskaper til notlin med biteskade Vi har studert tre forkjellige biter av notlin med biteskader av typen oppfliset (se avsnitt 2.2) for å få et inntrykk av hvor stor skade torsken utøver på notlinet. De tre prøvene er valgt ut blant utklipp sendt oss fra notbøteri i løpet av prosjektet. Prøvestykkene viser tydelige tegn til skader fra torskebitt, men det er ingen hull (Figur 2.2). Figur 4.7 viser prøvestykkene (kalt A, B og C) etter gjennomført maskestyrketester (to per stykke). Testing av maskestyrke er beskrevet i ISO Vi kjenner ikke opprinnelig maskestyrke for prøvene. A C B Figur 4.7: Notlin A, B og C med biteskader og maskebrudd fra maskestyrketest. Det ble utført to maskestyketester for hvert av prøvestykkene. Den ene testen ble utført i et område som ble vurdert å vise ingen eller lite tegn til torskebitt, mens den andre ble utført på en maske som var oppfliset fra torskebitt. Testene ble gjennomført på følgende måte: 1. Notlinet ble montert i en strekkmaskin med kroker for testing av maskestyrke. Krokene ble festet i to motstående stolper som beskrevet i ISO Masken ble strammet opp til en forspenning på 2-5 N. 3. Maskeåpning ble målt som avstand mellom innsiden av krokene. Den vil dermed kunne avvike noe fra korrekt målt maskeåpning ( opening of mesh, ISO 1107). 4. Masken ble strekt til brudd med en hastighet på 100 mm/min. Strekkraft og forlengelse ble logget under veis.

19 18 Resultatene er vist i Tabell 2, Figur 4.8 og Figur 4.9. De forteller oss at biteskader reduserer maskeåpningen, dette som følge av at lengden til stolpene (tilsv. halvmaskevidden, ref ISO 1107) reduseres når torsken drar i filamenter. Forskjellen i maskestyrke mellom de to testene som ble utført på hvert prøvestykke og også entydig: Notlin som er oppfliset av torskebitt har en betydelig reduksjon i styrke, i disse tilfellene med %. Det vil si at styrken i disse områdene sannsynligvis er mindre enn minstekravet til maskestyrke på 65 % av styrken til nytt notlin (ref NS 9415). Slike skader i notlinet bør derfor repareres. Tabell 2: Egenskaper til notlin med biteskader. Maskeåpning Reduksjon i maskeåpning Maskestyrke Reduksjon i maskestyrke A (SM3-1) B (EV-12-2) C (SM-2-2) 36 mm N / 65 kg - 34 mm 5 % 338 N / 34 kg 47 % 30 mm N / 90 kg - 21 mm 31 % 553 N / 56 kg 37 % 41 mm N / 92 kg - 36 mm 14 % 584 N / 60 kg 35 % Kraft [N] A uskadet A biteskade B uskadet B biteskade C uskadet C biteskade 200 Figur 4.8: Resultat fra maskestyrketestene Forlengelse [mm]

20 19 Kraft [N] A uskadet A biteskade B uskadet B biteskade C uskadet C biteskade Tøyning [-] Figur 4.9: Resultat fra maskestyrketestene plottet som kraft mot tøyning Hvordan øke notlinets resistens mot torskebitt Basert på de erfaringer som er gjort så langt og de resultatene som fremkommer i dette arbeidet, bør en forbedret løsning, uansett materiale, ha en eller annen form for beskyttelse (impregnering, skall, hud, kappe etc.). Med andre ord, man kan med stor sannsynlighet ikke lage et notlin med tynne fibre som stopper eller hindrer torsken i å forårsake skade som gir opphav til brudd i ei maske, uansett anvendt polymer materiale. Sterkere materialer vil kunne redusere hastigheten eller tiden det tar å komme seg igjennom, men ikke hindre i at det skjer. Når det gjelder fibertype, så er den tøffeste typen som er tilgjengelig UHMWPE-fibre (les: Dyneema og Spectra). Dyneema-fibrene har ca. 5 ganger så høy strekkstyrke som typiske nylonfibre. Med andre ord må torsken dra med 5 ganger så stor last for samme fibertverrsnitt i munnen før brudd inntreffer. Hvis tverrsnittet er lite nok, byr ikke dette på problemer. Man kan normalt forvente økt tid til maskebrudd for notlin som er kompakt/hardt spunnet og har en glatt overflate, eller som er dekket av en impregnering som virker som en overflatebeskyttelse. Tykkere filamenter vil også kunne øke notlinets resistans mot torskebitt.

21 Testmetode Vi har skissert en laboratoriemetode for å undersøke notlinets resistens ovenfor simulert napping. Med resistens menes i denne forbindelse hvor mange napp og med hvilken kraft de må utføres ved for å forårsake et komplett brudd av linet Påkjenning fra torskebitt Påkjenningen som notlinet vil utsettes for fra et torskebitt kan vi oppsummere i følgende hovedpunkter: 1. Torsken biter over notlinet. 2. Torskens koniske, tilbakestrøkne tenner henger seg fast i notlinet. Tennene som utpeker seg er tennene i underkjeven som har en lengde på 1 til nesten 3 mm med en typisk størrelse fra 1.5 til 2.2 mm for torsk fra 1.5 til 4.5 kg. 3. Torsken beveger hode og kropp kraftig slik at notlinet blir utsatt for en strekkraft. Dette er vist på videoopptak fra prøver av notlin nedsenket i en merd (se Delrapport 2). 4. I strekkprosessen med kraftige bevegelser av fisk og notlin, vil notlinet stort sett glippe ut av munnen, men noen enkelttråder eller småbunter vil henge så godt fast at de rives eller slites av. Etter et visst antall bitt og napp, vil notlinet flises opp og til syvende og sist vil torsken ha nappet det helt av. Vi har da et maskebrudd. Figur 4.10 viser et stykke notlin som gjentatte ganger er hektet fast i tennene i underkjeven på en torsk. Det viser seg å være meget enkelt å hekte noen monofilamenter fra notlinet fast i tennene og så slite de av. Figur 4.10: Notlin som er hektet fast i tennene på underkjeven fra en tørket torsk.

22 21 Gjentas dette en visst antall ganger og man unngår å overbelaste tennene, så vil notlinet ganske rask bli seende ut slik som vist i Figur Nolinet blir oppfliset grunnet strekkbrudd av monofilamentene som hekter seg fast i tennene. Figur 4.11: Notlin etter et visst antall simulerte torskenapp med underkjeven vist ovenfor. For å gjenskape denne påkjenningen i et laboratoriemiljø må vi forsøke å lage en jigg eller et oppsett som gjøre at vi kan hekte ei tann/tenner fast i fiberbunten å så strekke notlinet ut av planet. Notlinet må ha en forutbestemt slakk/elastisitet ut av det samme planet. Følgende parametere ansees å være viktig for å simulere riktig belastning: a. Den kunstige tannas høyde og fasong og spesielt vinkelen på middellinja i tanna b. Avstanden mellom tennene c. Slakk eller elastisitet i notlinet d. Kraften eller vinkelen notlinet danner mot tennene e. Hastigheten på bevegelsen av kjeften f. Posisjonering av kjeften tilbake til utgangsposisjon Det viktigste med oppsettet er at vi kan utføre testing med god repeterbarhet slik at vi kan sammenlikne forskjellige notlin og foreta studier av viktigheten av de ulike parametrene. Det betyr at vi må kunne styre og/eller kontroller alle eller de fleste av parametrene i a f.

23 Testoppsett Testoppsettet vil bli montert på ei hydraulisk operert strekkmaskin som benyttes til utmatting av materialer. Utstyret omfatter (Figur 4.12): a. Kar med vann. b. Ramme med lysåpning 150 x 150 mm 2. Ramma er todelt og notlinet festes mellom delene. c. Tannsegment festet i en kraftbegrensende mekanisme. Tannsegmentet kan lages med utgangspunkt i et baufilblad eller liknende. d. Utløsermekanismen festes til øvre del av testmaskina via ei lastcelle. Det må lages en egnet innfesting slik at den festes til ei 5 kn HBM lastcelle. Ved bruk av ei relativt liten lastcelle kan vi overvåke kreftene som opptrer. e. Måleteknisk utstyr for overvåkning av kraft og forskyvning ved nappesyklusene. Figur 4.12 viser en 3D modell av oppsettet. Notlinet er modellert som et (rødt) gitter som er klemt mellom rammehalvdelene. Figur 4.12: 3D modell av et forsøksoppsett for simulering av torskebitt på notlin.

24 23 5 Konklusjon I dette arbeidet kan vi konkludere med følgende: 1. Det er relativt vanskelig å trekke entydige konklusjoner på hvilke belastninger notlin med skader (fra brukt not) har vært utsatt for og hva som har ført til maskebrudd. 2. En kan slå fast at torskens angrep på notlinet ikke gir opphav til skader som kan sammenliknes med det man vil se ved en typisk slitasjepåkjenning (abrasjon). 3. Mest sannsynlig så vil torsken strekke og bøye/skjære i stykker relativt små bunter av fibre eller kanskje til og med kun enkeltfibre. Brudd i fibre utsatt for torskeangrep fra ødelagt knutefritt- og knutelin viser at denne belastningen opptrer hyppigst. 4. Man kan normalt forvente økt tid til maskebrudd for notlin som er kompakt/hardt spunnet og har en glatt overflate, eller som er dekket av en impregnering som virker som en overflatebeskyttelse. 5. Et notlin som umuliggjør gjennomgnaging kan ikke utelukkende konstrueres basert på bruk av andre like tynne polymerfibre og med dagens notlinkonstruksjon. Det trengs i tillegg en beskyttelse eller impregnering som hindrer eller bremser torsken i å hakke notlinet opp i mindre deler som dermed gjør at den kan komme til små bunter av fibre eller enkeltfilamenter. 6. Testmetoder for å karakterisere (måle) resistens mot gjennomgnaging kan ikke være basert på testmetoder som påfører linet en abrasiv slitasje i og med at denne lasten ikke er dominerende. 7. Testmetoden som bør benyttes, må være av en type hvor et tannet objekt kan påføre linet en gjentatt dra/nappe bevegelse i vann. Det er lite trolig at en slik metode sorterer under standarder godkjent for tråd- og tekstiltesting og bør utviklet spesielt. 8. Oppflising av notlin pga torskebitt reduserer styrken til notlinet betydelig. 9. Skader fra torskebitt inntrer oftest i nedre del av nota og i nærheten av tau. Se også konklusjoner og hypoteser i Delrapport 1 og Delrapport 2. Flere av disse konklusjonene kan ha praktisk betydning, endelige konklusjoner vil bli oppsummert i sluttrapporten.

25 24 6 Referanser European Standard ISO 1107, Fishing nets Netting Basic terms and definitions Rune H. Gaarder. Undersøkelse av brudd i notlin fra testede prøver i laboratorium og fra prøver fra en fiskemerd Rune H. Gaarder. Forslag til testoppsett for bestemmelse av napperesistens til forskjellige notlin Heidi Moe, Rune Gaarder, Leif Magne Sunde, Jørgen Borthen og Kjell Olafsen. Rømmingssikker not for torsk. SINTEF Fiskeri og havbruk, ( Heidi Moe og Anna Olsen. Torskenot -Delrapport 1. SINTEF Fiskeri og havbruk, Heidi Moe, Anna Olsen og Rune Gaarder. Torskenot -Delrapport 2. SINTEF Fiskeri og havbruk, Jørgen Borthen. Torskenot -Delrapport økonomi 2: Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett. Norsk Sjømatsenter, Norsk Standard NS9415, Flytende oppdrettsanlegg -Krav til utforming, dimensjonering, utførelse, installasjon og drift. Standard Norge Vedlegg Vedlegg 1: Faktaark fra august 2007.

26 SINTEF Fiskeri og havbruk AS Torskenot Hvordan hindre rømming av torsk I Torskenot-prosjektet undersøker vi hva som skjer når torsken biter i nota. Resultatene vil gi notprodusentene mer kunnskap om hva som skal til for å utvikle rømmingssikre nøter og oppdretterne får en bedre basis for å velge ut nøter og rutiner som vil kunne redusere rømming. Torsken biter Fiskere og torskeoppdrettere har observert at torsken biter i nota. Vi har gjennom filming av oppdrettstorsk og testing av notlin i merd fått bekreftet at torsk biter på notlin. Torskens angrep på nota kan være svært kraftig og det ser ut til at den biter i notlinet for så å rive i det ved å slenge kroppen fra side til side. Vi har filmet oppdrettstorsk på 100 gram, 1 kg og 3,5 kg som biter i notlin, og vi kan si at oppdrettstorsk i alle størrelser har potensial til å bite i notlinet. Torsken biter både på feilfritt og skadet notlin, både høyt oppe og lavt nede i merda. Likevel virker det som om den biter hyppigst i nedre del av nota, i nærheten av tau, skadet lin og løse ender. Biteaktiviteten varierer betydelig mellom forskjellige lokaliteter. Vi vet lite om hva som påvirker dette, men både fôring, vanntemperatur og type og tilstand til yngel kan være viktige faktorer. Nesten rømt SINTEF Fiskeri og havbruk og Norsk Sjømatsenter gjennomfører prosjektet Torskenot i samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi, torskeoppdrettere, notprodusenter og bøteri. Prosjektet finansieres av Innovasjon Norge, Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Torsken skader nota Bitingen gir skader på nota, noen så store at de kan føre til rømming av torsk. Vi har funnet kraftige biteskader på notlin allerede etter kun to uker i sjøen. Torskebitt fører til skader på både svart og hvitt notlin med eller uten knuter. De aller fleste nøtene som har vært benyttet til torsk har skader fra torskebitt, og det er vanlig å finne både maskebrudd og større hull. Testing av notlin i merd. Filming av torskebitt. august 2007

27 a) b) c) Notlin-filamenter fotografert gjennom et elektronmikroskop: a) Uskadet notlintråd. b) Notlintråd spist på av torsk. c) Brudd i filament fra torskebitt. Torsken drar til det ryker Vi har studert skadene torsken påfører notlinet ved hjelp av et elektronmikroskop. Det ser ut som om torsken har dratt filamenter ut av tråden og at de fleste av disse har røket. Bruddflatene kan tyde på at notlinet har vært utsatt for en overbelastning fra en kombinasjon av strekk- og skjær ( klipping ), med overvekt av skjær. De tynne filamentene i notlinet er lett match for torsken så lenge de er tilgjengelige. Man kan normalt forvente økt motstand mot torskebitt for notlin som er hardt spunnet og har en glatt overflate, eller som er dekket av en beskyttende impregnering. Vi jobber med å utvikle en testmetode for å sammenligne forskjellige typer notlin sin motstandsevne mot torskebitt. Hvordan hindre rømming? Følg generelle råd for å hindre rømming (av laks). Kontroller at maskestørrelsen er tilpasset fiskestørrelsen. Sørg for at torsken er mett. Bruk nøter av god kvalitet og beskytt notlinet med impregnering. Unngå småskader fra håndtering og gnag. Inspiser nota for hull og still krav til kvaliteten på bøtinga. Hold nota ren. Sørg for at nota er godt utspilt. Sorter fisken. Valg av maskestørrelse Det er svært vanlig at man finner maskebrudd i ei not. Derfor anbefaler vi alle oppdrettere å velge en maskestørrelse slik at et enkelt maskebrudd ikke kan føre til rømming. Riktig maskestørrelse kan bestemmes ved å sammenligne hullet et maskebrudd representerer med omkretsen til den minste fisken. Vi legger til en sikkerhetsfaktor og får følgende enkle uttrykk for valg av maskestørrelse: Halvmaskevidde O Halvmaskevidde fisk 10 Halvmaskevidden bør altså være mindre enn omkretsen til den minste fisken i nota delt på 10. For yngel med en omkrets på 10 cm (ca 50 gram) bør da halvmaskevidden maksimalt være 1 cm. Det er viktig å måle omkretsen til fisken og halvmaskevidden da de kan variere for forskjellige leveranser av fisk og notlin. Hull fra maskebrudd. 10 stolper Måling av halvmaskevidde (lengden av 10 stolper delt på 10). SINTEF Fiskeri og havbruk AS Torskenot Hvordan hindre rømming av torsk Heidi.Moe@Sintef.no

MOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG. 2006-08-30 Jostein Storøy, forskningssjef

MOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG. 2006-08-30 Jostein Storøy, forskningssjef TITTEL PROSJEKTPLAN SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932 70 701 E-post: fish@sintef.no

Detaljer

Denne sluttrapporten oppsummerer resultatene fra delrapport 1 til 3 og kompletterer med de siste resultatene.

Denne sluttrapporten oppsummerer resultatene fra delrapport 1 til 3 og kompletterer med de siste resultatene. 2 Forord SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) har gjennomført prosjektet Torskenot i samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi (SMK), Stiftelsen Norsk Sjømatsenter (SNS), torskeoppdrettere, notprodusenter og

Detaljer

Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV 10.08.14

Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV 10.08.14 Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV 10.08.14 Innhold: 1) Beskrivelse av anlegg, utstyr og skadested 2) Årsakssammenheng 3) Videre arbeid 1) Beskrivelse av anlegg, utstyr og skadested

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 7 DISKUSJON... 8 KONKLUSJON... 11 1

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 7 DISKUSJON... 8 KONKLUSJON... 11 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Begreper...3 2 GJENNOMFØRING...4 2.1 Forberedelser...4 2.2 Forsøksopplegg... 3 RESULTATER...7 4 DISKUSJON...8 4.1 Effekt av aldring og slitasje...8

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

Notvask som risikooperasjon

Notvask som risikooperasjon FHFs havbrukssamling, 23. september 2014 Notvask som risikooperasjon FHF-prosjekt 900983: Utredning og tiltak mot skader på not ved vasking i sjø Presentert av Heidi Moe Føre, SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Mål... 3 3 Innledende forsøk... 3 4 Forsøksoppsett... 3 5 Gjennomføring... 4 5.1 Forberedelser... 4 5.2 Høytrykkspyling... 4 5.3 Styrketesting... 4 6 Resultater...

Detaljer

Lars Andre Dahle, RKA Ingrid Lundamo, RKA Gunnar Angeltveit, Fiskeridirektoratet

Lars Andre Dahle, RKA Ingrid Lundamo, RKA Gunnar Angeltveit, Fiskeridirektoratet NOTAT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932 70 701 GJELDER Inspeksjon av not på Austevoll -vurdering av

Detaljer

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not ved lokaliteten Skorpo. Forfatter Heidi Moe Føre

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not ved lokaliteten Skorpo. Forfatter Heidi Moe Føre F6551 Fortrolig Rapport Vurdering av årsak til skade på not ved lokaliteten Skorpo Forfatter Heidi Moe Føre SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbrukskonstruksjoner 014 1 09 1 Bakgrunn og bakgrunnsmateriale

Detaljer

Prosjektet har følgende internett-sider: og

Prosjektet har følgende internett-sider:  og 2 Forord SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) og Stiftelsen Norsk Sjømatsenter (SNS) gjennomfører prosjektet Torskenot i samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi (SMK), torskeoppdrettere, notprodusenter og

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 17-2011 Testing av dynamiske egenskaper til pelagiske tråldører med luker over og under tauebrakett som kan åpnes gradvis hver for seg Av John Willy Valdemarsen, Jan Tore

Detaljer

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009 SFE180A094070 Åpen RAPPORT Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009 Egil Lien SINTEFFiskerioghavbrukAS Flavbruksteknologi Desember

Detaljer

PM 2.7 Spyling av not i sjø.

PM 2.7 Spyling av not i sjø. Fareområde PM2 Matfisk-vekst PM 2.7 Spyling av not i sjø. Dato: 17.11.2015 Kontaktperson: Berit Johansen Eksempel på beltegående vaskerobot. (Foto: MPI) Vaskerigg som håndteres med kran (Foto: Akvagroup)

Detaljer

Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet

Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet Nr. 13 2016 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet av John Willy Valdemarsen, Shale Rosen, Asbjørn Aasen og Jan

Detaljer

SFH80A Åpen RAPPORT. Torskenot Delrapport 3. Heidi Moe, Rune Gaarder og Anna Olsen. SINTEFFiskeriog havbruk. Oktober 2007 SINTEF

SFH80A Åpen RAPPORT. Torskenot Delrapport 3. Heidi Moe, Rune Gaarder og Anna Olsen. SINTEFFiskeriog havbruk. Oktober 2007 SINTEF SFH80A 74048 Åpen RAPPORT Torskenot Delrapport 3 Heidi Moe, Rune Gaarder og Anna Olsen SINTEFFiskeriog havbruk Oktober 2007 SINTEF SINTEF RAPPORT SINTEF TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS avbruksteknologi

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 18-2011 Ny semipelagisk trålkonstruksjon (CRIPS-trålen) Innledende forsøk i august-september 2011 om bord i M/S Fangst Av John Willy Valdemarsen, Jan Tore Øvredal og Asbjørn

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Denne brukerveiledningen kommer i tillegg til siste utgave av Brukerhåndbok for notposer.

Denne brukerveiledningen kommer i tillegg til siste utgave av Brukerhåndbok for notposer. 1. Innledning Takk for at Du valgte en kombipose fra Egersund Net. Vår visjon er å være En trygg leverandør av not-teknologi, servicetjenester og utstyr til havbruksnæringen. Dette innbefatter at Du som

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Brukerhåndbok. Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem. Rev. 30.09.14 - A

Brukerhåndbok. Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem. Rev. 30.09.14 - A Brukerhåndbok Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem Rev. 30.09.14 - A Side 2 av 25 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 2 1.1 Kontakter i Aqualine AS... 2 2 Beskrivelse... 3 3 Definisjoner... 3 4 HMS Helse,

Detaljer

Kan design redusere strømindusert risiko for rømming fra merd?

Kan design redusere strømindusert risiko for rømming fra merd? Kan design redusere strømindusert risiko for rømming fra merd? Martin Søreide, Teknisk Direktør / CTO Aqualine AS Aqualine sin primære rolle i oppdrettsnæringen Utstyrsleverandør av utstyr til oppdrettsbransjen

Detaljer

1. Innledning. 2. Mål. 3. Forberedelser

1. Innledning. 2. Mål. 3. Forberedelser 2 INNHOLDSFORTEGNELSE. Innledning... 3 2. Mål... 3 3. Forberedelser... 3 4. Gjennomføring... 5 5. Målinger og observasjoner... 5 5.. Deformasjonsmoder... 5 5... Deformasjonsmålinger... 6 5..2. Visuelle

Detaljer

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not i forbindelse med rømmingshendelse i Forfatter Heidi Moe Føre

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not i forbindelse med rømmingshendelse i Forfatter Heidi Moe Føre Åpen Rapport Vurdering av årsak til skade på not i forbindelse med rømmingshendelse i 2014 Forfatter Heidi Moe Føre SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbrukskonstruksjoner 2015 04 13 SINTEF SINTEF Fiskeri

Detaljer

Forvaltning av rømt fisk

Forvaltning av rømt fisk Forvaltning av rømt fisk Tor-Arne Helle Oslo 8.10.2014 Tema Tilnærming rømming Rømt laks - ansvarsområder Observasjoner avvik Forståelse av regelverk Videre arbeid Rømmingssituasjonen Utfordring og tilsynsstrategi

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 14-2011 Sluttrapport til Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond Prosjekt 900106 Utvikling av nytt trålkonsept for reketrål (fase 4) Av John Willy Valdemarsen, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO Art. 626 105 Del nr Beskrivelse Antall H 1 Bolt 6 H 2 Skrueanker 12 H 3 Mutter 6 H 4 Øyeskrue 6 H 5 U-bolt 12 H 6 Nylock-mutter 24 H 7 Klamme 12 H 8 Hettemutter 24

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til

Detaljer

Brukermanual for Prolyte X30 og H30 truss NORSK (Bokmål)

Brukermanual for Prolyte X30 og H30 truss NORSK (Bokmål) Brukermanual for Prolyte X30 og H30 truss NORSK (Bokmål) Revisjonsnummer: 1.1(10.03.09 HPJ/MT) 1 GENERELL BRUKERVEILEDNING FOR PROLYTE TRUSS 2 2 TEKNISKE DATA 5 2.1 Tekniske spesifikasjoner X30 serie 5

Detaljer

KNOPER OG STIKK. Neville Olliffe Madeleine Rowles-Olliffe CAMPING KLATRING FISKE SEILING SPEIDERAKTIVITET

KNOPER OG STIKK. Neville Olliffe Madeleine Rowles-Olliffe CAMPING KLATRING FISKE SEILING SPEIDERAKTIVITET CAMPING KLATRING FISKE SEILING SPEIDERAKTIVITET KNOPER En trinnvis veiledning til knytting av den perfekte knuten til enhver anledning OG STIKK Neville Olliffe Madeleine Rowles-Olliffe W e l d o n O w

Detaljer

TILLEGG: Bunnringsoppheng med Dyneema-tau

TILLEGG: Bunnringsoppheng med Dyneema-tau Bunnringsoppheng med Dyneema-tau Side 2 av 19 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 2 2 Beskrivelse... 2 3 Klargjøring... 5 4 Innfesting av not i bunnring... 8 5 Innfesting av not i glidelodd... 10 6 Låring

Detaljer

Suveren krokingsprosent

Suveren krokingsprosent L-rigg K ystfluer bundet på en enkeltkrok, typisk i str. 8 2, gir en veldig lav landingsrate uansett hvor skarpe de er og Jens hvilken produsent som har laget Bursell dem. Så enkelt kan det sies. Tekst

Detaljer

Brukermanual for Prolyte H40D og H40V truss NORSK (Bokmål)

Brukermanual for Prolyte H40D og H40V truss NORSK (Bokmål) Brukermanual for Prolyte H40D og H40V truss NORSK (Bokmål) Revisjonsnummer: 1.1(10.03.09 HPJ/MT) 1 GENERELL BRUKERVEILEDNING FOR PROLYTE TRUSS 2 TEKNISKE DATA 5 1.1 Tekniske spesifikasjoner H40 serie 5

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål

Forskrift om endring i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-55-2015 (J-40-2013 UTGÅR) Bergen, 17.03.2015 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om bruk av

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK TAKNETT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK TAKNETT RENSEFISK-SKJUL   RENSEFISK-SKJUL www.okmarine.no BRUKERHÅNDBOK RENSEFISK-SKJUL TAKNETT www.egersundnet.no RENSEFISK-SKJUL BOK TAKK FOR AT DU VALGTE ET PRODUKT FRA EGERSUND NET 1 Innledning Vår visjon er å være En trygg leverandør av not-teknologi,

Detaljer

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

NB! Les bruksanvisningen nøye før stolen tas i bruk!

NB! Les bruksanvisningen nøye før stolen tas i bruk! NB! Les bruksanvisningen nøye før stolen tas i bruk! Arctic løftestoler er testet og godkjent i henhold til følgende krav og standarder: EN 12182 EN 1021-1 EN 13751 EN 1021-2 EN 1728 EN 1022 EN 60601-1

Detaljer

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL DNG C-2000h Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL Egenskaper: Tar liten plass og er lett i vekt. Lavt strømforbruk tross stor trekk kraft. Brukervennlig, robust og driftsikker. Tre funksjoner i

Detaljer

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

Interaksjon mellom not og utspilingssystem Interaksjon mellom not og utspilingssystem Prosjekt finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (2012 2013) Arne Fredheim SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Innledning Prosjektet en videreføring

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL   RENSEFISK-SKJUL www.okmarine.no BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL www.egersundnet.no RENSEFISK-SKJUL BOK TAKK FOR AT DU VALGTE ET PRODUKT FRA EGERSUND NET 1 INNLEDNING Vår visjon er å være En trygg leverandør

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE

VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE Dette kurset skal sette deltakerne i stand til å sette sammen et våpen fra grunnen av, finne og rette feil med våpen og kroppsledninger, og drive effektiv feilsøking på resten av

Detaljer

Sikkerhetsinstruks. RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk. Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk.

Sikkerhetsinstruks. RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk. Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk. Sikkerhetsinstruks RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk. Produsentens EU-erklæring ifølge maskindirektivet 89/392/EEC,

Detaljer

Modellforsøk Nye rømmingssikre merdkonsept FORFATTER(E) Heidi Moe, Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E)

Modellforsøk Nye rømmingssikre merdkonsept FORFATTER(E) Heidi Moe, Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei 10 Telefon: 73 59 56 50 Telefaks:

Detaljer

Kontroller utrigger etter montering for løse skruer og bolter. Maks 3 mnd etter overlevering.

Kontroller utrigger etter montering for løse skruer og bolter. Maks 3 mnd etter overlevering. FDV Dokumentasjon; Forvaltning, drift og vedlikehold Produkt: Flytebrygger og utriggere fra Wee Marine as Produkt beskrivelse: Wee Marines nykonstruerte utriggere er bygget i varmgalvanisert stål og satt

Detaljer

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling Sjekkpunkt ved utsett av fisk Montering av utstyr flytekrage, not, fortøyning og flåte Generelt Arbeides det systematisk med IK Akvakultur (eksempelvis; prosedyrer, rutiner, sjekklister og opplæring av

Detaljer

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det Østen Jensen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Tallenes klare tale Hvordan/hvorfor rømmer fisk? Hva gjøres

Detaljer

Monteringsanvisning Skyggetaksrullegardin

Monteringsanvisning Skyggetaksrullegardin Monteringsanvisning Skyggetaksrullegardin Art nr: 61-3283 Rev.nr: 140214 Bormaskin/Skrutrekker Skrutrekker Baufil Tommestokk 61-3283 - NO Montering Skyggetaket passer under tak der avstanden mellom takstolene

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte. Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte. Eksempler på fareområder Anlegget kan bli skadet/få redusert levetid fra leverandør til leveringspunkt/lokalitet.

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Slik spleiser proffene

Slik spleiser proffene Spleise Tauverk På en ship shape rigg finnes ingen knuter... Her viser riggerne hvordan du enkelt spleiser tauverk. Slik spleiser proffene TEKST & FOTO: Asbjørn J. Thorup Alle burde egentlig kunne spleise

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 55 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD AS Bruk av

Detaljer

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner MEGET ENKELT! Når man lukker bassenget ved å trekke i reimen til utrekkstanga så rulles inn en reim på den ene siden av opprulleren. Mekanismen kan valgfritt plasseres på høyre eller venstre side. Man

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.

Detaljer

Vedlikehold Portene er normalt husets største og tyngste bevegelige del. Ved bruk er store krefter i bevegelse for å føre porten opp og ned og personer er ofte i nær kontakt med porten. Et uhell kan derfor

Detaljer

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Prosjektrapporten av Kåre Sorteberg Halden mars 2008 Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Prosjektrapporten... 3 Rapportstruktur... 3 Forside... 3

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK PERLEBAND / KULELINE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK PERLEBAND / KULELINE RENSEFISK-SKJUL   RENSEFISK-SKJUL www.okmarine.no BRUKERHÅNDBOK PERLEBAND / KULELINE RENSEFISK-SKJUL www.egersundnet.no RENSEFISK-SKJUL BOK TAKK FOR AT DU VALGTE ET PRODUKT FRA EGERSUND NET INNLEDNING Vår visjon er å være En trygg leverandør

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

K A P I T T E L 5 5 SYNTETISKE OG KUNSTIGE STAPELFIBRER

K A P I T T E L 5 5 SYNTETISKE OG KUNSTIGE STAPELFIBRER K A P I T T E L 5 5 SYNTETISKE OG KUNSTIGE STAPELFIBRER Alminnelige bestemmelser Foruten de alminnelige bestemmelser til dette kapitlet, se også de alminnelige bestemmelser til avsnitt XI. Kapitlet omfatter

Detaljer

Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil

Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil Alvorlige hendelser siden forrige møte Transocean Winner 23.2.07 Forankring/DP (For Hydro) West

Detaljer

Rømmingsfare og avlusing

Rømmingsfare og avlusing Rømmingsfare og avlusing Berit Johansen FosenSeminaret 25.11.15 Agenda Rømming laks per 01.09.15 Hvor rømmer fisken fra? Hva er årsaken til rømming? Avlusingsoperasjon-generelt Håndtering av notpose Faremomenter-noen

Detaljer

MONTERINGSANVISNING. Hyttedusj 90x70 (70x90)

MONTERINGSANVISNING. Hyttedusj 90x70 (70x90) MONTERINGSANVISNING Hyttedusj 90x70 (70x90) - med fotpumpe og tank - med 12V pumpe og tank Hyttedusj 90 x 70 Monteringsanvisningen for disse dusjene består av to deler: Del 1 Tar for seg alt som er felles

Detaljer

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008 www.kjeldas.skole.no Steg for steg hva du bør gjøre for å lage et diodekart: 1. Lag en tegning som du skal bruke, og finn en plastplate. 2. Stek

Detaljer

Rapport. Mekaniske egenskaper til HDPE. Strekktesting ved romtemperatur. Forfatter(e) Frode Grytten

Rapport. Mekaniske egenskaper til HDPE. Strekktesting ved romtemperatur. Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF F280 - Fortrolig Rapport Mekaniske egenskaper til HDPE Strekktesting ved romtemperatur Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF Materialer og kjemi Polymerer og komposittmaterialer 2014-06-02 SINTEF Materialer

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2013

Sikkerhetsrapport 2013 Sikkerhetsrapport 2013 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for sikkerhetsrapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer

FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK

FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK 10 Analyse av problemet: Ved bæring av sekker uten ramme, så blir bekledning på overkroppen over tid løftet oppover av friksjonen mellom bakstykket på sekken og ryggen

Detaljer

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Erfaringer fra arbeidet i Rømmingskommisjonen. Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Viktige årsaker til rømming og tiltak for å hindre rømming Lars André Dahle, Ex Rømmingskommisjonen Rømmingskommisjonen

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Torsk som rømmer - en atferdsstudie i merd

Torsk som rømmer - en atferdsstudie i merd RAPPORT 13/2005 Utgitt september 2005 Torsk som rømmer - en atferdsstudie i merd Kåre Aas og Kjell Ø. Midling Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Rømmingssikker not for torsk FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Rømmingssikker not for torsk FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Rømmingssikker not for torsk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer