Folkehelsearbeid. Rusfaglig forum Sør- Trøndelag Nova 14.Februar 2013 Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Folkehelserådgiver Jorunn Lervik

Transkript

1 Folkehelsearbeid Rusfaglig forum Sør- Trøndelag Nova 14.Februar 2013 Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Folkehelserådgiver Jorunn Lervik

2 Folkehelse Et lite tilbakeblikk på folkehelsepolitikken siste 10 år Hvordan, og hva jobber vi med innen folkehelsearbeidet i 2013 Noen eksempler

3 Tilsyn Klagesak helse Klagesak sosial O 2015 SRP Tversgående resultatområder ift tjenesteområdene Områdeovervåkning Kvalitetsstrategien Folkehelse Forvaltning

4 Politikken siste år Omsorg og kunnskap Norsk kreftplan eget kapittel om forebygging ( tobakk, ernæring og fysisk aktivitet) NOU 18 Det er bruk for alle- omhandler styrkingen av folkehelsearbeidet i kommuner ( 1998) Setter stort fokus på mestring som strategi

5 St. meld nr 16 Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken Alle etater skulle jobbe mer med forebygging- herav også helsetjenesten Stortingsmeldingen ble etterfulgt av Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ), Oppskrift for et sunnere kosthold( ) og Nasjonal tobakkstrategi ( ) 2003

6 På dette tidspunktet: Opptrappingsplan for Psykisk helse Eldresatsingen Rus har hatt lite fokus i folkehelsearbeidet frem til 2011 Vi fikk så et regjeringsskifte og skifte av helseminister

7 Ny minister og ny stortingsmelding St. meld nr 20- Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Gapet mellom fattig og rik øker Det er behov for å styrke strategiarbeidet for å nå de som trenger det mest Dette i et samfunn som utvikler seg meget raskt

8 Avgiftsøkning på tobakk, alkohol og matvarer Strategier med fokus på ikke stigmatisering, gratisprinsippet og tilgjengelighet i nærmiljø er sentral Hvordan planlegge best mulig for befolkningen? ( bolig, gangveier, tilgjengelig sunn mat, røykfrie serveringssteder, gratis kondomer m.m) Flere polutsalg- mer tilgjengelighet Flere rapporter

9 Ny helseminister og ny Stortingsmelding som skulle legge grunnlaget for en ny St.meld. Nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid Meldingen setter mye fokus på behandling i kommunene og mindre fokus på folkehelse, og tidlig forebygging mye diagnose Lite eller ingen innsats på gravide, barn og unge Vi snakker nå om en samfunnsreform og en retningsreform mer enn en helsereform helsereform

10 Lovverket før og etter 2012 Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenestelov Folkehelselov 10 10

11 Folkehelseperspektivet Perspektiver i samhandlingsreformen Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Helse Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Lovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommuner Tilbud om ØH Sykdom

12 Samhandlingsreformen- vi skal forebygge mer for å reparere mindre

13 Trender og utfordringer Befolkningsøkning- både eldre og barn og unge Økt innvandring med ulike kulturer Økte krav til integrering i lokalsamfunnet Høy grad av effektivisering innenfor både offentlig og privat sektor Økte krav til interkommunalt samarbeid Økt behov for arbeidskraft innenfor offentlig sektor og næringsliv Et samfunn med økende tempo og rask utvikling Esktremt fokus på helse?

14 14

15 15

16 Folkehelse en begrepsavklaring Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. 16

17 Forebygging fremming (Basert på Mæland, 2010) Sykdomsforebygging Helsefremming Teoretisk modell: Bio-medisinsk sykdomsmodell Bio-psykos-sosialspirituell helsemodell (= holistisk) Fokus på: Risiko for sykdom Ressurser (assets) for helse Vitenskapelig basis: Naturvitenskap Humanistisk og samfunnsvitenskap Styrende modell: Teknokratisk, experter Demokratisk Hovedstrategi: Teoribasert influering Erfaringsbasert deltagelse

18 Helseutfordringer Fra smittsomme sykdommer til sammensatte problemer Sosiale helseforskjeller Økning i antall uføretrygdede Livsstilsproblematikk Mange sliter psykisk Depresjoner- vår tids folkehelseutfordring Økt forbruk gir store miljømessige utfordringervirker dette på helsa? M.m

19

20 Vi må forstå sammenhenger

21 DNA Illustrasjon: Camilla Ihlebæk

22 Illustrasjon: Camilla Ihlebæk

23 Hva skaper god helse? Tilhørighet Verdighet Respekt Å bli sett Kjærlighet og omsorg HAR VI ET SAMFUNN SOM VERDSETTER DISSE VERDIER?

24 Erfaring fra folkehelsearbeidet Folkehelse må skapes der folk bor- individuelle tilpassede aktiviteter Folkehelsearbeid gir best effekt når flere aktører /etater drar i samme retning mot felles mål ( frivillig, private og offentlige aktører) Ta utgangspunkt i de lokale utfordringer

25 Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 25

26 Tverrsektorielle løsninger Samarbeid Koordinering Samhandling Samordning Innad i samme enhet/organisasjon Mellom enheter i samme organisasjon Mellom nivåer Mellom organisasjoner, lokalt,regionalt, nasjonalt

27

28 Erfaringer fra Sør-Trøndelag Felles fylkesgrep i arbeidet med å forberede samhandlingsreformen Plan for arbeidet med reformen vedtatt på fylkesmøte KS 2009 RHF ønsket ikke å møte 86 kommuner, men kommunegrupperinger Forståelse for at det var hensiktsmessig å opptre samla på kommunesiden Hovedstrategi: Kommunegrupper som base Felles kommunegrep

29 Erfaringer fra Sør-Trøndelag Hovedbudskap 1. Ingen kommune kjøre sololøp, ingen kommune skal falle utenfor 2. Skape forståelse for utfordringsbildet - felles opptreden fra St.Olavs, FM og KS - perspektivendring, samhandling, kommunerolle 3. Grip det lokale handlingsrommet

30 Erfaringer fra Sør-Trøndelag Kommunegruppene basis for arbeidet Konkretisering av oppgaver, organisering og styring Faglig arena for dialog mellom spesialisthelsetjenesten og primærkommunen

31 Status Kommunene i Sør- Trøndelag er godt i gang med samhandlingsreformen Fylkesmann har i samarbeid med KS, Fylkeskommunen og St Olav etablert et «fylkesgrep» i møte med kommunene Interkommunalt samarbeid Samarbeidsavtaler er på plassintensjonsavtaler

32 Kommunegrupper høsten 2010 Leksvik Stjørdal Meråker Surnadal Halsa Rindal Os

33 OVERORDNA KOMMUNAL STYRING FASTSATT GJENNOM: KOMMUNELOVEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN kommuneplanens samfunnsdel Og arealdel med handlingsdel Økonomiplan med oversikt over prioriterte oppgaver 33

34 Sosialt/kulturelt Miljømessig/fysisk Økonomisk PBL: Formål 1-1 Kommu neloven Formål 1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Legge til rette for funksjonsdyktig kommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av kommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling BÆREKRATIG UTVIKLING Bærekraftig utvikling imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov 34

35 Kommunal planlegging den overordna og sektorovergripende planleggingen KOMMUNAL PLANSTRATEGI utviklingstrekk utfordringer BEHOV FOR PLANER Kommuneplanens AREALDEL Kommuneplanens SAMFUNNSDEL (temaplaner) Reguleringsplan Handlingsprogram økonomiplan/budsjett IVERKSETTING 35

36 Regional folkehelseplan Sør- Trøndelag Regional planstrategi Planprogram Planarbeid medvirkning Ferdig plan Samfunnsutvikling og planbehov Formål med planarbeidet Planprosessen Medvirkning Medvirkning Prosess Plan Handlingsprogram

37 Folkehelseloven med forskrift Formålet med loven - Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig kunnskapsbasert og systematisk arbeid Bedre samordning 37 37

38 5 grunnleggende prinsipper 1. Utjevning 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var-prinsippet 5. Medvirkning 38 Tittel på presentasjon

39 Tidlig innsats Økt gjennomføring i vgo Ny GIV Helsefremmende læringsmiljø 9a -1 Godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Psykisk helse Mobbing Seksuell trakassering Antidoping Trafikksikkerhet Risikoutsatte unge menn Levevaneområdet Kantine/kosthold Matmaifest- Grønt kompetansesenter Snus og røykfri skole Fysisk aktivitet Fag Kroppsøving Prestasjoner henger sammen med trivsel og et godt og helsefremmende læringsmiljø

40 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikt basert på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse 4 - Løpende oversiktsarbeid Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 - Krav til oversiktens innhold Innsamlet data og opplysninger om temaområdene: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand 5 - Krav om oversiktsdokument hvert fjerde år

41 Helse og livskvalitet i Malvik kommune LEV VEL Målsettingen med dette prosjektet er å fremskaffe kunnskap om helsefremmende faktorer som påvirker og bedrer folkehelsen og livskvaliteten for innbyggerne i Malvik kommune. Denne kunnskapen vil danne grunnlaget for videre samfunnsplanlegging og valg av tiltak og vil være med å gi politikerne et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag.

42 Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Sør-Trøndelag Formålet med satsingen er å gjøre kommunene bedre istand til å drive utviklingsarbeid, gjennom å styrke fylkeskommunane si rolle som samordnar, aktiv rådgjevar og støttespelar overfor kommunar med utviklingsbehov Folkehelse i plan Utvikle og gjennomføre prosjekt med kompetanseheving knyttet til bruk av folkehelsedata i planlegging og samfunnsutvikling, i samarbeid med Senter for helsefremmende forskning, HiST/ NTNU. Sees i sammenheng med øvrig satsing på FoU i offentlig sektor. Oppstart høst 2012.

43 17 kommuner deltar- ca 40 stk. på hver samling 3 samlinger høst samlinger vår 2013 Gode tilbakemeldinger kommunene ønsker at fylkeskommunen forsetter dette nettverket

44 Sentrale paragrafer for utvikling av frisklivssentraler Ny folkehelselov: 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 6 Mål og planlegging 7 Folkehelsetiltak..skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer.. Ny helse- og omsorgstjenestelov: 3-2 Kommunen har ansvar for å bl.a. tilby helsefremmende og forebyggende tjenester 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid 3-4 Plikt til samhandling

45 Mulig pasientforløp Fastleger Frivillige/ Selvhjelp/ Priv/ Lavterskel tilbud Frisklivsresept Egenmestring Lærings- og mestringstilbud Behandlingstilbud/ Rehabilitering Helseforetak/ Lokalmedisinsk senter

46 Veileder for kommunale frisklivssentraler (FLS) Beskriver faglige anbefalinger for etablering og organisering av FLS ndling/frisklivssentraler/

47 Motiverende Samtale Empatisk, ikke-moraliserende tilnærming Deltakers selvforståelse sentralt Utforsker ambivalens Dokumentert effektiv for endring av helseatferd (Hettema et al 2005) Spesielt effektiv for personer som i utgangspunktet er lite motivert for endring

48 Utviklingsområder Tilbud for barn og unge Oppfølging av risikokonsum av alkohol Kurs i mestring av depresjon (KID) Tilpassede tilbud for innvandrergrupper

49 Frisklivssentralen i Modum Kommunalt kompetansesenter innen helseadferd Kurs:

50

51 Folkehelsearbeid Er ikke gratis- men lønnsomt på sikt Har vi råd til å la være?