Flesberg kommune. Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flesberg kommune. Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell"

Transkript

1 Flesberg kommune Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell Juni 2003

2 Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell er utarbeidet i samarbeid mellom Flesberg kommune og Flesberg kommunes heleide aksjeselskap Blefjell 2010 AS. Rådgiver Erik Plathe, Asplan Viak AS, har vært sentral medspiller i arbeidet. Planprogrammet ble behandlet i formannskapet i kommunen 12. juni 2003, og sendes deretter ut på bred høring til regionale myndigheter, grunneiere, hytteeierforeninger m.fl. fra juni til august Flesberg, 13. juni 2003

3 SAMMEN OM ET BEDRE BLEFJELL Kommunestyret i Flesberg har vedtatt at det skal utarbeides en ny kommunedelplan for Blefjell. Kommunen ønsker gjennom en ny kommunedelplan å styrke og videreutvikle den betydning Blefjell har som næringsområde i Flesberg. Blefjell er vertsområde for mange tusen tilreisende gjennom hytter, brukere av overnattingstilbud, campingplasser og dagsturister. Samtidig har kommunen et ansvar for å ivareta miljø og en bærekraftig utvikling av fjellet i samarbeid med nabokommunene. En forstudie til utviklingsplan for Blefjell som ble gjennomført i viste at Blefjell har et stort næringsmessig potensiale. Men dette krever vilje til samarbeid mellom grunneiere mellom grunneiere og brukere mellom grunneiere og kommunen og i forhold til berørte myndigheter. Det vil også kreve at det blir utviklet gode løsninger for veier, vann og avløp, etablering og drift av løyper og andre fellestilbud i området. Kommunen vil gjennom arbeidet med kommunedelplanen klarlegge hvordan kommunen kan bli en aktiv tilrettelegger og medspiller i dette arbeidet. Kommunen har som ambisjon at kommunedelplanen skal bidra til å styrke verdiskapningen lokalt. Det er også en klar ambisjon om å bidra til gjennomføring at noe skjer. I mange kommuner er det gjennomført masterplaner eller reiselivsutviklingsplaner som virkemiddel for å få til gjennomføring. Flesberg kommune ønsker å gjennomføre denne type grunneier og næringsbasert utviklingsarbeid parallelt med kommunedelplanen og tilpasset situasjonen på Blefjell. Det tas spesielt sikte på å sette i gang utviklingsprosesser i avgrensede områder med flere grunneiere i fellesskap. Arbeide med kommunedelplaner tar ofte lang tid. Kommunen ønsker å gjennomføre en effektiv planprosess der planarbeidet gjennomføres i løpet av et år med utlegging av et planforslag til høring og offentlig ettersyn i juni En ønsker derfor å gi informasjon og få brede innspill gjennom flere viktige milepæler i planarbeidet framfor å etablere tunge arbeidsgrupper. Et utvidet formannskap vil styre planarbeidet. Dette planprogrammet redegjør nærmere for hvordan planarbeidet er tenkt gjennomført. Det er et utkast som alle kan gi merknader til gjennom høringsperioden. Når programmet er behandlet av den politiske styringsgruppen vil det bli lagt tilgrunn for det videre planarbeidet.

4 Innhold 1 SITUASJON OG UTFORDRINGER PLANOMRÅDET FORELØPIGE UTVIKLINGSMÅL FOR BLEFJELL UTVIKLING AV BLEFJELL SOM REISEMÅL OG NÆRINGSOMRÅDE HOVEDGREP UTVIKLING AV IDENTITET OG PRODUKT FOR BLEFJELL VERDISKAPING OG UTVIKLING I SAMARBEIDSOMRÅDER OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANARBEIDET MILJØSPØRSMÅLENE I PLANARBEIDET VEI, VANN OG AVLØP REPLANLEGGING OG OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNENS TILRETTELEGGINGSROLLE VIRKEMIDLER FOR GJENNOMFØRING ORGANISERING OG MEDVIRKNING FRAMDRIFT OG MILEPÆLER SLUTTPRODUKT

5 1 SITUASJON OG UTFORDRINGER Blefjell er et natur, frilufts- og reiselivsområde med store utfordringer knyttet til replanlegging og økt verdiskapning i områder som er definert som hovedområder for utbygging i gjeldende kommuneplan. Standardhevning av eksisterende hytter, vannforsyning, avløp og et fremtidsrettet veisystem er viktige utfordringer videre. Kommunedelplanen for Blefjell vil derfor gjennomføres parallelt med en næringsinitiert utviklingsdel for å konkretisere Blefjells identitet og produkter som nærings- og reiselivsområde. Planen vil også gå lenger mot å legge til rette for gjennomføring enn det som er vanlig i kommunedelplaner. Blefjell er et større sammenhengende fjellområde med store naturverdier og en villreinstamme med nasjonal betydning. Naturverdiene på Blefjell er en viktig del av kvalitetene ved Blefjell som friluftsområde og hytte og reiselivsområde, men gir samtidig konflikter i forhold til bruk og vern. Som fjellområde forvaltes Blefjell i fellesskap av 5 kommuner og Miljøverndepartementet har godkjent en fylkesdelplan for Blefjell som forutsetter videre avklaringer gjennom kommuneplanleggingen. Disse avklaringene er en viktig del av arbeidet med kommunedelplanen for Blefjell. Det er bygget ca hytter, av varierende standard, i Flesbergs del av Blefjell. Det er 7 campingplasser med samlet ca 550 vogner, 2 skitrekk knyttet til Blefjellheisen og Fagerfjell ski- og kjelkesenter. Samlet er det vel 185 km merka skiløyper på Blefjell 50 km er i Flesbergs del av fjellet. I forstudien til utviklingsplan for Blefjell kommer det fram at Blefjell har en rekke fortrinn knyttet til natur, beliggenhet og eksisterende infrastruktur. Men det er også betydelige muligheter for økt verdiskapning i området. Dette vil kreve et klart ønske om å ville noe, og en oppfatning om hva som skal være Blefjells identitet og produkt på sikt. Organisering og samarbeid om fellesoppgaver vil være en hovedoppgave og utviklingen må skje skrittvis, men følge en hovedlinje der tiltak med mulighet for rask realisering prioriteres. Videre utvikling på Blefjell vil sette krav til organisering av grunneiere, at kommunen finner en god tilretteleggingsrolle for næringslivet. Det er behov for rammer som ivaretar miljøet på fjellet og som forenkler og gir en mer effektiv planlegging i forhold til berørte myndigheter bla fylkesmannens miljøvernavdeling. Hovedmålet er avklaringer som sikrer at reguleringsplaner 5

6 Planprogram_mai_ :19 Side 6 som følger den nye kommunedelplanen skal være kommunens ansvarsområde og ikke behøve lange behandlingsprosesser i forhold til regionale myndigheter. 2 PLANOMRÅDET Planområdet er avgrenset i kommuneplanens arealdel som ble vedtatt av kommunestyret 8 mai Avgrensningen av området for kommunedelplanen er vist i kartutsnittet under Avgrensning av planområdet for kommunedelplanen utsnitt fra kommuneplanens arealdel. 6

7 3 FORELØPIGE UTVIKLINGSMÅL FOR BLEFJELL I arbeidet med kommunedelplanen skal det fastsettes nye utviklingsmål for Blefjell. Som et foreløpig utkast og til videre diskusjon er det foreslått følgende utviklingsmål: Blefjell er et unikt natur-, rekerasjons-, og reiselivsområde. Bruk og forvaltning av fjellet skal sikre lokal verdiskapning for bygda og grunneierne. Det skal legges til rette for en langsiktig bærekraftig forvaltning som sikrer naturverdier og muligheter til de neste generasjonene. Blefjell er et familiefjell med kort avstand til brukere fra byene langs Oslofjorden. Det er et overordnet mål å styrke Blefjells posisjon som familiefjell. Blefjells unike muligheter som helårsområde skal tilrettelegges og markedsføres. Videre utvikling på Blefjell skal gi tilfredse brukere av fjellet som hytte og reiselisvsområde, som rekerasjons- og friluftsområde og som unikt naturområde. Utviklingsmålene er foreløpige og de vil bli bearbeidet videre i planarbeidet. Kommunen ønsker innspill til dette arbeidet. 4 UTVIKLING AV BLEFJELL SOM REISEMÅL OG NÆRINGSOMRÅDE I forstudien til utviklingsplan for Blefjell er det gitt en vurdering av styrker og svakheter ved Blefjell som reiselivsområde: - "Blefjell er vakkert, med rike kultur- og naturminner - Fjellet har i noen grad en utbygget turinfrastruktur med løyper, turisthytter m.v. Man slipper å starte fra null. - Området har et stort antall private hytter og dermed hyttebrukere med forventet motivasjon for verdiøkning. - Området har en nærhet til store norske befolkningskonsentrasjoner og er relativt godt tilgjengelig fra Europa og England - Blefjell har mange brukere, hytteeiere og relativt høy kjennskap i befolkningen - Blefjell er underlagt et forholdsvis sterkt plan-/miljøregime 7

8 - Området krysser fem kommunegrenser, en fylkesgrense og en rekke private eiendomsgrenser. Dette vanskeliggjør en samlet forvaltning. - Det er lite tradisjon for samarbeid mellom aktører i området - Kunnskap og interesse når det gjelder reiseliv er generelt lav - Det er lite tradisjon for servicenæring/serviceholdning i området - Det finnes ingen opplagt aktør eller organisasjon som har myndighet til å lede en utvikling." Forstudien peker spesielt på Blefjells potensiale som et bærekraftig natur-,rekreasjons og næringsområde med en mer markedsorientert profil. Kommunen ser det som viktig å konkretisere videre identitet og produkter for økt verdiskapning på fjellet og tilgrensende næringsvirksomhet i bygda. Kommunen ønsker derfor at det gjennomføres et grunneier- og næringsbasert utviklingsarbeid parallelt med arbeidet med kommunedelplanen. Kommunen ønsker gjennom dette arbeidet å: 1. Konkretisere et hovedgrep knyttet til Blefjells identitet som reiselivs- og rekerasjonsområde hvilke produkter og markeder vil være viktig for en god framtidig verdiskapning, og hva vil dette kreve av tiltak og finansieringsordninger. 2. Få i gang samarbeide og utvikling i minst 2 samarbeidsområder der grunneiere i felleskap ønsker å gå sammen om å utvikle produkt og egen identitet enten om samlet utvikling og finansiering eller om mer avgrensende tiltak som opprydning i infrastruktur, forskjønning osv. 4.1 Hovedgrep utvikling av identitet og produkt for Blefjell I forstudien til utviklingsplan for Blefjell 2015 foreligger det en del overordnede vurderinger knyttet til markedsposisjon og image, ufordringer styrke og svakheter, scenarier og forslag til strategier og videre arbeide. Mye peker i retning av at Blefjell bør styrkes som familiefjell. Hvilke produkter og tiltak vil i så fall dette kreve, og hvilke ordninger for fellesfinansiering og organisering må grunneierne og næringsdrivende på fjellet etablere for å få dette til? Kommunen ønsker å gjennomføre et slik grunneier- og næringsbasert utviklingsarbeid parallelt 8

9 med arbeidet med kommunedelplanen. Verdiskapning og arealbruk skal sees i sammenheng. I vurderingene av et samlet grep for verdiskapning for fjellet som helhet skal det klarlegges om familiefjellet er en framtidsrettet identitet for Blefjell og hvilke hovedprodukter og fellesløsninger dette vil kreve. Målet er at dette arbeidet kan videreføres mot konkrete avtaler, selskapsdannelser og finansieringsordninger etter at kommunedelplanen er vedtatt. 4.2 Verdiskaping og utvikling i samarbeidsområder Hensikten med samarbeidsområdene er å stimulere utvikling i områder der grunneiere i felleskap i dag ser muligheter for og ønsker å styrke verdiskapningen knyttet til eksisterende og ny utbygging av private hytter, utleie, bedriftstilbud, villmarkstilbud osv. Dette vil være områder der intensjonen er felles reguleringsplanlegging, fellesfinansiering og utvikling av infrastruktur (vei, vann, avløp, parkering, turløyper, forskjønningstiltak, lokal skilting andre tiltak). Målsettingen er å få etablert minst 2 samarbeidsområder i første omgang der grunneierne i løpet av arbeidet med kommunedelplanen inngår avtale om samarbeid. Det skal også avklares hvordan kommunen og andre offentlige myndigheter kan tilrettelegge og bistå i utviklingen. Det vil være av spesiell interesse å få utviklet tiltak som også kan gi direkte ringvirkninger til annen virksomhet i bygda. 5 OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANARBEIDET Fylkesdelplanen for Blefjell Flesberg kommune er gjennom Miljøverndepartementets godkjenning av fylkesdelplanen for Blefjell forpliktet av de føringer som ligger i den endelige planen og departementets merknader knyttet til godkjenningen. Formålet med fylkesdelplanen har vært "å kartlegge arealbruksinteressene og avveie disse mellom bruk og vern, å sørge for at den framtidige bruken av Blefjell ivaretar hensynet både til naturverdier, kulturhistoriske verdier og næringsvirksomhet som grunnlag for bosetting i fylkene". 9

10 Fylkesdelplanen er delt i flere arealkategorier med retningslinjer; - A1 Fjellet med forbud mot motorferdsel som omfatter det mest sentrale le for villreinen. I området skal det ikke gis dispensasjoner for motorferdsel unntatt nødvendig kjøring i landbruksdrift og en øvelse inntil en gang i året for frivillige redningsaksjoner. Løypekjøring i medhold av interkommunal løypeplan tillates. For øvrig gjelder bestemmelser for A2. Disse områdene omfatter de delene av områdene i Flesberg som ligger fra foten av Storeble og opp til kommunegrensen til Tinn. - A2 Fjellet der det ikke er tillatt med ny fritidsbebyggelse eller turistanlegg, men miljøbasert næringsvirksomhet i tilknytning til setervoller med under 15 sengeplasser. - Alle A-områdene er i Flesbergs kommuneplan definert som Landbruks,- natur- og friluftsområder med viktige friluftsinteresser. - B1 Øvrige natur og landbruksområder der det kan tillates miljøbasert næringsutvikling, men ikke hyttebygging eller større turistanlegg enn 15 overnattingsplasser. I kommuneplanen er disse områdene definert som Landbruks-, natur og friluftsområder. - C1 Hytte og turistområder der det ikke tillattes skitrekk eller større overnattingssteder eller nye områder for caravanplasser. Hyttebygging/fortetting kan tillates. Dette omfatter områder som i arealdelen til kommuneplan for Flesberg er avsatt til byggeområder, enten til fritidsbebyggelse eller til næringsvirksomhet. - Retningslinjene forutsetter også at kommunene skal ha vedtatt samordnede sti og løypeplaner. Planer for utvikling med mer skal drøftes interkommunalt med de 5 kommunene som inngår i samarbeidet. Miljøverndepartementet hadde ved godkjenningen flere merknader som har betydning for planlegging i Flesberg; - Det skal være plankrav etter plan- og bygningsloven for all nyetablering av miljøbasert næringsutvikling, - det skal også være plankrav for hytte- og turistområdende, - gamle disposisjonsplaner må revideres, gjennom kommunedelplan eller reguleringsplan - i forbindelse med videre kommunal planlegging må konsekvenser for villreinen utredes. 10

11 - kommunedelplaner vurderes som et egent redskap for avklaring av fremtidig arealbruk, især knyttet til hytte- og resielivsområdene, - omfang av nye hytter skal drøftes i interkommunalt forum. Kommuneplanen for Flesberg Kommuneplan for Flesberg ble vedtatt av kommunestyret 8. mai Dette vedtaket innebærer at kommunedelplan for Blefjell skal utarbeides innenfor et nærmere definert område. Planbestemmelsenes 6.1 gir retningslinjer for dette arbeidet: 6.1. Kommunedelplan for Blefjell. Flere forhold har aktualisert egen kommunedelplan for Blefjell: Ved Miljøverndepartementets godkjenning av Fylkesdelplan for Blefjell (juni 2002) ble det forutsatt at omfang av videre hyttebygging skulle avgjøres gjennom interkommunal dialog og under hensyn til at Blefjell skal være leveområde for villrein. Kontroll av hytter mht. ulovig innlagt vann har avdekket svært mange ulovlige utslipp. Deler av disse problemer må løses gjennom en samordnet plan for området. Grunneierinitiativet Blefjell Utvikling BA har uttrykt et klart ønske om en kommunedelplan for området. Det skal innen utgangen av 2004 utarbeides en kommunedelplan for Blefjell, jfr. avgrensning på plankartet. Viktige problemstillinger i planen vil være: næringsutvikling fritidsbebyggelse fremtidsrettede løsninger for vann og avløp, og generelt infrastruktur veier og sammenbindingsveier område- og stedsutvikling samordnet sti- og løypeplan tiltak for tilrettelegging for friluftsliv og naturopplevelser 11

12 tiltak for vern av villreinstammen ivaretaking av trekkveier for vilt bevaring av sårbare naturtyper ivaretakelse av grøntkorridorer bruk og vern av setermiljøer og andre kulturminner. Planarbeidet forutsettes å skje i nær samarbeid med bl.a. grunneiere og andre næringsinteresser. Inntil kommunedelplanen foreligger, kan utbygging av fritidsbebyggelse skje i medhold av gjeldende reguleringsplaner. Fradelte tomter kan bebygges i henhold til kommuneplanens bestemmelser. Nye reguleringsplaner tas ikke til behandling før ny kommunedelplan for Blefjell foreligger. Pågående reguleringsplanprosesser skal avvente sluttbehandling til kommunedelplanen foreligger. Unntak er; reguleringsplaner begrenset til infrastrukturtiltak (veg, vann og avløp) sluttføring av reguleringsplaner med innsigelse fra fylkesmannen per august "Spilleregler" for kommunedelplanarbeidet på Ble i støpeskjeen 8. mai besluttet Kommunestyret i Flesberg å igangsette arbeidet med Kommunedelplan for Flesbergs del av Blefjell. Før en skrider til verket må ambisjonsnivå og virkemiddelbruk være så avstemt som mulig både politisk i kommunens egne organer, på regionalt nivå i fylket, overfor nabokommuner og i forhold til grunneiere og hytteforeninger. Å sikre enighet om mål og midler på oppstarttidspunktet vil gjøre ressursbruken svært målrettet og tidsbesparende underveis, er hypotesen. Torsdag 12. juni behandler formannskapet i Flesberg "Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Ble". Det er dette dokumentet som oppsummerer "spillereglene" og som foreslås sendt på høring nå i sommer. Dokumentet er utarbeidet av Flesberg kommune og Blefjell 2010 AS i samarbeid med Erik Plathe fra Asplan Viak AS som rådgiver. 12

13 6 MILJØSPØRSMÅLENE I PLANARBEIDET Miljøspørsmålene i kommunedelplanen vil være knyttet til å ivareta natur, kultur og naturressurser til beste for miljøet, brukerne og næringsutviklingen på fjellet, og å ivareta forpliktelser knyttet til felles forvaltning av Blefjell og oppfølging av fylkesdelplanen for Blefjell. Det er behov for å heve kunnskapsnivået på flere felt for å sikre at disse hensynene kan ivaretas tilstrekkelig i kommunedelplanarbeidet. Vurderinger av landskap og grøntstruktur Kommunen har relativt god kunnskap om viktige landskapsverdier knyttet til fjellområdene. Videre utvikling på Blefjell vil i stor grad være knyttet til replanlegging og fortetting i tilknytning til eksisterende byggeområder. For å sikre at viktige elementer i landskapet kan ivaretas vil kommunen gjennomføre en enkel landskapsvurdering i planarbeidet. Formålet er å få oversikt over viktige landskapsverdier og korridorer i overgangen fjell/skog/byggeområder og inn i utviklingsområdene. Disse områdene vil både ha stor miljømessig betydning, men vil også være viktig for kvaliteten på Blefjell som reiselivs- og rekerasjonsområde. Biologisk mangfold Kommunen står nå foran kartlegging av biologisk mangfold (naturtypekartlegging etter opplegg utarbeidet fra DN). Så langt mulig innenfor tilgjengelig ressurser, vil kommunen prioritere naturtypekartlegging i utviklingsområdene på Blefjell. Hensikten er å kunne bruke dette datagrunnlaget i planprosessen. Kulturmiljø I planarbeidet vil de viktigste kjente kulturmiljøene (blant annet fjellsetrene) bli markert, og det vil også bli vurdert hensyn som bør vektlegges ved miljøbasert næringsutvikling. Sølvgruveområdet Vinoren inngår i kommunedelplanen, både fordi disse kulturminnene er en opplevelsesattraksjon og fordi dette er verdier som bør sikres ivaretatt for fremtiden. 13

14 Sti og løypeplan Det vil bli utarbeidet en samordnet sti og løypeplan som en del av kommunedelplanen. Løypeplanen skal faststette eksisterende og nye løypetraseer innenfor planområdet. I løypeplanen vil hensynet til villreinen bli vurdert spesielt. Det vil også bli vurdert tiltak for å forbedre løypesystemet. Finansiering av vedlikehold og drift vil bli vurdert som en del av ordninger for fellesfinansiering. I sti og løypeplanen vil også forholdet til motorferdsel og bruk av snøscooter bli vurdert. Villrein Kommunen hadde forventet at hensynet til villreinen var bedre avklart i fylkesdelplanen. Departementets pålegg om å vurdere konsekvenser for villreinen ved videre kommunal planlegging må derfor konkretiseres og brytes ned i forhold til situasjonen i de enkelte kommunene. Samtidig vil det være vanskelig å identifisere konsekvenser for villreinen ut fra utviklingen i en kommune. Kommunen ønsker å få til nødvendige avklaringer gjennom arbeidet med kommunedelplanen for å gi næringen på fjellet større forutsigbarhet. Dette krever en relevant faglig tilnærming og gode innspill fra berørte fagmyndigheter. Konsekvensene for villrein har direkte sammenheng med ferdsel fra dagsturister, hyttebrukere, og andre som bor i ulike overnattingsformer på fjellet. Kommunen kommer derfor til å legge hovedvekten på ferdselsvurderingene i planarbeidet. I vurderinger av hensynet til villreinen vil det bli gjort følgende vurderinger: - Oversikt over eksisterende kunnskap om villreinens bruk av Blefjell med utgangspunkt i de kilder som har vært brukt i arbeidet med fylkesdelplanen. - Klarlegge og fastsette tiltak for å styre ferdsel i sårbare områder og perioder for villreinen. - Analysere sammenheng mellom beliggenhet av utbyggingsområder og nærhet til villreinens leveområder for å avklare om det er forhold knyttet til utbyggingsmønster og utbyggingsvolum som kommunen må vektlegge i planarbeidet. 14

15 Miljøvennlig energibruk Planarbeidet skal bidra til å legge til rette for miljøvennlig energibruk i hytter og reiselivsetableringer. Kommunen vil her bruke de erfaringene som kommer fram gjennom prosjektet "Fremtidsretta hytteutvikling" som gjennomføres i regi av Buskerud fylkeskommune. 7 VEI, VANN OG AVLØP Blefjell 2010 gjennomfører en forstudie for oppgradering av infrastruktur (vei, vann og avløp) på Blefjell. Arbeidet omfatter en vurdering av situasjonen og avklaring av hvordan oppgraderingen kan organiseres og gjennomføres. Prosessen omfatter kontakt med samtlige grunneiere i Flesbergs del av Blefjell. Resultatene fra dette arbeidet vil bli samordnet med arbeidet med kommunedelplanen. Et forprosjekt for oppgradering vil bli gjennomført når forstudien er ferdig. Kommunen har også gjennomført en omfattende kartlegging av utslipp fra enkelthytter, og har iverksatt tiltak for bidra til at hytteeiere kan få etablert forskriftsmessige løsninger. I planarbeidet vil det bli avklart rammer for fremtidsrettede vann- og avløpsløsninger tilpasset situasjonen for de ulike delene av fjellet og forutsetninger som må til for at dette kan gjennomføres. Kommunen har et mål om å få avklart et framtidig helhetlig veisystem som lar seg realisere de kommende årene. Dette omfatter ikke bare hovedveier, men også adkomst til delområder. Målet er enklere saksbehandling i forhold til veier. Avklaring av adkomst til delområder kan bli arbeidskrevende og kommunen vil tilpasse ambisjonsnivået til dette og hensynet til framdriften i planarbeidet. 8 REPLANLEGGING OG OMRÅDEUTVIKLING Replanlegging, fornyelse og fortetting av eksisterende områder med fritidsbebyggelse vil være en av hovedutfordringene i planarbeidet. Hensynet til vei, vann og avløp, grønne korridorer, et trivelig miljø og utbyggingsøkonomi vil vanskelig kunne løses ved fortsatt planlegging og utbygging av enkelteiendommer. 15

16 Kommunen vil derfor legge til rette for områdegrep i naturlig sammenhengende områder der det er grunneiere som har interesse for samarbeid. I områder grunneiere ikke ønsker samarbeid kan det være nødvendig å avvente videre utvikling inntil grunnlaget for samarbeid er tilstede. I planarbeidet vil det bli vurdert områder som bør sees i sammenheng. I dette arbeidet vil det bli særlig viktig med innspill fra berørte grunneiere. Replanlegging kjennetegnes ved at planleggingen omfatter områder med eksisterende hytter. Hytteeierne utgjør en viktig ressurs for Blefjell, og vil være viktige medspillere når områder replanlegges. Samtidig må hytteeierne være med å tenke nytt i områder som ble planlagt for lang tid tilbake. Eksisterende hytteeiere vil ha framtidige behov knyttet til vei, vann og avløp, og tilbud om produkter og tjenesteyting. For å styrke lokal verdiskaping vil det være viktig at det lokale næringslivet og grunneierne kan møte disse behovene, og derigjennom gi lenger brukstid av hyttene til felles nytte for alle parter. 9 KOMMUNENS TILRETTELEGGINGSROLLE VIRKEMIDLER FOR GJENNOMFØRING Et hovedgrep og hovedutfordring i planarbeidet vil være å legge til rette for gjennomføring. Planarbeidet skal avklare: - Hvilket ansvar grunneierne har for organisering og tilslutning til fellesfinansiering av reiselivsmessig infrastruktur for at kommunen kan godkjenne nye reguleringsplaner - Kommunens bruk av utbyggingsavtaler - Kommunens bruk av egne eiendommer I tillegg vil kommunen legge vekt på avklaringer med overordnede myndigheter og nabokommuner gjennom kommunedelplanen slik at arbeidet med reguleringsplaner kan bli mer forutsigbart for grunneierne. 16

17 10 ORGANISERING OG MEDVIRKNING Kommunestyret er planmyndighet for planarbeidet, mens formannskapet er kommuneplannemnd. For kommunedelplan Blefjell vil det bli etablert en politisk styringsgruppe som skal følge planarbeidet tett fra planprogrammet er vedtatt til et planforsalg legges fram til sluttbehandling i formannskap/kommuneplannemnd og kommunestyre. Styringsgruppen vil bestå av formannskapet supplert med gruppelederne i de øvrige partiene. Rådmannen har det administrative ansvaret og Blefjell 2010 AS er et verktøy for administrasjonen i planarbeidet. Blefjell 2010 er et aksjeselskap heleid av Flesberg kommune og skal arbeide med forvaltning av kommunens eiendommer på fjellet og sikre oppfølging av utviklingsarbeid for fjellet som helhet. Medvirkning og samråd med berørte myndigheter, organisasjoner og andre som har interesse i planarbeidet er en viktig del av arbeidet med en kommunedelplan. Dette gjelder blant annet i forhold til Blefjell Utvikling BA som representerer 44 næringsdrivende og grunneiere på fjellet, hytte/velforeninger og andre. Kommunen vil legge til rette for medvirkning gjennom å gå tidlig ut med et program for planarbeidet og invitere til diskusjon ved viktige milepæler. Det vil ikke bli etablert tunge arbeidsgrupper som skal følge hele planarbeidet, men heller løse konkrete oppgaver underveis gjennom tidsavgrenset organisering. Kommunens internettsider vil bli en viktig kilde for å gi informasjon og å innhente synspunkter. 17

18 11 FRAMDRIFT OG MILEPÆLER Hovedoversikt over faser og framdrift i planarbeidet er vist i figuren under PLANPROGRAM UNDERLAG PLAN REISELIV - HOVEDGREP REISELIV - OMRÅDER PRINSIPPAVKALRINGER INNSPILL GRUNNEIERE PLANUTKAST DIALOG - NABOKOMM. FORHÅNDSHØRING PLANFORSLAG OFFENTLIG ETTERSYN Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Viktige faser der vil bli tilrettelagt for innspill er vist med blått. Innholdet i de enkelte planfasene er: Planprogram Formannskap/kommuneplannemnd 11 juni Kommunestyret orientering 19 juni Bred høring regionale myndigheter, grunneiere, hytteeierforeninger osv fra juni - august Ny behandling i formannskap/kommuneplannemnd i september. Underlag plan dvs registreringer og vurderinger starter i juni (biologisk mangfold) Hovedgrep reiseliv starter i august og skal gi innspill til behandling av prinsippdokument i november Prinsippdokument med hovedgrep for løsninger og utforming av planutkast legges fram til diskusjon og politisk behandling i november I desember legges det vekt på ideer og innspill fra grunneiere. Arbeide med å finne 18

19 samarbeidsområder for områdeutvikling inngår i dette arbeidet og videreføres fram mot utforming av planutkast Dialog med nabokommuner om planutkast i januar/februar. Utforming av planutkast med eventuelle alternativ ut februar Bred forhåndshøring i mars og april Bearbeiding og utforming av planforslag i mai. Avtale med grunneiere i samarbeidsområder Politisk behandling og utlegging til offentlig ettersyn i juni Vedtak plan i september/oktober 12 SLUTTPRODUKT Kommunedelplanen er forutsatt å omfatte: Rettslig bindende arealplan med bestemmelser Plandokument med mål og beskrivelser Sti og løypeplan integrert i kommunedelplanen Reiseliv og næringsdel hovedgrep, konkrete tiltak, fellesfinansiering, organisering Konsept for utviklingsløsning og avtale mellom grunneiere i samarbeidsområder 19

Flesberg kommune. Verdiskaping og bærekraftig forvaltning av Blefjell gjennom replanlegging og fornyelse

Flesberg kommune. Verdiskaping og bærekraftig forvaltning av Blefjell gjennom replanlegging og fornyelse Flesberg kommune Verdiskaping og bærekraftig forvaltning av Blefjell gjennom replanlegging og fornyelse 1. oktober 2003 1. Bakgrunn Blefjell har siden 1960-70 tallet vært et viktig næringsområde for Flesberg

Detaljer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål

Detaljer

Regional plan for Hardangervidda - prosess og forslag til plan

Regional plan for Hardangervidda - prosess og forslag til plan Regional plan for Hardangervidda - prosess og forslag til plan Prosjektleder Ellen Korvald Fellesforum regionale planer for villreinfjellene Gardermoen 28.10.2010 Utgangspunkt: Miljøverndepartementet har

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

FORUTSIGBARHETSVEDTAK FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER, SYNNFJELL ØST, OFFENTLIG ETTERSYN

FORUTSIGBARHETSVEDTAK FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER, SYNNFJELL ØST, OFFENTLIG ETTERSYN Lnr.: 5968/16 Arkivsaksnr.: 16/860 Arkivnøkkel.: L10 Saksbehandler: HAA Utskrift til: FORUTSIGBARHETSVEDTAK FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER, SYNNFJELL ØST, OFFENTLIG ETTERSYN Sammendrag: Rådmannen anbefaler

Detaljer

Sel kommune SAKSUTREDNING

Sel kommune SAKSUTREDNING Sel kommune SAKSUTREDNING Arkivsak: 2009/21-14 Arkiv: KOMM-201 Saksbehandler: Ingunn Synstnes Dato: 05.10.2010 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 122/10 Formannskapet 12.10.2010 Forslag til planprogram for kommuneplanens

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD

KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD Planprogram Høringsutkast Versjon 10.11.2016 Fastsatt av kommuneplanutvalget, xx.xx.2016 Innhold 1 Pilotprosjektet «Kommunedelplan for naturmangfold»... 3 2 Gjennomføring...

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes,

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes, Forslag til Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes, 2015-2030 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet 1.1 Nye forutsetninger og rammer for kulturminnevernarbeidet

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

Regional plan Hardangervidda Oppfølging i Nore og Uvdal kommune. Grete Blørstad, kommuneplanlegger

Regional plan Hardangervidda Oppfølging i Nore og Uvdal kommune. Grete Blørstad, kommuneplanlegger Regional plan Hardangervidda Oppfølging i Nore og Uvdal kommune Grete Blørstad, kommuneplanlegger Regi Nore og Uvdal planlegger Nore og Uvdal kommune Areal: 2505 km² Innbyggere: 2547 Kraftkommune Kulturminnekommune

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plan og politikk 25 oktober 2013, Abrahavn Kristiansand Erik Plathe, Asplan Viak AS Plansystemet og den praktiske planleggingen

Detaljer

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE 2014-2018 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Bakgrunn... 2 2.1 Formålet med planarbeidet... 2 2.2 Kommuneplan... 2 2.3

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VATNEBRYNVATNET PLANPROGRAM

FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VATNEBRYNVATNET PLANPROGRAM FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VATNEBRYNVATNET PLANPROGRAM 1. FEBRUAR 2007 FORORD Da kommunestyret i Flesberg vedtok kommuneplan for Flesberg i mai 2003, ble det samtidig vedtatt å få utarbeidet en

Detaljer

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Gjennomføring av reguleringsplaner Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Sammenhengen mellom utforming av og mulig gjennomføring

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald

Detaljer

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Kristiansand 29.09.2010 Erik Plathe, Asplan Viak AS 1 Hytte- og reisemålsutvikling var ikke hovedtema

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart.

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart. MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart. Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/ PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/55 14.10.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper.

Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper. Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper. Grunnlag for planprogrammet Høringsbrev av 10.07.2014 fra Det Kongelige Klima- og Miljødepartement om forslag til endringer i lov

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Fastsatt i formannskapet 16.3.2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 3 Formål med planarbeidet...

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og bygningslovens 17-2 om innføring av utbyggingsavtaler for områder og formål angitt nedenfor.

SAKSFRAMLEGG. Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og bygningslovens 17-2 om innføring av utbyggingsavtaler for områder og formål angitt nedenfor. SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 16/3029 UTBYGGINGSAVTALER OG INFRASTRUKTURFOND Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og

Detaljer

Planverktøy og veileder for rullerende kommuneplanlegging i Nordland + om integrering av utviklingsarbeid i planlegging. Saltstraumen

Planverktøy og veileder for rullerende kommuneplanlegging i Nordland + om integrering av utviklingsarbeid i planlegging. Saltstraumen Planverktøy og veileder for rullerende kommuneplanlegging i Nordland + om integrering av utviklingsarbeid i planlegging Saltstraumen 23.05.2012 Fra dialogsamlinger til «veileder» og plannettverk Underlag

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

STI- OG LØYPEPLAN FOR RENDALEN KOMMUNE

STI- OG LØYPEPLAN FOR RENDALEN KOMMUNE STI- OG LØYPEPLAN FOR RENDALEN KOMMUNE PLANPROGRAM 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Bakgrunn... 2 2.1 Formålet med planarbeidet... 2 2.2 Planstrategi... 2 2.3 Kommuneplan... 2 2.4 Planprogram og konsekvensutredning...

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE, ARNKVERN NEDRE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REGULERINGSFORSLAG FOR TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE, ARNKVERN NEDRE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSFORSLAG FOR TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE, ARNKVERN NEDRE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Moelv 13.10.2011 Side 1 av 8 INNHOLD 1. FORMÅL... 3 1.1 Formål med planarbeidet...3 1.2 Planområdets beliggenhet

Detaljer

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til

Detaljer

Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Rødberg : 17.02.2016 Arkiv : 143 Saksmappe : 2011/664-162 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Utlegging til høring og offentlig ettersyn. Kommunedelplan for Dagalifjellet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR SIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANPROGRAM

KOMMUNEDELPLAN FOR SIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR SIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANPROGRAM Vedtatt i kommunestyret 02.09.2013, K-sak 60/13 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 2 2. INNHOLD OG VIRKNING

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Siljan kommune, avdeling for teknikk og miljø, august 2008 Innledning Siljan kommune vedtok 19. juni 2007 ny kommuneplan. Prosessen med arealdelen av kommuneplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR VEG VESTRE TOTEN KOMMUNE

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR VEG VESTRE TOTEN KOMMUNE PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR VEG 2017-2023 VESTRE TOTEN KOMMUNE Innholdsfortegnelse Bakgrunn for planprogrammet......1 Planområdet.2 Om planprogrammet...3 Formål med planarbeidet 4 Hovedmål...5 Planinnhold

Detaljer

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune H Nore og Uvdal Fakta - Nore og Uvdal Areal: 2505 km² Innbyggere: 2531 ca 4000 fritidshytter

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring

Detaljer

LNF(R)-spredt. Veileder

LNF(R)-spredt. Veileder LNF(R)-spredt Veileder Oppdraget Nasjonal veileder for bruk av arealformålet LNF(R) spredt jfr. 11-7 nr. 5b Arealstrategier i samfunnsdelen Framstilling av LNF(R)-spredt i arealplan Tilrettelegge for framtidig/eksisterende

Detaljer

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13 SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/01128-32 Arkivkode. 44/2 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Detaljer

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Ingeniørenes hus 2-3 mars 2010 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 Evaluering høsten 2009 Få oversikt over i hvilken

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Dato: 19.11.2010 Vår ref.: 2010/1186-1-L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN Utkast til planprogram 19.11.2010 2010/1186-1 Side 2 av 6 Innhold DELPLAN

Detaljer

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Generelle retningslinjer Næringsliv Ved vurdering av tiltak i planområdet

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune

Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune FOLLDAL KOMMUNE Teknisk, Landbruk og Utvikling Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune _ Forsidebilde: Kart over Folldal med en del av de viktigste seterområdene Postadresse 2580

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 06.02.2013 kl. 10.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal Planlegger Sissel Mjølsnes SM/AV 19.11.2013 Planområdet 33,6 km 2 Fra Bjørkeflåta til Vasstulan Inne i området: o Uvdal alpinsenter og Uvdal alpinpark

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen 2 Hovedpunkter i innlegget Bakgrunn Hva sier bestillingen fra 2007 Hva er en regional

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Områdeplan for Tempe, Valøya og Sluppen Virkemidler og strategi for plangjennomføring kommunens rolle

Områdeplan for Tempe, Valøya og Sluppen Virkemidler og strategi for plangjennomføring kommunens rolle Eierskapsenheten Områdeplan for Tempe, Valøya og Sluppen Virkemidler og strategi for plangjennomføring kommunens rolle Virkemidler for gjennomføring Planen viser at det er behov for betydelige investeringer

Detaljer

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune Kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 Forslag til planprogram 17.04.2015 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 4 3.1 Innhold i kommunedelplanen...

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

18/12 Planutvalget REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR VESLESETRA - OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM

18/12 Planutvalget REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR VESLESETRA - OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM 18/12 Planutvalget 04.05.2012 Ark.: L12 201108 Lnr.: 4365/12 Arkivsaksnr.: 11/1407-18 Saksbehandler: Gudmund Forseth REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR VESLESETRA - OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM

Detaljer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av

Detaljer

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Erik Plathe Asplan Viak AS 17.01.2013 FoU prosjektet FoU prosjekt for Kommunesektorens organisasjon (KS) gjennomført 2011-2012 Landsdekkende spørreundersøkelse

Detaljer

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Innhold Innledning... 3 Presentasjon av Bjørnlia Nord... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Formålet med planprogrammet... 3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Ark.: L12 213 Lnr.: 369/11 Arkivsaksnr.: 10/1033-12 Saksbehandler: Linn Haugseth Kind/Gudmund Forseth REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram revidert

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram. OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/1311-12/140 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014 Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025.

Detaljer

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum Prosjektplan Sigdal kommune Februar 2017 Innhold 1. Innledning og formål med prosjektplanen... 3 2. Geografisk avgrensning... 3 3. Grunnlag

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR NORDFJELLA OG RAUDAFJELL

REGIONAL PLAN FOR NORDFJELLA OG RAUDAFJELL REGIONAL PLAN FOR NORDFJELLA OG RAUDAFJELL BAKGRUNN REGIONAL PLAN -- HANDLINGSPROGRAM Nordfjellarådet 16. august 2016 Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT. Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT. Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/280-14 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet 06.06.2013 42/13

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av

Detaljer

NYTT PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STEINSFJORDEN

NYTT PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STEINSFJORDEN NYTT PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STEINSFJORDEN Arkivsaksnr.: 11/3476 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 20.01.2014 / Formannskapet / Kommunestyret

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2015/596-3 RÅDMANNENS

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Terje Kaldager Miljødirektoratet 5.mai 2014 Hovedpunkter Hva sier bestillingen Hva er en regional plan Erfaringer fra det regionale planarbeidet

Detaljer