NØKKELTALL INNHOLD NØKKELTALL 2 DETTE ER COOP 4 DET HANDLER OM VERDIER 6 NY KRAFT, NY GIV 8 GLOBALE TRENDER SOM PÅVIRKER COOPS MARKEDER 10

Transkript

1

2 NØKKELTALL INNHOLD FINANSIELLE NØKKELTALL FOR COOP NORGE Tall i millioner kroner Totale driftsinntekter Driftsresultat (1 062) Ordinært resultat før skatt (1 337) 382 (54) Årsresultat (majoritet) (1 131) 362 (42) KAPITAL Totalkapital Egenkapital, inkl. minoritetsinteresser Egenkapitalandel 24 % 36 % 34 % 35 % 36 % NØKKELTALL, LØNNSOMHET Driftsmargin før finansposter (2,5 %) 1,5 % 0,2 % 0,5 % 1,3 % Driftsmargin (3,1 %) 1,2 % (0,2 %) 0,2 % 0,8 % Resultatgrad (2,7 %) 1,1 % (0,1 %) 0,1 % 0,6 % Gjennomsnitt antall årsverk for Coop Norge konsern Antall medlemmer i samvirkelagene Antall samvirkelag NØKKELTALL 2 DETTE ER COOP 4 DET HANDLER OM VERDIER 6 NY KRAFT, NY GIV 8 GLOBALE TRENDER SOM PÅVIRKER COOPS MARKEDER 10 GLOBALISERING 12 URBANISERING 18 TEKNOLOGI 24 BÆREKRAFT OG KLIMA 30 BEVISSTE FORBRUKERE 36 STYRETS BERETNING 42 REGNSKAP OG NOTER 51 REVISORS BERETNING 80 FIRMAINFORMASJON OG ADRESSER 84

3 DETTE ER COOP 1,5 MILLIONER MENNESKER EIER COOP GJENNOM MEDLEMSKAP I ET AV COOPS SAMVIRKELAG COOP NORGE SA SAMVIRKELAGENE EIER FELLESORGANISASJONEN COOP NORGE SA SOM IVARETAR SENTRALE FELLESOPPGAVER FOR SAMVIRKELAGENE COOP NORGE HANDEL AS DATTERSELSKAPET COOP NORGE HANDEL AS HAR ANSVAR FOR INNKJØP, LOGISTIKK, KJEDEDRIFT OG MARKEDSFØRING AV DAGLIG- OG FAGHANDELSVARER FOR COOPS BUTIKKER I NORGE. Coop er Norges nest største dagligvareaktør. Som forbruker- og medlemseid organisasjon skiller Coop seg fra konkurrentene. Coop driver i dag ca dagligvare butikker innenfor dagligvare og faghandel. Coop eies av kundene gjennom deres medlemskap i ett av 98 samvirkelag i Norge. Medlemskapet gir mulighet til å påvirke Coops mål og retning, og rett til en del av overskuddet som skapes. Samvirkelagene eier fellesorganisa sjonen Coop Norge som administrerer og drifter fellesoppgaver for lagene. Coop Norge Handel har ansvar for grossistog logistikkvirksomheten i Coop og administrerer kjedene. Datterselskapet Norsk Butikkdrift AS ble opprettet i 2015 for å drifte butikkene som Coop har overtatt gjennom oppkjøpet av ICA Norge. Coops egenart, det at virksomheten er eid av kundene, er et konkurransefortrinn som ikke kan kopieres. Coops mer enn 100 år lange historie har gang på gang vist at det unike engasjementet i organisasjonen har skapt nytenkning og innovasjon BUTIKKER SAMVIRKELAG. SAMVIRKELAGENE EIER OG DRIFTER COOPS BUTIKKER I HELE NORGE FORDELT PÅ SEKS DAGLIG- VAREKJEDER OG TRE FAGHANDEL- KJEDER OVER HELE LANDET TIL SAMMEN HAR COOP CA ANSATTE FELLESORGANISASJON LOGISTIKK Coop Norge Handel Logistikk sørger for vareforsyning til butikkene. COOP NORGE INDUSTRI AS KJEDEDRIFT Coop Norge Handel Kjededrift har ansvaret for å forvalte, utvikle og markedsføre de ni kjedekonseptene. Coop Norge Industri AS er et heleid datterselskap av Coop Norge Handel AS, og er morselskapet til Coop Norge Kaffe AS, AS Røra Fabrikker og Gomanbakeren Holding AS. NORSK BUTIKKDRIFT AS Norsk butikkdrift AS er et nyopprettet og heleid datterselskap av Coop Norge Handel AS. Selskapet har ansvar for å integrere og drifte butikkene fra ICAs norske dagligvarevirksomhet. Selskapet har en avdeling for heleide butikker og en for franchise-butikker. COOP NORGE EIENDOM AS Coop Norge Eiendom AS er et heleid datterselskap av Coop Norge Handel AS, og et fullsortiments eiendoms hus. Coops eget eiendomsselskap bidrar til utvikling og nyetablering av Coop-virksomhet.

4 VERDIER OG ORGANISASJON COOP ÅRSRAPPORT Det handler om verdier Verdikompasset skal sikre sterk bevissthet om Coops verdier i hele organisasjonen og bidra til at vi styrker vår posisjon i markedet og skape verdier for våre 1,5 millioner medlemmer. RUSTET FOR FRAMTIDEN 2015 har vært et år der Coop Norge har gjort viktige grep for å ruste virksomheten for framtiden. Coop Norges kjøp av ICA, og oppfølging av integrasjonsprosessen, har vært styrets viktigste oppgave i Konkurransetilsynet godkjente oppkjøpet 4. mars 2015, men av hensyn til konkurransen i lokale markeder måtte Coop selge 93 butikker til konkurrentene. Tross dette har kjøpet gjort Coop til landets nest største aktør i dagligvarebransjen. Arbeidet med planlegging, gjennomføring og oppfølging av integrasjonen har vært omfattende. Hele Coop Norges organisasjon har vært trukket inn i arbeidet, og et godt samarbeid med samvirkelagene har vært avgjørende for å komme i mål. Selve omprofileringen av butikker fra ICA til Coop har vært en omfattende oppgave. Integrasjonen av logistikk- og lagerfunksjoner har gitt økt effektivitet, blant annet takket være omstillings- og nedbemanningsprosessen. Tidligere administrerende direktør fratrådte sin stilling 7. februar 2015, og arbeidet med å rekruttere en etterfølger har også vært en særdeles viktig oppgave for styret i Geir Inge Stokke ble tilsatt som ny konsernsjef i november 2015, etter å ha vært konstituert i stillingen siden januar COOPS VERDIKOMPASS ÆRLIGHET NYTENKENDE COOP VERDIKOMPASS INNFLYTELSE OMTANKE Verdier har alltid vært et sentralt begrep for samvirkebevegelsen. De fattige veverne som etablerte det første samvirkelaget ved Rochdale i England i 1844 var både modige og framsynte. I Norge ble de første samvirkelagene etablert på midten av 1800-tallet og i 1906 ble Norges Kooperative Landsforening stiftet. Ved utgangen av 2015 drives mer enn 1350 Coop-butikker etter de samme prinsippene som den gang. DERFOR ER VÅR KJERNEVERDI: TILTRO TIL EGENARTEN I Coop har vi tiltro til vår egenart som en medlemseid virksomhet som gjennom økonomisk effektiv og profesjonell drift søker å maksimere nytten for medlemmer og forbrukere. TILTRO TIL EGENARTEN NØKKELVERDIER INNFLYTELSE I Coop skal medlemmenes innflytelse, medarbeidernes synspunkter og en aktiv dialog med omverdenen, være med på å forme vår virksomhet. OMTANKE I Coop viser vi omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeider for en bærekraftig samfunnsutvikling. ÆRLIGHET I Coop holder vi det vi lover. Forbrukerne skal føle seg trygge når de handler i våre butikker, og ha tillit til at de får opplysninger om varene og virksomheten som kan ha betydning for deres valg. NYTENKENDE I Coop skal vi dra nytte av ny kunnskap og teknologi, og påvirke utviklingen i overensstemmelse med forbrukernes interesser.

5 FORORD COOP ÅRSRAPPORT NY KRAFT, NY GIV Kjøpet av ICA markerer en ny epoke i Coops stolte historie. Nok en gang beviste vi at vi har evne til å tenke smart og handle klokt. Jeg er mektig imponert over den ekstrainnsatsen som er gjort for å få på plass norgeshistoriens største fusjon i sitt slag. Når vi samtidig leverte mer enn forventet på topp- og bunnlinje er målet at vi allerede i 2016 skal gå i pluss. «Det er gledelig å se at Coop i 2015 oppnådde en markedsandel på 27,9 prosent. Ny kraft har rett og slett gitt ny giv» Geir Inge Stokke, konsernsjef DEN STORE OMSTILLINGEN Detaljhandel handler nettopp om detaljer. I 2015 var det veldig mange detaljer som skulle på plass. Takket være god planlegging og ekstraordinær innsats fra medarbeidere i både Coop og ICA er fusjonen gjennomført på imponerende vis. Alle avdelinger, medarbeidere og samvirkelag har bidratt med mål om å få dette til på best mulig måte. Det er ingen overdrivelse å si at Coop har vært i en prosjektfokusert unntakstilstand. Derfor er det gledelig å se at så mange talenter blant medarbeiderne har blomstret og fått vise hva som bor i dem. Heldigvis er ICA- og Coop-kulturene ikke så ulike, begge er preget av kremmerånd og godt kjøpmannskap. Det var et vesentlig bidrag til å senke terskelen for effektiv samhandling. Sammen klarte vi å følge gjennomføringsplanen, og i tillegg leverte vi bedre enn forventet også finansielt. For meg er dette det viktigste beviset på at det var strategisk riktig å investere i ICA-oppkjøpet. DEN UNIKE EGENARTEN Ett viktig innsatsområde i 2015 har vært å forsterke kundemøtet ute i butikk. Det er fornøyde kunder som er vårt livsgrunnlag og vi skal bli enda bedre til å møte kundens krav og forventninger. I 2015 opplevde vi også rekordøkning i antall nye medlemmer. Over forbrukere meldte seg inn i Coop, og vi passerer i april ,5 millioner medlemmer. Ekstra inspirerende er det å se at medlemsøkningen er størst blant de unge, i aldersgruppen år. I Coop er vi opptatt av at forretningsvirksomheten og vår egenart som medlemseid foretak skal være tett knyttet sammen. Det er viktig at én av tre store aktører i bransjen er eid av forbrukerne. Vi betaler ut 700 millioner kroner i kjøpeutbytte til våre medlemmer, og flere og flere verdsetter tydeligvis en aktør som gir litt tilbake til forbrukerne i motsetning til de andre store aktørene, hvor flere hundre millioner kroner går rett tilbake til noen få eiere. FORSTERKET POSISJON Etter oppkjøpet av ICA har Coop åpnet og omprofilert 370 nye butikker. Effekten så vi umiddelbart: Omsetningen vår økte selvfølgelig markant. Ikke minst er det gledelig å se at også de eksisterende Coop-butikkene totalt sett økte omsetningen. Det har resultert i at Coop i 2015 oppnådde en markedsandel på 27,9 prosent. Ny kraft har rett og slett gitt ny giv. Våre kjedekonsepter er også blitt tydeligere for forbrukerne. Konkurransen om kundene er hardere enn noensinne, særlig i lavprismarkedet. Vi styrker våre fortrinn, og det handler blant annet om riktig produkt- og varemangfold. Et vesentlig grep for å gjøre våre kjeder unike er faghandel. Gjennom faghandelvirksomheten får vi inn flere, relevante varer i dagligvarekjedene og dette slår an hos forbrukerne og butikkene. Kundene får dekket flere behov, samtidig som faghandel bidrar til økt lønnsomhet og styrker profilen til Coop-butikkene. Coop er nå størst på byggevarer i privatmarkedet. Suksess trenden fra 2014 fortsatte inn i 2015, og siden 2012 har vi åpnet kvadratmeter med byggevarebutikker. Vi forsterker vår posisjon i gjør-det-selv-segmentet. Det satses på nye, innovative løsninger, blant annet e-handel hvor kunden kan få varene hjem, eller plukke dem opp i en av butikkene. Det er utviklet en app for smarttelefon som gir oversikt over varer og muligheter for kjøp. Coops medlemsapp, hvor medlemmene til enhver tid får oppdatert informasjon om tilbud er også blitt en suksess med over brukere. Jeg opplever at vi er «på ballen» når det gjelder innovative og forbrukerrettede handleløsninger. EN BETYDELIG ROLLE Coop er den nest største aktøren i norsk dagligvarebransje, og vi er det 15. største selskapet i Norge. Gjennom vår størrelse er vi gitt muligheten til å påvirke samfunnet positivt. Viktige initiativ er vår tilslutning til å redusere nordmenns forbruk av salt, i 2015 ble vi med i myndighetenes initiativ Saltpartnerskapet og totalt er saltinntaket redusert med over 100 tonn. Lokale varer er også et innsatsområde, hvor vi blant annet gjennom Egne Merkevarer (EMV) og Smak forskjellen-sortimentet gir lokale kvalitetsprodusenter markedstilgang. Coop er størst når det gjelder salg av produkter fra norske bønder. Økologi er også et satsningsområde; gjennom vårt eget varemerke Änglamark har vi det største sortimentet av økologiske produkter i markedet. I 2015 økte Coop salget av økologiske varer med hele 20,3 prosent. Ved å ta vår samfunnsrolle på alvor skal vi forsterke vårt bidrag til en bærekraftig utvikling blir året vi skal bevise at vår nye organisasjon kan levere, og ambisjonen er pluss på bunnlinjen. Det skal vi oppnå gjennom effektiv samhandling i leveranse av basistjenester til samvirkelagenes butikker. Nå har vi et enda sterkere fundament og resultatene fra 2015 har gitt oss ny kraft og en ny giv. Det skal kundene, butikkene og markedet merke!

6 TRENDER COOP ÅRSRAPPORT Globale trender som påvirker Coop og markedet I en verden hvor endringstakten øker, er evne til omstilling avgjørende. Kapital, varer, ideer og tjenester flyter stadig friere over landegrensene og skaper globale trender. Vi har møtt noen av fremtidens forbrukere og bedt dem dele sine tanker om de globale trendene og framtidens forbruksmønstre. TEKNOLOGI Mange kaller det den tredje industrielle revolusjon. Etter hvert som datamaskinene blir kraftigere og smartere, vil de overta enda flere av de oppgaver mennesker har gjort, og ikke bare de tunge, manuelle løftene. HVORDAN PÅVIRKES COOP? Ny teknologi vil prege alle sider ved dagligvarehandelen, fra infrastruktur, logistikk og lager til betalingsløsninger, kundekartlegging og distribusjon. Nettbutikker gir oss allerede anbefalinger basert på hva vi har kjøpt tidligere. Nå kan de fysiske butikkene komme etter. «Jeg ønsker løsninger som gjør at jeg bruker mindre tid på å handle, men samtidig får inspirasjon og idéer» Therese Byhring (31), Oslo. HVA GJØR COOP? Coop var først med handlevogner og selvbetjente butikker, først med egne merkevarer, først med kjededrift og først med selvskanning av varer. Coop er også i front når det gjelder kartlegging av medlemmenes handlemønster. Det skal ikke slutte der. SE EKSEMPLER PÅ HVA VI GJØR PÅ SIDE 25 GLOBALISERING Verden blir mindre, og kapital, mennesker, varer og informasjon er i stadig større bevegelse. Globalisering fører med seg økt samhandling, men samtidig øker det sårbarheten og den gjensidige avhengigheten. «Kanskje vi burde være litt mer opptatt av lokale varer og litt mindre av de eksotiske?» Benedicte Langtvedt (28), Nesøya. BÆREKRAFT OG KLIMA Klimaendringene er verdens største og mest alvorlige utfordring akkurat nå. Etter klimaavtalen i Paris er alle land forpliktet til å kutte kraftig i utslippene av klimagasser. Alle bransjer og virksomheter vil bli påvirket. «Jeg støtter ikke de som tjener penger på bekostning av klima og miljø. Derfor lar jeg meg ikke så lett lokke av tilbud heller» Mona Grøan Christiansen (31), Oslo. HVORDAN PÅVIRKES COOP? Stadig flere varer kommer langveisfra og finner veien inn i norske butikkhyller, og de konkurrerer med norske varer på pris og kvalitet. Også råvareprisene preges av globale trender og etterspørsel, noe som gjør at butikkenes priser ligger langt utenfor deres kontroll. HVA GJØR COOP? Coop sørger for at varer og tjenester blir produsert under forsvarlige forhold, og har strenge krav til produsenter. Det nordiske samarbeidet gjennom Coop Trading er et viktig virkemiddel for å sikre konkurransedyktige betingelser på importvarer. HVORDAN PÅVIRKES COOP? Både klimaendringene og det «grønne skiftet» vil påvirke dagligvarebransjen. Klimaendringer og høyere energipriser kan endre tilgang på varer. Nye lover, regler og avtaler kan endre rammebetingelsene for Coops virksomhet. HVA GJØR COOP? Coop har et stort ansvar for å påvirke samfunnsutviklingen i en positiv retning. Det er nedfelt i verdigrunnlaget at Coop skal vise omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeide for en bærekraftig utvikling. Energisparing, redusering av matsvinn er blant tiltakene. SE EKSEMPLER PÅ HVA VI GJØR PÅ SIDE 13 SE EKSEMPLER PÅ HVA VI GJØR PÅ SIDE 30 URBANISERING Mer enn halvparten av jordens befolkning bor i byer. Urbaniseringstrenden har vart lenge, men har tiltatt de siste årene. Den vil fortsette. Folk flytter fra rurale strøk og inn til byene for å finne arbeid, utdanning og kulturtilbud. «Jeg vil helst kjøpe akkurat det jeg trenger, og ha butikken rett i nærheten hvis jeg må supplere» Niklas Håkonsen (24), Oslo. BEVISSTE FORBRUKERE Forbruk handler i økende grad om livsstil og identitet, sunnhet og helse. Bevisste forbrukere vil vite hvor maten kommer fra, ønsker et bredere økologisk utvalg og allergifrie og miljø vennlige vaskemidler. «Jeg er opptatt av innholdet i matvarene. Jeg kjøper svært lite ferdigvarer. Lager nesten alt selv fra bunnen av» Tommy Kristoffersen (32), Rasta. HVORDAN PÅVIRKES COOP? Folk bor trangere, er travlere, mer utålmodige og kresne. Kvalitet og service blir viktig når konkurransen er stor. De urbane kundene er opptatt av matlaging, helse og sunnhet, og ønsker seg butikker med et godt utvalg og gode produkter der de bor. HVA GJØR COOP? Coop møter den urbane trenden med økt tilstedeværelse i de største byene, og der det bor flest mennesker. Vi satser på bredt vareutvalg, ferskvare, økologisk mat og lokalmat. HVORDAN PÅVIRKES COOP? Coop vil møte økende krav om kvalitet, service og sporbarhet. Stadig flere vil vite hvor produktene de kjøper kommer fra, hvordan de er laget og hva de inneholder. Er produktene bærekraftige og trygge? Hvordan er arbeidsforholdene for de som produserer varene? HVA GJØR COOP? Coop møter de bevisste forbrukerne med satsing på lokalmat og økologiske produkter, strenge krav til produsenter og stadig flere egne kvalitetsprodukter under egne merkevarer. Coop skal være den bevisste forbrukers førstevalg. SE EKSEMPLER PÅ HVA VI GJØR PÅ SIDE 19 SE EKSEMPLER PÅ HVA VI GJØR PÅ SIDE 37

7 GLOBALISERING «Jeg er skeptisk til den internasjonale matvareindustrien og skulle gjerne hatt mer tid til å sjekke hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert. Er den ren og sunn? Kan jeg være sikker på det? Mye mat har reist veldig langt før den kommer i butikken. Jeg tror ikke det er så bra, spesielt for ferskvarer, og det smaker ikke alltid så bra heller. Kanskje vi burde være litt mer opptatt av lokale varer og litt mindre av de eksotiske? Kanskje vi kunne levd mer med sesongene, spesielt på grønnsaker og ferskvarer. Det er ikke nødvendig å få jordbær eller fersk ananas hele året i Norge.» Benedicte Langtvedt (28), Nesøya

8 GLOBALISERING EKSEMPLER PÅ HVA COOP GJØR TRENDER COOP ÅRSRAPPORT Verden blir stadig mindre, og markedene mer åpne. Kapital, mennesker, varer og informa sjon er i bevegelse og flyter mer uhindret over landegrensene. Globalisering fører med seg økt samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet. Samtidig øker det sårbarheten og den gjensidige avhengigheten. Kulturelle, politiske eller økonomiske hendelser kan raskt få ringvirkninger over hele kloden. 15 ÅR MED ETISK HANDEL NORDISK INNKJØPS SAMARBEID En av måtene å møte de globale utfordringene på, er i å inngå innkjøpssamarbeid med andre. Det er ingen hemmelighet at store innkjøpskvanta gir bedre priser. Derfor er Coop Norge med i Coop Trading, et felles nordisk innkjøpsselskap som skal sikre forbrukerne gode varer til en fornuftig pris. Coop-butikkene i Norge får varer for 1,9 milliarder kroner (2015) via det nordiske innkjøpssamarbeidet. HVORDAN PÅVIRKES COOP? Et globalt marked gir et større og rikere utvalg for kundene, men kan redusere vår kunnskap om hvor maten kommer fra, hvordan den er produsert og hvem som har produsert den. Stadig flere varer kommer langveisfra og finner veien inn i norske butikkhyller, og de konkurrerer med norske varer på pris og kvalitet. Også råvareprisene preges av globale trender og etterspørsel, noe som gjør at butikkenes priser ligger langt utenfor deres kontroll. HVA GJØR COOP? Coop møter de globale utfordringene på ulike måter. Som en ansvarlig virksomhet jobber vi, sammen med våre leverandører, for at varer og tjenester blir produsert under forhold som tar hensyn til miljøet og arbeidsforholdene. Vi stiller også strenge krav til råvarekvalitet og dyrevelferd, og vi samarbeider tett med norske bønder og produsenter. Vi er opptatt av å basere våre valg på fakta og kunnskap, samtidig som føre-var prinsippet legges til grunn. Vi satser også mer på egne merkevarer (EMV) og lokalmat for å møte konkurransen fra utlandet. Det nordiske samarbeidet gjennom Coop Trading er et viktig virkemiddel for å sikre konkurransedyktige betingelser på importvare. Initiativ for etisk handel skal bidra til at arbeidere i andre land har gode arbeidsvilkår Foto: IEH / Terje Kalheim Det begynte med en reportasje på NRKs program «Forbrukerinspektørene» i 2000 om arbeidere på bananplantasjer i Costa Rica. Med lange arbeidsdager og dårlige arbeidsvilkår betalte de en høy pris for våre bananer. Dokumentaren skapte engasjement og debatt, både hos folk flest og i dagligvarebransjen, og var foranledningen til at Kirkens Nødhjelp, Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, LO og Coop Norge gikk sammen om å etablere Initiativ for etisk handel (IEH). ENDRET HOLDNING Gjennom årene har det vært mange medieoppslag og mye oppmerksomhet om dårlige arbeidsvilkår, miljøkriminalitet og barnearbeid mange steder i verden. Større bevissthet blant aktører innenfor dagligvare, faghandel og klesbransje, og et økende forbrukerpress, har skapt en helt annen holdning til etisk handel enn for 15 år siden. De fleste norske virksomheter som kjøper og selger varer fra andre land innser nå at deres samfunnsansvar strekker seg lenger enn til Svinesund. ETISKE RETNINGSLINJER Som medlem av IEH er Coop forpliktet av, og bygger sine etiske retningslinjer på, IEHs prinsipperklæring. Retningslinjer for etisk handel er basert på internasjonalt anerkjente FN- og ILO-konvensjoner og angir minimums- og ikke maksimumsstandarder. Selv om mye har skjedd siden 2000, er det fremdeles behov både for en organisasjon som IEH og oppmerksomhet om problemer knyttet til internasjonal handel. Problemene har ikke blitt færre eller mindre, men vi har nå verktøy, kompetanse og evne til å løse dem, sier Knut Lutnæs, styreleder i IEH og miljøsjef i Coop. Han mener IEH er et godt eksempel på hvordan samarbeid og flerpartsinitiativ kan bidra til forbedringer i lønns- og arbeidsvilkår i andre land. ØKT SATSING PÅ EGNE MERKEVARER I løpet av 2015 lanserte Coop stadig nye produkter under egne merker. Den bevisste satsingen på EMV har gitt god uttelling. Salget øker vesentlig mer enn salg av andre merker, og sikrer økt kundelojalitet og lønnsomhet. Coop Smak forskjellen (bildet) er en serie kvalitetsprodukter, nøye utvalgt på bakgrunn av råvarekvalitet og bearbeidingsprosess.

9 GLOBALISERING EKSEMPLER PÅ HVA COOP GJØR TRENDER COOP ÅRSRAPPORT LITT DYRERE, MEN MYE MER RETTFERDIG Alle som kjøper en pose Coop Cafe Futuro bidrar til å gjøre livet litt lettere for fattige bønder i Guatemala. Bøndene som produserer Coops fairtrade-kaffe får ikke bare en rettferdig pris for kaffen, de får også gratis kurs og veiledning slik at de kan dyrke miljøvennlig kaffe av beste kvalitet. Cafe Futuro er litt dyrere enn annen kaffe fra Coop. De ekstra kronene sikrer kaffebøndene en garantert minstepris og forsvarlige arbeidsvilkår. Coop støtter i tillegg kaffebøndenes kooperativ Fedecocagua med penger hvert eneste år. Fedecocagua omfatter 8000 kaffebønder organisert i 58 medlemsorganisasjoner. Gjennom kooperativet får bøndene blant annet opplæring av agronomer og teknikere. På den måten holder trærne seg friske og prosessen fra nyplukkede bær til ferdig tørkede kaffebønner foregår på en god og effektiv måte. I tillegg kan de søke om midler til å reparere, oppgradere eller bygge nye anlegg. De siste tre årene har Coop Norge støttet hele 22 prosjekter gjennom Fedecocagua, blant annet byggingen av et renseanlegg i San José. Tidligere ble vannet, som var forurenset etter kaffebønnenes gjæringsprosess, sluppet rett ut i naturen. Nå blir det renset. 3 tonn 150 tonn I 2002 solgte Rørosmeieriet 3 tonn økologisk Røros-smør. I 2015 solgte de 150 tonn. SATSER PÅ LOKALMAT.NO Coop Norge har vært med i et samarbeid om å utvikle nettsiden Lokalmat.no, som skal være en portal for både produsenter og innkjøpere. Målet er å få mer lokalmat på menyen og i butikkhyllene. Nettsiden ble lansert i januar 2016, og det er Matmerk som er ansvarlig for den. Nettsiden er utviklet i samarbeid med Coop/ICA, Rema, NorgesGruppen, NHO innkjøpskjeden, Nores, Servicegrossistene, Systemkjøp og Landbruks- og matdepartementet. Med deltagelse i dette prosjektet bidrar Coop til riktige strukturer og målsetninger for lokalmat. Coop vil bruke Lokalmat.no aktivt for oppfølging av produsentene. Lokalmat øker tre ganger mer enn markedet for øvrig, med 16,5 prosent mot 5,5 prosent i dagligvare i Det er fortsatt et potensial for å selge mer, men det må på plass flere riktige strukturer og målsettinger for lokalmat. Lokalmat.no er ment som et verktøy for å blant annet bidra til dette ,3 % 10 PROSENT VEKST I LOKALMAT Norske dagligvarebutikker selger lokalmat og lokal drikke som aldri før. Omsetningsveksten av lokalmat i butikk fra 2014 til 2015 var på 10,3 prosent og utgjør nesten 4,2 milliarder kroner. Dette er tre ganger så høy vekst som for resten av dagligvaremarkedet for mat og drikke. Tallene kommer fra analysebyrået Nielsen, og omfatter ikke omsetning på Bondens marked, gårdsutsalg, matfestivaler, hoteller og restauranter. Den reelle omsetningen er derfor høyere enn 4,2 milliarder kroner. 371 norske bønder leverer frukt og grønt til Coop, som også er den dagligvarekjeden med størst andel norske landbruksprodukter. Omsetningsveksten av lokalmat i butikk fra 2014 til 2015 var på 10,3 prosent. Forbrukerne vil ha norsk lokalmat, stadig nye mathåndverkere leverer unike smaksopplevelser, og vi får flere og bedre salgskanaler. Dette er et eventyr med lykkelig slutt, så lenge hele verdikjeden arbeider sammen mot et felles mål. Jeg ser ikke bort ifra at vi når de 10 milliardene i omsetning i god tid før 2025, sier en fornøyd adm.dir. Nina Sundqvist i Matmerk.

10 URBANISERING «Der jeg bor er det kanskje ett minutt til nærmeste matbutikk, så jeg trenger ikke handle stort. Har ikke fryser eller plass til å lagre store mengder av noe heller, så jeg må handle ofte. Derfor er det også fint å kunne kjøpe små pakninger, halve brød, små bokser med makrell i tomat og sånt. Jeg kjøper ikke en stor pakning bare fordi det er billigere, da ender det bare med at jeg må kaste mat. Jeg vil helst kjøpe akkurat det jeg trenger, og ha butikken rett i nærheten hvis jeg må supplere.» Niklas Håkonsen (24), Oslo

11 URBANISERING EKSEMPLER PÅ HVA COOP GJØR TRENDER COOP ÅRSRAPPORT For første gang i historien bor mer enn halvparten av jordens befolkning i byer. Urbaniseringstrenden har vært med oss helt siden den første industrielle revolusjon, men utviklingen har akselerert de siste tiårene. Boligprisene er høye, så mange bort tett og trangt. De velger likevel byen som kan tilby utdanning og jobb, et rikt og godt tjenestetilbud og tilgang til mange kulturelle opplevelser. HVORDAN PÅVIRKES COOP? Folk i byen bor trangere, har liten lagringsplass og kanskje heller ikke bil. Folk bruker butikken som spiskammer, og mange handler hver dag. Det betyr at butikkene må ligge tett og ha lange åpningstider. Folk må kunne handle etter jobb og bære varene hjem. Til den urbane livsstilen hører det med å være opptatt av mat, helse og sunnhet. De urbane kundene ønsker seg gode butikker med et godt utvalg produkter. De vil gjerne lukte, kjenne og smake på produktene før de velger. ET HAV AV FRISTELSER For å møte konkurransen i supermarkedsegmentet har Coop i 2015 fortsatt oppgraderingen av Coop Mega- butikkene. En ny strategi og en høyere bevissthet om hvem som er de primære kundene har gjort konseptet tydeligere for kundene. Coop Mega skal framstå som et tempel for matglede og inspirasjon, der økologi og sunnhet, settes i sentrum, sa kjedesjef Birthe Hegstad da den nye strategien ble lansert. Mega har et klart blikk mot det urbane markedet, der høy kvalitet, stort vareutvalg og kunnskapsrike ansatte er viktigere enn lav pris. Kundene som kommer til Mega skal få både service og inspirasjon sammen med ferskvarer og markedets beste utvalg av sjømat. I løpet av det siste året har antall Mega-butikker økt, og kjeden har 92 flotte supermarkeder for de mest kresne kundene. HVA GJØR COOP? Gjennom oppkjøpet av ICA har Coop økt sin tilstedeværelse i de største byene. Spesielt gjelder dette i Oslo, der antall butikker er tredoblet, fra omlag 20 til over 80. Spesielt er det blitt mange nye Extra-butikker i byene, et kjedekonsept som treffer den urbane befolkningen godt, med gode priser og spennende vareutvalg. Samtidig er det også et marked i byene for Coop Megas høykvalitetskonsept, med større vareutvalg og vekt på ferskvare, økologisk, frukt og grønt. MØTER DEN URBANE SMAKEN Et diskoskast unna tradisjonsrike Bislett Stadion i Oslo ligger den Coop-butikken i Norge som selger mest økologiske varer. Coop Mega Bislett satser ikke på økologisk for å være flinkest i klassen, men fordi det er god butikk. Økokundene er veldig opptatt av kvalitet, sunnhet og helse, sier butikksjef Jenny Andersson. De bryr seg ikke så mye om prisen, men er generelt opptatt av høy kvalitet og gode råvarer. I tillegg til et eget hjørne med økologiske produkter, møtes du også av en rikholdig selvbetjent salatbar rett innenfor døren Butikken har også valgt å samle glutenfrie og laktosefrie varer slik at det skal være lett for kundene å finne dem. På grunn av den sentrale beliggenheten er mange av kundene unge, urbane og kvalitetsbevisste. En av dem er Cathrine Dekkerhus (22). Hun studerer økonomi og administrasjon på Høgskolen i Oslo og Akershus, rett over gaten for butikken. Hun velger Coop Mega Bislett fordi det er lettvint og enkelt, og har godt utvalg. Jeg handler veldig mye økologisk, og her finner jeg mange av de produktene jeg trenger, sier Dekkerhus. Hun velger økologisk av hensyn til egen sunnhet og helse, for i tillegg til å være student er hun også toppidrettsutøver. Som midtbanespiller på Stabæk må jeg holde meg i form og være nøye med hva jeg spiser. Derfor lager jeg mye mat selv, kjøper gjerne økologiske råvarer og er generelt opptatt av sunne og gode produkter, sier hun.

12 URBANISERING EKSEMPLER PÅ HVA COOP GJØR TRENDER COOP ÅRSRAPPORT KAFFESTUNT I HOVEDSTADEN VEKST I STORBYENE Oppkjøpet av ICA gjorde Coop til nr. 2 i det norske dagligvaremarkedet. Viktigere enn antallet nye butikker og størrelsen på virksomheten, er kanskje butikkenes beliggenhet. Mens Coop tradisjonelt har vært sterke ute i distriktene, har vi møtt sterkere konkurranse i de store byene. Spesielt i Oslo og på det sentrale Øst landet, de mest folkerike og kjøpesterke områdene i Norge, har Coop vært lite representert. ICA derimot hadde mange butikker i disse områdene, så oppkjøpet betyr at også Coop får en mer sentral plassering. Bare Extra fikk nærmere 40 nye butikker i Oslo nærmest over natten. Vi skal bruke den første tiden til å bli kjent med Oslos befolkning. Og de med oss. Det viser seg at det bare er 7 prosent som svarer at de kjenner til Extra her i byen. Det håper vi å endre nå, sa direktør for kjedene Håvard Jensen til Aftenposten i september ENDRINGER I BUTIKKPORTEFØLJEN I UTVALGTE BYER Etter kjøpet av ICA har Coops tilstedeværelse i de største byene økt kraftig. TROMSØ + 5 Totalt 17 butikker NYE VEIER I MARKEDSFØRINGEN TRONDHEIM + 10 Trodde du det bare var i de dyre kaffebarene du får god kaffe? Tro om igjen. I virkeligheten er den kaffen du får kjøpt i Coop-butikken like god. For å bevise det gjennomførte Coop tidenes stunt på Grünerløkka i Oslo i Etter et års planlegging ble kaffebaren «The secret coffeeshop» åpnet i en nedlagt klesbutikk på «løkka». Kundene omfavnet raskt nykommeren, og kaffesalget gikk strykende. Det kundene ikke visste, var at kaffen de fikk servert var Coops egen kaffe. Da stuntet ble avslørt vakte det stor oppstandelse, ikke minst i mediene, men salgs- og markedsansvarlig for kaffe i Coop Norge Industri, Arnfinn Bye, tror langtidseffekten er positiv. Coop selger kaffe med høy kvalitet, på høyde med en hver annen produsent. Det ville vi veldig gjerne fortelle kundene, sier han. Tanken bak stuntet var å poengtere at det selges like god kaffe i dagligvare butikkene som på kafeer. Coop har et bredt kaffesortiment, med til sammen 13 kaffetyper, så her er det noe for en hver smak. Ingen er så eksponert for reklame som de som bor i de største byene, og tradisjonelle reklamebudskap har lett for å drukne i mengden. Mange reserverer seg mot postreklame, blokkerer reklame på nett og spoler forbi TV-reklamen. Dette skaper nye utfordringer for markedsavdelinger og reklamebyråer. Samtidig er det viktig å få informert kundene om nye produkter og tilbud. For å nå fram til kundene med relevante budskap har Coop økt satsingen på innholdsmarkedsføring. I motsetning til den tradisjonelle reklamens enkle salgsbudskap, er innholdsmarkedsføringen relevant, nyttig og inspirerende innhold som gjerne publiseres i egne kanaler. Innholdsmarkedsføringen skal ikke være direkte salgsutløsende, men bygge langsiktige relasjoner og lojalitet. Både Extra og Coop Mega har i 2015 fylt nettsidene med relevant innhold om alt fra oppskrifter til tips om hus og hjem og personlig økonomi. BERGEN + 21 Totalt 36 butikker HAUGESUND + 3 Totalt 7 butikker Totalt 31 butikker STAVANGER + 11 KRISTIANSAND + 9 Totalt 17 butikker Totalt 27 butikker OSLO + 59 Totalt 80 butikker

13 TEKNOLOGI «Jeg ønsker meg personifisert handling, tilpasset meg som forbruker. Kanskje vi kunne få en app, med egen brukerprofil som husker hva du har handlet, hvilke merker du foretrekker eller om du handler økologisk. Det burde være mulig å forhåndsbestille varer via appen, sånn at du bare kunne stikke innom butikken og hente dem på vei hjem. Hva med forslag til oppskrifter basert på det du kjøper? Eller tips om hva andre småbarnsforeldre handler? Det jeg ønsker mest av alt er teknologiske løsninger som gjør at jeg kan bruke mindre tid på å handle, men samtidig gir meg inspirasjon, ideer og nye impulser.» Therese Byhring (31), Oslo

14 TEKNOLOGI EKSEMPLER PÅ HVA COOP GJØR TRENDER COOP ÅRSRAPPORT Mange kaller det den tredje industrielle revolusjon. Etter hvert som datamaskinene blir kraftigere og smartere, vil de overta enda flere av oppgavene som mennesker har gjort, og ikke bare de tunge, manuelle løftene. Robotteknologi, big data, delingsøkonomi, sosiale medier og «tingenes internett» er teknologiområder som vil fortsette å prege samfunnsutviklingen i årene som kommer, og endre ikke bare produksjon, men også tjeneste ytende næringer og varehandel. Å ignorere utviklingen er ingen opsjon. HVORDAN PÅVIRKES COOP? Smarte betalingsløsninger, selvbetjente kasser, netthandel og «big data». Det er noen av verktøyene dagligvarehandelen har for de områdene der ny teknologi vil prege bransjen. Infrastruktur, logistikk og lager er allerede sterkt automatisert. Butikkene vil komme etter. Vi er allerede blitt vant til at nettbutikker gir oss anbefalinger basert på hva vi har kjøpt tidligere, nå kan det også bli en realitet i fysiske butikker. Noen synes det er skummelt at butikkene skal ha masse kunnskap om deg, andre tenker at de bruker kunnskapen til å gi deg et bedre tilbud. HVA GJØR COOP? Coop har tradisjon for å være først med det siste. Vi var først med sentraliserte lagre i 1919, først med handlevogner og selvbetjente butikker i 1947, hadde det første landsdekkende kaffemerket i 1953, det første store supermarkedet i 1968, egne merkevarer i 1980, kjededrift i 1990 og startet et prøveprosjekt med selvskanning av varer allerede i I 2013 bygde vi Nord-Europas største helautomatiske lager. Det skal ikke slutte der. Coop fortsetter med å utvikle virksomheten til beste for sine medlemmer. INNOVASJON PÅ AGENDAEN Aldri før har kundene hatt tilgang til mer informasjon og større mulighet til å velge varer, butikk og pris. Derfor gjelder det å skape gode kundereiser for fremtiden. For å møte dette behovet er Coop blant annet med i Movon, et treårig forskningsprosjekt i samarbeid med Forskningsrådet, infuture, Virke, NHH og Universitetet i Karlstad. Målet er å finne ut hvordan kundereisen kan gjøres enklere ved bruk av mobil. Det blir gjort forsøk der kunden kan scanne strekkoder og få opp informasjon om produktet, og bruk av beacons (små radiosendere) som gjør at kundene kan motta meldinger om produkt eller tilbud når de er i butikk. De foreløpige resultatene viser at kundene er positive så lenge det er relevant innhold. OBS! SKANN VARENE SELV! Coop gjorde de første forsøkene med selvskanning av varer allerede i 1997, men nå er det alvor. Alle Coop Obs! varehus har, eller vil snart få, utstyr slik at kundene selv kan skanne varene og betale dem i ubetjente kasser. Systemet, som også blir innført i stadig flere Extra-butikker og Coop Mega-butikker, er svært populært blant kundene. Hensikten med selvskanningen er ikke først og fremst at kundene skal handle mer eller at Coop skal tjene mer penger, men å gjøre handleopp levelsen bedre. Systemet bidrar blant annet til å redusere kassakøene. NETTHANDEL SOM TREKKER FOLK TIL BUTIKK De fleste bruker nett til å søke etter produktomtaler, priser og tester. Ofte forventer de også å kunne kjøpe produktene direkte over nett. Coop har gått forsiktig inn i nett handelen, men høster i første omgang erfaringer med faghandel på nett. Nettbutikken ble lansert i slutten av mai Resultatene så langt er positive. På bare fire måneder doblet Coops nye nettbutikk omsetningen. Det viser seg også at kundene handler mer og flere dyre varer på nett, og de fleste velger å hente dem i butikk. Det gir økt mersalg for Coop Obs! hypermarkedog Coop Obs! Bygg- butikker over hele landet. Kundene velger selv hvilken butikk om setningen skal gå til, men de fleste velger den som er nærmest der de bor. Dette samspillet med lokale butikker og samvirkelag er unikt ved Coops e-handels løsning, og forhindrer at nettbutikken konkurrerer ut de fysiske butikkene.

15 TEKNOLOGI EKSEMPLER PÅ HVA COOP GJØR TRENDER COOP ÅRSRAPPORT LAD BILEN MENS DU HANDLER! Med stadig flere el-biler på veiene øker også behovet for ladestasjoner. Og hva kan være mer praktisk enn at bilen blir ladet mens du er inne i butikken og handler? Coop Øst har inngått samarbeid med Fortum Charge & Drive for å kunne gi et slikt tilbud til Coops kunder på Østlandet. I første omgang er det butikker i Halden, Lillestrøm, Hønefoss, Jessheim og Sarpsborg som har fått ladestasjoner, men det er bare begynnelsen. Målet er å ha minst 30 ladestasjoner på plass i løpet av første halvdel av DRIVE-IN FAGHANDEL Noe av utfordringen når du skal kjøpe sement, maling, plank og spiker for å bygge ny terrasse, er å få varene ut av butikken og inn i bilen eller på hengeren. Det har Coop gjort noe med. I stadig flere av byggvarehusene er det nå kommet drive-in-løsning, slik at kundene kan kjøre bilen rett inn i trelastavdelingen og få materialene lagt rett på bilen. Dette har vært en svært vellykket satsing, sier Josef Gimsøy, kjededirektør for byggvarekjedene i Coop. Det å kunne laste tunge materialer rett på hengeren er en attraktiv løsning som har skaffet oss mange nye kunder. Blant annet merker vi at vi er blitt mer attraktive i semiproffmarkedet. Coop har i alt 16 byggvarehus med drive-in-løsningen, og flere vil det bli, lover Gimsøy. Jeg tror vi etterhvert vil få det alle steder hvor forholdene ligger til rette for det, sier han. 32,1 % Markedsandel i privatmarkedet for byggvarer blant annet takket være innovative løsninger som drive-in. ØKT INNSIKT OG BEDRE SERVICE 1,5MILLIONER Coop har 1,5 millioner medlemmer og de fleste av disse bruker medlemskortet når de handler. Coop har 1,5 millioner medlemmer og de fleste av disse bruker medlemskortet når de handler. Med opplysninger om den enkeltes innkjøp, kan nå de enkelte butikker gi mer skreddersydde tilbud til sine kunder. Kunnskapen om kundenes preferanser er også viktig for at butikkene skal vite hvilke produkter de skal satse på og hvor mye de bør bestille inn. Coop har tatt i bruk et eget digitalt opplæringsprogram for ansatte og ledere i butikk. E-kurset tar for seg de ulike elementene i medlemsprogrammet. MEDLEMSKORT OG KUPONGER PÅ MOBILEN Som Coop-medlem får du skreddersydde tilbud i form av kuponger basert på hva du handler ofte. Mange er vant til å få kupongene i posten, men med Coops nye medlemsapp kan du få dem direkte inn på telefonen. Har du en smarttelefon kan du laste ned Coops medlemsapp (ios eller Android), og da har du både medlemskortet og kupongtilbudene lett tilgjengelig. TAR PERSONVERN PÅ ALVOR Målet er å skape mest mulig nytte og gode løsninger for medlemmene, basert på hva medlemmene handler. Coops medlemmer skal være sikre på at opplysningene som registreres når de bruker medlemskortet, behandles i tråd med personvernloven. For at Coop skal kunne analysere medlemmenes kjøpsopplysninger kreves det et aktivt samtykke, og data som knyttes til den enkeltes innkjøp er anonymisert og kan ikke kobles til persondata.

16 BÆREKRAFT OG KLIMA «Jeg ønsker ikke å støtte de som bare skal tjene penger på bekostning av klima og miljø. Derfor lar jeg meg ikke så lett lokke av tilbud som «3 for 2» og lignende salgstriks. De er der bare for å få deg til å kjøpe mer. Hvis du ikke har en stor husholdning, eller en fryser, havner det bare i søpla. Derfor prøver jeg å kjøpe bare det jeg trenger, selv om det betyr at jeg går glipp av de gode tilbudene. Det er både dyrt og lite bære kraftig å kjøpe mat du ikke får spist også» Maria Grøan Christiansen (31), Oslo

17 BÆREKRAFT OG KLIMA EKSEMPLER PÅ HVA COOP GJØR TRENDER COOP ÅRSRAPPORT Klimaendringene er verdens største og mest alvorlige utfordring akkurat nå. Den globale gjennomsnittstemperaturen satte ny rekord i 2015, utslippene av klimagasser fortsatte å vokse. Heldigvis finnes det lyspunkter også. I desember 2015 møttes representanter for 188 land i Paris for å forhandle fram en ny klimaavtale. Resultatet ble en avtale der alle land forplikter seg til å kutte i utslippene av klimagasser. Kanskje ikke nok, men et godt stykke på vei. HVORDAN PÅVIRKES COOP? Både klimaendringene og det «grønne skiftet» vil påvirke de aller fleste virksomheter i årene som kommer. Dagligvarehandelen er ikke noe unntak. Klimaendringer kan endre prisen og tilgangen på råvarer. Høyere energipriser vil gjøre det mer kostbart både å transportere og produsere mange varer. Samtidig vil nye lover og regler, nye avgifter og nye krav fra for brukerne endre på rammebetingelsene for Coops virksomhet. ØKT SATSING PÅ ÄNGLAMARK-PRODUKTER Vi anser økologiske varer som et helsemessig, miljømessig og dyreetisk bedre alternativ enn konvensjonelle matvarer. Derfor føler vi en særlig forpliktelse til å bidra til utviklingen av det økologiske markedet, sier Knut Lutnæs, miljøsjef i Coop. Et av de viktigste virkemidlene for å dreie forbruket over i en mer bærekraftig retning er produktserien Coop Änglamark, landets største økologiske merkevare. Alle matproduktene i Änglamark-serien er produsert etter økologiske prinsipper, uten kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Änglamark-serien omfatter også andre produktkategorier, som hygiene-artikler, vaske- og rengjøringsmidler og produkter til barn. Alle disse produktene er miljømerket med Svanemerket, som betyr at de er miljø- og allergivennlig. INNOVASJON MED COOP MILJØPRIS Coop Miljøpris skal inspirere til mer miljøvennlige valg i hverdagen. Temaet for 2015 var økologi og produktutvikling. Coop inviterte forbrukerne til å spille inn ideer til nye økoprodukter. Fagjuryen kåret Jorunn Lioddens forslag om økologiske hønseprodukter til vinner av Miljøprisen for økologiske høns blir hvert år slaktet og destruert etter verpetiden. Det er en unødig sløsing med verdifulle ressurser. Andrepremien i konkurransen gikk til Anne Marie Hammer fra Mysen for forslaget om økologiske smoothies. Tredjeplass gikk til Ørjan Bell fra Ålesund med forslaget om grove, økologiske rundstykker som en start for å få flere økologiske bakervarer på markedet. Rundstykkene er i dag å finne i butikkhyllene. KAMPEN MOT MATSVINN FORTSETTER HVA GJØR COOP? Som medlemseid forbrukersamvirke med 1,5 millioner medlemmer, har Coop et stort ansvar for å påvirke samfunnsutviklingen i en positiv retning. Eierformen og størrelsen gir også Coop unike muligheter. Coop viser samfunnsansvar gjennom måten vi produserer, anskaffer, transporterer og behandler varene på. Som en stor samfunnsaktør og leverandør av varer og tjenester kan Coop påvirke alt fra produksjon til markedsføring. Det er nedfelt i vårt verdigrunnlag at Coop skal vise omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeide for en bærekraftig samfunnsutvikling. En betydelig del av maten som blir produsert blir aldri spist. Så mye som en fjerdedel av maten kundene kjøper ender som matavfall. Coop jobber kontinuerlig med å holde svinnet på et minimumsnivå gjennom hele verdikjeden, helt fra varene blir levert fra leverandørene, til kundene tar dem med seg hjem fra butikken. Coop fortsatte i 2015 samarbeidet med Matsentralen i Oslo, som får overskuddsmat fra vårt lager på Østlandet. Coop deltar også i Format-prosjektet, næringslivets initiativ for å redusere mengden mat som kastes.

18 BÆREKRAFT OG KLIMA EKSEMPLER PÅ HVA COOP GJØR TRENDER COOP ÅRSRAPPORT FØRST MED NARASINFRI KYLLING Norsk kylling hadde et dårlig år i 2015 etter mye negativ medieomtale av kyllingproduksjon og bruk av narasin i fôret for å hindre utvikling av tarmsykdom. Myndighetene fryktet praksisen ville føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Forbrukerne ble nervøse, og salget av kylling falt kraftig. Høsten 2015 lanserte Coop og Den Stolte Hane den første «narasinfri kylling» i landet etter å ha startet vaksinasjon mot tarmsykdommen. All kylling i Coops butikker er nå narasinfri. SVANENS HEDERSPRIS TIL COOP MER ÄNGLAMARK- MELK FRA RØROS Rørosmeieriet leverte mer enn fire millioner liter økologisk Coop Änglamark melk til Coops butikker i Volumet vil trolig øke ytterlige med Coops mange nye butikker etter ICA-oppkjøpet. For å møte etterspørselen har Rørosmeieriet åpnet en ny avdeling på Tolga i Nord-Østerdal. Meieriet vil få bedre plass, men veksten vil også kreve mer råvare. Rørosmeieriet håper derfor flere melkeprodusenter vil gå over til økologisk produksjon i tiden som kommer. «Vi benyttet aldri antibiotika i vår produksjon, og norsk og skandinavisk kyllingproduksjon har trolig den beste hygienen i verden.» Hallstein Bø, kyllingbonde, Den Stolte Hane. SPARER MILLIONER PÅ E-KUTT I 25 år har Svanemerket veiledet forbrukere til miljøvennlige og sunne produkter. Coop har vært med helt fra starten av. Som takk for innsatsen fikk Coop Svanens hederspris «Årets hederspris går til en aktør som har fulgt Svanemerket helt fra starten og som aldri har veket fra vår side», skriver juryen i sin begrunnelse. Dette er en stor ære, og en fantastisk anerkjennelse for det arbeidet vi har gjort, sier miljøsjef Knut Lutnæs. Coop bestemte seg allerede i 1990 for å gi forbrukerne mulighet til et mer miljøvennlig forbruk og bidra til å påvirke samfunnsutviklingen i mer bærekraftig retning. Siden den gang har Coop stadig utvidet sitt sortiment av miljøtilpassede og svanemerkede varer og gjort disse godt synlig og tilgjengelig for kundene. Hverdagsvalgene våre virker kanskje små, men de betyr mye mer enn mange tror. Svanemerket gjør det lett å velge de produktene som belaster miljøet minst, som bidrar til en bærekraftig utvikling og til et giftfritt samfunn. Med Svanemerket kan du redde verden litt hver dag, sier Anita Winsnes, direktør i Miljømerking, som forvalter Svanemerket i Norge. Coop har i flere år arbeidet med prosjektet E-kutt, som både kutter kostnader og reduserer miljøpåvirkningen fra butikker og lager ved å effektivisere energiforbruket. Prosjektet er et samarbeid mellom samvirkelagene, Coop Norge og Enova. Målet med prosjektet er å spare mer enn 120 millioner kwh hvert år etter prosjektslutt. Så langt deltar 33 samvirkelag i prosjektet. Til sammen er 27 GWh spart siden prosjektstart. Coop Helgeland er bare ett av samvirke lagene som har oppdaget hvor effektivt det er å ta en gjennomgang av kjøle- og fryseanlegg. Med enkle grep reduserte samvirkelaget energibruken med 3 GWh per år, noe som har en økonomisk verdi på to millioner kroner i året. 120 mill KWH 33 samvirkelag 27 GWh spart COOP MEGA BISLETT 50 % av barnematen som selges er økologisk OG 30 % av eggene som selges er økologisk

19 BEVISSTE FORBRUKERE «Jeg er opptatt av sunnhet og helse, og derfor også av innholdet i matvarene. Pris kommer i annen rekke, men står valget mellom to like produkter velger jeg selvsagt det billigste. Jeg kjøper svært lite ferdigvarer. Lager nesten alt selv fra bunnen av. For eksempel kjøper jeg ikke fiskekaker, men kjøper heller hel fisk og lager dem selv. Jeg lager også taco-krydder eller andre krydderblandinger selv, både for smaken og for å redusere saltinnholdet. Produkter med palmeolje, herdet fett og masse salt styrer jeg helt unna.» Tommy Kristoffersen (32), Rasta

20 BEVISSTE FORBRUKERE EKSEMPLER PÅ HVA COOP GJØR TRENDER COOP ÅRSRAPPORT Selv om de fleste kunder gjerne vil ha lavest mulig pris på basisvarer som melk, smør, brød og ost, ønsker mange seg også et bredt vareutvalg, ferskvarer og kvalitetsprodukter. Særlig de unge voksne, blir stadig mer bevisste, krevende og kvalitetsorienterte. De vil ha lokale skinker og oster, økologisk frukt og grønt, allergifrie og miljøvennlige vaskemidler. Trenden henger sammen med økt fokus på sunnhet og helse, men også en generell interesse for mat, kvalitet og opprinnelse. SMAKER FORSKJELLEN Av og til er bare det beste godt nok. Kanskje ikke alltid til hverdags, men i helgen eller ved spesielle anledninger er mange villige til å betale det lille ekstra for det beste. For å møte behovet for førsteklasses produkter har Coop Smak forskjellen, en serie med produkter av aller høyeste kvalitet. Hvert enkelt produkt er nøye valgt ut av eksperter på bakgrunn av råvarekvalitet, opprinnelse, bearbeidingsprosess og kvalitet på sluttproduktet. Smak forskjellen har produkter innen de fleste kategorier, som drikke, ost, skinke, brød, fisk og kjøtt, frukt og grønnsaker. Det kommer stadig nye produkter i serien, både fra norske og utenlandske produsenter. I 2015 lanserte Coop blant annet en serie spanske og italienske spekeskinker i verdensklasse, produsert på gårder der kunnskapen har gått i arv i generasjoner. Smak forskjellen smoothie-serien ble også utvidet med nye produkter, med ananas og kokos en frisk smak av sommer. FØRST MED HELNORSK BRØD De fleste brød som selges i norske butikker er produsert i Norge, men det mange ikke vet er at kornet sjelden er norsk. I 2015 lanserte Coop brødet Coop Norsk grovbrød laget av norsk korn, noe som gjør at det som ett av svært få brød kan bruke opprinnelsesmerket NYT NORGE. Brødet blir solgt i Coops butikker over hele landet. HVORDAN PÅVIRKES COOP? I likhet med alle andre aktører i bransjen, vil Coop møte økende krav fra kundene om kvalitet, service og sporbarhet. Stadig flere, og særlig høyt utdannede og unge voksne i byene, er både mer matinteressert, og mer opptatt av kvalitet, sunnhet og helse. De vil vite hvor maten kommer fra, hvordan den er laget og hva den inneholder. For dem er ikke mat bare næring, men et bevisst valg av livsstil og identitet. Som medlemseid aktør må Coop ha et bredt utvalg av produkter som møter nye behov. HVA GJØR COOP? Coop er allerede godt rustet til å møte de mest krevende forbrukerne. Vi har gjort viktige valg både når det gjelder satsing på lokalmat og økologiske produkter, områder der salget øker sterkt. På begge områder er det Coops ambisjon å være best i landet. I tillegg har vi en økende satsing på egne merkevarer, ikke minst i kvalitetsseriene Smak forskjellen og Änglamark. Også innenfor faghandel kan vi tilby kvalitetsprodukter til gode priser, og i markedet for byggevarer er vi størst hos de som ønsker å gjøre oppussingen selv. Coop skal være den bevisste forbrukers førstevalg. HEDER TIL GULLBYGG Høsten 2014 ble de første avlingene med Coops egenutviklede byggkorn, Gullbygg, høstet på 12 utvalgte gårder i Østfold. De første Gullbygg-produktene kom på markedet rett etterpå. I løpet 2015 ble både antallet produkter og produsenter av Gullbygg utvidet betraktelig for å møte etterspørselen, og nå finnes både brød, pitabrød, pizzabunner, rundstykker og byggrynsalat med Gullbygg. Duga-bygget som Gullbygg-serien er basert på, er spesialutviklet for Coop, og har et naturlig høyt innhold av det kolesterolsenkende og blodsukkersenkende kostfiberet betaglukan. Alle produktene i serien er Nyt Norge-merket. At bygget kun dyrkes på utvalgte gårder er en tilleggsverdi. To av produktene ble tildelt det prestisjetunge Spesialitet-merket fra Matmerk i mai Folk blir stadig mer opptatt av matvaresikkerhet og vil vite hvor maten de spiser kommer fra, sier Katrine Kerr Gammelsrød, daglig leder i Norsk Matbygg.