Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner. Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner. Studietur 21. 27. mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling"

Transkript

1 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling

2

3 Innhold FORORD STUDIETUR MAI Innledning Deltakere Program TORONTO Toronto som studiemål Kontaktperson/organisasjon Tabia BIA Historikk Status Erfaring KOMMUNENS ROLLE BEFARING Bloor Village: En liten landsby i en stor by Liberty Village et annerledes BIA Gerrard India Bazaar Downtown Yonge St. Lawrence Market Chinatown The Waterfront Greektown on the Danforth BIA STRATEGISK PLAN/FOrRETNINGSPLAN LOV VERK Bestemmelser for Toronto BIA OPPSUMMERING/KONKLUSJON

4 Torontos kyst linje mot Lake Ontario var tidligere preget av havneaktiviteter. I dag brukes den mest som et rekreasjons område (se s. 20). St. Lawrence Market er et innendørs matvaremarked som er kåret til verdens beste av Lonely Planet (se s. 18).

5 FORORD I april 2012 mottok Norsk Sentrumsutvikling (NSU) positivt svar fra Miljøverndepartementet om å starte prosessen med tanke på å utrede og utprøve en modell for sentrumsutvikling tilsvarende det som i Toronto går under betegnelsen Business Improvement Areas (BIA). Av departementets brev framgår at et av prosjektene i 2012 skal være erfaringsinnhenting. Denne rapporten inngår som en del av erfaringsinnhentingen. Fra 21. til 27. mai 2012 ble det i regi av Norsk Sentrumsutvikling (NSU) gjennomført en studietur til Toronto. På studieturen deltok representanter fra Miljøverndepartementet, NSU, Virke og de fire byene som har fått henvendelse om å være med på utredning og utprøving av ordningen. Denne rapporten er en oppsummering av de viktigste temaene fra studieturen. NSU mottok en omfattende dokumentasjon av ordningen. Deler av dette er innarbeidet i denne rapporten, samt i selve rapporten fra erfaringsinnhentingen. I denne rapporten er det ikke tatt med noen egen redegjørelse om selve BIA eller BID-modellen. Dette vil det bli redegjort for i forbindelse med delrapport om et konkret forslag til en norsk BIA/BID-modell. Både under studieturen og i styret i NSU har det vært drøftet en norsk betegnelse for denne modellen. Det legges til grunn at en slik betegnelse skal foreligge før den endelige rapporten sendes departementet. Rapporten vil i tilfelle bli justert i forhold til den nye betegnelsen. Stavanger, 15. august 2012 Karl-Jan Søyland Prosjektleder BID Norsk Sentrumsutvikling.

6 2. STUDIETUR MAI Innledning Studieturen ble gjennomført i regi av NSU. Deltakerne på turen var representanter fra de fire kommunene som er bedt om å bli piloter for en utredning og utprøving av en norsk løsning. Målet med turen var å gi innsikt i og kunnskap om de løsninger som har vært praktisert i Toronto helt siden Deltakere Studieturen hadde følgende deltakere; Miljøverndepartementet: Terje Kaldager Senior rådgiver Trondheim: Geir Waage Politisk rådgiver folkevalgt Einar Aasveed Hansen Kommunaldirektør Fridjov Brun Styreleder Midtbyn Ole Eidem Styremedlem Midtbyn Jarle Pettersen Daglig leder Midtbyn/styreleder NSU Stavanger Gerd Seehus Prosjektleder Framtidens Byer Kristin Gustavsen Prosjektleder for Kommunedelplan Sentrum Jostein Tverdal Seksjonsleder park, vei og idrett Harald Sigurd Pedersen Styreleder Stavanger Sentrum AS Hamar Vidar Solberg Styreleder Hamar Sentrum Andres Lopez Daglig leder Hamar Sentrum Brekstad (Ørlandet kommune) Halgeir Grøntvedt Ordfører Kjetil Kvam Daglig leder Fosen Næringsselskap Hanne Falstad Styreleder Ørland Næringsforum John Sverre Veel Daglig leder Ørlandet Sentrum Virke Morten Sandberg Fagsjef Norsk Sentrumsutvikling (NSU) Einar Kongsbakk Daglig leder Karl-Jan Søyland Prosjektleder BIA/BID 2.3. Program Nedenfor følger programmet slik det var planlagt før avreise: Mandag 21. mai Fra Oslo til Toronto Tirsdag 22. mai 10.00: Byvandring St. Lawrence Market BIA, Waterfront BIA, SN Tower og Rogers Centre, The Underground City, Downtown Younge BIA, Dundas Square og Mink Mile Bloor Yorkville 17.00: Avslutning første dag Onsdag 23. mai 09.00: TABIA Direct Energy Centre, Exhibition Place. Møte med direktør John Kiru. Orientering om starten, erfaringer, hvordan BIA arbeidet drives, perspektiver på framtiden : Møte med Lynn Clay i Liberty Village BIA. Byvandring inkl. lunsj i et «non-traditional BIA». Ny BIA-lovgivning i et gammelt industriområde : Besøk i Bloor Weat Village BIA (der det hele startet), og møte med en en av grunnleggerne av BIA/ BID Alex Ling 15.30: Buss ut av sentrum til det nyeste kjøpesenteret (og konkurrent til BIA) Vaughan Mills Centre : Tilbake til hotellet. Torsdag 24. mai 09.00: Frammøte i rådhuset. Omvisning og møte med Mike Major i City og Toronto BIA-administrasjon 10.30: Rundtur i BIA-områdene på Torontos østkant. Gabbagetown BIA, The Danforth BIA, Greektown on the Danforth BIA og Beach BIA : Drop in og møte med styremedlemmer i Gerrard India Bazaar BIA byvandring 6 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

7 16.00: Møte med adm. dir. i Greektown of the Danforth BIA og deretter middag på en lokal restaurant : Tilbake til hotellet Fredag 25. mai 09.00: Dagstur til Niagara Falls og «The Wine Country» 17.00: Retur til hotellet Lørdag 26. mai Formiddagen fri flyavgang til Amsterdam kl Tirsdag, onsdag og torsdag ble i stor grad nyttet til byvandring til fots i de ulike BIA-områdene. Det ble fort klart at det ville bli vanskelig å nå over alle de planlagte områdene. Av praktiske grunner ble det derfor gjort en del endringer i programmet underveis. Rapporten følger ikke oppbyggingen av programmet. I praksis hadde dette liten eller ingen betydning. Konklusjonen etter torsdagens program var at vi i løpet av disse tre dagene hadde fått et meget godt overblikk over hvordan dette var organisert og fungerte i Toronto. 7 Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling

8 3. TORONTO Det som framkommer under punkt 3 er i all hovedsak oppsummering fra møte og samtaler med direktør John Kiru i TABIA. Toronto er hovedstad i provinsen Ontario. Byen har en 200 årig historie og har i dag ca. 2,6 milioner innbyggere. Byen har et areal på i overkant av 600 kvadratkilometer. I området som naturlig sokner til byen bor det rundt 6,2 millioner. Byens næringsliv er dominert av bank/finans, forsikring, forskning (spesielt innenfor medisin), administrasjon og undervisning. Byen har blant annet fire universiteter med nærmere studenter. De senere årene har Toronto også blitt et viktig turistmål. Canada har de siste årene ikke hatt de store økonomiske utfordringene som mange andre land selv om arbeidsledigheten i Toronto og Ontario ligger på i overkant av 7 %. Det spesielle ved Toronto er at byen preges av en byggeboom både når det gjelder bolig og næring. En illustrasjon på dette er at byen for tiden har 187 store byggekraner i virksomhet over hele byen. Toronto skal i 2014 være vert for de Pan-Amerikanske lekene. Dette, kombinert med byggeboomen, betyr at det også skjer mye i forhold til infrastruktur. Den videre beskrivelsen i punkt bygger i hovedsak på oppsummeringer fra møter, samtaler og svar på spørsmål rettet til direktør John Kiru i Toronto Association of Business Improvement Areas TABIA Toronto som studiemål Toronto ble valgt fordi det var her idéen om BIA oppstod og fordi byen har det mest og best utbygde system av BIA blant de land og byer som nytter ordningen. Toronto har i dag 72 BIA-områder. Den største delen er områder der varehandel, servering, uteliv og rekreasjon er sentralt, men de finnes også BIA innenfor rene næringsområder uten varehandel av betydning. Det største området omfatter ca virksomheter. Det minste omfatter under 100 virksomheter. Toronto har en helt annen størrelse enn norske byer. Den modellen som praktiseres i Toronto vil på ingen måte være overførbar til Norge, men de utfordringer og løsninger som finnes innenfor de ulike BIA-områdene i Toronto har klare paralleller til flere byområder i Norge. I tillegg har NSU vurdert at det ville være hensiktsmessig å få mer kunnskap om løsningens 40-årige historie og at denne løsningen tas i bruk av stadig flere land og byer. Modellen har derfor ulike varianter som fortsatt er i utvikling og endring. Toronto regnes for å være en svært internasjonal by med mange forholdsvis store etniske grupper tilflyttet fra andre land. Toronto har en årlig innvandring på nærmere personer. Dette gjenspeiler seg også i BIA-systemet der eksempelvis Chinatown og Greektown utgjør egne områder Kontaktperson/organisasjon Da det ble bestemt at NSU skulle gjennomføre en studietur til Toronto var det naturlig å ta kontakt med TABIA v/direktør John Kiru. Toronto Association of Business Improvement Areas (TABIA) er overbygningen for de til sammen 72 BIA som i dag eksisterer i Toronto. Nærmere virk somheter er involvert i BIA løsningen. Modellen er fortsatt i vekst og utvikling og det vil antakelig være 74 BIA i løpet av kort tid. Business Improvement District (BID) var den opprinnelige betegnelsen på løsningen. Den er nå endret til Business Improvement Areas (BIA) Tabia BIA Overbygningen TABIA har to heltidsansatte medarbeidere direktør og sekretær. Organisiasjonen er rent fysisk plassert i Direct Energy Centre som er en del av byens utstillings- og messeområde. Messeområdet har et areal på over kvm under tak. Årlig finner en rekke store arrangementer sted her. Det har helt fra starten vært en bevisst politikk at TABIA skal ha en liten administrasjon. Målet er at aktiviteten skal skje i det enkelte BIA og at de nødvendige tjenesten i tilfellet kjøpes. Den canadiske løsningen er preget av små BIA-administrasjoner. Hensikten er at det økonomiske bidraget i størst mulig grad skal brukes til tiltak i selve området, og at det ikke skal være mulig å lene seg tilbake på en relativt tung administrasjon og overlate løsning og gjennomføring av de ulike aktivitetene til andre enn sentrumsaktørene selv. Måten dette praktiseres på i USA og Storbritannia går mer i retning av å bygge opp egne organisasjoner Historikk De store endringene startet da Toronto fikk sin undergrunnsbane på 1960-tallet. Byen gikk bokstavelig talt under jorden. Samtidig med dette ble det etablert store nye kjøpesentre og handleområder både langs banetraséen og nye frittliggende områder med store parkeringsarealer i utkantene av byområdet. Ett resultatet av denne endringen var at flere av de eksiste rende bydelene mistet mye økonomisk vitalitet og kjøpekraft, og med det oppstod stagnasjon og preg av forfall. Lokale eiere og drivere så fort hvilken vei dette bar. Kjøpesentertenkningen preges av at alle pålegges å være med i fellesskapet og at alle driverne må bidra til de aktivitene kjøpesenteret bestemmer. Spørsmålet ble da om det kunne være mulig å få overført den samme tenkningen til de etablerte byområdene. Resultatet av dette ble at foregangsfigurer blant næringsdrivende fikk med seg andre næringsdrivende innenfor 8 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

9 Mest nytt og noe eldre. Det eldste rådhuset. Det gamle rådhuset. En veldrevet og ren by, men En engasjert direktør John Kiru. Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling 9

10 Direct Energy Centre. Direktør John Kiru sitt kontor var en aldri så liten åpenbaring. VIktig å synliggjøre BIA. 10 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

11 sine respektive områder på å se nødvendigheten av selv å gjøre noe med følgende utgangspunkt: Utarbeide en strategi for revitalisering Iverksette tiltak for å få folk (kunder, besøkende, beboere) tilbake Finne en organisasjonsmessig løsning som forpliktet alle innenfor området til å delta i samarbeidet Skape samhold og tyngde for å kunne drive aktiv lobbyvirksomhet Hjelp til selvhjelp Det siste ble dengang og blir fortsatt i dag tillagt stor vekt. I Toronto er de meget tydelige på at det økonomiske bidraget knyttet til BIA ikke er en form for skatt, men understreker sterkt at dette er hjelp til selvhjelp. Fram til byggingen av undergrunnen hadde det i Toronto vært relativt liten forståelse for å ta vare på byens historie og identitet. Stagnasjon og et økende forfall i de etablerte sentrumsområdene førte til at stadig flere så at byen var i ferd med å miste noe av sin identitet. Kombinert med en aktiv påvirkning fra næringsdrivende og gårdeiere, førte dette til at politikerne så at det var nødvendig å gjøre noe. Det er viktig å understreke at BIA dengang og i dag er et næringslivsinitiativ. Den politiske holdningen ble etterhvert «la oss hjelpe de som eier og driver til å gjøre det de kan best bedre.» Det ble konkludert med at det var nødvendig å få på plass et eget lov- og regelverk. Det første BIA Bloor West Village ble etablert i 1970 og drives fortsatt på samme måten. Da John Kiru Startet som direktør i TABIA for ca. 12 år siden var det 27 BIA i Toronto. Innen utgangen av 2012 vil det være minst Status 2012 Status for BIA er følgende: Canada USA Japan Sør-Afrika Australia Europa ca. 390 BIA/BID ca BIA/BID ca. 225 BIA/BID ca. 20 BIA/BID ca. 100 BIA/BID ca. 400 BIA/BID For tiden synes de å være stigende interesse for ordningen i Europa Erfaring De viktigste erfaringene fram til nå kan oppsummeres som følger; Innenfor det definerte/avgrensede området må BIA inkludere alle grunneiere og næringsdrivende; det vil si alle med kommersiell virksomhet i området (ikke kirkesamfunn, frivillige organisasjoner m.v.). Modellens hovedregel er at alle kommersielle interesser skal være likeverdige i samarbeidet. Oppfølgingsarbeidet og engasjementet fra eiere og drivere er er helt avgjørende for å kunne lykkes. Strategiene/forretningsplanen må bygge på kunnskap og fakta som er et resultat av en grundig analyse. Dette er helt avgjørende. Det er viktig at aktørene innenfor området forstår og forholder seg til at BIA i første rekke er en samarbeidsog finansieringsløsning og at BIA ikke fritar aktørene for aktivt å medvirke til å finne løsninger på de ulike utfordringene. BIA skal medvirke til å løse utfordringene rundt og mellom virksomhetene. BIA går ikke inn på det som er den enkeltes ansvar for sin virksomhets eiendom og kommersielle aktiviteter. Det økonomiske bidraget fra BIA er helt avgjørende. Dette må kreves inn av det offentlig fra eierne. Størrelsen på bidraget vil være en konsekvens av hvilke oppgaver fellesskapet selv bestemmer skal løses. Strategiene/forretningsplanen er grunnlaget for etablering av BIA. I Canada bærer disse preg av at BIA har kommet på plass etter at krisen har oppstått. Det er i flere BIA-områder en økende tendens til at ledige lokaler ender opp som serveringssteder. Dette kan føre til at balansen mellom servering og varehandel forrykkes. Over tid kan dette være uheldig Mange BIA har nå vært i drift mellom år. Den generasjonen lokale næringsdrivende som har vært med siden dette startet nærmer seg nå slutten på egen yrkeskarriere. Det er en økende utfordring knyttet til at neste generasjon ikke ønsker å overta virksomheten og hva dette betyr både for den enkelte forretning og for ønsket forretningstilbud i området. Variasjon og mangfold er viktig. Mange butikker er små og drevet av personer som ikke har noe spesiell utdanning innenfor faget eller kommer fra land med enklere modeller for forretningsvirksomhet enn det som kjennetegner Canada og Norge. Selv om mange gjør en utmerket jobb er behovet for skolering klart økende. 11 Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling

12 Nye løsninger. Dette gjelder blant annet muligheter for å kunne ta i bruk nye virkemidler innenfor IKT. Den første perioden etter etablering av BIA er det viktig å være synlig og konkret. Det må fort kunne vises til konkrete resultater. BIA har gjennom det omfang det representerer i Toronto blitt en viktig samtalepartner for kommunen. Lobbyvirksomhet og påvirkning er sentrale oppgaver. Virksomhetene innenfor BIA har liten tro på politikernes evne og vilje til å forstå de kommersielle sidene knyttet til utvikling av et sentrumsområde. Det kan dokumenteres at bygningsmassen innenfor et BIA har hatt en større verdistigning enn bygningsmassen i områdene utenfor BIA. Det har til nå ikke vært foretatt en akademisk/vitenskapelig undersøkelse av hvordan BIA faktisk har virket. TABIA er nå med i et arbeid for å gjennomføre en mer metodisk undersøkelse av erfaringene med BIA i Toronto. Dette arbeidet synes å være i en tidlig fase. et tillegg til disse. I Canada merkes en økende tendens til at kommunene ønsker å skyve tiltak over på BIA. I Storbritannia er der erfaringer som viser at BID-områder ikke fungerer fordi kommunen slutter å gjøre det de alltid har gjort. I så tilfellet blir det økonomiske bidraget en ren skatt og hele hensikten er borte. Erfaringene viser også at de BIA som fungerer best er de BIA som fungerer som både forretningsområde og nær sentrum for større boligområder. Styrene har en viktig rolle. Alle styremedlemmer jobber ulønnet på frivillig basis. John Kiru understrekte at motoren i Canada sitt næringsliv er et utall av små og mellomstore bedrifter som i sum er viktigere enn de store multinasjonale selskapene. Det er i de små og mellomstore bedriftene de fleste arbeidsplassene finnes, og det er her de fleste nyetableringene skjer. Dessverre får denne delen av næringslivet altfor liten oppmerksomhet. TABIA har sett det som en av sine oppgaver å være et talerør for disse mindre bedriftene. Det er viktig å holde fast ved at BIA ikke skal erstatte kommunale tjenester, men være en forsterkning eller 12 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

13 4. KOMMUNENS ROLLE Det som framkommer under punkt 4 er i all hovedsak oppsummering fra møte med leder av kommunens BIA avdeling Mike Major. Synspunkter og utfordringer kan oppsummeres som følger: Kommunen spiller en nøkkelrolle i forbindelse med etablering av BIA, innkreving av det økonomiske bidraget, tilsynsmyndighet og som rådgiver. Avdelingen har tolv ansatte hvorav seks er rådgivere i forhold til de forskjellige BIA: Disse seks rådgiverne har fordelt områdene mellom seg. TABIA har vært en forkjemper for et sterkt kommunalt engasjement. Kommunen innehar langt på veg også rollen som rådgiver. Avdelingen har en viktig rolle i denne sammenhengen Kommunen kan tilby programmer som er for beholdt BIA. Et eksempel på dette er programmet for fasaderenovering. Grensen mellom det som er kommunens ansvar og det som tilligger BIA kan i mange tilfeller være en utfordring. Kommunen vurderer samarbeidet med BIA som godt. Poenget er å bygge allianser som trekker i samme retning. Mange BIA har startet opp som et resultat av forfall. Et program for gaterenovering har vært en del av alle BIA. Avdelingen har to landskapsarkitekter som står for utformingen av dette. Driften av den kommunale BIA avdelingen dekkes i sin helhet av kommunen. Kommunens oppfatning er at bidraget til BIA må legges på eiendomsbesitterne. Eindomsbesitterne vil så måtte fordele dette på sine leietakere. Kommunen er klar over at det kan ligge en fare i at oppgaver kan bli flyttet fra kommunen til BIA. Samtidig er det viktig å holde et klart skille mellom det den enkelte driver og eier har ansvar for og de utfordringer som må løses av fellesskapet. En av de større utfordringene knyttet til BIA er å finne en hensiktsmessig avgrensing av området. BIA vedtar sine egne budsjetter, men kan ikke sette seg i gjeld eller ta opp lån. Å holde kontroll med at dette ikke skjer er en viktig del av kommunens tilsynsoppgaver. BIA kan eventuelt ta opp lån direkte fra kommunen. Et BIA kan ikke organiseres som et aksjeselskap. BIA betaler ikke skatt og skal i praksis ikke kunne gå konkurs. Tidvis kan det være konflikter mellom styrene og medlemmer. En viktig del av de kommunale rådgivernes oppgaver er å medvirke til å løse slike konflikter. Besøkende i ulike BIA ga imidlertid ingen indikasjon på høyt konfliknivå, snarere tvert imot. Dersom et område skulle si nei til etablering av BIA må det gå minst 2 år til dette kan prøves på ny. Fram til nå har det ikke vært saker der et flertall har avvist forslag om etablering av BIA. TABIA har på vegne av de ulike aktørene en langt bedre tilgang til Torontos politiske ledelse enn de ville hatt uten BIA og TABIA. New City Hall. 13 Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling

14 Alex Ling ved fontenen som bærer hans navn. 5. BEFARING I dette avsnittet vil det bli redegjort for viktige forhold som framkom under befaringene Bloor Village: En liten landsby i en stor by Bloor Village var verdens første BIA/BID, og består av en lang hovedgate med betydelig gjennomgangstrafikk. På tross av en gjennomgangstrafikken er støyen og trafikkmengden til langt mindre sjenanse enn en først skulle tro. Området virker umiddelbart meget tiltalende. På begge sider av gaten er det ulike forretningsbygg og bak disse ligger det bolig områder. Området fungerer som sentrum for boligene i området. Dette er et av suksesskriteriene. Området har i overkant av 400 virksomheter, hvorav i underkant av 300 er butikker og serveringssteder. I størrelse ikke så ulikt en mellomstor/mindre by i Norge. Budsjettet for 2012 er på kr BIA har ingen fast ansatte medarbeidere. Styret består av ti personer som alle er enten eiere eller drivere. Styrevervene er ulønnet og alle styremedlemmene har i tillegg til styrevervet konkrete oppgaver knyttet til gjennomføring av tiltak. Målet er et sentrumsområde som er levende, trygt og vakkert. I tillegg til dette er gjennomføres det årlig 8 til 10 arrangementer/ festivaler. Det legges betydelig vekt på å markedsføre området som sentrum for de nærliggernde boligområdene og å gi området en identitet. Selv om de landsdekkende kjedebutikkene også er i til stede, var gatebilde klart preget av virksomheter med lokal tilknytning. Dette har de uten tvil lykkes med. Området har to undergrunnsstasjoner og seks parkeringsanlegg. En av de viktigste utfordringene nå er å klare å gjennomføre et generasjonsskifte. Mange av dem som for 40 år siden var med på å gi området et løft, er nå i ferd med å avslutte sin yrkeskarriere. Neste generasjon er i liten grad innstilt på å overta foreldrenes forretning. I Bloor West Village har Alex Ling siden 1950 drevet sin butikk og importvirksomhet. Han var en av initiativtakerene til BIA og var i tillegg den som grunnla TABIA. Han har vært styreleder i 24 år i BIA og i 19 år i TABIA. Selv om han nå nærmer seg 90 år er han fortsatt i fullt arbeid. På spørmål om hva som er den viktigste grunnen til at Bloor West Village har lykkes, er Alex Ling sitt svar at «det handler om å ikke gi folk anledning til å svare nei.» Slikt forstår en erfaren selger og forretningsmann som Alex Ling Liberty Village et annerledes BIA Opprinnelig var det en stor teppefabrikk og en våpenfabrikk i Liberty Village. Under andre verdenskrig ble blant annet Bren Gun maskingevær produsert i dette området. Siste rest av industri forsvant i midten på 70-tallet, og ble stående og forfalle til midten på 90-tallet. Den gamle bygningsmassen er tatt vare på og for det meste satt i stand for å kunne ta imot ny aktivitet. Bygningsmassen er i sin helhet privateid og kan kun nyttes til næringsformål. 14 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

15 Daglig leder i Liberty Village er Lynn Clay. BIA har to ansatte på heltid. Viktige historiske spor ivaretas på en framragende måte. Området framstod med en rekke flotte kvaliteter. Ingenting å si på kreativiteten. Dette boligkomplekset skal ha plass til mennesker litt mer enn fire norske gjennomsnittskommuner. BIA sitt formål er å medvirke til å skape et attraktivt område for økonomisk utvikling. I dag har området nærmere 500 virksomheter med opp imot 7000 ansatte. Bedriftene er i stor grad nye kreative virksomheter, men det er også et godt utvalg av restauranter, butikker, rekreasjonsområder, scener m.v. I området rundt Liberty Village bygges det nå boliger for mer enn mennesker (litt mer enn fire norske gjennomsnittskommuner!). Målet er at Liberty Village skal bli sentrum for disse områdene. Dette vil gi grunnlag for flere butikker og serveringssteder. Arbeidet med å revitalisere området har i stor grad lykkes, og BIA har i høy grad bidratt til dette. I de siste årene har leieprisene vært stigende. I dag er området i ferd med å bli for dyrt for nyetablerere. 15 Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling

16 En illustrasjon på at ikke alt var like bra. Tomme lokaler var ikke dominerende, men de fantes. Gerrard India Bazaar BIA fungerte antakelig ikke etter hensikten. Driverne og eierne i området betalte sitt bidrag og syntes i relativt stor grad å ha den innstillingen at de dermed hadde kjøpt seg fri fra å gjøre noe mer. 5.3 Gerrard India Bazaar Rent fysisk er Gerrard India Bazaar ganske likt Bloor West Village. Næringslivet domineres i stor grad av mennesker med indisk opprinelse. Området hadde flere ledige lokaler og gav et noe slitt og forfallent inntrykk. BIA fungerte antakelig ikke etter hensikten. Driverne og eierne i området betale sitt bidrag og synes i relativt stor grad å den innstilling at de dermed hadde kjøpt seg fri fra å gjøre noe mer. 16 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

17 5.4 Downtown Yonge Området er det største BIA-området i Toronto og omfatter over 2000 virksomheter. Området ligger i sentum og er utvilsomt byens viktigste handleområde. Mens tilsvarende områder i bydeler hadde en bebyggelse med høyde på maksimalt 3 eller 4 etasjer, har dette området en rekke bygg på mer en 20 etasjer. Downtown Yonge er en lang sterkt trafikkert gate med restauranter og butikker på begge sider. I motsetning til bydelsområdene har sentrum et langt større islett av kjedebutikker og klart færre butikker med lokalt særpreg. Midt i område ligger Eaton Centre som er et kjøpesenter med mer enn 260 butikker. Kjøpesenteret er en del av BIA og fungerer godt i sammen med de øvrige virksomhetene. Kjøpesenteret og de øvrige butikkene har innført felles åpningstider. En av utfordringene her har vært en rekke mindre bygninger med tildels slitte og forfalne fasader. Dette har dog blitt betydelig bedre, blant annet som følge av at alle som ønsker å gå i gang med fasaderehabilitering har fått en starthjelp på $ (kr ). Hjørnebutikker får det dobbelte. Dette startbidraget hadde utvilsomt hatt en positiv effekt. Starthjelpen dekkes av BIA og kommunen med 50 % hver. I alle BIA er det flere 50/50 løsninger der BIA og kommunen dekker halvparten hver. Dette gjelder i første rekke til investeringer. Det vanlig er at BIA i etterkant overtar den daglige driften. Downtown Yonge er i dag igjen et meget attraktivt handle - område i stor grad preget av ungdom. Liten frykt for å gjøre noe nytt. Biltrafikken må betegnes som omfattende. Mangfold er viktig. Eaton Centre med sine 260 butikker. Senteret fungerer godt sammen med alle de frittliggende butikkene. Downtown Yonge et ungdomsområde med få begrensninger. 17 Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling

18 5.5. St. Lawrence Market Dette er et innendørs matvaremarked som er kåret til verdens beste av Lonely Planet. Markedet hadde en helt annen størrelse enn de markedene vi kjenner fra Gøteborg, Stockholm og Helsinki. Markedet er meget populært og har kødannelser ved lunsjtid. Det pågår nå en opprusting av området rundt markedet og et område vil bli avstengt for biltrafikk for å gi plass til uteservering. Utvilsomt en magnet. Ingenting å si på utvalget. Kødannelser ved lunsjtider. 18 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

19 5.6. Chinatown Toronto har et av verdens største Chinatown-områder. Tradisjonelt er disse områdene kjent for høy grad av indivi dualitet og liten grad av samarbeid og samhandling. Chinatown er et av de nyere BIA. Initiativet til å få etablert BIA er tatt av de kinesiske aktørene i området. Som en internasjonal by har har Toronto en rekke sentre som hver for seg preges av forretningens eiere og deres felles etnisk opprinnelse. Det finnes syv typisk etniske BIA i Toronto. Chinatown et av de nyeste BIA. Chinatown. 19 Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling

20 The Waterfront med utsikt til det området der Little Norway lå under 2. verdenskrig. Materialer og utforming i høy kvalitet The Waterfront Mot sør grenser Toronto til Lake Ontario. Tidligere var kystlinjen preget av havneaktiviteter. I mange år har det pågått betydelig utfylling i sjøen og kystlinjen ligger i dag betydelig lengre ute enn det den gjorde opprinnelig. The Waterfront er i dag i det alt vesentlige et rekreasjonsområde. Dette gjør området til et annerledes BIA-område enn de mer tradisjonelle bysentrene. Sjøpromendaden er tilrettealg for allmennheten med parker, småbåthavner, badeplasser, scene for utekonserter m.v. Områdene er åpne og heller ikke i småbåthavnene var det noen form for stenging/låsing. 20 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

21 2,3 meters-grensen nyttes til det ytterste Greektown on the Danforth BIA Greektown on the Danforth er en klar parallell til Bloor West Village. Veien gjennom området har betydelig mer gjennom gangs trafikk, noe som gir et langt mer støyende inntrykk. Her finnes et stort utvalg av spisesteder som brukes både av folk i området og tilreisende. Om sommeren ønsker alle restaurantene å bruke mest mulig av fortauet til serveringen. Det er tydelig at det er her de gode pengene ligger. Ytterst mot vegbanen er det skjerming i form av trær og blomsterkasser. Deretter skal det være en frisone på 2,30 meter. Resten av arealet inn til husveggen kan nyttes til servering. Det blir utvist stor kreativitet for å få til størst mulig uteplasser, og for BIA er det en utfordring å holde disiplin i forhold til dette. Greektown er det stedet der det blir uttrykt størst skepsis til kommunens/politikernes rolle. Det går altfor sent, det blir altfor sjelden svart på henvendelser og det mangler evne og vilje til å forstå de kommersielle sidene knyttet til et BIA. Til tross for dette gir Greektown et klart inntrykk av å være et område som har lykkes. 21 Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling

22 6. STRATEGISK PLAN/ FOrRETNINGSPLAN Nøkkelen til BIA er en strategisk plan/forretningsplan. Den strategiske planen er en helt avgjørende faktor for å lykkes. En gjennomgang av noen av disse planene viser at det har vært et betydelig offentlig engasjement for å få dette til. I tillegg har et vært nyttet ulike former for bistand fra ulike kompetansemiljøer. Sammenfatningen og kommentarene i det følgende bygger på en gjennomgang av de strategiske planene til; Eglinton Avenue West Danforth Victoria Business Association Dundas West St. Clair Gardens Danforth Village Parkdale/liberty Riverside District Hovedpunktene i planene kan sammenfattes slik: Innledning: Bakgrunn, målsetting og områdeavgrensing Analyse og målsettinger: I Toronto var startfasen i betydelig grad preget av subjektive oppfatninger. I dag framheves det meget klart at strategiplanen må ta utgangspunkt i en grundig analyse av de lokale forhold og høy grad av objektivitet i forhold til konklusjonene som trekkes. Noen av analysene er svært grundige og omfattende, og kan på flere områder ha noen av de momentene en finner i en norsk stedsanalyse. Mobilisering oppretting av ulike komiteer: Selv om deltakelsen er obligatorisk, kreves det i tillegg en vedvarende og aktiv deltakelse fra alle aktuelle aktører. Det er blant annet særdeles viktig å sikre en høy deltakelse i forbindelse med avstemmingen for å unngå at det i ettertid reises spørsmål om resultatet. Utarbeiding av et gatelandskap konsept: De fleste BIA i Toronto er en konsekvens av at forfallet er kommet så langt at noe er nødt til å gjøres. Dette synliggjøres i første rekke gjennom mange forfalne fasader og fortau det er vanskelig å bevege seg på. Erfaringer tilsier at dette punktet er det første det må tas fatt i dersom målet er å snu en negativ utvikling. Norge har et betydelig høyere kommunalt nivå i forhold til det å ta vare på og tilrettelegge felles uterom. «From highway to main street»: Særlig utenfor den indre sentrumskjerne finnes det områder som deles i to av en sterkt trafikkert vei. Næringslokalene (i hovedsak varehandelen) er plassert på begge sider av veien og med boligområder bak næringsområdene. I begynnelsen av 70-tallet var områdene så sterkt preget av gjennomkjøring at det nesten var umulig å oppholde seg der. Utfordringen er løst ved å bygge nye gjennomfartsårer, under grunnsbane, sykkelløsninger og bedre kollektivløsninger. Dessuten har man forbedret parkeringsmulighetene (primært i egne anlegg under bakken), innført fartsbegrensninger og i noen grad også redusert/fjernet fortausparkeringen. Aktive og gode publikumsområder: Punktet henger sammen med det som er redegjort for i punktet ovenfor. Rent og trygt: En følge av at områdene ble mer og mer ubrukelige var økt forfall, tilgrising og en tiltakende kriminalitet. Satsingen på trygt og rent er en naturlig følge av dette. Sentrale tema i dette avsnittet er strategier for søppelhåndtering, forebygge og fjerne tagging, bruk av lys for å skape trygghet m.v. Overalt ble «rent og trygt» framhevet som noe av det viktigste. Markedsføring av områdets muligheter: De fleste BIA har ved etableringen vært preget av tildels stor grad av ledige lokaler. Det har derfor vært viktig med en klar strategi for å få til nye etableringer. Festivaler og arrangementer: BIA har i stor grad oppgaven som initiativtaker til ulike lokale festivaler og tiltak. I dette inngår ofte samarbeid med lokale kunstnere. «Kjøp lokalt»-programmer: Punktet må ses i forhold til at Toronto er en stor by. De BIA som har lykkes best er de som har fått de nærliggende områder til å bruke BIA som sitt primære handelssted. I noen tilfeller kan disse områdene være på størrelse med en norsk by. 22 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

23 Overalt ble «rent og trygt» framhevet som noe av det viktigste. Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling 23

24 Tilholdssted for provinsforsamlingen. 7. LOVVERK I forhold til BIA er det to forvaltningsnivå: 1. Provinsen Orientario har vedtatt en lov som gir lokale myndigheter anledning til å opprette BIA. Den inneholder også bestemmelser som hjemler et lovgrunnlag for å nedfelle mer detaljerte forskrifter lokalt i den enkelte kommune. 2. På lokalt nivå utarbeides det et eget regelverk som nærmest kan sammenliknes med en forskrift. Dette regelverket har i prinsippet den samme virkning som en lov. Det er anledning til relativt stor grad av lokal tilpasning som igjen fører til at BIA kan ha ulik utforming og forskjellig innhold fra by til by Bestemmelser for Toronto BIA Innenfor travle forretningsgater var det manger oaser. I Toronto ble det foretatt en revisjon av regelverket i Det nye regelverket ble vedtatt 14 juli Regelverket har følgende oppbygging: 1. Definisjoner 2. Hvem regelverket gjelder for 3. Målsettinger/retningslinjer for etablering av styre 4. Etablering av BIA interimstyre/periode 5. Informasjon til berørte og regler for avstemming 6. Regler for behandling av avstemmingsreultat 7. Konsekvenser knyttet til negativt avstemmingsresultat Innenfor travle forretningsgater var det mange oaser. 8. Overgang fra interimstyre til fast styre, valg av styremed lem mer, rett til ikke å bli valgt, nominering av styremedlemmer, styrets plikter og rettigheter, valgperiode, suppleringsvalg, møtevirksomhet, arbeidsutvalg, generalforsamling 9. Opphevelse/nedlegging av et BIA 10. Kommunestyrets anledning til å oppheve/nedlegge et BIA 11. Ny avstemming 12. Avgrensinger hva BIA ikke har anledning til 13. Forholdet til grunneiere (det økonomiske bidraget blir krevd inn fra grunneierne) 14. Årsbudsjett 15. Finansielle prosedyrer og rapportering 16. Etablering av fond 17. Anledning til å kreve inn penger utover det som er avtalt 18. Minimums- og maksimumsbeløp fra grunneierne 19. Regelverkets juridiske status Forfatteren av denne rapporten har ingen kompetanse på juridiske spørsmål, men det kan synes som om store deler av det lokale regelverket i Toronto også skal være mulig å få til i Norge. I arbeidet som skal gjøres i 2012 skal blant annet de juridiske sidene ved en eventuell norsk BIA klarlegges. For en nærmere redegjørelse av disse spørsmålene vises det til en egen rapport som vil foreligge høsten Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

25 8. OPPSUMMERING/KONKLUSJON Forholdene i Canada og Norge er på mange områder ikke sammenlignbare. Det er derfor en utfordring å trekke konklusjoner. De vurderinger som her framkommer er i det alt vesentlige gjort av forfatteren. Synspunkter og vurderinger fra deltakerne på studieturen er innarbeidet i saken. Studieturen kan oppsummeres i følgende punkt; 1. Erfaringene, antall områder, antall år m.v. tilsier at BIA har vært vellykket i Toronto og i betydelig grad har medvirket til å snu en trend preget av nedleggelser, forfall, økende kriminalitet m.v., og ført til økt investeringsvilje både blant private og i det offentlige. Inntrykkene fra studieturen bekrefter dette. 2. Selv om alle aktørene innenfor et BIA medvirker øko nomisk, betyr ikke dette at en da har kjøpt seg fri i forhold til aktivt og konkret å medvirke til å få gjennomført de ulike aktivitetene. Dette ble tydelig understreket alle stedene som ble besøkt. Her har antakelig en del norske bysentrum en utfordring. 3. USA og Canada har valgt to litt ulike veier. Canada har gjennomført små BIA-organisasjoner og legger til grunn at styremedlemmene skal ha en rolle som iverksettere og gjennomførere. Dette er antakelig også årsaken til at BIA har styrer med relativt mange medlemmer. USA og i noen grad Storbritannia synes i større grad å bygge på en organisasjonsmodell hvor det lokale arbeidet er drevet av egne foretak (corporations) som selv tar initiativet til å etablere et BID. Den canadiske modellen synes å være et hensiktsmessig forbilde for BID-arbeidet i Norge. Det amerikanske systemet og aktuelle varianter fra andre land bør undersøkes og beskrives nærmere innenfor rammene av BID-prosjektet. 4. Det er ingen styremedlemmer i BIA som får honorar for sitt styreverv. Dette trekkes fram som en helt bevisst valgt strategi Dersom det innenfor et BIA ikke er aktører som er villige til å bidra til den konkrete og praktiske gjennomføringen skal det mye til for å kunne lykkes. Det har liten hensikt å gå i gang med BIA dersom det ikke er et tilstrekkelig antall personer som er villige til å gå inn i slike roller. Selv om flere av BIA-områdene er til svarende et norsk bysentrum trenger det ikke å være ansatte. Det betyr at midlene den enkelte bidrar med går uavkortet tilbake til området. 5. NSU skal arbeide for «en kunnskaps- og faktabasert sentrumsutvikling». Gjennomgangen av de strategiplaner NSU fikk med fra Toronto viser at her er det mye å lære. 6. Det økonomiske bidraget kreves inn fra gårdeierne vover deres skatteseddel. Gårdeierne fordeler så den økonomiske belastningen videre på de kommersielle virksomhetene i sin eiendom. 7. I Toronto har kommunen en betydelig og helt sentral rolle i forhold til BIA. Selv om det innenfor BIA-rekkene ble gitt uttrykk for noe frustrasjon i forhold til det offentlige, var det ingen som gav uttrykk for at det offentliges medvirkning ikke var nødvendig. 8. Det er grunn til å merke seg den helt tydelige grensen i forhold til det som er den enkelte driver og eiers ansvar. BIA beveger seg ikke over dørstokken. 9. Noe overraskende er det få analyser knyttet til tilgjenge lighet og parkering. Down Town Toronto har en parkerings dekning på 0.9 per 100 kvm næringsareale. Dersom dette legges til grunn har for eksempel Stavanger sentrum en dekningsgrad som er ca. 30 % lavere enn Down Town Toronto. 10. I sum er troen på at BIA/BID bør utredes og utprøves i Norge styrket. Uansett vil det være slik at det kan lages lover, regler og planer i det vide og det breie. Til slutt er det umulig å komme utenom at suksessen til et bysentrum er helt avhengig av sentrumsaktørenes evne og vilje til å dra lasset sammen. Det vil aldri være mulig å kjøpe seg fri fra denne oppgaven og dette ansvaret. 25 Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling

26 Umulig å ha vært «over there» uten å ha fått med en skikkelig brannbil. 26 Toronto Nabolagsbyen med 189 byggekraner

27 Studietur mai i regi av Norsk Sentrumsutvikling 27

28

Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning

Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Et gjennomgående kjennetegn ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere aktivt medvirker

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Sentrumsutvikling i Hammerfest

Sentrumsutvikling i Hammerfest Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen

Detaljer

Kafédialog 29. april 2015

Kafédialog 29. april 2015 Gjennomføring og oppsummering Kafédialog 29. april 2015 Møtet var åpent for alle interesserte Kafé-dialog Gjennomføring kafé-dialog I forkant av kafé-dialogen fikk deltakere en orientering om hovedpunktene

Detaljer

Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden

Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Vedlegg 1. Tilbakemelding fra aktørene på Solsiden Administrasjonen har i saken anbefalt å holde Skagenkaien stengt for trafikk i 3-ukers perioden mellom Stavanger Major og Gladmat. Varetransport tillates

Detaljer

Hva er «styrket næringsfellesskap»? Hvorfor må BID på norsk lanseres i Norge nå?

Hva er «styrket næringsfellesskap»? Hvorfor må BID på norsk lanseres i Norge nå? Hva er «styrket næringsfellesskap»? Hvorfor må BID på norsk lanseres i Norge nå? Stavanger Sentrum AS STAS Etablert i 2007 som en fortsettelse av «Samarbeid for Sentrum». Stavanger Gårdeierforening og

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Business Improvement District (BID) er et presist avgrenset område hvor næringsdrivende - etter avstemming vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Vitalisering

Detaljer

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Videre arbeid med kommunereformen Ørland og Bjugn kommuner felles kommunestyresamling 2 og 3. mars 1. Bakgrunn Bjugn og Ørland kommuner har deltatt i kommunereformen

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU

Detaljer

Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell

Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell Et gjennomgående kjennetegn ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Forretningsplan Stavanger Sentrum

Forretningsplan Stavanger Sentrum Flere sentrum! folk til Forretningsplan Flere folk til sentrum! Sentrumssamarbeidet har tradisjoner helt tilbake til 1836 da den første handelsforeningen i Norge ble etablert i Stavanger. I løpet av alle

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

TEGNEAKTIVITETEN ETTER BESØKET DATO SKOLE TID GRUPPE Torsdag 13. oktober Slemmestad Kunstneren Tirill Benedicte Sæverud

TEGNEAKTIVITETEN ETTER BESØKET DATO SKOLE TID GRUPPE Torsdag 13. oktober Slemmestad Kunstneren Tirill Benedicte Sæverud OBLIGATORISK AKTIVITET 1 BOKGLEDE/TEGN EN BOK TIL ALLE KONTAKTLÆRERE PÅ 3. TRINN I RØYKEN KOMMUNE Som dere vet skal elevene på 3. trinn ha DKS aktiviteten Bokglede/Tegn en bok, høsten 2011. Her kommer

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Reisebrev fra turen til St. Petersburg

Reisebrev fra turen til St. Petersburg Reisebrev fra turen til St. Petersburg 1.- 9.september 2011 Avreise torsdag 1. september kl 17 30 fra Trondheim S med 22 opplagte og spente deltagere. Har første overnatting i Østersund. Drar tidlig fredag

Detaljer

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort:

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John Peter Garnes Tlf: 75 10 18 00 Arkiv: Q52 Arkivsaksnr.: 14/182-4 LADESTASJONER EL-BILER ELVEBAKKEN Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget godkjenner omdisponering

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Samlokalisering i Bergen:

Samlokalisering i Bergen: Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Samlokalisering i Bergen: - en presentasjon av mulige argument FOR og MOT samlokalisering samt argument FOR og MOT

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID.

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Arkivsaksnr.: 06/1658-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Forslag til vedtak: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Rekruttere og beholde i o-idretten

Rekruttere og beholde i o-idretten Rekruttere og beholde i o-idretten Hvordan rekrutterer og beholder vi barn og ungdom i o-idretten. Samarbeid, planlegging, ressursutnyttelse. Erfaringer fra Østmarka OK. Terje Linløkken, Jørn Mjøster og

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 28.09.2010 kl. 10:00 Møtested: Gauldal Videregående skole SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Andre opplysninger: Kontrollutvalgets møte innledes med informasjon og omvisning

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

SANGSKATTEKISTA 2013 Valgfri aktivitet KJÆRE 1. KLASSELÆRERE OG EVENTUELLE ANDRE

SANGSKATTEKISTA 2013 Valgfri aktivitet KJÆRE 1. KLASSELÆRERE OG EVENTUELLE ANDRE SANGSKATTEKISTA 2013 Valgfri aktivitet KJÆRE 1. KLASSELÆRERE OG EVENTUELLE ANDRE 3 grunnskoler og Kulturskolen var for noen år tilbake med i KOM-prosjektet (Kreativt Oppvekst Miljø). En av suksessfaktorene

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013

TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013 TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013 HVORFOR BOR VI PÅ VEGÅRSHEI?? Av gammel vane, gidder ikke å flytte Hvor skulle vi ellers bo? Partneren min kommer herfra. Jeg er født og oppvokst her, her er familie og venner

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE

REFERAT FRA STYREMØTE REFERAT FRA STYREMØTE TIRSDAG 24.02.2015 KL. 19.00 MØTETYPE Ord. Styremøte REFERENT Svein Solum MØTESTED Marikåpeveien 8 DELTAKERE Siv Iren Solberg, Trude Engen, Robert Joakimsen, Christian Eklund og Svein

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr!

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Handelshøyskolen BI lanserer Executive Short Programmes Nytt og attraktivt programtilbud for ledere og faglig nøkkelpersoner Executive Short Programmes er intensive programmer

Detaljer

STRANDGATA 2- SØKNAD OM DISPENSASJON FOR ETABLEING AV HYBLELEILIGHETER I 1. ETASJE

STRANDGATA 2- SØKNAD OM DISPENSASJON FOR ETABLEING AV HYBLELEILIGHETER I 1. ETASJE Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5, 2.etg. Møtedato: 04.03.2016 Klokkeslett: 09:00 Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no.

Detaljer

Venstre gjør Randaberg grønnere.

Venstre gjør Randaberg grønnere. Randaberg Venstre Venstre gjør Randaberg grønnere. Om 100 år kan vi være blant norges fremste matprodusenter......hvis vi tar vare på matjorda. Det er en forutsetning for fremtidig norsk matproduksjon

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

STYREMØTE LØTEN O-LAG

STYREMØTE LØTEN O-LAG STYREMØTE LØTEN O-LAG MANDAG 14. OKTOBER 2013 KL 18.00 HOS KRISTIAN Tilstede: Tove Kristin, Emilie, Bjørnar, Sigurd, Kristian, Steinar, Ola, Sak 38/2013 Godkjenning av referat fra styremøtet 26.08.13 Leif

Detaljer

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

ATTRAKTIVE RESTAURANTER I BERGEN SENTRUM

ATTRAKTIVE RESTAURANTER I BERGEN SENTRUM SALGSPROSPEKT www.bedriftsborsen.no ATTRAKTIVE RESTAURANTER I BERGEN SENTRUM Beliggenhet: Bergen Sentrum Pris antydning: Salsa 1: kr. 3 250 000 Salsa 2: kr. 2 750 000 Omsetning: Kr. 7 000 000,- Kr. 10

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR VIPENE

MÅNEDSPLAN FOR VIPENE MÅNEDSPLAN FOR VIPENE Dagene på Vipene er fylt med glede, latter, vennskap, gråt og sang. Opplevelsene er mange og det fylles på med nye inntrykk hver dag. Barnegruppen virker å "sette" seg og fellesskapet

Detaljer

Sak A Gauselstraen. å samle inn mest mulig opplysninger om allmennhetens bruk av gangveien langs Gauselstraen,

Sak A Gauselstraen. å samle inn mest mulig opplysninger om allmennhetens bruk av gangveien langs Gauselstraen, Sak A Gauselstraen Innkommet forslag fra Pål Mitsem: Til Stavanger Turistforening v/styrets formann Jeg tillater meg å fremme følgende forslag til årsmøtet i Stavanger Turistforening i 2015. Forslaget

Detaljer

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe

Detaljer

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

PERSONALET: BARNEGRUPPEN PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sylvia Friedrich Arkiv: GNR/B 44/756 Arkivsaksnr.: 14/1161. Riving av naustdel på gnr. 44 bnr. 756 - klagebehandling

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sylvia Friedrich Arkiv: GNR/B 44/756 Arkivsaksnr.: 14/1161. Riving av naustdel på gnr. 44 bnr. 756 - klagebehandling SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Sylvia Friedrich Arkiv: GNR/B 44/756 Arkivsaksnr.: 14/1161 Riving av naustdel på gnr. 44 bnr. 756 - klagebehandling... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Miljødirektoratet samling for piloter i nærmiljøsatsingen Skien 2013 Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef,

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: *

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * ORIENTERING OM BYDELSKONFERANSENE 2011 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Oppsummering

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32 06 83 00 eller postmottak@nesbu.kommune.no

Forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32 06 83 00 eller postmottak@nesbu.kommune.no MØTEINNKALLING Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: 26.01.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Det vil bli orientert

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04.

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.04.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SKIPTVET KOMMUNE. Møtested: Kommunehuset Møtedato: 12.04.2012 Tid: 15.00. Til stede på møtet:

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SKIPTVET KOMMUNE. Møtested: Kommunehuset Møtedato: 12.04.2012 Tid: 15.00. Til stede på møtet: SKIPTVET KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Møtedato: 12.04.2012 Tid: 15.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Til stede på møtet: Medlemmer: Svein Olav Agnalt, Marit Tangen, Cecilie Agnalt, Harald Aase, Anne- Grethe

Detaljer

BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014

BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014 BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund Lillestrøm 6.mai 2014 Turvei fra A til Å Grøntstrukturplan Stavanger eller kampen om utforming, gjennomføring og videreføring av urban grøntstruktur i Stavanger

Detaljer

Business Improvement District (BID)

Business Improvement District (BID) Business Improvement District (BID) Løsninger og erfaringer fra utvalgte land og byer Innhold 1. GENERELLE MERKNADER.................................... 4 2. CANADA BIA...............................................

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Vollene Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 Oktober har nå gått over i historien, og vi tar et tilbakeblikk på hva vi har brukt den til. I uke 42 og 43 hadde vi to studenter fra høyskolen i

Detaljer

Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV alle norske kommuner.

Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV alle norske kommuner. NOTAT Til: Fra: NHO Service Kopi: Dato: 26.10.10 Sak: Ressurs og effektivitetsanalyse av kommunale helse og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger, kommunale

Detaljer

Styrket næringsfellesskap. BID Business Improvement District

Styrket næringsfellesskap. BID Business Improvement District Styrket næringsfellesskap BID Business Improvement District Styrket næringsfellesskap I alle årene det har eksistert et sentrumsarbeid i Stavanger, har det vært slik at en del av butikkeierne, næringsdrivende

Detaljer

Refleksjonsnotat Januar

Refleksjonsnotat Januar Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

KLAGE PÅ VEDTAK SAK PS 46/07 1719/267/14/4 PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEEN I MØTE DEN 25.04.07.

KLAGE PÅ VEDTAK SAK PS 46/07 1719/267/14/4 PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEEN I MØTE DEN 25.04.07. INNHERRCD SAP;1KOP P,^f ','F ''?d ^ '007 Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Rådhuset Håkon den godes gt. 30 7600 LEVANGER Levanger, 04.05.2007. KLAGE PÅ VEDTAK SAK PS 46/07 1719/267/14/4 PLAN-

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling til ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtedato: 27.08.2014

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2014 side 2 av 6

Årsberetning Vassøy idrettslag 2014 side 2 av 6 Årsberetning 2014 Årsberetning Vassøy idrettslag 2014 side 2 av 6 Styrets sammensetning 2014 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Johnny Alveskjær Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær

Detaljer

- tur til cognac 4. til 7. juni 2010. Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli

- tur til cognac 4. til 7. juni 2010. Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli - tur til cognac 4. til 7. juni 2010 Terje, Morten, Rune og Kay Tore, et reisebrev til minne om vår gode venn Terje Sørli FREDAG 4. juni: Vi startet tidlig om morgenen 4. juni på Rygge med Ryan Air med

Detaljer