P R O S J E K T B E S K R I V E L S E S T U G U D A L L Ø Y P E T R A S É. Tydal Næringsforening

Transkript

1 P R O S J E K T B E S K R I V E L S E S T U G U D A L L Ø Y P E T R A S É Tydal Næringsforening

2 I N N H O L D P R O S J E K T E T S F O R M Å L 1 P R O S J E K T E T S B A K G R U N N 2 P R O S J E K T O R G A N I S E R I N G 3 P R O S J E K T P E R I O D E 4 P R O S J E K T E T S I N N H O L D 5 P R O S J E K T E T S M Å L G R U P P E R 6 P R O S J E K T E T S R E S U L T A T F O R V E N T N I N G E R 7 O R G A N I S E R I N G 8 F I N A N S I E R I N G S P L A N 9 F R E M D R I F T S P L A N 10

3 P R O S J E K T E T S F O R M Å L Formålet med prosjektet er å heve standarden på skiløypenettet i Stugudal slik at løypetraséene tilfredsstiller krav til kvalitet og bredde for utøvelse av både klassisk- og skøyteteknikk. Et løypenett som er preparert etter de beskrevne standarder representerer gode turmuligheter for skiløpere, og attraktive treningsanlegg for barn, ungdom og eliteutøvere. Dette vil i hovedsak gjennomføres ved å: Investere i en ny tråkkemaskin som oppfyller kravspesifikasjonene. Foreta de anbefalte opparbeidelser av løypetraséer. Gjennomføre løypepreparering i henhold til prosjektets planer. P R O S J E K T E T S B A K G R U N N Det er styret i Stugudal Fjell sin oppfatning at dette løypeprosjektet vil være et tiltak som faller inn under Tydal kommunes næringspolitikk som er nedfelt i strategisk næringsplan. Der er reiseliv er et meget viktig satsingsområde. Stugudals reiselivstilbud bæres i vintersesongen oppe av ski-aktiviteter, og en kvalitetsheving av løypenettet vil løfte fram området som et enda mer attraktivt skisted til glede for eksisterende brukere, nye skiløpere og næringslivet. I kommunens strategiske næringsplan for perioden understrekes det at Tydal kommune skal støtte utviklingen av eksisterende og nye tilbud innen reiselivsnæringen. Det legges blant annet vekt på at den betydelige hytteutbyggingen som næringsplanen legger opp til samtidig vil skape økt etterspørsel for tjenester av alle slag og det er kommunens intensjon å bidra til å etablere et servicetilbud for dette. P R O S J E K T O R G A N I S E R I N G Interesse- og medlemsorganisasjonen Stugudal Fjell har initiert prosjektet og er prosjektets eier. Styret i Stugudal Fjell nedsatte en prosjektgruppe som fikk i mandat å utrede traseer og komme med anbefalinger til type løypemaskin. Styret ønsket samtidig å få vurdert et eventuelt samarbeide med Tydal Skisenter om innkjøp og drift av maskin. Styret i Tydal Skisenter har deretter valgt sin representant inn i prosjektgruppa. Prosjektgruppa leverte sin innstilling Styreleder sammen med Tydal Næringsforening, har koordinert arbeidet og utarbeidet forslag til budsjett og finansieringsplan og utformet prosjektrapporten som så ble lagt fram for styret i Stugudal Fjell til vedtak. P R O S J E K T P E R I O D E Prosjektet gjennomføres i henhold til fremdriftsplanen (side 10) og vurderes som helt avsluttet etter at alle anleggstrinn for opparbeidelse av prosjekterte løyper er avsluttet.

4 P R O S J E K T E T S I N N H O L D Prosjektet inneholder beskrivelser og kostnadsvurderinger for å opparbeide de foreslåtte løypetraséene, med en vurdering av kapasitet på løypemaskin og behov for annet prepareringsutstyr, samt antatte driftskostnader for løypepreparering. Løypetrasé (vedlegg 1) Del 1: En tidligtrase som krever barmarkspreparering er prosjektert med utgangspunkt i eksisterende lysløype med start fra Væktarstua, med en total løypelengde på i underkant av 5 kilometer. Denne traséen forutsettes preparert så snart snøforholdene ligger til rette for dette. Lysløypa har vært drevet av Tydal idrettslag og finansieringen av den prosjekterte utvidelsen av denne traséen vil fortsatt kanaliseres gjennom idrettslaget, som vil være ansvarlig søker av spillemidler. Del 2: En lengre trase (svart farge) med total lengde på 35 kilometer går rundt Stugusjøen og har til å hensikt å knytte flest mulig hyttefelt til løypetraséen. Dette defineres som hoved-løypa i prosjektet og vil prepareres til hver helg gjennom hele skisesongen, samt vinter- og påskeferie. Det øvrige løypenettet vil ved behov kunne prepareres med løypemaskin. Det resterende løypenettet (rød farge) følger de eksisterende traseer og vil kjøres med snøscooter som tidligere. Prosjektet har vurdert det som svært viktig å unngå å legge press på sårbare naturområder. Før igangsetting av prosjektet skal de avmerkede løypene kvalitetssikres med kommunens godkjenning og bruksrettskontrakter er inngås med de respektive grunneierne som omfattes av den foreslåtte løypetraséen. Løypemaskin I tråd med kulturdepartementets veileder om turløyper anbefales en bruksbredde på mellom tre og fire meter for skispor i begge stilarter. Prosjektgruppa legger til grunn at en løypemaskin med minimum bredde 3,1 meter og sporlegger på 4 meter innehar de tekniske egenskapene som skal til for å møte behovene til både løype- og alpinpreparering. Forut for dette prosjektet finnes det allerede to løypemaskiner i Tydal. Prosjektgruppa har utredet sambruk som kan møte målsettingene i prosjektet samtidig som investeringskostnadene holdes på et minimum. I forhold til løypemaskina som driftes av Tydal Løypepreparering i Ås, vurderer prosjektet at bruksdeling må utelukkes på bakgrunn av høye transportkostnader mellom Ås og Stugudal og et delvis sammenfallende bruksbehov. I forhold til Tydal Skisenter sin maskin har prosjektet vurdert at kostnaden med tilleggsinvestering av sporlegger kombinert med maskinens størrelse og relativt høye alder (2000-modell) gjør den uegnet til prosjektets målsettinger. Løypemaskinens vedlikeholdskostnader øker eksponentielt gjennom maskinens levetid, og man risikerer større utskiftninger med en eldre maskin over ti år. Prosjektgruppa har videre innhentet opplysninger om at gjennomsnittlig brukstid før innbytte av løypemaskin er 5-6 år. Med bakgrunn i undersøkelser av løypemaskinmarkedet og brukererfaringer i Norge, anbefales anskaffelse av ny løypemaskin av modell Prinoth Husky (se vedlegg for tilbud).

5 Krav til tilgjengelighet av løypemaskin. Preparering av tidligtraséen må begynne så snart snøforholdene ligger til rette for dette. Det forutsettes i begynnelsen av sesongen at løypemaskina er stasjonert i umiddelbar nærhet til tidlig-traseen. Av hensyn til turistbasert næringsliv i Stugudal/Tydal må det være fleksibilitet i bruken av løypemaskina som åpner for å preparere i tillegg til de fastsatte tidspunktene. Løypene skal være ferdigpreparerte til kl (løypekjøring i de valgte traseene vil med den anbefalte løypemaskina kreve et tidsforbruk på 3-4 timer avhengig av snøog værforhold). Tydal Skisenters behov for maskina må være forenlig med kravene til tilgjengelighet som er skissert ovenfor P R O S J E K T E T S M Å L G R U P P E R Prosjektet vil skape en konkret og tydelig kvalitetsheving av skiløype-traséene i Stugudal. Dette vil gi ringvirkninger for det som prosjektet har definert som hoved- og interessemålgrupper: Hovedmålgrupper Hyttebrukere/Campingturister Fastboende Turister og skiløpere Idrettslag og eliteutøvere Interessemålgrupper Tydal kommune Reise- og næringslivet Grunneiere

6 P R O S J E K T E T S R E S U L T A T F O R V E N T N I N G E R FORVENTEDE EFFEKTER FOR LOKALSAMFUNNET Prosjektet har som mål å skape positive ringvirkninger for målgruppene ved å tilby kvalitetsheving av skiløyper og dermed være en viktig byggestein for den videre utviklingen av reisemålet Stugudal og Tydal kommune. Prosjektets mål om å sikre en lengre skisesong i Stugudal vil gi flere tilreisende og økt etterspørsel etter overnattingsdøgn fra tilreisende og hyttebrukere. Økt løypekvalitet vil gjøre Stugudal konkurransedyktig mot andre langrennsanlegg, slik at skiløpere kan velge Stugudal på bakgrunn av gode løyper og snøforhold tidlig i sesongen. Dette er en viktig innsalgsfaktor i ukene før snøen legger seg i bynære strøk og skiløpere, idrettslag og eliteutøvere kun kan velge blant et mindre antall åpne løypeanlegg. Flere besøksdøgn skaper grobunn for mer servicetilbud, med høyere besøksfrekvens som resultat. Næringslivet i Tydal vil med en forlenget skisesong få muligheter til fornyet etterspørsel etter reiselivstjenester på en tid da Stugudal normalt har vært i lavsesong. Kombinasjonen av gode snøforhold og skiløyper tidlig i sesongen vil gi muligheter for å profilere og markedsføre Stugudal mot både skimosjonister, idrettslag og eliteutøvere. FORVENTEDE RESULTATER FOR MÅLGRUPPENE Hyttebrukere/Campingturister Et flertall av hyttebrukerne og campingturistene i Stugudal benytter skiløypenettet for rekreasjon og trening. Gjennomgående viser undersøkelser i Stugudal Fjells regi at dagens løypenett ikke tilfredsstiller de krav som hyttebrukere ønsker av et moderne vintersportssted, og det uttrykkes at det i det minste for deler av løypenettet må tilstrebes en kvalitetshevning. Løypetraséer som er preparert med løypemaskin vil bidra til å skape større tilfredshet med det generelle løypenettet og dermed gi økt villighet til å betale en frivillig løypeavgift. Et vinterreisemål med gode skiløyper er attraktivt også for potensielle hyttebyggere. Prosjektet kan følgelig gi positivt utslag for verdsettelsen av fritidseiendommene i Stugudal. Fastboende Som for hytteboerne vil et bedre tilbud av preparerte skiløyper gi en økt nytteverdi også for fastboende. Et attraktivt reisemål er en viktig grunnstein for å skape flere arbeidsplasser og gi et bedre servicetilbud også for de fastboende. Tilreisende turister og skiløpere Et godt utviklet skiløypenett gir et godt argument for å velge Stugudal som reisemål. Markedsføringen av Tydal vinterstid kan fokusere på den ideelle kombinasjonen av variert turterreng og gode snø- og løypeforhold. Positive opplevelser er en forutsetning om turister skal velge det samme reisemålet igjen og samtidig anbefale det til andre.

7 Idrettslag Det har lenge vært utvist stor interesse fra regionale ski-idrettslag, for å gå i preparerte skiløyper i Stugudal, spesielt i før- og tidligsesongen på grunn av gode snøforhold. Fordi et slikt tilbud ikke har vært tilgjengelig har idrettslagene i stedet reist til vintersportssteder i Sverige. Stugudal har dermed gått glipp av verdifulle gjestedøgn og mistet muligheten for å profilere seg overfor denne kundegruppen. Grunneiere Grunneierne som avstår areal til skiløypene, er en avgjørende forutsetning for prosjektets gjennomføring. Grunneierne vil til gjengjeld kunne nyte godt av at fritidseiendommer og tomter i Stugudal øker i verdi. Vare-og tjenesteleveransene til disse vil også kunne øke. Tydal kommune Kommunen vil gjennom dette prosjektet ta et viktig steg for å konkretisere reisemålsutviklingen av Tydal og møter dermed noen av utfordringene som er formulert i Strategisk Næringsplan for perioden Reiseliv er i diskusjonene med ny Strategisk Næringsplan allerede trukket fram som et område som skal være gjenstand for videre utvikling, slik at nye tjenestetilbud og arbeidsplasser kan se dagens lys. Næringslivet Hytterelaterte aktiviteter representerer allerede hovedvekten av omsetningen for de næringsdrivende som produserer varer eller tjenester i Tydal. For Tydal Bygdeservice, som er leverandør av tjenester knyttet til oppføring og renovering av bygg, representerer fritidsboligmarkedet 80 prosent av omsetningen. Tall fra Tydal Næringsforenings undersøkelse med et tilfeldig utvalg av 25 prosent av medlemsbedrifter innen ulike industrier, viste at reiselivs-basert omsetning hadde en økning på 37 prosent over fireårsårsperioden All annen omsetning hadde i samme periode en økning på kun 2 prosent. Alle beløp var i nominelle kroner. Videre viser tall fra Tydal Kommunale Energiverk at fritidsboliger representerer over 30 prosent av den konsumerte kraften i kommunen og er dermed den største gruppen sluttbruker av kraft. Dette viser betydningen av fritidsboliger for det totale produkt- og tjenestekonsumet i Tydal kommune. Med en forventet økning i antall hyttedøgn fra eksisterende og nye hyttebrukere vil næringslivet i Tydal generere meromsetning som gir grunnlag for ytterligere satsing på tjenesteytende tilbud.

8 O R G A N I S E R I N G Det er flere aktuelle organisasjonsformer for en investerings- og driftsorganisering som kan ivareta målsettingene i prosjektet. Dette må vurderes i forhold til myndighetskrav, spesielt med tanke på merverdiavgift, krav fra tilskuddsmyndigheter, og ikke minst muligheten for å reise egenkapital i et. Etablering av aksje følger aksjeloven bestemmelser og kan drives på ikke- kommersiell basis uten utbetaling av utbytte. Etablering av et aksje krever i 2011 en minimum aksjekapital på kr (i proposisjon 148L foreslås en reduksjon av minstekravet til kr som kan bli gjeldende fra 2012), og loven stiller krav om en forsvarlig egenkapital. Ved en emisjon vil andre grupper hentes inn for å styrke ets soliditet. Aksjelovens kapittel 10 hjemler hvordan emisjoner utformes. Det er ikke revisjonsplikt for aksjeer med en omsetning under fem millioner kroner. Et andelslag stiftes ved at interesserte parter inviteres til stiftelsesmøtet hvor vedtekter, organisering, drift, ansvarsforhold, tegning og konstituering vedtas og nedfelles i et stiftelsesdokument. Det eksisterer ingen direkte lovregulering for økonomiske foreninger/andelslag, men enkeltbestemmelser i aksjeloven og sloven kan være veiledende. I foreninger er det ikke eiere men medlemmer som ikke har eiendomsrett til foreningens formue og i motsetning til er har foreninger/andelslag åpent medlemskap. Det er ingen minstekrav til andelskapitalens størrelse og en andelseier er enhver som innbetaler andel til foreningen. Andelslaget kan registreres, men det er ikke krav om det. Prosjektplanen anbefaler at det etableres en formell organisasjon for investering og drift av løypemaskin og løyper som på best mulig måte ivaretar hensyn til økonomi, forutsigbarhet og langsiktighet. Det må t sporlegger, et uforenlig brukg en dlemmer, som ikke har siden.en. mva ppene. med at estering av sporlegger, et uforenlig bruk tas sikte på å innhente egenkapital på kr Investeringsmidlene til prosjekterte opparbeidelser av tidligtraseen tar Tydal Idrettslag ansvaret for. Det nye andelslaget/et vil kunne inngå en driftskontrakt med idrettslaget om preparering av denne løypa. F I N A N S I E R I N G S P L A N Finansieringsplanen inndeles i fire kategorier: Investering løypemaskiner/prepareringsutstyr/diverse utstyr Investering løypetrasé del 1 (tidligtrasé) Investering løypetrasé del 2 (langtrasé rundt Stugusjøen) Drift Alle investeringskostnader er ekskl.mva.

9 Investering løypemaskin/prepareringsutstyr Teknisk utstyr Kostnad Tilskudd Løypemaskin Annet Prepareringsutstyr Tavler/merking m.m Prosjektkostnader Off. og privat tilskudd Sum Løypetrasé Opparbeidelse av tidligtrasé Grunnarbeid Kostnad Tilskudd Opparbeidelse tidligtrasé Rydding av skog i trasé Terrengmessig bearbeidelse Lys Spillemidler Dugnad* Egenkapital Sum

10 Opparbeidelse av langtrasé. Grunnarbeid Kostnad Tilskudd Rydding av skog i trasé Legge rør i bekker Terrengtilpasning BU-midler** Dugnad* Egenkapital Sum Drift Driftskostnad Kostnad Inntekt/Tilskudd Kjøring løypemaskin Vedlikehold teknisk utstyr Snøscooterkjøring Drivstoff maskin Drivstoff scooter Avskrivninger maskin Avskrivning scooter Administrasjon Forsikringer Løypekontingent Off. tilskudd Dugnad* Løypereklame Sum

11 F R E M D R I F T S P L A N DATO GJELDER ANSVAR 10/2011 Vedtak om prosjektoppstart i Stugudal Stugudal Fjell Fjell. Inngå avtale med grunneierne. 11/2011 Stugudal Fjell oppretter et Stugudal Fjell andelslag/ som er innmeldt i merverdiavgifts-registeret. 11/2011 Søke Tydal kommune om tilskudd til løypemaskin. Nystiftet andelslag/ 11/2011 Melde de foreslåtte løypetraséene inn i kommuneplanen. Nystiftet andelslag/ 12/2011 Innhenting av kr i egenkapital. Nystiftet andelslag/ 12/2011 Innhente øvrig kapital fra sponsorer og private aktører. Nystiftet andelslag/ 02/2012 Anskaffe løypemaskinen. Nystiftet andelslag/ 02/2012 Starte preparering av tilgjengelige traséer. Nystiftet andelslag/ 15/02/2012 Søke BU-midler fra Sør-Trøndelag Stugudal Fjell Fylkeskommune. 05/2012 Begynne arbeidet med barmarkspreparering av traséene. Nystiftet andelslag/