Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge RHF

Transkript

1 Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge RHF

2 Innledning Helseforetakene har forskning som en av sine fire lovpålagte oppgaver. Forskning er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om likeverdige helsetjenester av høy kvalitet. Dette er hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten (1) og utdypes i det årlige oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til det regionale helseforetaket (2). På bakgrunn av dette har Helse Midt-Norge (HMN) utarbeidet en revidert overordnet strategi (3) hvor HMNs overordnede målsetting for forskning er beskrevet: Helse Midt-Norge skal holde høy faglig standard og kunne dokumentere det Forskning og utvikling skal være en naturlig og høyt prioritert del av virksomheten i hele regionen Spesialisthelsetjenesten har et samlet ansvar for å ivareta forskning som tar utgangspunkt i pasientnære kliniske problemstillinger, translasjonsforskning, epidemiologiske prosjekter og helsetjenesteforskning. De enkelte helseforetakene skal i samarbeid med universitetet bidra til utdanning av forskere. Etter helsereformen i 2002, utarbeidet Helse Midt-Norge en regional strategiplan for forskning og utvikling (4). De lokale helseforetakene har på bakgrunn av strategiplanen etablert egne forsknings- og utviklingsenheter. Lederne for disse FoU-enhetene samles i et regionalt forskningsutvalg (RFU). Det regionale forskningsutvalget er et rådgivende utvalg for ledelsen i Helse Midt-Norge i spørsmål som angår forskning og utvikling i regionen. Den forrige strategiplanen gjaldt fram til 2007, og foreliggende plan er en revisjon av denne. Helse Midt-Norge RHF oppnevnte i 2008 en arbeidsgruppe til å revidere Helse Midt-Norges strategiplan for forskning og utvikling, med følgende mandat: Med bakgrunn i Helse Midt-Norges styrende dokumenter og departementets oppdragsdokument bes arbeidsgruppen i samråd med Regionalt forskningsutvalg i HMN (RFU) gjennomgå og revidere Regional strategiplan for forskning og utvikling Arbeidsgruppen skal vurdere den opprinnelige strategiplanen i forhold til dagens situasjon, og lage forslag til revidert strategiplan til og med Arbeidsgruppen skal vurdere alle sider ved eksisterende plan. En bes om å ta ut elementer som ikke lenger er aktuelle, og den reviderte strategiplanen skal også inkludere endringer i handlingsplaner og tiltak. I årets oppdragsdokument vises det også til oppfølging av nasjonal satsning på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Arbeidet bør derfor også omfatte forslag til hvordan forskning i helsesektoren kan omsettes til innovasjon og næringsutvikling. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Leder FoU Ottar Bjerkeset, Helse Nord Trøndelag HF (leder) Fagdirektør Gudmund Marhaug, St. Olavs Hospital HF Helsefaglig sjef Grete Samstad, St. Olavs Hospital HF Fagdirektør Odd Veddeng, Helse Sunnmøre HF Leder FoU Sissel Heggdalsvik, Helse Nordmøre og Romsdal HF Fagdirektør Reidar Hole, Rusbehandling Midt-Norge HF Fagsjef Janne Kutchera Sund, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Nestleder regionalt brukerutvalg Annlaug Stavik Prodekanus Helge Klungland, DMF/NTNU Dekan Anne Tveit, HiST Regional strategiplan for forskning og utvikling 2

3 Seniorrådgiver Einar Vandvik, Helse Midt-Norge RHF Seniorkonsulent May Britt Kjelsaas, Samarbeidsorganet HMN - NTNU (sekretær) Arbeidsgruppen har hatt 6 møter (11. februar, 15. april, 5. mai, 12. juni, 22. august og 3. september 2008) og er ellers diskutert på møter i RFU og i samarbeidsorganene. Planen ble presentert på den regionale forskningskonferansen september 2008 i Ålesund. Einar Vandvik og May Britt Kjelsaas har hatt det redaksjonelle ansvaret for ferdigstilling av arbeidet og formell oversendelse til Helse Midt-Norge. Redaksjonen ble avsluttet i november (oversending HMN. Til oversendelsesbrev: plan oversendes til adm.dir. Anmode om at plan legges fram for styret i HMN..). Regional strategiplan for forskning og utvikling 3

4 Begrepsavklaring Oppdragsdokumentet fastslår at forskning, forskerutdanning, formidling og implementering av forskningsresultater er viktig for å sikre at tjenestetilbudet som gis er trygt, kostnadseffektivt og gir en helsegevinst. I denne strategiplanen omfatter begrepet forskning all forskning som kan være relevant for helsetjenesten, men det er likevel enkelte begrep som er sentrale og som defineres spesielt. Forsknings og utviklingsarbeid (FOU) Forsknings og utviklingsarbeid (FOU) er beskrevet som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og som omfatter bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. FOU deles gjerne i tre underaktiviteter: Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid (5). Utviklingsarbeid er ikke forskning, men systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlige forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller mot å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Medisinsk og helsefaglig forskning Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres for å frambringe ny kunnskap og erkjennelse som på kort eller lang sikt kan være relevant for pasientbehandling og for helsetjenesten. Forskningskvalitet sikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner. Klinisk forskning Pasientorientert forskning hvor mennesker er direkte involvert i undersøkelsen gjennom samhandling med forskeren eller dennes medarbeidere. Det omfatter også situasjoner hvor man undersøker biologisk materiale eller kognitive prosesser fra mennesker. Translasjonsforskning Translasjonsforskning er klinisk og helsefaglig forskning som resulterer i utnyttelse av kunnskap om sykdomsmekanismer og metodikk fra grunnforskning i utviklingen av nye metoder for forebygging, diagnose, behandling, omsorg og rehabilitering. Translasjonsforskning omfatter overføring av kunnskap fra klinisk utprøving til klinisk praksis samt kunnskapsbasert helseledelse, helseorganisering og helseadministrasjon (health decision making). Epidemiologisk forskning Epidemiologisk forskning er studier av helsetilstanden i hele eller i grupper av befolkningen. Dette omfatter kartlegging av forekomst og årsaker til sykdom og helsesvikt, og risikofaktorer som kan påvirke dette. Slik kunnskap kan brukes i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Innovasjon RHF-enes arbeidsgruppe for innovasjon har definert innovasjon i helsesektoren som en ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som er tatt i bruk i helsesektoren. Innovasjon kan komme til uttrykk som nye produkter, prosesser, systemer eller tjenester som kan kommersialiseres i et marked, som bedre behandlingsmetoder eller som større kostnadseffektivitet i behandlingen innenfor ikke-kommersiell helsetjeneste. Regional strategiplan for forskning og utvikling 4

5 Forskningsformidling Forskningsformidling er primært knyttet til formidling av forskningsresultater og forskningsprosesser. Hensikten er overføring av ny kunnskap og innsikt, samt informasjon om forskningens muligheter og konsekvenser. I noen sammenhenger kan forskningsformidlingen også romme en vesentlig dialog mellom forsker og bruker. Bruker De som er mottaker av de tjenestene spesialisthelsetjenesten tilbyr. Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis er å nytte ulike kunnskapskilder for å kunne inneha et best mulig beslutningsgrunnlag. Disse kunnskapskildene er: relevant og oppdatert forskningskunnskap, klinisk erfaring og pasientenes/brukernes preferanser og ressurser, i en gitt kontekst. Avgrensning av strategien og målgruppe Regional strategiplan for forskning og utvikling skal angi ambisjon og retning for forskningen i regionen. Strategiplanen omfatter først og fremst en strategi for å sikre relevant og oppdatert forskningskunnskap. Utviklingsarbeid er i mindre grad berørt i dette dokumentet, da det å omsette kunnskap ervervet ved forskning til å forbedre prosesser og tjenester i hovedsak er en oppgave for de lokale helseforetakene (HF-ene). Den regionale forskningsstrategien er overordnet og Helse Midt-Norge forutsetter at denne videreføres på en mer detaljert måte i lokale HF, hvor også utviklingsarbeid og innovasjon inkluderes. På bakgrunn av den regionale strategien skal det både på RHF- og/eller HF-nivå utarbeides konkrete handlingsplaner på hvert tiltaksområde med tidsangivelser og kostnader. Den viktigste målgruppen for denne strategiplanen er beslutningstakere, administrative ledere og forskningsledere i helseforetakene. Forskningsmiljøene innenfor helseforetak, universitet og høgskoler bør også være kjent med strategiplanen. Nasjonale og regionale føringer for forskning og innovasjon Helse Midt-Norge har et lovpålagt krav om å sørge for at spesialisthelsetjenesten driver forskning og utvikling og leverer faglig forsvarlige helsetjenester. Det er utarbeidet en rekke nasjonale strategiske dokumenter innenfor områder som psykiatri, kreft, diabetes, KOLS og rehabilitering. Dette er områder som også får prioritet i de årlige oppdragsdokumentene. Forskning er dessuten regulert av en rekke lover og bestemmelser, mange av nyere dato: Ny lov om helseforskning vedtatt 27. mai Forskningsstrategi for (Helse- og omsorgsdepartementet. Revidert strategi, november 2006). Lov om bioteknologi og Lov om biobanker trådte begge i kraft i ( Regional strategiplan for forskning og utvikling 5

6 Lov om forskningsetikk trådte i kraft En Nasjonal forskningsetisk komité for medisin (NEM) ble oppnevnt som ankeinstans for de Regionale etiske komiteene (REK), som nå har status som forvaltningsorgan ( Norsk pasientregister etableres som et personidentifiserbart register, og Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister trer i kraft i 2008 ( De regionale helseforetakene får tilført årlige bevilgninger bl.a. i henhold til registrert forskningsaktivitet. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått å etablere et nytt og felles nasjonalt system for registrering av vitenskapelig publisering som omfatter spesialisthelsetjenesten, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren ( Behovsdrevet (brukerdrevet) innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren er et nasjonalt satsingsområde. Oppdraget fra HOD til de regionale helseforetakene omfatter også innovasjon. Det er beskrevet at RHF-ene skal bidra til å øke antall forsknings- og utviklingskontrakter mellom norske leverandørbedrifter og helseforetak. Helsedirektoratet har den strategiske ledelsen av regjeringens innovasjonssatsing. Denne utøves gjennom InnoMed ( et nettverk mellom RHFene. HMN har for tiden. en sentral rolle i InnoMed gjennom å ha ledervervet og sekretariatsfunksjonen. InnoMed har nylig utarbeidet en handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. NTNU har i likhet med andre universiteter et TTO-kontor (technology transfer office) som har kommersialisering av forskning som oppdrag. Denne enheten er TTO også for St Olavs hospital, bør bli TTO også for andre HF. Regionale fortrinn innen forskning, innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Helseregion Midt-Norge har flere fortrinn innen forskning. I denne strategiplanen vil vi fokusere på samlokalisering og samhandling, og på miljøet for befolkningsundersøkelser i Midt-Norge. Samlokalisering og samhandling Det bygges et nytt og moderne universitetssykehus. Den integrerte universitetsklinikken omfatter St. Olavs Hospital HF og NTNU, hvor de kliniske miljøene på sykehuset og forskningsmiljøene på universitetet har et nært samarbeid. Det er opprettet kombinerte stillinger mellom NTNU og helseforetakene for å gi en akademisk tilknytning og for å bedre forskningssamarbeidet i hele helseregionen. Regionen har lang tradisjon for samhandling mellom helseforetakene og kommunene, blant annet gjennom egne samhandlingsavtaler. I tillegg kommer en tettere integrasjon med HiST og primærhelsetjenesten gjennom Øya Helsehus i Trondheim. Samlokaliseringen av forskningsmiljøer, helsefagutdanninger, og primærhelsetjeneste legger til rette for tverrfaglig forskning, utprøving, evaluering og dokumentasjon av nye samhandlings- og utdanningsmodeller. Flere nasjonale kompetansesentra er lagt til St. Olavs Hospital HF, og de har ansvar for både forskning og undervisning. NTNU har flere anerkjente forskningsmiljøer med høy internasjonal anerkjennelse, for eksempel innen hukommelsesbiologi (Kavli-instituttet) og innenfor medisinsk Regional strategiplan for forskning og utvikling 6

7 teknologi og innovasjon. MI-lab skal arbeide innen medisinsk billedbehandling og legge grunnlag for kostnadseffektive helsetjenester og næringsvirksomhet. Befolkningsundersøkelser og biobanker Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) er ressurs for forskning både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I forbindelse med HUNT 3 ble det etablert en nasjonal biobank på Levanger, som sammen med helseopplysningene utgjør en unikt grunnlag for forskning. Det er også etablert en sykdomsbiobank, Regional forskningsbiobank Midt-Norge, som har biologisk materiale fra pasienter i hele helseregionen. Det er etablert et samarbeid mellom disse to biobankene, noe som til sammen utgjør et betydelig regionalt fortrinn innen forskning. Regionale utfordringer Status for forskningsproduksjonen i regionen I den forrige strategiplanen ble det vedtatt at Helse Midt-Norge skulle øke sin FoU-bevilgning til 3 % av brutto driftsbudsjett innen I tillegg skulle de enkelte lokale helseforetak avsette minst 1,5 % av eget driftsbudsjett til FoU. Dette målet er ikke nådd. Årsaken til at målsetningene om økte FoU-bevilgninger ikke ble nådd, var de økonomiske sparetiltakene som regionen var pålagt. Dette har ført at Helse Midt-Norge har sakket akterut innen forskning og taper i konkurransen med øvrige helseregioner. Prosentandelen av årlige publikasjonspoeng i årene for helseregion Midt-Norge vises i følgende tabell: Helseregion Måleresultat Måleresultat Måleresultat Måleresultat Måleresultat Helse Midt-Norge 9,5% 9,3% 9,2% 10,7% 11,1% En fullstendig oversikt over alle helseregioner er lagt ut på HODs nettsider ( Denne tabellen viser at de øvrige helseregionene har hatt en mer gunstig utvikling i sine produksjonstall for forskning i denne perioden. Tallene viser videre at Helse Midt-Norge i 2007 hadde den laveste forskningsproduksjonen av alle RHF pr. innbygger. Utfordringer innenfor rusbehandling og sykehusapotek Rusbehandling- og sykehusapotekforetakene står overfor andre typer utfordringer enn de større helseforetakene når det gjelder tilgang til tjenester og ressurser som er nødvendige for å kunne Regional strategiplan for forskning og utvikling 7

8 drive aktivt FoU-arbeid innen egne fagfelt. Dette gjelder blant annet datatjenester, tilgang til elektroniske verktøy, veilederressurser, ansatte med forskerkompetanse, og andre forskningsmiljø å samarbeide med. Utfordringene må søkes løst for å kunne bygge opp en nødvendig infrastruktur og definere egne forskerstillinger også i disse foretakene i tillegg til at det åpnes for å gi støtte til mindre prosjekter som har forskningspotensiale på sikt. Forskningsprosjekter fra fagfeltene rus og farmasi må prioriteres når forskningsmidler tildeles. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er høyt prioritert i mange av våre forskningsmiljø. Slikt samarbeid tilfører nødvendig spisskompetanse og bidrar ofte til styrking av kvaliteten i hvert enkelt prosjekt. I neste omgang fører dette ofte til berikelse av arbeidsmiljø og styrking av f.eks av metodeutvikling lokalt. Det eksisterer en rekke intensjonsavtaler med universiteter og andre institusjoner. Internasjonalt samarbeid er viktig for kvaliteten på forskningen og for å kunne stille sterkere i konkurransen om eksterne og internasjonale forskningsmidler. som kan være aktuelle for å øke forskningsaktiviteten i regionen Erfaringer fra de siste års utlysninger av HMNs forskningsmidler gjennom Samarbeidsorganet mellom HMN og NTNU, viser at det er god regional tilgang på kompetente søkere og god veiledningskapasitet. Det er derfor økonomien som er begrensende faktor for å kunne øke forskningen i regionen til et nasjonalt nivå. Siden forskning og implementering av forskningsresultater har stor betydning for god og effektiv pasientbehandling, er det avgjørende at bevilgningene til forskning økes. Arbeidsgruppen mener at Helse Midt-Norge bør ha som mål å avsette 3 % av total inntekt til forskning, utvikling og innovasjon på regionalt nivå i løpet av få år, for å holde tritt med de øvrige regionale helseforetakene. Til sammenligning har Helse Sør-Øst en målsetning om at ressursbruken til forskning og innovasjon skal øke til 5 % i løpet av 10 år. For å nå målet om 3 % av total inntekt, må det være en betydelig prosentvis økning i bevilgningen hvert år ut over lønns- og prisvekst. Følgende tabell illustrerer hvordan en slik økning kan foregå: År Prosent av total inntekt (RHF) , , , , , , , ,0 I 2008 var total inntekt i RHF på 11,7 mrd. FoU-andelen bestående av midler som fordeles gjennom Samarbeidsorganet HMN-NTNU og basisdel FoU St. Olav, var på 134,1 mill, dvs. at forskning og utvikling utgjorde 1,14 % av total inntekt. Bevilgningen til nasjonale Regional strategiplan for forskning og utvikling 8

9 kompetansesentra i regionen (totalt 30,4 mill) er ikke regnet med her da virksomheten i disse sentrene i stor grad omfatter undervisning. Med utgangspunkt i RHFs inntekt i 2008, vil en utvikling som skissert overfor tilsvare en økning på mill årlig. Økningen må skje gradvis slik at den ikke går på bekostning av prosjektkvalitet eller tilgjengelig veiledningskapasitet. For å ivareta forskningsaktiviteten i helseregionen er det nødvendig at HMNs styre følger opp de strategiske målene ved å øke bevilgingene til forskning på regionalt nivå. En økt bevilgning vil kunne støtte opp under kritiske områder som intern oppbygging av forskningskompetanse og ekstern rekruttering av forskere. Viktige virkemidler for å få dette til er bl.a. infrastruktur, ledelsesforankring og brukermedvirkning. I tillegg til økningen på regionalt nivå, mener gruppen at det også på HF-nivå bør avsettes 3 % innenfor egen inntektsramme. Dette følges opp gjennom årlige styringsdokumenter. Det skal også utarbeides en årlig rapport med sentrale forskningsresultater. Rapporten utformes og publiseres på en slik måte at den er lett tilgjengelig for både fagfolk, beslutningstakere og befolkningen for øvrig. Regional strategiplan for forskning og utvikling 9

10 Mål og strategi Helse Midt-Norge skal holde høy faglig standard og kunne dokumentere det Forskning og utvikling skal være en naturlig og høyt prioritert del av virksomheten i hele regionen (Revidert Overordnet strategi, Helse Midt-Norge ) For å oppnå dette, defineres følgende mål for forskning i perioden : Mål 1. Ambisjoner for kvalitet og produksjon Forskningen i HMN skal holde et høyt nasjonalt nivå generelt og høyt internasjonalt nivå innen utvalgte områder. Forskningsproduksjonen skal i løpet av perioden øke til minst 450 ISI registrerte publikasjoner pr år, ved at alle HF øker sin produksjon med 10 % hvert år. Foretaksledelsen har ansvar for å ivareta eksisterende forskningskompetanse og videreutvikle denne. Mål 2. Ressurbruk Det skal settes av 3 % av RHFs totale inntekt til forskning og innovasjon på regionalt nivå og tilsvarende på lokalt nivå innen Helse Midt-Norges andel av eksterne forskningsmidler skal øke. Det skal settes av ressurser til forskerstillinger. Mål 3. Infrastruktur Regionale forskningsnettverk skal etableres og videreutvikles i takt med behovet. Det skal utvikles en regional infrastruktur som sikrer økt forskningsproduksjon, god faglig kvalitet, godt samarbeid, god ressursutnyttelse og økt konkurranseevne. Det skal settes av ressurser til arealer, utstyr og drift. Mål 4. Organisering Forskning skal prioriteres på lik linje med øvrige lovpålagte oppgaver. Lederopplæring i helseforetakene skal inkludere kunnskap om forskning. Mål 5. Forskningsforvaltning Forskningsforvaltningen skal være forutsigbar i forhold til fordeling av ressurser og personell, og skal foregå i tråd med regionale prioriteringer. Forskningen skal holde en høy etisk standard og følge vedtatte deklarasjoner. Kjerneverdiene trygghet, respekt og kvalitet skal ligge til grunn for all forskning, og skal prege alle møter mellom forskere, deltakere og brukere av spesialisthelsetjenesten. Det skal årlig rapporteres på forskningsaktivitet og det skal være systemer for internkontroll av forskning. Mål 6. Forskningsformidling Formidling av forskningsresultater til pasienter, ansatte i HF, brukerorganisasjonene, befolkningen og beslutningstakere skal styrkes gjennom egne informasjonsstrategier ved hver institusjon. Regional strategiplan for forskning og utvikling 10

11 Mål 7. Innovasjon Helse Midt-Norge skal bidra til nye produkter og løsninger som gir mer helse pr. krone og som kan gjøre sektoren i stand til å møte store fremtidige utfordringer. Delmål og strategiske tiltak Mål 1. Ambisjoner for kvalitet og produksjon Forskningen i HMN skal holde et høyt nasjonalt nivå generelt og høyt internasjonalt nivå innen utvalgte områder. Forskningsproduksjonen skal i løpet av perioden øke til minst 450 ISI registrerte publikasjoner pr år, ved at alle HF øker sin produksjon med 10 % hvert år. Foretaksledelsen har ansvar for å ivareta eksisterende forskningskompetanse og videreutvikle denne. Delmål 1.1 Forskere skal konkurrere om forskningsmidler ut fra kvalitet, relevans og prosjektets gjennomførbarhet. HMN skal sette av midler til bestemte strategiske formål, med høye krav til kvalitet og gjennomførbarhet. Søkerne og deres prosjekter kvalitetssikres ved å bruke en vitenskapelig komité HF-ene skal sørge for nødvendig veiledningskompetanse innen forskning og søknadsskriving og at det er rom for det i klinikken. Strategiske områder skal identifiseres og prioriteres. HF-ene skal selv sørge for å prioritere innenfor lokale interesser. Delmål 1.2 Forskningsmiljøene i lokale foretak må styrkes slik at produksjonen i forskning kan øke med 10 % årlig Ved rekruttering til kliniske stillinger skal også vitenskapelig kompetanse vektlegges. Det oppfordres til at HF-ene oppretter forskerstillinger på PhD eller post doc-nivå. Personell med forskerkompetanse må sikres mulighet til å drive egen forskning og til å initiere nye forskningsprosjekter. Det må oppfordres til at også masteroppgaver publiseres i vitenskapelige tidsskrift. Delmål 1.3 HMN skal prioritere forskningssvake områder og tverrfaglig forskning med betydning for klinisk praksis. Forskningssvake områder prioriteres gjennom samarbeid mellom store og små forskningsmiljø. Regional strategiplan for forskning og utvikling 11

12 HF-ene prioriterer å videreutvikle forskningsfelt og metoder de har spesielle forutsetninger for, og hvor gode metoder og miljø allerede er etablerte. Delta i samarbeidsprosjekter som inngår i regionale, nasjonale eller internasjonale nettverk. Når det innføres ny klinisk praksis, skal denne samtidig følges av forskning slik at tiltaket kan vurderes og evalueres. Tverrfaglige prosjekter skal prioriteres på lik linje med øvrige forskningsprosjekter. Delmål 1.4 Andelen helsepersonell som utdannes og rekrutteres til forskning skal øke. HMN skal i strategiperioden utarbeide en handlingsplan for utdanning og rekruttering av leger og annet helsefaglig personell til forskning. Handlingsplanen skal inneholde spesifikke tiltak for rekruttering av kvinner og sørge for at kvinner i kombinerte stillinger ivaretas. NTNU skal i samarbeid med Universitetssykehuset St. Olavs Hospital HF utdanne og veilede forskere i hele regionen. HMN skal samarbeide med NTNU og høgskolene for å utvikle masterutdanningstilbudet innen kliniske fag i tråd med helseforetakenes behov. HMN skal støtte den nasjonale satsningen på forskerskoler. HMN RHF skal i perioden sammen med de øvrige RHFene og Spekter innlede et arbeid for harmonisering av lønnsnivå mellom forskning og klinisk arbeid. Det utlyses kombinerte stillinger hvor postdoktor- og forskerstillinger kombineres med kliniske stillinger. Det skal legges til rette for at PhD stipender kan kombineres med utdanningsstillinger. Arbeide for at NTNU bedrer de helsefaglige veiledningsressursene overfor helseforetakene. Utvikle og prøve ut nye modeller for kombinerte stillinger opp mot både NTNU og høgskolene. Mål 2. Ressurbruk Det skal settes av 3 % av RHFs totale inntekt til forskning og innovasjon på regionalt nivå og tilsvarende på lokalt nivå innen Helse Midt-Norges andel av eksterne forskningsmidler skal øke. Delmål 2.1 For å nå målet om 3 % av total inntekt, må det foretas en årlig opptrapping ut over lønns- og prisjusteringer. For å bedre oversikten over den regionale bevilgningen til forskning og innovasjon, forvaltes alle de regionale forskningsmidler gjennom Samarbeidsorganet HMN-NTNU Forskningsmidler synliggjøres også i HF-enes årsbudsjetter og langtidsbudsjetter. Administrerende direktør er ansvarlig for finansiering av forskning i eget HF. Regional strategiplan for forskning og utvikling 12

13 Delmål 2.2 Det skal utarbeides strategier for økt ekstern finansiering av forskning Regionalt forskningsutvalg og Samarbeidsorganet HMN-NTNU vurderer om det bør avsettes egne midler til å styrke søkerkompetansen i forhold til for eksempel EUs 7. rammeprogram og andre internasjonale finansieringskilder. Enkeltforskere og forskergrupper knyttet til foretakene som oppnår internasjonal finansiering av prosjekter kan honoreres med delfinansiering fra RHF. Delmål 2.3 Bruken av regionale forskningsstipend og forskerstillinger skal være i tråd med oppdragsdokumentet og regionale satsninger. Det skal etableres forutsigbare ressursstyringssystemer for forskning (f.eks. erapport). Det skal i 2009 gjøres en kartlegging av effekten av stipendsatsningen som er gjort. HUNT forskningssenter og biobank og den regionale sykdomsbiobanken må sikres langsiktig finansiering og videreutvikling. Mål 3. Infrastruktur for forskning Regionale forskningsnettverk skal etableres og videreutvikles i takt med behovet. Det skal utvikles en regional infrastruktur som sikrer økt forskningsproduksjon, god faglig kvalitet, godt samarbeid, god ressursutnyttelse og økt konkurranseevne. Det skal settes av ressurser til arealer, utstyr og drift. Delmål 3.1. Regionale forskningsnettverk skal bidra til å samle forsknings- og utviklingskompetansen i færre, men større og mer slagkraftige enheter. Parallelt med dette arbeidet må nasjonalt og internasjonalt samarbeid formaliseres og styrkes. Koordinere søkerkompetansen slik at forskere i hele regionen blir i stand til å konkurrere om nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Forskning skal integreres i arbeidet i de regionale kliniske fagnettverkene. Det må arbeides for økt utnyttelse av data fra HUNT og regionale biobanker. Det skal bygges opp og tilrettelegges for bruk av tyngre forskningsinfrastruktur (laboratorier, dyrestall, mm). Styrke samarbeidet mellom foretakene og Enhet for Anvendt klinisk forskning (AKF). Sikre at metodemiljøene (for eksempel AKF) har nødvendig breddekompetanse også i kvalitative metoder og helsefag. HMN RHF skal delta i nasjonale forskningsnettverk. HMN RHF har sammen med HF-ene ansvar for oppbygging og drifting av kvalitets- og forskningsregistre. Regional strategiplan for forskning og utvikling 13

14 Delmål 3.2. Alle HF skal delta i en regional infrastruktur for forskning, som skal styrkes Sikre at alle lokale HF har egne, selvstendige FoU enheter Samarbeidet med Hemit må styrkes for å sikre felles infrastruktur som for eksempel programvare, tidsskrifter og uttak av forskningsdata. Sikre at det finnes egne og tilgjengelige arealer til forskning (kontorlokaler osv.) Mål 4. Organisering Forskning skal prioriteres på lik linje med øvrige lovpålagte oppgaver. Lederopplæring i helseforetakene skal inkludere kunnskap om forskning. Delmål 4.1 Ansvaret for forskningen skal ligge i styringslinja. Alle forskningsprosjekter skal ha en prosjektleder/forskningsansvarlig som står i kontakt med og rapporterer til ledelsen Administrerende HF direktør skal bidra til at det bygges opp forskernettverk og veiledningskompetanse Forskning og utvikling skal være tema i lederutviklingsprogrammene på alle nivå i HMN. Delmål 4.2. Alle HF skal ha forskningsutvalg og forskningsenhet for å ivareta forskningen. Forskningsutvalget skal rapportere til administrerende direktør enten direkte eller via fagdirektør/fagsjef Leder for forskningsutvalget skal være medlem i regionalt forskningsutvalg (RFU). Hvert HF utarbeider en egen handlingsplan på bakgrunn av den regionale strategien. Forskningsutvalget skal fordele midler til forskning i eget HF. Der det er hensiktsmessig kan det også opprettes forskningsutvalg på klinikk- eller avdelingsnivå. Delmål 4.3 RHF skal ha opprettholde et regionalt forskningsutvalg bestående av representanter fra lokale forskningsutvalg, representant fra RHF ved medisinsk direktør, brukerrepresentant, og representanter fra høgskolesektoren og universitetet. Regionalt forskningsutvalg (RFU) gir råd til ledelsen i HMN om strategier og prioriteringer innen forskning, og rapporterer til administrerende direktør RHF. Regional strategiplan for forskning og utvikling 14

15 Leder for RFU skal være medlem i Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU (SO HMN-NTNU). RFU skal komme med innspill til fordeling av regionale forskningsmidler. RFU skal bidra til å etablere forskningsnettverk bl.a. ved å arrangere årlig regional forskningskonferanse. Mål 5. Forskningsforvaltning Forskningsforvaltningen skal være forutsigbar i forhold til fordeling av ressurser og personell, og skal foregå i tråd med regionale prioriteringer. Forskningen skal holde en høy etisk standard og følge vedtatte deklarasjoner. Kjerneverdiene trygghet, respekt og kvalitet skal ligge til grunn for all forskning, og skal prege alle møter mellom forskere, deltakere og brukere av spesialisthelsetjenesten. Det skal årlig rapporteres på forskningsaktivitet og det skal være systemer for internkontroll av forskning. Delmål 5.1. Forskningsforvaltningen skal foregå i henhold til relevante lover og bestemmelser og i samsvar med strategiske føringer. Bevisstheten omkring betydningen av forskning skal økes. Regionale retningslinjer for forskningsforvaltning og bruken av forskningsmidler gjennomgås og videreutvikles Det må lages rutiner for å evaluere forskningsresultater med tanke på betydning for foretakenes tjenestetilbud og klinisk praksis Der hvor forskningsresultater bør føre til endring i klinisk praksis, bør det finnes systemer for å implementere ny klinisk praksis og endret tjenestetilbud Delmål 5.2 Etablerte kvalitets- og forskningsregistre for sykdommer og andre endepunkt skal kvalitetssikres, vedlikeholdes og utnyttes til forskning. Fortsatt registrering og validering av pasienthendelser er viktig for å få gode og pålitelige forskningsresultater, for eksempel gjelder dette forskning på årsak til sykdommer. Fokusere på å utnytte eksisterende kvalitetsregistre til forskning i større grad. Det skal i løpet av 2009 gjennomføres et prosjekt for innhenting og lagring av informasjon knyttet til biologisk materiale som oppbevares til forskningsformål (forskningsbiobanker). Delmål 5.3 For å sikre tillit mellom forskere, forsøkspersoner og brukere av spesialisthelsetjenesten må forskerne være bevisste i forhold til forskningsetikk. REK skal konsulteres aktivt. Det stilles krav om etiske overveielser i alle prosjektbeskrivelser og søknader. Veiledere skal ha et ansvarlig og bevisst forhold til etikk i forskning. Regional strategiplan for forskning og utvikling 15

16 Forskere i helseforetakene tilbys samme kurs i forskningsetikk som studenter Delmål 5.4 HFene skal i perioden dokumentere at de har systemer for oppfølging og monitorering av forskningsprosjekter. Oppnådde resultater, progresjon og kvalitet skal ses i forhold til ressursbruk. Det innføres i 2008 et elektronisk rapporteringsverktøy (erapport). Systemet bør tas i bruk også i HF-ene. All forskning som pågår i HF-ene skal rapporteres til HF-ledelsen. Den totale forskningsaktiviteten i HF skal rapporteres årlig til RHF i samsvar med årshjulet. Denne rapporteringen skal komme i forkant av årlig budsjettbehandling i RHF. Den regionale forskningsstrategien revideres årlig på bakgrunn av styrets behandling og HFenes handlingsplan for forskning revideres også årlig. Mål 6. Forskningsformidling Formidling av forskningsresultater til pasienter, ansatte i HF, brukerorganisasjonene, befolkningen og beslutningstakere skal styrkes gjennom egne kommunikasjonsstrategier ved hver institusjon. HFene må løfte fram egen forskning gjennom eksterne og interne formidlingstiltak Beskrivelser av igangsatte prosjekt, dr. gradsprosjekt, regionale rapporter mv samles og legges ut på intra-/internett. Forskere oppfordres til å delta på kurs i forskningsformidling. Informasjonsavdelingen i HMN oppfordres til å samarbeide med HF-ene for å øke antall medieoppslag om forskning. Mål 7. Innovasjon Helse Midt-Norge skal bidra til nye produkter og løsninger som gir mer helse pr. krone og som kan gjøre sektoren i stand til å møte store fremtidige utfordringer. Delmål 7.1. Ha en bevisst holdning til forskning med innovasjonspotensiale og etablere rutiner for å understøtte innovasjon i forskning. Vurdere å innføre innovasjonspotensiale som kriterium i vurdering av FoU-prosjekter. Det oppnevnes innovasjonsansvarlige både på RHF- og HF-nivå. Disse bør være medlemmer av de respektive forskningsutvalgene slik at de kan fange opp FoU-prosjekter med kommersialiseringspotensiale. RHF og HFene bør i perioden formalisere sitt samarbeid med InnoMed og Technology Transfer Office (TTO) i Midt Norge for å sikre patentrettigheter og intellektuelle rettigheter. Regional strategiplan for forskning og utvikling 16

17 Delmål 7.2 For å bidra til høyere aktivitet innen innovasjon og næringsutvikling må antall innovasjonsprosjekter øke, for eksempel innen IKT og medisinsk-teknisk utstyr. Rammeavtaler mellom HMN og NTNU/høgskolene skal også presisere fordeling av rettigheter for ansatte med kombinerte stillinger og samarbeid om utvikling av felles innovasjonsprosjekter. Samarbeidet mellom HMN og NTNU/høgskolene skal bidra til løsninger for bedre og mer effektiv forebygging, diagnose, behandling og rehabilitering knyttet til store pasientgrupper. HMN skal via Hemit samarbeide med næringslivet for å etablere løsninger som støtter opp om administrasjon og organisasjon, kommunikasjon, logistikk, helhetlige behandlingskjeder, informasjon og beslutningsstøtte. HMN RHF skal via Hemit etablere samarbeid med Nasjonalt senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) for å utvikle kommersielle løsninger for forskning, kvalitetssikring og kvalitetsregistre basert på elektronisk lagrede pasientdata. Midt-Norge har biobankvirksomhet med et betydelig potensial for innovasjon og verdiskaping. HMN RHF skal i strategiperioden ha spesielt fokus på dette med tanke på å få etablert samarbeidsprosjekter med industrien. Prioritering og fremdrift for mål, delmål og strategiske tiltak Slik det fremgår av mål, delmål og strategiske tiltak vil hovedoppgavene i perioden være å sikre rammebetingelser og oppbygging av tverrfaglig FoU- aktivitet i alle foretakene. Dette inkluderer ledelsesforankring, oppbygging av system, strukturer og kompetanse, og tilgang på nødvendig verktøy og ressurser. Arbeidet må forankres i rullerende planer innenfor det enkelte HF i henhold til RHFs overordnede strategiske planer. Som nevnt innledningsvis, forutsettes det at denne regionale forskningsstrategien videreføres på en mer detaljert måte. Det viderre arbeidet omfatter både RHF- og HF-nivå, og det skal utarbeides konkrete handlingsplaner på hvert tiltaksområde med tidsangivelser og kostnader, hvor både utviklingsarbeid og innovasjon skal inkluderes. Regional strategiplan for forskning og utvikling 17

18 Referanser 1. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. ( 2. Oppdragsdokument 2008 Helse Midt-Norge RHF ( guage=no). 3. Helse Midt-Norge Revidert overordnet strategi. 4. Regional strategiplan for forskning og utvikling Vedtatt av styret for Helse Midt-Norge RHF august Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1999 ( Regional strategiplan for forskning og utvikling 18

19 Vedlegg 1. Brukermedvirkning Brukerorganisasjonene har omfattende kunnskap om brukernes behov og skal ha innflytelse på viktige veivalg og prioriteringer innen forskning. Brukernes kunnskap og erfaring utnyttes gjennom brukerutvalg, forskningsutvalg og aktiv deltakelse i strategisk arbeid. Et godt samarbeid mellom brukerorganisasjoner, helseforetak, universitet og høyskoler vil bidra til nettverk som sikrer god forskning med pasienten i fokus. For brukeren er forskning og utvikling først og fremst et verktøy som sikrer utvikling av nye, bedre og mer effektive behandlingsmetoder, og som kan føre til økt livskvalitet. Ved å rette forskningen mot behandlingstilbudet til store pasientgrupper som kronikere, pasienter med sammensette lidelser, rusmisbrukere, psykiatriske pasienter og pasienter med sykelig overvekt, vil en kunne oppnå store samfunnsøkonomiske gevinster. Betydningen av forskning og utvikling i forhold til brukermedvirkning, læring og mestring, livskvalitet og samfunnsnytte er derfor stor. Det er viktig for brukerne at ny kunnskap når fram i alle deler av regionen, enten gjennom forsknings- og utviklingsaktivitet på lokalt nivå, eller gjennom velfungerende forskningsformidling. Formidling av resultater fra forsker til bruker er sentralt. For brukeren er det avgjørende at møtet mellom helsepersonell og pasient preges av oppdatert kunnskap og kompetanse. Videre må forskerne og forskningsmiljøene være bevisst på den økte pasient- og brukerinnflytelse innenfor alle av spesialisthelsetjenestens oppgaver. Stikkord som kan nevnes er pasientrettighetslov, rett til helsehjelp, rett til medvirkning, rett til valg, individuell plan m.m. For at brukermedvirkningen skal være reell, må man sikre at brukerne har den nødvendige medvirkningskompetanse for de aktuelle sakene. Dersom dette skal lykkes må forsknings- og utviklingsarbeidet ha hovedfokus på klinisk forskning, både individrettet og systemrettet. Det må legges vekt på å bygge opp gode kliniske miljø, og på å identifisere satsningsområder hvor forsknings- og utviklingsarbeidet i dag står svakt. Forholdet til den farmasøytiske industrien må også være åpent, ryddig og regulert av godt kjente samarbeidsavtaler. Regional strategiplan for forskning og utvikling 19

20 2. Forskning i helseforetakene i helseregion Midt-Norge Tabell over forskningskompetanse og aktivitet i perioden samlet, og for 2007 alene Perioden (samlet) HNT St. Olav HNR HSM Rus Apotek Antall avlagte doktorgrader Antall vitenskapelige publikasjoner Status for 2007 (pr ) Antall PhD-kandidater Antall post doktor-stipendiater 2 0 Antall førsteamanuensis (bistilling ved NTNU) Antall professor (bistilling ved NTNU) 1 0 Antall ansatte med dr.grad/phd 15 0 Antall ansatte med høgskoleutdanning og mastergrad Antall vitenskapelige publikasjoner Helse Nord-Trøndelag HF Helse Nord-Trøndelag ( har en egen FoU-avdeling organisert under direktøren. Avdelingen har 12 ansatte, tilsvarende 8 hele stillinger og skal stimulere og legge til rette for forskning, gi veiledning og arrangere kurs. Det er flere medarbeidere med doktorgradskompetanse i avdelingen, og de fleste statistikk- og metodekurs holdes av egne ansatte. Forskningsaktiviteten har vært økende de siste år. Hovedutfordringer i perioden vil være å styrke kvalitativ og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning, forskningsformidling, etablere og vedlikeholde kvalitetssikrede diagnoseregistre, samt øke utnyttelsen av HUNT data- og biobank i epidemiologisk forskning. Helse Nord-Trøndelag har som mål å produsere minst 35 vitenskapelige publikasjoner i snitt pr. år i perioden For å nå disse målene må nasjonalt og internasjonalt samarbeid styrkes, og det må settes av mer ressurser til kombinerte kliniske/forskerstillinger internt i HNT (særlig for veiledningskompetente). Det bør i samarbeid med personalavdelingen formaliseres avtaler og arbeidsplaner for lengre yrkesløp etter avlagt akademisk grad. For mer detaljert informasjon vises til HNT sin strategiplan som ligger på nettsidene ( aspx) St. Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim Det integrerte universitetssykehuset er i ferd med å realiseres ved innflytting i nytt sykehus. Gjennom samlokalisering med Det medisinske fakultet (DMF), NTNU, særskilt finansiering og utfyllende oppgaver som helseforetak og universitet, ligger forholdende særlig godt til rette for integrering av teori og praksis kopling av basalforskning opp mot klinisk forskning og omvendt oppbygging og drift av regionale forskningsnettverk Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har radiografutdanning og bioingeniørutdanning integrert i universitetssykehusets arealer. I løpet av 2008 vil sykepleierutdanningen flytte inn i Øya helsehus, samtidig som Øya helsehus viderefører undervisningssykehjemskonseptet fra Saupstad. Gjennom Regional strategiplan for forskning og utvikling 20

21 dette vil St. Olavs Hospital kunne fremstå som et integrert forsknings- og utdanningssykehus med store potensialer for faglige synergier både lokalt og i helseregionen for øvrig. Organisering av forskningen ved St. Olavs Hospital Fagavdelingen ved fagdirektør har ansvaret for forskningen på sykehusnivå og rapporterer til adm. direktør. Fagdirektør har en forskningssjef i sin stab, som deles med Regional enhet for anvendt klinisk forskning (AKF), som er tilknyttet DMF, NTNU. Forskningssjef ivaretar løpende oppgaver knyttet til forskning og er leder av universitetssykehusets felles forskningsutvalg. Forskningssjef ivaretar sykehusledelsens løpende kontakt med klinikkenes forskningsledere. Fagdirektør etablerer i samarbeid med sykehusets ledergruppe en rådgivende gruppe for forskningsspørsmål. Utvalget har som overordnet oppgave å definere universitetssykehusets forskningsstrategi, gi råd om fordeling av interne forskningsmidler og tilrettelegge for optimalt samarbeid og integrering i forskningsspørsmål. Produksjonstall for forskning ved St. Olavs Hospital i 2005, 2006, 2007: (May Britt) Som universitetssykehus har St. Olav et særskilt ansvar for forskning og forskerutdanning i hele helseregionen. Dette har en merkostnad. Forskningsmidler og ressurser i regionen må fordeles slik at universitetssykehuset settes i stand til å ivareta dette ansvaret Helse Sunnmøre HF Det ble opprettet FoU-utvalg ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal i januar 2001, videreført i Helse Sunnmøre (HSM) etter reformen i HSM har hatt en strategiplan for forskning og utvikling for perioden 2005 til Arbeidet med en ny plan for perioden er i gang. HSM er godt på veg mot målene og i løpet av disse årene har det skjedd en forandring i kultur og mentalitet. Helse Sunnmøres er i endring fra å være utpreget ikke akademisk arbeidssjukehus til å være et helseforetak med en naturlig plass for forskning. Det gjenspeiler seg i et økende antall prosjektsøknader til forskningsutvalget og kvaliteten på prosjektene er høyere. Interessen for forskning er økende, og HSM har også retningslinjer for økonomisk støtte til mastergrad. Organisering/Infrastruktur for forskning HSM har fortsatt ingen egen FoU-avdeling eller stab slik planen fra 2005 forslo. Forskning er sammen med kvalitetsarbeid organisert i fagavdelinga under fagdirektør. Forskningsutvalget er godt forankret i toppledelsen med fagdirektør som leder og adm.direktør som medlem. Utfordringer og satsinger Styrke forankringen av forskning ytterligere både i avdelingene og i toppledelsen. FoU-støtteapparatet på HF-nivå for trenger å bygges ut grunnet økende aktivitet og interesse. Kunnskapsnivået innen elementær klinisk forskningsmetodikk blant helsepersonellet bør økes. Forskningsutvalget skal derfor etablere et lokalt metodekurs og vil gjenta kurs i SPSS/statistikk. Utvikle samarbeidet med høgskolene om felles forskningsprosjekter Regional strategiplan for forskning og utvikling 21

22 2.4. Helse Nordmøre og Romsdal HF HNR er godt i gang med arbeidet for å løfte forskningen i Helseforetaket ihht. strategiplan. Stort sett holder vi også tidsplanen for gjennomføring av tiltak for å styrke forskningen i helseforetaket. Vi ser samtidig at HNR har store utfordringer når det gjelder forskningsaktiviteten, synliggjøring og stimulering framover, slik at forskning framstår som en av de fire hovedformålene i helseforetaket på lik linje med pasientbehandling, undervisning og brukeropplæring. Utvalget hadde ca. 1,2 millioner kroner til fordeling til forskningsprosjekt i Gjennom utlysning og tildeling av forskningsmidler har det kommet opp mange prosjekter med entusiastiske medarbeidere, men få prosjekt har hittil benyttet tildelte midler. Dette indikerer at det er vanskelig å få tid til forskning i et foretak som tradisjonelt og i hovedsak driver med pasientbehandling, til tross for gode forskbare idéer, økonomisk støtte og ønske om fagutvikling og kompetanseheving. For å bedre rekruttering av forskere, og ikke minst forbedre prosjektbeskrivelser/søknader om forskningsmidler er det i samarbeid med Høgskolen i Molde satt i gang et arbeid med å etablere et basiskurs for forskere Fra idé til prosjekt. Planlagt første kull vår -09. Utvalget registrerer at organisering av det administrative leddet som skal bistå forskere og Forskningsutvalget i HNR ennå ikke er avgjort. Vi ser fram til, og håper på en revitalisering av saken Rusbehandling Midt-Norge HF Den spesialiserte rusbehandlingen var før 2004 definert som en sosialtjeneste, og den kliniske forskningen ved enhetene var beskjeden. Med etableringen av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) som et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten, og organiseringen av aktuelle behandlingsenheter i et egen HF i Midt-Norge, har det vært sentralt med en gradvis oppbygging av FoU-aktiviteten. Høsten 2004 ble det etablert et eget FoU-utvalg som særlig har arbeidet med å stimulere til økt aktivitet og sikre en tilfredstillende infrastruktur. Så langt er det etablert prosjekter. Det er etablert et godt samarbeid med NTNU med vekt på psykologisk institutt og Det medisinske fakultet. I tillegg er det etablert samarbeidsrelasjoner med ulike miljøer ved St. Olav (eksempelvis klinisk farmakologi), Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (SERAF), Statens institutt for rusmiddelforskning i Oslo (SIRUS) og Harvard University i USA. Foretaket har selv initiert to større forskningsprosjekter knyttet til Matching av pasienter og Effekter av behandling. For begge disse er det påstartet doktorgradsløp for ansatte/stipendiater i samarbeid med NTNU. Enhetenes prosjekter er knyttet til en rekke kliniske problemområder som eksempelvis evalueringsstudier, effekter av intervensjoner, metodeutvikling, medikamentelle forhold, etc. Gjennom rusreformen er helsetjenestenes ansvar for forebygging og behandling av rusmiddelrelaterte problemer blitt større, og behovet for forskningsbasert undervisning i rusmiddelrelaterte tema i helseprofesjonsutdanningene tydeligere. Det er derfor nødvendig å øke innsatsen på rusmiddelforskning i Norge. Utredningen Forskning på rusmiddelfeltet (NOU 2003:4) legger viktige premisser for prioriteringer på rusmiddelforskningsfeltet framover. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet (2007) har følgende tiltak på forskningsområde: Støtte flere forskningsprosjekter gjennom nytt rusmiddelforskningsprogram. Etablere rusmiddelforskningssenter ved Universitetet i Oslo (SERAF). Øke kunnskap om behov for helse- og sosialtjenester blant personer med rusmiddelproblemer. Videreutvikle og styrke de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Regional strategiplan for forskning og utvikling 22

23 Forskning og utviklingsarbeid om organisering og fagutvikling i sosialtjenesten skal styrkes De regionale helseforetakene skal prioritere forskning om rusbehandling Legge til rette for forskning kombinert med klinisk tjeneste og forskningspermisjon for leger og psykologer innen tverrfaglig spesialisert behandling. Rusbehandling Midt-Norge HF har som mål å styrke FoU-aktiviteten ytterligere, bl.a. gjennom følgende strategier: Bidra til at alle enheter har løpende prosjekter Bidra til delte stillinger mellom klinikk/fou ved alle enheter Bidra til etablering PhD-prosjekt ved det medisinske fakultetet Være aktivt i forhold til SERAF som nytt nasjonalt rusforskningssenter Knytte sterkere kontakt til aktuelle regionale forskningsmiljøer og knytte til oss flere veiledere Sikre FoU-opplæring tilpasset våre behov Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Sykehusfarmasien i Norge har tradisjonelt ikke hatt en sterk forskningshistorie. Det har imidlertid vært drevet en god del utviklingsarbeid basert på forskjellige enkeltstudier. Feltet er fragmentert, men de siste årene har det meste av forskningen vært innen fagområdet klinisk farmasi. I 2007 ble de to første doktorgradene innen klinisk farmasi avlagt ved Universitetet i Oslo. Kompetansemessig er Sykehusapotekene i Midt-Norge i hovedsak sammensatt av yrkeskategoriene cand.pharm., reseptar og apotekteknikere, men også andre yrkesgrupper som ingeniører og sivilingeniører er representert i foretaket. Dette setter store krav til spennvidden i FoU-arbeidet i Sykehusapotekene. For å møte disse utfordringene har FoU-arbeidet i foretaket fokus både på vitenskapelig basert forskning på høyt akademisk nivå, og samtidig praktisk utviklingsarbeid basert på tilgjengelig forskning og praktisk og teoretisk kompetanse. Det anses som viktig for sykehusfarmasiens status at en får på plass både doktorgradsstipender og etter hvert også postdoktorstillinger knyttet til Sykehusapotekforetakets virksomhet. Dette arbeidet har en lang tidshorisont. Forskning som igangsettes skal være godt forankret i en eller flere av Sykehusapotekenes enheter. Sykehusapotekene i Midt-Norge har blant annet etablert forskningssamarbeid med NTNU, Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo, HIST, St. Olavs hospital og Ålesund sjukehus. Sykehusapotekene i Midt-Norge har et eget FoU-utvalg som skal forvalte foretakets forskningsstrategi og bidra til å prioritere tilgjengelige forskningsressurser. Sykehusapotekene i Midt-Norge har Riktig legemiddelbruk som sitt hovedmål, og alle pågående forsknings- og utviklingsprosjekter er en del av arbeidet for å nå dette målet. Sykehusapotekene har kun registrert sin forskningsaktivitet systematisk siden 2006, og antall vitenskapelige presentasjoner og publikasjoner er derfor lavt, men det vil komme flere på noe sikt. I 2008 gjennomføres det for første gang to mastergradsoppgaver og en bachelor-oppgave ved Sykehusapoteket i Trondheim med veiledere fra foretaket. Regional strategiplan for forskning og utvikling 23