Analyse av NRKs drift Vedlegg til lisensbrevet for 2017

Transkript

1 Analyse av NRKs drift Vedlegg til lisensbrevet for 2017

2 Innholdsfortegnelse Innledning Kostnadsanalyse... 4 Økonomisk utvikling og sentrale kostnadsparametre... 4 Lønnskostnadene... 5 Pensjon og overgang til ny ordning... 5 Lønnsutviklingen i NRK... 6 Stillinger til støttefunksjoner... 6 Honorarer og tjenester produksjon... 7 Eksternproduksjoner... 7 Sendertekniske kostnader... 8 Rettigheter... 8 Avskrivninger og investeringer... 9 Tap på fordringer... 9 Øvrige kostnader Sammenstilt Effektiviseringstiltak Overordnet om effektiviseringstiltak Spesielt om bemanning Gjennomførte effektiviseringstiltak Planlagte effektiviseringstiltak Produktivitet Ressursbruk fordelt på de ulike mediene Pris per førstegangssending i TV Totalkostnad for TV sett i forhold til total seertid Kostnad per sendetime i radio Totalkostnad for radio sett i forhold til total lyttertid Kostnader til utvikling og drift av NRKs nettjenester Måloppnåelse Innholdsbredde Etisk nivå NRK samler folket Lisensvillighet i befolkningen Samfunnsmessig betydning

3 5. Ressursbruk og måloppnåelse Overordnet Ny målsetting Effektivisering Prioritering og satsinger Oppsummering Vedlegg Kulturregnskap

4 Innledning Dette dokumentet er et tillegg til NRKs årlige lisensbrev til Kulturdepartementet. Innholdet er en redegjørelse og analyse av hvordan driftskostnadene er anvendt de siste fem årene, hvordan kostnadene fordeler seg på det innholdet vi tilbyr publikum, hvordan ressursbruken har vært i forhold til publikums bruk av innholdet og andre måleparametere. NRK er en integrert flermedial bedrift med et oppdrag om å bruke alle ressurser til beste for publikum der de er, enten det er på TV, radio, nett eller mobil, enten det er gjennom bredt eller smalt innhold, enkle eller påkostede produksjoner. Hvorvidt vi er effektive, må ses opp mot hva vi oppnår hos publikum (oppslutning, legitimitet, markedsandeler, osv.). Hovedtallene på måloppnåelse er tatt med i denne analysen NRKs årsrapporter i perioden går i dybden på innholdet vi har til publikum og hvordan dette er mottatt. Her redegjøres det for publikumsoppslutningen for de enkelte årene. Dette dokumentet bør derfor leses i sammenheng med årsrapportene for samme periode ble et spesielt år på grunn av overgangen til ny pensjonsordning. De ekstraordinære engangskostnadene beløp seg til 188 Mkr. Se for øvrig styrets beretning for

5 1. Kostnadsanalyse Økonomisk utvikling og sentrale kostnadsparametre De økonomiske hovedtallene for NRK AS i perioden 2011 til 2015, brukket ned i sentrale inntekts- og kostnadsparametre, framkommer av tabell 1. De enkelte kostnadsområdene kommenteres i de påfølgende avsnitt. Tabell 1: Inntekter og kostnader (tall i Mkr) år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Inntekt fra Kavg Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnader uten pensjon Pensjon Honorar og tjenester produksjon Eksternproduksjoner Sendertekniske kostnader Rettigheter Avskrivninger Tap på k-avgiften Øvrige kostnader Sum driftskostnader Netto finansinntekter 18,9 23,6 26,9 31,5 17,6 Skattekostnad 0,6 0,6 0,8 1,0 0,8 Årsresultat 44,0 41,5 14,4 3,1-237,9 NRKs driftsinntekter har økt 13,5 prosent fra 2011 til Dette fordeler seg med 14,8 prosent på kringkastingsavgift og en nedgang på 18,3 prosent for øvrige driftsinntekter. Kringkastingsavgiftens andel av NRKs samlede driftsinntekter er økt fra 96,1 prosent i 2011 til 97,2 prosent i NRKs samlede driftskostnader eksklusiv pensjon er i samme periode steget med 11,2 prosent. Konsumprisen (SSB) har i samme periode økt 7,2 prosent og lønnsindeksen som dekker NRKs virkeområde (SSB) har økt 14,1 prosent. NRK hadde positive årsresultater i årene Overskuddet har i snitt vært på cirka en halv prosent av driftsinntektene endte med et negativt resultat på 238 Mkr. I forhold til 2014 økte 4

6 driftskostnadene 227 Mkr mer enn inntektene. Årsaken er engangskostnader til pensjon og omstilling på til sammen 271 Mkr. NRKs kostnader følger i liten grad konsumprisindeksen. I tillegg til lønn og pensjon er de viktigste kostnadsparameterne i NRK rettigheter for musikk, programmer og sport, honorar og tjenester knyttet til produksjon, kjøp av ferdige produksjoner, distribusjon og kostnader til avskrivninger på produksjonsutstyr og infrastruktur. Lønnskostnadene Samlede lønnskostnader uten pensjon har økt med 12,8 prosent i årene Økningen er netto effekt av lønnsøkningene og endringen i antall ansatte. Lønnsutviklingen i NRK har fulgt frontfaget de siste fem årene. Nye stillinger er i stor grad opprettet til innholdsproduksjon og satsing på nett og mobil. Det ble høsten 2013 innført tiltak for å ha en bemanningsutvikling som vil gi bedre handlefrihet og fleksibilitet. Tiltakene har medført en reduksjon i bemanningen mot slutten av 2013, gjennom 2014 og Tabellen nedenfor viser antall faste stillinger per 12. desember hvert år. Tabell 2: Lønnskostnader og faste stillinger år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Faste stillinger 3 642, , , , ,7 Lønnskostnader Mkr 2 307, , , , ,3 Pensjon og overgang til ny ordning NRKs pensjonskostnader har til og med 2015 bestått av tre hoveddeler: En sikret ordning med ytelsespensjon, ny AFP (livsvarig, Fellesordningen for AFP) og enkelte usikrede pensjoner, bl.a. gammel AFP (førtidspensjonsordningen) og særaldersgrense for kringkastingsorkesteret. NRK har siden 2007 hatt betydelige utfordringer knyttet til pensjon, dels i form av en sterk økning i regnskapsmessige kostnader og dels i form av uforutsigbarhet. De særskilte utfordringene med ytelsespensjonsordningen vil være løst fra ved at NRK etter forhandlinger med de tillitsvalgte har avviklet ytelsesordningen og er over på en innskuddsbasert pensjonsordning. Det betyr at NRKs årlige pensjonskostnader framover vil være forutsigbare og på et forsvarlig nivå. NRKs pensjonskostnader inkludert kompensasjoner knyttet til avviklingen av ytelsesordningen vil framover være på ca. 300 Mkr per år, en reduksjon på mer enn 300 Mkr fra 2015 og en reduksjon på mer enn 130 Mkr fra årene 2013 og NRK er medlem av Fellesordningen for AFP. NRK har videreført prinsippet fra de foregående fire årene med å avsette for den forpliktelsen som foreligger. Begrunnelsen for dette er at det beregnede estimatet for forpliktelsen anses å være tilstrekkelig pålitelig. Ved utgangen av 2015 har NRK avsatt 5

7 fullt ut for estimert forpliktelse på 689 Mkr knyttet til AFP. Den regnskapsmessige behandlingen av AFP-ordningen baseres på et prinsipp om at NRK ønsker en forsvarlig pensjonsavsetning på et usikkert framtidig pensjonsområde. De totale pensjonskostnadene i 2015 ble for NRK 621 Mkr. Lønnsutviklingen i NRK NRK er landets største mediebedrift med ca ansatte, hvorav ca. 60 prosent er journalister. Virksomheten utenfor Oslo omfatter NRK Sápmi, ni distriktskontorer og tre regionsentraler. Til sammen er NRK til stede mer enn 50 steder over hele landet. Ingen andre mediebedrifter har så bred lokal tilstedeværelse. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) sammenligner hvert år lønnsnivået i norske mediebedrifter. Her varierer NRKs rangering fra fylke til fylke. I halvparten av fylkene ligger NRK på nivå med, eller litt over, de viktigste mediebedriftene, mens NRK i den andre halvparten av fylkene ligger noe under. Sammenligningsgrunnlaget er da «bransjelønn», dvs. fastlønn pluss eventuelle tillegg for ulempe, opphavsrett m.m. Vi har ikke sammenligningsgrunnlag som omfatter verdien av pensjons- og forsikringsordninger. NRK har en god pensjonsordning. NRK er ikke lønnsledende, men opplever at lønnsnivået er tilstrekkelig for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Lønnsutviklingen for de øvrige funksjonene i NRK har vært lik som for journalistene, altså et tilfredsstillende nivå, men ikke lønnsledende i mediebransjen. Stillinger til støttefunksjoner En av indikatorene på hvorvidt NRK makter å endre organisasjonen i tråd med ønsket om «mer til innhold», er antall stillinger til rene støttefunksjoner versus kjernevirksomheten (innholdsproduksjon og publisering). Tabellen nedenfor viser utviklingen innenfor hvert av disse områdene. Mens sum stillinger reduseres med 4 prosent perioden, reduseres støttefunksjonene med 11 prosent. Tabell 3: Utvikling for bemanning fordelt på støtte og totalt, (tall i årsverk) år 2011 år 2015 Endr Endr% Kjernevirksomhet 3 241, ,6-113,1-3 % Adm og bygg 400,5 358,1-42,4-11 % Sum stillinger 3 642, ,7-155,5-4 % Andel adm og bygg 11 % 10 % 27 % Støttefunksjonene som her er gruppert under «adm» utgjøres av juridisk, innkjøp, sikkerhet og beredskap, personal, opplæring, økonomi inkludert regnskap og lønn, dokumentarkivet samt øvrige 6

8 administrative støttefunksjoner. I kategorien «bygg» er NRKs eiendomsavdeling (forvaltningen og prosjektledelse), samt ansatte knyttet til kantine, renhold og resepsjon. Honorarer og tjenester produksjon Kostnadsområdet utgjør 7 prosent av NRKs driftskostnader. Direkte produksjonskostnader er eksempelvis innkjøp av produksjonstekniske tjenester og utstyr, leie av locations, og lignende. Disse kostnadene varierer fra år til år avhengig av store produksjoner. I 2015 var kostnadene høyest i perioden, mye på grunn av store dramaserier som var i produksjon. Tabell 4: Honorarer og tjenester produksjon (Mkr) år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 snitt 15 / sn Honorarer 187,5 202,6 199,9 225,1 211,6 205,3 3,1 % -13,4 Tjenestekjøp til produksjon 126,0 121,8 117,3 119,1 136,7 124,2 10,1 % 17,6 Sum 313,5 324,4 317,2 344,1 348,3 329,5 5,7 % 4,2 Eksternproduksjoner Investering i programmer fra norske produsenter er økt med 55 prosent fra 2011 til 2015, fra 205 Mkr til 318 Mkr. NRK bruker stadig mer av det frie programbudsjettet for TV (totalbudsjett for TV unntatt programområdene nyheter, distrikt, sport, NRK Sápmi, utenlandsk innkjøp) på eksternproduksjoner. Det meste NRK investerer i, er påkostet innhold beregnet for primetime og med et klart mål om å skille seg ut. Investeringene gjøres i produksjoner i alle sjangere og fra over 50 produksjonsselskaper som produserer over hele Norge. Av NRKs 41 nominasjoner til Gullruten 2015 er 16 knyttet til innhold produsert av eksterne produsenter. De tilsvarende tallene for 2014 var 19 av 43. Store seersuksesser i 2015 var Anno, Kampen om tungtvannet, Hvem tror du at du er, Stjernekamp og Unge lovende % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % Grafen viser hvor mye NRK bruker på eksternproduksjoner, målt i antall millioner og som en prosentandel av det frie programbudsjettet for TV. Alle tall er rullerende treårs-gjennomsnitt til til til 2011 Mkr 2010 til til 2013 andel 2012 til til % 0 % Graf 1: Eksternproduksjon i millioner kroner og andel av det frie TV-budsjettet 7

9 Sendetekniske kostnader Dette området viser en økning på 137 Mkr, vel 42 prosent, fra 2011 til Hovedforklaringen er at DAB radio blir fullt utbygd i perioden. Dernest øker kostnadene til nett-streaming, særlig fra 2013 til 2014/2015. Denne trenden vil fortsette i tråd med at publikum fortsetter å benytte seg av NRKs netttilbud inklusiv nett-tv. Tabell 5: Sendetekniske kostnader Mkr år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Endr Tv (DTT) Analog radio (FM mm) Digital radio (DAB) Nett og annen distribusjon Sum distribusjon Rettigheter Rettigheter utgjorde 8 prosent av NRKs driftskostnader i 2015 og er sammensatt av flere hovedgrupper. De viktigste er musikkrettigheter, sportsrettigheter og visningsrettigheter. Kostnadsutviklingen er forskjellig for de ulike rettighetene. Sports- og visningsrettigheter betales i hovedsak i utenlandsk valuta, slik at utvikling i valutakurs påvirker kostnadsutviklingen. Tabell 6: Utvikling rettighetskostnader Mkr år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Musikk Sport Visning, nyheter, mm Sum Musikkrettighetene utgjør den største delen av NRKs rettighetskostnader. Økningen fra 2011 til 2015 var på 7 prosent. Sportsrettighetene varierer i perioden og grunnet stor konkurranse på det Nordiske TV-markedet har prisen på attraktive sportsrettigheter økt svært mye de siste årene. I 2015 var det store kostnader knyttet til vintersport. Visningrettigheter av utenlandske programmer har ikke økt i femårsperioden, men utgjør halvparten av NRKs totale sendetid på lineær TV. Attraktivt innhold er også her blitt dyrere, men innholdet utnyttes bedre ved økt gjenutsendelse. Det er også et fokus på programmer hvor NRK erverver 8

10 rettigheter som gir visningsperioder tett opp til internasjonale premierer. Eksempler på dette er serier som Downton Abbey. Programmene dekker mange sjangre og de bidrar vesentlig til at vi oppfyller våre allmennkringkasterforpliktelser. Ikke minst gjelder det dokumentarer og aktuelt fordypningsstoff, barneprogrammer, filmer og innhold for yngre målgrupper. Mye av dette innholdet er også viktig for den flerkulturelle befolkningen. Avskrivninger og investeringer Sum avskrivninger og nedskrivninger av NRKs anleggsmidler reduseres med 17,9 prosent fra 2011 til Dette skyldes et lavere investeringsnivå i perioden Et lavere investeringsnivå har gitt NRK økt fleksibilitet i form av lavere avskrivninger og bedret likviditet. Investeringsnivået har økt igjen fra 2012 pga. fullføring av HD i hele NRK inkludert distriktene, betydelige investeringer i sikkerhet og beredskap, samt satsing på investeringer i effektivisering og automatisering av arbeidsflyt og produksjon. Investeringene i 2015 er tilbake på 2012-nivå. I 2016 er investeringene på 267 Mkr, og det er forventet at de vil ligge på dette nivået eller lavere de kommende år. Denne prognosen baseres på flere elementer. Investeringer innen teknologi og produksjon vil bli preget av at utviklingen går i retning av enklere produksjonsutstyr, samt at den teknologiske utviklingen fører til lavere priser innenfor disse områdene - relativt vurdert i forhold til samme nytteverdi. Vedtaket om å forberede flytting fra Marienlyst vil videre begrense investeringsnivået her knyttet til bygningsmessige endringer og oppgraderinger. Det er også en forventet utvikling at innenfor en del teknologiske områder vil trenden gå i retning av å lease utstyr og tjenester som tidligere har vært eiet. Tabell 7: Investeringene (MNOK) år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Investeringsnivå 206,7 281,1 297,1 339,5 287,7 Tap på fordringer NRK foretar hvert år en samlet vurdering av kvaliteten på de utestående kravene som en del av årsoppgjøret. Tap på krav og avsetninger for tap på krav viser en liten nedgang fra 2011 til 2015, til tross for at antall krav og utfakturert beløp har økt. Dette skyldes godt arbeid med innkreving av kringkastingsavgiften. I 2015 utgjorde tapene 1,9 prosent av inntekten fra kringkastingsavgiften. 9

11 I hele perioden har antall husstander i Norge økt med ca NRK anslår at antall husstander med avgiftspliktig mottakerutstyr dog ikke er økt med mer enn Antall lisensbetalere har likevel økt med i perioden. Tabell 8: Tap på kringkastingsavgiften år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Inntekt fra Kavg (Mkr) Tap på k-avgiften (Mkr) 114,3 122,1 122,7 116,8 101,1 Tap % 2,4 % 2,5 % 2,4 % 2,2 % 1,9 % Øvrige kostnader Grupperingen Øvrige kostnader inneholder ulike type kostnader: - Beholdningsendring egenproduksjon varierer i perioden avhengig av når større program / serier er i produksjon og når de skal sendes. - Bygg- og hus-relaterte kostnader holder seg stabilt i perioden. Nivået i 2015 er litt under snittet for de fem årene. - Kostnadene til IT og teknologi er i prosent over snittet for perioden. Det er flere forklaringer til dette: Antall programvarelisenser øker. Dessuten er dette et område der svakere kronekurs øker kostnadene. I endringen fra 2014 til 2015 ligger det også større bruk og høyere prising av skytjenester. - Konsulentbruken i NRK stiger. Dette gjenspeiler NRKs satsing på nettutvikling og behov for spisskompetanse som ikke er tilgjengelig internt. - Reisekostnader og transport utgjør 2,3 prosent av driftskostnadene til NRK. Det er relativt liten variasjon fra år til år. I 2015 var kostnadene på nivå med 2012 og 1 prosent over snittet for perioden. - Avtaler / forpliktelser andre inneholder kostnadene knyttet til medlemskap i og samarbeid med andre organisasjoner. Klart største del av kostnadene gjelder organisasjoner som Statens Innkrevingssentral, TNS Gallup, Spekter, EBU, Nordisk Film- og TV-fond, osv. I sum er disse kostnadene relativt stabile. I 2015 var kostnadene på nivå med 2012 og svakt under snittet for perioden. - Diverse andre kostnader (administrative driftskostnader, varekjøp, kurs, frakt, osv.). Snittet for perioden er 77 Mkr. År 2015 endte 5,7 prosent over dette. 10

12 Tabell 9: Utvikling øvrige kostnader år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 snitt 15 / sn 14 til 15 Beholdningsendring egenprod 22,5-21,6-17,2 63,5-84,5-7,5-148,0 Bygg- og husrelaterte kostnader 156,4 146,3 142,7 144,0 146,2 147,1-0,6 % 2,2 IT / teknologi 120,5 106,7 108,7 131,2 148,7 123,2 20,7 % 17,5 Konsulenter 29,5 37,6 61,2 86,1 114,8 65,8 74,4 % 28,7 Reiser og transport 125,9 138,3 137,9 143,0 138,0 136,6 1,0 % -5,0 Avtaler / forpliktelser andre 85,8 92,6 93,2 98,1 92,1 92,4-0,3 % -6,1 Diverse andre kostnader (nto) 102,2 93,5 75,8 31,4 81,3 76,9 5,7 % 49,8 Sum øvrige kostnader 642,9 593,4 602,3 697,4 636,5 634,5 0,3 % -60,9 Sammenstilt De omtalte kostnadsområdene og deres prosentvise utvikling fra 2011 til 2015 vises i grafen under. Sammenlignet med gjennomsnittlig lønns- og prisstigning i NRK (benevnt NRK-indeksen i grafen), er det særlig eksternproduksjoner og sendertekniske kostnader som har økt i perioden. Lønnskostnader uten pensjon er økt 12,8 prosent. Det er 1,3 prosentpoeng lavere enn det SSBs lønnsindeks er økt fra 2011 til Graf 2: Prosentvis utvikling fra 2011 til 2015 for utvalgte kostnadsområder Entrepriser Sendertekniske kostnader Lønnskostnader uten pensjon Rettigheter Honorar og tjenester produksjon NRK-indeks Øvrige kostnader Tap på k-avgiften Avskrivninger 60% 50% 40% 30% 20% 10% år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år % -10% -20% 11

13 2. Effektiviseringstiltak Overordnet om effektiviseringstiltak NRK-ledelsens samlede vurdering av selskapets effektivitet er at den er god, og at den er bedret siden NRK er organisert etter et bestiller-leverandør prinsipp. Programsetting og produksjon er adskilte roller fordelt på ulike organisasjonsenheter. Ansvaret for at NRK oppfyller sitt innholdsoppdrag ligger hos bestiller, mens ansvaret for å levere dette innholdet med rett kvalitet, og pris ligger hos produsentmiljøene i NRK og hos eksterne produsenter. I et marked med stadig økende konkurranse, har denne rolledelingen gitt et kontinuerlig fokus og press i retning av utvikling og bedre ressursutnyttelse. Kombinert med økt kringkastingsavgift, økt antall lisenser og en rasjonalisering av NRKs produksjon og drift har dette gitt styrket posisjon hos publikum, økt NRKs tilbud og tilrettelegging av innhold på nye medieplattformer. Siden 2011 har NRK gjennomført ulike rasjonaliseringstiltak for mer enn 400 Mkr, fordelt på innsparinger, effektivisering og økt fleksibilitet. Dette går i hovedsak på kostnadskutt innarbeidet i budsjettene, men også på utvikling og nyskaping innenfor eksisterende rammer. Spesielt har NRK fått til satsing på nye medier ved å effektivisere og frigjøre midler fra produksjon av radio og TV. NRK startet i 2013 og 2014 også to nye radiokanaler og økte samiske tilbud innenfor eksisterende rammer. I tillegg har NRK økt satsingen på norskprodusert drama. Spesielt om bemanning Det viktigste virkemidlet for å redusere NRKs faste kostnader på sikt er å redusere bemanningen. Administrasjonen jobber etter en tydelig kommunisert målsetting om at reduksjonen i årsverk skal skje på måter som i minst mulig grad har negativ innvirkning på tilbudet til publikum. Gjennom 2014 og 2015 har NRK redusert bemanningen med i overkant av 300 ansatte og vikarer. Målet for 2016 er å redusere bemanningen ytterligere. Gjennomførte effektiviseringstiltak NRK har de siste årene gjennomført en lang rekke større og mindre tiltak for å effektivisere driften og styrke tilbudet til publikum. De viktigste større tiltakene siden 2011 er: I 2011 gjennomførte NRK et stort prosjekt med tittelen «Morgendagens mediehus». Rundt 25 prosjekter ble gjennomført, blant annet flytting av Kompetanseavdelingen, gjennomgang av dramaproduksjon, gjennomgang av arkiv og research, arbeidsflyt i nyheter, forenkling av økonomistrømmer og internhandel, etablering av felles senter for regnskap og lønn for hele NRK, etablering av nye verktøy og rutiner i et utvidet felles servicesenter for hele NRK. Prosjektet var vellykket og resulterte i frigjøring av rundt 100 Mkr til innhold og økt fleksibilitet. NRK har kontinuerlig vridd ressursbruken i to retninger: Dels foretar NRK kontinuerlig en vridning fra støtte til innhold og tilgjengeliggjøring av innholdet ved å holde igjen på stillinger 12

14 og budsjetter utenfor programproduksjonen. Videre er ressursbruken økt for nye medier ved å omprioritere ressurser fra radio og TV. I 2013 gjennomførte NRK en større omorganisering kombinert med full ansettelsesstopp. Målet var å trekke NRK mer sammen på alle områder ved å standardisere og samle oppgaver, og på denne måten frigjøre mer midler til innhold. Størrelsen på avdeling Arkiv og Research er redusert til nesten det halve i forhold nivået i 2012, med redusert bemanning og frigjort areal som følge. Gjennom 2014 og 2015 har Distriktsdivisjonen gjennomført prosjekter for å standardisere administrativ - og redaksjonell bemanning. Dette har redusert bemanningen med ca. 50 årsverk. NRK gjennomfører jevnlig mindre prosjekter for å effektivisere driften av NRK, en slags løpende «hverdagsrasjonalisering». Dette er nødvendig for å muliggjøre nyskaping og satsing på nye medier innenfor NRKs totale rammer. Viktige tiltak her har vært: Det ble opprettet et felles senter for økonomi og personaladministrasjon for hele NRK fra 2012/2013, med redusert bemanning og kostnader ute i divisjonene som resultat. Øvrige støttetjenester koordineres fra et felles servicesenter/servicetorg siden 2009, og fra 2013 med en ny serviceportal på intranettet. Dette har gitt redusert bemanning og kostnader ute i divisjonene. Ytterligere rasjonalisering ble oppnådd november 2015 da IT-støtte og Servicetorget (administrasjon) ble samlet til én enhet. NRKs kompetanseavdeling er flyttet tilbake til Marienlyst (2012), hvilket har gitt redusert bemanning, husleie og areal. Kapasiteten og bemanningen på installasjon, verksted og vedlikehold er redusert. Det er gjennomført flere runder med kutt i budsjetter for mobil, tele/data, reiser, aviser, representasjon m.m. Dette er blitt kombinert med inngåelse av nye rammeavtaler. Det er vanskelig å spesifisere presist hvor store innsparinger disse tiltakene har medført. I sum for årene er effekter på mer enn 400 Mkr regnet inn i de ulike divisjonenes budsjetter, fordelt på innsparinger, effektivisering og fleksibilitet. Etter tunge investeringer i infrastruktur og filbasert produksjon har NRK siden 2008 bevisst redusert investeringene, med den følge at faste kostnader i form av avskrivninger ikke lenger øker. Dette har vært nødvendig for å få handlingsrom til mer programproduksjon, -kjøp og visningsrettigheter. 13

15 Planlagte effektiviseringstiltak Innenfor et budsjett i balanse for 2016 har NRK frigjort ca. 110 Mkr til særskilte kostnader til distribusjon, rettigheter, programkjøp og avskrivninger. I tillegg til en reduksjon i bemanningen med 50 årsverk forutsetter budsjettet for 2016 også betydelig hverdagsrasjonalisering. Hovedelementene i budsjettet for 2016 er: Budsjettene i divisjonene økes kun for halv kompensasjon for lønns- og prisvekst. Dette innebærer et rasjonaliseringskrav på 52 Mkr, og er mulig bl.a. fordi NRK har lavere kostnader på vei ut av 2015 enn kostnadsnivået gjennom året. Pensjonskostnadene er redusert med 38 Mkr fra budsjett 2015 som en følge av ny pensjonsordning fra For 2017 forutsetter vi en ytterligere rasjonalisering for å frigjøre midler til innholdssatsing. Videre legger vi opp til å redusere kostnadene til distribusjon med 53 Mkr fra 2016 som en følge av lavere kostnader til dobbeltdistribusjon radio. Dette medfører lavere kostnader og lavere behov for økning av kringkastingsavgiften, til tross for at NRK opprinnelig har måttet håndtere denne ekstrakostnaden innenfor ordinære rammer, uten å ha fått særskilte midler til dette. 14

16 3. Produktivitet I dette kapittelet er NRKs ressurser fordelt på de ulike mediene og kanalene. På radio og TV kan vårt tilbud til publikum måles i antall sendetimer, dermed framkommer også timepriser (kostnader delt på antall sendetimer). NRK utarbeider hvert år en etterkalkyle som sammenstiller alle data over sendingene på de største kanalene og over kostnadene knyttet til nett. Dette inkluderer alle programdata og informasjon om innholdet / programmene (lengde, sendetidspunkt, kategori osv.). Dette gir et grunnlag for analyser over flere år, som er basis for det som presenteres i dette kapittelet. Etterkalkylen fordeler ut de direkte henførbare kostnadene på kanaler, flater og program. I tillegg er det noen kostnadstyper som lar seg fordele på medier, men ikke direkte til enkeltprogram. Eksempler på slike mediefordelte kostnader er rettigheter og distribusjonskostnader. Samlede driftskostnader i 2015 var Mkr. Av dette er Mkr (43 prosent) direkte henførbare kostnader og 718 Mkr (12 prosent) er andre mediefordelte kostnader. Graf 3: Driftskostnadene 2015 og de mediefordelte kostnader Ufordelte kostnader 45 % Andre mediekostnader 12 % Direkte henførbare kostnader 43 % De kostnadene som ikke er med i de følgende mediekost-analysene, er de kostnadene NRK har til eiendomskostnadene i hele Norge, teknologi og annen infrastruktur, avskrivninger samt støttefunksjoner og ledelse. I 2015 kom i tillegg kostnadene til omstilling og engangskostnader i forbindelse med overgang til ny pensjonsordning. Tabell 10: Mediefordelte og ufordelte kostnader Mkr år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Etterkalkylen Andre mediekostnader Sum mediefordelte kostnader Ufordelte kostnader Sum driftskostnader Ressursbruk fordelt på de ulike mediene NRKs ressursbruk var i 2015 omtrent 55 prosent på TV, 30 prosent på radio og 15 prosent på nett og mobil. Dette forholdet har endret seg noe over tid. Hovedtrenden fra 2011 og framover er at radio har ligget på rundt 30 prosent, mens andelen TV er redusert noe for å frigjøre ressurser til nett og mobil. 15

17 Graf 4: Mediefordelingen Mediefordeling Nett 8 % 10 % 11 % 14 % 15 % 31 % 30 % 30 % Tv Radio 30 % 30 % 61 % 60 % 59 % 56 % 55 % år2011 år2012 år2013 år2014 år 2015 Pris per førstegangssending i TV Grafen under viser utviklingen i antall timer førstegangssendinger på TV og sum kostnader for TV. Tabellen viser også pris per time. Kostnadene har vært relativt stabile mens førstegangssendetimer er redusert fra over i 2011 til ca timer i Tabell 11: Førstegangstimer TV, sum kostnad og sum timer år2011 år2012 år2013 år2014 år2015 Timer sendt , , , , ,1 Sum kostnader Mkr 1 699, , , , ,8 Kostnad pr time (kr) Det store fallet i sendetimer fra 2011 skyldes bortfall av billige førstegangssendinger som Svisjsendingene og en reduksjon i innkjøp, spesielt film og dramaserier. Dette gir dermed et stort utslag i kostnad per førstegangssendetime som er økt fra kr til kr per time og uttrykker NRKs strategi om færre, større og mer påkostede produksjoner. Strategien er et svar på endrede medievaner. NRKs oppdrag blir å lage attraktivt norsk innhold som har så høy kvalitet at publikum også ser innholdet i NRK TV på nett. 16

18 Sum seertid (timer x 1 mill) Sum kostnader Mkr Kostnad per time Graf 5: Førstegangstimer TV, sum kostnad og sum timer Førstegangstimer Tv Timer sendt år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år Kostnad pr time (kr) Timer sendt Totalkostnad for TV sett i forhold til total seertid Den totale seertiden på NRKs TV-kanaler er gått noe ned siden 2011, fra totalt millioner seertimer i 2011 til millioner timer i Totalkostnad for TV har vært relativt stabil med totalt Mkr i 2011 og Mkr i Som vist i grafen under. Tabellen viser at pris per seertime i 2015 ligger på snittet for perioden. Graf 6: Totalkostnad TV og seing år2011 år2012 år2013 år2014 år Sum seertid (mill timer) MNOK totalt 17

19 Kostnad per time Tabell 12: Totalkostnad TV og seing år2011 år2012 år2013 år2014 år2015 Sum seertid (millioner timer) Sum kostnader Mkr Kostnad per seertime (kr) 0,89 0,92 0,99 1,02 0,96 Kostnad per sendetime i radio De totale kostnadene på radio har steget jevnt de siste fem årene. Dette skyldes økning i distribusjonskostnader på radio, som har økt fra 180 Mkr i 2011 til 297 Mkr i Produksjonskostnadene for radio er lavere i 2015 enn i Den kraftige økningen i sendte timer fra 2013 til 2014 skyldes at mp3, P13 og P1+ er inkludert i tallene. Dette gir også en reduksjon i kostnad per sendetime, men en stabilisering fra 2014 til Graf 7: Radiotimene og kostnadene Radiotimene Timer sendt år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år Kostnad per time (kr) Timer sendt Tabell 13: Radiotimene og kostnadene år2011 år2012 år2013 år2014 år2015 Timer sendt , , , , ,4 Sum kostnad Mkr 845,5 841,6 894,8 964,1 953,6 Kostnad per time (kr)

20 Sum lyttertid (millioner timer) Sum kostnd Mkr Totalkostnad for radio sett i forhold til total lyttertid Økningen i kostnader for radio skyldes økte distribusjonskostnader. Som grafen viser, samlet lytting er stabil i perioden. Publikum har fått et mer differensiert tilbud (P1+, P13, mp3) uten at produksjonskostnadene har økt. Tabell 14: Radiokostnadene og lyttingen år2011 år2012 år2013 år2014 år2015 Sum lyttertid (mill timer) MNOK totalt Kostnad pr lyttertime (kr) 0,54 0,54 0,59 0,63 0,62 Graf 8: Radiokostnadene og lyttingen år2011 år2012 år2013 år2014 år Sum lyttertid (mill timer) MNOK totalt Kostnader til utvikling og drift av NRKs nettjenester. Som vist i graf 4 på side 17 har NRKs andel til Nettjenester økt de siste årene. Kostnadene har totalt økt fra i underkant av 200 millioner i 2011 til nesten 490 millioner i NRKs nettkostnader er fordelt på fire hovedområder. Dette er vist i tabellen under. 19

21 Graf 9: Nettkostnadene 600 Nettkostnadene år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Nyheter /DK /Sport Andre redaksjoner Tjenester Nettspillere Tabell 15: Nettkostnadene Mkr år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 Nyheter /DK /Sport Nettspillere Tjenester Andre redaksjoner Sum NRK er en flermedial bedrift og har dermed ikke direkte allokerte kostnader til utvikling og drift av NRKs tekstbaserte nettsider. NRKs innholdsproduksjon fordeles mellom TV, radio og nett og kostnadene i tabellen over viser allokeringen til de ulike områdene under nettsatsingen. Hoveddelen av kostnadene er innholdsproduksjon innen de ulike sjangrene og drift av nettsidene. Størstedelen av kostnadene går til Nyheter, Distrikt og sport som er økt fra 118 Mkr til 273 Mkr i NRK allokerer kostnader direkte til våre nettspillere (TV, Radio og Super) og våre tjenester. Kostnadene til spillerne er økt fra 22 Mkr i 2011 til nesten 120 Mkr i Dette inkluderer lansering av NRK TV på nett i I tillegg er det en kontinuerlig lansering og oppdatering av ulike nett-tvapper til ulike smart TV-er og apper på ulike plattformer (apple-tv, nettbrett og smarttelefoner). Nedgangen i nettjenester fra 2014 til 2015 skyldes at NRK trakk seg ut av ut.no-satsingen. 20

22 4. Måloppnåelse Innholdsbredde NRK har et bredt samfunnsoppdrag og en unik innholdsbredde både på TV, radio og nett. I det årlige allmennkringkasterregnskapet (årsrapporten) redegjør NRK for innholdsoppdraget og bredden i det NRK tilbyr publikum i løpet av ett år. Vi viser til disse rapportene for skriftlig redegjørelse og statistikk Vi viser også til Medietilsynets vurdering av de overordnede kravene til NRK i 2014: "Etter Medietilsynets vurdering er det fleire skildringar i NRK sin rekneskap for 2014 som stadfestar at NRK varetek kravet om å vere nyskapande, ha høg kvalitet og gi auka samfunnsverdi i innhaldstilbodet sitt på alle plattformer. Breidda NRK byr på i sitt samla tilbod og oppslutninga tilbodet har i befolkninga, viser etter Medietilsynets vurdering at NRK klarer å sameine dimensjonen for høg publikumsappell og samfunnsverdi." Etisk nivå Etisk nivå i en organisasjon kan romme forskjellige områder, men vi legger i det følgende vekt på arbeid og måloppnåelse innenfor redaksjonell etikk, siden dette berører NRKs kjernevirksomhet overfor publikum. Medienes etiske regler og retningslinjer reguleres først og fremst gjennom Vær varsom-plakaten, som er vedtatt av Norsk Presseforbund. De siste fem årene har NRK blitt klaget inn og felt for brudd på god presseskikk til sammen 36 ganger. Vi mener dette er et for høyt nivå, og i for mange av disse sakene har vi ikke utført det journalistiske håndverket godt nok. Det siste året har NRK iverksatt flere ulike tiltak for å heve kunnskapen og bevisstheten om redaksjonell etikk i organisasjonen. Det er opprettet en ny funksjon som etikkredaktør med overordnet ansvar for arbeidet med redaksjonell etikk. I løpet av 2016 skal samtlige redaksjonelle medarbeidere i NRK gjennomgå et nytt opplæringsprogram i redaksjonell etikk. NRK har også utarbeidet en egen etikkhåndbok, som består av pressens etiske regler med utdypende kommentarer. Det er samtidig viktig å poengtere at publikum har en gjennomgående høy tillit til NRK som en troverdig medieaktør, både når det gjelder etisk nivå og evne til å ta samfunnsansvar. Ulike omdømmeundersøkelser viser at denne tilliten er stabilt høy over tid, og det er NRKs ambisjon å opprettholde denne tilliten ved å holde et høyt etisk nivå i vår redaksjonelle virksomhet. 21

23 NRK samler folket Global konkurranse og fragmentert mediebruk gjør det mer utfordrende å samle folket. NRK har likevel opprettholdt en sterk posisjon i befolkningen. Både oppslutningen og tilliten er høy. I følge NRKs årlige profilundersøkelse mener 82 prosent at NRK oppfyller målsetningen om å være upartisk og upåvirket. TNS Gallups sine målinger viser at 86 prosent av alle over 12 år bruker et eller flere av NRKs tilbud daglig i Andelen har holdt seg stabilt høy over flere år, men med en svak nedgang de tre siste årene. Daglig dekning for de ulike medieplattformene viser at stadig flere bruker innholdet til NRK på nett og mobil, mens andelen som ser på NRKs lineære TV-kanaler daglig har falt med nærmere ti prosentpoeng de siste fem årene. Lytting på NRKs radiokanaler holder seg relativt stabilt. Stor konkurranse om folks tid og oppmerksomhet krever høy kvalitet på innholdet og en bredere og mer målrettet publisering enn tidligere. Folk har et nærmest ubegrenset tilbud av innhold fra hele verden, lett tilgjengelig på mobil, TV, PC og nettbrett, og teknologien gjør det stadig lettere å bruke digitale plattformer. For å samle folket er NRK avhengig av å tilby innhold i en form og på en måte som er tilpasset endringene i mediebruken. De ulike medieplattformene krever ulik versjonering og formatering, noe som betyr at riktig publisering til riktig tid stadig blir viktigere for å treffe publikum med godt innhold der de er. Daglig dekning for NRK Graf 10: Daglig dekning i prosent for NRK. Kilde. TNS Gallup 100 Daglig dekning NRK total NRK TV NRK Radio NRK nett NRK mobil NRK Tekst TV - år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år

24 Lisensvillighet i befolkningen Lisensvilligheten i Norge er høy. Gjennom flere år har over 70 prosent i befolkningen svart at de synes de får valuta for lisensen i meget eller ganske stor grad. Andelen som svarer meget stor grad har økt de siste fem årene og er i 2016 på 27 prosent. Samtidig ser vi en tendens til at flere svarer at de ikke har TV/ikke betaler lisens fra 2 prosent i 2012 til 6 prosent i Økning i andelen som ikke betaler lisens trekker snittet i hele befolkningen ned. Dersom en kun ser på de som betaler lisens, svarer fortsatt 73 prosent i befolkningen at de synes de får valuta i meget eller ganske stor grad, mens snittet i hele befolkningen er 70 prosent. På spørsmålet " I hvilken grad mener du at NRK gir deg valuta for lisenspengene?", så er svarene fordelt prosentvis slik: Tabell 16: fra NRKs profilundersøkelser år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 år 2016 I meget stor grad I ganske stor grad I ganske liten grad I meget liten grad Har ikke tv/betaler ikke lisens Samfunnsmessig betydning I 2016 har NRK for første gang stilt et spørsmål i profilundersøkelsen om NRKs betydning for den enkelte og for samfunnet. 84 prosent i befolkningen mener NRK er viktig for samfunnet, mens 73 prosent mener NRK er viktig for en selv. Dette er et spørsmål vi vil fortsette å stille. NRK vil det nærmeste året også vurdere om det er mulig å finne tydelige mål for hvordan NRK bidrar til samfunnet. EBU har satt i gang et prosjekt og laget en verktøykasse for målinger kalt "Contribution to Society", som vi nå vurderer å overføre til norske forhold, eventuelt i samarbeid med andre nordiske allmennkringkastere. I 2014 laget Oslo Economics et kulturregnskap på oppdrag fra NRK. Dette bidrar også til å belyse NRKs bidrag til samfunnet, og ligger derfor ved som eget vedlegg. 23

25 Graf 11: Hvor viktig er NRK for deg? Hvor viktig er NRK for samfunnet? NRKs profilundersøkelse Ressursbruk og måloppnåelse Overordnet NRK skal oppfylle sitt allmennkringkasteroppdrag i et stadig mer krevende marked. Publikums mediebruk blir mer og mer fragmentert som en følge av et globalisert og økende medietilbud. Antall kanaler på TV og radio fortsetter å vokse, og tilbudet på nettet blir mer omfattende og tilstede i vår mediehverdag. I denne situasjonen forventer publikum at NRK leverer like godt fra en norsk virkelighet som det de kan få ved å klikke seg inn på det beste innholdet som strømmer inn i stua fra hele verden. Ny målsetting For å klare å møte den nye situasjonen har NRK satt seg som mål at NRK skal være en innholdsprodusent og publisist i verdensklasse, med allmennkringkasteroppdraget som fundament. For å nå dette målet skal NRK: Konsentrere ressurser og kompetanse mot innholdsproduksjon og publisering. Jobbe systematisk med nyskaping. Utvikle og rekruttere de beste talentene. Speile befolkningen i innhold og organisasjon. Drive fleksibelt og kostnadseffektivt. Effektivisering NRK har de siste årene jobbet bevisst med effektivisering. Siden 2011 har NRK gjennomført ulike rasjonaliseringstiltak for mer enn 400 Mkr. Dette går i hovedsak på kostnadskutt innarbeidet i budsjettene, men også på utvikling og nyskaping innenfor eksisterende rammer. 24

26 Det viktigste virkemidlet for å redusere NRKs kostnader er å redusere bemanningen. Siden høsten 2013 er bemanningen redusert med i overkant av 300 årsverk. Dette er gjennomført etter en tydelig kommunisert målsetting om at reduksjonen i årsverk skal skje på måter som i minst mulig grad har negativ innvirkning på tilbudet til publikum. Prioritering og satsinger Sammenlignet med foregående år har NRK holdt igjen på ressursbruken på TV ved å satse på lavere volum men kvalitativt bedre innhold, og på denne måten å frigjort midler til å satse på en bredere distribusjon og tilrettelegging for å nå publikum der de er. Effektiviseringen og vridningen i ressursbruk fra TV til nye medier har muliggjort fortsatt satsing på attraktivt TV-innhold, økt kjøp av påkostede eksterne TV-produksjoner, fortsatt kjøp av attraktive rettigheter og økt satsing på distribusjon og bred tilgjengeliggjøring av innholdet. Oppsummering Vridningen i ressursbruk har muliggjort satsinger som to nye målrettede radiokanaler, TV-innhold som drama på nye distribusjonsplattformer for å nå publikum vi ellers sliter med å nå, stadig utvikling av tilbudet på nett og distribusjon av innholdet på stadig nye plattformer. Ved å effektivisere, vri ressursbruken og spisse deler av tilbudet mot konkrete målgrupper har NRK klart å opprettholde og til dels styrke posisjonen hos publikum. Dette sees både i målingene av bruk, målingene av omdømme/tillit og i oppslutningen om kringkastingsavgiften Vedlegg Kulturregnskap 2014 "NRKs kulturregnskap" - En analyse av hvordan NRKs aktiviteter bidrar til verdiskaping i kultursektoren. Analysen er foretatt av Oslo Economics på oppdrag fra NRK. 25