Generalene går. 1 år med eget magasin! Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen JUNI Næringsliv stenges ute SIDE 8-9

Transkript

1 1 år med eget magasin! Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen JUNI 2007 Generalene går Knut Schrøder, Torvall, Lind, Odd Erik Hansen og Henrik Andenæs har mange tanker om det å være toppleder og om Tromsøs fremtid. Vi samlet dem i et unikt toppmøte. SIDE Næringsliv stenges ute SIDE 8-9 Kompetansen tvinges sørover SIDE Kan tjene på kunst SIDE 26-27

2 LEDER Tromsøregionen inviterer og irriterer? I DET SISTE HAR Tromsø vært vertskap for viktige internasjonale arrangement med en rekke prominente gjester. Tromsø og Nord- Norge settes på verdenskartet gjennom disse gigantarrangementene. Ikke bare har vi den dose galskap som skal til for å gå i gang, vi kan etter hvert også skilte med solid kjernekompetanse innen flere av de områder som settes på agendaen. Den store svenske næringslivsdelegasjonen som i disse dager besøker Nord-Norge, er her for å søke samarbeid om strategisk viktige områder for oss. Et slikt samarbeid vil kunne bidra til at Tromsø videreutvikles som kompetansesenter i og for nordområdene, men også som verdensledende aktør innen miljø, energi og teknologi. NÅ ER DET VIKTIG at også næringslivet tar miljøet på alvor. Erfaringene viser at de miljøbevisste bedriftene har høyere inntjening pga mer fornøyde kunder og et bedre arbeidsmiljø, samtidig som driftsutgiftene er lavere pga tiltak innen energi, søppelhåndtering og transport. Næringsforeningen har gått sammen med Grønn Hverdag og Tromsø kommune om en satsing for å få bedriftene til å bli miljøfyrtårn. Ambisjonen er skyhøy: Alle bedrifter bør bli miljøfyrtårn innen fem år! TROMSØ VOKSER STERKT dersom vi måler det i antall boliger som bygges og større prosjekter som planlegges. MEN, denne veksten gir seg ikke utslag i mange nye arbeidsplasser i privat næringsliv. Antall sysselsatte i det private stagnerer, mens det motsatte er tilfelle innen offentlig sektor. Denne utviklingen er urovekkende i Nord-Norges største by. I Bodø er utviklingstrenden motsatt; det skapes flere bedrifter og arbeidsplasser enn de som faller fra. Dette innebærer blant annet at antall RDA-kroner i årene som kommer, vil øke mer i Bodø enn i Tromsø. ARBEIDSLEDIGHETEN HAR ikke vært lavere på over 20 år, noe som innebærer at flere som før sto utenfor arbeidslivet, nå er kommet i arbeid. Fra bedriftsledere får vi bekymringsmeldinger om at sykefraværet øker og at det kan virke som om moralen og lojaliteten overfor bedriften er for nedadgående å regne. Dette er et kinkig tema å bringe på banen, men gjennom Næringsforeningens kunnskapsarena vil bedriftslederne få svar på hva deres rettigheter er når medarbeidere er sykemeldte. TROMSØREGIONEN ER ET begrep som både inviterer og irriterer. Mens næringslivet gjerne samarbeider knirkefritt over både kommune- og fylkesgrenser, er det politikerne som ofte bidrar til å strø sand i maskineriet. En dynamisk næringsutvikling vil aldri kunne vedtas rundt poliske bord eller innad i partiene. I disse dager startet arbeidet med å utforme en overordnet strategisk næringsplan for Tromsø og seks gode nabokommuner. Dette er veien å gå for å styrke næringsutviklingen innen en større region, hvor alle får utvikle sitt næringsliv basert på deres stedlige og menneskelige fortrinn. En storregion som samarbeider om felles utvikling vil helt sikkert utfordre for eksempel fylkeskommunen i sin streben etter å fylle rollen som regional utviklingsaktør. Til det vil jeg bare oppfordre til et tettere samspill med Tromsø som motor og knutepunkt i regionen. VI GÅR EN VALGHØST i møte og næringslivet vil selvsagt følge med både partier og ordførerkandidater i deres løfter og programmer. Jeg mener politikerne kan bli flinkere til å spille på lag med næringslivet, og være lydhøre overfor våre planer og utfordringer. Det er nødvendig med felles arenaer for å drøfte strategiske veivalg og konkrete tiltak. Mitt håp er at det nye RDAstyret kan utvikles til å bli én slik arena, og at det nevnte kommunesamarbeidet om en strategisk næringsplan en annen. Grete Kristoffersen Direktør Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: grete Kristoffersen Redaksjon: Krysspress as Grafisk produksjon: krysspress as Trykk: Lundblad Media Opplag: ANNONSEPRISER: 1/1 side ,- 1/2 side ,- 1/4 side ,- Annonsekontakt: Kjell Arvid Andreassen Telefon: Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: firmapost@nftr.no

3 TEMA: GENERALENE GÅR AKTUELT Tromsø taper turistkampen Den lille bygda Levi i Nord-Finland har alene mer enn dobbelt så mange turister som Tromsø. Invester, organiser og samarbeid, sier finnene. SIDE 6-7 Starter grillsesongen Vi har rett og slett startet grillsesongen med ordførerkandidatene Arild Hausberg og Jan Blomseth. SIDE 8-9 Tvinges sørover Tromsø mangler ikke kompetanse, men vil ikke ansette nyutdannede. Dermed må de unge sørover først. Og mange kommer ikke tilbake. SIDE INPIRASJON Næring i kunsten SIDE Miljøsatsing SIDE 29 Nye medlemmer SIDE TEMA Generalene går Knut Schrøder, Torvall Lind, Henrik Andenæs og Odd Erik Hansen har satt sterke preg både på by og samfunn her nord i en årrekke. Fra Tromsøs tak deler de sine erfaringer med oss. SIDE Stenges ute fra sentrum Flere næringslivsaktører vil gjerne etablere seg i Tromsø sentrum, men stoppes av kommunens parkeringsplan. SIDE Studerer bedriftskultur 21 studenter forsøker å bli flinkere i å skape bedriftskultur gjennom omstilling. Studiet er nytt i Norge. SIDE 14 Generalene går En epoke i Tromsøs næringsliv er i ferd med å avsluttes. Fire av våre mest markante topplederne trer av, og lar nye krefter overta stillingene deres. ORD: Marit Garfjeld og Lene Lundberg BILDE: Rune Stoltz Bertinussen»» Bli medlem! Næringsforeningen vil bidra til å gjøre Tromsøregionen til en attraktiv og godt tilrettelagt region for næringsdrivende innen en bredde av bransjer. Næringsforeningen skal ivareta medlemmenes interesser gjennom å sette viktige næringspolitiske saker på dagsorden, og bidra med nyttig og tidsriktig kunnskap og informasjon. Nettverket av bedrifter og samarbeidspartnere preges av et godt miljø, og møtes jevnlig på faglige og sosiale arrangementer. Navn på firma: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-post til kontaktpersoner: Hjemmeside: Antall ansatte: bransje: Underskrift / dato: Postboks 464, 9255 Tromsø - firmapost@nftr.no Elektronisk innmelding: Ønsker du medlemskap/informasjon om Driftig Sentrum Årskontingent 1-10 ansatte 2.850, ansatte 4.900, ansatte 9.000,- Over ,- Foreninger/lag o.l ,- 3

4 TEMA HVA SKJER? Elektronisk sentrumsgavekort Et nytt elektronisk sentrumsgavekort lanseres nå. Vi regner spesielt med at det nye gavekortet vil bli en populær gaveartikkel for bedrifter som vil påskjønne sine medarbeidere, sier Kjell Arvid Andreassen i Driftig Sentrum. Kortet kan fylles med ønsket beløp, og er et engangskort som brukes til det er tomt. Da er det bare å Markedsdag i Storgata Det årlige markedet i Storgata fra Tempo-hjørnet til Veita finner sted 23. juni. Da lover Driftig sentrum liv i byen med stemning, dufter og smak. På markedet tilbys varer av mange slag, fra husflid og samiske produkter til eksotiske matvarer fra flere land. Førnøyde bilutstillere skaffe et nytt kort. Kortet er å få på Driftig Sentrums kontor, Z-optik, Taras i Mack-gården, Gullsmed Kristiansen og Skotreff i Torgsenteret. Det arbeides med å utvide antall salgssteder, forteller Andreassen. Med det elektroniske gavekortet kan du både shoppe, handle matvarer eller spise og drikke på flere av byens restauranter. Arrangementet gikk fint, men publikumsbesøket var litt lavere enn ventet. Slik oppsummerer Hugo Dalsbø årets bilmesse. Det ble solgt i overkant av billetter hver dag. Tidligere har det vært opp mot besøkende. Det kan skyldes at det satte inn med godvær etter en periode med dårlig vær, mener Dalsbø. De 20 utstillerne var imidlertid godt fornøyd, og kom i kontakt med mange seriøse kunder. I messehallen var det ikke en ledig kvadratmeter, men Polarhallen må gjøre noe nå. Inngangspartiet er lite egnet for utstillinger av denne typen, sier Dalsbø. Egen byparaply Her er den nye byparaplyen. Driftig Sentrum og DnB Nord tilbyr den gratis til utdeling! Et stort antall solide paraplyer er innkjøpt. Tanken er at de skal tilbys helt gratis fra byens forretninger til våte og kalde kunder som ikke helt hadde regnet med regn, forteller lederen for Driftig Sentrum, Kjell Arvid Andreassen (bildet). Vi håper kundene vil sette pris på denne servicen. De som leverer ut paraplyene, skal be kundene levere dem tilbake ved en passende anledning. Men vi er forberedt på at det kan lakke og li før alle paraplyene kommer tilbake, og at noen blir borte for godt. Det ser vi ikke som noe problem, sier Andreassen. Bondens marked Bondens marked er stedet for forbrukere som er opptatt av hvor matvarene blir produsert. I 2006 omsatte vi på Bondens marked på Stortorget i Tromsø for over kr, en pen økning fra året før. Vi venter enda større omsetning på årets marked, sier markedsleder Liv Grete Johansen i Bondens marked i Tromsø. Totalt er over 20 produsenter av ulike gårdsprodukter tilsluttet den landsomfattende markedsordningen. Samarbeidet med mattilsynet går fint, sier markedslederen. Produktene spenner fra potet og grønnsaker til bakervarer, bær, ved, strikkeklær og mye mer. På menyen står også en mengde fristelser, sier Grete. Markedet arrangeres fra 4. august. 4

5 Anmeld også mindre tyverier Politiet i Tromsø oppfordrer næringsdrivende til å anmelde også mindre tyverier. Det kan hjelpe politiet i oppnøstingen av mer omfattende saker. Leder for ordensavdelingen ved politiet i Tromsø, overbetjent Tor Einar Eilertsen, har forståelse for at butikkeiere ikke tar seg bry til å anmelde mindre saker. Slike anmeldelser ender altfor ofte med en henleggelse. Men det er ikke dermed sagt at sakene er glemt, sier Eilertsen. Når mer omfattende saker rulles opp, blir alle anmeldelser gjennomgått og da kan også mindre forhold ha betydning. Som alle år siden 1998, med unntak av ett, vil Tromsø-politet også denne sommeren holde byens sentrum under spesiell oppsikt. Fra 22. juni til 26. august vil syklende politi patruljere sentrumsområdene. Sykkelpatruljen skal være et synlig element i bybildet, og skal gripe inn når de observerer lovbrudd, understreker ordenslederen. De skal være oppmerksom alt fra butikktyveri og alkoholbruk til narkotikaomsetning og annen kriminalitet. Politipatruljen er utstyrt med kommunikasjonsutstyr og telefon med et eget nummer. Byens forretningsdrivende, og andre som registrerer noe unormalt, oppfordres til å bruke dette nummeret og få kontakt med sykkelpatruljen direkte eller på telefonsvarer. Sykkelpatruljen vil også i år holde Tromsø sentrum under oppsyn. På bildet ser vi politibetjentene Knut L. Slartmann og Jan Hanstad som kjørte sykkelpatrulje i fjor. (Foto: Politiet) sterk partner DnB NOR - Lokalbanken med storbankens ressurser For mer informasjon, kom innom et av våre bankkontorer, ring oss på eller se 5

6 AKTUELT Levi: turister 700 innbyggere Webcam: Hvert år kommer turister til lille Levi i Nord-Finland. Til sammenligning besøkes Tromsø årlig av færre enn turister. Ord: Hilde Sander Meling Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Det bor bare rundt 700 mennesker i Levi, men stedet har Finlands største skianlegg. Samlet legger turistene igjen over en milliard norske kroner i dette lille kommunesamfunnet (Kittilä) hvert år. Det er nesten 10 ganger mer enn turistene gjør i Tromsø kommune. Samarbeid, organisering og investering er grunnen til suksess. Utgangspunktet Vi er et lite sted, men har tenkt turisme og planlagt all investering og oppbygging ut fra det. Vi hadde et sterkt ønske om å lokke folk til Nord- Finland og startet utviklingen av Levi tidlig på 80-tallet. I dag har vi senger fordelt på hotell, feriehus og hytter. Vi har spiseplasser fordelt på 25 restauranter, vi har 26 skiheiser, over 750 kilometer med skiløyper og har startet satsningen på sommerturismen, forteller Heidi Jokela i Levi turistinformasjon. Nylig var hun i Tromsø sammen med tre kolleger for å promotere Levis sommertilbud. De siste to årene har vi også satset på sommerturisme. Vi holder stadig på å bygge opp opplevelsestilbudet, men har fått mye på plass allerede, sier Jokela. De tilbyr blant annet midnattsgolf, sykkelturer, kanosafari, gullgraving, huskypark, flåtepadling og spa. Sommersatsing Bare ti prosent av turistene besøker Levi om sommeren. Dette ønsker vi å gjøre noe med. En restaurant kan tjene like mye på en helg i vinterhalvåret som de gjør hele sommersesongen, sier Jokela for å forklare hvor mye de har å hente på å lokke turister til Levi om sommeren. Men de fiske reiselivsaktørene tror oppbygging av tilbud og rett markedsføring skal bedre saken. Vi har god erfaring med samarbeid og organisering for å lokke turistene til Nord-Finland. Ett eksempel på god organisering som gjør det enkelt for tilreisende, er ett telefonnummer der du får svar på og hjelp til alt, sier Jokela. Tarja Syrjänen fra Hotel Levitunturi, Karin Halla fra Hotel Hullu Poro, Juha Jokela fra Apartment Hotel Moonlight og Heidi Jokela i Levi Travel var nylig i Tromsø for å lokke til seg turister. «Borgerkrig» ødelegger for Troms 10 år med borgerkrig i reiselivsbransjen i Troms har gjort satsningen på turisme konfliktfylt. Det har vært mer fokus på å lage sine egne veier enn å samarbeide for å trekke gjester til fylket. I forhold til Nordland og Finnmark taper Troms turister i vekstbildet. Reiselivssjefen i Finnmark er overbevist om at noe av dette skyldes den 10 år lange borgerkrigen mellom fylkeskommunen, næringen og politikerne. Destinasjonsselskapene i Nord-Norge har ikke tradisjon for godt samarbeid for å selge landsdelen. Byene Tromsø og Harstad ja hele Troms fylke lider under dette. Mangelen på samarbeid har gjort at fremdriften har vært mye mindre enn det er potensial for. Men det har også med fylkesstrukturen å gjøre. I Troms har man byen Tromsø som kaster skygge over omlandet sitt, sier utflytta tromsværing og daglig leder i Finnmark Reiseliv, Jens-Harald Jenssen. FAKTA Levi Statistikk fra i fjor viser at cruisetrafikken i Nord-Norge gikk ned med over 12 prosent, det var færre utenlandske gjestedøgn i Troms fylke og kurs- og konferansedøgn gikk ned med tre prosent. Likevel gikk den totale andelen gjestedøgn i Troms opp med 0,2 prosent. 6

7 Tromsø: turister innbyggere Webcam: Tromsø Han mener det beste for turismen i Troms fylke ville vært å flytte fylkeskommunen og reiselivsdestinasjonen bort fra Tromsøya. Men når det er sagt, etter ar Troms Reiseliv ble etabler for få år siden, er fylket på rett vei. Det er mange dyktige mennesker som jobber der og det virker som om man har klart å fokusere på felles mål og å jobbe konkret for å få turister til fylket, sier Jenssen. Reiseliv er en bransje og system med mange aktører og salgsledd, som målrettet skal selge konkret produkter til spesifikke kunder. Levi er et godt eksempel. I Finland har de jobba målrettet på å utvikle produktene og tilbudene. Fra starten av har de vært bevisste på hvem de skulle tilrettelegge for og de har hatt system på markedsføring og salg. Reiselivsorganisasjonene i Nord-Norge burde vært mye mer fokusert på praktiske basisoppgaver enn de har vært til nå, sier tidligere reiselivssjef i Destinasjon Tromsø og prosjektleder for utviklingsprosjekt Reiseliv i Kåfjord kommune, Hilde Johnsen. De siste årene har antall feriegjester til Finnmark økt, økt og økt. Det går steike bra med reiselivet her. Ett eksempel er Tana som har etablert nye reiselivsbedrifter i løpet av fire år, sier Jens-Harald Jenssen. Grunnen til suksess er konkrete tiltak for å nå målene reiselivet har satt seg. Vi tør å definere hva vi skal satse på og holder fokus på våre arbeidsoppgaver, sier Jenssen (bildet). til/ fra NORD-NORGE innen SØR-NORGE fra433,-én vei fra336,-én vei Sommerpriser i hele Norge Prisen gjelder direkteruter og er inkl. skatter og avgifter På enkelte dager og avganger kan det være få eller ingen ledige plasser til annonsert pris. Sjekk vår lavpriskalender. Bestill på Ved bestilling på telefon , hos ditt reisebyrå eller hos Narvesen, tilkommer et servicehonorar. Spesielle betingelser gjelder. Medfølgende barn t.o.m. 15 år får rabatt. Forbehold om pris-, regel-, avgifts- og valutaendringer. 7

8 På grillen AKTUELT Vi tok med oss en grill, ordførerkandidatene Jan Blomseth og Arild Hausberg og spørsmål om næringsutvikling, Tromsø som storebror og kultur. Ord: Lene Lundberg Bilde: Rune Stoltz Bertinussen MARKANT: Hva vil du gjøre med byens næringspolitikk? Blomseth: Hvis det blir borgerlig flertall etter valget i Tromsø må dette bli en jakommune. Vi må si ja til næringsutvikling og byutvikling. Kommunen er en serviceinstitusjon for innbyggerne, men også for næringslivet. Selv har jeg problemer med å komme igjennom til kommunen. Man skal ikke svare negativt når man jobber der, men det skjer likevel. Personlig kjenner jeg arkitekter som har slutta å prøve å få noe i gjennom i kommunen. De har møtt for mye motstand. Her må det skapes en annen holdning. Bedrifter ser seg også om etter andre kommuner å etablere seg i, og dette er et varsku. På Byutvikling må det omrokkeres. De sitter høyt oppe i etasjene og er for utilgjengelige. Næringslivet må ha drahjelp hos kommunen. Da kan vi få flere private arbeidsplasser til Tromsø. Hausberg: Tromsø kommune er en vekstkommune av dimensjoner, og dermed også en presset kommune. Det er noe av grunnen til at Byutvikling er på hælene. Kundene må få bedre service. Mange klager på enheten og det må vi lytte til. Men hvis de kommuneansatte saksbehandlerne er for opptatt av å svare på mail og telefon går saksbehandlingen tregt. En spesialisering av funksjoner trengs. Vinner vi valget må dette arbeidet intensiveres. For eksempel skal det ikke være slik at saker stopper helt opp hvis en ansatt blir syk. Jeg vil gjerne høre mer fra næringslivet om hvor skoen trykker mest. Men det er jo ikke Ap-politikk å bli en ja-kommune på Frps vis. Vi ønsker ikke fullt frislipp, men ser behovet for forenkling. Blomseth: Det er jo bra. Men det var jo en rapport som kom i -99 da Ap overtok makta. Rapporten kom med noen konklusjoner angående Byutvikling. Jeg mener dere kunne gjort mye på åtte år. Ettersom jeg husker avviste ordfører Herman Kristoffersen en behandling av saken, og møtet ble lukket. Hausberg: Jeg mener Byutvikling har gjort en del justeringer på disse åtte årene til det bedre. Samtidig går det ikke an å organisere seg til bedre løsninger når det gjelder alt. Holdninger betyr en del, men enheten trenger nok flere ansatte. Blomseth: Men å være servicevennlig koster i alle fall ikke noe. MARKANT: Hva synes du om Tromsøs rolle som «storebror i nord»? Hausberg: Omkringliggende kommuner forventer at Tromsø inntar storebrorrollen. Dette gjelder spesielt kommunene i Nord- Troms. Det er masse Tromsø har; en voldsom samling av kompetanse og ressurser. Der mindre kommuner kan bidra med kroner til et prosjekt kan Tromsø sette av to millioner. Samtidig har også småkommunene kompetanse. For eksempel er det naturlig at Balsfjord har større landbruksfaglig kompetanse. Når det gjelder nordområdene må Tromsø ta initiativ. Her må vi samhandle både innenlands og utenlands, for eksempel med Harstad, Hammerfest, Kirkenes og Russland. Blomseth: Vi hadde en sak i formannskapet som omhandlet Nordland, Troms og Finnmark som en mulig region. Nordland og Finnmark gikk i mot forslaget. De tenkte nok at Tromsø ville bli «hovedstaden». Og slik ville det nok bli. For å være ærlig tror jeg ikke kommuner som Karlsøy og Balsfjord får så mye drahjelp fra Tromsø. 8

9 Navn: Arild Hausberg Alder: 51 Opprinnelig fra: Bergen Sivilstand: Gift, 4 barn Ble medlem av Tromsø Ap: I Jeg ville påvirke politisk. Likte i grunnen SV også, men ikke nok. Navn: Jan Blomseth Alder: 46 Opprinnelig fra: Sørreisa Sivilstand: Forlovet Ble medlem av Tromsø Frp: I Jeg fikk en forespørsel og sa ja til det. Sympatiene mine lå allerede hos partiet. n Ordførerkandidatene Jan Blomseth (Frp) og Arild Hausberg (Ap) fikk etter hvert god fyr på grillen, og fin temperatur på debatten. Ingen ting tilsier at vi skal satse på næringsområder som begunstiger disse. Hausberg: Ikke enig. Når det gjelder reiseliv ønsker turistene for eksempel å se Tromsø og omegn, ikke enten eller. Det er viktig å få til et samarbeid mellom mange kommuner, fra Kvænangen i nord til Senja i sør. Når det gjelder industri skjer det også viktige ting i distriktet. Se bare på Furuflaten i Lyngen. Her kan Tromsø både lære og være bidragsyter. MARKANT: Hva betyr kulturtilbudet i forhold til næringslivet? Hausberg: Debatten rundt etableringer i forhold til olje- og gassvirksomhet i nord gjør at det blir en fragmentert diskusjon. Det kan i verste fall føret til at store petroleumsselskaper med base i Stavanger og Aberdeen forblir der de er, i stedet for å etablere seg her. Det er ikke tvil om at Tromsø har et godt utgangspunkt i forhold til å tiltrekke seg slike aktører. Vi har universitetet, skoler, barnehager, et rikt kulturliv og en internasjonal flyplass. Men framover må vi også satse på internasjonale skoler, hele løpet fra barnehage til og med videregående. Blomseth: Nord-Norge er best tjent med å stå samlet. Kommunen med det beste tilbudet får de beste etableringene. Har vi barnehager, gode skoler, infrastruktur og løypetilbud til friluftsfolk vil de naturlig ønske seg til Tromsø. Hausberg: Noen ganger er det slik at enten blir det Tromsø, eller så blir det ikke Nord-Norge i hele tatt. Om «krigen» mellom for eksempel Harstad og Tromsø tenker jeg at en styrking av Harstad kommer hele fylket til gode, også Tromsø. Blomseth: Det samme gjelder jo Finnsnes/Lenvik, som er i vekst. Det er bra, fordi Tromsø alltid har hatt den betydeligste økningen i antall innbyggere. Hausberg: Dette var jo mye bra distriktspolitikk fra Frp, Jan. Du må jo karakteriseres som Frp-light nå! Blomseth: I så fall er jo du, Arild, Ap-light i næringspolitikken, he-he. Riddu Rock Sirkus Blackfire Vajas Wai Johan Kitti Bayar Komi National Dramatic Theater Taqralik Partridge Tiina Sanila Violet Road Bayar The Jones Benally Family Sara Margrethe Oskal INTROfolk Stepanida Borisova Urfilm Mátki=Reisen Oastte lihpuid/kjøp billetter på: Dorjon leat/støttet av Sámediggi/Sametinget, Gaivuona suohkan/kåfjord kommune, Romssa fylkkasuohkan/troms fylkeskommune, Sámeráddi/Samerådet, Norsk filminstutt, Film & Kino, Utenriksdepartementet, Barentssekretariatet og Norsk musikkråd. 9

10 AKTUELT TVINGES SØRO Mari Nilsen er en av mange unge, nyutdannede som sliter med å få seg jobb i Nord-Norge, fordi bedriftene kvier seg for å ansette dem. Resultatet er at hun, som mange andre, tvinges sørover. Ord: Renate Alsén Øvergård Bilde: Marius Fiskum og Renate Alsén Øvergård Jeg trodde ikke at det skulle bli SÅ vanskelig å få seg jobb. Nesten alle som lyser ut jobber skal ha folk med erfaring. De tør ikke satse på nyutdannede, sier hun. Nilsen har gått på fiskerikandidatstudiet i fem år, og var ferdig for ett år siden. Nå deltar hun i et traineeprogram gjennom Karrieresenteret ved universitetet for å få erfaring, og er utplassert ved Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Troms. En erfaring hun håper skal hjelpe henne videre. Da jeg begynte å søke på jobber ønsket jeg å bli værende i Tromsø. Det er her jeg har nettverket mitt. Så måtte jeg utvide søkinga mi til hele Nord-Norge. Men nå søker jeg på hele landet. Jeg må jo ha jobb, sier hun. Ansett fersk kompetanse Ved Adecco i Tromsø merker de at det er de unge og nyutdannede som sliter mest med å finne jobb. Daglig leder Lisbeth Kåberg ved Adecco i Tromsø oppfordrer bedriftene til å benytte seg av disse før de forsvinner sørover. Hun tror at selv om det koster å få denne personen ordentlig i gang, så lønner det seg på lengre sikt. Ellers flytter kompetansen fra landsdelen og markedet tømmes for folk. Slik som nå. Næringslivet må bli flinkere til å gi de unge en mulighet selv om det koster. Tromsø er en by med flest små og mellomstore bedrifter. De har ikke råd til å ta en person ut av sitt daglige arbeid for å lære opp en ny. Derfor ønsker de fleste en med mye jobberfaring som fungerer med en gang. Men vi må få de unge til å bli i Nord-Norge og da må vi hjelpe dem til å bygge opp kompetanse og erfaring. Våre erfaringer er også at mange gjerne blir når de først kommer inn i en bedrift, sier hun. For tiden jobber bemanningsbyrået hardt for å skaffe arbeidskraft til kundene sine. Kåberg har vært i bransjen i 20 år, men har aldri opplevd at det er så støvsugd for arbeidstakere som nå. Der vi før klarte å løse prosent av oppdragene, er vi nå kanskje nede i prosent. Vi bruker tredobbelt med tid for å løse sakene i forhold til før. Vi sliter, men vi bruker alle de kanalene vi har, og prøver å ta ansvar for å utvide markedet, sier hun. Større pågang sørfra Ved Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø merker de større pågang fra bedrifter sørpå enn her i regionen. Jeg kan ikke skjønne at det skal være mer behov for kompetanse sørpå enn her. Jeg vet ikke hvordan arbeidsgiverne her tenker og jobber i forhold til rekruttering, men når jeg ser på kontakten vi har med dem, så er det mye å gå på. Det er masse kompetanse å finne her. Unge, kreative mennesker som har lyst å komme ut i arbeid. Det er selvfølgelig en risiko å rekruttere feil, noe som ikke bare gjelder nyutdannede. Det kan virke som om mange virksomheter vegrer seg for å ansette «ferskingene». Spørsmålet de bør stille seg er om de har råd til å la være, sier karriererådgiver André Skrivervik. Han skulle gjerne gjennomført en kandidatundersøkelse som viser hvor mange som faktisk forsvinner sørover. Nord-Norge trenger også folk i departementene og i store internasjonale selskaper. Men alle kan ikke dra, og vi bør sørge for at flertallet ser mulighetene her nord, og dermed legger et godt grunnlag for vekst og utvikling. Samfunnsansvar Mari Nilsen havnet tilfeldig hos Fylkesmannen. De hadde hatt traineer tidligere og tok kontakt med Karrieresenteret. Det er flott at de tar samfunnsansvar og gir oss FAKTA Karrieresenteret ble etablert i Bistår studentene i overgangen mellom studier og arbeid. Senteret har flere tilbud som næringslivet kan benytte seg av: Bedriftspresentasjoner, årlig arbeidslivsdag og traineeordningen (TEO). TEO består av et fem ukers kurs, og tre måneders traineeopphold i en bedrift. Studentene som har deltatt, har hatt et stort utbytte av programmet, og mange har fått seg arbeid etterpå. 10

11 VER THE GENUINE GIFT SHOP NORBYE & KONSEPTA AS Fr. Langesgt. 13, 9008 Tromsø Tel Tel E-post: Mari Nilsen har deltatt på et traineeprogram gjennom Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø. Nå er hun utplassert hos Fylkesmannen i Troms og håper erfaringen kommer til nytte i videre jobbsøking. nyutdannede den erfaringen vi trenger for å få jobb. Her har jeg lært mye om miljøvern, vernetiltak og saksbehandling for å nevne noe, forteller Nilsen. Selv var hun i kontakt med flere bedrifter på forhånd. De var positive til traineeprogrammet, men hadde ikke mulighet til å ta imot henne. Vi er ikke en stor utgiftspost. Betalingen er liten. Selvfølgelig må man ha en viss opplæring, men vi er som har vært studenter lenge er vant til å finne ut ting selv og å spørre. Og kanskje ser vi nye måter å gjøre ting på, enn de som har vært der lenge, sier hun. Skrivervik anbefaler næringslivet å ta kontakt. Her er det muligheter. Dersom enkeltbedrifter ønsker andre samarbeidsformer eller arrangement, er vi åpen for å diskutere dette. Lisbeth Kåberg, daglig leder ved Adecco. André Skrivervik, Karrieresenteret. 11

12 AKTUELT Næringsdrivende STENGES UT Ukentlig opplever megler Trond Hammer i First Partners at folk ønsker å leie næringslokaler med tilhørende parkering i Tromsø sentrum. Men manglende p-plasser fører til at mange lar være å etablere seg i bykjernen. Ord: Hilde Sander Meling Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Dersom Tromsø kommune fortsetter sin politiske kamp for å gjøre sentrum bilfritt, vil vi om få år få et fiendtlig sentrum hva angår nyetableringer av næringer, sier Trond Hammer. Han mener det er en tragedie om utbyggerne presses til å bygge næringslokaler uten parkeringsmuligheter og opplyser at parkeringsanlegget i tunnelen har vært fullt i noen år allerede. Megleren mener utviklingen presser næringsdrivende ut av sentrum for det finnes mange som ønsker å etablere seg i bykjernen, men som velger å la være på grunn av manglende parkeringsmuligheter. Feilslått politikk Politikerne i Tromsø har hatt et sterkt ønske om å gjøre sentrum mer eller mindre bilfritt. De siste årene har kommunen valgt å ikke bygge tilsvarende like mange parkeringsplasser som nye boliger i bykjernen. Man har hatt tro på at de som valgte å bo i sentrum ikke hadde bil, men dette stemmer i liten grad. Det har blitt kamp om hvem som kan bruke parkeringsplassene som finnes, sier arkitekt ved Byutvikling, Espen F. Johannessen. Kommunen ønsker i størst mulig grad å avvikle gateparkeringen i sentrum og legger derfor opp til at parkering innarbeides i de ulike byggeprosjektene. Men det kommer ikke til å bli lagt til rette for at man skal bruke bilen til jobb dersom man arbeider i sentrum. Politikerne ønsker at folk reiser kollektivt, sykler eller går. Kommunen vil ha bort mest mulig parkering i gater og bakgårder, forteller Johannessen. Takker nei uten parkering Den ideelle sentrumsbygningen består av bygg med forretning/bevertning i første etasje, kontorer i andre og tredje, kanskje også fjerde etasje, mens det på toppen bygges boliger. Jo lengre opp i et bygg man kommer, dess mindre attraktivt blir det for næringslivet, sier Trond Hammer som bekrefter at det er behov for flere næringslokaler i sentrum. Både arealer til kontorer, forretning, hotell og bevertning, men det er primært de tre siste formene for næringsareal som etterspørres. Et av de første spørsmålene vi får fra næringsetablerere, handler om parkering, sier Hammer. Dersom det ikke finnes i tilknytning til eiendommen eller lar seg løse på annet praktisk vis, takker som oftest leietaker eller kjøper nei. I følge våre kunder er parkering like viktig som beliggenhet, sier Hammer. Manglende p-plasser fører til at flere næringsdrivende lar være å etablere seg i bykjernen. Megler Trond Hammer i First Partners opplever ukentlig ønske om å leie næringslokaler med tilhørende parkering i Tromsø sentrum. FAKTA 1. januar 2006 var det boliger i bykjernen og siden den gang er det bygget og igangsatt rundt 320 boliger til. Tromsø parkering gjennomførte sommeren og høsten 2005 en telling av alle parkeringsplasser i sentrumsområdet i Tromsø. De registrerte totalt 4650 parkeringsplasser, hvorav 1580 er i parkeringshus eller i parkeringskjellere. Parkeringstunnelen er i særstilling størst med 920 plasser av parkeringsplassene er i gater og bakgårder. Utvider fjellanlegget: I dag er det ingen planer om et nytt parkeringshus i Tromsø, men det arbeides med å utvide fjellanlegget. I tillegg til dagens 920 plasser skal det etableres 470 nye. Saken skal til politisk behandling i august, og fagsjef Dag Wiggen ved Tromsø parkering håper de nye parkeringsplassene er tilgjengelige om cirka to år. 12

13 E Espen Martinussen tror at kontorbygg i sentrum kan bli omgjort til hoteller i fremtiden. Tror på flere hoteller Næringsvirksomheten kan deles inn i fire når vi snakker om lokaler i sentrum. Det er kontorer, forretning, hotell og bevertning. Det er primært de tre siste formene for næringsareal som etterspørres, opplyser næringsmegler Espen Martinussen i Eiendomsmegler1. Dersom forslaget i den nye sentrumsplanen vedtas at maks 20 prosent av en eiendom eller et kvartal kan utnyttes til bolig, med næringsarealer i første til tredje etasje tror Martinussen det blir mer aktuelt å bygge nye hoteller og kjøpesentre enn næringsbygg til kontorformål. Det er en merkbar økning i etterspørselen etter gode forretningslokaler og bedrifter er i økende grad villig til å betale for høy kvalitet i kontorlokaler. Kostnader for oppføring av bolig- og næringsbygg er tilnærmet det samme, og ombygging av eldre utrangerte kontorlokaler til bolig er marginalt dyrere enn oppgradering til moderne kontorlokaler. Grovt vurdert har markedsverdien på leiligheter vært det dobbelte av kontor. Derfor foreligger det selvsagt vesentlige økonomiske forutsetninger for at gårdeiere ønsker å benytte areal til boliger fremfor kontor. De nye reglene vil nok føre til at enkelte nye byggeprosjekter ikke blir realisert like fort som utbyggerne i utgangspunktet kunne ønsket, sier Espen Martinussen. Næringsmegler Espen Martinussen i Eiendomsmegler1. 13

14 Næringslivet i Tromsø skal bli miljøvinnere! «GRØNNE BEDRIFTER ER FREMTIDENS VINNERE» I 2007 har regjeringen for alvor satt miljøet på dagsorden næringslivet vil komme til å bli utfordret sterkere Næringsforeningen, Grønn Hverdag og Tromsø kommune går sammen om en satsing for å øke miljøtenkningen i næringslivet. I forbindelse med Miljøuka 2007 setter vi miljø og samfunnsansvar på agendaen for små og mellomstore bedrifter i Tromsø. Formålet er at bedriftene skal iverksette miljøtiltak som kan gi bedriften solide konkurransefortrinn, muligheten til å spare penger og et bedre arbeidsmiljø. Hvorfor bør næringslivet tenke miljø? Miljøfyrtårn Nasjonal sertifiseringsordning for små og mellomstore virksomheter som går i gang med miljøledelse og handling. Det er virksomheter både innen privat, offentlig og frivillig sektor. Siden starten i 1996 har over 1000 virksomheter innenfor mer enn 50 bransjer blitt sertifisert. Miljøfyrtårn i Tromsø Fokuskvartalet, Rådhuskantina Kaffebønna Tromsø kommune, vann og avløp Nord-Hålogaland Bispedømmekontor Bioforsk nord Holt DnB NOR Bank, Finanssenter Tromsø Grønt Hus Kjell Arnesen Høgskolen i Tromsø Cowi AS Barlindhaug Tromsø Lindrup Martinsen AS Radisson SAS Hotel, Tromsø Bukta - Tromsø Open Air Festival Krane Glass & Fasade A/S Troms Kraft Coop Prix Håpet Erfaringer fra grønne bedrifter Miljøfyrtårnbedrifter sparer driftsutgifter. Bedriftene får en tydelig miljøprofil som gir konkurransefortrinn. De ansatte får et bedre arbeidsmiljø. Bedriftene bidrar til mindre belastninger på naturen. Bedriftene blir lettere godkjent som underleverandør. Bedriftene oppfyller regnskapslovens krav om miljørapportering. Miljøfyrtårnbedrifter som vil gå videre mot andre sertifiseringer, har et meget godt grunnlag. Næringslivet kan ikke stå utenfor Bedrifter som vil forbedre verden har mer fornøyde ansatte Dagens kunder velger miljøbevisste produkter Det er faktisk lønnsomt å tenke miljø i den daglige driften 14

15 Fornøyde studenter på studiet i bedriftskultur på Høgskolen i Tromsø: Rolf Fygle, Troms Kraft, Asgeir Kaldhol, Arktika AS, Børre Walquist, Troms politidistrikt, Marlene Uvsløkk, Gjensidige, Elisabeth Figenschau, Tromsdalen VGS, Gunn Eva Lampe, Gjensidige, Audhild Mork, Aura Consulting, Hans Olav Gjøvik, SpareBank 1, Sigrid Mosli, Høgskolen i Tromsø, Hanne Sofie Roaldsen, Gjensidige, Per Kristian Frantzen, Tromsø maritime skole, Frode Pedersen, Sparebanken Nord-Norge, Bjørnar Sørensen, Organisasjonsutvikling og Line Fusdahl, Tromsø symfoniorkester. Hvordan kan vi ta vare på og utvikle bedriftskultur i en tid med vekt på omstilling? Lærer bedriftskultur Ord og bilde: Ottar Johansen Dette er et hovedtema for de 21 deltakerne som tok fatt på studiet Bedriftskultur ved Høgskolen i Tromsø i januar i år. Studentene kommer fra ledende bedrifter innenfor privat og offentlig virksomhet, og ønsker bedre kompetanse i å bygge bedriftskultur for å fremme samhold og trivsel. Samhold I vår bedrift har vi en sterk bedriftskultur med røtter 110 år tilbake i tid. Den preges av ansatte i indre Troms, på øyene og i Tromsø by. I nordfylket har vi i tillegg innflytelse fra samisk, kvensk og finsk kultur, forteller Rolf Fygle, personalrådgiver i Troms Kraft AS. Utfordringen er å videreføre det beste i vår bedriftskultur samtidig som vi gjennomgår omfattende omorganisering. Bedriftskulturen er viktig for samholdet i bedriften i en tid da nye generasjoner gjør seg gjeldende, sier Fygle, som selv har fylt 65. Gjensidige forsikring, region nord, har satset stort på bedriftskulturstudiet med tre medarbeidere på plass: Gunn Eva Lampe, Hanne Sofie Roaldsen, og Marlene Uvsløkk. For oss gir studiet viktig faglig påfyll, sier de tre samstemmig. Det gir verdifull teori som er svært nyttig for alle i en lederrolle, tilføyer Lampe. Studiet bidrar også til å utvikle nettverk utenfor egen bedrift. Sametidig er det en styrke å være flere fra samme bedrift slik at de kan samarbeide om aktuelle problemstillinger. Innsikt og forståelse Målgruppe for studiet, som er det eneste i sitt slag i landet, er medarbeidere, mellomledere og ledere i bedrifter. Det tilbys både som kurs uten eksamenskrav, og som studium med 30 studiepoeng og eksamen. Studiet fokuserer på bedriftsorganisasjonen forstått som kultur, kulturens bestanddeler og hvordan den påvirker tenkesett og atferd. Videre fokuserer studiet på hvordan kulturer kan endres og utvikles. Det faglige innholdet består av to hovedtema: Bedriftens formelle og uformelle strukturer, og utvikling av bedriftskultur. Dialog Arbeidet med bedriftskultur bygger på dialog mellom deltakere og faglærere ut fra deltakerens yrkeserfaringer, forelesninger, diskusjoner, demonstrasjoner og seminarer med oppgave- og caseløsninger. Prosjektleder for utviklingen av studiet ved høgskolen er Sigrid Mosli, som selv deltar som student! For meg er fagområdet interessant og relevant. Jeg er jo også interessert i å oppleve opplegget som bruker. Så langt går tilbakemeldingene ut på at deltakerne oppfatter undervisningen som relevant i forhold til egne erfaringer. De følger hverandre opp med faglig kontakt utenom studiets krav til arbeidsinnsats og undervisning, støtter hverandre, gir og mottar råd. FAKTA Bedriftskulturstudiet er kommet i stand etter initiativ fra SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Næringsforeningen i Tromsøregionen og finansieres som et pilotstudium med RDA-midler og støtte fra SpareBank 1. Nytt opptak av studenter planlegges neste år. Studiet går over ett studieår og består av seks samlinger over to dager. 15

16 Generalene TEMA: GENERASJONSSKIFTE 16

17 går En epoke i Tromsøs næringsliv er i ferd med å avsluttes. Fire av våre mest markante topplederne trer av, og lar nye krefter overta. Ord: Marit Garfjeld og Lene Lundberg Bilde: Rune Stoltz Bertinussen»» 17

18 TEMA: GENERASJONSSKIFTE ««Topplederkompetansen som Knut Schrøder, Torvall Lind, Odd Erik Hansen og Henrik Andenæs har til sammen, er formidabel. Til sammen har de fire vært ledere i 125 år! Markant samlet dem til et hyggelig lag for å høre hvilke tanker de gjør seg om det å være toppleder, om utfordringene den neste generasjonen vil møte og om utviklingen av Tromsøregionen. MARKANT: Er man ensom på toppen som toppleder, eller har Tromsø et godt og tett nettverk der lederne kan møtes for å drøfte problemstillinger og få gode råd fra Enhver idiot kan være direktør, men på avdelingsnivå må man ha mange gode fagfolk. Knut E. Schrøder andre toppledere? Hansen: Hvor flinke man er til det, er veldig individuelt. Ta de som sitter rundt bordet her. Jeg er alenesjef, har bygd opp bedriften selv og stått brask og bram med den. Selvsagt har jeg hatt en del støttespillere med i perioder, men stort sett har jeg styrt alene. Jeg har vært sjef i 40 år, og tror de fleste rundt bordet her har en spesiell lederstil som hører til forrige generasjon. Schrøder: Ja, du har drevet en familiebedrift og sånn sett fått lederstilen inn derfra. Lind: med egne penger og kapital til din egen disposisjon. Hansen: I den typen bedrift jeg driver, koster det mye å ansette folk med mye kompetanse på området. MARKANT: Søker man ut for å få råd av andre? Hansen: Da jeg var yngre, søkte jeg mye ut, spesielt til miljøer sørpå. Da fikk jeg også mye kritikk for at jeg var for mye ute Men jeg fikk snakket med folk som kunne tilføre bedriften min de positive kritiske røstene jeg trengte, og møtte personer i samme situasjon og med samme kompetanse som meg, som kunne gi meg tanker og ideer som kunne overføres direkte til min egen bedrift. Schrøder: Klart man har nettverk på jobben! Det er en rekke folk man snakker med og henter gode råd fra. Som sykehusdirektør finnes det også nasjonale og regionale direktørforumer, og man har kollegaer man kan ringe for å prate med. MARKANT: Er det lett å ta kontakt med toppledere i andre bransjer enn din som er i Tromsø? Schrøder: Det er ingen problemer å snakke uformelt med ledere i Tromsø! MARKANT: Tar man kontakt med toppledere når det blåser hardt? Andenæs: Der har jeg opplevd store forskjeller. Da jeg jobbet i Hydro, var det store snuoperasjoner hele tiden. I TFDS førte dårlige resultater til fusjon med OVDS, og situasjonen var atskillig verre enn vi trodde. Da må man bruke mye tid internt. Man kan hente innspill fra andre miljøer og folk, men fokuset blir likevel mest internt. MARKANT: Så det er i stilla man har tid til å ta kontakt utover egen bedrift? Andenæs: I omstillingsfaser henter vi råd fra konsulenter Schrøder: Vi er imot konsulenter! Andenæs: ellers jobber vi tett i organisasjonen. Det indre teamet er kjempeviktig. Lind: Jeg har mange forskjellige nettverk. Det er viktig! De har eksistert fra jeg jobbet i bank og industri, til jeg for eksempel satt i styret til Tromsø Handelsstandforening sammen med Odd Erik. Har man et godt nettverk, føler man seg ikke ensom. Det er ikke alltid like artig å være på toppen, selv om det til tider er veldig gøy med makt! Schrøder: Man må bruke og like makt, og 18

19 Knut E. Schrøder Knut Schrøder om seg selv: Jeg er en Nord-Norge-forkjemper. Det arvet jeg delvis fra min far, som var distriktslege i Nord- Norge. Hansen om Schrøder: Han har gjort Nord-Norge kjent. Og han er svært respektert blant alle. Lind om Schrøder: Det er alltid hyggelig å være sammen med Knut på grunn av hans gode humør. Han er meget bevisst og målrettet i alt han gjør. Han er fenomenalt hyggelig, sikker, og en god leder og respektert. Han er rett og slett «pingvinen fra nord». Andenæs om Schrøder: Jeg er imponert over en som har utviklet en så stor organisasjon som sykehuset og vært leder i alle disse årene. Han har tatt et stort ansvar. Han avleverer et universitetssykehus som er meget avansert. FAKTA Knut E. Schrøder Alder: 66 Fra: Harstad (fødested). Oppvokst i Harstad, Brønnøysund, Berkåk, Biri. Kom til Tromsø: 1971 Sivilstand: Gift Utdannelse: Cand. med. Zürich, spesialist øre-nese-hals, Forsvarets høgskole (totalforsvarskurs). Første sjefsjobb: Da jeg ble direktør på Regionsykehuset i Tromsø. Det skulle egentlig bare være et 2-måneders vikariat. Ansatt som direktør på UNN: 1984 Slutter fordi: Det står i kontrakten min at jeg skal gå av når jeg fyller 67, så det gjør jeg. I tillegg står UNN nå foran en stor omstilling etter at sykehusene i Harstad og Narvik er kommet med i organisasjonen. Skal gjøre nå: Være rådgiver på UNN. Jeg er også styrer i Kreftforeningen og vil fortsette med det. Ellers er jeg ingen styregrossist. bruke makten til å få gjennom det man står for! Andenæs: Som innflytter har jeg opplevd Tromsø som åpen og lett tilgjengelig. Jeg hadde hørt om motsetninger i Tromsø, om «Storgatamafiaen», men jeg opplevde aldri det som noe problem. Miljøet mellom ledere i Tromsø opplever jeg som veldig åpent og uformelt. Lind: Ja, man sparker ikke krokfot på hverandre! Det vi ikke har i Tromsø, og som jeg savner, er en topplederklubb. Det har de Trondheim, og den fungerer veldig bra. Schrøder: Vi har da vel Tromsø Athenæum? Lind: I Trondheim møtes de fleste lederne for å diskutere utvikling av Trondheim. Det burde vi ha hatt i Tromsø. Det er mange felles saker som vi brenner for, og i media kommer det jevnlig utspill som man burde samlet seg om og kjempet for. Andenæs: Tromsø er sånn sett en liten by. Jeg har en historie fra da jeg startet i TFDS. En fyr ringte hjem til min kone mens jeg var ute og»» skulle prate med Hans Schjøll. Hun 19

20 TEMA: GENERASJONSSKIFTE ««20