sikkerhet status & signaler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sikkerhet status & signaler 2012-2013"

Transkript

1 sikkerhet status & signaler år piper alpha Tema:storulykke

2 ma:s tor y ul k 25år piper alpha Kjære leser k e Te Sikkerhet status og signaler er en årlig publikasjon fra Petroleumstilsynet (Ptil) som tar for seg aktuelle utfordringer rundt sikkerhet i næringen. Dette er en slags årsrapport, men laget som et magasin med journalistiske artikler. Vi håper på den måten å gjøre stoffet tilgjengelig for flest mulig. I årets utgave av magasinet har vi gjort en vri. Vi har valgt å konsentrere oss om temaet storulykkerisiko, fordi det i 2013 er 25 år siden katastrofen på Piper Alpha i britisk del av Nordsjøen. Hendelsen er én av de største tragediene som har rammet petroleumsvirksomheten. I all sin gru har Piper Alpha bidratt med innsikt og risikoforståelse i internasjonalt perspektiv. Storulykken har også fått en spesiell plass i norsk sikkerhetshistorie - som du kan lese mer om inne i magasinet. I lys av 25-årsmarkeringen for Piper Alpha, ser vi nærmere også på andre ulykker og nestenulykker som har bidratt til bedre sikkerhetsforståelse fra utblåsingen på Ekofisk Bravo i 1977 til brønnhendelsen på Gullfaks C i Del to av Sikkerhet status og signaler inneholder øvrige artikler med tilknytning til temaet storulykkerisiko. Vi tar for oss noen av de viktigste utfordringene næringen står overfor og hendelser som preget sikkerhetsbildet i året som gikk. Den viktigste årsaken til å fokusere på de mest alvorlige hendelsene, er troen på læring og erfaringsoverføring som virkemiddel. Selv om det kan være smertefullt å repetere storulykker og kritiske situasjoner, kan tilbakeblikket bidra til å redusere risikoen for at vi opplever nye. Inger Anda Sjefredaktør Sikkerhet status og signaler må ses i sammenheng med den mer formelle delen av Ptils årsberetning. Denne inneholder relevante grafer og tall fra virksomheten i Sammen med den årlige rapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), publiseres årsberetningen 25. april Begge disse kan leses og lastes ned på OMSLAGSBILDE OG OVER: Totalt 167 mennesker mistet livet i katastrofen på Piper Alpha-plattformen 6. juli Minnesmerket for de omkomne står i Hazlehead Park i Aberdeen, Skottland. (Foto: David Cheskin/PA Wire/NTBscanpix)

3 Innhold Tema: Storulykke 4 Den viktige historien 8 Det svarte døgnet 10 Marerittet 13 Spøkelsesbrønnen 18 Intenst drama på Snorre A 20 Klar i krise 26 Næring for læring 28 Barrierer med begrepsforvirring 30 Statfjord ble springbrett 33 Ingen snarvei nordover 35 I skuggen av Seveso 36 Langt liv betyr hard jobbing 38 Entreprenørene kommer 40 Langt fra ferdig med Deepwater 42 Fra krangel til kartlegging 44 SUT til å stola på 46 Farlig nær på Mongstad 48 Så ymse på Yme 50 Ptils hovedprioriteringer i

4 av inger anda TEMA: storulykke Det er tøft, tragisk og tankevekkende - og temaet kan være upopulært å dvele ved. Men det fins anledninger da det er viktig og nødvendig å hente fram og studere storulykker i petroleumsvirksomheten. 25-årsmarkeringen av katastrofen på Piper Alpha er én av dem. Den 6. juli 1988 skjedde tragedien på den britiske Piper Alphainnretningen, der 167 mennesker mistet livet i et eksplosivt branninferno. Ulykken, som ble utløst av en antent gasslekkasje, er meislet inn som ett av de verst tenkelige scenariene for alle som arbeider i og med petroleumsvirksomhet. Hendelsen utenfor Skottland har vært en tung bør for Storbritannia gjennom alle disse årene. Også i Norge har den britiske nordsjøkatastrofen etterlatt seg et dypt arr, og storulykken er blant de viktigste referansene når vi skriver historien om dagens sikkerhetsregime. Det skyldes ikke minst at Magne Ognedal, som i 2013 pensjonerer seg fra stillingen som Ptils direktør, var en svært sentral person i Lord Cullens høringer etter katastrofen på britisk sokkel. Høringene og granskingen av ulykken ble også referansepunkt, prøvestein og syretest for norske sikkerhetsmyndigheter, næringen og reguleringen her hjemme. Situasjonen i Norge var spesiell. Høringene foregikk da landet nylig hadde lagt bak seg oppvasken etter tragedien på Alexander L. Kielland. Der mistet 123 mennesker livet da boliginnretningen kantret ved Edda i Ekofiskområdet i 1980 i den verste katastrofen Norge har opplevd gjennom oljehistorien. I årene etter Kielland ble det utviklet et nytt sikkerhetsregime og foretatt en ny inndeling av myndighetsansvar på bakgrunn av lærdommen fra ulykken. I 1988 ble det hele satt på prøve: Hvordan ville modellen og de nye prinsippene i Norge tåle Lord Cullens gjennomgang av årsakene til Piper Alphaulykken? Måtte vi snu bunken og tenke nytt, nok en gang? Svaret gis i et fyldig intervju med Magne Ognedal på side Definisjon av storulykke En storulykke er definert som en akutt hendelse, for eksempel et større utslipp, en brann eller en eksplosjon, som umiddelbart eller senere medfører flere alvorlige personskader og/eller tap av menneskeliv, alvorlig skade på miljøet og/eller tap av større økonomiske verdier. Reduksjon av storulykkesrisiko er en sentral begrunnelse for utformingen av dagens regelverk. En storulykke vil, i tillegg til de menneskelige sidene, ha store sam- 4 4 Den 27. mars 1980 kantret flotellet Alexander L. Kielland ved Eddaplattformen i Nordsjøen. Av de 212 personene som befant seg om bord, omkom 123. Ulykken er den verste noensinne i norsk oljehistorie. Bildet er fra vraket av innretningen, tre år etter ulykken. Seks omkomne ble funnet om bord etter at Alexander L. Kielland ble dratt til land og snudd. (Foto: John Myhre/Aftenposten/NTBscanpix)

5 Sikkerhet-status & signaler petroleumstilsynet

6 funnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. For de som rammes av en ulykke, er tapene imidlertid langt større enn det som framkommer i de økonomiske vurderingene. Verdien av et liv kan ikke uttrykkes med penger. Blant alle Ptils viktige oppgaver som tilsynsmyndighet, er forebygging av storulykker den mest sentrale av alle grunner. Det er katastrofer som på Piper Alpha, Alexander L. Kielland, Deepwater Horizon, Montara, Texas City og Ekofisk Bravo vi framfor alt jobber med å forhindre. Storulykkeperspektivet vil alltid toppe myndighetenes prioriteringer, selv om det fins mange andre områder som er svært viktige å følge opp i denne bransjen. Klare roller og ansvar Ptils oppgave er å påvirke selskapene til å drive virksomheten slik at storulykker ikke skal skje. Myndighetenes viktigste rolle er å sette sikkerhet på dagsorden, være pådriver for kontinuerlig forbedring, bidra til utvikling av regelverket og håndheve det. Selskapene inkludert operatører, rettighetshavere, redere og entreprenører - har ansvar for å drive all sin aktivitet i tråd med kravene i regelverket. Dette ansvaret, og ansvarsfordelingen, er fast forankret i den norske sikkerhetsmodellen. Selskapene er de som både faktisk og praktisk driver virksomheten. Det er dermed de som skal sørge for at aktiviteten er sikker og forsvarlig. For ordens skyld må det tilføyes: Alle selskapene jobber mot samme mål som Ptil; de vil for alt i verden unngå en ulykke. Også for næringen er ulykker en belastning, og en storulykke er det verst tenkelige scenariet. I den grad det oppstår uenighet mellom myndighetene og industrien, er det ikke om selve målet, men om hvordan selskapene skal arbeide for å hindre ulykker. Lenge siden Likevel; hvert år skjer det hendelser med såkalt storulykkepotensial i norsk petroleumsvirksomhet, både offshore og på landanleggene. Med potensial menes at hendelsen under ubetydelig endrete omstendigheter kunne ha utviklet seg til en storulykke. Men de siste årene har svært få nestenulykker ført til en faktisk storulykke i Norge. Dersom vi tar med helikopterhendelser offshore, et område som ikke formelt sorterer under Ptil, var helikopterulykken utenfor Brønnøysund i 1997, der 12 mennesker omkom, siste storulykke med dødsfall i norsk petroleumsvirksomhet. På en offshoreinnretning skjedde siste storulykke med dødsfall i 1985, i forbindelse med grunn gassutblåsing på den flyttbare innretningen West Vanguard. Hendelsen med fartøyet Big Orange XVIII, som kolliderte med en innretning på Ekofiskfeltet i 2009, er også regnet som en storulykke, fordi de økonomiske tapene var så store. Ingen mennesker ble imidlertid skadet eller drept i hendelsen, men potensialet for dette var til stede. Fire syndebukker Flere faktorer av teknisk, operasjonell og organisatorisk art kan hver for seg eller i samspill føre til ulykker og ha innvirkning på hvordan en hendelse utvikler seg. Men hvordan arbeides det for å forebygge storulykker og overvåke risiko i norsk petroleumsvirksomhet? Først og fremst handler det om selskapenes risikoforståelse og risikostyring, reduksjon av usikkerhet og god beredskap. For myndighetene er overvåking av risikoen i virksomheten grunnlaget for å påvirke arbeidet. Helt sentralt i så måte er Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), den årlige kartleggingen som blant annet identifiserer og følger utviklingen på 6

7 Tema:storulykke Tema: storulykke de områdene som gir størst sannsynlighet for storulykker. Fire såkalt definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer) i RNNP står sammen for rundt 80 prosent av den totale storulykkesrisikoen på norsk sokkel. Disse er olje- og gasslekkasjer, alvorlige brønnhendelser, skip på kollisjonskurs og skader på bærende konstruksjoner og maritime systemer. På landanlegg er hydrokarbonlekkasjer med påfølgende brann og eksplosjon den største bidragsyteren til storulykkerisiko. Også helikoptertransport har storulykkepotensial, men inngår ikke som en del av storulykkeindikatoren i RNNP, fordi området sorterer under Luftfartstilsynet. De to myndighetene samarbeider likevel tett om relevante saker og utfordringer. Ptil baserer seg imidlertid på flere forhold enn RNNP for å følge utviklingen i risikonivå. Erfaringer fra tilsyn, selskapenes innrapportering av ulykker og nestenulykker, gransking av større hendelser og aktiviteter innen forsking og utvikling er blant områdene som bidrar til oversikt. I sum gir dette et bilde av den totale utviklingen i risikobildet. Det sier dermed mye om hvilke deler av aktiviteten både tilsynet og næringen ellers må prioritere for å minske sannsynligheten for alvorlige hendelser. Risikoforståelse En nokså akademisk definisjon av risiko er følgende: Risiko er kombinasjonen av mulige framtidige hendelser og konsekvensene av disse, med tilhørende usikkerhet. Litt mer folkelig kan vi si at ingen aktivitet kan foregå uten risiko altså uten en viss usikkerhet om hva konsekvensene av aktiviteten kan bli. Identifisering av risiko er utgangspunktet for alt sikkerhetsarbeid inkludert kunnskap om mulige ulykkescenarier i virksomheten og konsekvensene av disse. Risikoforståelse er nødvendig for å forebygge ulykker, for å etablere en hensiktsmessig beredskap og for å redusere usikkerhet. Men risiko er ikke statisk. Mange faktorer bidrar til å påvirke risiko og utvikle forståelsen av denne: Læring av ulykker spiller inn. Erfaring fra tidligere feil og suksesser styrer også risiko. Innføring av ny teknologi har betydning sammen med utviklingen av arbeidsmetoder og oppdatering av regelverket. Risiko kan med andre ord - naturligvis og heldigvis både styres og påvirkes. Ledelsens ansvar I Ptil defineres hvert år et knippe hovedprioriteringer (HPer) som er de viktigste områdene myndighetene vil følge opp i næringen. De siste årene har Ptil lagt spesielt stor vekt på HPen Ledelse og storulykkerisiko. Dette er selvsagt meget bevisst, og gjort for å understreke at ledere har et særlig ansvar for å styre storulykkesrisiko. Alle initiativ og beslutninger sjefene stiller seg bak, vil definere og påvirke betingelser som påvirker storulykkerisikoen i selskapet. Ptil forventer at ledere på alle nivåer arbeider for å redusere storulykkesrisiko og sørger for at innsatsen gjøres på en nøye planlagt måte. Ledelsen skal etablere klare mål og se til at all aktivitet i selskapet omfattes. For myndighetene er forebygging av storulykker altså mer enn en hovedprioritering. Det er det viktigste av alt det viktige, det som alltid står øverst på Ptils dagsorden. Storulykker er scenariet vi bruker mest tid og ressurser på å forhindre og det vi frykter mest. Slik skal det være for alle aktører i petroleumsvirksomheten. 8 25år piper alpha Sikkerhet-status & signaler petroleumstilsynet

8 I denne publikasjonen omtaler vi en rekke storulykker og alvorlige hendelser fra petroleumsvirksomheten. Ulykkene vi har valgt ut, utgjør ingen fullstendig oversikt over verken storulykkene eller alvorlige hendelser de siste årene. Hendelsene er tatt med enten fordi de har skjedd i Norge, fordi de er viktige referansepunkter for sikkerhetsarbeidet i Norge eller fordi de har hatt spesiell innvirkning på arbeidet med storulykker i Ptil. Den viktige historien 8 (Foto: Morten Berentsen)

9 Følgende historiske hendelser er med i denne utgaven av Sikkerhet status og signaler: Ekofisk Bravo (1977) Alexander L. Kielland (1980) West Vanguard (1985) Piper Alpha (1988) Reddet av «Red» Bravo-ulykken, oljeutblåsingen på 2/4 B-innretningen på Ekofiskfeltet i 1977, var den første alvorlige, ukontrollerte utblåsingen på norsk sokkel. Blow-outen startet 22. april, i forbindelse med vedlikehold på en produksjonsbrønn. Først sju døgn senere klarte de amerikanske brønndreperne Paul Neal Red Adair og Asger «Boots» Hansen å kvele brønnen. 112 mennesker var om bord på Bravo-plattformen da utblåsingen startet. Ingen kom til skade. Hendelsen resulterte i norgeshistoriens største oljeutslipp og avslørte alvorlige mangler ved norsk oljevernberedskap. De miljømessige konsekvensene var likevel små saga 2/4-14 (1989) Petrobras P-36 (2001) Snorre A (2004) Texas City (2005) Big Orange/Ekofisk (2009) Montara (2009) Deepwater Horizon (2010) Oljeutblåsingen på Ekofisk Bravo pågikk i over sju døgn og skapte stor internasjonal oppmerksomhet. Bildet viser fartøyet Seaway Falcon som sprøyter vann på innretningen. (Foto: Olav Hasselknippe/VG/NTBscanpix) Gullfaks C (2010) Sikkerhet-status & signaler petroleumstilsynet

10 Tema: storulykke Ekofisk Bravo (1977) Alexander L. Kielland (1980) West Vanguard (1985) Piper Alpha (1988) saga 2/4-14 (1989) Petrobras P-36 (2001) Snorre A (2004) Texas City (2005) Big Orange/Ekofisk (2009) Montara (2009) Deepwater Horizon (2010) Gullfaks C (2010) 10

11 av Øyvind Midttun Det svarte døgnet Ingen hendelser på norsk sokkel har kostet flere liv enn Alexander L. Kielland-katastrofen. Ulykken satte dype spor. Det var 212 personer om bord da flotellet Alexander L. Kielland havarerte ved Edda i Ekofiskområdet 27. mars mennesker omkom. Bare 89 kom fra hendelsen med livet i behold. Havariet skyldtes brudd i en sveisesøm i bærekonstruksjonen, som førte til at én av de fem flytesøylene ble revet av. Innretningen krenget kraftig, søyler og dekk tok inn vann. I løpet av 20 minutter tippet Alexander L. Kielland helt rundt. På nært hold Været var dårlig. Det var kaldt, og kombinasjonen av kraftig vind, høye bølger og tett tåke gjorde redningsaksjonen vanskelig. Jon Thomsen, som i dag er ansatt i Ptil, fulgte dramaet fra nært hold. - Jeg husker synet av omkomne som ble heist opp på helidekket på Ekofisktanken. Meldingene over intercomen. Det store alvoret som senket seg da katastrofen gikk opp for oss. De overlevende som ble fraktet til hotellplattformen. Den store, kraftige karen som reddet livet ved å klamre seg fast i et tau og bli heist i sikkerhet på Eddaplattformen. Utmattet, hendene hans var stivnet i krampe. I det svarte døgnet var Thomsen ute på Ekofisk på jobb for måleavdelingen i Oljedirektoratet (OD). Da hendelsen skjedde, meldte han seg til tjeneste og var med på å ta imot overlevende som etter hvert ble samlet på hotellplattformen på Ekofisk. - Så mange som mistet livet. Det var en grufull ulykke. Surrealistisk. Noe vi aldri trodde kunne skje. Vide konsekvenser Datoen 27. mars 1980 har preget petroleumsindustrien i alle år siden. Kielland-katastrofen fikk også stor betydning for utviklingen av sikkerheten på norsk sokkel, med hensyn til regelverk, tilsynsordning og fordeling av myndighetsansvar. Den offentlige granskingskommisjonen etter ulykken la fram sin rapport i april Kommisjonen rettet kritikk på flere punkter, blant annet mot inspeksjonsrutiner, sikkerhetsopplæring og tekniske svakheter ved redningsutstyret. Det ble i etterkant innført nye krav til flyteevne for innretninger, og flere innretninger måtte få sveiset på ekstra flytelementer. Det ble satt i verk forskningsprosjekter, blant annet myntet på forbedring av livbåter. Og det kom nye og bedre redningsdrakter til bruk offshore. Kielland-kommisjonen mente også det var nødvendig å få til en bedre koordinering av tilsynsetatenes virksomhet ved å redusere antall statlige kontrollinstanser. Da den nye petroleumsloven trådte i kraft i 1985, ble OD gitt eneansvar for å utarbeide regler og føre tilsyn med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten på sokkelen. Ansvaret ivaretas i dag av Ptil, som i grove trekk tilsvarer sikkerhetsdivisjonen i datidens OD. 8 Etter havariet ble Alexander L. Kielland slept til land. Bildet er fra gjennomsøking og undersøking av innretningen 28. september I november samme år ble Kielland senket på 700 meters dyp i Nedstrandfjorden i Rogaland. (Foto: Svein E. Furulund/Aftenposten/NTBscanpix) Sikkerhet-status & signaler petroleumstilsynet

12 Ekofisk Bravo (1977) Alexander L. Kielland (1980) West Vanguard (1985) Piper Alpha (1988) saga 2/4-14 (1989) Petrobras P-36 (2001) Snorre A (2004) Gasslomme tok liv Grunn gass-utblåsingen på boreriggen West Vanguard skjedde 6. oktober 1985 under boring av en letebrønn på Haltenbanken. Utblåsingen førte gass opp på plattformen. Etter 20 minutter ble gassen antent, og eksplosjonen som fulgte resulterte i store materielle ødeleggelser. Én person mistet livet i ulykken. Hendelsen på West Vanguard er den siste alvorlige brønnhendelsen med omkomne på norsk sokkel. Etter ulykken satte næringen i verk flere tiltak for å redusere risikoen for grunn gassutblåsninger. Ett av de viktigste lærepunktene har vært å bore pilothull for å ha bedre kontroll ved treff av grunne gasslommer Texas City (2005) Big Orange/Ekofisk (2009) Montara (2009) Deepwater Horizon (2010) Gullfaks C (2010) Overlevende mannskap fra West Vanguard om bord på redningsfartøyet Black Ice. (Foto: Magnar Kirknes/VG/NTBscanpix) 12

13 av øyvind midttun & thor gunnar Dahle Marerittet I alt 167 mennesker omkom da Piper Alpha eksploderte og brant på britisk sokkel i En forferdelig påminnelse om hvor galt det kan gå dersom vi ikke håndterer risikoen i denne virksomheten på en god måte, sier Ptil-direktør Magne Ognedal. K atastrofen på Piper Alpha-innretningen startet om kvelden 6. juli, med gasslekkasje fra en kondensatpumpe som var stanset for vedlikehold. Det oppstod et driftsproblem som førte til at også den andre pumpen i dette systemet måtte stanses. En kommunikasjonssvikt førte til at kontrollromoperatøren startet pumpen som var under vedlikehold, uten å vite at arbeidet der ikke var avsluttet. Det oppsto umiddelbart en betydelig lekkasje av kondensat og gass, som ble antent og eksploderte før noen rakk å gripe inn. Sjokkmelding Ved Oljedirektoratets (ODs) hovedkontor i Stavanger var det stille og rolig. Én av de som var på jobb da de første meldingene om katastrofen kom, var Magne Ognedal, den gang direktør for sikkerhetsdivisjonen i OD. - Jeg var på kontoret da jeg fikk høre om ulykken. Husker jeg reagerte med én gang. Tenkte: Hva i all verden er det som skjer nå? De første meldingene var mangelfulle, det var vanskelig å danne seg et inntrykk av hva som hadde hendt, men det ble ganske fort klart at det var snakk om en katastrofal hendelse. Vi fikk etter hvert se bilder - av en plattform som stod i brann. Vi visste lite, men alt tydet på at det her var snakk om en stor katastrofe, sier Ognedal. Fra olje til gass Piper Alpha var en stor produksjonsinnretning med stålunderstell. Operatør var selskapet Occidental Petroleum. Innretningen ble satt i drift i Den var opprinnelig konstruert for oljeproduksjon, men driften ble etter hvert lagt om mot gassproduksjon, dels ved at gassandelen fra feltet økte på grunn av fallende oljeproduksjon, og dels ved at gass fra omliggende felt ble ført til Piper Alpha for videre behandling og transport til land. Siden innretningen opprinnelig var konstruert for oljeproduksjon, var brannveggene i området beregnet for å beskytte mot varmen fra en oljebrann, men ikke for å tåle trykket som oppstår i en gasseksplosjon. Eksplosjonen som oppsto, blåste ut flere paneler i en brannvegg. Ett av fragmentene kuttet av et rør som førte kondensat. Dette startet en ny brann. Bilde av en katastrofe - Etter hvert kom det mer og mer informasjon om omfanget, alle de drepte, redningsaksjonen, hva som hadde skjedd. For oss som norske myndigheter var det viktig så raskt som mulig å finne ut om noe hadde relevans for aktiviteten i norsk del av Nordsjøen, forteller Ognedal. - Litt etter litt fikk vi et bilde av hva som hadde gått galt, hva som lå bak katastrofen. Kort tid etter ulykken ba OD alle aktørene på norsk sokkel om å sjekke situasjonen på sine innretninger og foreta nye sikkerhetsstudier. - Vi var opptatt av å undersøke om det var lignende risikoforhold i Norge. 4 25år piper alpha Tema:storulykke Sikkerhet-status & signaler petroleumstilsynet

14 Tema: storulykke Den kjente brønndreperen Paul Red Adair deltok i arbeidet med å stenge brønnene og slokke brannen på Piper Alpha. Fotoet er tatt 10. juli 1988, fra forsyningsfartøyet Tharos. Restene av Piper Alpha i bakgrunnen. (Foto: PA Photos/NTBscanpix) 14

15 Brutte prinsipper Piper Alpha var opprinnelig bygget etter anerkjente prinsipper om å plassere de mest sikkerhetskritiske områdene lengst mulig borte fra sikre områder, som kontrollrom og boligkvarter. Da innretningen ble modifisert for å ta i mot og behandle gass fra andre innretninger, ble prinsippet brutt. For eksempel ble området for gasskompresjon plassert nær kontrollrommet. Denne beslutningen fikk senere betydning for utviklingen av ulykken. Brannvannpumpene på innretningene skulle normalt starte automatisk når brann ble detektert. Pumpene var imidlertid satt i manuell modus, fordi det tidvis foregikk dykkevirksomhet nær innretningen. Man antok at brannvannpumpene kunne utgjøre en fare for dykkere dersom de kom for nær vanninntaket mens pumpene var i gang. Da brannen var et faktum, iførte to personer seg beskyttelsesdrakter og forsøkte å ta seg fram til pumperommet for å starte pumpene manuelt. De to ble aldri sett igjen. Lord Cullen Ulykken ble gransket av en offentlig oppnevnt kommisjon ledet av den skotske høyesterettsdommeren Lord (William Douglas) Cullen. Arbeidet i Cullen-kommisjonen startet i november Norske OD ble bedt om bistå, både i form av skriftlig dokumentasjon og ved å stille i den offentlige høringen i Aberdeen. - Jeg ble oppnevnt som vitne av Crown Office, det vi i Norge kaller statsadvokaten, husker Ognedal. - Teamet til Lord Cullen viste stor interesse for hvordan vi gjorde det i Norge. Tre assessorer var hos oss i Norge en ukes tid før selve høringen begynte. Britene visste lite om hvordan vi arbeidet, og ville ha detaljer - hvordan vi tenkte, hvorfor vi gjorde ting på den måten vi gjorde. Vi informerte og svarte så godt vi kunne og ga begrunnelse for hvordan regelverket vårt var bygget opp og hvordan tilsynsordningen var. To dager Dag 169 og 170 av høringene i Skottland den 10. og 11. januar 1990 var satt av til ODs sikkerhetsdirektør. - Der satt jeg i vitneboksen og kikket opp på «dommerne», med lord Cullen i midten. Stemningen i salen var gravalvorlig. Tilhørerne var mange. Partene hadde egne folk til stede som fulgte alt meget nøye. - Ordningen var slik at jeg hadde med meg en skriftlig redegjørelse som jeg selv måtte lese opp i rettssalen. Da redegjørelsen var lest opp, begynte spørsmålene fra lord Cullen og assessorene, og de ulike partenes advokater. - Det var alle mulige typer spørsmål. Ulike temaer og innfallsvinkler. De var tydelig interesserte i å forstå hvordan vi gjorde ting og tenkte i Norge. Redegjørelsen og det påfølgende kryssforhøret varte i nesten ni timer. Pøste på med olje Nødavstengingssystemet på Piper Alpha ble aktivert umiddelbart etter eksplosjonen. I utgangspunktet skulle brannen derfor etter hvert ha dødd ut av seg selv. Brannen ble imidlertid vedlikeholdt og forsterket ved at innretningene Tartan og Claymore fortsatte å produsere til Piper Alpha. Rørledninger som var ødelagt av eksplosjonene, medførte at store mengder hydrokarboner ble tilført midt inne i brannområdet. Kontrollrommet måtte forlates mindre enn ti minutter etter den første eksplosjonen. Dermed var det ikke lenger mulig å gi meldinger over høyttaleranlegget, og organiseringen av det videre arbeid ble meget vanskelig. Kraftig kritikk Den 800 sider lange rapporten fra Cullen-kommisjonen ble offentliggjort i november Rapporten kom med flengende kritikk både mot operatørselskapet Occidental og det britiske energidepartementet. Overlevende etter Piper Alpha-katastrofen ankommer Cullen anbefalte en lang rekke sykehuset i Aberdeen, Skottland. (Foto: PA Photos/NTBscanpix) forbedringstiltak for sikkerheten på britisk sokkel. - Rapporten inneholdt 106 anbefalinger. Her i Norge hadde vi en nøye gjennomgang av hvert av disse punktene, for å se hvordan de var ivaretatt hos oss. Så å si alle tiltakene Cullen anbefalte, var ting vi allerede hadde på plass, konstaterer Ognedal. 4 Sikkerhet-status & signaler petroleumstilsynet

16 Hoppet over bord Beredskapsprosedyrene tilsa at personellet om bord skulle gå til livbåtene, men brannen gjorde dette umulig. Personellet søkte derfor tilflukt i boligkvarteret, som var beskyttet med brannvegg mot prosessområdet. Mange valgte å hoppe i havet, og de fleste av de som overlevde, ble reddet av fartøyer som befant seg i området eller kom til. Brannen og røyken, kombinert med vindretningen, gjorde redning med helikopter umulig. Røyk og branngasser begynte etter hvert å trenge inn i boligkvarteret. På dette tidspunktet fortsatte innretningene Tartan og Claymore fremdeles å produsere. At produksjonen ikke ble stengt ned, hadde sammenheng med at ledelsen på plattformene ikke hadde tillatelse til å stenge ned uten klarsignal fra land. De hadde heller ikke tilstrekkelig oversikt over situasjonen på Piper Alpha. Internkontroll Piper Alpha-ulykken kom til å endevende britisk sikkerhetsforvaltning offshore, blant annet ble myndighetsansvaret for sikkerhet overført fra energidepartementet til Health and Safety Executive (HSE). Endringene som fulgte, var i betydelig grad inspirert av det norske sikkerhetsregimet. Det gjaldt både ansvarsplassering, tilsynsordning og lovverk. På norsk sokkel hadde en på 1980-tallet innført internkontrollprinsippet. Kritikken mot denne ordningen var omfattende og spørsmålene mange især i utlandet. Etter at Cullen-rapporten ble lagt fram, forstummet kritikken. - Det var en bekreftelse på at vi hadde tenkt riktig. Jeg hadde vært på en del konferanser og snakket om internkontrollkonseptet og tenkingen rundt det, og jeg skal jammen si at det var ikke mye aksept for den måten å tenke på. Det var alltid gode diskusjoner i etterkant. - Men så kom høringen, rapporten og lord Cullen som pekte på Norge og trakk fram betydningen av «local management» og «safety systems». Da var det ikke så mye diskusjon om dette lenger, fastslår Ognedal. Piper Alpha-monumentet i Hazlehead Park i Aberdeen. Minnesmerket ble avduket i 1991 og har navnene til alle de 167 som omkom inngravert. Bildet er tatt 8. juli 2008, ved 20-årsmarkeringen for katastrofen. (Foto: David Cheskin/PA Wire/NTBscanpix) Sank i havet Da brannen på Piper Alpha hadde vart i 25 minutter, brast stigerøret fra Tartaninnretningen på grunn av varmen. Rørledningen hadde en diameter på 45 centimeter og et trykk på 160 atmosfærer.e 16

17 En enorm flammekule omsluttet hele innretningen og skapte mer enn 100 meter høye flammer. Etter enda 25 minutter brast stigerøret fra Claymore, og forsterket brannen ytterligere. To timer etter den første eksplosjonen, gikk Piper Alpha i oppløsning. Størsteparten sank i havet, inkludert boligkvarteret. Av 226 personer som var om bord da ulykken inntraff, omkom 165. I tillegg døde to personer på et støttefartøy som deltok i redningsaksjonen. Aldri risikofritt - Kunne Piper Alpha-ulykken skjedd i dag? Jeg tror svaret på det er ja, sier Ognedal. - Vi har bedre utstyr, mer kunnskap og er flinkere på risikostyring, så sannsynligheten for at det kan skje er mindre. Men det er ingen garantier. - Piper Alpha var og er fortsatt en kraftig påminnelse om at det er et stort ulykkespotensial i denne næringen og at det er en utfordring å styre risikoen, mener Ognedal. - Så kan du spørre; med det utstyret, den kunnskapen og de verktøyene vi har i dag går ikke ting av seg selv? Nei, det gjør absolutt ikke det. Vi har sett mange hendelser etter Piper Alpha som har hatt stort potensial og lett kunne utviklet seg til storulykker eller katastrofer. Også her på norsk sokkel. Risikoen i denne virksomheten er stor, men den kan styres. Dét krever full oppmerksomhet - 24 timer i døgnet, sju dager i uka, 365 dager i året. Det er aldri anledning til å slappe av. 8 Kondolansebrev fra Storbritannias prins Charles og prinsesse Diana til ordføreren i Aberdeen, Skottland. (Foto: PA Photos/NTBscanpix) Sikkerhet-status & signaler petroleumstilsynet

18 ----- Ekofisk Bravo (1977) Alexander L. Kielland (1980) West Vanguard (1985) Piper Alpha (1988) saga 2/4-14 (1989) Petrobras P-36 (2001) Snorre A (2004) Texas City (2005) Big Orange/Ekofisk (2009) Montara (2009) Deepwater Horizon (2010) Gullfaks C (2010) 18 Ptils Johnny Gundersen (til venstre) og Rune Solheim jobbet fra hver sin kant for å temme brønn 2/ Gundersen fra myndighetenes (datidens OD) boreseksjon og Solheim fra operatørselskapet Saga. (Foto: Gunlaug Leirvik)

19 av Eileen Brundtland Spøkelsesbrønnen I 14 måneder kjempet Saga Petroleum for å håndtere undergrunnsutblåsingen fra brønn 2/4-14. Ptils Rune Solheim og Johnny Gundersen var begge involvert i kampen - på hver sin side av bordet. Det er nå 24 år siden oljeselskapet Saga opplevde skrekkscenariet; en utblåsing i undergrunnen på brønn 2/4-14, på folkemunne kalt spøkelsesbrønnen. Hvert eneste døgn i nesten ett år strømmet fat olje ut i grunnen under havbunnen. Rune Solheim, som i dag er Ptils kontaktperson mot Statoil, var ansatt i Saga da utblåsningen startet. Han husker hendelsen godt. - Jeg var stasjonert i Oslo og Kristiansand i forbindelse med utbyggingen av Snorrefeltet. Men akkurat den 20. januar var jeg i Stavanger for å delta på Sagas julebord, som var blitt utsatt til over nyttår, forteller han. - Da jeg ankom, var det ikke særlig feststemning i lokalet. Folk snakket alvorlig sammen, flere kolleger manglet, og vi forstod at noe var på gang. Høyt trykk Ute i Nordsjøen, like nordøst for Ekofiskfeltet, var det definitivt noe på gang. Under boringen av 2/4-14 med innretningen Treasure Saga, møtte man plutselig høyere trykk enn beregnet. Mannskapet forsøkte først å plugge brønnen, men sementpluggen brøt sammen. Det oppstod kraftig gassutvikling på boredekket, og utblåsningsventilen på havbunnen ble stengt. I Stavanger ble Solheim bedt om å dra til Sagas beredskapssentral på Forus, hvor han fikk jobben med å føre loggen. På det tidspunktet hadde mannskapet på Treasure Saga begynt å evakuere personell over til Ekofisk, med unntak av 28 personer som ble igjen for å jobbe med stabilisering av brønnen. Krisehåndtering i festantrekk - Det var nokså spesielt å være i beredskapssentralen den kvelden. Mennene gikk i mørk dress og hvit skjorte, og damene i fotside aftenkjoler, forteller Solheim. Selv ble han værende i beredskaps- sentralen hele natten. Ute på riggen arbeidet man med å stabilisere brønnen ved å pumpe tungt boreslam ned via drepelinen. Neste formiddag røk drepelinen brått, og Treasure Saga hadde ikke annet valg enn å trekke seg unna. Alternative løsninger måtte på plass. Arbeidet med å planlegge boring av avlastningsbrønn startet umiddelbart, og Solheim fikk i oppgave å skaffe en egnet rigg. Det ble den oppjekkbare riggen Neddrill Trigon. Planen var at denne skulle gå ned i brønnen via utblåsingsventilen på havbunnen, mens Treasure Saga skulle bore avlastningsbrønn. - Vi måtte i tillegg skaffe alt mulig annet utstyr, med kort leveringsfrist. Forhandlingsrommet var jo ikke akkurat stort, og leverandørene visste hva de kunne forlange. De kom likevel sjelden med urimelige krav, minnes Solheim. Alt annet må vike Like unna, i boreseksjonen i Oljedirektoratet (OD) på Ullandhaug i Stavanger, jobbet Johnny Gundersen. Om kvelden 20. januar fikk han en telefon fra seksjonssjefen for boring og brønn. - Jeg husker det godt, fordi det var bursdagen min. Neste morgen var det bare å komme seg på jobb og sette i gang arbeidet med å følge opp saken, forteller Gundersen. Som hovedansvarlig for ODs oppfølging av 2/4-14 ble det mange møter med Saga de neste månedene. Han jobbet ikke med stort annet det følgende året. - Men det var en utrolig lærerik tid. Dette var den andre utblåsingen på norsk sokkel, og det var første gang det skjedde under boring. Ikke mange hadde vært borti en slik sak tidligere. Mange metoder ble prøvd i forsøket på å drepe brønnen. En serie uhell og perioder med liten framdrift i påvente av spesiallaget utstyr, gjorde at operasjonen dro ut i tid. I løpet av høsten oppdaget man at brønnen var i ferd med å bryte sammen, og faren økte for at oljen skulle strømme helt opp til havbunnen. Arbeidet med å gå direkte ned i brønnen fra utblåsingsventilen ble avsluttet, og man konsentrerte seg om boring av avlastningsbrønnen. Den 13. desember 1989 klarte Saga endelig å drepe brønnen. - Jeg var til stede i Sagas beredskapssentral da arbeidet med å pumpe borevæske inn i brønnen begynte. Sentralen var helt full. NRK var der, og det var direkte kommunikasjon med mannskapet ute på riggen, forteller Gundersen. - Og de lyktes. Endelig tett Etterpå startet oppryddingen, og først i mars 1990 kunne Saga forlate en forsvarlig plugget brønn. Da hadde det gått 14 intense måneder siden hendelsen startet. Gundersen har jobbet med boring og brønn i OD, og seinere i Ptil, i over 25 år. Han setter pris på mimreturen tilbake til 1980-tallet. - Det er viktig å hente fram disse hendelsene innimellom for se på hvordan vi kan lære av dem - fremdeles. - For meg var erfaringen med 2/4-14 utrolig nyttig fordi den satte jobben i perspektiv. En slik hendelse minner oss på hvor vanskelig boring kan være, og at det kan gå galt, sier han. Solheim ble værende i Stavanger de første ukene etter hendelsen, men etter hvert som arbeidet dro ut i tid, gjenopptok han jobben med Snorre-prosjektet i Oslo. - Det som sitter mest igjen etter hendelsen, er hvordan Saga som organisasjon klarte å løfte seg etter gjentatte tilbakeslag, sier han. - Samtidig var belastningen på enkeltpersoner enorm. Det var mye prestisje knyttet til å stanse utblåsingen, og flere gikk for lange skift over for lange perioder uten at de fikk hentet seg inn. Mye har heldigvis endret seg i bransjen siden den gang. 8 Sikkerhet-status & signaler petroleumstilsynet

20 av inger anda Ekofisk Bravo (1977) Alexander L. Kielland (1980) West Vanguard (1985) Piper Alpha (1988) saga 2/4-14 (1989) Intenst drama på Snorre A Petrobras P-36 (2001) Snorre A (2004) Texas City (2005) Big Orange/Ekofisk (2009) Den ukontrollerte utblåsingen på Snorre A i 2004 er én av de mest alvorlige hendelsene i norsk oljehistorie. Et nervepirrende drama utspilte seg for mannskapet som kjempet gjennom natten for å stoppe gassen som strømmet opp under innretningen - samtidig som fakkelen brant. Bare små marginer hindret en storulykke Montara (2009) Deepwater Horizon (2010) Gullfaks C (2010) Siste reis Den flyttbare, halvt nedsenkbare boreinnretningen Petrobras 36 (P-36) var den største i verden i sitt slag da den kantret og sank utenfor Brasil i mars Den utløsende årsaken til havariet var en antent hydrokarbonlekkasje som eksploderte i en tank i den ene søylen. 11 personer i brannslukningslaget omkom. Tanken hadde ikke klassifisering som eksplosjonssikker, og store vannmengder strømmet inn og oversvømte skroget. P-36 fikk dermed raskt stor slagside. Til tross for omfattende forsøk på å berge innretningen, forsvant den i havet etter få dager. Hendelsen på Statoil-opererte Snorre A startet for alvor rundt klokka sju om kvelden, søndag 28. november I forbindelse med arbeid i brønn P-31 A var planen å trekke ut et rør for å bore et sidesteg til brønnen. Om bord var 216 mennesker. Krisemøte Allerede tidlig søndag morgen er det gryende usikkerhet knyttet til signalene fra brønn P-31 A. Ulike tiltak blir iverksatt for å normalisere tilstanden, men utover ettermiddag og tidlig kveld blir det klart at problemene er økende. Mannskapet mister gradvis styringen med forholdene i og rundt brønnen. Klokka innkaller plattformsjefen til krisemøte om bord. Han beslutter i første omgang å mønstre beredskapsledelsen på Snorre A - ved hjelp av en såkalt stille alarm. I løpet av en liten halvtime blir det imidlertid klart at situasjonen forverres og er i ferd med å komme ut av kontroll. Varsel går nå ut til beredskapsfartøy, helikopter, Statoils vaktsentral på land, hovedredningssentralen på Sola og Ptil. Det utløses generell alarm på Snorre A, og personellet mønstrer i livbåtene. Gass blir nå detektert under boredekk, på ett av kjellerdekkene og på to moduler i 7. og 8. etasje - i området som ligger nær fakkelen. Fakkelflammen kan på dette tidspunktet ikke drepes, fordi det ikke er nok nitrogen tilgjengelig. Koker av gass Evakuering av mannskapet begynner klokka søndag kveld. I første omgang blir 75 personer igjen for å delta i brønndrepingen og ivareta beredskapssituasjonen. Da klokka nærmer seg 21.30, blir flere gassalarmer utløst om bord. Personell som er sendt ut for å vurdere tilstanden rundt på plattformen, rapporterer at sjøen koker av gass. Nødavstenging blir aktivert for å fjerne tennkilder og få anlegget spenningsløst. Snorre A står nå uten hovedkraft. Full evakuering av samtlige om bord, ved livbåtdropp, blir første gang vurdert av beredskapsledelsen klokka En kritisk tanke og beslutning. Planen forkastes. Evakuering med helikopter er på dette tidspunktet fortsatt mulig på grunn av frisk vind som blåser bort gassen. Vindretningen på helidekket er også gunstig. Rundt midnatt er situasjonen om bord økende kritisk. Ledelsen har besluttet å starte hovedkraften igjen for å få nok kraft til å drive brønndreping. Avgjørelsen har vært uhyre vanskelig, men kraften kommer tilbake uten konsekvenser. Omtrent samtidig dreier vinden og avtar i styrke, og Snorre A blir liggende i vindstille. Statoil innhenter på dette tidspunktet tillatelse fra Ptil til å utvide sikkerhetssonen til en radius på meter rundt innretningen og fot i luftrommet over. Ingen aktivitet kan nå foregå i nærheten av Snorre A - ingen kan komme til unnsetning, verken via sjø eller luft. 20

Takk for oppmerksomheten!

Takk for oppmerksomheten! Sikkerhetsforums Årskonferanse 2010 har fått tittelen Alltid Beredt fra Kielland til Deepwater Horizon - med spørsmålstegn. Jeg er bedt om å dra linjene fra min rolle som reporter i NRK kvelden da Alexander-Kiellandulykken

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen Olje og Gass i Norge Begynnelsen Midtlinjen i Nordsjøen! Geneve konvensjonen krever en folkerettslig avgjørelse om delingsprinsippene til havs. I 1964 ble forhandlingene ferdigstilt og midtlinjedelingen

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

GASSUTBLÅSNINGEN PÅ SNORRE A 28.11.2004

GASSUTBLÅSNINGEN PÅ SNORRE A 28.11.2004 GASSUTBLÅSNINGEN PÅ SNORRE A 28.11.2004 En utblåsning sett fra innsiden Av Leif Sandberg Nexen Exploration Norge AS Snorre A Ca 160 km vest av Florø Del av Tampen-området Satt i drift 1992 Ca 300 m havdyp

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling 992076 Barrierestyring i Boring og Brønn 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje 992077 Trykkbalansert boring, barrieredefinisjoner og utstyrskrav 2014-Operatører HP-B 992078 Plugging og forlating av brønner

Detaljer

Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026. Begrenset Fortrolig

Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026. Begrenset Fortrolig Granskingsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Sammendrag Under

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Konstruksjonsskader og maritime hendelser på Yme, Floatel Superior og Scarabeo 8

Konstruksjonsskader og maritime hendelser på Yme, Floatel Superior og Scarabeo 8 Konstruksjonsskader og maritime hendelser på Yme, Floatel Superior og Scarabeo 8 Terje L. Andersen, Petroleumstilsynet Konstruksjonsdagen 2013, 29. august 2013 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP:

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg Helikopterulykke på vei til Statfjord

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Heidrun Aktivitetsnummer 001124010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør

Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør Statoil opererte felt på norsk sokkel Gullfaks Heidrun Norne Statfjord Åsgard Harstad Veslefrikk

Detaljer

Sikkerhet i petroleumsvirksomheten Status og signaler

Sikkerhet i petroleumsvirksomheten Status og signaler Sikkerhet i petroleumsvirksomheten Status og signaler 2009 / 2010 PETROLEUMSTILSYNET 10.02.2010 Program Hovedsignaler 2009-2010 Ptils hovedprioriteringer for 2010 Nøkkeltall og perspektiver Paneldiskusjon

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

12.7.2004 og 13.7.2004 deltok vi i politiets åstedsgransking og foretok intervju med de personene som var tilgjengelig for samtaler.

12.7.2004 og 13.7.2004 deltok vi i politiets åstedsgransking og foretok intervju med de personene som var tilgjengelig for samtaler. Granskingsrapport Utdrag fra Petroleumstilsynets granskingsrapport Gransking av brann på Mongstad 12.7.2004 1. Innledning Den 12.7.2004 kl 01:10 oppstod det brann i prosessområde A på Mongstad-raffineriet.

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

BEDRE GJENNOM. Background KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM. Background KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM Background KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP Ergonomiseminar 16.10.12 Øyvind Lauridsen Bakgrunn for RNNP På slutten av 90 tallet hevdet fagforeningene at innsparinger gikk ut over sikkerheten på sokkelen

Detaljer

Arbeid med HMS herunder språk

Arbeid med HMS herunder språk Arbeid med HMS herunder språk Fellesforbundets HMS-konferanse 10. februar 2014 Ingvill Hagesæther Foss Petroleumstilsynet Petroleumstilsynet Etablert i 1972 som en del av Oljedirektoratet Selvstendig etat

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011 Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med

Detaljer

Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil

Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil Alvorlige hendelser siden forrige møte Transocean Winner 23.2.07 Forankring/DP (For Hydro) West

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Riggflytt i Praksis Sikkerhet og veien videre - risiko og risikoforståelse

Riggflytt i Praksis Sikkerhet og veien videre - risiko og risikoforståelse Riggflytt i Praksis Sikkerhet og veien videre - risiko og risikoforståelse Riggflytt i Praksis Utfordringer og erfaringer Rica Parken Hotell - Ålesund 30. og 31. mai 2011 Leif J Dalsgaard Kontaktperson

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1.

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Statfjord C 001037026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap og helikopteroperasjoner på Draugen Aktivitetsnummer 005093028 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Gransking av ulykker i Trondheim Energi. Granskninger TRE ebl konferanse 21 okt 2009 ved HMS Leder Rolf Andresen

Gransking av ulykker i Trondheim Energi. Granskninger TRE ebl konferanse 21 okt 2009 ved HMS Leder Rolf Andresen Gransking av ulykker i Trondheim Energi Granskninger TRE ebl konferanse 21 okt 2009 ved HMS Leder Rolf Andresen Gransking av ulykker i Trondheim Energi Eksempler på granskinger hvordan påvirker en slik

Detaljer

Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker

Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Ingvill Hagesæther Foss, tilsynskoordinator, flyttbare innretninger Bakteppe om Petroleumstilsynet

Detaljer

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Erik Wiig Prosjektleder SfS SfS Samarbeid for Sikkerhet UTGANGSPUNKTET i 2000 Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Kristian Kjeldstad og Jan Erik Jensen 13-14.9.2011

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Kristian Kjeldstad og Jan Erik Jensen 13-14.9.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn innen beredskap og boring på Rowan Stavanger Aktivitetsnummer 414002002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0% / * Kjønn Crosstabulation / / Kjønn Mann Kvinne 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 2349 216 2565 91,6% 8,4% 100,0% 1406 45 1451 96,9% 3,1% 100,0% 5817 642 6459 90,1% 9,9% 100,0% / * Alder Crosstabulation

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Aktivitetsnummer 009018104 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken Notat 30.11.2011 Direktør Magne Ognedal Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken I etterkant av at Petroleumstilsynets rapport Deepwater Horizon vurderinger

Detaljer

T-3 Sigurd Robert Jacobsen

T-3 Sigurd Robert Jacobsen Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med beredskap på Ekofisk 14. - 17.9.2009 009018004 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig o Strengt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Irja Viste-Ollestad. Irja Viste-Ollestad, Jan Erik Jensen 2. 4.9.2013

Begrenset Fortrolig. Irja Viste-Ollestad. Irja Viste-Ollestad, Jan Erik Jensen 2. 4.9.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn innen beredskap på COSLRigmar 418002003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim 13.5-16.5.2013

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim 13.5-16.5.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Oseberg C Aktivitetsnummer 001053025 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ptils erfaringer fra tilsyn med små operatører og lisenshavere

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Revisjonsrapport etter tilsyn med Faroe Petroleum Norge AS boring av brønn Clapton 2/8-18 S i utvinningstillatelse 440 s med bruk av Maersk Guardian Aktivitetsnummer

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

Risikonivåprosjektet fase 7

Risikonivåprosjektet fase 7 Risikonivåprosjektet fase 7 26. april 2007 Hovedtrekk i presentasjonen Om prosjektet Landanleggene Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Alvorlige personskader Sokkelen Indikatorer

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Hovedpunkter i henvendelse: «Skipet som sikker arbeidsplass» Erfaringer dere har gjort dere gjennom det 3-parts samarbeidet. Er dette samarbeidet

Detaljer

Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget

Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Hva skal jeg si noe om? Datakilder HMS-utfordringer V&M og brønnservice Et par statistiske eksempler Brønnservice V&M Hvem sine

Detaljer

Hva kan vi lære av hendelser offshore. Medlemsmøte 2012

Hva kan vi lære av hendelser offshore. Medlemsmøte 2012 Hva kan vi lære av hendelser offshore Medlemsmøte Joachim Bengtsson 16 års erfaring fra drift- og vedlikehold av flyte rigger, boreskip og plattformer offshore. Jobber til daglig som Operasjonssjef i Archer

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell

Norsk olje og gass plan for opplæring. Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell Norsk olje og gass plan for opplæring Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs

Detaljer

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn

Detaljer

Etter Macondo hva nå?

Etter Macondo hva nå? Etter Macondo hva nå? May Britt Myhr, Administrerende Direktør og Inge Manfred Carlsen, Spesialrådgiver 1 Agenda Deepwater Horizon og Macondo Granskninger og status Norsk kompetanse og SINTEF s involvering

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Hvorfor interessere oss for kontrakter? Høy entreprenørandel i petroleumsvirksomheten, kontrakter setter

Detaljer

Background BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

Background BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Background BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale

Detaljer

PETROLEUMSTILSYNET. Fag. Tilsyn. Hovedledelsen. Drift og utvikling. Rammesetting og juss

PETROLEUMSTILSYNET. Fag. Tilsyn. Hovedledelsen. Drift og utvikling. Rammesetting og juss PETROLEUMSTILSYNET Tilsyn Fag Hovedledelsen Drift og utvikling Rammesetting og juss HOVEDLEDELSEN Vårt oppdrag er å legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt

Detaljer

GASSUTBLÅSNINGEN PÅ SNORRE A 28.11.2004

GASSUTBLÅSNINGEN PÅ SNORRE A 28.11.2004 GASSUTBLÅSNINGEN PÅ SNORRE A 28.11.2004 En utblåsning sett fra innsiden Av Leif Sandberg Nexen Exploration Norge AS Snorre A Ca 160 km vest av Florø Del av Tampen-området Satt i drift 1992 Ca 300 m havdyp

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport - Statoil Brage - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer og brann- og eksplosjonsbeskyttelse Aktivitetsnummer 001055006 Gradering Offentlig

Detaljer

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging Nytt fra myndighetene Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Tema: 1. Innledning

Detaljer

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med Hammerfest LNG, elektro og barrierestyring 001901021, 001901020 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Storulykker - er vi i stand til å håndtere risikoen?

Storulykker - er vi i stand til å håndtere risikoen? Storulykker - er vi i stand til å håndtere risikoen? ESRA Norge s seminar 7. april 2011 Kristen Kjeldstad Petroleumstilsynet Utarbeidet av: Øyvind Lauridsen, Jorunn Tharaldsen og Vidar Kristensen Deepwater

Detaljer

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Ptil s brev av 23.4.2012 Sikkerhetsforum 6. juni 2012 Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Agenda: Prosjekt oversikt og sammendrag Forebygging av storulykker

Detaljer

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding

Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding Kran og løft; fra stortingsmelding nr 7 til ny stortingsmelding OTFs krankonferanse 9. og 10.november 2005 Anne Vatten, Petroleumstilsynet Kort orientering om Ptil; Målsetting og organisasjon! Petroleumstilsynet

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Torleif Husebø Petroleumstilsynet RNNP - bakgrunn Risikonivåprosjektet (RNNP) startet opp i slutten av 90 tallet Bakgrunn - Partene uenige

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Nytt verktøy for helhetlig dynamisk risikostyring på rigg. Øyvind Rideng

Nytt verktøy for helhetlig dynamisk risikostyring på rigg. Øyvind Rideng Nytt verktøy for helhetlig dynamisk risikostyring på rigg Øyvind Rideng Tema Portal for enkel tilgang til rigg- og risikoinformasjon for brukere Bruk av sanntidsdata til dynamisk risikostyring på rigg

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Veslefrikk A og B Aktivitetsnummer 001052010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Kjøreplan for møte 4 Etterlevelse / Stille avvik

Kjøreplan for møte 4 Etterlevelse / Stille avvik Kjøreplan oppfølgingsmøter - Korte prosjekter Kjøreplan for møte 4 Etterlevelse / Stille avvik Hensikten med møte 4: I forrige møte diskuterte prosjektet nødvendigheten av å følge krav, prosedyrer og retningslinjer.

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Hendelse Hammerfest LNG 30.1.2007

Hendelse Hammerfest LNG 30.1.2007 Hendelse Hammerfest LNG 30.1.2007 1 2 RAPPORTTITTEL Betongelement veltet over gassflasker på Melkøya 30.1.2007 GRADERING Offentlig Unntatt off. Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig o o o o RAPPORTNUMMER

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Dynamisk risikostyring i petroleumssektoren. Øyvind Rideng

Dynamisk risikostyring i petroleumssektoren. Øyvind Rideng Dynamisk risikostyring i petroleumssektoren Øyvind Rideng Tema Portal for enkel tilgang til rigg- og risikoinformasjon for brukere Bruk av sanntidsdata til dynamisk risikostyring på rigg Verktøykasse for

Detaljer

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse

Detaljer

Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning

Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning UKERAPPORT: 49/2012 Totalt antall mottatte og behandlede meldinger om hendelser denne uken: 13 herav

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, 08.11.12 Marianne Bjelland, HMS-direktør

Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, 08.11.12 Marianne Bjelland, HMS-direktør Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, 08.11.12 Marianne Bjelland, HMS-direktør Development and Production Norway Barents sea Snøhvit Hammerfest 380 Harstad: 190 Offshore-facilities

Detaljer

Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser

Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptil 08.11.2010 1 Vi skal snakke om Bakgrunn og hensikt Fremgangsmåte og begrensninger Resultater (utdrag) - Oppsummering

Detaljer

i en grenseløs næring?

i en grenseløs næring? Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte

Detaljer

Rederiforbundets mål, strategier og resultater med forbedringer av forankringer og dynamiske posisjoneringssystemer.

Rederiforbundets mål, strategier og resultater med forbedringer av forankringer og dynamiske posisjoneringssystemer. Rederiforbundets mål, strategier og resultater med forbedringer av forankringer og dynamiske posisjoneringssystemer. Presentasjon av Ronny Syslak på vegne av NR/DUBE s Forankringsforum etter anmodning

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet på Tjeldbergodden med styring av arbeidsmiljø og sikkerhetskritiske barrierer som skal redusere risiko Aktivitetsnummer 001904007 001904008 Gradering Offentlig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport etter tilsyn med radio og telekommunikasjonssystemer på Ekofisk 2/4-H og med beredskap på Ekofisk 2/4-H, 2/4-Q, 2/4-C og 2/4-FTP. Aktivitetsnummer

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer