STRATEGISK HAVNEPLAN FOR STAVANGERREGIONEN R WAY

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGISK HAVNEPLAN FOR STAVANGERREGIONEN 2010-2020 R WAY"

Transkript

1 STRATEGISK HAVNEPLAN FOR STAVANGERREGIONEN STAVA OF NO ER NG POR T R WAY STAVANGERREGIONEN HAVN IKS

2 Innhold 1. Forord 2. Om havneaktiviteten i Stavangerregionen 3. Transport og logistikk som grunnlag for havneutviklingen 4. Visjon for havneaktiviteten i Stavangerregionen 5. Forsterket markedsføring av regionens havnetilbud 6. Tilrettelegging og utvikling av sjønære arealer og infrastruktur 7. Videreutvikling av regionens tjenestetilbud for økt havneaktivitet 8. Organisering og arbeidsdeling for regionens havneaktivitet Vedlegg: Beskrivelse av havnene i Stavangerregionen 2

3 1. Forord For første gang er det utarbeidet en strategisk havneplan for Stavangerregionen. Utarbeidelsen er gjennomført som en prosess med innspill og medvirkning fra de store brukerne, viktige vareeiere samt potensielle nye aktører i havnen. Strategien er utviklet på bakgrunn av tilgjengelige analyser og data om regionale, nasjonale og internasjonale transport- og logistikkutfordringer, kombinert med intervjuer og arbeidsseminarer med virksomheter og personer med ulike regionale ståsteder. En viktig del av strategiarbeidet har bestått i å utarbeide en ny, klar og framtidsrettet rettesnor for havnene. Valget av Porten til markedet som visjon, er nettopp et uttrykk for den posisjon og de ambisjoner vi har. Den signaliserer havner med effektive, konkurransedyktige og miljøriktige tjenester, samt en sentral beliggenhet i forhold til de viktigste markedene. Til sammen gjør disse forholdene regionen til et naturlig knutepunkt, nasjonalt så vel som internasjonalt. Planen er utarbeidet på initiativ fra styret i Stavangerregionen Havn IKS og omfatter primært havneaktiviteter i kommunene Rennesøy, Randaberg, Sola og Stavanger. Imidlertid legges til grunn at aktivitetene i fremtiden må ses i et større regionalt perspektiv, med samhandling mellom havnene i hele Rogaland. Utvikling av havnen som en sentral del av regionens (Vestlandet) transport- og logistikknutepunkt, blir i denne sammenheng en viktig bærebjelke for verdiskaping. For utvikling av næringslivet i regionen er en velfungerende havn i kombinasjon med andre transportløsninger, såkalt intermodalitet som innebærer effektive, miljøvennlige og nyskapende logistikkløsninger, en viktig forutsetning for utvikling og vekst. Det er en målsetning at planen skal bidra til en felles regional forståelse av de viktigste utviklingsmessige utfordringer havnene står overfor, og at dette i neste omgang gir grunnlag for et styrket samarbeid mellom ulike aktører om den videre utviklingen. Planen vil være et viktig redskap i forhold til prioriteringer både for Stavangerregionen Havn IKS og andre virksomheter som vil bidra til at havnene i regionen er fremtidsrettede og konkurransedyktige. Finanskrisen omkring 2008/2009 endret i stor grad rammebetingelsene for næringsutvikling. Samtidig er det en rekke andre sentrale utviklingstrekk og trender som påvirker den økonomiske utviklingen ikke minst miljøog klimaendringer. Det skjer i tillegg store strukturelle endringer hos både transportører og vareeierne som vil føre til omlegging i varestrømmer og logistikkmønstre. En strategisk tilnærming til markedet basert på endringsevne og -vilje, kan skape mange og store muligheter i de endringene som nå skjer. De strategiske grepene identifiserer viktige utviklingsoppgaver som må defineres og konkretiseres nærmere i egne handlingsplaner med egne budsjetter og prosjektorganisering. Det må i hvert av prosjektene avklares hvem som skal ta ansvar for finansiering og gjennomføring. Planen ble vedtatt av styret i møte 14. april Vi ønsker å takke alle som har bidratt i utviklingen av den nye planen. Vennlig hilsen Leif Johan Sevland Styreleder Finn P. Olsen Havnedirektør 3

4 2. Havneaktiviteter i regionen 2.1 Stavanger-regionen som logistikk knutepunkt Stavanger-regionen har utviklet seg til å bli et viktig logistikknutepunkt for nasjonale varestrømmer knyttet til import og distribusjon av varer til forbrukere. Gjennom Risavika Havn er det et betydelig utviklingspotensiale for å ta en større andel av de nasjonale varestrømmene og da i særlig grad varer til og fra Vestlandet. De største mulighetene for økt havneaktivitet finnes innen containertrafikk knyttet til den nye havna. Regionen har styrket seg kraftig som nasjonalt logistikk knutepunkt gjennom oppbyggingen av kapasiteten ved havnene (Risavika) parallelt med utbygging av ny godsterminal for jernbanen i Ganddal (Sandnes kommune). Det er således bygget opp to sentrale intermodale terminaler båt/bil i Risavika og bane/bil i Ganddal. Disse vil kunne betjene økte volumer som følge av veksten i regionen, men vil også kunne ta betydelig større volumer av den økende nasjonale og internasjonale transporten av containere og unitisert gods til og fra Sør-Vestlandet. I tillegg ligger begge terminalene nær Stavanger lufthavn Sola som er viktig både i forhold til flyfrakt og utenlandstrafikk. Flyplassen er av de viktigste i Norge innen flyfrakt. Havnene i Stavanger-regionen har en gunstig beliggenhet både i forhold til Europa, England og for transitt langs kysten nordover. Det er gode viderekoblinger til vei, jernbane og flyplass. Det er etablert en rekke seilingsruter fra Stavanger-regionen til resten av Europa. I tillegg har regionen gode ruter langs kysten, særlig knyttet til varestrømmer innen oljerelatert basevirksomhet. Det arbeides for å styrke seilingsrutene både til kontinentet og nordover langs kysten med hyppigere frekvenser og raskere seilingstid. Stavanger-regionen har et komplett tjenestetilbud innen transport og logistikk. Alle de store hovedaktørene innen samlastmarkedet har betydelig aktivitet i regionen, i tillegg til at det er et stort spekter av andre transport og logistikkvirksomheter. Sammen med et internasjonalt næringsliv utgjør dette et godt utgangspunkt for å få økt volum gods og konkurransekraftig videreutvikling av havneaktivitetene i regionen. Fallende eksportvolumer fra tradisjonell industri på Vestlandet påvirker imidlertid varestrømmene ut av regionen. Lavere eksport fra industrien er til en viss grad blitt kompensert av økende eksport fra havbruksnæringen. Internasjonale seilingsruter til / fra Stavanger Innen passasjertrafikk er det vekst, og da særlig innen cruisetrafikken. Stavanger er blant de sterkest voksende cruisehavnene i Norge de siste årene. Stavanger Aberdeen Lysekil Hirtshals Newcastle Grenå Halmstad Hundsted Esbjerg København Fredericia Malmø Immingham Cuxhaven Rostock Eemshaven Hamburg Gdynia Rotterdam Bremerhaven Swinoujscie Amsterdam Turku Helsinki St. Petersburg Tallinn Riga Liepaja Klaipeda Gdansk 4

5 2.2 Havnevirksomheten i Stavanger-regionen sjøområde Stavanger-regionen har en omfattende havneaktivitet som inkluderer både offentlige og private havneavsnitt og kaier i regionen. Stavanger-regionen sjøområde omfatter i denne sammenheng havner i følgende kommuner: Stavanger, Sola, Rennesøy og Randaberg. Det er en blanding av private og offentlige havner i regionen, hvor Stavangerregionen Havn IKS, Risavika Havn AS og havneaktivitet i regi av NorSea AS utgjør de største virksomhetene. Stavangerregionen Havn IKS eies av Stavanger kommune (80,7 %), Sola kommune (16,8 %), Randaberg kommune (1,4 %) og Rennesøy kommune (1,2 %). I tillegg har Statens Vegvesen stor aktivitet i regi av ferjeaktiviteten. Havneaktivitetene er i stor utstrekning blitt utviklet på grunnlag av den betydelige oljerelaterte virksomheten i Stavanger-regionen, med en gradvis og etter hvert økende aktivitet knyttet til andre gods segmenter. Samlet sett fremstår havnene i regionen med en betydelig kapasitet og god kompetanse innen havnerelatert transport og logistikk. Det er utviklet gode systemer for håndtering av skipstrafikken, ISPS-reglement, samt vedlikehold, bruk og utnyttelse av kai arealer. Havnene har et utviklingspotensial når det gjelder markedsføring. Det er også et klart behov for bedre avklaring av samarbeidsrelasjoner, organisering og arbeidsdeling for å kunne sikre optimal ressursbruk, og møte nye krav til infrastruktur og tjenesteproduksjon. En tydeligere strukturering mht hvordan regionen kan fremstå som et helhetlig og effektivt logistikknutepunkt er nødvendig for å kunne tiltrekke nye vareeiere. Stavanger modellen med tett samhandling og utprøving av nye roller og samarbeid mellom private og offentlige eiere i store havneutbygginger, er blitt viet oppmerksomhet nasjonalt. Disse erfaringene vil være viktige når en nå skal utvikle modellen videre for å møte kundenes forventninger i en driftsfase. 2.3 Havnevirksomheten i Rogaland utover Stavanger-regionen sjøområde I tillegg til havner i Stavanger-regionen sjøområde, er det fire havner av en viss størrelse i Rogaland. Dette er Karmsund Havn, Egersund Havn, Sandnes Havn samt fiskerihavnen i Sirevåg. Karmsund Havn IKS organiserer havnedrift på vegne av kommunene Bokn, Bømlo, Haugesund, Karmøy, Sveio og Tysvær. Haugesund og Karmøy kommuner er de største eierne. Det er havneaktivitet i alle kommunene, med størst aktivitet i tilknytning til Karmsund fiskerihavn og havnen i Haugesund. Det er i hovedsak stykkgods som transporteres til og fra havnen, knyttet til å betjene det lokale næringsliv og det betydelige maritime miljøet på Haugalandet. Det er anløp av et betydelig antall fiskefartøy og offshorefartøy til havnen. Egersund Havn KF er heleid av Egersund kommune. Havnen har en betydelig kapasitet med gode kailengder og store arealer i tilknytning til havnene. Aktivitet er i første rekke knyttet til fiskerivirksomheten. Egersund er Norges største fiskerihavn. Det er for tiden begrenset havneaktivitet ut over aktiviteter som fiskerihavnen representerer. Sandnes Havn KF er med sin beliggenhet nærmeste nabo til Stavanger-regionen sjøområde. Havnen er i sin helhet eid av Sandnes kommune. Havnen har en samlet kailengde på 750 m og havnearealer på om lag 45 dekar. Aktiviteten er i første rekke knyttet til stykkgods, med internasjonale direkteruter hovedsakelig til Østersjøen. Sirevåg Havn KF i Hå kommune er i hovedsak en fiskerihavn. Havnen er et kommunalt foretak eid av Hå kommune. Havneaktiviteten er knyttet til virksomhetene som er lokalisert til havneområdet med mottak og bearbeiding av fisk og sjømat som hovedaktivitet. Havnen har en samlet kailengde på ca 650 m og et tilhørende areal på ca 150 dekar. 5

6 3. Transport og logistikk som grunnlag for havneutviklingen 3.1 Statusbeskrivelse Havneaktivitetene i Stavanger-regionen har lange tradisjoner, og mye av næringsvirksomheten har tradisjonelt vært knyttet til maritim virksomhet. Maritim virksomhet og gode havner var også en viktig forutsetning for etableringen og utbyggingen av Stavanger-regionen som oljehovedstad. Den petro-maritime virksomheten har lagt grunnlaget for å videreutvikle et sterkt maritimt logistikkmiljø i regionen. Fortsatt er transport i forbindelse med offshorenæringen en viktig bærebjelke i regionens havneaktivitet. Vekstpotensialet ligger imidlertid i økende aktivitet innen andre godssegmenter. Gode og effektive transport- og logistikksystemer er av stor betydning for bedrifters konkurranseevne, samtidig som logistikk er en viktig næringsvirksomhet i seg selv. På grunn av den internasjonale strukturen i Stavanger-regionens næringsliv, er det av særlig stor viktighet med gode internasjonale transportforbindelser. På grunn av økende biltetthet på vegene og krav om mer miljøvennlige transportløsninger er økende nasjonal og internasjonal fokus på å styrke sjøveis transport, blant annet ut i fra de miljømessige fortrinn ved denne transporten. Utbygging av Risavika Havn er et strategisk viktig regionalt grep for å styrke det sjøbaserte transport- og logistikktilbudet. Containerisert transport forventes å få økt betydning i fremtiden og den nye havnens tilretteleggelse for containertrafikk er viktig i den sammenheng. Det eksporteres store mengder fersk laks fra regionen, og fremtidig omlegging av varestrømmene må ses i sammenheng med muligheter for å kombinere dette med import slik at en oppnår bedre retningsbalanser. Økte seilingsfrekvenser er en nøkkelfaktor i den sammenheng. En slik omlegging vil bidra til å realisere ambisjonen om å flytte gods fra hjul til kjøl. Beregninger som ECON har foretatt, viser at dersom 50 % av godstransporten overføres fra bil til skip mellom Vestlandet og kontinentet, utgjør dette containere årlig. En styrking av infrastrukturen, sammen med utvikling av nye transportruter på Vestlandet tilsier at en i fremtiden kan legge til grunn økte godsvolumer Offshore relatert gods Offshore relatert virksomhet genererer betydelig sysselsetting, verdiskaping og transportvolum i regionen. Til tross for at utbyggingsaktiviteten på norsk sokkel trekker nordover, vil det fortsatt være en stor og omfattende forsyningsaktivitet knyttet til de eksisterende feltene i de sørlige deler av Nordsjøen. Havnene i Stavanger-regionen er godt etablerte som logistikk knutepunkter for offshore virksomheten, og vil kunne 14 Randaberg 15 Risavika Stavanger Lufthavn 510 Mosterøy Sola 509 Rennesøy 509 Gandalen godsstasjon (jernbane) 9 44 Hundvåg Hundvåg Ulsnes Stavanger sentrum Hillevåg 44 Forus Sandnes FORUS 1. Fiskå Mølle 2. Asfaltvrket Lemminkaien/Norstone HILLEVÅG 3. Skretting 4. Felleskjøpet STAVANGER SENTRUM 5. Norgesmøllene/ Havnesiloen 6. Fiskepiren 7. Vågen 8. Rosenberg NORD-VESTLIGE DEL AV HAVNEOMRÅDET 9. Dusavik 10. Randaberg Industries as 11. Mekjarvik kaiterminal 12. Statens Vegvesen, Mekjarvik 13. Hanasand 14. Statens Vegvesen, Mortavika, Rennesøy RISAVIKA, TANANGER 15. NorSea, Tananger 16. Conoco Phillips 17. Norske Shell 18. Sola Betong 19. Risavika Havn 20. Utenriksterminalen 13 6

7 posisjonere seg for dette også med økende aktivitet nordover. Drift og vedlikeholds aktiviteter overfor offshoreinstallasjoner i Nordsjøen vil være stabilt i overskuelig fremtid. Fra hovedanleggene i Stavanger transporteres det relative store volum av offshore utstyr på veiene langs kysten til andre baser for utskipning til aktivitet lenger nord på norsk sokkel. Dette er kostbart utstyr som på grunn av tidsfaktoren benytter bil som transportmiddel. Foreløpig er det ikke et store nok volum for daglig / regelmessig ruter lang kysten for denne typen transport. En mulighet for utvikling av nye seilingsruter langs kysten kan ligge i kombinasjonen av petroleumsrelatert gods med annen godstransport. For offshornæringen er fleksibilitet en konkurransefaktor. Næringsaktørene peker på viktigheten av at havnene kan tilby et bredt spekter av tjenester med et mangfold og konkurranse mellom ulike tjenesteleverandører. Operatørselskapene etterspør også i sterkere grad kostnadseffektivitet og mer miljøvennlige løsninger. Med hovedtyngden av offshore basevirksomhet i Stavanger regionen har en her en klar fordel sammenliknet med nyere offshore baser. Ettersom offshore virksomheten bygges videre opp nordover, vil imidlertid mer av aktivitetene flytte på seg. Stavanger-regionen kan arbeide for å posisjonere seg som en samarbeidspartner for andre baser, og slik utvikle egne fortrinn og kompetanse videre. Det kan i fremtiden etableres ny næringsaktivitet offshore som vil kunne generere økt havneaktivitet fra Stavangerregionen. Fjerning av offshore installasjoner er allerede en aktivitet med et visst omfang, og det forventes at denne vil være økende. Utbygging av offshore vindmøller eller andre fornybare energikilder, kan også føre til økt etterspørsel av havnefasiliteter. Håndtering av store offshore installasjoner er svært arealkrevende og det må tilrettelegges nye havnearealer dersom denne typen aktivitet skal skje ut i fra Stavanger-regionen. Lønnsomheten i slike investeringer vil avhenge av aktivitetsnivået. Foreløpig er det lite som tyder på en større utbygging av offshore vindmøller de nærmeste årene Godstransport for øvrig Det har over lang tid vært jevnt økende volum av godstransport til og fra Stavanger-regionen. Dette skyldes generell befolkningsvekst i regionen i kombinasjon med velstandsutviklingens effekt på forbruksmønsteret. Vestlandet er ved siden av Oslo-regionen det område i landet som har det sterkeste befolkningsveksten, noe som i seg selv genererer økte volum. I tillegg har konsolideringen i logistikkbransjen medført at flere aktører har lokalisert sin distribusjonssentral her i regionen. Samarbeid med de store vareeierne er nødvendig for å utvikle en mer effektiv godstransport som fører til økonomiske gevinster og lavere miljøkostnader. Svært mye av godsvolumene til og fra Norge går på skip og en stor andel går via havnene på Østlandet. I tillegg transporteres en stor del via Gøteborg havn for videre transport til Norge. For Vestlandet/Rogaland resulterer dette i at mye av godset transporteres på bil fra de store varelagrene i Oslo-regionen. Det er begrenset med returlast slik at det kjøres mange tommer laste-enheter på veiene mellom vest og øst, som igjen er dårlig for miljøet. Retningsubalansen fra/til Oslo-regionen og Vestlandet er omkring 70/30 med dagens transportmønster. Finanskrisen har resultert i sterkt fallende godsvolum, men dette ser ut til å være midlertidig.. Reduksjonen synes å ramme skipsfarten og jernbanetransport relativt hardere enn andre transportformer. Transportvolumene er nå i ferd med å ta seg opp igjen og det legges til grunn videre vekst fremover. Transportøkonomisk Institutt (TØI) forventer en årlig vekst i godsvolumer nasjonalt på 1,3 % frem til Mye av veksten genereres av økt import, mens potensialene for økt eksport i særlig grad er knyttet til fisk og fiskeprodukter. 7

8 Strategisk havneplan for Stavangerregionen

9 Mye tyder på at en omlegging i varestrømmene med økt direkte import av varer fra utlandet til havner på Vestlandet vil gi bedre retningsbalanse i vareflyten mellom øst og vest. Økt direkteimport kan i neste omgang legge grunnlaget for transittvolumer for transportert videre oppover langs kysten. Vestlandet er ved siden av Oslo-regionen den delen av landet som har den sterkeste befolkningsveksten, noe som i seg selv genererer økte godsvolum Utenriks ferjer Det har de senere årene skjedd store strukturelle endringer når det gjelder ferjetrafikken til utlandet. Dette er delvis på grunn av endringer i folks reisemønster, men også fordi godstrafikken som benyttet ferjene har funnet nye løsninger. For Stavanger-regionen har det resultert i nedleggelse av ferjeruten til England. De siste årene har det vært en sterk kapasitetsvekst på hurtigferge fra og til Kristiansand. En sterk og økende konkurranse særlig mht passasjerer legger føringer for trafikken av ferjer fra Stavanger-regionen. Eneste utenlandsferje fra utenriksterminalen i Risavika er for tiden Fjord Lines rute til Hirtshals. Fjord Line har økt omsetningen siste året etter omleggingen av ruten med anløp til Risavika. Selskapet ser potensialer for videre vekst knyttet til godstransport og da særlig eksport av fersk laks. Godstransportører etterspør daglige avganger som i størst mulig grad er tilpasset produksjonslinjene ved lakseslakteriene. Daglige avganger og tilpassede rutetider er avgjørende for økte volum av fersk fisk via Risavika. Fjord Line vurderer for tiden muligheter for daglige ferjeavganger. Det er god kapasitet fra utenriksterminalen i Risavika, og det arbeides for å opprette nye ruter bl.a. til Storbritannia Cruise trafikk Stavanger har de siste årene hatt god vekst i antall anløp av cruiseskip. I 2009 kom det 99 cruiseskip til Stavanger indre havn, med omlag passasjerer og mannskap. Utsiktene fremover tyder på at veksten i antall cruiseanløp til Stavanger vil fortsette å øke, både fordi cruisemarkedet synes å være i generell vekst, samt at Stavanger har markert seg som en attraktiv by i det europeiske markedet. I 2010 kan det forventes ca 155 anløp med en samlet gjestekapasitet på Det er opparbeidet god markedskompetanse på cruisesiden, og havnen er aktivt til stede i ulike internasjonale fora mht markedsføring av cruisemulighetene i Stavanger. Selv om cruisanløpene i sin nåværende form gir begrenset verdiskaping relatert til havnen, er det viktig å videreutvikle dette segmentet. Cruisetrafikken gir en positiv og miljøskapende profil for Stavanger by. I tillegg gir anløpene ringvirkninger overfor øvrig næringsliv som transportselskap, turistbaserte virksomheter, handelsnæringen, mv. Ved å ta i mot cruiseskipene, legger havnen til rette for en betydelig omsetning og flere arbeidsplasser i byen og regionen. Det er grunn til å tro at cruisegjestene i 2009 til sammen brukte nær 100 millioner kroner i forbindelse med at de var i Stavangerregionen. Det kan ligge et stort potensial for økt verdiskaping i regionen i form av tjenester og andre ringvirkninger, dersom Stavanger kan bli snuhavn for cruisetrafikk med små og mellomstore skip langs norskekysten (av/på passasjerer og mannskap). Med et utvidet tilbud kan man få til lengre opphold (overnatting) som kan gi større ringvirkninger overfor reiselivsnæringen i regionen. 9

10 Øvrig havnetrafikk Det er en betydelig aktivitet knyttet til ferjetrafikken til/fra Ryfylke og byøyene. Hurtigbåter anløper også Haugesund og Bergen fra Stavanger havn. Årlige anløp med hurtigbåter er på ca 7000 mens det er ca anløp med ferjer. Rederiene melder om en økende vekst i antall passasjerer og biler som fraktes. Trafikkveksten har vært særlig sterk for transport av turister særlig innover Ryfylke bassenget / Lysefjorden. Det er et videre utviklingspotensiale innen dette segmentet og det forventes videre vekst som følge av satsingen på cruisetrafikk. Nye tuneller (Rogfast/Ryfast) vil imidlertid på sikt gi nedleggelse av ferjesamband med færre anløp og lavere trafikktall for passasjerer og biler. Regionen er også attraktiv som opplagsplass og det er fasiliteter for opplag i både korte og lengre perioder. Åmøyfjorden er et aktuelt mobiliseringssted kranskip og større fartøy. Det er økende trafikk av offshorerelaterte fartøy som ligger til kai i Stavanger ved dårlig vær eller for å mobilisere mannskaper. Til havnedistriktet anløper også skip til kornsiloen i Strømsteinen og fôr-anleggene på Kvalaberg. Det er også noen få mottaksanlegg for fisk og sjømat. Forsvaret har tidvis flåteaktivitet i Stavanger-regionen, en aktivitet som er fallende Havner for fritidsbåter Stavanger kommune har 15 større og mindre båtforeninger, hvor Stavanger kommune er eier av havnene for fritidsbåter og hvor båtforeningene er leietakere. I tillegg finnes flere private båthavner. Det er anslagsvis 3750 plasser for småbåter i Stavanger kommune, fordelt på om lag 3450 i regi av det offentlige og 300 private. Båtforeningene legger til rette for at eiere av fritidsbåter kan leie båtplass innen rammene for en ideell forening. Kommunen har kontroll og inspeksjonsrett til småbåthavnene. I Rennesøy kommune finnes 6 småbåthavner med om lag 1250 plasser fordelt på 4 i offentlig regi (250 plasser), samt 2 private (1000 plasser). I Sola kommune er det totalt 5 småbåthavner med om lag 350 plasser for fritidsbåter i havnene. Randaberg kommune har 9 småbåthavner de fleste mindre havner, med en samlet plass til om lag 700 fritidsbåter. Totalt sett er det anslagsvis båtplasser i regi av offentlige og private småbåthavnene i de fire kommunene som dekker Stavangerregionen sjøområde. 3.2 Trender / fremtidige rammebetingelser Internasjonal handel preges av fortsatt globalisering, økt arbeidsdeling og samhandling mellom landene. Veksten i verdenshandelen har de siste årene gjennomsnittlig vært på om lag 10 % pr år, og mye skyldes sterk vekst i Asia. Selv om finanskrisen har gitt en betydelig nedgang i verdenshandelen siste året, tyder alt på en videre vekst i årene fremover. Fartøyer i internasjonal transport har de senere år blitt større og mer avanserte og således mer kapitalkrevende. Dette har medvirket til en sterkere konsolidering blant transportørene og antall aktører er redusert kraftig. Sammen med finanskrisen har kravene til terrorsikring (ISPS) og miljø gitt ytterligere bidrag til denne utviklingen. 10

11 For havnene innebærer dette at en må kunne tilby effektiv infrastruktur og korte liggetider for at rederiene vil anløpe. Havnene må også møte nye krav og forventninger som følge av endringer i varestrømmer og godsgrunnlag. Intelligente logistikksystemer som utvikles av de store vareeierne legger i økende grad føringer for nye logistikk konsepter. Tiltak for å redusere lagerkostnader (fjerne de store sentrallagrene) og redusere veitransporten er sterkt i fokus hos stadig flere større aktører. Ved å ta varene direkte til bestemmelsesstedet/utsalgsstedet reduseres behovet for mellomlagring. Containere med variert innhold ferdigpakkes i Asia og distribueres direkte til den enkelte virksomhet/varehus. Dette åpner opp for nye mønstre i transportkjeder og varestrømmer. For Stavanger regionen vil en slik trafikk kunne bedre retningsbalansen og øke skalafordelene for aktørene i havnen. Gode intermodale løsninger som gir muligheter for å kombinere sjøtransport med bane, bil eller fly er en forutsetning for å utvikle seg som et internasjonalt logistikknutepunkt. Regionen har moderne godsterminaler for sjø (Risavika), jernbane (Gandal) og fly (Sola Flyplass). God veikapasitet mellom de ulike terminalene i regionen er viktig for å utnytte terminalene best mulig. For tiden er dette en flaskehals. 11

12 Miljøfokuset og grønne løsninger er en klar trend i de fleste bransjer og vareeierne etterspør i økende grad miljøvennlige løsninger hos transportørselskapene. Sjøtransport har i utgangspunktet klare miljømessige fortrinn og bør kunne forsterke sin andel av den totale godstransporten. Samtidig stilles det også innen sjøtransporten krav om å bruke fartøy med redusert utslippene av klimagasser - eks. fartøyer med gass (LNG) som drivstoff. I tillegg vil utviklingen gå i retning av grønne løsninger også mht havnefasiliteter og all aktivitet som drives i havnene. Her har Risavika Havn en rekke fortrinn ettersom fremtidsrettede grønne løsninger i stor grad er på plass. Den demografiske utviklingen på Vestlandet viser at en vil få en sterk befolkningsvekst i årene framover og da særlig i byområdene. Rogaland er et av fylkene med sterkest befolkningsvekst. I kombinasjon med utbedring av hovedveinettet, fører utviklingen til en mer kompakt Vestlandsregion som gir nye muligheter mht å transportere gods i transitt til/fra Stavanger-regionen. Befolkningsveksten og velstandsutviklingen generelt vil også øke etterspørselen etter forbruksvarer utover landsgjennomsnittet. Regionen satser også sterkt på å være et attraktivt lokaliseringssted for ny næringsvirksomhet da særlig innen energi og mat. Dette er bransjer som vil gi vekst i godsvolumene både ut og inn av regionen. Skipene utvikles i retning av å bli stadig større, mer komplekse og tilsvarende dyre i innkjøp og drift. Godsstrømmene går i retning av økt containertransport og skipene preges av dette. Effektive havner som gir containerskipene kortest mulig liggetid i havn er en viktig faktor for rederienes prioriteringer. Dette gjelder for eksempel tilstrekkelige kailengder, god og moderne krankapasitet og annet utstyr for godshåndtering, gode arealer for håndtering av gods og andre servicefasiliteter. Tilgang ulike tjenester og god kompetanse i havnene, legger viktige føringer også for vareeierne som sammen med rederiene er beslutningstagere når det skal etableres nye linjer / havnedestinasjoner. Det skjer store strukturelle endringer hos rederiene og de store transport- og logistikk selskapene. Det blir stadig færre aktører som må ha volumvekst for å oppnå skalafordeler og effektiv utnyttelse av sine transportsystemer. De aktørene som er igjen blir stadig større og får økt makt over styringen av varestrømmene. Det vil således være av stor strategisk betydning at en makter å inngå avtaler med ett eller flere av de store internasjonale rederiene. Dette kan gjerne skje i et samspill med flere av de store vareeierne. Ny havne- og farvannslov trådte i kraft 1. januar 2010 og loven trekker opp nye retningslinjer for havnenes rolle som myndighetsorgan med presisering av skille mellom forvaltning og drift, avklaring av forvaltningsansvar for farledene, mv. I tillegg trekkes opp nye retningslinjer for valg av organisasjonsform i havnene, nye regler for fastsetting av havneavgifter / prisfastsetting ut i fra selvkostprinsippet, mv. Den nye havneloven gir hjemmel for å peke ut noen havner i Norge som særlig viktige for å utvikle en effektiv og sikker sjøtransport for personer og gods. Fiskeri- og kystdepartementet har definert Stavanger-regionen Havn IKS som en av 5 utpekte havner. De utpekte havnene skal ha være av særlig nasjonal og internasjonal viktighet ut ifra godsvolum, havne- og transporttjenester som tilbys, og samarbeid med andre havner. Staten stiller krav til de utpekte havnene mht organisering, eierskap og statlig representasjon i styrende organer. I tillegg stilles det særlige krav om utarbeidelse av planer, konkrete tiltak og investeringsanalyser for fremtidig areal-tilgang og plan for videreutvikling av en effektiv passasjer- og godshåndtering i havnene. Formålet er å sikre at nasjonale interesser blir ivaretatt i de utpekte havnene, samt å kunne følge opp føringer og problemstillinger som ligger i den nasjonale transportpolitikken. De større havnene i Stavanger-regionen har på plass godt fungerende planer og operativ beredskap for oljevern, havnesikkerhet og terrorberedskap. Den internasjonale loven The Internastional Ship and Port Facility Code ISPS ble gjeldende fra 2004 og havnene har tilpasset seg rammer / regelverk som loven trekker opp. 12

13 Strategisk havneplan for Stavangerregionen

14 14 Strategisk havneplan for Stavangerregionen

15 4. Visjon for havneaktivitetene i Stavangerregionen 4.1 Grunnlag og forutsetninger for visjonen Visjon for havneaktivitetene tar utgangspunkt i målsettinger fra Strategisk Næringsplan: Stavanger-regionen skal innen 2020 rangeres som den fremste storbyregionen i landet mht transport og logistikkløsninger. Det vil være avgjørende at visjonen for havneutviklingen er basert på verdier og forutsetninger som regionens offentlige aktører, transportvirksomheter, næringsliv, eiere og ansatte kan identifisere seg med og stille seg bak. Det er utarbeidet fire hovedstrategier som både hver for seg og samlet bygger opp under visjonen og bidrar til realisering. Følgende felles forutsetninger legges til grunn for alle strategiene: Myndighetsutøvelse skal ivaretas av Stavanger-regionen Havn IKS Havnene har fortsatt en del oppgaver som er av forvaltningsmessig karakter og pålagt av myndighetene. Myndighetsutøvelsen ivaretas lokalt av det offentlige i tråd med bestemmelser og føringer gitt i havne- og farvannslovgivning. Inntjeningsperspektivet kommersiell aktivitet Havnevirksomheten drives på kommersiell basis uten noen form for offentlige tilskudd. Det vil si at all aktivitet skal gi inntjening og avkastning på investeringer i anlegg, bygninger, utstyr og annen virksomhet som er knyttet til havnen. Det offentlige en viktig eier av infrastruktur Utbygging av havner er store investeringer som krever langsiktige eiere noe som igjen setter krav med forventninger om avkastning over lange tidshorisonter. Det er således naturlig at det offentlige er en stor og dominerende eier av den regionale havneinfrastrukturen. Samtidig er det viktig at private aktører deltar i et samspill for å komplettere de offentlige interesser. Samfunnsbygger funksjonen skal stimulere regional verdiskaping Utviklingen av et internasjonalt transport- og logistikknutepunkt med intermodale løsninger hvor havneaktiviteten står sentralt, vil være av stor betydning for næringslivet i regionen. Effektive transportsystemer er svært avgjørende for næringslivets konkurransekraft og betyr mye for regionens evne til å tiltrekke seg ny næringsaktivitet. En helhetlig satsing på infrastruktur for effektiv transport inklusiv havneutbygginger er en viktig samfunnsbygger funksjon i denne sammenheng. Skape fornyelse og endringer for en mer bærekraftig utvikling Havneaktivitetene må følge utviklingen i et dynamisk næringsliv og være innovative i forhold til fremtidige behov. Klimavennlige transportløsninger vil fordre innovasjon i alle deler av forsyningskjeden. 4.2 Visjon for Stavangerregionens havnevirksomhet Porten til markedet Havnene i Stavangerregionen tilbyr effektive, konkurransedyktige og miljøriktige tjenester. En sentral beliggenhet i forhold til de viktigste markedene, gjør regionen til det naturlige knutepunkt. Et internasjonalt logistikknutepunkt Stavanger-regionens lokalisering i forhold til de store markedene i Europa og gode internasjonale transportforbindelser, gir regionen en sterk posisjon som knutepunkt. Havnene i regionen er en del av et fremtidsrettet 15

16 og helhetlig logistikk- og transportknutepunkt. Gode intermodale løsninger gjør det effektivt og miljøvennlig å frakte gods og passasjerer til og fra internasjonale destinasjoner. En effektiv havn Havnene vil til enhver tid tilby de fremste og mest moderne og funksjonelle løsninger for vareeiere og transportører. Det vil si god infrastruktur, tilstrekkelig lengde og dybde på kaianleggene og moderne håndteringsutstyr. I tillegg kommer et mangfold av tjenestetilbydere med effektive logistikksystemer og bredt spekter av tjenester. Et framtidsrettet tilbud innebærer også god kommunikasjon til og fra havnen. Man vil arbeide for å videreutvikle den interne infrastrukturen i regionen for å sikre at dette ikke blir en flaskehals for utvikling av havneaktiviteten. Dette er en særlig utfordring i forhold til den vekst som ventes i Risavika Havn. Fokus på miljøet Det er økende krav til virksomheter og vareeiere om å dokumentere en grønn profil i forhold til varestrømmer. Havnens miljøprofil skal underbygge og styrke kundene på dette feltet. Regionen skal tilby de fremste miljøløsningene for sine kunder. Det innebærer at havnene også driftes på en miljøvennlig måte. De større havnene i regionen ligger langt framme på dette feltet og kan tilby fremtidsrettede løsninger med bruk av miljøvennlig drivstoff, eksempelvis hydrogen, fyllestasjon for LNG, elektrisk kraft fra landstrøm osv. En havn for framtiden Havnene i Stavanger-regionen vil aktivt stimulere til å ta i bruk nye og moderne løsninger som bygger opp under kundenes behov for en mest mulig effektiv gods- og passasjerhåndtering. Å være kunde og bruker av våre havner, vil skape merverdi og konkurransefortrinn! 5. Forsterket markedsføring av regionens havnetilbud 5.1 Ståsted Det er mange aktører involvert i arbeidet med å profilere og markedsføre havneaktivitetene i Stavanger-regionen. Aktørene profilerer som oftest egne oppgaver knyttet til havnerelaterte transport- og logistikktjenester. Markedsføring av regionens samlede tilbud blir således lite koordinert. Dette har ført til en utydelig profil mht overordnet markedsføring av Stavanger-regionens tilbud som logistikknutepunkt. Det er av stor betydning at en styrker og utvikler det internasjonale markedsføringsarbeidet, ettersom det er knyttet til internasjonale godsstrømmer de største mulighetene for økte godsvolum finnes. En aktiv og vellykket markedsføring av cruisetilbudene i Stavanger viser at samordning og fokusering gir resultater. Nettverksbasert relasjonspleie og tilstedeværelse hvor beslutninger tas er vesentlige elementer i arbeidet for å videreutvikle Stavanger som cruisehavn. Havnene har i begrenset grad brukt tid og ressurser på en direkte dialog og markedsføring overfor sentrale vareeiere, transportører og rederier. Endringer i varestrømmer og logistikkmønstre gjør det strategisk viktig å styrke denne delen av markedsføringsarbeidet. Utbygging av Risavika Havn gir nye muligheter overfor nye kundegrupper. Direkte kontakt og dialog med nye potensielle brukergrupper av havnen blir derfor av økt betydning i fremtiden. 16

17 5.2 Mål Stavanger-regionen skal fremstå med en felles profil for markedsføring av regionen som nasjonalt og internasjonalt logistikknutepunkt. En samlende profil vil være viktig for å få frem et tydelig budskap til relevante aktører slik at regionens satsing får oppmerksomhet og gjenkjennelsesverdi over tid. Dette krever økt samspill mellom aktører som markedsfører regionen. En bedre samordning vil også øke effekten av resursinnsatsen og sikre at flere av regionens aktører kan forenes i arbeidet med å trekke ny godsrelatert virksomhet til regionen. 5.3 Strategiske grep 1. Etablere en overordnet og samordnende regional markedsfunksjon innen logistikk og havnetilbud Strategien gjennomføres ved: Utarbeide en interessentanalyse og tilhørende kommunikasjonsplan inkl. avklaringer mht hvilke markedssegmenter og funksjoner som skal vektlegges Avklare sammen med øvrige aktører etablering og drifte av en overordnet markedsfunksjon for alle havnene i regionen Utvikle samhandlingsarenaer med andre havner regionalt/nasjonalt/ internasjonalt Markedsføre tilgjengelige sjønære næringsarealer for hele regionen Utvikle felles internettsider med vekt på internasjonal markedsføring 2. Styrke markedsføring av havnetilbudet overfor eksisterende og nye aktører Strategien gjennomføres ved: Forsterke dialogen med viktige eksisterende kunder og vareeiere i regionen Gjennomføre målrettet dialog med potensielle nye aktører regionalt, nasjonalt eller internasjonalt for å generere nye godsvolum Videreutvikle internasjonalt samarbeid og nettverk med andre havner 3. Forsterke innsatsen for bedring av rammevilkår for sjøtransport Strategien gjennomføres ved: Målrettet informasjons- og påvirkningsarbeid overfor sentrale beslutningsmyndigheter Iverksette informasjonstiltak / møter som fokuserer på rammevilkår gjerne i samarbeid med andre nettverksorganisasjoner 4. Utvikle en grønn profil mht havnerelaterte tjenester i Stavanger-regionen Strategien gjennomføres ved: Utarbeide miljøprofilering av havnene på grunnlag av tilbud om grønne løsninger Dokumentere miljøeffekter og konkurransefortrinn for transportører og vareeiere som benytter sjøtransport og grønne løsninger i håndtering av gods og varestrømmer 17

18 18 Strategisk havneplan for Stavangerregionen

19 6. Tilrettelegging og utvikling av sjønære arealer og infrastruktur 6.1 Ståsted Samlet sett fremstår regionen med et bredt tilbud av havnearealer, med en blanding av private og offentlig aktører når det gjelder eierskap og drift av havnetilbudene. Det er gode erfaringer når det gjelder å gi regionalt næringsliv og transportører et godt regionalt havnetilbud. Det er høy utnyttelse av eksisterende arealer. På godssiden er det gjennom utbyggingen av Risavika havn utviklet en robust reservekapasitet spesielt på container basert gods. Det er imidlertid en betydelig mangel på nye sjørelaterte arealer som kan tilrettelegges for nye aktivitetsområder som kommer til regionen for eksempel håndtering av vindmøller. Det foreligger ikke planer som ivaretar fremtidige behov for arealtilgang for eventuell utvidelser av eksisterende havnearealer. Utvikling og tilrettelegging av nye arealer med tilhørende infrastruktur er store og krevende prosesser som tar lang tid og vil ha langsiktige horisonter. Kommunene har tradisjonelt hatt en sentral rolle som langsiktig eier av havnerelaterte arealer og infrastruktur. Stavanger, Sola, Randaberg og Rennesøy har gjennom Stavanger-regionen Havn IKS etablert et interkommunalt selskap som kan videreføre rollen som langsiktig eier av havnearealer og tilgrensende infrastruktur, samt tilrettelegger for videre utbygging og utvikling av havnetilbudet i regionen. Den store utbyggingen ved Risavika havn er gjennomført i et nært samspill mellom det offentlige og private eiere, hvor Stavanger-regionen Havn IKS er den største eieren, men de private aktørene til sammen har aksjemajoriteten i selskapet. Erfaringene fra dette samspillet mellom private og offentlige aktører vil være en viktig referanse for videre utvikling av fremtidige havnearealer og infrastruktur i regionen. Havnearealene må ses i sammenheng med øvrige logistikk- og transportarealer av en viss størrelse i regionen. Effektive logistikkløsninger forutsetter at det er gode tilførselsveier mellom de ulike logistikkarealene. Tilførselsveiene er ikke godt nok utbygget og det er viktig at dette prioriteres i fremtiden. 6.2 Mål: Stavanger-regionen skal sikre utvikling av nye havnearealer med tilhørende infrastruktur for å møte fremtidige behov hos regionens næringsliv, transportører og vareeiere. Utvikling av nye sjønære arealer er langsiktige prosjekter som også er krevende i forhold til regulering og tilknytning til infrastruktur. Uten at det offentlige tar initiativ vil en neppe kunne legge til grunn at fremtidig arealbehov blir dekket. 6.3 Strategiske grep: 1. Utvikling av nye sjønære næringsområder i Stavanger-regionen Strategien gjennomføres ved: Utarbeidelse av en helhetlig plan i samsvar med det offentlige planverket for fremtidige behov for sjørelaterte arealbehov. Planen skal innbefatte tilhørende forslag til tiltak og investeringer Avklare behov og muligheter for utvidelse av eksisterende havnearealer Kartlegge mulige sjørelaterte arealer som kan være mulighet til å kjøpe, leie eller samarbeide om modning/utvikling Utvikle en modell for hvordan fremtidige havnearealer kan utvikles i et samspill mellom private og offentlige aktører 19

20 2. Øke samarbeidet om en bedre arbeidsdeling med andre havner for en mer samordnet ressursstyring og arealutnyttelse Strategien gjennomføres ved: Avklare potensialer og praktiske muligheter for bedre arbeidsdeling og samarbeid om arealutnyttelsen mellom havnene i havnedistriktet Avklare potensialer og praktiske muligheter for bedre arbeidsdeling og samarbeid om arealutnyttelse mellom havnene i en utvidet region (Rogaland Fylke) Tilrettelegge for en mer samlet arealutnyttelse gjennom felles markedsføring og praktiske løsninger overfor kunder og næringsliv 3. Utvikle infrastruktur for mer miljøvennlig transport Strategien gjennomføres ved: Avklare havnenes muligheter til å utvikle infrastruktur for mer miljøvennlig transport ved o bruk av landstrøm o miljøvennlig drivstoff på kjøretøy i havnene for eksempel hydrogen o bruk av LNG / gass til skip Utbygging av infrastruktur som stimulerer til miljøvennlige transportløsninger Utrede mulighetene for økte transportvolumer til og fra regionen med kombinasjon båt / bane 4. Arbeide for bedre infrastruktur for å utvide havnens nedslagsfelt Strategien gjennomføres ved: Arbeide for rask fremdrift i etableringen av bedrede veiesystemer mellom de store havnearealene, gode forbindelser mellom havnene og Stavanger Lufthavn Sola, Ganddal godsterminal og E-39 nord og sør Avklare potensialer og tilrettelegge for økte godsvolumer til internasjonale markeder ved bedring av veiesystemene ut og inn av regionen Arbeide aktivt mht påvirkning overfor sentrale politikere / myndigheter for en styrket infrastruktur som gir grunnlag for økning av godsvolumer over til sjøbasert transport 5. Forsterke kobling til andre logistikkrelaterte næringsområder Strategien gjennomføres ved: Kartlegge potensialer og muligheter som kan finnes ved å forsterke koblingen mellom de ulike logistikkrelaterte næringsområdene i Stavanger-regionen Kartlegge potensialer og muligheter som kan finnes ved å forsterke koblingen mellom logistikkrelaterte næringsområde i Rogaland fylke Tilrettelegge tiltak som genererer økt verdiskaping og tiltrekke nye aktører ved å styrke samarbeidet/koblinger mellom næringsområder som er logistikkrelaterte 20

Delrapport. Strategisk støykartlegging. Stavangerregionen Havn IKS. april 2012

Delrapport. Strategisk støykartlegging. Stavangerregionen Havn IKS. april 2012 Delrapport Strategisk støykartlegging Stavangerregionen Havn IKS april 2012 Stavangerregionen Havn IKS Nedre Strandgate 51 4005 Stavanger Tlf: 51 50 12 00 www.stavanger.havn.no Innhold 1. Havnevirksomheten

Detaljer

STYRETS MELDING TIL EIERNE 2010

STYRETS MELDING TIL EIERNE 2010 STYRETS MELDING TIL EIERNE 2010 VEDTATT AV STYRET FOR STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVA OF STAVA OF ER R NG NGE POR T 02.09.2010 POR T www.stavanger.havn.no IPAX AS. Foto: Anders Bang Andersen Tom Haga

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Velkommen. porten til Europa

Velkommen. porten til Europa www.larvik.havn.no Velkommen til Larvik Havn porten til Europa 2 ÅBO LARVIK NORSKEKYSTEN HIRTSHALS GRENÅ LYSEKIL GÖTEBORG HALMSTAD RIGA HUNDESTED ESBJERG CUXHAVEN IMMINGHAM EEMSHAVEN HAMBURG BREMERHAVEN

Detaljer

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no porten til europa s s LARVIK Med sentral beliggenhet nær E 1 og åpent farvann, er Larvik Havn et viktig knutepunkt mellom sjø- og landtrafikk.

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Et knutepunkt midt i Norge

Et knutepunkt midt i Norge KF Et knutepunkt midt i Norge Et knutepunkt midt i Norge Mosjøen ligger ikke bare midt på Helgeland byen ligger også midt i Norge. Foruten å være et tradisjonsrikt handelssenter på Helgeland, er Mosjøen

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter 19. oktober 2010 Innhold 1 Tilnærming til oppgaven... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Rammebetingelser... 2 1.3

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Nor Lines det unike transportsystem.

Nor Lines det unike transportsystem. Nor Lines det unike transportsystem. Kollektiv godstransport på sjø og land. Fullt integrerte løsninger dør/dør. Grenland 04.10.2012, Pål Berg 100% det unike transportsystem. Hurtigruten Godsskip Landtransport

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland grunnleggende fordeler Alternativet med desidert størst intermodalitet Utmerkete

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt? Del 1: Logistikkutfordringer Hvorfor går alle bananene til Oslo? Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK?

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Seminar 11 november 2009 Orig. Bjørn Helgesen, rev. Peter Austin Drivkrefter i logistikknæringen Osloregionen

Detaljer

VERDAL KOMMUNESTYRE. Wollert Krohn-Hansen Trondheim Havn IKS 25.2.2013

VERDAL KOMMUNESTYRE. Wollert Krohn-Hansen Trondheim Havn IKS 25.2.2013 VERDAL KOMMUNESTYRE Wollert Krohn-Hansen Trondheim Havn IKS 25.2.2013 Utredningen Hva vil vi oppnå med en Status som utpekt havn (i dag ingen mellom Bergen og Tromsø) Felles trøndersk stemme som kan høres

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Regionalavdelingen. www.vaf.no. Foto: Bragdøya kystlag

Regionalavdelingen. www.vaf.no. Foto: Bragdøya kystlag Foto: Bragdøya kystlag Transport i Interreg: Presentasjon på inspirasjonsseminar om europeisk samarbeid 28.mai. Jon Halvard Eide, internasjonal koordinator, Vest-Agder fylkeskommune A) Støtte et multimodalt

Detaljer

Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16

Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16 Offshore Logistikkonferansen, Kristiansund - 28.04.16 Kysthavnalliansen Samarbeidsorganisasjon for effektive og fremtidsrettede kysthavner Kristiansund og Nordmøre Havn IKS + Nord-Trøndelag Havn Rørvik

Detaljer

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN»

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN» Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN» Scandinavian Shipping & Logistics AS Norges nest største private container terminaloperatør i Norge

Detaljer

Bergen havn NØKKELOPPLYSNINGER

Bergen havn NØKKELOPPLYSNINGER Bergen havn Havnedirektør Gunvald Isaksen Bergen og Omland havnevesen Kommuneplankonferansen 2007 Bergen Kongress Senter Tirsdag 23.10.2007 Austrheim Askøy Bergen Fedje Fjell Lindås Meland Os Radøy Sund

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Onsdag 13.juni kl 14.00. Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Onsdag 13.juni kl 14.00. Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Onsdag 13.juni kl 14.00 Sted: Drammen havn, Skur

Detaljer

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt «VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt Sjøtransport reduserer fraktkostnadene med 15-35 prosent I ulike utredninger og fra flere vareeiere blir det påstått at sjøfrakt

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Næringstransporter i Sør-Rogaland

Næringstransporter i Sør-Rogaland Denne artikel er publiceret i det elektroniske tidsskrift Artikler fra Trafikdage på Aalborg Universitet (Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University) ISSN 1603-9696 www.trafikdage.dk/artikelarkiv

Detaljer

Fremtidens Orkanger havn

Fremtidens Orkanger havn Infoskriv Fremtidens Orkanger havn Trondheim Havn Orkanger i dag. Området på Grønøra Øst, som i dag utgjør havnearealene, begynner å nærme seg kapasitetsgrensen. Trondheim Havn har i lengre tid jobbet

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

TRANSPORT LAGER LOGISTIKK

TRANSPORT LAGER LOGISTIKK GC RIEBER SALT AS TRANSPORT LAGER LOGISTIKK LOGISTIKKLØSNINGER LANGS KYSTEN GC Rieber Salt AS tilbyr logistikkløsninger fra Fredericia i Danmark og langs hele norskekysten til Hammerfest. På de fleste

Detaljer

~ ~14cg Fagkontroll G. Norconsult.:. Rev. Dato: Omtale Utarbeidet. bpport fokucnøtar fer dllllogkonfannae I Nye Nuvlk Kwn

~ ~14cg Fagkontroll G. Norconsult.:. Rev. Dato: Omtale Utarbeidet. bpport fokucnøtar fer dllllogkonfannae I Nye Nuvlk Kwn Rapport fokusmøter for dialogkonferanse Nye Narvik Havn 2013-04-25 5125439 Norconsult.:. bpport fokucnøtar fer dllllogkonfannae I Nye Nuvlk Kwn Oppdng'lJU'.: Dckurnmtl nt.: Bnlljon: Rev. Dato: Omtale Utarbeidet

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Båtsfjord Barents Base AS

Båtsfjord Barents Base AS Båtsfjord Barents Base AS En ledende leverandør av kai, service og tjenester for aktører i Barentshavet. Våre produkter er utleie av kai og lagringsareal for ethvert behov for aktører som har interesser

Detaljer

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN 1 ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN HALVE NORGE BOR UNDER TRE TIMERS KJØRING FRA OSLO HAVN Hver kran kan håndtere 27 containere i timen Arne Pettersen, kranfører Oslo

Detaljer

xxx HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? Rune J Arnøy Havnedirektør

xxx HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? Rune J Arnøy Havnedirektør www.portofnarvik.com HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? xxx Bulk traffic Coastal traffic Feeder transport Container traffic 42 ton container crane Ro-Ro ramp Container trucks

Detaljer

Hva er de viktigste samarbeidsområdene mellom rederi og havn, som kan styrke sjøtransporten?

Hva er de viktigste samarbeidsområdene mellom rederi og havn, som kan styrke sjøtransporten? Norsk Havneforening Gardermoen 11-12. Januar 2012 Hva er de viktigste samarbeidsområdene mellom rederi og havn, som kan styrke sjøtransporten? Toralf Ekrheim Administrerende direktør Nor Lines AS 100%

Detaljer

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet Longyearbyen havn Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet lysbilde Ingen andre land i verden har et så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge 1. oktober 2015

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

Godsknutepunkter struktur og effektivitet

Godsknutepunkter struktur og effektivitet Sammendrag: Godsknutepunkter struktur og effektivitet TØI-rapport 1128/2011 Stein Erik Grønland og Inger Beate Hovi Oslo 2011, 71 sider Beregninger viser at dagens havnestruktur rundt Oslofjorden er bedre

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short «hent inn bilde» 1 North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short En snuhavn for cruiseskip er en kaiøsning som i kombinasjon med lufthavn muliggjør passasjerbytte på et cruiseskip, der passasjerene

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Nor Lines AS. Et unikt transportsystem

Nor Lines AS. Et unikt transportsystem Nor Lines AS Et unikt transportsystem Visjon Nor Lines skal være en totalleverandør av transporttjenester med basis i sjøtransport i Norge og Nord-Europa. Forretningsidé Nor Lines skal tilby et unikt transportsystem.

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger

Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger kommune Hitra som sjømathavn store investeringer og forventninger Samferdselskonferansen 2012 - Kristiansund Roger A. Antonsen Rådmann, Hitra kommune D e Hitra D! ort presentasjon av noen av våre

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Prisforedrag DB Schenker Forskningspris 2014: Er det transportpolitikk eller markedskrefter som avgjør transportvalget? Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Transport og Logistikk 2014 20/10-2014

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Tore Lundestad havnedirektør

Tore Lundestad havnedirektør Tore Lundestad havnedirektør Hovedtema for presentasjonen Kort om Borg Havn IKS Øra Industriområde Hvilken rolle ønsker Borg Havn IKS å spille i næringsutviklingen i regionen? Hvordan er de øvrige Oslofjordhavnens

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Nordic Transportpolitical Network (NTN) Møte og generalforsamling 2009 i Arendal. Godstransport i Skandinavia utvikling og tendenser

Nordic Transportpolitical Network (NTN) Møte og generalforsamling 2009 i Arendal. Godstransport i Skandinavia utvikling og tendenser Nordic Transportpolitical Network (NTN) Møte og generalforsamling 2009 i Arendal Godstransport i Skandinavia utvikling og tendenser Gottfried Heinzerling I denne presentasjonen ønsker jeg å belyse flere

Detaljer

Ny baneterminal i Vestby for gods

Ny baneterminal i Vestby for gods Ny baneterminal i Vestby for gods Bilde: Vestby næringsselskap as. Pressekonferanse Vestby rådhus, 7. oktober 2013 Geir Berg Langsiktig - Stabile ramm Gjennomførbart Mange målsettinger for en ny terminal

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

PROSPEKT 2012 TRANS BULK AS

PROSPEKT 2012 TRANS BULK AS PROSPEKT 2012 TRANS BULK AS 1 Selskapet. Trans Bulk as ble stiftet den 29.oktober 2004 av grunder og daglig leder Odd Reidar Medby. Selskapets org. nr er: 987558172. Selskapets virksomhetsadresse er i

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Logistikkknutepunktet. Vestlandet. Kurt A. Ommundsen Administrerende Direktør

Logistikkknutepunktet. Vestlandet. Kurt A. Ommundsen Administrerende Direktør Logistikkknutepunktet på Vestlandet Kurt A. Ommundsen Administrerende Direktør Kombinasjonen av beliggenhet, kompetanse, kvalitet og moderne logistikkløsninger, gjør Risavika til Vestlandets viktigste

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Drammen havn. Fra plan til virkelighet

Drammen havn. Fra plan til virkelighet Drammen havn Fra plan til virkelighet Trafikken i Drammen havn Varebalansen Bilimport Nøkkeltall 2008 Totale inntekter 42 784 593 Totale utgifter 39 573 219 Driftsresultat 3 211 376 Datterselskaper Drammen

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-49/2007 Saksbehandlende avdeling: Nautisk avdeling Saksbehandler: Rune Haukland Dato: 04.10.2007 Saksnummer: 2004/57 SAK: Cruisestrategi for Oslo Havn

Detaljer

Brukerundersøkelse hos de største godstrafikkaktørene på Bergen indre havn

Brukerundersøkelse hos de største godstrafikkaktørene på Bergen indre havn Brukerundersøkelse hos de største godstrafikkaktørene på Bergen indre havn Bergen 10. mai 2008 Aktørene Kriterier: Flest anløp og største godsmengde Sea Cargo Nor Lines Nor Cargo Bergen Cargo J. Martens

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF. Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Oslo Havn KF Fremtidens informasjonsløsninger for effektive havner Oslo Havn KF - formål Sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift Tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET SØRVESTLANDET Aksdal Næringspark ligger i veikrysset mellom Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo. T-FORBINDELSEN Pågående veiprosjekt for redusert

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Strategisk plan for perioden 2006-2015

Strategisk plan for perioden 2006-2015 Strategisk plan for perioden 2006-2015 Forkortet versjon Fase 2: Bakgrunn, visjon, mål og strategier Drammen havn skal bli den beste intermodale havnen i sørøst Norge samtidig som den ivaretar sin rolle

Detaljer