UniverS. Stavanger-regionen løfter sammen. Slik skapes verdier. Tema verdiskaping side 3-11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UniverS. Stavanger-regionen løfter sammen. Slik skapes verdier. Tema verdiskaping side 3-11"

Transkript

1 LEDER Side 2 VERDISKAPING Side 3 Regional verdiskaping gjennom samarbeid. Side 4 Samhandling regionens største fortrinn. Side 6 Gir gode ideer luft under vingene. Side 8 Gjennomslag for samfunnsforskinga. Side 9 Vil konkurrere på like vilkår. Side 10 NYSKAPING Livreddende trening på SAFER. Side 12 På sporet. Side 14 Gründer for et år. Side 16 UTDANNING Filosofi skaper bedre ledere. Side 18 Rettigheter fenger. Side 20 FORSKNING Slår et slag for muntlige kilder. Side 22 Saknar meining med skulen. Side 24 Beholder engasjementet og får jobb. Side 26 PORTRETT Ein lesehest lesser av. Side 28 KUNST Side 30 NOTISER Side 31 UniverS UNIVERS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER NR Stavanger-regionen løfter sammen. Slik skapes verdier. Tema verdiskaping side 3-11

2 Penger til universitetets TTO Universitetenes samfunnsoppdrag blir stadig sterkere framhevet av myndighetene. Verdiskaping og innovasjon settes på dagsorden. Lovendringer pålegger universitetene å legge til rette for kunnskapsbasert næringsutvikling gjennom kommersiell utnyttelse av forskningsresultater, og universitetene får eierrettigheter til arbeidstakeroppfinnelser. Forskningsresultater som kan ha kommersiell verdi, skal overføres til samfunnet i form av patenter og etablering av nye bedrifter. Målet er å øke verdiskapingen, og alle parter skal tjene på samarbeid - både forskere, bedrifter og investorer. Derfor har universitetene opprettet såkalte Technology Transfer Offices (TTO). Disse kontorene for teknologioverføring opprettes som egne enheter, som selger sine tjenester på armlengdes avstand fra det enkelte universitet. Vi tror at dette er en riktig utvikling, og at TTO-systemet kan bidra til økt verdiskaping. Det er også positivt at myndighetene har tildelt universitetene øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet til TTO-etableringer. Imidlertid er det en lite oppløftende side ved saken. Bevilgningene har kommet fem av landets seks universiteter til gode. UiS er det eneste universitetet som ikke har fått penger til teknologioverføringskontor. UiS er en av eierne i selskapet Prekubator, som er universitetets strategiske verktøy i kommersialiseringsprosesser. I Prekubator er det kompetanse og godt klima for å forene kommersielle aktører og forskningsmiljøer i god rogalandsk samarbeidsånd. Prekubators virksomhet skal nå videreføres til en mer formell TTO. Universitetet har søkt departementet om penger til TTO-funksjonen. Det er urimelig at kun ett av landets universiteter ikke har fått øremerkede bevilgninger til tiltaket over statsbudsjettet. Da er det bare rett og rimelig at politikerne tildeler UiS penger til TTO i neste budsjettbehandling. Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør ansvarlig redaktør TEMA: Universitetsbyen Stavanger Universitetet i Stavanger - en nasjonal satsing? Da universitetet ble åpnet 17. januar 2005, var dette resultatet av strategisk satsing av regionens politiske myndigheter og næringsliv og av Høgskolen i Stavanger gjennom mange år. Regionen har betraktet styrking av forskningen og utviklingen mot universitet som viktig for nyskapings- og verdiskapingsevnen. Derfor har de bidratt sterkt både politisk og økonomisk. Mens de øvrige universitetene har vært etablert gjennom vedtak i Stortinget og medfølgende bevilgninger, er UiS et resultat av regional satsing. Ved bekjentgjørelsen av regjeringens beslutning om etablering av Universitetet i Stavanger 29. oktober 2004, betegnet statsminister Bondevik dette som en begivenhet av betydning for hele landet. Vi har forventet at myndigheter, politikere og forskningsbyråkrati ville bruke de muligheter som her var skapt, og legge forholdene til rette for verdiskaping i form av økt forskning. Universitetet ligger i den mest innovative regionen i landet når det gjelder petroleumsvirksomhet. En satsing på forskning og utdanning her vil derfor gi god avkastning for nasjonen. Tilsvarende vil en satsing på å utvikle robuste, forskningsbaserte profesjonsutdanninger innenfor sykepleie, sosialt arbeid og allmenn- og førskolelærerutdanning gagne nasjonen og politiske målsetninger. Som del av et universitet vil disse kunne utvikles til helhetlige løp med master- og doktorgrad og således styrke profesjonsutdanningene og utdanningen av lærerkrefter på disse områdene. Vi er for konkurranse om forskningsmidler ut fra kvalitet, men vi ønsker konkurranse på like vilkår. Derfor savner vi en strategisk satsing fra nasjonens side som likestiller UiS med landets øvrige universiteter. Denne satsingen mangler hittil. Vår konklusjon er derfor at vi inntil videre må satse på egne krefter, på de som vil skape noe og på de som har tro på oss. Vi må effektivt utnytte de muligheter som ligger i et tett samarbeid innad og med samfunnet rundt oss, og vi må i større grad prioritere ressursene våre. Det ligger mange muligheter i denne organisasjonen. Det har historien vist. Men det forundrer oss at nasjonen ikke vil satse på mulighetenes universitet i mulighetenes region. Vi ber derfor politikerne handle nå. Ivar Langen rektor UniverS Magasin for Universitetet i Stavanger Ansvarlig redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Ingeborg Dirdal, Leif Måsvær, Thomas Bore Olsen, Egil Rugland, Silje Stangeland, Ragnhild Thomsen Foto: Elisabeth Tønnessen Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk: Bryne Offset Opplag: 3500 Side 2 UniverS NR Leder

3 Verdiskaping Stavanger-regionen står for den største verdiskapingen i landet utenfor Oslo. Det er også en realitet at samhandlingen mellom regionale myndigheter, næringsliv og forskningsinstitusjoner som Universitetet i Stavanger og IRIS er god. Verdiskapingsaspektet er grunnleggende for den videre utviklingen av en region. UiS skal fortsatt være en viktig faktor i den videre verdiskapingen gjennom økt satsing på forskning og videreutvikling av samspillet med regionen. Verdiskaping er tema for denne utgaven av UniverS. Foto: Espen Torp Side 3 UniverS NR Verdiskaping

4 TEKST: FOTO: Egil Rugland Elisabeth Tønnessen Regional verdiskaping gjennom samarbeid Stavanger og Aberdeen er sentre i to europeiske olje- og gassklynger, hvor vekst og utvikling har skjedd på forskjellig vis. Utviklingen i Stavanger-regionen har vært tuftet på samhandling mellom oljeog gassindustrien, regionale myndigheter og forskningsinstitusjonene HiS/UiS og RF-Rogalandsforskning/IRIS. I Aberdeen har utviklingen skjedd gjennom en markedsutvikling i konkurrerende selskaper uten særlig innblanding fra myndighetene og i liten grad i samspill med de lokale forskningsinstitusjonene. Forskningsinnsatsen er kanalisert til Edinburgh og London. Denne forskjellen kommer frem i et forskningsprosjekt utført av International Research Institute of Stavanger (IRIS) i samarbeid med Massachusetts institute of Tecnology (MIT) i Boston. Sammen med professor Richard Lester har forskningsleder Martin Gjelsvik ledet prosjektet, som er et av totalt 23 om regional næringsutvikling i Europa, USA og Asia. I sammenligningen av de to regionene, er det ikke mulig å peke ut den ene eller andre som vinner, men de to regionene har to ulike innovasjonssystemer. Mobilitet - Samarbeidet mellom UiS, IRIS og industrien, er et kjennetegn for denne regionen i motsetning til Aberdeen, sier Martin Gjelsvik. - Gjennom dette samarbeidet har vi fått en kompetanse i personer som har vandret mellom UiS, IRIS og industrien. Denne mobiliteten har skapt innovasjon og teknologiutvikling. Gjelsvik understreker at samarbeidet med olje- og gassvirksomheten er av vital betydning for UiS også i fremtiden. IRIS/MIT-studien antyder at fornyelsen av olje- og gassindustrien har mye å hente på et sterkere forskningssamarbeid. - UiS har fått tyngde gjennom olje- og gassvirksomheten i regionen, fastslår Gjelsvik. - I utviklingen av olje- og gassindustrien var HiS/UiS sin primære rolle å utdanne folk. Tilgangen på arbeidskraft har vært en viktig faktor for bedrifter som har lokalisert seg her i regionen. UiS-forskning har sammen med anvendt forskning i IRIS (tidligere RF) også gitt vesentlige bidrag. Nærheten til bransjen har vært en positiv konkurransefaktor. Ulikt Aberdeen har de regionale utdanningsog forskningsinstitusjonene vært lydhøre for industriens behov, mener Gjelsvik. Strategiske grep - I den videre utviklingen er det lett å la seg inspirere av Silicon Valley eller klyngene rundt MIT i Boston. Her har det utviklet seg helt nye næringer knyttet til IT/internett og bioteknologi. Silicon Valley-klyngen har lenge vært selve prototypen på fremtidens næringsutvikling og verdiskaping med fokus på teknologiutvikling, etablering av stadig nye bedrifter, inkubasjonsvirksomheter og kommersialisering gjennom tilførsel av venturekapital. - Denne modellen passer ikke for alle regioner og bør ikke kopieres av oss som eneste løsning, hevder Martin Gjelsvik. - Undersøkelsen vi har gjennomført sammen med MIT, viser at universitetene må tilpasse sine strategier til regionens spesielle utfordringer. Oljeindustrien må for det første utvikle ny teknologi og finne nye organisasjonsformer for å kunne overleve. Det dreier seg om å fornye eksisterende virksomhet gjennom e-drift, sikkerhet, økt oljeutvinning og haleproduksjon. Dette krever fortsatt gode dialoger med operatørselskapene og oljeserviceselskapene i regionen og de teknologiske nisjebedriftene. - Her har UiS og IRIS et fortrinn framfor Aberdeen. Våre funn viser at vi er mer samarbeidsorienterte enn forskningsinstitusjonene i Storbritannia, sier Gjelsvik, og fortsetter: - Kvaliteten på våre utdanningsinstitusjoner og relasjonene til næringslivet blir dermed avgjørende for regionens, bedriftenes og det offentliges utvikling. Langsiktighet viktig Gjelsvik mener at UiS må fortsette det strategisk vellykkede samarbeidet med næringsliv og industri i regionen. Dette samarbeidet har blant annet resultert i publisering av papers innenfor olje-segmentet i Society of Petroleum Engineers (SPE). Stavanger-regionen skiller seg klart fra Aberdeen-regionen på publiseringssiden. Av 308 papers som er produsert av UiS/HiS og RF-Rogalandsforskning/IRIS i tidsrommet , er 38 prosent produsert av egne forskere i de to institusjonene, mens 62 Side 4 UniverS NR Verdiskaping

5 Bachelorgrad Mastergrad Doktorgrad Etter- og videreutdanning Universitetets rolle Utdanning/ human kapital Offentlig møteplass Møteplasser, nettverksbygging og stimulering av sosial interaksjon - Møter, seminarer og konferanser - Alumni-foreninger - Jobbsentere, karrieredager - Næringslivskontakt - Utveksling av arbeidskraft - Felles forståelsesrammer Kontraktsforskning Samarbeidsprosjekter med industrien Lisensiering av teknologi Rådgivningstjenester Tilbyder av spesielle fasiliteter og utstyr Inkubasjonsaktiviteter Problemløsning for industrien Økt kodifisert kunnskapsbase Publikasjoner Patenter Prototyper Figuren viser universitetets mange roller i en innovativ regional økonomi. Kilde: "From Black Gold to Human Gold", IRIS og IPC (MIT), prosent er produsert i samarbeid med industri og næringsliv. I Aberdeen-regionen er rundt 60 prosent av 70 rapporter produsert av forskningsinstitusjonene, mens rundt 40 prosent er produsert i samarbeid med næringsliv og industri. - I fremtiden må UiS fortsatt knytte relasjoner til selskaper som forstår universitetets integritet og annerledeshet og ser behovet for egen fornyelse. Langsiktige og tålmodige ressurser er nødvendig for å teste ut flere ideer og skape radikale innovasjoner. Kanskje i særlig grad innenfor områder som fornybar energi, havbruk og medisin. - Tanken om at grunnforskning og oppdragsforskning er uforsonlige motpoler er feil. Innenfor de områdene som allerede er nevnt, trenger vi brukerinspirert grunnforskning. Slik forskning gir både ny innsikt og forståelse, samtidig som den anvendes, mener Gjelsvik. Sterke regioner Ett av hovedpoengene i IRIS-studien er at fremtidig næringsutvikling og verdiskaping vil skje i regionene. - Det er de sterke regionene som vil overleve i fremtiden, og det stiller krav til regionalt samarbeid i konkurransen med andre regioner i verden. Samarbeid er noe vi kan i denne regionen, fastslår Martin Gjelsvik. - Stavanger-regionen skiller seg ut fra andre regioner i den harde infrastrukturen med kommende tunnelprosjekter som Ryfast, Rogfast og Risavika havn. Det er en infrastruktur som skal få regionale varer raskere frem til EU og verdensmarkedet. For eksempel trenger Nutreco rask atkomst til Risavika for videre varetransport sørover. - Denne infrastrukturen har også en annen og vel så viktig funksjon: den utvider arbeidsmarkedet. Haugalandet, Ryfylke, Stavanger og Jæren blir ett arbeidsmarked. Arbeidsmarkedet blir større og mer mobilt, det blir enklere for bedriftene å skaffe seg den kompetansen de trenger. Det gjør det attraktivt for bedrifter å etablere seg i regionen vår, sier Gjelsvik. Verdiskaping i universitetsbyene - Fremover vil næringsutviklingen og verdiskapingen i Norge i stor grad skje i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand, som er identisk med regioner som har universiteter eller vil få det, sier Gjeldsvik. - Relativt sett utfører imidlertid næringslivet større forskningsaktivitet i Stavangerregionen enn i Trondheim og Oslo. Dette gir UiS nok et incitament for en god dialog med næringslivet, som kan styrke finansieringen av UiS, avslutter forskningsleder Martin Gjelsvik. - Samarbeidet mellom UiS, IRIS og industrien, er et kjennetegn for Stavanger-regionen, sier forskningsleder Martin Gjelsvik ved IRIS. Side 5 UniverS NR Verdiskaping

6 TEKST: FOTO: Egil Rugland Elisabeth Tønnessen Samhandling regionens største fortrinn Dekan Arild Bøe ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet er ikke i tvil om hva som er Stavanger-regionens største fortrinn sammenlignet med andre regioner i landet. - Samhandling har gitt oss Universitetet i Stavanger, og det har vært utgangspunkt for høy grad av innovasjon og verdiskaping, sier Bøe. - Det er en videreføring av den jærske entreprenørånden med å løfte i flokk eller som det heter i regionen: Bygge stein på stein. fjerdedeler i næringslivet og en fjerdedel i UiS og forskningsinstitusjonene. I norsk sammenheng er det to regioner som skiller seg ut i forskningen. Det er regionene Oslo og Sør- Trøndelag inkludert Trondheim, og Hordaland og Troms. Så kommer resten av landet i en sekkepost, sier han og legger til: har også vist sterkt igjen i landsmålestokk, i etableringen av studentbedrifter. Det gir håp for fremtidig verdiskaping, sier Bøe. Styrke forskningen - Hva kan UiS bidra med på verdiskapingsfronten? På denne bakgrunn har regionen på verdiskapingssiden inntatt en ledende posisjon i norsk målestokk, mener han. - I vår region er det sterke næringsklynger som det er naturlig å inkludere i vår videre tenkning på UiS. Ikke bare petroleum, men også mat, havbruk, medisin, sikkerhet og finans. Det gir utgangspunkt for økt rekruttering også av studenter, internasjonale stipendiater og postdoktorer. Uten stipendiater og postdoktorer stopper forskningen opp. - Jeg tror at vi kan få enda mer ut av regionens forskningsinnsats dersom stipendiater på UiS i større grad kunne få tilgang til, og jobbe sammen med, forskningsmiljøene ute i klyngen, sier Bøe. Regional verdiskaping Verdiskapingen i regionen skiller seg ut fra andre regioner på forskningssiden. - Sammenligner vi forskningsintensiteten og nyskapingsintensiteten i vår region med andre regioner, ser vi et markant skille. Stavangerregionen har en høy nyskapingsintensitet, men relativt lav forskningsintensitet. I regioner som Oslo og Trondheim er det en motsatt utvikling, som er forankret i universitetssektoren og de øvrige forskningsinstitusjonene. - I regioner med universiteter og forskningsinstitusjoner er forskningsintensiteten tradisjonelt fordelt likt mellom institusjonene og næringslivet. I vår region er det en fordeling på tre - Det betyr at denne regionen har et stort utviklingspotensial for forskningsdrevet nyskaping ut fra tesen om at intensivert forskning skaper større grad av nyskaping. Høy nyskapingsevne - Det viktige for både UiS og regionen er å se mulighetene som byr seg på forskjellige områder. Det oppmuntrende er at regionen innenfor SKATTE- FUNN-ordningen på olje- og gassvirksomheten har halvparten av alle programmene. En stor del av disse må klassifiseres som høykompetanseprosjekter. - Men det er hevet over enhver tvil at UiS har vært, og vil fortsatt være, en viktig regional faktor i verdiskapingen. Samlet er nyskapingsevnen i regionen høy. Det må være et klart mål å finne en bedre balanse mellom forskningsinnsatsen fra næringslivet og UiS. Det betinger en holdningsendring og en ny kultur i forskningsinstitusjonene. En fremtidig dobling av forskningsintensiteten vil opplagt gi større verdiskaping og innovasjon, sier Bøe. RF-Rogalandsforskning og UiS har sammen opprettet forskningsselskapet International Research Institute of Stavanger (IRIS). - IRIS er blitt evaluert innenfor parameteret kommersialisering, og her ligger IRIS på topp i norsk sammenheng. Stavanger-regionen Regionen har på verdiskapingssiden inntatt en ledende posisjon i norsk målestokk. - Den viktigste oppgaven er å styrke forskningen. Det er det et universitet primært skal drive med. Forskningen må prioriteres. Det må også ligge til grunn en kultur for en mulighetsorientering. Om de andre universitetene synes det er bra at UiS får mer midler, er annen sak. UiS må til en viss grad videreutvikle spissområdene og tenke annerledes enn det som tradisjonelt har vært gjort, sier Bøe og fortsetter: - Derfor må vi jakte på personer som kan være med på å utvikle og bygge fagområder med spesialkompetanse på internasjonalt nivå. Fagfeltene er selvsagt viktige, men de rette personene er det viktigste. Nye fagpersoner - Etter min mening er det ikke mulig å finne en bibel som sier at et fag er viktigere enn et annet. Vi må lete etter nye fagpersoner som vil endre verden. Det er personer som er uomtvistelig opptatt av forskning og som kan danne dynamiske forskningsmiljøer det ikke er mulig å stå i mot, påpeker Bøe. Men denne ånden har allerede preget noe av utviklingen ved UiS, ifølge ham. - Utviklingen av miljøet i risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS er et eksempel på et miljø som har løftet i flokk og som har funnet et spesielt område. Det er greit å tenke Side 6 UniverS NR Verdiskaping

7 tematisk i forhold til viktighet, men det skjer ikke endring av den grunn. Det viktige er å få tak i entreprenører som er sultne, og som ikke gir seg før de er fornøyde. Det stiller krav til profileringen av UiS. Vi må systematisk være på jakt for å få tak i personer som kan realisere egne ambisjoner ved UiS, sier Bøe. - I første omgang er det enklere å rekruttere personer med røtter lokalt. Nå er det mange grunner til at personer velger et bestemt arbeidssted. En undersøkelse blant forskere viser ganske enkelt at kjærligheten er den viktigste grunnen til at forskere velger sted. - Stavanger-regionen er ikke verdens navle, men det gjelder å finne nye nisjer. Jeg er ikke så opptatt av at forskernes renommé er avhengig av antall publikasjoner. Det avgjørende er å publisere en sak som vekker oppsikt både nasjonalt og internasjonalt og som andre forskere kan referere til, sier han. Ledende i verden Oppstrømsaktiviteter (leting og boring) og havbruk er kanskje de to områdene som fortsatt vil spille en stor rolle i den videre verdiskapingen i regionen. - Dette er områder hvor vi er ledende i verden. Petroleum som akademisk disiplin er stor i Norge, men liten i verdenssammenheng. Når det gjelder havbruk, har vi utviklet noe unikt på verdensbasis. Men når alle spør om hva vi skal leve av etter oljen, sier jeg alltid: Olje. - For det første er det mye å gjøre på norsk sokkel, men viktigere er det at norskbygget oljevirksomhet i økende grad vil engasjere seg internasjonalt. Dette gjelder både oljeselskaper og leverandørindustri. Verden er fremdeles stor. På petroleumsområdet skal vi prege verden i flere generasjoner, avslutter Bøe. - Samhandling har gitt oss Universitetet i Stavanger, og det har vært utgangspunkt for høy grad av innovasjon og verdiskaping, sier dekan Arild Bøe. Side 7 UniverS NR Verdiskaping

8 TEKST: FOTO: Thomas Bore Olsen Elisabeth Tønnessen Kristel Skorge ved UiS og Kristin Husebø i Prekubator håper at en TTO-funksjon vil styrke satsingen på forskningsbasert nyskaping ved UiS. Gir gode ideer luft under vingene - Det skal være attraktivt for forskere å satse på gode ideer, og de skal slippe å ta den økonomiske risikoen alene, sier daglig leder Kristin Husebø i selskapet Prekubator. Prekubator jobber for vellykket kommersialisering av forskning i Rogaland. Selskapet er en del av infrastrukturen på Universitetsområdet i Stavanger og inngår i forskningsog nyskapingsmiljøet Rogaland Kunnskapspark. Eierne er seks regionale forskningsinstitusjoner; International Research Institute of Stavanger (IRIS), Rogaland Kunnskapspark, Stavanger Universitetssjukehus, Næringsrådet i Rogaland, Norconserv og UiS. Selskapet ble stiftet i 2002 og overtok da ansvaret som kommersialiseringsenhet for FORNY-ordningen i Rogaland, et program for forskningsbasert nyskaping, drevet av Norges Forskningsråd (NFR). Fra sommeren 2006 videreføres virksomheten til en mer formell teknologioverføringsenhet, Technology Transfer Office (TTO), for UiS. Enkelt sagt skal TTOen hjelpe til å overføre ny kunnskap og teknologi fra forskningsmiljøer til næringsvirksomhet. Scorer høyt Dette skjer som en følge av økte krav til kommersiell satsing ved universiteter, og en lovendring fra 2003 som gir universitetene eierrettigheter til arbeidstakeroppfinnelser. Det er de siste årene opprettet TTOer i de andre universitetsbyene i Norge. UiS har deltatt i TTO-forum sammen med disse fra Prekubator var tidlig ute og hadde allerede en god TTO-modell før lovpålegget kom. Nå skal vi få en enda tydeligere funksjon og øke virksomheten, sier Kristin Husebø. Prekubator er i dag et av landets fremste miljø når det gjelder suksess med kommersialisering i forhold til mottatte prosjektmidler. I 2003 og 2004 kunne selskapet blant annet vise til landets beste tall for bedriftsetablering som følge av utviklede ideer, i følge tall fra NFR. Målet med TTOen er å styrke satsingen på forskningsbasert nyskaping ved UiS. En del av universitetenes utvidede formidlingsoppdrag er å bidra til at forskningsresultater kommer samfunnet til gode gjennom bedriftsetablering, patentering og lisensiering. - Opprettingen av en TTO-funksjon skal profesjonalisere universitetets satsing på kommersialisering av forskningsresultater, sier Kristel Skorge, underdirektør ved UiS og styremedlem i Prekubator. - Erfaring viser at disse prosjektene genererer mer forskning i fagmiljøene og styrker relasjonene til omverdenen. Samtidig er det et håp fra UiS sin side at vi etter hvert får tildelt midler til denne virksomheten, slik at vi kan bidra mer i hvert enkelt prosjekt, sier hun. Mindre risiko - Prekubators oppgave er å hjelpe gode ideer frem, men også å finne nye ideer. Målet er at det skal være attraktiv å satse. Vår filosofi er at UiS-ansatte som sitter på en god idé skal få hjelp til å komme videre, uten å måtte ta den økonomiske risikoen alene, sier Husebø. Prekubator legger kapital og kompetanse inn i kommersialiseringsprosessen. - Nettverk er gull verdt. Vi skal være en Kirsten Giftekniv, som forener eieren av ideen med kommersielle aktører, understreker hun. Fruktbart samarbeid - Med god TTO-virksomhet oppnår vi et fruktbart samarbeid med industrien om utvikling av nye produkter og tjenester, som igjen gir flere arbeidsplasser i regionen. Samtidig blir UiS med dette et enda mer levende universitet som er attraktivt for studenter, sier Skorge, og avslutter: - Vi går derfor ut fra at Kunnskapsdepartementet tilgodeser UiS med midler til TTO-satsingen på lik linje med de andre universitetene i landet. Side 8 UniverS NR Verdiskaping

9 TEKST: FOTO: Ragnhild Thomsen Elisabeth Tønnessen Gjennomslag for samfunnsforskinga Aldri før har forskingsselskapet IRIS fått betre utteljing på sine søknader om middel til samfunnsvitskapeleg forsking. Noregs Forskingsråd har gitt meir enn 20 millionar kroner til undersøkingar av mellom anna regionalisering og demokrati. - I år har vi verkeleg slått igjennom med søknadene våre, konstaterer ein nøgd Einar Leknes ved International Research Institute of Stavanger (IRIS), eit forskingsselskap som er eigd av Universitetet i Stavanger og stiftinga Rogalandsforskning. Leknes leier ei av forskingsgruppene ved Senter for Samfunns- og næringsutvikling, som er den heldige mottakar av dei mange millionane. - Dette er eit resultat av langsiktig og hardt arbeid. Vi har jobba veldig målretta for å få desse midla. Samstundes er det ikkje berre dugleik, men også litt flaks, som avgjer om ein søknad går igjennom, medgir Leknes. Breidde i prosjekta Pengane frå Forskingsrådet skal fordelast på sju langsiktige prosjekt. Forskarar frå UiS bidrar i fleire av dei. Alle prosjekta har ei tidsramme på to til fire år og startar opp no i vår. Dei sju prosjekta har følgjande fokus: Utvikling av byregionar og landsdelsregionar Permitteringsinstituttet i norsk arbeidsliv Regional naturgasspolitikk FoU-institusjonars rolle i regional næringsutvikling WTO-forhandlingar som rammevilkår for norsk fiske og landbruk Utvikling av bedrifter sitt samfunnsansvar i klesbransjen Samanlikning av styringssystem i sjukehussektoren I tillegg har Senter for Samfunnsog næringsutvikling sett av utviklingsmiddel frå Forskingsrådet til to langsiktige, interne strategiske program: Styringsnettverk i byregionar Balanse mellom arbeidsliv og familie Hjørnesteinar - Prosjekta vil vere byggesteinar i verksemda og hjørnesteinar i prosjektporteføljen vår. Vi vil lett kunne knytte andre prosjekt opp mot desse, forklarar Einar Leknes, og peikar på stor spennvidde i arbeidet som skal gjerast. IRIS sankar inn prosjektmiddel frå fleire hold, men pengane frå Noregs Forskingsråd vert rekna som svært viktige. Dei gir grunnlag for vitskapelege publikasjonar, nettverksbygging og ikkje minst nasjonalt og internasjonalt samarbeid. - Prosjekta er ein del av fleire store forskingsprogram der også andre institusjonar er med. Slik vert vi kopla inn i større nettverk og får ta del i arrangement og seminar med andre, seier Leknes. Den rause tildelinga frå Forskingsrådet stadfestar at samfunnsforskinga ved IRIS held eit høgt nivå. - Når ein skriv prosjektsøknader, må ein vere heilt i front på dei teoretiske perspektiva. Vidare må ein ha interessante problemstillingar og ein god forskingsdesign. Ein må også vise at ein har eit internasjonalt kontaktnett og ein prosjektleiar med tilstrekkeleg tyngde, forklarar Leknes. Petroleumsforsking størst Tross gjennombrotet for samfunnsforskinga, held petroleumsforsking fram som den største geskjeften ved IRIS. I løpet av dei to siste åra har selskapet fått nærare 100 millionar kroner frå Forskingsrådet til slik forsking. Tilsvarande beløp er også gitt av olje- og gassindustrien. I desse dagar vert det også klart om IRIS får utteljing på nye prosjektsøknader innan petroleum. - Vi har jobba veldig målretta for å få desse midla, seier ein glad Einar Leknes etter at IRIS har teke i mot over 20 millionar kroner til samfunnsvitskapeleg forsking. Side 9 UniverS NR Verdiskaping

10 Vil konkurrere på like vilkår - Universitetet i Stavanger bidrar aktivt til nasjonal verdiskaping, men konkurrerer ikke på like vilkår. Dagens finansieringsmodell bygger på historiske forhold og gjør forskjellen mellom universitetene større, sier universitetsdirektør Per Ramvi. Side 10 UniverS NR Verdiskaping

11 Norske universiteter er blitt til ved visjonære politiske vedtak og fulgt opp med ambisiøse bevilgninger. Visjonene var tydelige også da UiS ble etablert for halvannet år siden, men Per Ramvi har ennå til gode å se en ambisiøs, nasjonal pengestøtte: - UiS er bygd ved ulike regionale tiltak og har foreløpig ikke fått ta del i noen særskilt, nasjonal satsing. Vi er inneforstått med noen politiske dilemma, som behovet for å tilføre det nye universitetet nødvendige ressurser, versus signaleffekten dette kan gi for en del høgskoler. Vi er også inneforstått med de politiske målene om nye hender i arbeid, og at det politiske fokus dermed er på gjennomstrømningen i profesjonsutdanningene. UiS har som andre utdanningsinstitusjoner en viktig oppgave i kandidatproduksjon. - Men UiS har også et særlig nasjonalt ansvar for å videreutvikle profesjonsutdanningene som robuste og forskningsbaserte utdanninger. Dette gjør vi ved å tilby høyere grads påbygninger og doktorgradsprogram knyttet til profesjonsutdanningene. Vi ser også et særlig ansvar i å skaffe nødvendige og fremtidige lærerkrefter til profesjonsutdanningene. Men det kreves nok en god porsjon politisk kløkt og mot for å styrke UiS økonomisk i denne situasjonen, innser Ramvi. Finansieringsmodellen Med dagens finansieringsmodell er ressurstilgangen ulik for UiS og de gamle universitetene. UiS er det universitetet i Norge med færrest vitenskapelig ansatte per student og har også langt mindre administrativt støtteapparat. - Dette går selvfølgelig ut over tilgjengelig forskningstid, og konkurransen om forskningsmidler blir derfor høyst ulik - og stadig verre, sier Ramvi. - Fordi UiS inntil for to år siden var en høgskole og har en rekke profesjonsutdanninger, er omfanget av forskningen foreløpig mindre enn ved de gamle universitetene, som i årevis har nytt godt av omfattende basisbevilgninger og gode forskningsvilkår for vitenskapelig ansatte. den resultatbaserte delen, trengs det en økning i den strategiske forskningstildelingen til UiS. Vi har flere ganger fremmet forslag om 40 millioner kroner for å drive de første fire doktorgradsutdanningene som var grunnlaget for det nasjonale vedtak om etablering av UiS. Den næringspolitiske handlingsplanen for Stavanger-regionen sier at området skal utvikles til en av de fremste kunnskapsregionene i Europa. UiS spiller en sentral rolle i planene. - Vi vil gjerne være en motor i det regionale samfunns- og næringslivet, og vi ønsker å være en aktør av nasjonal og internasjonal betydning når det gjelder forskning. Det betyr at det er nødvendig med mer forskning og fortsatt fokus på kvalitet. - Vi har allerede god regional forankring, men trenger i fortsettelsen nasjonal støtte og forståelse for vår posisjon og våre muligheter som del av en region i sterk utvikling, sier Ramvi. Han påpeker at UiS i dag er avhengig av egenfinansiering i form av oppdragsforskning, gaver og salg av kurs og etterutdanning. Et nasjonalt ansvar I forbindelse med universitetssatsingen ble det samlet inn store pengebeløp for å finansiere økt satsing på forskning og etablering av doktorgradsutdanninger. - Det er én ting at det trengs penger fra eksterne partnere for å bygge opp en institusjon, men nå når Universitetet i Stavanger er et faktum, er det et nasjonalt ansvar å tilføre universitetet ressurser på linje med andre norske universiteter, mener Ramvi, og legger til: - Vi vil selvsagt fortsette å skaffe oss eksterne midler på alle mulige måter. Per Ramvi understreker at UiS er en dynamisk institusjon i vekst og utvikling. Ved etableringen for halvannet år siden hadde universitetet 15 masterprogram og fire doktorgradsprogram. I dag er tallene henholdsvis 27 og sju. I de fleste bachelorutdanningene er det mulig å gå videre til høyere grad. Dette gjelder ikke bare ingeniørfag. En sykepleier kan for eksempel ta en mastergrad i helse og sosialfag eller ledelse, hvor det også er mulig å ta doktorgrad. Økt antall stipendiater gir i år mer enn en dobling i avlagte doktorgrader. - Så hva slags universitet er vi - og blir vi, spør Ramvi, og fortsetter: - For å sementere forskjeller, er det ofte gunstig å kategorisere. Slik kan en både legitimere forskjeller og låse en utvikling. Men den virkelige verden er dynamisk, sier Ramvi. Han viser til at noen forsøker å holde liv i debatten om ulike universitetskategorier, selv om Stortinget ved tre anledninger har avvist forsøk på en slik kategorisering, senest i Jeg kjenner ikke andre universitetskategorier enn dimensjonen ungt-gammelt, og for hvert år blir også UiS eldre, poengterer Ramvi. - Det er ikke uvanlig at foreldegenerasjonen ordner seg bedre rammer og livsvilkår enn den unge, oppvoksende garde. Men vi vet alle viktigheten av nettopp derfor å legge forholdene særlig tilrette for de unge som skal utvikle seg. De skal jo stå for den nødvendige fornyelsen. Et ungt universitet har en del åpenbare muligheter som nasjonen vil være tjent med å utvikle, sier universitetsdirektør Per Ramvi, og avslutter: - UiS er mulighetenes universitet. Nasjonen bør gripe muligheten. Summen av den strategiske og den resultatbaserte forskningstildelingen er på beskjedne fem prosent av den totale statsbevilgningen til UiS. For de gamle universitetene utgjør forskningsandelen rundt 25 prosent. - Dagens finansieringsmodell er finurlig, idet den fremstår som «objektiv» og lik for alle. Men både basisbevilgninger og strategiske bevilgninger tildeles ut fra historie og subjektive, uklare kriterier, understreker Ramvi. 40 millioner kroner til forskning - For å kunne konkurrere på like vilkår om Figuren viser utviklingen i årlige totale forskningsmidler over statsbudsjettet, RBO (resultatbasert omfordeling) og strategisk forskningstildeling fra tildelt de seks universitetene i Norge var året da den nye resultatbaserte finansieringsmodellen ble innført. Kilde: DBH. Side 11 UniverS NR Verdiskaping

12 TEKST: FOTO: Thomas Bore Olsen og Egil Rugland Elisabeth Tønnessen Livreddende trening på SAFER Folk som lever av å redde liv får aldri trent nok. Nå har profesjonelle livreddere fått sitt eget forsknings- og læringssenter innenfor akuttmedisin i Stavanger. Vi er på akuttrommet. En sykepleier står bøyd over en sengeliggende pasient. - Hvordan har du det, hører du meg? - Jeg har vondt i brystet, det trykker, jeg får ikke puste, stønner pasienten, som tydeligvis har store smerter. Med ett piper det. Pulslinjen på skjermen flater ut. Hjertet har stoppet. Vakthavende lege tilkalles, og sykepleierteamet starter gjenoppliving. Etter noen hektiske øyeblikk slår hjertet igjen. Heldigvis er dette ingen ekte situasjon. Livredderne er sykepleierstudenter fra UiS som har treningsdag på SAFER, Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research. Fredag 12. mai åpnet senteret. Akuttmedisinsk satsing Høsten 2004 tok Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og Laerdal Medical AS et felles initiativ for å opprette et akuttmedisinsk lærings- og forskningssenter i Stavanger. Målet var å styrke akuttmedisinsk opplæring og pasientsikkerhet, i første rekke ved å øke kompetansen til personalet hos de tre initiativtakerne. Senteret skal også drive forskning og utvikle kurstilbud. SAFER vil inngå i et aktivt nettverkssamarbeid med internasjonalt ledende medisinske simuleringssentre. Tore Lærdal, administrerende direktør i Laerdal Medical AS, var en av initiativtakerne til senteret. Han er sterkt engasjert i SAFERs utvikling. - I 2002 foreslo vi for daværende Sentralsjukehuset i Rogaland og Høgskolen i Stavanger å akselerere vårt samarbeid. Vi var villige til å donere penger til et nettverk og bidra til finansieringen av et professorat og tre årlige forskningsstipendiater i en femårsperiode. Dessuten hadde vi egnede lokaler og var åpne for å donere disse til en slik stiftelse. I dag føles det veldig godt å se SAFER ferdigstilt og i bruk, sier Lærdal - Laerdal Medical AS har stolte tradisjoner i Stavanger. Ettersom 98 prosent av det vi produserer går ut av Norge, er det ekstra hyggelig å kunne ta del i noe som er i byen. I Stavanger finnes det et internasjonalt ledende miljø innenfor akuttmedisin, et fagmiljø vi trenger impulser fra. Derfor er det interessant at det nå planlegges et masterstudium i akutt sykepleie, sier han. Stor entusiasme Universitetsdirektør Per Ramvi ser også store muligheter med SAFER. - Bak SAFER ligger det mange gode krefter og stor entusiasme. Dette er vår arena for forskning og utvikling innenfor akuttmedisin, og det betyr mye for UiS. Vi ønsker også å videreutvikle og styrke forskningssamarbeidet med SUS. Målet for oss er å finne vår nisje innenfor medisinsk teknologi, og sammen skape et nasjonalt profilområde, understreker Ramvi. - SAFER gir oss et bredere perspektiv og viser hvordan vi kan jobbe på tvers av fag for å utvikle forskningen, sier Ramvi. Lærerikt for studentene Dekan Marit Boyesen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet sier at SAFER vil få stor betydning for utdanning og forskning på UiS, spesielt innenfor pasientsikkerhet. - UiS-studenter i sykepleie har allerede hatt gleden av å ta fasilitetene i bruk. 95 prosent av tilbakemeldingene fra studentene ligger på høyeste terningkast, opplyser Boyesen. Tilbake til pasienten. Vi er tilbake i det topp moderne treningslokalet i Stavanger sentrum. Pasienten er en dukke som hører og snakker ved hjelp av universitetslektor Otto M. Aareskjold ved UiS. Han sitter bak et enveisglass med et avansert kontrollpanel og styrer hele scenariet sammen med en tekniker. Ellers er det lite som skiller situasjonen og omgivelsene fra et hvilket som helst moderne sykehus. Like bortenfor står en spesialtilpasset ambulanse. Senere skal det bygges en leilighetskulisse, slik at helsepersonell kan simulere alle ledd i en akuttsituasjon, fra pasienten hentes hjemme og til vedkommende er fremme på sykehuset. Slik reddes liv. Side 12 UniverS NR Nyskaping

13 Side 13 UniverS NR Nyskaping

14 TEKST: FOTO: Silje Stangeland Elisabeth Tønnessen På sporet Ragne Kristin Farmen var den første i Noreg som avslørte ein valdtektsmann ved hjelp av DNA. No er ho på sporet igjen. Denne gongen med firmaet GENA, som er Noregs første private rettsgenetiske institutt. Ho har allereie fått fleire telefonar frå advokatar som vil at ho skal sjå på kriminalsaker med nye auge. At Noreg no har fått eit nytt DNA-firma, som eit supplement til Rettsmedisinsk Institutt, er ein liten milepæl i norsk rettshistorie. - Dei ringer meg for å få dobbelsjekka ei sak. Sjølv om resultatet frå ein DNA-analyse ikkje er feil, kan det vere fleire måtar å forstå DNAfunnet på, seier Farmen, idet ho villig opnar dørene til lokala sine i Rogaland Kunnskapspark i Stavanger. Det nye firmaet har berre tre tilsette, men har kontor som står klare om staben må aukast raskt. GENA skal nemleg vere eit høgteknologisk laboratorium, der du kan få svar på DNA-prøva på få dagar. Vaksande behov Det er ikkje utan grunn at Ragne Kristin Farmen startar sitt eige firma nett no. Fram til i dag har nemleg Rettsmedisinsk Institutt vore einaste leverandør av rettsgenetikk i Noreg. - Eg ser eit vaksande behov for DNA-analysar. Politidirektoratet har føreslått ei drastisk auke i bruken av DNA, og signala frå regjeringa er positive til utviding av DNA-registra i Noreg, seier Farmen engasjert. Timinga hennar er god. - Dei kriminelle miljøa blir stadig tøffare, og verdien av DNA blir stadig større. DNAspora er dei tause vitna i ei kriminalsak. Når vi veit at 30 prosent av dei kriminelle, står for 70 prosent av kriminaliteten i Noreg, vil eit utvida DNA-register føre til raskare oppklaring, seier ho. Viktig rolle Og det er der GENA skal spele ei rolle. Ikkje berre skal auka bruk av DNA-analysar sikre gode spor i kriminalsaker. Heile rettssikkerheita i landet vårt vil bli betre, trur Farmen. - Rettsmedisinsk Institutt har mykje å gjere. Politiet, domstolar, advokatar og privatpersonar må gjerne vente i fleire månader før dei får svar på ein DNA-analyse. No vil dei kunne få svar mykje raskare, fortel ho. - NOKAS-saka er eit godt døme. Store saker som må prioriterast, gjer at andre hamner bak i køen. For eit valdtektsoffer kan det bety mykje å få rettssaka unna på kort tid. For dei som sit på tiltalebenken, kan det bety mykje å ha to sakkyndige vitne til å tolke DNA-bevisa, seier Farmen, og understrekar at ho aldri tek stilling til skyldspørsmålet i rettssaker. DNA frå tjuvar - Eg svarer på kor sannsynleg ei kriminell handling er. Eit DNA på eit drapsvåpen kan ha mange forklaringar, fortel Farmen, som har ei doktorgrad i molekylær biologi og ein master i kriminalteknisk vitskap, i tillegg til fleire års erfaring som DNAanalytikar ved Rettsmedisinsk Institutt. Sist jobba ho som kreftforskar ved Stavanger Universitetssjukehus. Farmen fortel at valdtekts- og incestsaker utgjer to tredjedelar av DNA-analysane i Noreg i dag. Men det kan det no bli ei endring på. - I England bruker dei DNA-analysar også på vinningskriminalitet. Der er oppklaringsprosenten på over 50 prosent. I Noreg blir tjuveria forsømt. Berre ti prosent av tjuverisakene i Noreg blir løyst, konstaterer ho. Det er berre personar som er dømde for drap, valdtekt, grov vald og narkotikabrot, som kan DNA-registrerast i Noreg. No vil Farmen gjere det lettare for politiet å fakke innbrotstjuvane. - Ved å utvide DNA-registra, får politiet oppklart kvardagskriminaliteten raskare, seier ho. Ny teknologi I det nye laboratoriet til GENA vil ein kunne ta opp mot DNA-analysar kvart år. - Her kan vi raskt finne svar på kven som er far i ei farskapssak, eller kven sitt DNA som er funne på ei blodig skjorte, fortel Farmen før ho viser korleis spytt, blod, hår og sæd blir DNA-testa i laboratoriet. - Dersom vi finn eit DNA som er heilt, kan vi seie kven personen er med ei nøyaktigheit på ein til ein trillion. Vi kan altså seie kven personen er blant alle som nokon gong har levd på jorda, avsluttar ho. Side 14 UniverS NR Nyskaping

15 Fakta: Deoksyribonukleinsyre (DNA) er det materialet som gena våre er bygd opp av. DNA blir ofte kalla arvemolekylet. Eit barn får 50 prosent av sitt DNA frå mor og 50 prosent frå far. DNA-molekylet har fått namnet Dobbel helix. Molekylet liknar ei spiraltrapp. For å kunne finne ein person sitt DNA i ei kriminalsak bruker ein celler frå hår, blod, spytt og sæd. Jo mindre øydelagde desse celleprøvene er, jo meir nøyaktige blir DNA-profilane. Om ei celleprøve er heil, kan DNA-analysen plukke ut ein person blant ein trillion. - Eige firma har vore ein draum lenge. No er eg spent på kva oppdrag vi får, seier Ragne Kristin Farmen. Slik analyseres DNA: 1) Når ei biologisk prøve kjem til GENA sitt laboratorium, blir prøva anonymisert med ein trekkode. DNA-analytiker Pablo Cortez ved det rettsgenetiske instituttet gjer alt klart til testing av ei spyttprøve. 2) Ved testing av DNA i spytt blir ein millimeter stor papirbit av spyttprøva stansa ut. Den blir lagt på eit brett og tilsett ei kjemisk blanding. Analytikaren kan ta 88 DNA-prøver på eit brett samtidig. 3) DNA-trådane som ligg i papirbiten, blir deretter kopierte opp i millionar av trådar. Dette skjer gjennom ein fordoblande kjedereaksjon, såkalla PCR. Datamaskina simulerer då kroppen si celledeling. 4) DNA-analytikaren finn 15 små bitar i DNAet, som han sorterer etter storleik. Klarer han å identifisere alle dei 15 bitane, kan han seie kven personen er, med ei nøyaktigheit på 1: Side 15 UniverS NR Nyskaping

16 TEKST: FOTO: Thomas Bore Olsen Elisabeth Tønnessen Gründer for et år Du må tro hundre prosent på ideen din og nærmest bli ideen, hvis du skal lykkes. De vet hva de snakker om, studentene ved Universitetet i Stavanger som i et år har drevet studentbedrifter. UiS-studentene Jørund Dorholt og Kjell Berge har utviklet et konsept for å utnytte kassalapper på en smart måte. Side 16 UniverS NR Nyskaping

17 Gründervirksomhet og innovasjon er tvunderholdning i beste sendetid. Reality-tv uten mål og mening er ut. Nå vil folk ha lyse hoder med gode ideer og evnen til å realisere og utvikle dem. På UiS er studentbedrift et fag. Årets studenter har jobbet hardt for å realisere sine ideer. Entusiasmen har vært på topp, og tidligere i år deltok tre bedrifter i norgesmesterskapet for studentbedrifter. Normalt kan maksimalt to bedrifter fra hvert fylke delta, men mange sterke kandidater fra Rogaland åpnet for unntak fra regelen. Respons fra bedrifter Tall fra NHO viser at 70 prosent av dagens bedrifter er borte om ti år. Tallene viser også at det innen 20 år vil være behov for nye arbeidsplasser. En forskningsstudie utført av Nord- Trøndelagforskning dokumenterer at de som har drevet ungdoms- og studentbedrift, mer enn dobbelt så ofte etablerer en bedrift senere i livet. Videre er en fjerdedel av kvinnene og en tredjedel av mennene som var ledere i en ungdomsbedrift, ledere i dag. UiS-student Tore Martinsen har vært med på å etablere og drive studentbedriften SB InvesteringsKompetanse. - Ideen vår har vært å veilede folk i aksjefond og investerings- og spareprodukter. Vi har prøvd å vise hvordan de kan se muligheter på egen hånd, og ikke la banken ta alle beslutningene. Dette er ikke minst aktuelt i en tid hvor folk må ta ansvar for egen pensjon. Men for å ta ansvar selv, må en også kunne en del om fond, mener Martinsen. - Vi har fått innblikk i hvordan innovative og dynamiske prosesser fungerer i praksis. Dessuten har vi jobbet kontinuerlig for å få tilbakemelding fra bedriftene vi har samarbeidet med. Hele gruppen har lagt vekt på å jobbe med hver enkelt del av konseptet helt til målet er nådd. - Å utvikle en idé og samtidig stå på egne ben i en bransje vi kunne lite om på forhånd, har vært utfordrende. - Markedsføring har vært vår største utfordring. Ikke minst fordi det koster penger, sier Martinsen. Ikke bare lek Studentbedrift er et tverrfaglig studium for sisteårsstudenter fra bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon. Hittil har også kulturfagstudentene vært en del av ordningen. Studiet gir 15 studiepoeng. Studentene etablerer egne bedrifter i grupper på tre til sju personer. Bedriftene registreres i Brønnøysundregisteret i samarbeid med Foreningen Ungt Entreprenørskap. I løpet av studieåret går studentene gjennom en rekke prosesser. De danner styre, lager forretningsplan, innhenter kapital, skriver årsrapport og driver med markedsføring og salg. Intensjonen er at studentene skal ta utgangspunkt i egne interesser og ideer for å få innblikk i bedriftsetablering. De får muligheten til å prøve ut en forretningsidé innenfor trygge rammer, uten å måtte risikere alt de eier og har. De får også føle på kroppen hva det vil si å være gründer. Fra idé til ferdig kassalapp - Å utvikle en idé og samtidig stå på egne ben i en bransje vi kunne lite om på forhånd, har vært utfordrende, sier Lasse Hult i SB Label It. Studentbedriften har utviklet et konsept for å utnytte kassalapper på en smart måte. Ideen er å selge reklame på den ellers tomme baksiden. På denne måten har studentene laget et konsept for å synliggjøre produkter og tjenester gjennom kreativ kommunikasjon. - I dag har lappen ingen annen funksjon enn å dokumentere kjøpet, forklarer Hult, som har hentet inspirasjon fra utlandet. Alle studentbedriftene har en mentor fra næringslivet. Deres viktigste oppgaver er å dele sine kunnskaper og erfaringer fra næringslivet med studentene og gi innblikk i hvordan dagliglivet i en bedrift fungerer. Label It har hatt en mentor fra reklamebransjen, og ideen er blitt godt mottatt. - I løpet av prosessen har vi fått et nyttig kontaktnett. Det har ellers vært en utfordring å tenke kreativt, men vi mener selv at vi har utviklet oss mye i løpet av prosessen. Vi har også fått god innsikt i bedriftsetablering og forhandlingsprosesser, sier Hult. Bedre karakterer Studentbedriften SB Consolor fikk Manpowerprisen for beste Human Resourcebedrift under norgesmesterskapet for studentbedrifter. Jane L. Tjørhom i Consolor forteller at deres forretningsidé har vært å skreddersy spørreundersøkelser som kan kartlegge og forbedre arbeidsmiljøet i bedrifter. - Vi har ønsket å gi bedriftsledere et redskap for å forbedre organisasjonen. Underveis har vi lært mye. Det har vært mye arbeid, men vi har fått mange positive erfaringer som vi kan ta med oss videre. Vi har dessuten tjent gode penger i Consolor, forteller hun. Et eventuelt driftsoverskudd er det studentene selv og andelseierne som bestemmer over. Omsetning på under kroner gir fritak for moms. Arbeidet med studentbedriften har påvirket de andre fagene positivt. - Selv har jeg jobbet hardere med de andre fagene og fått bedre karakterer, sier Tjørhom. Skygget toppleder Under NM stakk Ingunn Aase fra studentbedriften Urban Kunst SB av med prisen "Leder for én dag". Hun fikk dermed den unike sjansen til å "skygge" Petter Tollefsen, daglig leder i AksjeNorge en hel arbeidsdag. Utmerkelsen fikk hun etter at juryen besøkte NM-standen deres og falt for hennes engasjement for eget konsept og store interesse fra besøkende. Side 17 UniverS NR Nyskaping

18 TEKST: FOTO: Ragnhild Thomsen Elisabeth Tønnessen Hilde Arholm ved Trygdeetaten og Odd Sigurd Holme i Statoil har hatt stort utbytte av undervisning i ledelsesteori og filosofi ved UiS. Filosofi skaper bedre ledere Nøkkelpersoner i Shell, Statoil, Trygdeetaten og andre bedrifter har satt seg på skolebenken for å utforske Platon og Machiavelli. Studier ved Universitetet i Stavanger skal gjøre dem til bedre ledere. I fjor startet Universitetet en mastergrad i serviceledelse, beregnet på ledere i det offentlige og private. Ambisjonen er å stimulere til nytenkning og refleksjon rundt lederrollen. Det stilles derfor krav om minimum to års relevant ledererfaring. Tilbakemeldingene har vært over all forventning, og UiS får toppkarakter når studentene evaluerer opplegget. Mastergraden består av tre emner og en oppgave, men det er mulig å ta kun ett av emnene som en etterutdanning. God respons I vinter var det eksamen i det første emnet, som bærer navnet Filosofi og serviceledelse. Der blandes ledelsesteori og filosofi for å gi studentene nye innfallsvinkler til å reflektere over lederrollen. 18 personer fra et vidt spekter av servicebedrifter fulgte undervisningen. - Dette er ikke et popularisert kurs i filosofi. Studentene leser originaltekster, og vi var derfor spente på hvordan det ville gå. Men tilbakemeldingene har vært fantastiske, og studentene gir god respons på det å måtte tenke og reflektere rundt filosofiske tekster, sier Hege Skjelbred-Knudsen ved Norsk hotellhøgskole - Institutt for økonomi og ledelse. Instituttleder Dag Jenssen bekrefter at studentene har vist stor interesse for filosofi og tatt til seg stoffet på en fin måte. Diskusjonene har båret preg av at studentene er voksne mennesker med både livs- og arbeidserfaring. - Det skjer noe med oss når vi jobber med filosofiske tekster. Filosofi er en aktivitet, ikke et teoretisk studium. Filosofi handler om å sette i gang refleksjon, sier Jenssen, som har stått for undervisningen sammen med kollega Bjørn Olav Roaldseth. Utvidet servicebegrep De fleste studentene hører til i Stavangerregionen, men enkelte reiser fra Hordaland, Trøndelag og Østlandet for bli bedre ledere. Noen jobber i det offentlige, andre i det private, men felles for alle er altså at de har hatt et tradisjonelt lederverv, et koordineringsansvar eller et prosjektansvar. Men alle kan ha nytte av å lære mer, mener Skjelbred-Knudsen. - Ledere vil gjerne bli bedre og bedre. De trenger dette studiet for å få påfyll, både for bedriften og for sin egen personlige utvikling, sier hun og fortsetter: - Vi lever i et kompetansebasert servicesamfunn. Hvis du ikke gir riktig service, har du liten sjanse. Service er rett og slett et konkurransefortrinn, mener Skjelbred-Knudsen. Hun presiserer at service handler om mer enn tradisjonell tjenesteyting. Kombineres med jobb Studiet ved UiS gir kompetanse innenfor samhandling med andre, samfunnskommunikasjon og håndtering av styringsredskaper. I hvert emne er undervisningen konsentrert til fire samlinger som går over tre til fire dager. Undervisningen veksler mellom forelesninger, dialog og diskusjon. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid med veiledning og metodelære. Studiet lar seg med andre ord kombinere med jobb. Fordi det er basert på arbeidserfaring, trenger man færre studiepoeng enn normalt for å oppnå graden. Studentene er nå godt i gang med emne nummer to, som handler om økonomistyring og service. I slutten av november går startskuddet for det tredje og siste emnet; identitet, samfunnskommunikasjon og salg. Deretter starter en ny runde med filosofi og serviceledelse. De tre emnene settes opp kontinuerlig slik at en kan starte på studiet hver gang et nytt emne settes i gang. Evalueringen skjer på grunnlag av fire oppgaver og en muntlig eksamen i hvert emne, samt masteroppgaven. Side 18 UniverS NR Utdanning

19 Filosofi gir forståelse Undervisning i filosofi og ledelse har satt spor hos tre regionale ledere. Her forklarer de hvordan. 1. Hvorfor meldte du deg på emnet filosofi og serviceledelse? 2. Hvilket utbytte har du hatt? 3. Hvilken filosof er din favoritt i ledelsessammenheng? 4. Hva har denne filosofen lært deg? Odd Sigurd Holme, 35 år, høgskoleingeniør maskin, senioringeniør i Statoil 1. For å få mer forståelse av tiden vi går inn i, og hvilke krav og forutsetninger som stilles til en bedrift for å være konkurransedyktig. Jeg var ute etter økt kunnskap om ledelse, ledelsesformer og hva som muligens er en god leder. 2. Jeg har blitt kjent med god og mye litteratur og fått inngående kjennskap til forskjellige ledelsesformer. Jeg har møtt gode forelesere, som har vist stor entusiasme for fagområdene sine. 3. Av flere aktuelle vil jeg gjerne trekke fram Martin Buber, som var en jødisk filosof. Vi har arbeidet med boken Ich und Du fra 1923, og hadde spesielt fokus på hva Buber mener med møtet og det virkelige liv. 4. Det jeg sitter igjen med, er betydningen av selve møtet Jeg og du, og hvilken betydning det kan ha for min utvikling som menneske. Buber sier blant annet at bare den som vet hva forhold er, og som kjenner til du'ets nærvær, er i stand til å treffe sin avgjørelse. Oddveig M. Haga, 43 år, Cand. Scient. i geologi, konsernrådgiver i Norske Shell 1. Etter en del år med erfaring i ledelse så jeg studiet som en mulighet til å oppjustere mine kunnskaper. I tillegg har jeg lenge vært interessert i filosofi, så et studium som koblet ledelse og filosofi, syntes ideelt for meg. Det var også et pluss å få møte nye, spennende mennesker fra ulike deler av næringslivet. 2. Mine forventninger ble møtt. Studiematerialet var meget relevant for ledelse. Jeg fikk økt forståelse for grunnleggende spørsmål om ledelse og samarbeid i en bedrift. Det ga meg også mulighet til reflektere mer objektivt rundt min egen arbeidsplass. Jeg traff også mange spennende nye mennesker jeg ellers ikke ville møtt. 3. Studiet gav oss innføring i en rekke filosofer med stor spennvidde, fra Machiavelli til nålevende filosofer. Machiavelli blir ofte sitert i spørsmål omkring ledelse, så det var spennende å lese Fyrsten grundig og analysere den. John Rawls var også veldig interessant lesing. 4. Rawls idé om hvordan vi kan etablere et rettferdig samfunn dersom det defineres av deltakere som ikke vet hvilken rolle de vil få, var utfordrende lesing. Jeg satte også stor pris på diskusjonen rundt de kontinuerlige valgene vi alle tar, hvilke rammer vi legger rundt dette, om vi tar egne valg eller lar andre velge for oss. Hilde Arholm, 37 år, utdanning i hotelladministrasjon og ledelse, førstekonsulent i Trygdeetaten 1. Jeg hadde lenge tenkt å ta videreutdanning for faglig påfyll. Faget filosofi og ledelse fanget oppmerksomheten. Det appellerte sterkt til meg å bruke filosofi som tilnærming til ny forståelse og nye tanker om ledelse. 2. Jeg har hatt stort utbytte av undervisningen. Å fordype seg i originale filosofiske tekster, har vært svært givende. Engasjerte forelesere har fått tekster som i utgangspunktet kunne virke vanskelig tilgjengelig, til å bli noe jeg tenker på og diskuterer kontinuerlig. Jeg gledet meg veldig til dette faget, men forutså ikke hvor mye det kom til å endre mitt syn på ledelse, verdensbilde og menneskelige relasjoner. 3. Det er vanskelig å velge en favoritt. Alle filosofene vi har vært innom har vært svært relevante, og jeg ble svært fascinert av John Rawls og Jean-Paul Sartre, som jeg stadig leser mer av, og prinsippene om dialog i Georgias av Platon. Likevel er Martin Buber den filosofen som har gjort sterkest inntrykk på meg. Hans bok Jeg og du, er blitt en del av livet mitt. 4. Martin Buber skriver om kommunikasjon og møtet mellom mennesker. Buber har gjort meg mye mer oppmerksom på møtet med andre mennesker, på å være til stede overfor de jeg arbeider med i det daglige i trygdeetaten, og hvor viktig nærvær er. Et gjennomgangstema hos Martin Buber er at alt virkelig liv er et møte. Denne setningen har betydd utrolig mye for meg, både jobbmessig og personlig. Side 19 UniverS NR Utdanning

20 Fire på seminar Linn Herredsvela, studerer journalistikk ved UiS Ørjan Berven, advokat Stein Bredal, konserntillitsvalgt og styremedlem i Statoil, og datteren Vivild Bredal, jurist - Menneskerettigheter er et interessant og viktig tema, som det er nyttig å kunne noe om når jeg skal jobbe som journalist. Alle journalister kunne hatt godt av de grunnleggende kunnskapene vi har fått i løpet av kurset. Hun synes det er positivt at seminarene har vært åpne for alle. - Deltagernes bakgrunn, at unge og eldre møtes på denne måten, har også vært med på å gjøre dette interessant. Det mest spennende temaet har vært ytringsfrihet, som vi også har hatt på forelesning i journaliststudiet, men som uansett er viktig. Også dødsstraff, terror og 11. september-aksjonen er temaer som det har vært fokusert på underveis. - Menneskerettigheter blir stadig mer relevant i min hverdag som advokat. Blant annet er en egen lov om menneskerettigheter implementert i strafferetten. Spørsmålet dukker opp i forbindelse med familiesaker og barnekonvensjonen. Det handler også om selve strafferettsprosessen, for eksempel i vilkår for siktelse og tiltale, sier Berven. - Men det handler også om å få faglig påfyll. Dette er et tema jeg har stor interesse for, understreker han. Berven er en av flere profilerte Stavangeradvokater som har fulgt seminarserien, også med tanke på at deltagelsen gir godkjente etterutdanningspoeng for denne yrkesgruppen. - Jeg har hatt stor nytte av å få innsikt i idégrunnlaget som ligger til grunn for dagens menneskerettigheter, og hva som hindrer folk i å få dem innfridd. Vi får satt ting i perspektiv, og med bakgrunnskunnskapen får vi bedre forståelse. Stein Bredal har et sterkt engasjement for menneskerettigheter. Gjennom sitt fagforeningsarbeid i Statoil har han reist mye rundt i verden, blant annet til land der menneskerettighetene har dårlige vilkår. - Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg var i Nigeria i Der fikk jeg virkelig se hvordan de multinasjonale selskapene har mulighet til å påvirke situasjonen i landene de opererer i, sier Stein Bredal. Han legger til at dette ikke gjelder Statoil. Selskapet har undertegnet en FNdeklarasjon, som innebærer økonomiske forpliktelser i utlandet. - For mange av de multinasjonale selskapene er det en fordel å være i undertrykkede regimer, skyter Vivild Bredal inn. De er enige om at pressen har et viktig ansvar i å sørge for at folk får oppfylt sine rettigheter. Side 20 UniverS NR Utdanning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger 17 Januar 2005 7000 studenter 1000 ansatte 3 fakultet Teknisk Naturvitenskapelige Fakultetet er pådriver Nyskapende Våge å gjøre ting på en ny måte Nye fagkombinasjoner og forskningssenter

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF:

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Stein Tore Nilsen Styresak 019/11 B Søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Søknad om å videreføre betegnelsen "universitetssjukehus" fra Helse Stavanger HF

Søknad om å videreføre betegnelsen universitetssjukehus fra Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Forskningsavdelingen Helse Vest RHF Postboks 303, Forus 4066 Stavanger Vår ref: 2011/1226-8127/2011 Deres ref: Saksbehandler: Dato: Stein Tore Nilsen 03.03.2011

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd?

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Fleire og betre nyetableringar May Britt Roald, prosjektleiar hoppid.no Møre og Romsdal fylkeskommune partnerskap i samspel Verdikjede

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Det e mulig å få det til

Det e mulig å få det til Det e mulig å få det til Ungt Entreprenørskap Finnmark Stiftet 12.juni 2003 Hilde C. J. Mietinen Daglig leder Mette Westlie Leif Arne Bjørkås Medarbeidere Framtid Samspill Skaperglede Ungt Entreprenørskap?

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT. Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg

Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT. Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg Hva er entreprenørskap? en dynamisk og sosial prosess, der individer,

Detaljer

Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen

Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen Råd for samarbeid med arbeidslivet ved UiS Rektor (leder), Universitetsdirektør,

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom OREEC og Handelshøyskolen BI HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon:

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: Strategi Norsk Meieriteknisk Forening 2012 2017 På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: 1 Øke oppmerksomheten

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Bioingeniører inn i fremtiden

Bioingeniører inn i fremtiden Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer 78000 ingeniører, bioingeniører og teknologer

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Finn en rådgiver i din region Title of the presentation Date # Enterprise Europe Network Et integrert nettverk Til stede i hele landet Norske partnere:

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kommersialisering av teknologi Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer