Brobygging i rehabilitering. En multisenterstudie av rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brobygging i rehabilitering. En multisenterstudie av rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet"

Transkript

1 Brobygging i rehabilitering. En multisenterstudie av rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet Bakgrunn Store fremskritt i medisinsk behandling de siste tiårene har gjort at stadig flere overlever alvorlige skader. Samtidig gir fremskrittene også økt forventet livslengde, både i den generelle befolkning og hos personer med kroniske sykdommer. Behovet for rehabiliteringstjenester er derfor økende, og Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom budsjettproposisjoner og Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering vektlagt at fagfeltet rehabilitering skal styrkes (1). I den nasjonale strategien fremheves det blant annet at faglig status knyttet til habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal heves, og at det skal satses systematisk på utviklingen av kvalitet. I Norge foregår rehabilitering på ulike nivå i helsetjenesten; i kommunehelsetjenesten, på sykehusavdelinger, på opptreningsinstitusjoner og helsesportssentre, gjennom behandlingsreiseordningen og i regionale og nasjonale rehabiliteringsenheter. I spesialisthelsetjenesten bruker helseforetakene store ressurser på habiliterings- og rehabiliteringstiltak i egen regi. I tillegg kommer de ressurser som brukes til kjøp av tjenester ved private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner. Det er vanskelig å få en samlet oversikt over årlige kostnadene til rehabilitering, men i St prp nr anslås det at man ved landets sykehus i 2006 brukte mrd kroner til rehabiliteringsrettede døgn- eller polikliniske tilbud, mens kjøp av rehabilitering ved private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner utgjorde totalt 1.14 mrd. i 2007 (1). Også kommunene bruker mye ressurser på rehabilitering, men en fullstendig oversikt over hvor mye, foreligger ikke. Det antas imidlertid at det utgjør betydelige summer. Av personer som mottar rehabilitering utgjør pasienter med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet en stor gruppe. Denne omfatter ulike smertetilstander, inflammatoriske revmatiske sykdommer, artrose og osteoporose, og skader i muskel- og skjelettsystemet. I en rapport fra 2013 om forekomst og kostnader knyttet til behandling og rehabilitering av denne gruppen ble kostnadene beregnet til totalt 14.3 milliarder kroner i spesialist- og kommunehelsetjenesten. I tillegg kommer kostnadene knyttet til fravær fra arbeid, som ble beregnet til ca. 30 milliarder kroner pr år. For andre trygdeytelser (arbeidsavklaringspenger og uførepensjon) ble de samlede trygdeutgiftene estimert til 24,6 milliarder kroner (2). Rehabiliteringsforløp av god kvalitet vil dermed kunne gi store gevinster, både i form av bedret helse, funksjon og livskvalitet for den enkelte pasient, og i form av reduserte samfunnskostnader. Uavhengig av årsak har personer med behov for sosial-, psykososial- eller medisinsk rehabilitering en lovfestet rett til rehabiliteringstjenester av forsvarlig kvalitet (3, 4). Dette innebærer blant annet at rehabiliteringstilbudet skal utformes i samarbeid med brukeren, og være samordnet, tverrfaglig og planmessig (1). I den Nasjonale strategien understrekes det videre at tett samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten er en forutsetning for at rehabiliteringsarbeidet skal lykkes (1). Det innebærer at rehabiliteringsforløp på tvers av nivåer i helsetjenesten bør være koordinerte og preget av samhandling, ha gode overganger mellom nivåene, og legge en helhetlig tenkning til grunn (5).

2 Undersøkelser og tilsynsrapporter viser imidlertid at dette ofte ikke er tilfelle. I rapport 02/2012 fra Helsedirektoratet; Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, påpekes det at det per i dag er lite samarbeid og kontinuitet på tvers av nivåer innen rehabiliteringsfeltet (5). Det rapporteres at det er uavklarte pasientforløp mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, med brudd i forløp, manglende samhandling, mangel på helhetlig tilnærming, og stor variasjon i tilbudet. Videre understrekes det at det er lite systematisk dokumentasjon av og kunnskap om nytten av rehabilitering over tid. I Kunnskapssenterets PasOpp-rapport nr om Pasienterfaringer med norske sykehus konkluderes det også med at sykehusene har stort forbedringspotensial når det gjelder samhandling med andre helsetjenester (6). I alt 40 prosent av de innlagte pasientene rapporterte at sykehuset ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad samarbeidet bra med fastlegen om det de var innlagt for. Til sammen 42 prosent av de innlagte pasientene rapporterte på samme måte sviktende samarbeid mellom sykehuset og hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester. Dårlig og uoversiktlig samarbeid med øvrige helsetjenester var også en av de faktorene som oftest ble kommentert av respondentene i de åpne kommentarfeltene. Også i Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten fra 2012 rapporteres det om mangelfull oppfølging og samhandling. I undersøkelsen anslår de deltagende rehabiliteringsavdelingene i helseforetak og de private rehabiliteringsinstitusjonene at mer enn halvparten av pasientene som skrives ut har behov for oppfølging av kommunehelsetjenesten, men flere erfarer at kommunene i liten grad har kompetanse eller kapasitet til å følge opp de tiltak som spesialisthelsetjenesten anbefaler, noe som særlig rammer yngre pasienter som ofte har behov for mer tilrettelagte rehabiliteringstjenester. Det påpekes videre at det er viktig at kommunene får nødvendig informasjon fra spesialisthelsetjenesten for å planlegge det videre rehabiliteringsforløpet. Samtidig mener 80 % av de deltagende kommunene at spesialisthelsetjenesten mangler kunnskap om hvilke tjenester kommunene kan tilby (7). Også i den nye stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste påpekes det at habilitering og rehabilitering i mange år har vært et av helse- og omsorgstjenestens svakeste områder, og det at fastslås at «det må klargjøres hva som er nødvendige og forsvarlige habilitering- og rehabiliteringstjenester for de store målgruppene» (8). Denne påstanden underbygges av forskning, hvor studier viser at det er store variasjoner i organisering av og innhold i rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten. I en norsk studie hvor man sammenlignet opphold ved syv rehabiliteringsinstitusjoner og tre sykehusavdelinger fant man store forskjeller i blant annet oppholdslengde, antall involverte helseprofesjoner, grad av individuell versus gruppebehandling, og kostnader for oppholdet. På tross av dette var det liten forskjell i nytte/effekt av de ulike oppholdene (9). I en annen nyere norsk studie viser en tilsvarende kartlegging av rehabilitering ved fem sykehus-avdelinger og en rehabiliteringsinstitusjon mange av de samme forskjellene (10). Også i kommunehelsetjenesten er det store forskjeller i hvordan rehabiliteringstjenestene er organisert og prioritert. I om lag en tredjedel av kommunene som deltar i Riksrevisjonens undersøkelse er rehabiliteringsvirksomheten en egen organisatorisk virksomhet, og kun 38 % av kommunene oppgir at rehabilitering har høy prioritet (7). Undersøkelsen viser videre at det er ulik forståelse av hva rehabilitering er blant ansatte i kommunen. I den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien for helse og omsorg påpekes det videre at det er lite forskning rettet mot kommunene, og at tjenestene som tilbys i kommunehelsetjenesten derfor i liten grad er kunnskapsbasert (11).

3 Oppsummert viser dette at det er behov for bedre samhandling og felles forståelse for å sikre gode rehabiliteringsforløp på tvers av nivåene i helsetjenesten. Spesielt er det behov for metoder som kan fremme gode overganger og informasjonsoverføring mellom de ulike nivåene, for dermed å sikre kontinuitet og optimalisere utbyttet av rehabiliteringsinnsatsene. Videre trengs det studier som undersøker nytten av rehabilitering over tid, hvor både tilbud i spesialisthelsetjenesten og tjenester som ytes i kommunehelsetjenesten inkluderes som en del av forløpet. Per i dag finnes det imidlertid lite kunnskap både om hva pasienter som har vært innlagt til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten trenger av oppfølging i kommunehelsetjenesten etter endt opphold, hvorvidt planlegging av slik oppfølging gjøres rutinemessig, og om eventuelle planlagte tiltak følges opp etter hjemkomst. Det mangler også kunnskap om hva pasienter planlegger å gjøre av egeninnsats for å vedlikeholde eller bedre rehabiliteringsutbyttet, og hvorvidt de greier å gjennomføre og innarbeide nye rutiner og helsevaner som del av sin livsstil og hverdagsaktivitet. Mål Hovedmål med prosjektet er å studere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet, og å vurdere endringer i funksjon og livskvalitet det første året etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Mer konkret ønsker vi å følge personer som har vært innlagt/innskrevet til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten det første året etter endt rehabiliteringsopphold eller periode for å beskrive hvilken oppfølging de får i kommunehelsetjenesten det første året etter oppholdet beskrive deres egeninnsats for å vedlikeholde eller bedre rehabiliteringsutbyttet overvåke og evaluere endringer i helse, funksjon og livskvalitet det første året etter oppholdet sammenligne oppfølgingsløp på tvers av ulike institusjoner sammenligne endringer i helse, funksjon og livskvalitet på tvers av ulike institusjoner og pasientgrupper utforske sammenhenger mellom oppfølging, egeninnsats og funksjon og livskvalitet det første året etter oppholdet 5BMateriale og metode 6BStudiedesign Dette er en longitudinell multisenter studie, hvor personer som mottar døgn- eller dagrehabilitering i spesialisthelsetjenesten, (sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon), følges i det første året etter endt opphold. Deltagerne testes og selvrapporterer funksjon og livskvalitet ved oppstart og avslutning av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og 4, 8 og 12 mnd etter oppstart av rehabiliteringsperioden. Ved utreise rapporteres planlagt egeninnsats, og behov og planer for oppfølging i kommunehelsetjenesten. Ved oppfølgingstidpunktene rapporteres egeninnsats og mottatte oppfølgingstilbud, behov for ytterligere tilbud, og andre mottatte tjenester siste fire måneder (inkludert opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon), samt deltagernes oppfatning av samarbeidet mellom helsepersonell i kommunen.

4 Følgende ni institusjoner/avdelinger (heretter kalt sentre) deltar i studien: Jeløy kurbad, Meråker kurbad, Sørlandet sykehus (avdeling Arendal), Vikersund kurbad, Betanien hospital, Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger, Rehab Vest i Haugesund, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, og Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad. Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKKR) er prosjektansvarlig og vil lede planlegging og gjennomføring av studien. Inklusjon av pasienter planlegges å starte 1. oktober 2015, og inklusjon pågår frem til 30. juni Basert på erfaringer fra tidligere studier hvor mange av de samme institusjonene har deltatt anslår vi at mellom 800 og 1000 pasienter vil bli inkludert i løpet av denne perioden (10). Elektronisk datainnsamling Det planlegges en elektronisk datainnsamling ved hjelp av tjenester fra CheckWare AS. Denne løsningen er risikovurdert (se eget vedlegg), har sikkerhetsnivå 4, (tilsvarende bank- ID) og er godkjent av personvernombud i alle helseregioner. Deltakerne registreres i det elektroniske systemet ved oppstart av rehabiliteringen av en lokal koordinator ved aktuelle institusjon. Deretter får deltageren en mail med en lenke til en pasientportal, identifiserer seg ved hjelp av fødselsnummer og Bank-ID, og får da tilgang til spørreskjema og kan fylle ut disse. Ved utreise rapporterer pasienten på samme måte i det elektroniske systemet. Deretter vil hver deltager få en e-post med unik link til spørreskjema hver fjerde måned i ett år (til sammen tre ganger). Deltagerne får en tekstmelding i forkant av utsending av e-posten, og det sendes ut en tekstmelding med påminnelse en uke etter første melding dersom spørreskjema ikke er utfylt i løpet av uken. Prosjektleder og -koordinatorene ved de deltagende institusjoner er de eneste som har tilgang til å registrere pasientdeltakere i den elektroniske portalen. Utsendelse av tekstmeldinger og e- post med lenke til spørreskjema ved 4, 8 og 12 mnd skjer automatisk etter en på forhånd oppsatt utsendelsesplan. Deltageren vil også selv kunne se og skrive ut en oppsummering av sine egne registrerte data, visualisert ved bruk av diagrammer, og kan etter eget ønske dele denne informasjonen med behandlere under oppholdet, og formidle informasjonen videre til aktuelle personer i helsetjenesten etter avsluttet rehabiliteringsopphold. Noen deltakere (ca 20 personer) vil i tillegg bli forespurt om å delta i et telefonintervju om deres erfaringer med utfylling og oppsummering av informasjon fra spørreskjema. Dette intervjuet varer ca minutter. Deltagere Personer som er henvist til rehabilitering ved de deltagende institusjonene og som har en av de følgende diagnosene vil inkluderes: Inflammatoriske revmatiske sykdommer Artrose Low back pain Nakke/skuldersmerter Generaliserte smertesyndrom, inkludert fibromyalgi Osteoporose Bindevevssykdommer (SLE, Lupus, Myositt etc) Brudd med behov for rehabilitering for å gjenvinne tidligere funksjon Rehabilitering etter operasjon

5 Andre inklusjonskriterier er alder over 18 år, god norsk språkforståelse, tilgang til internett og Bank-ID. Eksklusjonskriterier er kognitiv svikt og alvorlig psykisk sykdom. Aktuelle deltagerne vil bli invitert til å delta av ansatte ved de deltagende institusjonene, og de som er interessert vil motta skriftlig informasjon om studien. Alle som ønsker å være med i studien signerer et informert samtykke. Intervensjon Deltagerne mottar det rehabiliteringstilbudet institusjonen til enhver tid tilbyr, og alle fortsetter med medikamentell og annen behandling som planlagt under oppfølgingsperioden på ett år. Informasjonen som samles inn ved oppstart er tilgjengelig for den aktuelle deltageren i form av en oppsummerende rapport, som hun/han etter eget ønske kan dele med sine for å målrette og skreddersy rehabiliteringen. På samme måte får deltageren ved hvert utfyllingstidspunkt en rapport som oppsummer resultater og progresjon. Denne kan deltageren etter eget ønske dele med dem hun/han samarbeider med om behandling og oppfølging etter endt rehabilitering. Bakgrunnsinformasjon Ved oppstart registreres kjønn, alder, diagnose, utdanning, sivilstand, arbeidstilknytning, sykdomsvarighet og komorbiditet. Videre registreres høyde, vekt, røykestatus (inkludert snusbruk), arbeidsstatus og grad av fysisk- og sosial aktivitet. Utfallsmål For å overvåke og vurdere endringer i funksjon og helserelatert livskvalitet vil deltagerne ved alle måletidspunkt fylle ut et kjernesett av måleinstrumenter. Kjernesettet består av totalt ni enkle instrumenter eller skalaer som samlet måler ti aspekter av funksjon og livskvalitet som ansees som sentrale i rehabilitering. Settet er utviklet gjennom en konsensusprosess i en bredt sammensatt nasjonal ekspertgruppe bestående av brukerrepresentanter, klinikere og forskere med erfaring fra rehabilitering av aktuelle brukergruppe, og er pilottestet i et utvalg med snaut 400 deltagere med gode resultater (12). Alle instrumentene i kjernesettet foreligger på norsk og er testet for psykometriske egenskaper i aktuelle pasientgruppe med tilfredsstillende resultater. Følgende helsevariabler og utfallsmål inngår i kjernesettet: Helsevariabel Instrument Måloppnåelse av inntil fem pasientdefinerte rehabiliteringsmål The Patient Spesific Functional Scale 1, (0 til 10, 10 er maksimal måloppnåelse (13) Smerte, utmattelse (fatigue) og motivasjon for å nå rehabiliteringsmålene Numeric rating scales 1 (NRS), (0 til 10, 0 er ingen smerte, utmattelse eller motivasjon) (14) Funksjon i daglige aktiviteter Hannover Functional Scale 1 (15) Sosial deltagelse Subskala fra COOP/WONCA 1 (16) Fysisk form 30 sek. reise- og sette seg test 2 Su (17) Mestring Effective Consumer Scale 1 (18) Helserelatert livskvalitet EuroQual-5D-5L 1 (19) Psykisk helse Hopkins Symptom Checklist 1 (20) 1 Pasientrapportert ved oppstart, utreise og etter 4, 8 og 12 mnd 2 Standardisert test utført av helsepersonell ved oppstart og utreise, deretter av pasienten selv v 4, 8 og 12 mnd Egeninnsats og oppfølging i kommunehelsetjenesten Ved utreise registrerer deltageren hva hun/han har planlagt av egeninnsats i neste firemåneders periode. Ved hjelp av CheckWare-teknologien genereres disse tiltakene i form

6 av en pasientdefinert liste og ved oppfølging etter 4, 8 og 12 mnd rapporterer deltageren hvorvidt disse tiltakene er gjennomført. På samme måte registrerer deltageren hva hun/han har behov for av oppfølging etter rehabiliteringsoppholdet ved avkrysning på følgende liste med alternativer: fastlege, fysioterapi, ergoterapi, hjemmesykepleie eller andre hjemmetjenester, psykiatrisk sykepleie, psykolog, tverrfaglig rehabilitering, NAV, frisklivssentral eller frisklivstilbud, læring- og mestringstilbud, individuell plan, rehabiliteringskoordinator i kommunen, «annet i så fall hva...» Videre registreres om det er planlagt noen form for oppfølging (ja/nei), og hvis ja, om det er gjort noen konkrete avtaler med personer eller instanser som skal følge opp ved å krysse av på samme liste som beskrevet ovenfor. Ved oppfølging etter 4,8 og 12 mnd rapporterer deltageren hvorvidt planlagte eller ønskede oppfølgingstiltak er gjennomført, og om det er behov videre oppfølging eller nye tiltak. Ved de tre oppfølgingstidspunktene rapporteres også hvorvidt deltageren har mottatt andre helsetjenester siste fire måneder, inkludert opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon. Ved siste oppfølgingstidspunkt fyller deltageren også ut en modul i Nijmegen Continuity Questionnaire (NCQ)(21). Denne modulen inneholder fire spørsmål om oppfatning av samarbeidet mellom helsepersonell i kommunen. Styrkeberegning Dette er en eksplorativ studie, ikke en effektstudie. Vi har derfor ikke foretatt styrkeberegninger med utgangspunkt i et primært utfallsmål. I en studie hvor mange av de samme institusjonene deltok fant vi imidlertid en inter-klusterkorrelasjon på < Basert på baselineverdier fra pilotstudien hvor kjernesettet ble testet for responsivitet har vi laget en tabell med anslag for hvor mange deltagere som er nødvendig for å oppdage det som regnes som en relevant klinisk forskjell mellom to grupper (f.eks. deltagere fra rehabiliteringsinstitusjoner vs sykehusavdelinger) i et utvalg av variablene som inngår i kjernesettet. Beregningene tar utgangspunkt i at det gjennomsnittlig er 75 deltagere fra hvert senter (mean cluster size), antatt 25 % dropout, og at styrke og signifikansnivå settes til henholdsvis 80% og 5%. Variabel (instrument og måleskala) Gj. snitt og standardavvik Minste klin relev forskjell Nødvendig ant deltagere pr gr Måloppnåelse (PSFS)(0-10) 3.8 (1.8) (totalt 60) Motivasjon (NRS)(0-10) 8.0 (1.9) (totalt 264) Deltagelse (COOP/WONCA)(1-5) 2.6 (1.3) (totalt 124) Daglige aktiviteter (Hannover)(0-24) 9.8 (4.7) (totalt 884) Fysisk form (Reise/sette seg test) 10.9 (4.7) 4 51 (totalt 102) Livskvalitet (EQ5D)(0-1) 0.61 (0.15) (totalt 60) Statistiske analyser Dette er en multisenterstudie med ni deltagende sentre. Vi vil gjøre deskriptive analyser (frekvens, gjennomsnitt og standardavvik eller median med min/max-verdier) for å beskrive pasientutvalgene ved de deltagende sentrene. Tilgjengelige bakgrunnsopplysninger brukes deretter for å justere for eventuelle forskjeller mellom sentrene i de påfølgende analysene. I disse analysene behandles sentrene som klustre, fordi variasjonen mellom deltagere fra samme senter sannsynligvis er mindre enn variasjonen i data på tvers av sentrene. Vi vil bruke avanserte statistiske metoder beregnet på analyse av denne typen data for å undersøke forandringer i funksjon og livskvalitet over tid, og for sammenligne forløp og

7 funksjonsendringer på tvers av institusjoner og pasientgrupper, inkludert Generalized Linear Mixed modeller hvor det justeres for kluster effekter og gjentatte målinger over tid. Etikk Alle deltakerne vil få muntlig og skriftlig informasjon om studien, inkludert kontaktopplysninger til prosjektleder og lokal prosjektkoordinator, og signere skriftlig samtykke. Deltakelse er ikke forbundet med noen kjent ulempe, ubehag eller risiko, utover den tid det tar å fylle ut spørreskjemaene (15-20 min pr. gang). Alle deltakerne vil få den rehabiliteringen de ellers ville fått, og den systematiske vurderingen ved oppstart og underveis kan potensielt bidra til å gjøre rehabilitering og oppfølging mer strukturert og målrettet. Prosjektet følger de etiske prinsippene i Helsinikideklarasjonen, og krav til personvernet vil bli fulgt ved at datafilen lagres på en forskningsserver og at dataene avidentifiseres før analysene starter. Videre vil kodelisten oppbevares innelåst og utilgjengelig for prosjektmedarbeiderne og andre. Resultatene fra studien vil kunne brukes til å forbedre kvaliteten på rehabiliteringstilbudet for pasienter med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet, og vil også kunne ha overføringsverdi til andre pasientgrupper med langvarige sykdommer, skader eller plager. Fremdriftsplan Datainnsamling x x x Analyse av data x x x Sammenskriving av resultater x x x Publisering av resultater x x Prosjektorganisering og faglig plassering Prosjektet er et nasjonalt samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) og følgende ni sentre (institusjon og lokal prosjektkoordinator): 1. Jeløy kurbad, Sigrid Wigers, overlege dr.med og rehabiliteringsleder 2. Meråker kurbad, Kari Anita Furunes, avdelingsleder rehabilitering og fysioterapeut 3. Sørlandet sykehus, Siv Grødal Eppeland, fysioterapeut 4. Vikersund kurbad, Helene Lindtvedt Hansen, spesialfysioterapeut og fagansvarlig for revmatologi 5. Betanien hospital, Anne Dingsør, sjefsfysioterapeut 6. Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger, Turid Ø. Høystad, fagkoordinator og fysioterapeut 7. Rehab Vest, Haugesund, Åse Klokkeide, spesialergoterapeut 8. Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Anne Sirnes Hagland, spesialergoterapeut 9. Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Lars Øie, sjefsfysioterapeut Det er etablert en prosjektgruppe bestående av: Prosjektleder professor Ingvild Kjeken, forsker og ergoterapeut, NKRR Veileder professor Kåre Birger Hagen, enhetsleder, forsker og fysioterapeut, NKRR Prosjektkoordinator Mari Klokkerud, forsker og ergoterapeut, PhD, NKRR Brukerrepresentanter med revmatisk sykdom: Merete Nielsen og Mona Larsen, Norsk Revmatikerforbund. De lokale koordinatorene fra hvert av de ni sentrene.

8 NKRR ligger tilknyttet revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus, og er hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av studien. De tre medlemmene har alle doktorgradskompetanse og bred erfaring i organisering og drift av forskningsprosjekter. NKRR inngår videre i en forskergruppe ved revmatologisk avdeling som har epidemiologi og rehabilitering som prioriterte satsingsområder. Forskningsgruppen har lang erfaring fra klinisk og epidemiologisk forskning og er vurdert som "very good" i en evaluering fra Norsk Forskningsråd. I 2014 fikk revmatologisk avdeling for andre gang status som Center of Excellence, som innebærer at avdelingen er innlemmet blant de 18 ledende revmatologiske forskningsmiljøer i Europa. Revmatologisk avdeling er også ansvarlig for drift av Helse Sør- Øst s forskningsnettverk i revmatologi, og den aktuelle studien utgår fra rehabiliteringsgrenen i dette nettverket. Samarbeidet innen nettverket er godt etablert og inkluderer flere av de ni deltagende sentrene. Alle ni har og deltatt i utprøving av kjernesettet som brukes som utfallsmål i prosjektet. Sentrene har dermed erfaring fra datainnsamling og deltagelse i forskningsprosjekter. Norsk Revmatikerforbund er med i forskningsnettverket. De to brukerrepresentantene har erfaring fra deltagelse i lignende prosjekter, og har, sammen med representanter fra de ni sentrene, deltatt i utforming av den aktuelle studien. Nytteverdi Studien vil potensielt kunne ha nytteverdi for deltagere, for helsetjenesten og for samfunnet. Deltagerne vil kunne få et bedre rehabiliteringstilbud, fordi den systematiske vurderingen ved oppstart av rehabiliteringen kan brukes til å målrette og skreddersy tilbudet. Videre får de mulighet til å følge utvikling i egen funksjon og livskvalitet gjennom elektroniske oppsummeringer etter hvert oppfølgingstidpunkt. Disse oppsummeringene kan de også skrive ut og ta med til aktuelle behandlere, som dermed raskt får et overblikk over rehabiliteringsprosess- og resultater. Dette kan bidra til bedre kontinuitet i rehabiliteringsforløpet. Studien vil videre gi kunnskap om hvordan egeninnsats og oppfølging etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten planlegges og gjennomføres, og om det er sammenheng mellom dette og endring i funksjon og livskvalitet det første året etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Dersom man lykkes i å identifisere forløp som bidrar til godt rehabiliteringsutbytte kan disse brukes som modell for å optimalisere rehabiliteringsforløp på tvers av nivåer i helsetjenesten, og dermed sikre bedre utnyttelse av pasientenes og samfunnets ressurser. Rapportering og formidling Resultater av prosjektet vil dokumenteres i artikler som publiseres i internasjonale tidsskrift med fagfelle-bedømmelse, samt formidles innad i ulike fag- og forskningsnettverk, og på konferanser nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap og resultater fra prosjektet vil også bli publisert gjennom informasjonskanalene til NKRR og Diakonhjemmet Sykehus for øvrig, og formidles gjennom undervisning av helsefagstudenter, pasienter og helsearbeidere i 1. og 2. linjetjenesten. Videre vil Norsk Revmatikerforbunds medlemsblad "Revmatikeren" og forskningstidsskrift "Revmarapporten" brukes for å formidle kunnskap og erfaringer til aktuelle pasientgrupper.

9 Referanser 1. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Stprp nr 1 ( ): Helse- og omsorgsdepartementet 2. Lærum E, Brage S, Ihlebæk C, Johnsen K, Natvig B, Aas E. Et muskel- og skjelettregnskap. Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) Helse- og omsorgsdepartementet, Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven). Helse- og omsorgsdepartementet [Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet]. Norwegian Directorate of Health, 2012 IS-1947 Contract No.: Bjerkan A, M., Skudal KE, Holmboe O, Bjertnæs OA. Pasienterfaringer med norske sykehus. Nasjonale resultater i Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Riksrevisjonen. Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten. Dokument 3:11 ( ) St.meld.nr.26. Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet. Det Kongelige Helse- og Omsorgsdepartementet, Klokkerud M, Hagen KB, Lochting I, Uhlig T, Kjeken I, Grotle M. Does the content really matter? A study comparing structure, process, and outcome of team rehabilitation for patients with inflammatory arthritis in two different clinical settings. Scand J Rheumatol. 2012;41(1): Kjeken I, Berdal G, Bø I, Dager TN, Dingsør A, Hagfors J, et al. Evaluation of a structured goal planning and tailored follow-up programme in rehabilitation for patients with rheumatic diseases: protocol for a pragmatic, stepped-wedge cluster randomized trial. BMC Musculoskelet Disord. 2014;In press. 11. HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet, Klokkerud M, Dagfinrud H, Uhlig T, Nylenna S, Larsen M, Øie L, et al. Developing a national core set of outcome measures for rehabilitation in rheumatic and musculoskeletal diseases. Ann Rheum Dis. 2015;74(Suppl2): : Young IA, Cleland JA, Michener LA, Brown C. Reliability, construct validity, and responsiveness of the neck disability index, patient-specific functional scale, and numeric pain rating scale in patients with cervical radiculopathy. Am J Phys Med Rehabil. 2010;89(10): Hjermstad MJ, Fayers PM, Haugen DF, Caraceni A, Hanks GW, Loge JH, et al. Studies comparing Numerical Rating Scales, Verbal Rating Scales, and Visual Analogue Scales for assessment of pain intensity in adults: a systematic literature review. J Pain Symptom Manage. 2011;41(6): Magnussen LH, Lygren H, Anderson B, Breivik K, Strand LI. Validation of the Norwegian version ofhannover Functional Ability Questionnaire. Spine. 2010;35(14):E Bentsen BG, Natvig B, Winnem M. Questions you didn't ask? COOP/WONCA Charts in clinical work and research. World Organization of Colleges, Academies and Academic Associations of General Practitioners/Family Physicists. Fam Pract. 1999;16(2): Jones CJ, Rikli RE, Beam WC. A 30-s chair-stand test as a measure of lower body strength in community-residing older adults. Res Q Exerc Sport. 1999;70(2):113-9.

10 18. Hamnes B, Garratt A, Kjeken I, Kristjansson E, Hagen KB. Translation, data quality, reliability, validity and responsiveness of the Norwegian version of the Effective Musculoskeletal Consumer Scale (EC-17). BMC Musculoskelet Disord. 2010;11: Solberg TK, Olsen JA, Ingebrigtsen T, Hofoss D, Nygaard OP. Health-related quality of life assessment by the EuroQol-5D can provide cost-utility data in the field of lowback surgery. Eur Spine J. 2005;14(10): Strand BH, Dalgard OS, Tambs K, Rognerud M. Measuring the mental health status of the Norwegian population: a comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36). Nordic journal of psychiatry. 2003;57(2): Uijen AA, Schers HJ, Schellevis FG, Mokkink HG, van Weel C, van den Bosch WJ. Measuring continuity of care: psychometric properties of the Nijmegen Continuity Questionnaire. Br J Gen Pract. 2012;62(600):e

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk

Detaljer

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss? Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss? Spesial ergoterapeut Åse Klokkeide Lokal prosjektkoordinator for RV i BRO prosjektet 1 Om Rehabilitering Vest Privat ideellt selskap

Detaljer

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Kjernesettet av instrumenter for evaluering av rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, -skader og -plager Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut

Detaljer

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager? Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager? Anbefalte utfallsmål Mari Klokkerud Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, Diakonhjemmet sykehus Om

Detaljer

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager? BROBYGGING I REHABILITERING Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager? Nasjonal nettverkskonferansen for revmatologisk rehabilitering

Detaljer

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt Status i rehabiliteringsprosjektene ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt ROS-prosjektet Revmatologisk avdeling, Moss sykehus: Hilde Thorsen (pilot)

Detaljer

Kjernesettprosjektet

Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på

Detaljer

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering

Detaljer

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler REHABILITERING Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo 1 ROS-PROSJEKTET

Detaljer

Kjernesettprosjektet

Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet 2-årig prosjekt 2013-2015 Bakgrunn Rapport 02/2012 fra Helsedirektoratet: Avklaring av ansvar... Lite samarbeid og kontinuitet på tvers av nivåer; spesialisthelsetjeneste

Detaljer

KJERNESETT I REHABILITERING

KJERNESETT I REHABILITERING KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet

Detaljer

Velkommen til kjernesettseminar 3

Velkommen til kjernesettseminar 3 Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp

Detaljer

Brobygging i rehabilitering. Oppstartsseminar 14.september 2015 Gardermoen

Brobygging i rehabilitering. Oppstartsseminar 14.september 2015 Gardermoen Brobygging i rehabilitering Oppstartsseminar 14.september 2015 Gardermoen Ny etappe Om oss www.nkrr.no Hvem er vi Hva gjør vi Våre målgrupper 23 hel- og deltidsansatte 13 med doktorgradskompetanse ~35

Detaljer

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Kåre Birger Hagen Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonjemmet Sykehus k.b.hagen@medisin.uio.no Om

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak. Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"

Detaljer

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet BRO-prosjektet er en multisenterstudie hvor mange personer er involvert i rekruttering av pasienter

Detaljer

Kvalitetsindikatorer for rehabilitering ved muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager

Kvalitetsindikatorer for rehabilitering ved muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager Kvalitetsindikatorer for rehabilitering ved muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager ARR Møteplass, Union Scene Drammen 11.12.2018 Mari Klokkerud Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering

Detaljer

Rehabilitering ved Revmatismesykehuset. Berit Hagemoen Linberg Spesialist i revmatologisk fysioterapi, McS

Rehabilitering ved Revmatismesykehuset. Berit Hagemoen Linberg Spesialist i revmatologisk fysioterapi, McS Rehabilitering ved Revmatismesykehuset Berit Hagemoen Linberg Spesialist i revmatologisk fysioterapi, McS Behov for rehabilitering ved inflammatorisk revmatisk sykdom Funksjonsnedsettelser på ulike nivå

Detaljer

Målprosesser, teori og praksis?

Målprosesser, teori og praksis? Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser,

Detaljer

Rehabilitering i Nord-Norge

Rehabilitering i Nord-Norge Rehabilitering i Nord-Norge Laila Skogstad Prosjektleder/Regional rådgiver v/ Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord Norge laila.skogstad@unn.no Bakgrunn

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma) Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma) Heidi A. Zangi, sykepleier/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR)

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning fagmiljøenes perspektiv

Brukermedvirkning i forskning fagmiljøenes perspektiv Brukermedvirkning i forskning fagmiljøenes perspektiv Ingvild Kjeken Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag,

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Ingrid B. Helland overlege dr. med. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi

Detaljer

Sluttrapport prosjekt 2012/3/0399. Prosjektnavn: Kjernesett i rehabilitering

Sluttrapport prosjekt 2012/3/0399. Prosjektnavn: Kjernesett i rehabilitering Sluttrapport prosjekt 2012/3/0399 Prosjektnavn: Kjernesett i rehabilitering Prosjekt-tema: Utvikling av et kjernesett for å følge og evaluere rehabiliteringsforløp hos personer med revmatisk sykdom. Virksomhetsområde:

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Mål og målprosesser i rehabilitering

Mål og målprosesser i rehabilitering Mål og målprosesser i rehabilitering Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapispesialist, MSc Diakonhjemmet sykehus Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Nasjonal behandlingstjeneste

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Utfordringer og muligheter med samhandling og rehabilitering sett fra spesialisthelsetjenesten

Utfordringer og muligheter med samhandling og rehabilitering sett fra spesialisthelsetjenesten Utfordringer og muligheter med samhandling og rehabilitering sett fra spesialisthelsetjenesten Regional rehabiliteringskonferanse 23.-24 oktober 2012 Dagfinn Thorsvik Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER SPØRRESKJEMA AKTIVITET Dato Dato 1 Gå i trapp 3 7 2 Fungere i jobb 4 6 3 Kjøre bil 3 8 4 Gå på jakt 2 5 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 Ingvild Kjeken,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» «En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Målarbeid i rehabilitering

Målarbeid i rehabilitering Målarbeid i rehabilitering erfaringer fra ROS-prosjektet NASJONAL NETTVERKSKONFERANSE REVMATOLOGISK REHABILITERING Tromsø 17. september 2013 Gunnhild Berdal fysioterapeut MSc / stipendiat UiO / NKRR 1

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse

Detaljer

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) PROMIS Mona Stedenfeldt Forsker/prosjektleder, RSHU, St. Olavs Førsteamanuensis II, ISB, NTNU Mona.stedenfeldt@stolav.no 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Pasientrapporterte data (PROM)

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Rehabilitering i Nord-Norge

Rehabilitering i Nord-Norge Rehabilitering i Nord-Norge Laila Skogstad Prosjektleder/Regional rådgiver Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord Norge laila.skogstad@unn.no Bakgrunn

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS - en struktur for informasjon, kompetanseheving og samarbeid på tvers av nivåer REHABILITERINGSNETTVERKET AHUS Disposisjon Innledning / bakgrunn Koordinerende

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering

Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering Kvalitetsrapport 2012 1 Innhold: Innledning... 3 Pasientbehandling... 4 Beskrivelse av pasientgruppen... 4 Helserelatert livskvalitet... 4

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Mot et hav av muligheter

Mot et hav av muligheter Arbeidsrettet rehabilitering og forskning hånd i hånd Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Emnekurs Sammensatte lidelser, 3. og 4. april 2013 Hanne Tenggren og Petter Borchgrevink, Agenda - ARR ved

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer