Helenes jul. Nr O jul med din reiseglede. Basar, båtbesøk og baking TEMA ABERDEEN

Transkript

1 Nr TEMA O jul med din reiseglede ABERDEEN Basar, båtbesøk og baking Helenes jul For å finne julestemningen må man først finne freden i seg selv, sier artisten Helene Bøksle. PLUSS! LONDON INGVILD FARSTAD DUBAI KARSTEN ISACHSEN KRYSSORD VENTEMAT

2 UNDERVEIS JULEKVELD Jorden venter, jorden smiler vinterhvit og julekledt. Hus og hytter er beredt. Underet er atter skjet: Verdens store hjerte hviler. Dype, tunge klokkeklemt vekker underlige minner fra en barndomstid som skinner ofte fjernt, men aldri glemt. Barnefryd og barnelatter, barnesang om juletre, da Vårherre selv var med, strødde ut av himmelens skatter. Jorden venter, jorden smiler, Sneen faller bløtt og lett Og en trett og fattig tviler drømmer barnets drøm og hviler. Underet er atter skjet! INGER HAGERUP Fra «Samlede dikt», Aschehoug, 1976 Foto: NTB Scanpix 2 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 3

3 INNHOLD VERDEN 12 O JUL MED DIN REISEGLEDE For familien Haakenstad fra Lillehammer har det blitt tradisjon å reise til Lanzarote i julehøytiden JULEGJESTEN I desember drar Helene Bøksle landet rundt for å sette nordmenn i julestemning. ABERDEEN Skipsbesøk er Terje Stenholts første prioritet i den skotske havnebyen hele året. DUBAI Ørkengudstjenesten 2. juledag er en populær tradisjon for skandinaver i Dubai. 02 Underveis 04 Leder 06 Hverdag: London 07 Fire om jul i utlandet 08 Aktuelt 12 Tema: O jul med din reiseglede 20 Ute & Hjemme 24 Julegjesten: Helene Bøksle 30 Jobbintervjuet: Ingvild Farstad 32 Juletanker 34 Gratulerer med dagen, Jesus! 37 Vidvinkel: Karsten Isachsen 38 Advent i Aberdeen 44 God jul fra A til Å 46 Fotoreportasjen: Julespill i ørkenland 52 Husker du? 53 Kryssord 54 Folk 55 Sjømannskirken & Ester-Marie Fiskum 79 Leserservice Foto: NTB Scanpix INGE MØRLAND REDAKTØR JULEPAKKER OG PAKKEREISER Kunne du tenke deg å reise utenlands i jula? «Ja», svarte 70 prosent i Star Tours store juleundersøkelse i fjor. For stadig flere nordmenn blir det ikke bare med tanken. Når nettene blir lange og kulda setter inn, pakker de koffertene og lar Sølvguttene, sprøstekt svor og stillongs bli igjen hjemme. Trolig velger så mange som nordmenn å feire jula i utlandet i år. De fleste drar til Kanariøyene og Thailand. Men høytiden i utlandet, som i Norge, er ikke nødvendigvis bare fylt med idyll, varme og glede. I Sjømannskirken ønsker vi å skape trygge rammer og hjelpe mot lengselen etter relasjoner og tradisjoner. Sjømannsprest Line Kvalvaag har formulert en bønn som jeg gjerne vil dele med dere: «Kjære Gud. Vi takker for dette underlige at du ville bli som oss og leve sammen med oss. Du ble et barn. Vi tenner lys for alle verdens barn. Dem som har det godt og dem som har det vondt. Vi ber spesielt for de barna som har grudd seg til julaften. Jesus kom som sønn av en ugift mor. Han var selv en del av en familie. Vi tenner lys for alle familier i alle slags former. Vi tenker i dag spesielt på dem som har strevd for å finne en god måte å feire jul sammen på. Vær nær rundt alle bord i alle hjem i kveld». Med ønske om en gledelig jul hvor enn du måtte være i verden! Ansvarlig redaktør Inge Mørland Redaksjon Dag Folkestad Øyvind Sæthre Linn Mevold Skogheim Marianne H. Westerlund 149. ÅRGANG Tlf: (+47) / bud.hilsen@sjomannskirken.no Abonnement Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: (+47) Bud & Hilsen kommer ut sju ganger i året. Abonnementet koster kr 350, i Norge og kr 400, til utlandet 241 MILJØMERKET Trykksak 600 Grafisk design REDINK Forside Hans Fredrik Asbjørnsen Trykk HBO 1. desember 2014 JULEGAVER I TOMME SKOESKER SMÅ TING KAN HA stor betydning. Siden 1993 har den kristne humanitære organisasjonen Samaritan s Purse samlet inn og delt ut over 113 millioner skoeske-gaver til vanskeligstilte barn i 150 land. Juleprosjektet «Christmas in shoeboxes» går ut på å fylle tomme skoesker med klær, leker, skole materiell, hygieniske artikler og et personlig oppmuntringsbrev. På bildet pakker tidligere Miss Germany Katrin Wrobel inn julegaver sammen med syv år gamle Lara Kietzer i den tyske byen Seelow. Visste du at etter oppstarten i USA er prosjektet «Christmas in shoeboxes» nå spredt til Australia, Canada, Finland, Tyskland, Irland, Japan, New Zealand, Spania, Sveits og England. 4 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 5

4 HVERDAG OM JUL NORGE Glasgow DANMARK STORBRITANNIA Birmingham BYEN London er hovedstad i England og i Storbritannia. Byen, langs elven Themsen, er en av verdens viktigste politiske, økonomiske og kultur elle sentre. MENNESKENE Selve London har omkring 8,2 millioner innbyggere, men regner man hele storbyområdet vokser tallet opp mot 15 millioner. Rundt nordmenn bor i byen. SJØMANNSKIRKEN Etablert i London i Nåværende kirkebygg i Rotherhithe ble åpnet i Sjømannskirken møter mennesker hvert år på gudstjenester, småbarnstreff, kor, norskundervisning, fotballtreninger, studentmiddager og andre arrangementer. HAR DU FEIRET JUL I 4UTLANDET NOEN GANG? LONDON TYSKLAND FRANKRIKE LONDON VERDT Å VENTE PÅ Julen har en tendens til å fortrenge adventstiden. Baard Fiksdal informasjonssjef Jeg har bare vært hjemmefra på julaften én eneste gang. Ikke i utlandet, men på Bodø flystasjon i 1983 hvor jeg hadde vakt som soldat. Heldigvis skulle min venn Gjert også ha vakt. Vi spilte Scrabble og snakket om livet, døden og sportsfiske. Det er nok en av de fineste julaftener jeg har opplevd. Siv Jensen finansminister Jeg har feiret jul på Elfenbenskysten, i Paris og på Bali. To av tre ganger var med familie, og da spiller det egentlig ingen rolle hvor man er så lenge man er i godt selskap. Men fortsatt er det noe helt spesielt å samles hjemme hos mamma til jul sammen med min søster, bror og deres barn. Et av mine første inntrykk fra Storbritannia like etter at jeg flyttet hit for vel 17 år siden, var at julepyntavdelingen i stormagasinet Jenners var i full gang i august. Nisser og Jingle Bells var på plass og tilgjengelig allerede når skottene kom hjem etter sommerferien. Fullt så tidlig er ikke julen i gang i London. Selv om juleutstillinger begynner å komme på plass i oktober, er startpunktet på førjulstiden i London tenningen av det store juletreet fra Oslo helt i begynnelsen av desember. London er en god juleby. Lysene, stemningen og forventningen er på plass tidlig. I sjømannskirken begynner førjulstiden med julebasaren helgen før 1. søndag i advent. Rundt 5000 mennesker kommer for å oppleve norsk mat og norske juletradisjoner. Og når lysene er tent på det store juletreet på Trafalgar Square, samles mange i sjømannskirken til gløgg og adventsstemning. Jeg merker at julen har en tendens til å fortrenge adventstiden. Det å vente blir vanskeligere og vanskeligere for oss i en tid med instant satisfaction. Selv om du kan få pizza levert på døren i løpet av en halvtime, tar det meste i livet som er viktig tid. Det tar tid å skaffe seg en ordentlig utdannelse. Det tar tid å skaffe en familie og oppdra barn. Israelsfolket ventet i hundrevis av år på Frelseren, Messias, som skulle komme. Det gode er det alltid verdt å vente på. Og nå kan vi slippe julegleden løs. Det er desember, og Kristus Herren blir snart født i Davids by. Gledelig jul! TORBJØRN HOLT SJØMANNSPREST Foto: NTB Scanpix Caroline Waters artist Jeg bor i Los Angeles og har feiret jul her mange år. Et av de fineste minnene er en julekonsert i sjømannskirken sammen med sjømannspresten som leste juleevangeliet. Det ga sangene mine et nytt og vakkert perspektiv. På kvelden hygget jeg meg med pinnekjøtt importert fra Norge. Sturla Rognes CRM-utvikler Jeg feiret jul i Newcastle, Australia, da jeg var i foreldrepermisjon. Først tradisjonell norsk jul på julaften med nisse, grøt og gang rundt juletre. Og så australsk jul dagen etterpå, med barbecue, 33 grader i skyggen, bading og strand. Varm og grønn jul fungerte aldeles utmerket. «Det spiller egentlig ingen rolle hvor man er så lenge man er i godt selskap» Siv Jensen 6 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 7

5 AKTUELT Tips oss! Send e-post til 60 % 6 av 10 nordmenn, i Star Tours juleundersøkelse i fjor, svarte at de ikke savnet noe på juleferien i utlandet. 25 prosent oppga at de savnet familie og venner. MINNES SINE DØDE I JULA Sjømannskirken deltar på markeringer i Khao Lak og i Oslo. Foto: Sara Angelica Spilling N ærmere mennesker mistet livet i tsunamien som rammet Sørøst-Asia for ti år siden. Blant dem 84 nordmenn som aldri kom hjem fra juleferien. 2. juledag er en vanskelig dag uansett hvor mange år det har gått. Slike markeringer er som å gå til en grav og stelle den. Bølgen traff oss alle. Det var en katastrofe hele folket kjente på. For alle, unntatt de som opplevde den og som mistet noen, blekner den. Den blir glemt. Minnemarkeringen er til for at vi ikke skal glemme. Den minner oss om samhold og forståelse, sier Kjell Skalleberg i Nasjonal Støttegruppe etter flodbølgekatastrofen. Han mistet sin datter, Kristine, da tsunamien slo inn over Phi Phi-øyene i Thailand. I år vil det bli avholdt høy «2. juledag er en vanskelig dag uansett hvor mange år det har gått» Kjell Skalleberg Stor gave til Sjømannskirken OLJESELSKAPET WINTERSHALL NORGE overrakte nylig en stor pengegave til Sjømannskirkens arbeid, og offshorenæringen spesielt. Sjømannskirken gjør en formidabel jobb verden over, og vi har den glede å kunne gi kroner i en jubileumsgave, sier teknisk direktør Alv Bjørn Solheim. Wintershall er Tysklands største internasjonale olje- og gassprodusent. tidelige minne markeringer i en rekke land. Sjømannskirken vil, i samarbeid med Støttegruppen, delta på to markeringer. I Thailand skal tidligere sjømannsprest i Pattaya, Lars Haugan, lede seremonien på en strand i Khao Lak. Ved det nasjonale minnesmerket på Bygdøy i Oslo deltar sjømannsprest Stein Vangen med minneord. Han var sentral i Sjømannskirkens arbeid etter tsunamien og har vært med på tidligere markeringer av katastrofen. Da tsunamien traff landene rundt Indiahavet 26. desember 2004, var Sjømannskirken raskt til stede for å støtte og hjelpe flodbølgerammede nordmenn. 17. januar 2005 opprettet Sjømannskirken og Støttegruppen et provisorisk møtested på et hotell i Phuket for å kunne være til stede for de overlevende og pårørende etter katastrofen. Hvem blir ny toppsjef? FØR JUL BLIR det trolig klart hvem som blir tilbudt jobben som ny generalsekretær i Sjømannskirken. Søknadsfristen gikk ut 16. november, og Hovedstyret har møte i London 4. og 5. desember. Sjømannskirken søker «en erfaren leder med god forståelse for rollen som generalsekretær og utpreget evne til å bygge tillit og skape positivt engasjement og samhandling». Økte basarinntekter DEN ÅRLIGE JULEBASAREN utgjør en betydelig del av det årlige driftsbudsjettet for sjømannskirkene. I fjor kom det inn totalt 7,8 millioner kroner, kroner mer enn i Sjømannskirken i Hamburg fikk inn kroner og topper listen over den mest inntektsbringende basaren. London og Paris kom på de neste plassene med henholdsvis og kroner i basarinntekter Foto: NTB Scanpix VANSKELIG Å FÅ NOK FOLK Mangler juleutsendinger for å få besøkskabalen til å gå opp. SJØMANNSKIRKENS sju faste nordsjøprester har ikke kapasitet til å dekke etterspørselen etter julegudstjenester offshore alene, og trenger derfor hvert år 40 vikarer til plattformene i Nordsjøen og Norskehavet. Det er vanskelig å rekruttere nordmenn til å forlate hjemmene sine og dra offshore frivillig i julehøytiden, sier sjømannsprest offshore Annette Tronsen Spilling. I år har Sjømannskirken tilbudt 29 søkere jobb som «juleprester», men om alle disse får reise ut er usikkert. Alle som skal jobbe offshore må ha godkjent helseattest fra en petroleumslege. Det er dessverre alltid noen av våre juleutsendinger som får avslag. Blant dem som har søkt seg ut i år er det flere studenter i teologi og diakoni, og kirkelige ansatte. Men også skipsmeglere, lærere, sykepleiere, frisører, sosionomer og tømrere. Tronsen Spilling skulle gjerne hatt enda flere på søkerlisten. En måned før jul mangler hun fortsatt 13 juleutsendinger for å få besøkskabalen til å gå opp. Vi har prøvd å prioritere de plattformene som ikke fikk besøk i fjor. Men slik det ser ut nå vil vi likevel ikke klare å dekke etterspørselen. Det er veldig trist. For selv om det er materiell velstand om bord, er det mange som trenger noen å snakke med disse dagene. Jula er som et forstørrelsesglass: Familieliv og gleder forstørres, men tydeliggjør også det som er vondt; av ensomhet, savn, sorg, sier sjømannsprest Annette Tronsen Spilling, som i år skal feire jula på Kristin-plattformen på Haltenbanken. Sammen med oljeselskapene har Sjømannskirken laget julestemning for offshoreansatte i Nordsjøen og i Norskehavet siden Båter som betjener oljeplattformer i Nordsjøen får også besøk av Sjømannskirken på julaften. 8 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 9

6 AKTUELT MEDLEMSRUSHET UTEBLE Sjømannskirken nedjusterer målsettingen for Med bare noen få uker igjen, innser leder for Norgesarbeidet, Espen Ingebrigtsen, at målet om 6000 medlemmer før året er omme blir vanskelig. Hittil har Sjømannskirken fått 2377 medlemmer. Vi tror fortsatt det finnes ytterligere 3623 potensielle medlemmer som heier på Sjømannskirken. Vi må likevel innrømme at vi famler litt i blinde med hvordan vi skal nå fram til folk med det viktige budskapet om eierskap, tilhørighet, engasjement og innflytelse. Sjømannskirken åpnet i fjor høst for muligheten til å tegne personlig medlemskap. Men vervingen har gått trått. I begynnelsen trodde vi det ville komme hundrevis av nye medlemmer bare ved å sende ut et brev eller en SMS-melding, men det viser seg at vi må gå veien gjennom gode samtaler og relasjoner med folk vi møter, sier Ingebrigtsen, som er optimistisk på Sjømannskirkens vegne. Jeg forventer at hele organisasjonen nå tar tak i medlemsordningen og gjør den til en hovedsatsning for neste år. Norgesarbeidet kan ikke klare dette alene. Espen Ingebrigtsen ønsker seg flere medlemmer før jul. Medlemskapsaken skal opp i Hoved styret i desember. Etter dette vil Norgesarbeidet legge en plan for 2015 og fremover. Fram mot nyttår har vi en konkret målsetning om å nå 3000 medlemmer. Dette gjør vi gjennom å utfordre alle regionstyremedlemmene om å verve fem medlemmer. I tillegg håper vi å få 300 nye medlemmer gjennom en Facebookkampanje før jul. Med 6000 medlemmer mener Espen Ingebrigtsen det er grunnlag for en demokratisk struktur som er bæredyktig for de neste 150 år. Foto: Øyvind Sæthre Vurderer nytt navn I DISSE DAGER gjennomgår Bud & Hilsen en omfattende redesign. I den forbindelse vurderes det også å endre navn på det 149 år gamle organisasjonsbladet. Det er både skummelt og spennende å foreslå disse store endringene. Vi ønsker å ta vare på våre kjernelesere samtidig som vi trenger å utvikle og modernisere bladet for å nå nye lesere, sier redaktør Inge Mørland, som lover å bevare Bud & Hilsens «sjel». I en krevende mediehverdag har bladet de siste årene hatt en god utvikling, både når det gjelder opplag og annonseinntekter. Sjømannskirkens hovedstyre behandler navne saken i desember. Målet er å presentere det nye magasinet i januar neste år ADVENTSTURISTER EN TESTAMENTARISK GAVE GIR OMSORG TIL MENNESKER SOM TRENGER DET Sykdom og ensomhet er vondt for alle, men spesielt tungt blir det for de som ikke har noen av sine nære rundt seg. Verden rundt drar Sjømannskirken på syke- og hjemmebesøk til de som er ensomme, syke eller trenger hjelp og støtte. Vi er takknemlige for alle gaver, store som små, og føler stor ydmykhet og respekt når vi blir inkludert i et testament. Arkivfoto: Inger Nedrelid Stor julepågang I DESEMBER ARRANGERES det julekonserter, basarer, Lucia-feiringer og juletrefester i sjømannskirkene verden over. På selve julaften er det julegudstjenester. I tillegg arrangerer mange av kirkene julefeiring med matservering med ribbe og pinnekjøtt for de som er langt hjemmefra. Juletilbudet til Sjømannskirken er populært og pågangen øker i takt med at stadig flere nordmenn befinner seg i utlandet i jula. Ved noen av julemiddagene er det bindende påmelding. Derfor er det viktig å melde sin ankomst så tidlig som mulig for å få plass. Se Sjømannskirkens nettsider for oppdateringer og påmeldingsinformasjon. NORDMENN VALFARTER til utlandet for å få advent stemning, shoppe og hygge seg sammen med venner og familie. London, Wien, København, Gøteborg, Stockholm, Dublin, Berlin og Hamburg står på listen over steder nordmenn velger i desember mye på grunn av byenes sterke jule markedtradisjoner. Basert på trafikktall og tidligere prognoser, regner Hovedorganisasjonen Virke med at over nordmenn reiser til utlandet i adventstiden i år. Testamentariske gaver betyr mye for Sjømannskirkens OMSORGSARBEID. Vil du vite mer om hva en testamentarisk gave kan bety for dine medmennesker? Kontakt vår rådgiver for testamentariske gaver, prest Steinar Tverrli, for samtale eller brosjyre: tlf steinar.tverrli@sjomannskirken.no Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet, Postboks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN 10 BUD & HILSEN

7 TEMA O jul med din reiseglede RØMMER FRA JULESTRIA Lillehammer-familie drar til Lanzarote for å få julestemning. TEKST OG FOTO DAG FOLKESTAD 12 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 13

8 TEMA O jul med din reiseglede Svømmeføtter og surfbrett er naturlige ingredienser å legge i kofferten når Fride og Gard Haakenstad skal feire jul. Foto: Esben Haakenstad Mandag 15. desember drar familien Haakenstad på en to ukers juleferie til Puerto del Carmen på Lanzarote. Det har vært en fast juletradisjon siden Jeg hadde nesten glemt hvor fin jula kunne være, med julesanger, barneglede, juletregang og Prøysen. Hele pakken. Dette fant vi tilbake til etter at vi begynte å feire jul på Lanzarote, sier pappa Esben. Bud & Hilsen møter familien hjemme før avreise. Utenfor vinduet faller den første snøen. Armen til datteren Fride (12) er full av gåsehud, men det skyldes ikke det kalde draget i lufta. Jeg blir helt gira av å tenke på at vi snart reiser. Vennene mine forstår ikke hvordan vi kan være borte i jula, uten vinter og snø. Men så har ikke de opplevd hvor utrolig bra det er. Hun har faktisk tenkt å feire jul på Lanzarote så lenge hun lever. Storebroren Gard (15) er enig. Vi bor midt i smørøyet når det gjelder vinteraktiviteter, og jeg syns vinteren er best etter jul uansett. Da blir det lysere og bedre forhold i alpinbakken. ANNERLEDES-JUL. Da mamma Gro Haakenstad (47) var barn begynte jula tidligst lille «Jeg blir helt gira av å tenke på at vi snart reiser» Fride Haakenstad q Familien Haakenstad har feiret jul i sommer tøy de siste fem årene på Lanzarote. julaften. I dag er mange helt utslitt før 1. søndag i advent. Jula har blitt altfor kommersiell. Kjøpepress og materielle krav tar mye plass, og det klarer vi oss fint uten. Lanzarote har lav puls, og det er et deilig sted å slappe av. Hun sammenlikner Syden-jula med å reise på hytta uten strøm og TV. Vi kommer nærmere hverandre, og det er færre forstyrrende elementer. Men så lenge man har barn i hus, starter julaften tidlig uansett hvor man er. Også i en leilighet på Lanzarote. Når Gard og Fride våkner har foreldrene pyntet til jul, og på bordet står Mac-en klar med julefilmer og Jussi Björlings «O helga natt». Etter frokost går de på stranda for et obligatorisk julebad. Lunsj er grøt med mandel i. Det er tradisjon. Mens en av de voksne blir igjen i leiligheten og tilbereder julemiddagen, blir det tid til et ekstra strandbesøk på de andre. Det eneste stresset som er, er at pinnekjøttet må være ferdig slik at vi kan sitte ute og spise mens solen går ned som bakteppe, sier Esben og ler. Etter julegaveåpning spaserer de ned til sjømannskirken i Puerto del Carmen. Der er det dessert og juletregang sammen med 150 andre nordmenn. Helt perfekt! DOBBEL JUL. I fjor høst lå Esbens far på dødsleie, og gikk bort to uker før jul. Flybilletter og hotell var derfor avbestilt i påvente av det uunngåelige. Da han først døde, var alle sammen glade for at de hadde bestemt seg for å være på Lillehammer og feire jul. Esben ser bort på ungene i sofaen. Jeg tror det var godt for alle å være samlet hos bestemor på julaften. Og så gjorde vi noe vi ikke hadde planlagt. Vi fant billige flybilletter til Lanzarote og reiste nedover 3. juledag, sier han og smiler. Vi fikk feire jul slik vi pleide, med den nærheten det gir oss som familie, med bestemors velsignelse. Og så satt vi på stranda og så på solnedgangen og tenkte på bestefar, mens vi snakket med bestemor på telefon, minnes Fride. JUL I SJØMANNSKIRKEN. Etter fem julefeiringer på Lanzarote er familien Haakenstad på fornavn med sjømannskirkens medarbeidere. Vi var raske med å besøke sjømannskirken da vi først reiste ned i fjor. Staben var egentlig opptatt, men de kom rett ut og gav oss en varm klem, sier Esben. Sjømannspresten foreslo at de skulle tenne lys for bestefaren i kirken. En veldig fin seremoni. Esben har ingen tradisjon med å gå i kirken på julaften, men i Syden er det annerledes. Det er bare å ta på seg sandalene og møte opp i sjømannskirken. Julebudskapet er jo det samme, men kanskje formidles det på en annen måte? Gro, derimot, har vokst opp med å gå på gudstjeneste, også i Norge. Men nå er det så mye som skjer i jula at det ikke blir prioritert. Jeg får mer julestemning i Sjømannskirken enn hjemme. Det er godt å se at de som ikke har noen å feire sammen med blir sett og møtt med åpne armer. Vi er jo ikke ensomme, vi reiser til Lanzarote for å få mer tid sammen som familie. Men det er likevel godt å ha et felleskap med andre som har samme tradisjon og bakgrunn som oss. Det finner vi der, sier Gro. Esben nikker til konas resonnement. Vi rømmer ikke fra jula, men fra julestria. 14 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 15

9 TEMA O jul med din reiseglede Norsk jul langt hjemmefra I fjor valgte over mennesker å feire julaften i Sjømanns kirken, en økning på 15 prosent fra Bud & Hilsen tok en ringe runde til kirkene i Pattaya, København og Arguineguin for å vite mer om hvem som feirer jul hos dem. TEKST INGE MØRLAND FOTO LOTTA LÖNNQUIST PATTAYA: I buddhistiske Pattaya feirer man ikke jul, men gater og shoppingsentre pyntes likevel med glitter, reinsdyr og nisser. Bare Jesus mangler, sier sjømannsprest Ragnvald Seierstad. På Sjømannskirkens julegudstjeneste er det plass til både Jesus og alle andre som vil feire høytiden i thailandske omgivelser. Selv om barnet i krybben er fraværende i bybildet, er Han for oss den som gir oss lyset og livet. Til julemiddagen på kvelden har sjømannskirken plass til 160 mennesker. Hvert år er det dessverre noen som må avvises fordi det er fullbooket. Det er flest fastboende pensjonister rundt bordene, men vi har også enkelte tilreisende fra Norge som har meldt seg på i tide. Det er en sammensatt gruppe, men jeg tror gleden over å få feire jul i et fellesskap med norske tradisjoner, er sterkere enn savnet mange naturlig nok også føler en slik kveld, sier Seierstad. KØBENHAVN: De som har reist til København for å feire jul, setter ofte pris på det å feire en annerledes jul i et annet land. For andre kan det være glede over å feire julaften sammen med noen, føle tilhørighet når man er alene. En del norsk-danske familier ønsker også en smak av norsk jul i Danmark, selv om de er godt integrert i lokalsamfunnet, sier diakon Jofrid Landa. Hun opplever at mange av dem som kommer til Sjømannskirken på julaften, lengter etter det kjente og kjære. Jeg tror det skaper trygghet og tilhørighet når man kjenner igjen tradisjoner som norsk julemat, juletregang og de norske julesangene. Gjestevennskap er viktig for oss. Alle som feirer julaften i kirken tar i tillegg med en liten gave, som vi deler ut slik at alle får en gave hver. Ikke noe gavehysteri, men en symbolsk handling for den gaven Gud har gitt oss, sier Landa. «Jeg tror det skaper trygghet og tilhørighet når man kjenner igjen tradisjoner» Jofrid Landa ARGUINEGUIN: Vi har to fulle gudstjenester på julaften med over 500 deltagere på hver. Vi må låne byens katolske kirke for å få plass. Siden vi ikke har kapasitet til middagsservering, har vi ingen påmelding. Vi ønsker å holde åpent hus for alle, sier diakon Peder Nedrelid, som regner med rundt 300 gjester i år. Nordmenn har stort sett god råd. I tillegg har det blitt enklere å reise bort. Eldre, enslige og familier i alle aldre, oppsøker Sjømannskirken på Gran Canaria. Noen velger å reise bort fra alt julestresset, andre reiser fra kriser og krevende familierelasjoner. Selv om mange av de fastboende returnerer til Norge i juleferien, er det nye grupper som kommer til Sjømannskirken for første gang på julaften. Vi dyrker ikke hjemlengselen. Vårt mål er å være sammen, ha det godt og prøve å lage en tradisjonell kristen julekveld for alle, sier Nedrelid. I fjor feiret 230 nordmenn og svensker jul sammen i sjømannskirken i Singapore. 16 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 17

10 TEMA O jul med din reiseglede Foto: Virke «Jula har blitt komplisert for mange» Rolf Forsdahl Illustrasjon: Rasmus Juul TRADISJONER I ENDRING Tidligere ble det sett på som mytteri å ikke feire jul hjemme. Nå har det blitt større aksept for å reise bort. N orske charteroperatører vil i år frakte mer enn hutrende nordboere til varmere strøk den siste uken av I tillegg vil om lag sette sammen sin egen Syden-jul. Begge tallene har vært i jevn vekst de siste fem årene. Det er Kanariøyene som topper listen over nordmenns foretrukne destinasjoner i julehelgen. Rolf Forsdahl, direktør i Virke Reise Utland, tror ikke denne trenden vil snu, snarere tvert imot. Mye tyder på at tradisjonen med hjemme-jul sammen med storfamilien sakte, men sikkert, er i ferd med å endre seg. Jula har blitt komplisert for mange, med nye familiekonstellasjoner og utfordringer med å strekke til overalt. Reiser man vekk, slipper man unna en hel rekke problemstillinger knyttet til hvor man skal feire, og hvem man skal feire med. I tillegg tror Forsdahl nordmenn i større grad enn tidligere bruker de anledningene som byr seg til å oppsøke sol og varme om vinteren. Før ble det sett på som et rent mytteri å ikke være hjemme på julaften. Men nå har det blitt større aksept for å reise bort, spesielt blant dem som bor i byene, sier Forsdahl, som selv aldri har feiret jul i utlandet. For meg står drømmen om «Prøysen-jula» fortsatt sterkt. Jeg tilhører nok dem som må tvangsflyttes dersom det skal bli aktuelt å feire jul andre steder enn i Norge. PÅ TOPP FLEST JULAFTEN- 5BESØK I Gran Canaria Albir-Villajoyosa Costa del Sol New York Dubai 460 REKORDSTOR JULEUTFART Antall desember-reisende fra Oslo Lufthavn til utlandet har økt med 27 prosent siden I følge trafikktall fra Avinor fløy mennesker fra Norge i ukene før jul i fjor. Mange dro på førjulsreiser til utlandet for å få adventstemning og shoppe, andre for å feire julehøytiden langt hjemmefra DESEMEBER-REISENDE FRA OSLO LUFTHAVN BUD & HILSEN BUD & HILSEN 19

11 UTE&HJEMME Små historier fra en stor verden Slutt på kjær juletradisjon NEDERLAND Juletregaven til Rotterdam fra Oslo droppes. I over 60 år har to Oslo-trær blitt hugget ned og fraktet sjøveien. Ett til Rotterdam by og ett til sjømannskirken. Men nå mener kommunen at ordningen er for dyr, komplisert og lite miljøvennlig. «Julen er Guds håndtrykk til oss, ikke med løfte om fravær av sorger, men om nærvær i alt» Per Arne Dahl, biskop i Tunsberg PRINSESSE ÅPNET JULEMARKED Torsdag 13. november ringte prinsesse Beatrix i skipsklokken og erklærte årets julemarked for åpent. Sjømannskirken i havnebyen Rotterdam feiret 100 år i pinsen, og julemarkedet har blitt arrangert siden I løpet av det timelange besøket, fikk prinsessen oppleve et yrende liv av bunadskledde menn og kvinner bak salgsboder med julepynt, sjokolade og hjemmestrikkede selbuvotter. Hovedpremien i lotteriet er for øvrig den samme som for 90 år siden: en reise til Norge. Dette er et helt uovervinnelig konsept som ikke har forandret seg. Hvert år er det over 3000 mennesker innom disse fire dagene i november, sier sjømannsprest Ole Andreas Holen fornøyd. Han overrakte det første eksemplaret av kirkens jubileumsbok til den nederlandske prinsessen. Prinsessen (i midten) fikk omvisning i kirken av Ingunn Reinke og Ole Andreas Holen. Inni boken er det selvsagt bilder av prinsessen da hun var her i 1974 og ringte i den samme skipsklokken. Men alle som har et forhold til Sjømannskirken, og særlig til Rotterdam, vil finne mye av interesse her, sier Holen. Sjømannspresten har samlet historier og bilder fra kirken ble reist i 1914 og helt fram til i dag. Nå håper han at jubileumsboken blir å finne under mange juletrær både i Norge og i Nederland. Foto: Anne Reinke 25 år på Lanzarote SPANIA Hva er det vakreste i denne kirken? Spørsmålet stod i sentrum da sjømannskirken på Lanzarote nylig markerte sitt 25-årsjubileum. Feiringen startet med en båttur i vakkert øylandskap, før de 135 deltakerne gikk i land på La Graciosa for et kirkebesøk. I dagene som fulgte ble det både historiske tilbakeblikk til pionertiden, temadag om Sjømannskirken i dag og dens fremtid, fokus på frivillighet og festkveld. Den avsluttende festgudstjeneste ble feiret på Allehelgensdag. Oppslutningen var over all forventning, og høydepunktene mange, sier daglig leder og sjømannsprest Knut Kaldestad. Men det mange nok husker best, var svaret på åpningsspørsmålet: Det vakreste i denne kirken er menneskene som kommer hit, med vakre og strålende ansikt. Som alle er skapte av Gud med en uendelig verdi. På bildet ser vi Nils Kristian Lie, tidligere sjømannsprest på Lanzarote i seks år, i hyggelig møte med gamle kjente. Foto: Ingrid Nederlid JUBELUKE I TORRE- VIEJA SPANIA For ti år siden flyttet Sjømannskirken inn i dagens kirkebygg i Torrevieja. Det ble feiret en hel uke til endes i oktober. Det var en følelse av 17. mai hver dag, med mange glade barn og vokse. Jubileet ble blant annet markert på Den Norske Skolen med 160 til bursdagsfest. Her var det ballonger, kaker, sang og lek, mens ambassadør Johan Christopher Vibe fikk æren av å åpne den nye barnekroken i kirken, forteller sjømannsprest og daglig leder Dag Magnus Hopstock Havgar. Men det var ikke bare barna som fikk feire. På programmet stod et variert kulturtilbud, med blant annet klassiske konserter, jubelgrøt og «Fest på kjerka». Jubileumsgudstjenesten trakk 400 kirkegjengere, mens punktum ble satt med glade toner fra Magnolia Jazzband. Totalt var mer enn 1600 mennesker innom på de ulike arrangementene. Et godt bevis på at sjømannskirken betyr mye for nordmenn i Torrevieja, sier sjømannspresten. 20 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 21

12 UTE&HJEMME Små historier fra en stor verden Mitt bånd til Sjømannskirken NORGE Hva har skuespiller Bjarte Hjelmeland, artist Hanne Krogh og forfatter Vidar Kvalshaug til felles? De er tre av 70 Sjømannskirke-ambassadører i jubileumsåret. Les deres bånd til organisasjonen på sjomannskirken.no/mittband og skriv i tillegg ditt eget bidrag. Så langt har over 100 nordmenn delt sitt bånd til Sjømannskirken. SIGNA TUR Det var ikke tyngdekraften som dro englene ned til Betlehemsmarken, men kjærlighetskraften. Guds tyngde bor i kjærlig heten, men den er ikke tung. VISSTE DU AT nordmenn reiser ikke lenger til utlandet med mat i bagasjen, viser en ny undersøkelse utført av Novasol. 24 prosent svarer at de gjør det av og til. 75 prosent gjør det aldri. Reiselivsforsker Terje Slåtten tror forklaringen er at nordmenn har fått god økonomi og blitt mer verdensvante. FEIRER NORSK JUL UNDER SPANSK SOL Mange nordmenn reiser hjem fra Spania for å feire jul med familien i Norge. Torill Bastiansen (53) har heller valgt å bli på Solkysten tre år på rad, med barna Cathrine (15) og Casper (14). Vi var veldig spente første gang vi skulle feire jul her, langt borte fra familie og venner. Vi var relativt ferske og det var tøft i starten, med et fremmed språk og ny jobb og skole. I tillegg reiste mange av barnas skolevenner hjem til jul. Det gjorde det ikke enklere for meg, som hadde tatt valget med å flytte hit. Heldigvis hadde Cathrine og Casper blitt kjent med sjømannskirken gjennom skolen. Å bli invitert dit til norsk julefeiring var som å komme hjem, sier Bastiansen, som opprinnelig er fra Åsgårdstrand. Året etter ble det derfor naturlig å feire jul i sjømannskirken på nytt, denne gang med overnatting i gjestehuset. For oss har dette blitt en god måte å feire på. Vi får være sammen med folk som bryr seg, som er inkluderende og ønsker oss velkommen. Den varmen og mottakelsen vi får i sjømannskirken har jeg aldri opplevd tidligere. Jeg får gåsehud av bare å snakke om det. Selv om vi ikke har et daglig behov for sjømannskirken, er det trygt å vite at den er der for oss. Ikke minst nå som det nærmer seg jul, sier Torill Bastiansen. Foto: Dag Folkestad Foto: Dag Folkestad Tilbake i Bangkok THAILAND I november var verdens eneste mopedkirke igjen på plass ved backpackergaten Khao San Road. På grunn av politiske demonstrasjoner og uroligheter i Bangkok, har ikke Sjømannskirkens mopedkirke vært i drift i år. I tillegg gikk «oppholdstillatelsen» ut på dato i sommer. Men nå har politiet godkjent og fornyet avtalen, noe som betyr at diakon Hans Kristian Havgar kan ta i bruk mopedkirken hver fredag fram til juni neste år. Khao San Road er et begrep alle ungdommer fra Skandinavia kjenner til, og Bangkok er gjerne første stoppested når de skal på reise i Asia. Med mopedkirken har vi et treffpunkt for ryggsekkturister som kommer hit i hopetall, sier Havgar, som ikke ønsker å være påtrengende, men tilgjengelig. Mye av tanken bak mopedkirken er å nå en annen gruppe enn dem vi vanligvis møter i Pattaya, og gi informasjon som kan hindre problemer. Det er bedre å møte folk før uhellet skjer enn å besøke dem på sykehuset. Sjømannskirkens mopedkirke er en spesiallaget tuk-tuk med vaffelkjøkken og norske flagg på toppen. 22 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 23

13 Julegjesten SANG SEG INN I KIRKEN Helene Bøksle fant troens vei gjennom sangen. I førjulstiden fyller forventningsfulle tilhørere kirkebenkene for å lytte til hennes toner og budskap. TEKST BRITA SKOGLY KRAGLUND FOTO HANS FREDRIK ASBJØRNSEN 24 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 25

14 Julegjesten: Helene Bøksle Foto: NTB Scanpix og Hans Fredrik Asbjørnsen (1) Uten troen ville sangen blitt som en pakke uten innhold, sier Helene. Her fra en opptreden på «Stjernekamp» i fjor. (2) Det knitrer godt når Helene spiller gamle sanger om igjen på sveivegrammofonen. (3) I høstens NRK-serie «The Hit» sang Helene Bøksle «Stormy Nights», av Kamilla Wigestrand, helt til finalen. De neste ukene skal artisten Helene Bøksle (33) synge julen inn 30 ganger. Hun, som hvert år skaper stemning for tusenvis av nordmenn, må overlate de fleste juleforberedelsene til de andre i familien. Klart det er litt sårt at jeg ikke kan ha de tradisjonene og den tiden hjemme som alle andre har. Men det er jo dette jeg har gjort i ti år. Helene ønsker velkommen til leiligheten i Oslo som hun deler med ektemannen Espen Tjersland, hans to døtre Ella (7) og Hanna (5), og sønnen Emil-Anker på 18 måneder. Mange av møblene er arvestykker. Helene kjenner historien bak; hvor gamle de er, hvem som har eid dem. Jeg er en gammel dame i hodet mitt, en gammel sjel som liker ting som har noe å fortelle meg. Noe som jeg kan ta vare på videre, ikke bare døde ting, sier hun. Fotografen smiler fornøyd ved synet av kulissene han har å jobbe med. Dagens nyanskaffelse, den gamle grammofonen, blir beundret mens Helene forteller og får fram musikk som skurrer. Den ble levert på døra av en engel fra Åmli. Han kom med den i dag etter at jeg «fant» den mens jeg var på turne. En slik platespiller hadde stått på ønskelista mi lenge. SØNNEN I KRYBBEN. Tradisjoner er viktig for Helene i alle livets sammenhenger. Det var mange av dem i oppveksten. Og mange var knyttet til jul. Min barndoms jul var fylt av eventyr og høytlesning. Fanny og Alexander. Lek og dans. Kristne julesanger og Prøysen. Kjoler og fløyel. Ikke noe var minimalistisk hos oss, i hvert fall. Julemorgen ble de fem barna møtt av musikken fra Händels PROFIL Navn Helene Bøksle Født 1. april 1981 Sivilstatus Gift, et barn og to bonusbarn Fra Frydnes i Harkmark, Mandal Jobb Artist, komponist og skuespiller Messias og lys over hele stua. Det var magisk. Og ingen fikk se juletreet før julaften. De gikk rundt treet, og det skulle ikke bare være én runde. Pappa er veldig høy, så han slo hodet i takbjelken hver gang han passerte den. Han ble mer og mer svimmel. Det ble nesten som «Grevinnen og hovmesteren», ler hun. Kirkegang hørte også med. Presten ba meg dempe meg fordi jeg sang «ha-le-lu-ja» veldig høyt, sier hun og demonstrerer stemmeprakten. Samtalen blir avbrutt av fotografen. Han er ferdig med å rigge, og Helene setter seg lydig til rette og adlyder. «Hold, hold, hold. Bra. Veldig bra». Tilbake i sofakroken forteller hun mer om fjorårets juleturné. Da var Emil-Anker med hele tiden. I en av kirkene byttet vi ham ute med Jesus-dokka i krybben. Vi voksne kledde oss ut som hyrder. De fikk stilltiende aksept av kirketjeneren mot at de lovte å putte «Jesus» tilbake i krybben. KIRKEAMBASSADØR. I år blir det jul i sør, hos familien i Kristiansand. Der lander familien på fem når Helene er ferdig med jobben 22. desember. Full pakke med masse venner som stikker innom om formiddagen. De ser på TV og spiser grøt. Med mandel. Men jeg får den aldri. Jeg er så heldig i kjærlighet, smiler hun. Etterpå skal Helene i Domkirken. Hun føler ikke tilhørighet til en bestemt kirke der i byen. Ofte føler jeg at Sjømannskirken er min kirke. Jeg ønsker meg en norsk kirke som har alt den har: De åpne dørene. Det hverdagslige. Den lave terskelen som gjør det enkelt å gå inn der, sier Helene som er Sjømannskirkeambassadør i jubileumsåret Hvorfor? «I Brooklyn sang jeg Mitt land for en gammel krigs seiler. Da lukket han øynene. Han ble tatt med inn til et sted» Jeg har alltid blitt tatt godt i mot, og jeg har sett mye av arbeidet på nært hold. Vært på skipsbesøk og levert vafler. En gang sang jeg Mitt land for kapteinen på et skip. Da trillet tårene. Jeg tror han syntes det var lenge til han skulle hjem. I Brooklyn sang jeg samme sang for en gammel krigsseiler. Da lukket han øynene. Han ble tatt med inn til et sted. Slike øyeblikk er verdt all reising, alle tidlige morgener. De er min premie og motivasjon. Julefeiringen i sjømannskirken i New York i 2011 står i en spesiell glans. Turen var en julegave fra Espen. Vi tok fly rett etter min siste julekonsert. De opplevde New York som å være i en julefilm. Og da vi kom inn i Sjømannskirken, følte jeg at vi var kommet i havn. Jeg sang O helga natt på gudstjenesten. Det ble en av de sterkeste gudstjenestene jeg har vært på lenge. Jeg sang. Det var en utrolig vakker stemning. Da skipsklokka klang var det jul. Jeg har funnet ro i min tro, har funnet min plass i kirkerommet. Jeg finner trygghet og hvile i det. Det jeg snakker om mellom sangene når jeg har konsert, handler om å finne sin vei, og å komme hjem. Jeg har skrevet en sang som handler om å ha et u 26 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 27

15 Julegjesten: Helene Bøksle «Jeg må tro på det jeg formidler med hele hjertet mitt. Ellers har jeg ikke noe på scenen å gjøre» u fyrtårn foran seg. Den skal Sjømannskirken få neste gang jeg synger i en av deres kirker. TID FOR TRO. Tro er ingen selvfølge for den anerkjente artisten som denne høsten var i finalen i sangkonkurransen «The Hit» på NRK. Mange som kjenner min oppvekst ville blitt overrasket over min tro i dag. Foreldrene mine er humanetikere. Men jeg har vokst opp i en familie som har hatt respekt for ulike religioner. De ønsket at vi skulle finne vår vei. Vi ble tatt ut av kristendomsundervisning, og hadde KRL. Takket være en fantastisk lærer som fortalte om de andre religionene, ble timene veldig givende og interessante. Helenes trosreise begynte for alvor da hun flyttet til Kristiansand. Ønsket om å satse videre på sangen førte henne til musikklinja på videregående i byen. Der fikk jeg Jesus Revolution rett i fleisen. Det var en kampanje som støtte bort meg som ikke hadde kristentroen innafor. Jeg følte meg ensom og hadde sorg i meg og fordi foreldrene mine skilte seg på den tiden. Men sangen hadde hun. Den var en god venn, og den førte henne til kirken. Jeg ble spurt om å synge i Domkoret i Kristiansand. Der var Dag Nordbø prest. Han og jeg begynte å snakke sammen etter øvelser og konserter. Han er raus, og han lyttet til meg som alltid har vært en undrer som har søkt mot det åndelige, og mot de religiøse folketonene. Jeg ønsket å være mer i kirkerommet, men syntes ikke jeg passet inn. Snart ble også teologen Paul Leer Salvesen en samtalepartner. JULENATT. På en midnattsgudstjeneste i Oddernes kirke sang Helene Eg veit i Himmelrik ei borg. I den gamle kirken ble budskapet veldig sterkt for meg. Da klokkene slo den julenatten hadde jeg så lyst til at Paul skulle døpe meg rett etter gudstjenesten. «Nå skal det skje», tenkte jeg. Men jeg turte ikke. Men jeg sang meg inn i kirken. Sommeren etterpå sa hun til Paul: «Jeg tror jeg har sunget meg inn i troen». Han svarte: «Det er en av de vakreste setningene jeg har hørt». Noen måneder senere var jeg hjemme hos Paul og kona Imri. Da sa jeg igjen: «Jeg er jo ikke døpt». Dåpen skjedde i en lukket seremoni for fire år siden. Bare Paul, Imri, organist Ian Richard, mamma, hennes venninne og min venninne Solveig var til stede. Imri og Solveig ble mine faddere. Før dåpen sang jeg igjen Eg veit i Himmelrik en borg. Det ble sterk opplevelse for oss alle. HJERTEFRED. Hva betyr troen din i dag? Troen er mitt ankerfeste, en plass jeg hele tiden kan vende tilbake til, og som jeg vet er min trygghet. Den gir meg troen på at alt er mulig, at jeg blir mindre fryktløs. Troen er der uansett hvor jeg er i verden og hvilken situasjon jeg er i. Før kikket jeg meg tilbake og tenkte hvordan ting kunne blitt. Nå tenker jeg at det er viktig for min tro at jeg lar ting fare. Jeg er til stede her og nå. Troen omslutter meg med en større takknemlighet, sier Helene. Den handler også om hva jeg vil formidle. Det sitter så mye i kirkens vegger av drømmer, av bønner som er bedt. Ønsker som er sagt ut. Vemod. Glede. Det er så mye en ikke får i et vanlig kulturhus. Mange bruker kirken til ettertanke. Uten troen ville sangen blitt INGEN JUL UTEN Juletradisjon Være sammen med de nære, mann og barn Musikk «Rosa frå Betlehem» med Sondre Bratland og «O helga natt» med Jussi Björling Mat Fersk torsk med lefse TV-program «Tre nøtter til Askepott» på NRK som en pakke uten innhold, mener Helene. Når folk kommer til mine konserter år etter år, er det fordi folk tror på det jeg synger. Det kommer ikke fra meg. Jeg er en formidler. Og jeg må tro på det jeg formidler med hele hjertet mitt. Ellers har jeg ikke noe på scenen å gjøre. Selv om desember er tøff og hard, er det verdt det når jeg hører tilbakemeldingene som forteller at jeg hjelper noen til å finne hjerte fred. Det er det jeg ønsker. Hvordan viderefører du troen til sønnen din? Vi har valgt å døpe Emil-Anker fordi vi ønsker at han skal føle seg forankret i at vi har med troen i hans start i livet. For meg handler det om et budskap med masse kjærlighet. Å ha det ankerfestet betyr trygghet. BARNEPLATE. Hun synger mye for ham. Og i slutten av november Helene Helene Bøksles nye barneplate, God natt, lille skatt. Ingen synger så vakkert som når man synger til et barn. Mange sier de har savnet godnattsanger. Det er en arv jeg ønsker å formidle videre. Jeg sto i Rolvsøy kirke i Fredrikstad og sang med masse lys rundt meg, mens Emil-Anker krabbet rundt, mimrer hun. Nok et bilde er tatt, og hun ser på klokka. Sønnen må hentes. Heldigvis kommer mamma for å lage julestemning med barna. Jeg har ikke tid til så mye annet enn å synge før jul. Hvilken julesang må du ha med på konsertene? Den gamle folketonen Deilig er jorden, men jeg må avslutte med en stille versjon av I denne søte juletid, fra Setesdal. Pianoet klinger som små snøfnugg. Da føler jeg: Nå er det jul. 28 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 29

16 JOBBINTERVJUET SERIE OM NORDMENN I UTLANDET «Jeg utvider hele tiden komfortsonen min, og det liker jeg» Hockeyproff i alpelandet Endelig kan Ingvild Farstad leve av å gjøre det hun liker best: Å spille ishockey! Ingvild Farstad TEKST INGE MØRLAND FOTO OSCAR STOLTENBERG JOHANSEN Hvorfor ville du bli ishockeyproff i Sveits? Jeg hadde tre fantastiske sesonger i Sverige, så jeg var lenge i tenke boksen før jeg bestemte meg for å skifte klubb, liga, og ikke minst land. Men jeg var rett og slett klar for noe nytt, ville ut av komfortsonen og utvikle meg som person, ikke bare som ishockeyspiller. Hvordan er det endelig å kunne spille ishockey på heltid? Først og fremst føler jeg meg veldig privilegert. Da jeg spilte for Linköping Hockey Club i Sverige var jeg samtidig student på heltid. Å kunne leve av det jeg liker aller best har vært den store drømmen. Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? Jeg begynner dagen med en treningsøkt, enten i ishallen eller på treningssenteret. Så drar jeg hjem, lager mat og prøver å bruke 2 3 timer daglig på tysklæring. Jeg bor hos en eldre dame som ikke kan et ord engelsk, så læringskurven har vært bratt. Men det liker jeg. Før PROFIL Navn Ingvild Farstad Alder 27 Sivilstatus Singel Fra Trondheim Jobb Ishockeyspiller i Reinach HC, Sveits HJEMLENGSEL 1/4 SAVNER MEST Familie og venner SAVNER MINST Mørket kvelds treningen slapper jeg som regel av med en TV-serie. Hva er den viktigste egenskapen i jobben din? Å finne balansen mellom trening, hvile og ha det gøy, slik at jeg klarer å yte maks på trening og kamp. Hva er det beste og verste med å jobbe i utlandet? Det beste med å jobbe i et fremmed land, med et helt nytt språk og en ny kultur, er at det utfordrer meg hver dag. Jeg utvider hele tiden komfortsonen min, og det liker jeg. Det verste er avstanden til familie og venner. Derfor gleder jeg meg til juleferie og mammas gode mat hjemme i Trondheim. Hva er det viktigste du har lært av utenlandsoppholdet ditt så langt? At man kommer langt med et stort smil og en god dose ydmykhet. Hva gjør du når du lengter hjem? Trener. Hvis ting er litt tungt er det utrolig hvor god effekt en ekstra treningsøkt kan ha på humøret. Og med dagens teknologi er jo ikke familien og venner «langt» unna heller. Hvilket forhold har du til Sjømannskirken? Jeg har ikke et sterkt forhold til Sjømannskirken, men en god kompis av meg giftet seg i sjømannskirken i Hamburg. Generelt er jeg veldig glad i kirkearkitektur, så jeg håper det blir tid til et besøk i sjømannskirken i Genève en dag. Hvilket råd vil du gi til andre som drømmer om å jobbe i utlandet? Hopp i det! Det er utrolig lærerikt og tilfredsstillende å skape nye nettverk, forholde seg til nye folk, og lære et nytt land og kultur å kjenne. Hvor er du om ti år? Om ti år jobber jeg forhåpentligvis med noe som gir meg like mye glede som det å være ishockeyspiller. Om det er i utlandet eller i Norge vil tiden vise. 30 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 31

17 JULETANKER «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Lukas 2, 14 SPØR PRESTEN Bærer du på spørsmål om livet, om døden, om tro eller tvil? I Sjømannskirkens nettkirke kan du kontakte prestene på e-post nettpresten@ nettkirken.no eller via chat på Prestene har taushetsplikt. KRISTIAN I MORGEN ER DET NYTTÅRS AFTEN OG ETTER DET ET NYTT ÅR MED NYE MULIGHETER. JEG TROR JEG VET HVA SOM SKAPER FORAND RING I ET MENNESKETS LIV. DET ER Å LYTTE TIL GUDS STEMME OG FØLGE DEN. OM VI FØLGER DEN INDRE STEMMEN, GJØR TANKENES VIRKELIGHET AT VI FÅR SÅ FORANDRES LIVET. MEN GUD TALER I DET STILLE. MED DEN IKKE-TVINGENDE RØSTEN. DERFOR HØRER VI HAN IBLANT IKKE ELLER GLEMMER HVA HAN SA FORANDRING SKJER NÅR VI SKRIVER NED DET SOM SIES OG GJØR VIRKELIGHET AV DET. DET SKAL BLI MITT NYTTÅRSLØFTE. TJUEFIRE TIMER SENERE: JAHA, SKAL DU GI NOE NYTTÅRSLØFTE I ÅR DA, KRISTIAN? HM JA, SKULLE JEG IKKE DET? SVERRE TOFTE SJØMANNSPREST I SAN PEDRO SE ET ENGLEKOR! Hva ville du ha gjort? Ute på markene har jeg sett elg, maurtuer, søppel, turgåere og mygg. Aldri engler. Jeg skvatt da en løshund løp bort til meg en gang jeg gikk og lyttet konsentrert til ipod-en min. Men jeg har ikke blitt skremt opp av synet av en Herrens engel. Noen gjetere satt for 2000 år siden og holdt vakt over sauene sine. De levde ikke et enkelt liv og var sikkert ikke lettskremte. Til å forsvare seg mot røvere og ville dyr hadde de en stav og en steinslynge. De kunne ofre livet for flokken sin. Men hva skulle de stille opp med når et englekor viste seg for dem sent på kvelden? Først kom det én engel. Han skyndte seg å si at de ikke skulle være redde. Han var kommet hele veien fra himmelen ned til jorden og valgte seg ut noen gjetere rundt et bål: «En frelser er født. Skynd dere inn til Davids by og dere skal finne barnet i en krybbe.» Men gjeterne rakk ikke å komme på bena før det plutselig var et helt englekor der som sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Gjeterne gjorde det som de ble bedt om, de fant Jesus-barnet og fortalte om det som var skjedd dem. Englene mente nok at jobben deres var over, for det ble gjeterne som var de første til å fortelle videre om det som hadde hendt. Jeg vet ikke om de den gang sang med natt-trøtte stemmer, men takket være disse gjeterne er det at vi i dag synger vår lovsang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Juleevangeliet «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.» LUKAS 2, 1 20 Foto: Thinkstock 32 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 33

18 KJÆRE JESUS! Gratulerer med dagen! Det er jo ikke hver dag man holder bursdagstale for en som ble født for over 2000 år siden, og som vi også tror på en eller annen måte hører det som blir sagt. ILLUSTRASJON RASMUS JUUL D et er ganske utrolig at din bursdag i disse dager feires over hele vår jordklode, på så mange forskjellige måter, blant milliarder av mennesker. I store katedraler og små kirker, i storslåtte bygninger og private stuer, under palmer og i enkle hytter, noen steder i full offentlighet, andre steder i frykt for at myndighetene skal oppdage det. Ja, det er utrolig hvordan du Jesus, fortsatt preger verden nesten to tusen år etter at du faktisk gikk her på jorda. Hva er det med deg som gjør at det er sånn? Hva var det du gjorde? Det er jo sånn at hver gang man blar opp i en kalender, eller hver gang man ser på førstesiden av en avis, eller slår på en datamaskin, så blir man minnet om hvor lenge siden det er du ble født. Nå regner vi med at det er 2014 år siden. DET FINNES INGEN PERSON som har preget verden så mye som deg. Time Magazine har kåret deg til den mest innflytelsesrike personen som noen gang har levd, og de mener de kan bevise det. Så mye av det vi i dag tar som en selvfølge kan spores tilbake til det «Time Magazine har kåret deg til den mest innflytelsesrike personen som noen gang har levd, og de mener de kan bevise det» du sa og det du gjorde. Det er jo ganske utrolig med tanke på hvor du kom fra. Du ble født i Betlehem, en liten ubetydelig plass i utkanten av Romerriket, og lagt i en krybbe. Og det kan jo høres romantisk ut, men jeg har blitt pappa et par ganger de siste åra, og jeg vet at kona mi ikke ville vært happy for et fjøs og et dyrematfat å legge barna våre i. Tenk, Gud, universets skaper, født som et barn blant dyr, omgitt av fattige folk. En ting er hvor du kom fra, men du holdt jo ikke på så lenge heller. Du var aktiv som Rabbi, læremester, i tre år bare, før du ble en for stor trussel for de religiøse og politiske makthaverne. Du beveget deg aldri lenger enn fem mil hjemmefra som voksen. Men nå finnes det spor av deg overalt. Noter ble for eksempel funnet opp for å kunne spre sanger som ble laget om deg, og de mekaniske klokkene ble funnet opp for å styre tidene for tilbedelse. MEN VIKTIGERE; inspirert av deg og ditt budskap fikk vi de første sykehusene. For det var ikke vanlig å bry seg om folk man ikke kjente eller ikke var i familie med. En historiker som levde i det første århundre sa at «vi drukner nyfødte som ikke er friske eller normale, det gjør vi selvfølgelig ikke nå lenger», det var bare sånn verden fungerte det gangen. Men de første etterfølgerne av deg begynte å adoptere barn de ikke hadde noen relasjon til eller visste hvem var, for du brydde deg jo om de syke og de lamme som ingen ville ha noe med. Det betyr ikke at ikke godhet eller nestekjærlighet ikke hadde eksistert uten deg, men filosofen Mark Nelson har sagt at dersom man spør om hva din innflytelse har vært på helsevesen og omsorg, så sier han at; «dersom du finner en institusjon som praktiserer selvoppofrende omsorg for de ensomme, eller der du finner skoler, sykehus, hospits og barnehjem for de som aldri vil være i stand til å betale tilbake, så er sannsynligheten stor for at det har sine røtter i bevegelsen som kommer fra deg». Og Jürgen Habermas, kanskje nåtidens mest innflytelsesrike og mest siterte filosof, han tror jo ikke at du var noe mer enn en historisk person, han er ateist, men han sier likevel at det som er fundamentet for den vestlige, u 34 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 35

19 VIDVINKEL KARSTEN ISACHSEN PREST OG FORFATTER u moderne verden; ting som enkeltmenneskets frihet og likeverd og ansvar, og menneskerettigheter og demokrati, er en arv direkte koblet til deg og den historie du kom fra, og det finnes ikke noe bedre alternativ, sier han. Å hevde noe annet er bare verdiløs, postmoderne tomprat, sier Habermas. Men man skulle jo tro at en person som så til de grader har satt agendaen i verden, gjorde mye for å fremheve seg selv og menget seg med de store. Men du trivdes sammen med helt vanlige folk, og særlig blant de som var utenfor gjengen. De syke, de fattige, de utstøtte. DE SELVRETTFERDIGE kalte du hyklere. De som bærer maske, de utfordret du knallhardt, mens de som kom til deg med livet som det var, og som visste de trengte en frelser, de tok du i mot med åpne armer. Man skulle tro at en som har hatt så stor innflytelse som du har hatt, var sjef for en stor hær, med mange soldater og våpen. Men du har sagt at man skal elske sin fiende og den eneste troppen du ledet var tolv enkle gutter. Fiskere. Snekkere. Tollere. Og Jesus, når jeg leser om den gjengen du samla rundt deg, så tenker jeg; for en gjeng. altså! Jeg kunne jo vært med i den gjengen. De gjorde så mange tabber og stilte så mange spørsmål. Stort sett hver gang det står om disiplene dine er det fordi det er noe de ikke forstår. Man skulle også tro at en som har preget verdenshistorien så «Du trivdes sammen med helt vanlige folk, og særlig blant de som var utenfor gjengen» mye som det du har gjort, var president eller konge, og hadde og brukte mye makt. Men du sa at den som vil være stor skal være alles tjener, og den eneste krona du hadde på deg, var laget av tornebusker. Men når det først skal være en person som har betydd så mye for verden, og som så mange mennesker ser opp til, og ønsker å bli lik, og følge, og tilbe, så tenker jeg at det er bra at det er deg. Det er jo vanskelig å holde en kort bursdagstale til deg. Man burde ha skrevet en bok om deg. Fire stykker. OG NÅ SKAL FEIRINGENE fortsette i mange dager fremover mot den store dagen, og festen kommer til å fortsette i mange forskjellige hjem. Og kjenner jeg deg rett, så deltar du gjerne, du liker jo selskaper. Når man leser historiene fra når du gikk rundt her så var du jo i den ene middagen etter den andre, og du dukket stort sett opp over alt hvor du ble invitert. Uansett hvilken historie de som inviterte hadde. Det står at dine fiender beskylte deg for å være en storeter, og venn med tollere og syndere. Så om du fortsatt er sånn, så betyr det vel at du gjerne dukker opp hos alle oss også, om vi har lyst til å ha deg med. Og jeg kan bare snakke for meg selv, men du er i alle fall velkommen hjem til oss. Gratulerer med dagen, Jesus. Tusen takk for at du finnes og for at jeg har blitt kjent med deg! ERIK ANDREASSEN PASTOR I OSLO MISJONSKIRKE BETLEHEM Takk for hver dag du fikk leve Jeg klarer aldri å bestemme meg for om livet er langt eller kort. Når jeg ser bakover, synes jeg det har vært langt. Når jeg ser fremover, synes jeg det er kort. I militæret er det en stor dag den dagen du er halvveis. Fra da av er du på den sikre siden. Tjenestetiden minker. Og dagene kan telles til dimittering. Fram til halvgått løp hadde militæret overtaket. Men da midtlinjen var passert, visste jeg at jeg var på det seirende laget. Jeg har ofte lurt på når jeg passerer midtlinjen i livet. Jeg har alltid likt å være i første halvpart av det som er godt. Første halvpart av sommerferien har alltid smakt bedre enn andre halvpart. De gangene jeg steller til fest, nyter jeg nesten mest timene før festen begynner. Det er de timene da bordet står veldekket og kjøkkenet er fullt av spennende lukter. Og gleden og forventningen over gjestene som skal komme og festen vi skal ha, overgår nesten selve festgleden. Når sommeren krøp inn i første august, visste jeg at jeg hadde tapt. To og en halv uke til skolestart. Sommeren ville aldri bli den samme igjen. Nedtellingen hadde begynt. Hvor lenge er det siden du sluttet på barneskolen? Det tallet skremmer de fleste. Hvor mange biler har du hatt? Tenk tilbake på din første bil. Hvis du er seksti år, har du kanskje hatt så mange biler at du ikke engang husker dem i rekkefølge. Jeg prøvde en gang å regne ut hvor mange kilometer jeg hadde kjørt. Hvis du har hatt ti biler og kjørt hundre tusen kilometer med hver, har du kjørt én million kilometer. Er du seksti år, er ikke det tallet usannsynlig. Det er minst like spennende å tenke på hvor mange skritt jeg har gått. Skal tro om jeg har gått lengst eller kjørt lengst i livet? For noen år siden gikk jeg fottur i Stølsheimen. Hyttene ligger i dalbunnen, ikke langt over havets overflate. Fjellene går opp i tolv-tretten hundre meter. Hver dag var det opp fra en dalbunn og over minst ett fjell og ned i dalbunnen på den andre siden. Vi steg tusen meter hver dag. På fem døgn ble «Jeg har alltid likt å være i første halvpart av det som er godt» det fem tusen meter. Jeg gikk ned tre og en halv kilo på de dagene. Og avsluttet festturen med plankebiff på Fleischers Hotell på Voss. Etter fem døgn med fruktsuppe og buljong og fem tusen meter stigning var måltidet himmelsk. Og aldri har mitt legeme fortjent den mer. Hver dag går jeg opp trapper. Opp bakker. Jeg lurer på hvor mange meter jeg har steget i løpet av mitt liv? Hvor mye mat har jeg spist? Hvis jeg satte all den maten jeg har spist i mitt liv foran meg på et stort bord, hvordan ville det se ut? Noen tonn poteter. Noen kilometer med pølser. Jorda rundt med spaghetti. Nok cola til å fylle et svømmebasseng. Det er en underlig følelse den dagen jeg skjønner at livet ikke er uendelig. Men målbart. Venner dør. Jeg tror aldri man blir skikkelig gammel så lenge mor og far lever. Den dagen den siste av dem dør, er du og din ektefelle neste par ut. Lær meg å telle mine dager så jeg kan få visdom i mitt hjerte står det i Bibelen. Det kan bli bitter visdom. Jeg liker bedre denne versjonen: Takk for hver dag du fikk leve. 36 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 37

20 JULEMESSA I ABERDEEN Om bord på «Viking Nereus» er det pyntet til jul. Hele mannskapet presser seg sammen når Sjømannskirken kommer med nystekte pepperkaker. TEKST OG FOTO DAG FOLKESTAD 38 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 39