De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge. Nr. 8 september 2010 Årgang 106. På Vestlandsleiren i Liarvåg tar juniorer hver sommer standpunkt

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 8 september 2010 Årgang 106 Karl Stokland er en veldig stor støtte for sin kone, misjonær Turid Dahl Stokland. Han arbeider som skipper, men også sosialarbeider og vaktmester ved prosjektet Livets Tre. På Vestlandsleiren i Liarvåg tar juniorer hver sommer standpunkt for Jesus. LES MER SIDE Herlige Schibboleth - en ny serie i DGB setter fokus på det åndelige innholdet i sangene. SE MER SIDE 18 Maria Lura har fått anbefaling som forkynner i DFEF. Les hennes vitnesbyrd. LES MER SIDE Du omskiftet min klage til dans for meg, du løste mine sørgeklær av meg og omgjorde meg med glede Salme 30,12

2 Ungdommer bar inn 10 tonn med bibler Ungdommene fra menigheten i Knoffsgate i Drammen hadde en uforglemmelig teamtur til Kina med misjonær Vidar Aronsen som reiseleder. KNOFFENUNGDOM: Misjonær Vidar Aronsen hadde med seg 21 ungdommer til Hong Kong og Kina. INNHOLDSRIKT PROGRAM: Ungdommene fikk oppleve mye på teamturen, både til «vanns og til lands». TUR ER KULT: Ut på tur, aldri sur. Tette bånd knyttes mellom ungdommene som reiser sammen. Knoffen Ungdom «goes China» Tekst og foto: Patrick Klöppel, ungdomsleder Knoffen Drammen NORGE / KINA: Bare fire dager etter et fantastisk Sommerstevne la 21 ungdommer og ledere fra DFEF Knoffen i vei mot Kina. De skulle oppleve 13 spennende dager med bibelbæring, treffe kinesiske trossøsken, sightseeing og god kinesisk mat. Turen startet på Gardermoen hvor alle tok med seg mest mulig bibler i bagasjen til kinesiske kristne som lengtet etter disse. Vi fløy så til Stockholm og videre til Beijing. Her fikk vi en dag fri hvor vi kunne slappe av etter flyturen og venne oss til det asiatiske klimaet, med høy luftfuktighet og høye temperaturer. Dagen etter gikk ferden videre til Hong Kong. Her ble vi innlosjert i leiligheter som misjonen disponerer. Før vi skulle begynne med bibelbæringen besøkte vi en internasjonal menighet. Det ble et fantastisk møte. Etter dette ble det naturligvis sightseeing vi var på båttur i Aberdeen, så utsiktspunktet Victoria Peak og avsluttet dagen med det berømte lysshowet i Hong Kong sentrum. Så skulle vi begynne å bære bibler. I løpet av tre dager bar vi inn 10 tonn med bibler til Kina. Motivasjonen vår for dette var å høre at det var mange kinesiske kristne som lengter mer enn alt etter en bibel. Vi fikk også høre at det kineserne trengte fra oss var ikke først og fremst at vi skulle evangelisere med ord, men at vi skulle hjelpe dem med å få bibler. Erna Karin forteller om en opplevelse ved den kinesiske tollen: «Dette var andre gangen den dagen som jeg skulle gå. Jeg hadde tenkt å legge bagen min på skanneren, men isteden så gikk jeg bare forbi. Da vinket vakta meg inn, og da tenkte jeg bare; å nei, nå blir jeg stoppet en gang til. Så spurte han meg hva jeg hadde i trillekofferten og jeg svarte at det var bibler. Han la bagen opp på bordet for å sjekke om det stemte, og da han så at det var det så bare lukket han igjen kofferten og så «gå». Deretter hjalp han meg ned med kofferten, og så fikk jeg gå. Jeg ble så overraska og glad at jeg nesten hadde lyst til å grine»!» Etter disse fantastisk slitsomme, men opplevelsesrike dagene tok vi turen til Yangshou, hvor vi skulle bo på et kristent hotell. I Yanshou opplevde vi mye spennende. Bl.a. rafting på bambusflåter, grottevandring og en lengre båttur på en elv omgitt av en fantastisk natur. Dessuten fikk vi høre en del vitnesbyrd av våre kristne brødre som jobbet på hotellet. Spesielt en person gjorde inntrykk på oss, broder Stephan. Han fortalte om hvordan Gud hadde både frelst ham og helbredet han fysisk. Han hadde vært en krøpling fra han var liten gutt, etter en ulykke, men gikk nå som bare det! I dag maler han bilder med bibelvers på kinesisk som mange kristne bruker til å evangelisere, eller til å ha som minne. Mange av ungdommene kjøpte med seg bilder hjem. Etter dette begivenhetsrike oppholdet reiste vi tilbake til Beijing. Her ble det en del shopping og sightseeing. Selvsagt måtte vi se Den kinesiske mur og «Fugleredet», Beijings OL-stadion. En tur til Den himmelske freds plass og Den forbudte by ble det også tid til. To kvelder fikk vi møte venner fra menigheter i Beijing. Disse fortalte om situasjonen i Kina og delte sine vitnesbyrd. Det ble noen skikkelig fantastisk og sterke møter. Jarle Tolås om turen: «Kinaturen sammen med ungdommene i Knoffen var noe jeg hadde sett frem til i nesten ett år. Min bror Håkon skulle også være med. Dessverre ble pappa alvorlig kreftsyk noen uker før vi skulle dra. Det kom som et sjokk selv om vi på en måte var forberedt på det. Vi var nå nesten bestemt på å avlyse turen til Kina. Dette gjorde at jeg la turen på hylla og regnet med at det ikke ble noe. Pappa hadde vært i Kina og Hong Kong et par ganger tidligere. Dette var turer han hadde snakket varmt om og jeg viste han brant for å bære Guds Ord inn i Kina. Etter noen samtaler med mamma valgte likevel jeg og min bror å reise, noe vi ikke kom til å angre. Da vi reiste til Beijing fikk vi møte flere brødre og søstrer i Herren. Disse traff vi på restaurant om kveldene. Vi fikk beskjed om å være diskré med hva vi sa på grunn av mulig avlytting. Likevel ble det mange fine stunder der vi fikk høre hva Gud gjør gjennom unge kristne studenter i Beijing. Noe som forbløffet meg var reaksjonen fra de kinesiske brødrene da de fikk høre at vi hadde tatt inn bibler til Kina. De ble svært takknemlige over hva vi hadde gjort og dette hadde virkelig inspirert dem til å søke Gud og Hans Ord enda mer. Og da snakker vi om mennesker som allerede ber og leser Guds Ord flere timer hver dag. Det ble en vekker for meg.» Ungdommene fra Knoffen takker Vidar Aronsen, vår reiseleder for en spennende og opplevelsesrik tur. 2 3 nr. 8 september 2010

3 Historiske glimt Bildet Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen «I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få.» (1. Samuelsbok 3, 1b) Hvor er åpenbaringen? Når hørte du sist Herrens stemme inn i ditt liv? Tør vi innrømme at vi lever i en tid som den gamle presten og lederen Eli, i en tid hvor det sjelden kom ord fra Herren og av syner var det få? At vårt største behov i vår tid er ÅPENBARING fra Jesus Kristus? Tør vi innrømme at vi lever i en tid med enveiskommunikasjon hvor Gud aldri slipper til. Når talte Herren direkte til deg sist? Når fikk du sist en åpenbaring ut fra Guds ord, i et møte i en bønnestund? Når tillot møtelederen i din menighet stillhet i ettermøtet? Vi kjører vårt program, og slipper aldri Herren til? I Ordspråkene kan vi lese at «uten åpenbaring går folket vill». For å leve et pulserende, overnaturlig kristenliv er vi avhengig av Guds overnaturlige stemme. Selvsagt gjennom budskapene i møtene, men like mye i daglig andaktsliv og i forbønntjenesten. Som lederskap for bevegelse og menigheter: Hvilken åpenbaring fra Jesus styrer livet og tjenesten din? Vi hører fra Misjons- og hjemmeutvalget et stort hjertesukk: De er overarbeidet av reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. I menighetene brukes energien på å spikre sammen en taler- og tjenesteliste? Vi lever i en tid hvor Herren kun er tilskuer til alle våre aktiviteter? Tiden er kommet hvor vi på nytt må lære å si: «Tal, din tjener hører». Vi kan ikke lenger være fornøyd med å få hjulene til å gå rundt. Vi trenger åpenbaring fra himmelen som kan revitalisere DFEF som bevegelse og enkeltmenigheter. Det kan jo være flott å sette opp et flott bibelvers som visjon for menigheten, men uten at denne sannheten er åpenbart på guddommelig vis, blir det bare teori. Ledere i våre menigheter trenger kanskje å diskutere mindre lytte mer? DFEF har opplevd en drastisk nedgang av misjonærer. Jeg er overbevist om at det er mange misjonærer som enda ikke er forløst ut i tjeneste på grunn av mangel på åpenbaring. Jeg husker faktisk misjonsmøter i stevnene våre hvor mennesker opplevde guddommelig åpenbaring og kall til tjeneste. Min bønn er at Gud gjennom Det Gode Budskap kan åpenbare seg for mennesker med guddommelige kall til tjeneste i Guds rike. At du i våre konferanser og stevner risikerer å høre Guds vidunderlige stemme og kall til tjeneste. Men da trenger vi kanskje møteledere som er mindre opptatt av alle punktene (vi skal bli mer og mer effektive) i programmet, og mer opptatt av å lytte til Herrens stemme og Guds vilje for møtet. På sensommeren talte jeg i en juniorleir i Liarvåg. Et av budskapene Herren la på meg var dette: «Tal, din tjener hører». Vitaliteten, energien i det å være kristen, er mer enn noe annet at Jesus lever. Han er dypt og inderlig interessert ikke bare å høre vår stemme, men formidle sin stemme og åpenbaring inn i våre liv. For min egen del: Det finnes ingenting mer spennende enn å oppleve Herren tale direkte, inn i mitt liv og inn i andres liv gjennom meg. Og min store lengsel er at jeg enda mer kan komme inn i dette. Tør vi revurdere alle våre aktiviteter? Hvilken åpenbaring lå en gang bak oppstarten av aktivitetene i menigheten? Vil Herren revitalisere denne, eller vil han gjøre noe helt nytt? Her ser vi et koselig bilde, fra et gammelt Barnerøsten. Er det noen som vet hvor dette bildet ble tatt og hvem som er på bildet? Ta kontakt med redaktøren! Ap. gj. 24, Men dette vedgår jeg for deg, at jeg etter den Guds vei som de kaller en sekt, tjener jeg således min Gud, at jeg tror alt det som er skrevet i loven og profetene, og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en oppstandelse foregår både av rettferdige og urettferdige (Paulus). - Heller være nede i sannhetens avgrunn, enn oppe på falskhetens høyder. - Bedre å være Kristi pasient, enn doktor i teologi. Veien til seier 105 år siden 1. oktober år siden 20. september 1959 Lovet være Gud som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus. 1. kor. 15, 57 Seieren er en gave. Kristus må få gi oss seieren. Den oppnås ikke ved å streve i egen kraft, men når vi begynner å stole på at Han vil gjøre det for oss. Seier kan bare oppnås ved tro. Den mottas i tro, og bevares i tro på giveren. Fra øyeblikk til øyeblikk stoler vi på Ham, og fra øyeblikk til øyeblikk er seieren vår. Den er gitt en gang for alle, men grunnen må holdes fra stund til stund. Det skjer ved å forbli i Ham, den eneste som både kan gi oss seier og bevare den for oss. Hold med å forsøke og stol på at Han vil gjøre det. Tro på Hans ord og hvil i Hans nåde. Seieren får vi erfare ved å en gang for alle overgi oss til ham, og så fra øyeblikk til øyeblikk, fra dag til dag å stole på det han virker i oss og leder oss. 37 år siden 15. februar 1973 De kom med en kvinne grepet i hor, hun var dødsdømt, forpint og forknydt en setning fra Jesus og kvinnen ble fri hun var frelst og fikk livet på nytt. Hun gikk for å hente litt vann i smug, kvinnen ved Sykars brønn. Hånet og utstøtt hun gikk for seg selv til hun møtte sin frelser Guds sønn. Sakkeus blev funnet, han trodde så vidt at løvet ham helt hadde gjemt. Jesus fikk se ham og kalte han ned til et møte som aldri blev glemt. Saulus fra Tarsus med loven i hånd på vei til en syrisk by. En stemme fra himmelen, et blendende lys og han fødtes i sannhet på ny. Selv møtte jeg Jesus! Nei, han møtte meg der jeg gikk imot avgrunnens rand. Et budskap om nåde og allting blev nytt. nå går jeg mot himmelens land. Vil du møte Jesus på skynd deg og kom. Det er liv i hans løfter og ord. De er redning for alle, ja også for deg det er frelse for alle som tror Andersen, Nyheim 4 5 nr. 8 september 2010

4 Karl Stokland skipper og støttespiller Misjonær Turid Dahl Stokland har sin beste støttespiller i mannen Karl. Portrettet / Karl Stokland Tekst og foto: Leif Frode Svendsen BRASIL: Karl Stokland er ikke utsendt som misjonær fra DFEF i Norge, men ser allikevel på seg selv som en misjonær. Min rolle er først og fremst som en støttespiller for Turid. I kraft av å være en kristen, er jeg en misjonær. I praksis fungerer jeg som en sosialarbeider og vaktmester i arbeidet, sier Karl Stokland. Han trives veldig godt i skyggen av sin kone, og har ikke behov for å få seg noen fin tittel. Hvis du ser bort fra savnet av familie og venner, savner jeg egentlig ikke det gamle livet mitt. Hjemme var det mye mer «kav og jag», livet er på en annen måte her. Og jeg setter stor pris på takknemligheten hos brasilianerne. Her skal det ikke så mye til for å gjøre andre glad, sier Karl Stokland. Sammen med fem brødre vokste han opp i Nedre Vats, i en god kristen hjem. Bortsett fra et lite opprør i ungdomsårene har han hele veien bekjent seg som kristen. På den gamle skolen på hjemstedet, som ble omgjort til Kårhus bedehus, har han vært med som leder både i søndagsskole og ungdomsarbeid. Sjømannen Sitt levebrød har han stort sett hatt på sjøen, de tre, fire siste årene som styrmann og skipper i Bømlorederiet Eidesvik. Det er jo veldig praktisk at de har oppdrag utenfor kysten av Brasil. Tidligere har han bak seg mange år i sjøkartverket i staten, hvor han gjorde oppmåling langs norskekysten og Svalbard. De tre siste årene før han flyttet til Brasil hadde han arbeid som styrmann og lærer ved Skoleskipet Gann. En feriereise i 2004 med gode venner til Brasil satte livet «på hodet» for den trauste «vatsingen». Jeg ble betatt av Turid, og det var gjensidig og vi bestemte oss for å bli bedre kjent. Våren 2005 reiste jeg nedover for et lengre opphold, og det så ut som det «skulle gå dette her». I januar 2006 giftet vi oss hjemme på Karmøy, og har siden vært fastboende i Brasil. Karl er en humørspreder på prosjektet, og lærer stadig mer portugisisk. Nå går jeg mye å «putler» for meg selv på prosjektet med forskjellig vedlikeholdsarbeid. Det blir det ikke så mye læring av. Jeg sliter spesielt med forkynnelse. Nå klarer jeg å forstå vanlig samtale, forstår nok 90 prosent, men snakker nok dårlig. Om ikke lenge vil jeg begynne å kurse ungdommene, og regner da med å lære mer. Utrolig følsomme Hverdagene til Karl inneholder mange positive ting, men det er også noen utfordringer. Vi lever jo i en totalt annerledes kultur enn vår egen. Som nordmenn er vi «trauste og seige», men her kan du såre noen uten at du tenker på det. Folk er utrolig følsomme og det kan være slitsomt. Perioden hvor Turid ledet menigheten var ekstra plagsom, folk ringte nærmest til alle døgnets tider. Ofte måtte vi kjøre ut på kvelden for å «slokke branner», noen var blitt såret av hva vi i Norge vil kalle «barnslige bagateller». Nå som Turid kun leder prosjektet, og har gitt fra seg hovedpastoransvaret, har vi det mye bedre. Som hobbysnekker liker han godt å lage møbler til prosjektet. Folk blir veldig lett misunnelige på hverandre, derfor lager jeg ting som bord og skap kun i nødstilfelle. Men jeg trives med å snekre, lage ting. Vil vokte byggeprosess Det planlegges en større utvidelse av prosjektet, hvor det skal bygges storhusholdningskjøkken og en større matsal. Her vil Karl følge nøye med. De har en spesiell byggeskikk her, så jeg vil følge godt med under byggeprosessen. Spesielt vil jeg påse at de legger fuktsperrer i gulv og lager skikkelig drenering rundt bygget. Ofte er de ikke så nøye med dette, og vannet trekker lett opp i gulv og vegger. Turid og Karl jobber bevisst med å utvikle prosjektet. Vi har ikke noe «deadline» for hvor lenge vi skal arbeide her nede. Så lenge det er behov for oss blir vi her. På samme tid har vi begge lyst til å komme hjem før vi blir for gamle. For at dette skal skje er vi avhengige av at flere ting må komme på plass. Økonomisk sett må vi få plass mer støtte fra bedrifter, stat, kommune og privatpersoner her nede. Vi må også rekruttere ressurspersoner til å ta over lederansvaret. Karl Stokland er en humørspreder, med godt barnetekke. Her fra et barnemøte i slummen. En japansk dame, Teresa, inviterer Turid og Karl på sushi og japanske middagsretter innimellom. Skikkelig koselig! Sammen med Turid trives han aller mest på husmøtene. Her deltar han både med vitnesbyrd og bønn. Jeg prøver å vær med hver gang! Her forstår du folk mer direkte og det er enklere å forstå samtalen. Og uten tvil er dette den arbeidsmetoden vi har vunnet mest mennesker for Jesus på. Alt i alt trives Karl godt i Brasil. Nedre Vats-karen må, dessverre, innrømme at han har det veldig greit. Vi bor på en flott plass og har fått en god del gode venner i Brasil. Husk på Karl og Turid i dine bønner. Sammen utgjør de et fantastisk bra team, som utfyller hverandre og støtter hverandre! Ikke minst skaper de håp og frelse for cirka 180 fattige barn fra slumområdet Vila Estazao i Mogi das Cruzes. 6 7 nr. 8 september 2010

5 TILBEDELSE: Ungdommene deltok ivrig med i lovsangen og opphøyelsen av Jesus. Ungdomsleir med predikanttrening Ungdomsleiren på Kornsjø samlet 60 ungdommer, hvor flere ble herlig frelst. GLADE DELTAKERE: Her ser vi glade ungdommer på Kornsjø. Ungdommer frelst! Ungdomsleir på Kornsjø Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Patrick Klöppel KORNSJØ: Ungdomsleiren, som neste år blir arrangert på Oven Leirsted (Halleluja), for ungdommen østpå tok helt av fra første kveld. Cirka 60 deltakere, mange på leir for første gang, fikk alle et radikalt møte med Jesus gjennom budskapene til Geirr Standal og Håkon Tolås. - Tema for leiren var ut fra Matteus 9, 35-38, og handlet om å gå ut med evangeliet. Men vi kan ikke gå ut med noe vi ikke har, derfor måtte frelsesbudskapet komme først. Som en konsekvens av frelsen blir nøden født etter å bringe Jesus videre til andre, sier Geirr Standal til Det Gode Budskap. Han opplevde virkelig at ungdommen handlet på Ordet og utfordringene. vi at Gud virket, 8-10 ungdommer ble frelst, og flere opplevde konkrete kall til misjon og tjeneste. Når jeg ser hva som skjer i blant ungdommen i dag, blir det utrolig spennende å se hva som vil skje de nærmeste årene. Jeg forventer at vi vil se flere bli reist opp som forkynnere og misjonærer i blant oss, sier Standal optimistisk. Han berømmer også leirsjefene, Jarle Tolås og Morten Tangen. - De står trofaste på sin post, har tro på ungdomsleir og har et hjerte som brenner for de unge. Håkon Tolås, som er ansatt i en 50 prosent stilling i Sion Mosterhamn, talte også i et møte, men tok seg hovedsakelig av å lede lovsangen. Ungdommer talte Guds ord Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Daniel Sjøen Pål Pedersen trente opp syv ungdommer til å tale i kveldsmøtene i ungdomsleiren på Solstrand. HVEM VINNER: Her ser vi en gjeng som skal se hvem som klarer å spise flest pølser... AUDNEDAL: Hele 80 deltakere og ledere var samlet til ungdomsleir på Solstrand tredje til åttende august. Pinsevennen Pål Pedersen talte i åpningsmøtet og bibeltimene, men trente opp syv ungdommer til å tale i de andre kveldsmøtene. De fikk god opplæring! - Treningen foregikk over to lange dager, med undervisning om alt fra prekenoppsett til hvordan vi burde oppføre oss som forbilder. Det ble også en del prat om kommunikasjon. Den andre dagen brukte vi tid på å lage selve talene, hvor Pål gav nytting tips til hvordan vi kunne utvikle vår egen personlige stil, sier Daniel Sjøen. Sammen med de andre talerne fikk han oppleve å se mange åringer ta imot Jesus. Allerede første kvelden var det forløsning i ettermøtet. Flott var det å se vanlige ungdommer bli brukt av Gud i møtene. Honnør også til Fillsong, lovsangsteamet fra Pinsemenigheten i Lyngdal som gjorde en kjempeinnsats i møtene. Positivt var det også at over halvparten av deltakerne prioriterte å gå på bønnemøtene i forkant av møtene. smerter i nakken. Han merket bedring med en gang, og når vi siden ba for han i kveldsmøtet forsvant all smerten. Igjen var det jo vanlige ungdommer som ba helt utrolig, sier Daniel. Spesielt var også samholdet mellom deltakerne under årets leir. Det var ingen klikker, men her var alle venner. Etter møtene samlet de fleste seg i peisestuen, hvor latteren satt løst. Alt i alt; nok en vellykket ungdomsleir på Solstrand. Det blir spennende å følge mange av de unge forkynnerne fra denne leiren videre. FRISKT OG GODT: Som en del av teamchallenge, måtte ungdommene spise vannmelon. Her ser vi Tore Simonsen Mikkelsen hive innpå. - Allerede fra første kvelden merket - En som hadde vært i en bilulykke ble først bedt for i bønnemøtet. Han sleit med 8 9 nr. 8 september 2010

6 Juniorer i syndenød BRENNER FOR BARNA OG LEIRARBEID: Sverre Nilsen, Gunn Synnøve Hammersland og Svein Konrad Sjursen var med som ledere for juniorene fra Sion Mosterhamn. Fokus på Vestlandsleiren Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Gunn Synnøve Hammersland fikk en ny forståelse av viktigheten av leirarbeidet under en juniorleir i Liarvåg. På en gammel skole i Liarvåg i Tysvær kommune, som til daglig fungerer som menighetslokale, blir det hver sommer arrangert minior- og juniorleir. - Mange voksne vil kanskje si at forholdene er litt kummerlige her, men barna trives, sier Gunn Synnøve Hammersland fra Sion Mosterhamn. Hun har selv gode minner fra stedet, først som deltaker og siden som leder gjennom mange år. I 2010 er hun tilbake som juniorleder. - Egentlig var det helt tilfeldig! Det var mangel på ledere, og i Sion på Moster ble det oppfordret om at noen godt voksne kunne være med. Jeg ble derfor med som en voksenkontakt. I min alder er det jo ikke like greit å være nattevakt, ikke har jeg kreativiteten til å gjøre masse aktiviteter heller. Men jeg kan være en åndelig mor, og møte den åndelige hungeren du møter hos juniorene, sier Gunn Synnøve. Alle ville følge Jesus Det ble en flott leir! Leirpresten forkynte evangeliet med inspirasjon og drama. Tre yngre ledere fra Karmøy var utrolig flinke å dramatisere. I det siste kveldsmøtet på lørdagen utfordret leirpresten at alle som ville følge Jesus, som ville ta imot han, måtte stå opp på stolene og bekjenne for alle: Jeg vil tilhøre Jesus! Alle juniorene reiste seg opp og ba en herme-frelses-bønn med leirpresten. Herlig! I etterkant av møtet tok en 12 år gammel jente kontakt med Gunn. - En jente stoppet meg i gangen etter møtet, og spurte om vi kunne ta en prat. Vi gikk inn i møtesalen, som stod ledig. Hun begynte å gråte, og spurte om jeg ville be for henne. Hun ville bli frelst. Litt overrasket spurte jeg om hun ikke var frelst. Men det hadde skjedd så mye, det var noe som manglet og hun ønsket virkelig at navnet hennes måtte stå klart i livets bok. Hun var i syndenød, vi ba sammen, og hun fikk begynne på nytt. Det var en herlig opplevelse. Tre 12 år gamle jenter i tillegg, ville gjerne prate med meg. De var også i syndenød, ønsket å ta imot Jesus og jeg fikk be frelsesbønnen også med dem. Senere på kvelden kom det flere, og de var virkelig berørt av budskapet de hadde hørt, sier Gunn Synnøve glad. Ånden virket gjennom forkynnelsen Helt klart ser hun i ettertid Åndens verk i juniorene. - Alle juniorene ble jo på en sunn og enkel måte utfordret til å ta imot Jesus, bekjenne at de ville følge ham i det ene kveldsmøtet. Bare det i seg selv er jo ufattelig stort. Så kom noen av de eldste jentene i etterkant og ønsket litt mer hjelp. Og jeg fikk nåde til å hjelpe dem. Det merkelige var at jeg gjennom leiren ikke hadde fokusert spesielt på disse eldste jentene, men heller prøvd å følge opp de yngste. Men her virket Ånden gjennom forkynnelsen. Juniorleiren har påvirket Gunn Synnøve på en positiv måte. - Du kan vel si at leiren forvandlet tankesettet mitt og jeg fikk et nytt syn på leirarbeidet. Juniorene har en stor, åndelig hunger en hunger som jeg som voksen kan møte. Ja, leirarbeidet er virkelig et av vårt største misjonsfelt! I forkant av leiren har det vært en bønn i mitt liv, at Gud måtte gi meg kjærlighet for barna og juniorene, ikke bare mine egne, men andres barn også. Etter leiren fikk jeg en e-post fra en av deltakerne, hvor hun takket meg for at jeg var til hjelp for henne. Det er en stor oppmuntring at denne jenta kunne oppleve Guds kjærlighet gjennom mitt liv. Jeg er også takknemlig for alle som ba for leiren. Hun tror det er viktig at DFEF satser enda mer på leirarbeid. - Noen voksne vil kalle forholdene kummerlige i Liarvåg, men barna trives. Tenk om disse jentene ikke hadde reist på leir. Da hadde de ikke blitt satt på valg eller kanskje ikke hatt den muligheten til å ta imot Jesus. Nå er det slik at denne aldersgruppen sjelden blir satt på valg, derfor er leirarbeidet ett utrolig viktig misjonsarbeid. Ikke bare i forhold til menighetsbarna, men for naboer og venner. Ca. halvparten av leirdeltakerne fra Moster kommer fra familier som ikke går i menigheten, og JUNIORLEIR: Her ser vi deltakerne og ledere under juniorleiren i Liarvåg i august. slik kan en bruke mulighetene flere steder. Derfor er det viktig at menighetene satser på leirarbeid og gjør et grundig arbeid i forkant for å sende barn og ungdom på leir. Tenk ikke bare på dine egne, men tenk også på naboens barn. Senere i livet blir det mye vanskeligere å fange dem inn, sier Gunn Synnøve. Drømmen om utvidelse av stedet er hun Fokus på Vestlandsleiren Tekst og foto: Leif Frode Svendsen veldig positiv til. - Det hadde vært supert! Vi hadde fått plass til flere, og kanskje fått med flere av de lederne som er skeptiske til forholdene i dag. Fantastisk er det at Gunn Synnøve Hammersland tok utfordringen og stilte Mangler engasjement for Liarvåg Bjørn Rino Jacobsen fra Sion Mosterhamn ønsker at det skal være bånn gass med leirer i Liarvåg. MOSTERHAMN: Bjørn Rino Jacobsen (bildet), eldste i Sion Mosterhamn, har helt siden 1995 vært med i styret for DFEF Vestlandsleiren. Sammen med styremedlemmer fra Betania Kopervik, Ebeneser Skudeneshavn, Klippen Vedavågen, Saron Åkrehamn og Betania Liarvåg. Han innrømmer ærlig at det mangler folk som brenner for leirstedet. - Jeg håper inderlig at flere i menighetene kunne våknet opp, og ikke minst sett den store betydningen leirarbeidet har for barna som kommer hit, sier Jacobsen. De siste årene har mesteparten av deltakerne på leirene kommet fra Sion Mosterhamn, mens Betania Liarvåg ofte har hatt flere deltakere enn hele Karmøy til sammen. - Vi er privilegerte på Moster som har ledere som ivrer etter å få barna med seg på leir. Jeg tror at hvis lederne selger leiren gjennom hele året, og selv har lyst til å reise, så får barna selv lyst til å reise. opp som leder på leiren. Til neste år håper vi flere våkner opp for muligheten til å være en åndelig mor på leirene i DFEF. Uansett viser tilbakemeldinger vi får fra barn og foreldre at dette arbeidet er utrolig viktig. Her blir beslutninger tatt som varer livet ut. Som leder for styret til Vestlandsleiren innrømmer han at de mangler den siste piffen. Og han nøler litt på spørsmålet om hva som må skje for at flere skal se betydningen av leirarbeidet. - Helt ærlig! Vi trenger en vekkelse i blant oss! Jeg har sett i referater og på bilder tilbake til 1988, (fra 1988 ble det inngått fast heltidsleie med kommunen) hvor dugnadsånden var på topp og folk møtte opp helg etter helg for å bygge opp stedet. Mange brant for Liarvåg og leirarbeidet! I dag har vi harde tider i forhold til dugnader og det har vært noen få, tapre sjeler som har dratt lasset. I år 2004 gikk vi 6 menighetene inn i dialog med kommunen og fikk overta plassen og skolen av kommunen, for en symbolsk sum. Men engasjementet har dalt etter det nr. 8 september 2010

7 Til tross for lite engasjement har Betania Liarvåg, som nå har alle sine møter på leirstedet, gjort en flott dugnadsinnsats. - De har totalrenovert møtesalen, og dette året er det tatt tak i matsalen nede, hvor også Magnus Pedersen og en gjeng fra Klippen har gjort en flott innsats, med å støpe nytt golv. Vennene i Betania har også stått for videre renovering av matsalen og malt en del av lokalet utvendig. Uten deres innsats, hadde lite og ingenting blitt gjort. Til høsten/vinteren håper vi å få ordnet jentedusjen og toalettene. Hvis vi klarer å tromme sammen en dugnadsgjeng... Han ser at stedet med dagens standard har sine begrensninger. - For barn og juniorer fungerer stedet helt fint i dag, mens ungdommene derimot krever mer komfort. Uansett er det utrolig viktig å nå barna og juniorene! Men vil menighetene dette? Er viljen til stede, kunne vi sikkert fått til finansieringen til utbygging og oppgradering. Dette ville igjen økt bruken av stedet. Men spørsmålet er om menighetene er villige til å satse på Vestlandsleiren? Fokus på Vestlandsleiren Tekst og foto: Leif Frode Svendsen KARMØY: I 1995 var Hein Sandhaaland med på sin første juniorleir i Liarvåg, og har siden sett på arbeidet blant juniorene som sin tjeneste for Jesus. - På denne tiden hadde vi to juniorleirer om sommeren og to weekender på høsten og alle leirene var sprengt av deltakere fra Bergen i nord til Skudeneshavn i sør, sier Sandhaaland. Oppstart av speiderarbeidet Royal Rangers (RR) gjorde at praktikeren og teknikeren fikk lyst til å engasjere seg i barnearbeidet. - Tidligere hadde jeg hjulpet til med mange praktiske oppgaver, og tenkte at det samme kunne jeg gjøre i RR. Men det gikk ikke lang tid før jeg kom inn i en åndelig tjeneste, og egentlig hadde mer ansvar for den åndelige biten, enn den praktiske. Barnearbeidet ser han på som en misjonstjeneste. ILDSJEL: Hein Sandhaaland med tegninger av et nytt ubygg. Nå er tegningene på drømmestadiet, men det forteller litt om hvor viktig Liarvåg og leirene er for Hein. Drømmer om utbygg Hein Sandhaaland fra Klippen Vedavågen brenner for Vestlandsleiren. Ja, iveren er så stor at han har laget tegninger av et flott og praktisk utbygg... - I den mest aktive leirperioden, hvor vi hadde mange deltakere fra Klippen Vedavågen, var 8 av 10 deltakere fra ikke-kristne hjem. Det er flott at vi når menighetsbarna, men jeg har et ekstra stort hjerte etter å nå de utenfor. Derfor brenner jeg for at vi må utvide leirtilbudet og mer aktivt arbeide med å få barna på leir. Han er endelig kommet med i leirkomiteen for Liarvåg, og har mange ideer om hvordan en kan utvikle tilbudet. - Jeg tror vi må bli flinkere til å tenke tema i forhold til leirene, slik at vi kan nå flere interessefelt. På hobbybasis driver Hein som arkitekt, og har laget ferdig tegninger av et nytt leirsted i Liarvåg. Ja, etter årets leirer har han utviklet tegningene enda mer. - Ved å utvide leirstedet ville vi fått plass til flere deltakere, og ikke minst kunne tilbudt lederne gode boforhold. I dag har egentlig både møte- og matsalen ikke plass til mer enn 60 deltakere og ledere, men med utbyggingen vil det være plass til over 80. Dette ville også gjort det enklere med helårsdrift på stedet. Uten å påstå han er ekspert på feltet, regner han med at nybygget kan bli reist for rundt cirka to millioner kroner. - Nå er tegningene mine foreløpig bare på drømmestadiet. Når det er sagt er det på tide at eiermenighetene løfter opp leirarbeidet og gir det større plass. Det finnes rett og slett ikke et mer effektivt misjonsarbeid enn dette. Ikke minst tror han menighetene må jobbe enda sterkere med å få flere på leir. - Slik det er i dag, hadde det ikke vært arrangert leir uten alle deltakerne fra Sion Mosterhamn. Til neste år vil jeg arbeide enda sterkere for at vi kan få flere barn på leir fra Vedavågen, for leirene må vi få opp og gå! Husk på Hein og de andre medarbeiderne som jobber med leirene i Liarvåg. De står i en tøff åndskamp, hvor djevelen gjør alt for å hindre barna i å ta et standpunkt for Jesus i ung alder. En ting er at bedehus blir lagt ned, men det som er trist er at ingen nye dukker opp. Det er Guds tid og alt er mulig for Gud Nord-Norgeskonferansen 2010 Hammerfest Tekst og foto: Rose Høiland Det kan sies mye og mangt om situasjonen for våre venner i nord, og det eksisterer nok mange forskjellige meninger om hva som bør gjøres, men en ting kunne vi alle enes om, og det er at det er behov for en ny vekkelse over våre to nordligste fylker. Jesus-sentrert forkynnelse I sentrum for denne vekkelsen bør vi finne en ny og gjennomstrømmende begeistring for Jesus som er opphavsmann til vår frelse. Og det var virkelig en sterk Jesussentrert forkynnelse som preget konferansen. Hovedtalerne Bjørn Olsen og Reidar Gamst hadde begge sterke budskap som på mange måter utfylte hverandre. I løpet av de to dagene vi var samlet hadde flere fått et nytt og fornyende møte med Jesus og vi fikk kjenne kraften av hans oppstandelse. Det har lenge vært et faktum at flere av våre venner i nord sliter med oppmøtet og merker at flere og flere av de trofaste faller bort. Da kjennes det godt å kunne samles alle, og i forsamlingen var det foruten Filadelfia Hammerfest sine medlemmer folk fra Børselv, Lakselv, Honningsvåg, Smørfjord, Alta, Breivikbotn, Tromsdalen, Senja og Småland i Sverige. Med andre ord en fullsatt forsamling. Tanker om fremtiden Hva er fremtiden for DFEF I Nord-Norge? Fullt hus: Konferansen ble avholdt i Filadelfia Hammerfest. Dette opptok mye av tiden under Nord- Norgesutvalgets styremøte. Bjørn Olsen startet med noen refleksjoner rundt det. «En ting er at bedehus blir lagt ned, men det som er trist er at ingen nye dukker opp. Det er naturlig at ting skjer og at vi nå i dag er langt mer mobile og fleksible, og kan samles fra forskjellige steder.» starter Bjørn med å si. Å si at situasjonen er håpløs, bør være forbudt. For Gud er ingenting umulig. Vi kan velge å akseptere at det er slik det er. Når sistemann slukker lyset kan stiftelsen selge og lukke dørene. Eller skal vi nå foreta en kursendring? Hva kan vi så gjøre annerledes? Fortsetter vi slik vi gjør nå, så går det mot slutten for de fleste menighetene. Hva skjer om 20 år? Det er en høy gjennomsnittsalder i menighetene i nord. Hvert år blir den høyere. Forandring er naturlig. Livet går i faser. Hvordan griper vi ting an, i en ny tid og en ny fase. Om vi hadde blanke ark hva ville vi gjort da? Ville vi gjort det annerledes? «Ja» vet jeg de fleste ville svart. Spørsmålet blir jo da: «Hvorfor driver vi da slik vi gjør»? Rick Warren sier at menighetens siste ord før den går under er: «Slik har vi aldri gjort det før derfor kan vi ikke gjøre det slik». Det er derfor viktig at vi har et åpent sinn. Hva bør gjøres? «Hvordan skal vi gripe det an? Skal vi satse i hver lille bygd, eller satse i de store sentrene. Skal vi hente inn krefter utenfra eller bruke det vi har?» avsluttet Bjørn Olsen. Flere kom med synspunkter og tanker rundt det de opplever som utfordringer. Mange satte stor pris på å få besøk utenfra. Det var til oppmuntring og hjelp. Andre ytret tanker om det å stå mer samlet og støtte hverandre i de små fellesskapene som er rundt. Kanskje en tanke hadde vært å legge flere møter til hjemmene? Et annet moment som dukket opp var behovet for ny undervisning om disippelgjøring. Det kom flere gode innspill som kan være med å sette i gang noen tankeprosesser. DFEF Nord står foran mange utfordringer og det er viktig at vi kan være med å be for menighetene og særlig Nord- Norgesutvalget at de skal velge gode og bibelske strategier for fremtiden i nord. Menighetsoversikt Vestre Jakobselv 2 personer Børselv 15 personer Kjøllefjord 5 personer Honningsvåg 3 personer (ikke bedehus) Hammerfest 15 personer Breivikbotn personer Tromsdalen 20 personer Senja? Rossfjordstraumen? Det har tidligere gått mektige vekkelser over hele Nordkalotten. Vær med å be om at Herren på ny besøker vår nordlige landsdel med fornyelse og vekkelse nr. 8 september 2010

8 Slipp det gamle rammeverket I dag er Herrens tid Bjørn Olsen under åpningsmøtet på Nord-Norgestevnet. Nord-Norgeskonferansen 2010 Hammerfest Tekst og foto: Rose Høiland HAMMERFEST: «Hvem liker twist»? spør Bjørn i sin innledning. Flere rekker nølende opp hånda. «Hvem vil ha twist?» spør han litt senere. Noen nikker og smiler, tenker nok det hadde smakt. Plutselig drar han frem fra prekenstolen en hel pose TWIST og kaster utover. Alle ler og smiler, men ingen tør å forsyne seg. Barna kaster seg over sjokoladen. han ville at folk skulle se og bli grepet. Disiplene er forundret, og folk i Betania er bedrøvet siden han ikke kommer. De hadde satt sin lit til han, og i stedet dør Lasarus. Marta og Maria sørget og gråt over broren som var død, og at Jesus ikke hadde grepet inn. Jesus sier; «vår venn Lasarus sover. La oss gå og vekke ham. For deres skyld er jeg glad jeg ikke var der, slik at dere kan få tro.» De skulle ikke tro, men det skulle skapes tro i hjertet. Troen skulle bli gitt dem. «La oss gå», sier Jesus. Da de kom frem hadde Lasarus ligget i graven i fire dager. Marta løp han i møte med ordene: «Hadde du vært her, var min bror ikke død». Med andre ord: Du kommer for sent. Tiden er ute. Du har gjort feil. Vi hadde en avtale. Men hun viser at hun ikke har mistet troen helt. «Alt du ber om vil Han gi deg.» Hun mistet ikke troen på hvem Jesus var, men hun hadde mistet troen på denne situasjonen. «Lasarus skal stå opp igjen.» Marta er enig, men tenker på fremtiden, da de døde skal gjenoppstå. «For meg er livet Kristus og døden en vinning. Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge.» Fil. 1; og lurer på om han finner troen på jorden når han kommer tilbake? Han tenker på den type tro som sier til fjellet; vik i Jesu navn! Ha derfor tro til Gud! «Lasarus kom ut hit», sier Jesus og Lasarus kommer ut. Det er Guds tid. Det var ikke fire dager tidligere eller i fremtiden på oppstandelsen den siste dag. Men det var Guds tid i dag, her og nå. Er det for sent? NEI! I dag, i 2010 er det muligheter, aller mest for Gud. Hest eller traktor? Hvis du skulle ut og pløye i dag, ville du brukt hest eller traktor? Vi lever i Gud har gitt oss nye redskaper vi kan benytte oss av. Vi må ha ny vin i nye vinsekker. Ny vin inneholder dynamis (kraft) som gjør at de gamle sekkene sprekker. De tåler det ikke. Vinsekkene er rammeverket som vi har laget. Ønsker vi en ny vekkelse? Da må du slippe det gamle rammeverket. Det er Guds tid. Vi kan sitte og synge: «Hør hvor det stormer der ute, her er det fredfylt og tyst...». Men Gud vil skape liv! Han vil vi skal vinne mennesker for ham, at alle mennesker skal bli frelst. Jesus kom ikke med våpen. Han kom med ydmykhet. Det passet ikke inn i det bildet jødene hadde, så de tok ikke mot ham. Den beste tiden for deg er NÅ. Det er den eneste tiden vi har. Dagen i går er over. I dag er dagen. «Søringene» leder i lovsang og fellessang: Fra venstre: Rose Høiland, Jon Lauvstad og Reidar Gamst. Forrettet under brødsbrytelsen: Vidar Tjomsland var på konferansen for å informere om BUR, men stilte også opp i andre oppgaver. Barna er med og synger: På lørdagen hadde barna et eget opplegg. Ann Mari Christensen stod med ansvaret for dette. Styremøte: Bjørn Olsen med et innspill om DFEF Nord sin fremtid. Ved siden av sitter Steinar Christensen Med det trekker Bjørn frem et velkjent Bibelord. «Man må bli som et barn for å komme inn i Guds rike.» Du må ta imot og sette din lit til Gud. Joh. 11;40; Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet»? «Lasarus kom ut» Lasarus ble veldig syk. Marta og Maria søkte om hjelp hos en de visste kunne hjelpe. Det var Jesus. Imens blir bare Lasarus sykere og sykere. De sendte noen av gårde for å få tak i ham. Budskapet de brakte var, «den du elsker, er syk». De var sikker på at han ville komme. Jesus sier at denne sykdommen ikke er til døden, og utsetter reisen. Det står ikke hva han gjorde i de dagene han ventet, men Født for sent? Min generasjon og de som er yngre har ett problem. Vi er født for sent, sier Bjørn. Vekkelsen var jo i Da var det tider. Da var det åndsfylte sanger. Da ble folk frelst. Etter krigen tok det slutt. Med andre ord, vi ble født for sent. For vi har bare hørt om de flotte gamle tidene. Hadde du bare kommet nå? Det er nesten ingen igjen mange steder. Hva nå? Blir det slik at siste mann som forlater lokalet bare slokker lyset etter seg? «Ja jeg vet vi skal oppstå på den siste dag... I himmelen.» Tilbake til historien om Lasarus. Jesus sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Vis meg hvor dere har lagt han»! Jesus gråt over den manglende troen. Han kom ned til trøbbel og ble sint på vantroen. Derfor ber han i Johannes 17 I Josva 5;2 ser vi at noe kom inn i folket som gjorde at Gud ikke kunne gi dem det han ønsket. De var fylt med vantro. På grunn av vantro måtte en hel generasjon med mennesker dø i ørkenen. Så kom en ny generasjon som ikke kjente til det som hadde vært før. Josva møter høvdingen for Herrens hær. «Stedet du står på er hellig, ta av sandalene.» En veldig overgivelse siden en soldat ikke kan gjøre mye nytte for seg uten sko. Høvdingen over Herrens hær er her. Han råder over Norge. Han har fremdeles makt, og han har ikke sovnet. Han er klar over hva som skjer. Vi er her, og vi setter vår lit til Han. I dag er Herrens dag. Det er Guds tid. La han få sin vei med deg. Fikk en kveitejukse i gave: Avtroppende styreleder for Nord-Norgesutvalget Harald Gamst nr. 8 september 2010

9 Aktuelt Synspunkt: Vidar Aronsen Men spørsmålet blir jo da om behovene er mindre, siden vi i Vesten sender ut færre misjonærer. Svaret er et klart og rungende NEI! MISJON vår utfordring AKTUELT SYNSPUNKT: Under årets hele verden! landsmøte ble det lagt fram tall som viste Så hva skyldes dette? Jeg tror det er flere en ganske så dramatisk nedgang i antall faktorer. Men, tre faktorer jeg mener er helt aktive misjonærer innen DFEF. På to år har klare er; Jesus-begeistring, nød for de ufrelste vi opplevd nesten en halvering av antall og forkynnelsen! Skal vi opprettholde et misjonærer. Dessverre er ikke dette kun en misjonsengasjement i den vestlige verden, ja tendens innen våre rekker, men man ser den i De Frie Evangeliske Forsamlinger, så MÅ samme utviklingen innenfor andre små og store misjon forkynnes. Paulus sier at troen kommer misjonsorganisasjoner i Norge. av forkynnelsen (Rom. 10:17). Dette tror jeg Mens norske misjonsorganisasjoner i år 2000 ikke bare gjelder troen til frelse, men også troen hadde 814 i helttidstjeneste ute (over 12 mnd), til tjeneste, overgivelse og offer. var tallet sunket til 564 i 2008, og dette bildet Snakker du med nåværende og tidligere avtegner seg i alle vestlige såkalte misjonærsender-land. misjonærer, vil du av mange av dem høre Land som tidligere var kjent for hvordan misjonskallet ble tent mens de satt og pionervirksomhet på misjonsfeltene. hørte på hjemkomne misjonærer berette fra Under mine mange opphold i Kina har jeg misjonsfeltene. Utfordringen gikk ut; - og hjertet møtt utallige kristne som forteller om de gamle begynte å banke spesielt! Forkynnelsen av pionermisjonærene fra Norge som beredte misjon fødte kall i menneskers liv! grunnen for den vekkelsen vi ser i Kina i dag. I dag opplever jeg det slik at misjon sjelden Men spørsmålet blir jo da om behovene blir tatt fram i forkynnelsen. Ja, emnet tjeneste er mindre, siden vi i Vesten sender ut færre generelt. Og kanskje har vi blitt så fokusert misjonærer. Svaret er et klart og rungende NEI! på korttidstjeneste, teamturer og andre raske Tar en f.eks 10/40-vinduet som strekker seg løsninger, at det å gå inn i en livstidstjeneste fra Nord-Afrika til Kina, finner vi to tredjedeler nærmest blir sett på som noe sært og nærmest av verdens befolkning, altså over 4 milliarder et klenodium som vi henter fram under mennesker. 95% av folket som bor innenfor sommerstevner og lignende. Jeg tror og mener dette området er ikke evangelisert! Her finner at vi fortsatt må løfte fram dette med å gi sitt liv vi over 90 prosent av verdens unådde folkeslag, til tjeneste for Herren. Gå på Hans løfter og på og de 50 landene som er minst evangelisert Hans ord! i verden. Her finnes mesteparten av jordens Vi kan ikke tie om det vi har sett og hørt sa muslimer, buddhister, hinduer. Peter og Johannes (Ap.gj. 4,20). Spørsmålet er Disse er unådde. Men - det er forskjell på da om vi har opplevd noe i våre liv som vi ikke unådde og unåelige! I dag er muligheten. Et kan holde tett om! Er Jesus så viktig for oss, eksempel er Mongolia. I 1989 var det fire kristne skaper han en sånn begeistring i oss at vi bare i landet. I dag regner man med at det finnes MÅ få formidlet dette videre? Er vår tro noe å nærmere kristne i Mongolia, i til sammen bringe videre til neste generasjon og til verden 390 menigheter. Antallet misjonærer i landet er forøvrig? i dag 370, derav 220 fra Sør-Korea. Tallet på Kjære venner! Høsten er fortsatt moden, og kristne øker med hele 20 prosent per år! arbeiderne få! Vil DU være med å bringe Det kan se ut som de ikke-vestlige landene nå verdens mest fantastiske budskap ut til de som har tatt over som hovedaktør på misjonsfeltene. ennå ikke har hørt? I 1973 rapporterte Christianity Today i Det er behov nok! La oss sammen løfte fram en rapport at det fantes ikke-vestlige misjonens store sak, la oss løfte fram behovene. misjonærer i verden. Dette antallet har nå økt til La oss gjøre sangen vi så ofte synger; Jesus !! her er jeg send meg. til noe mer enn ord, Mens den vestlige misjonsbevegelsen eldes nemlig til et JA til et liv i tjeneste for den Frelser og slakker farta, ser vi nærmest en eksplosjon og Herre som en dag sa; Meg er gitt all makt av nye utsendinger fra Asia og Sør-Amerika. i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle Sør-Korea alene sender nå ut over nye folkeslag til disipler! (Matt. 28:19) misjonærer årlig! I 1980 hadde Sør-Korea 80 Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne misjonærer. Nå er det over sørkoreanske få. Be derfor høstens herre at han vil drive misjonærer som står i langtidstjeneste i land over arbeidere ut til sin høst! (Luk 10:2) Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad Vidar Aronsen Lengter du etter mer? Jeg må for min egen del innrømme at jeg fortsatt har mer land å innta i Guds rike. I forhold til tro, Åndens fylde ja, et liv mer preget av Jesus, har jeg fortsatt en vei å gå. Ingen kan «slå seg på brystet» og mene en er kommet til veis ende. Nok er nok. Appetitten din er kanskje ikke på topp lenger? Nå mener jeg at du aldri kan bli mer fylt av Jesus, enn du er fylt av Guds ord. Du kan aldri bli mer fylt av Guds ånd, enn du fyller deg opp med ordene fra Bibelen. Troen vokser ved forkynnelsen av Guds ord. Lengter du etter vekkelse? Lengter du så sterkt at du fyller deg med Guds ord? Det Gode Budskap skal være mer enn et nyhetsblad. Målet er at bladet kan inspirere og utfordre deg til å komme dypere inn i Ordet, inn i Guds rike. Herlig sagt: «Faith is not the result of striving. It is the result of surrender». (Tro er ikke et resultat av å streve, men et resultat av overgivelse.) Bill Johnson Fra innholdet: - Leif Frode Svendsen: Fokus på helbredelse - Lederskole ved Reidar Gamst - Preken ved Bertha Kasborg: Prøvelser og fristelser Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Umiddelbart kan det se ut som psykoanalytikeren Frankls syn på kjærligheten ikke var særlig romantisk. Forelskelsen kan selvfølgelig utvikle seg til ekte kjærlighet. Da vil den vare å utvikle seg og ettersom man ser den elskedes feil og mangler. Det er viktig å forstå at for Frankl var kjærlighet ikke et direkte begrep. Den er først og fremst et forhold mellom mennesker. I romantikken og i parforhold handler kjærlighet om erotikk. Det å være erotisk tiltrukket av et menneske, behøver nødvendigvis ikke å ha noe med kjærlighet å gjøre. Mange av dem som i en opphetet stund sier: «Jeg elsker deg», kan kvelden etter si det samme til en annen seksualpartner. I psykoanalysen er det ikke uvanlig å mene, at de som gjør andre mennesker til en forbruksvare, og beruser seg uhemmet i sine lyster, avslører fattigdom på ekte kjærlighet. En annen tysk psykoanalytiker, Binswanger, er opptatt med kjærligheten som et ontologisk eller antropologisk fenomen. Kjærligheten er for alle. Verden er ikke fattig på kjærlighet. All humanisme, all godhet, vennlighet, ansvarlighet og omsorg er av kjærlighetens vesen. Menneskene har en lang historie om bestialitet, men også en fremragende historie om kjærlighet. Flere anerkjente filosofer Fattigdom på ekte kjærlighet «Det kan selvfølgelig ikke være tale om at kjærlighet gjør blind. I høyden kan man si det om forelskelsen. Ekte kjærlighet gjør mennesket klarsynt, nesten profetisk. Å se et elsket menneskes verd innbærer jo å se en mulighet, det som ennå ikke er virkeliggjort, men som bør virkeliggjøres» (Viktor Frankl). tolket det som Guds tilstedeværelse i verden. Menneskene er ikke bare onde, ellers ville verdenssamfunnet bare vært ondt. Kjærligheten bygger det sosiale fellesskapet slik at det fungerer, også med omsorg for de svake. Den som har kjærlighetens klarsynthet ser Gud i et vennlig ord, et smil, en hjelpende hånd, et tegn på nærhet. Gud har ikke i sin majestet trukket seg tilbake fra det han skapte (monoteisme), men han er til stede i menneskers liv. Gud er kjærlighet! Derfor er ikke kjærligheten fraværende. Kjærligheten er på en gang både prerefleksiv (vi velger ikke våre følelser) og intensjonal (bevisst rettet mot andre). Den blir synlig i det vi gir den til andre. Å ville det beste for et medmenneske, ligger i kjærlighetens vesen. Det er klart uttrykt både i det kristne evangelium og i humanismen: «Alt hva du vil menneskene skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem». Skal nasjonene overleve, må kjærligheten fylle hele tidsstrukturen; fortid, nåtid og fremtid. Historien beviser det! «En dråpe kjærlighet er mer verd enn et helt hav av vitenskap» (H. A. Francke). Les 1. Johs. brev 4, nr. 8 september 2010

10 Herlige Schibboleth Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths teologiske innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde oss til en bevegelse i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under vekkelsen i Man kan kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre fedres tanker? Har det noen betydning å vite hva friheten i Kristus betød for de som viste oss veien? Du får dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til noen av de mest kjente innen DFEF i de første årene. Schibboleths teologiske innhold Tekst: Asbjørn Froholt Sannheten skal sette dere fri «Vårt borgerskap i himlen er. Så siger Faders ord. Hvorfra vi venter Jesus kjær, som udi oss nu bor.» 1. Vårt borgerskap i himlen er, Så siger Faders ord. Hvorfra vi venter Jesus kjær, som udi os nu bor. Her vil jeg gjengi en sang Erik Andersen Nordquelle skrev under en konflikttid innen bevegelsen i 1902/1903 som splittet flere forsamlinger. Denne teksten er fra cirka 1903 og Norges frigjøring hadde lenge vært emne: Ad1: Det var en åpenbaring for Nordquelle at han ikke bare var borger av det norske riket, men var tildelt borgerskap i et annet rike Kanaan og at dette riket korresponderte med hans innvortes menneske. Vi trenger å løfte fram Guds løfter om helbredelse for de syke. For løftene er mange, og de skaper tro i hjertene. 2. Han skal forvandle, så det står, Vårt legem som vi bær. Hans store kraft jo det formår. Det bliver som Hans er. 3. Han ga oss jo sin troes Ånd, Vi tror det han har sagt, Thi himmel, jord de skal forgå, Hans ord de står ved makt. 4. Han skrev sitt ord i hjertet inn. Det står for evig fast. Det fyller helt min sjel og sinn, Om jord og himmel brast. 5. Ja, Gud skje lov, jeg hviler godt På Ordets faste grunn. Hvor herlig er det jeg har fått, Det himmel er hver stund. 6. Han siger selv: jeg er og var, o, hvilken harmoni! Og komme skal jeg og igjen, jeg jubler glad deri. 7. De sige skal: hvor blir det av det som han lovet har, thi alle ting forbliver jo, just sådan som de var? 8. Men en dag for Herren den er som De tusen, lange år. Og tusen år just som en dag, Ja, så i Ordet står. 9. Ta ei et ord fra Herrens ord, Men fryd deg deri glad. Thi tar du bort, Han tar din del Fra Livets bok og stad. 10. Han selv som vitner disse ting Sier: Ja, jeg kommer snart. Og bruden svarer: Amen, ja! Velkommen, brudgom snart! Ad2: Vi har løfte om at kroppen vår skal forvandles og bli ham lik. Ad 3: Det snakkes mye om å ødelegge miljøet i vår tid. Det snakkes om å ødelegge verden. Historien lærer oss at alle kulturer har gått i oppløsning av indre forurensning. Når man forkaster Guds Ord vil verden forgå. Ad 4: Når moralen ikke lenger finnes i en kultur. Intet er synd eller galt, da går systemet i oppløsning. Våre fedre så klart at det må være holdninger i oss som er basert på Guds Ord. Ad 6,7 og 8: Jesus skal komme igjen. Vi skal ikke la oss lure av at det tar tid. Han vil at alle mennesker om mulig skal bli frelst. Ad 9 og 10: Det er evige ord som kommer til å overleve alle moter. Livet vi lever må ha en base på Ordets grunn og vi skal vokte oss fra å ta noe bort eller legge noe til. For Nordquelle og alle våre fedre var det opplevelsen av himmelen i de helliges forsamling i møtene som var høydepunktet de Helliges forsamling er menigheten. Ta deg tid til å lese de gamle sangene. De har evige sannheter med seg. Fokus på helbredelse Undervising: Leif Frode Svendsen Del 1/ 12 HELBREDELSE: «Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi Ord» (Rom. 10;17). Troen blir ikke født ved at vi snakker med folk om deres plager, smerter, skrøpeligheter og sykdommer. Troen blir ikke født ved at vi synes synd på noen. Ikke misforstå; vi skal selvsagt vise medfølelse og være interessert i mennesker. Men troen kommer «av Kristi ord». Troen blir født når vi hører Guds sannhets ord. Jeg er glad i ordene i Johannes 8;32: «Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri». Hvis vi ønsker å se syke bli helbredet, må vi undervise dem i Guds ord og løfter. Ved sykesengen skal vi vise medfølelse, men mer enn dette trenger vi å holde fram Guds løfter. Evangeliet er en Guds kraft til frelse, derfor kan vi være frimodige. Uttrykket frelse har mange dybder. Vi tenker ofte at frelse kun gjelder sjelen, men ut fra Guds ord forstår vi at dette gjelder både kroppen og sjelen. Vi leser jo: «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen ble lagt på ham for at vi skal få fred, og ved hans sår har vi fått legedom». Forstår du rikdommen i frelsen? Paulus sier: «For dere ble kjøpt med en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til» (1. Kor. 6;20). Legg merke til at vår kropp og sjel er kjøpt med en høy pris. I Romerne 10;9 står det: «...skal du bli frelst». Det greske ordet for frelse er det samme som blir brukt i Markus 6;56: «Og alle (se syke) som rørte ved ham, ble friske». Begge ordene, frelst og friske, ble oversatt fra ordet sozo. Det er også brukt i følgende skriftsteder: Markus 5;23: Blir frisk Markus 16;16: Frelst Lukas 8;36: Blitt frisk Apostlenes gjerninger 2;21: Frelst Efeserne 2;8: Frelst Lukas 18;42: Frelst Jakob 5;15: Reddet Markus 5;28: være fri Lukas 17;19: Frelst Apostlenes gjerninger 4;9: Helbredet Apostlenes gjerninger 4;12: Frelst Like fullt det er Guds vilje at alle mennesker skal bli frelst, er det Hans vilje at alle skal bli helbredet nr. 8 september 2010

11 Lederskolen / Reidar Gamst Del 10: Lederskap begynner med en innstilling Jesus delte livet sitt med dem. Ha ga bevisst livet sitt til disiplene som eksempel de kunne studere. Han visste at de ville lære fortere hvis han viste dem, og ikke bare fortalte dem. Lederskap begynner med en innstilling LEDERSKOLEN: Temaet ut fra equip denne gang er: Ledere tenker og oppfatter verden annerledes enn etterfølgere. Mange oppfatter lederskap mest basert på kunnskap og teknikker. I virkeligheten starter lederskap ut fra en rett innstilling, for da kan en endring finne sted. En sa det slik: Den største oppdagelsen i min generasjon, er at mennesker kan forandre livet ved å forandre innstillingen sin. Jesus uttrykte dette klart og tydelig at vi må få hjertet på rett plass før vi kan få livet i rett stand. For eksempel: For det hjertet flyter over av, det taler munnen. Matt. 12:34. For som han tenker i sin sjel, slik er han. Ord. 23,7. Virkelig forandring skjer fra innsiden og ut. Bibelske prinsipper for innstilling 1. Min innstilling når jeg begynner en oppgave vil påvirke resultatet mer enn noe annet. For som han tenker i sin sjel, slik er han. Ord. 23,7. I veldig mange situasjoner er slaget vunnet før vi er i gang. Det går på vår innstilling. Det vil si om vi er fulle av tro og håp, eller er negative og tviler på om det blir noe resultat. Et eksempel på dette er da Moses sendte 12 speidere inn i landet som ga forskjellig utslag: Josva og Kaleb De 10 andre speiderne a. Så frukten i landet a. landet Så vanskelighetene i b. Så seg selv i Guds hender b. Så seg selv som små og svake c. Var optimistiske for fremtiden c. Var pessimistiske for fremtiden d. Oppmuntret til å gå ut i tro d. videre Hindret folket i å gå 2. Min innstilling til andre mennesker avgjør deres innstilling til meg Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere. Luk. 6,38. Mennesker kan sammenlignes med speil. De gjenspeiler innstillingen til lederen sin. Dette må ledere i ulike funksjoner forstå for å få de riktige frukter. Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Luk. 6,31 Her får du fire viktige ledersteg i forhold til mennesker: a. b. c. d. Husk navnene deres. Det er veldig viktig for dem for å føle seg betydningsfulle Anerkjenn potensialet deres. Det er veldig viktig å oppleve at når en har fått noe av Gud at det blir oppdaget, respektert og lagt til rette for å få leve ut Be om deres hjelp. Det er viktig for dem å kjenne seg nyttige Belønn innsatsen deres. Det er veldig viktig for dem å kjenne seg verdifulle Min innstilling er det som skiller suksess fra fiasko Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det. Ord. 4,23 Salomos ordspråk minner oss om hvor viktig innstillingen til livet er. Fra hjertet utgår livet. Tenk på det det er ofte innstillingen som skiller deg fra seier. Ofte kommer disse ting frem: hovmod, grådighet, utukt, misunnelse, vrede, fråtseri, og likegyldighet. Det har med innstilling å gjøre. Men riktig innstilling kan kompensere for det du mangler av ressurser. Mange ledere har oppnådd store ting uten andre ressurser enn troen og innstillingen til Jesus Kristus. Min innstilling kan vende problemene mine til velsignelser «La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn» Fil. 2,5-9. Tre faser av et problem: a. Erkjennelse: Vi har et problem b. Evaluering: Hva gikk galt? c. Valg: Her kommer innstillingen din. Drømmer kan komme eller skuffelsene. Vi kan begynne å bygge opp eller begynne å anklage. Vi kan trå til eller bli sinte. Vi kan gå videre eller gi opp. Gud vender alt til det gode, altså til og med problemene kan bli velsignelse. Derfor må omstendighetene ikke styre, men innstillingen rettes mot Jesus. Min innstilling kan gi meg et særskilt perspektiv på livet «Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.» Mark. 9,23. Noen ser på tingene slik de er og sier hvorfor? Andre ser på tingene som ikke er og sier hvorfor ikke? Den største forskjellen mellom en leder og en etterfølger er perspektivet, måten vi ser det på. Men også forskjell på ledere. En kan se ulikt på det, derfor trenger en lære å se ut fra rett perspetiv. Min innstilling er min beste venn og verste fiende «Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn.» Luk. 6,45. Innstillingen er en drivkraft for tjenesten. Veldig mye av tjenesten baseres på innstillingen som kommer ut av deg både i ord og kroppsspråk. Om en leder oppfattes likegyldig overfor en annen, vil det skape likegyldighet og avstand. Om en leder bryr seg overfor en annen, vil det skape engasjement og nærhet. Min innstilling, ikke mine resultater, vil gjøre meg lykkelig «Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den plage det hadde kostet meg, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag etter vind. Det er ikke noen vinning å nå under solen. Fork. 2,11. Jeg skjønte at de ikke har noe annet gode enn å glede seg og nyte godene i livet. Men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.» Fork. 3, Tankene dine er viktigere enn tingene i livet ditt. Alt for mange tenker at bare de flytter til et annet sted og kommer i et annet miljø, skal alt bli så mye bedre. Ledere må bli helbredet fra den. Har du noen gang tenkt disse tankene: a. Hvis jeg bare fikk tjene et annet sted, ville jeg vært lykkeligere b. Hvis jeg bare kjente den personen, ville jeg vært tilfreds c. Hvis ting var annerledes her, ville alt vært greit d. Hvis jeg ikke hadde gjort det, ville jeg ha det bedre med meg selv. Vi har mange tanker som berører både tjenesten og livet veldig sterkt. Innstillingen din er knyttet nært til tankene, og er viktig for hvordan du fungerer. Også hvilken tro du har til det Gud vil gjøre og bruke livet ditt til. Innstillingen din viser også hvilken tro du har til Jesus Kristus fremfor dine omgivelser og egne tanker nr. 8 september 2010

12 Prøvelser og fristelser BØNN Prekenen / Bertha Kasborg Fra Missionæren 1952 Hva er de og hvorfor kommer prøvelse eller fristelse oss i møte på vår vandring hjemover. For ja vi skal hjem: «Vårt borgersamfunn er i himlene». Først: Det er «en ild». Peter kaller det så. «Dere elskede! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det hendte dere noe underlig; men i samme mon som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere i hans herlighets åpenbarelse kan glede dere med jubel.» «For nå er tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det bli av den ugudelige og synderen?» (1. Pet. 4, 12-13; 17-18). Hvorfor prøven kommer, har vi, den enkelte av oss absolutt intet overblikk over så lenge det står på. Men en ting står klart som Nordstjerna: «Guds vilje». Hele Skriften bevitner det. Her står vi ute på stupet, ser ned og forsøker å finne bunnen, men forgjeves. Svimmel og redd kryper vi inn og gjemmer oss i klippens rift. Det kan bli belgmørkt for den aller beste. La oss se litt på noen av våre brødre i Bibelen. Hva med Elias? Han kom fra alle tiders bønnemøte på Karmel (les 1. Kongebok 18, 36-40). Herren svarte med ild. Herren lot det regne så det suste. Elias var så fylt av Herrens ånd at han bant klærne om seg og sprang foran Kong Akabs kjøretøy fra Karmel helt til Jisreel. Men ikke før de var kommet til Jisreel og Akab hadde forklart Jesabel om bønnemøtet på fjellet, så begynte prøven for Elias. Jesabel ble nemlig rasende og sendte beskjed til Elias: «Gudene la det gå meg ille om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med Baal-prestene». Jesabel stod det under budskapet. Se på Elias, han er ute i hardt vær. Han har absolutt ikke overblikk over situasjonen. Med en gang han får budskapet fra Jesabel, drar han til Beerseba, som hørte til Juda. Der lar han gutten sin bli igjen og selv drar han en hel dagsreise ut i ørkenen, uten mat og uten vann. Han må ha helt mistet motet på å leve! Der setter han seg under en gyvelbusk. «Og han ønsket seg døden», og sa: «Det er nok, ta nå livet mitt, Herre». Så la han seg ned og sovnet, der under busken. Alene i ørkenen, uten mat og vann, så legger han seg til å sove. Så likeglad med alt som det går an å være, sov og sov, jeg vet ikke hvor lenge, kanskje heller ikke Elias vet det. Han vil sove døden på seg, lengre er det ikke å komme. Og det er samme Elias som dager tidligere sprang av fryd. «Han måtte være sangviniker og melankoliker i blanding». Det var så store svingninger. Men Bibelen har, her som så ofte ellers, det rette tverrsnitt av mannen: «Elias var et menneske under samme vilkår som vi», heter det i Jakob 4, 17. Det gikk hardt inn på Elias med denne trusselen fra Jesabel. Der lå han og stønnet i søvne. Så syntes han hørte noe som sa: «Stå opp og spis», og da han så seg om, lå det en kake, sterkt på hete steiner og det stod en krukke vann ved hans hodegjerde. Og han åt og drakk og la seg ned igjen og sov videre. Jeg tror det var Elias sin engel som passet på han med mat, og hjalp ham. Visselig en Herrens engel, men vi har alle sammen hver for oss en engel, og dette var Elias egen. Denne rørte ved ham og sa: «Stå opp og et, ellers blir veien for lang for deg». Og Elias stod opp, åt og drakk, og ble så styrket at han gikk i førti dager og førti netter, like til det Guds berg Horeb, og der gikk han inn i hulen. Var det den samme hule eller «klippekløft» som Moses satt den gang han så «Herrens herlighet»? (2. Mosebok 33, 22) Det er noe merkelig med dette berget Horeb, også Elias skulle, som Moses gå ut og stå på fjellet. «Og Herrens ord kom til ham.» Var det Sønnen, den senere Jesus, som talte med ham? Den samme «Sønnen» som Elias senere, sammen med Moses skulle møte og samtale med på forklarelsens fjell. Å, rikdomsdyp, Guds visdom, hvor ufattelige og usporlige hans råd og veier er. VI sitter i det lave, våre Frelser over sol, vi sitter mellom graver, Han på sin kongestol, vi synger VI i salmen, det er sant. Men han har gitt oss sitt ord, og vi vil tro på ham, for han har det evige livs ord. For Elias var tjenesten nesten ferdig, i hvert fall for «denne gang», her på jorden. Elisa var hans ettermann og i ett nå, i ett øyeblikk, mens de to gikk og snakket sammen, kom en gloende vogn og gloende hester, og Elias for i stormen opp til himmelen. Det var noe annet enn å sove under gyvelbusken. Husk på det, kjære medvandrer, til herligheten. Bare en til fra denne kjære Boka, som hadde en hard prøve, som heller ikke så noen mening i å sitte i fengsel mens Jesus gikk omkring i nabolaget og helbredet og talte. Det var døperen Johannes. Han hadde døpt Jesus og som den største profet født av kvinner, prekte og døpte han, og ropte pekende på Jesus: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd». Et usselt kvinnemenneske utvirket at den store forkynner ble fengslet. Det tok svært på ham. Det var fristelens bekmørke natt som rådde der han satt i fengselet. At ikke Jesus, var rett i nærheten, hjalp han ut! Kunne han ha tatt feil? Kunne han ha sett feil med den duen som dalte ned over Jesus? Var det et synsbedrag? Og røsten: «Dette er min Sønn den Elskede, i hvem jeg har velbehag». Var også den røsten et bedrag? En innbildning? I den dampige kjellerluften som i overført mening også krøp inn i sjelen, kom spørsmålet: «Kanskje skal vi vente en annen»? Og på det spørsmålet måtte han ha svar, så han sendte beskjed og spurte Jesus: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen»? Jesu svar åpenbarer at Skriften er urokkelig. Ikke skulle Johannes alene kjenne ham etter Skriftene, men han kunne granske videre og se Lammet bære verdens synd. Johannes skulle ikke komme levende ut av fengselet. Jesus visste det. Var det Herodias som hadde slik makt at Johannes hode ble båret inn på et fat. Det syntes så. Men det virkelige svaret, den riktige løsningen, er den samme som det jeg begynte mitt vitnesbyrd med i denne artikkelen: Hvorfor prøven kommer, har vi absolutt intet overblikk over så lenge den står på. Men en ting står klart som Nordstjerna: «Det er Guds vilje»! Det er da også løsenordet her i spørsmålet om makten over Johannes, det var ikke Herodias for ham, det var Guds vilje! Det var den Eviges Råd. Hvorfor kunne ikke Johannes få være med på Salen på pinsedagen? Han måtte da ha egnet seg som en støtte blant brødrene i den nye menighet. Hvorfor er han ikke med der? Hvorfor mister han livet slik som den hellige historie forteller det? Hvorfor? Jo, Jesus sa rett ut at han tilhørte den gamle pakt og var dens største profet. Og han kunne simpelthen ikke leve lengre, for hans legeme skulle være blant dem som gikk ut av graven etter Jesu oppstandelse, sammen med de mange, mange. Det var jo «mange av de hensovedes helliges legemer» som da stod opp og gikk inn i byen og viste seg for mange. Det måtte være underlig for Johannes disipler å se den åpne graven hans. Kanskje viste han seg for dem også? Jeg tror det. Den «skyen» som tok Jesus bort fra disiplenes blikk på Himmelfartsdagen, da de stod og stirret etter ham, den var en innholdsrik sky. Job var der! Legg merke til hans uttalelse om sin gjenløser. Hvorfor leser du ikke skriften med grundighet og ærefrykt? Det er ikke menneskeord. La deg ikke rive med i massenes uansvarlige aksjeselskap, vær deg selv, med personlig kontakt med Gud, ikke bruk andres maske eller stil. Herren steller med oss personlig, en for en i livet, som når vi går ut fra dette livet. Personlig gudsfrykt, personlig tro. Jeg må slutte for denne gang. Ennå et skriftsted må med: «Salig er den mann som holder ut i fristelse, for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovet dem som elsker ham». Herre, jeg fant dine ord og jeg åt dem De var til fryd og glede for mitt hjerte. Herre, om alle som er plaget av fortvilelse Kunne bli fri fra sin smerte. Fyll deres tanker med glede og fred. Midt i alt mørke jeg vet du er med. Herre, du er vår hyrde, du vet om vår nød Du går ved vår side i trengsel og død. Er tunellen mørk og lang Ofte både krokete og trang. Så fins det et lys lenger fram, Når vi ser på Jesus, verdens frelsermann. Du kom til vår jord for å tilgi vår synd, Du drar oss opp fra motløshetens dynn. Herre, du ser all sykdom, elendighet og død, Vis dine barn hva din lidelse betød. Du helbredet de syke og lindret all nød, Bibelen sier du er den samme som før. Da kan jeg fryde meg og glede meg i deg, For du hjelper meg når vanskeligheter møter meg. Gunn Synnøve Hammersland nr. 8 september 2010

13 Det er en glede i vente (her nede)! BIBELUNDERVISNING Misjonær Tore Johannessen Dette er kun utdrag av en serie som heter: Det er Gud som har gitt deg følelser. Du kan lese eller lytte til denne undervisningen i sin helhet på: Tore er vokst opp i Møllergaten 40 i Oslo, og virker som misjonær i Nord-Thailand blant Shan-folket, flyktninger fra Burma. Det er Gud som har gitt deg følelser del 11 BIBELUNDERVISNING: Ofte har vi fokuset på hvor vanskelig det vil være å gi opp ting for Gud, og ikke på den gleden som venter oss. Vi har kanskje vært flinke til å fortelle om alt det vil koste å følge Jesus i Norge, og i en del sammenhenger glemt at det også er en glede i vente her nede. Kanskje det er derfor det er lettere å følge hva vi føler, enn å følge det som Gud har befalt oss om å gjøre? Det kan hende synd har ført deg inn i den situasjonen som du er i akkurat nå, og du vet hva Gud har sagt du skal gjøre, men alle følelsene dine stritter imot. Det kan være du har en kjæreste som ikke er kristen og som du har et seksuelt forhold til. Du vet hvor smertefullt dette bruddet kan være, derfor sier følelsene dine at du ikke vil gi slipp på dette forholdet. Grunnen til at du ikke klarer å gi det opp, er rett og slett at du ikke helt stoler på at det finnes en glede på andre siden. Når du har gått igjennom, kan Gud faktisk gi deg noe som er mye, mye bedre. Hvis du klarer å ha fokuset på dette, vil du også klare å gå igjennom de lidelser som du vil møte, kanskje bare for en kort periode også. Det er dette Heb. 12:1-4 snakker om. La meg også ta med her hva Hebreerbrevet faktisk sier i kapittel 12. Dette kapittelet handler faktisk om synd, og at det er synd som så ofte henger fast ved oss. Det handler om hvordan vi skal stå den imot og hvordan Gud oppdrar oss i forhold til synd. Ofte når vi skal oppdra folk til ikke å synde eller gjøre noe galt, som i samfunnet vårt, fokuserer vi ofte på loven og de negative konsekvensene. Vi bruker dette som motivasjonsfaktor til ikke å synde eller gjøre noe galt, men hva er det Bibelen snakker om her i Hebreerbrevet? Den sier faktisk at det er en glede som venter oss når vi står imot og ikke synder. «For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse. Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden.» Den beste motivasjonsfaktoren for ikke å synde, er faktisk å fokusere på den glede som vi får når vi står imot og ikke synder. Igjen så er det en religiøs tankebygning her som mange har, som sier at dette handler om gleden i himmelen en gang, men det er det ikke hvis du leser hele sammenhengen. Ofte er den lidelsen vi må gå igjennom ved å stå imot synden kort, og glede og fred er i vente på den andre siden. (Se Heb. 12,10-12.) Det å bryte med ting i livet vårt, som for eksempel syndevaner, kan ofte være smertefullt. Hvis du har opplevd som meg, mye avvisning, må du først møte frykten, og gå igjennom den før du oppnår gleden ved å være fri på den andre siden. Det som ofte skjer er at vi føler at ingen ting hender, så vi blir motløse og gir opp. For å bli fri og oppnå den glede som Gud har for deg, har du en viktig rolle å spille. Din frihet og glede kommer ikke ved at du bare ønsker det, eller som et mirakel som bare detter ned i hodet på deg. Du må ta et valg om å tro at Gud har det beste for deg, holde fast ved det og ikke gi opp! Ikke bli trett og motløs og si: Dette kommer aldri til å skje meg. Selv om du ikke føler for det, bestem deg for å si: Gud har noe fantastisk godt for meg, han har gode planer for meg! Jeg føler det ikke, men det er dette jeg vet er sannheten. Gjør dette hver gang du blir fristet til å bli motløs og gi opp. Alt kommer ikke på «en fjøl» I dag så har vi blitt opplært til at alt skal komme på en fjøl. Alt skal servers oss og ting skal komme når vi ønsker det og på vår måte, og vi vil gjerne følge etter det som føles godt her og nå. Men dette er djevelens forførende strategi. For ofte må vi gå igjennom ting for å oppnå den glede som venter oss, og vi må lære oss til å stole på Gud. Overgi din vei til Gud Jeg hadde før veldig vanskelig med å forstå dette med å gi alt til Gud, eller gi opp sine rettigheter til Gud og overgi alt til ham, forsake alt. Jeg trodde det handlet om å glemme og legge vekk alle drømmer og visjoner jeg hadde. Jeg var også redd for at når jeg overgav alt til Gud, ville jeg ikke oppleve noe glede før jeg kom til himmelen en gang. Jeg tenkte ikke konkret slik, men jeg følte at det var sånn. En gang spurte jeg Gud: Hva betyr det egentlig å overgi alt til deg, jeg vet det ikke betyr å legge vekk sine drømmer, men hva betyr det? Jeg følte ganske tydelig han sa til meg: Det betyr å stole på meg. Når vi legger våre liv, våre drømmer og håp i hans hender, velger vi å stole på ham. Vi stoler på Ham at han vil oppfylle våre drømmer, visjoner, bønner, håp osv på sin måte og i sin rette tid. Sal. 37,5: «Overgi din vei til Herren, stol på Ham, Han skal gjøre det». (BGO) Ikke vær redd for hva slags planer Gud har for livet ditt. Ikke vær redd for at hvis du følger det som Gud har for deg, vil ikke det som er det beste for deg skje deg! Det beste vil skje deg når du legger alle dine planer i hans hender og stoler på Ham (Les gjerne Salme 37:1-7). Ikke se på dine egne evner og muligheter, men stol på Gud. Frykt ikke, bare tro. Lær deg til å søke hva som er Guds vilje, ha visdom, og ikke følg etter følelsene dine. Husk at følelsene skal følge etter deg, du skal ikke la følelsene få styre deg og over hva Guds ord sier. Husk at Gud har gitt deg kraft til å kontrollere dine følelser (2. Tim. 1:7). La ikke denne verden fortelle deg noe annet! Hvis den gjør det er det en løgn! Pensjonistleiren Solstrand Tekst: Ånen Nilsen Foto: Kåre Dahl Pensjonistleiren er omdøpt til 60+, noe som har ført til et større aldersspenn blant deltakerne. Spennende og berikende opplevelse SOLSTRAND: Da jeg fikk oppdraget til å skrive litt om 60+ på Solstrand nølte jeg litt, men vertskapet for leiren sa ta det som en ære og en ære er det å skrive, og en virkelig ære å være deltaker på dette flotte arrangementet som kalles 60+. Vi ble møtt med frisk og fin sang fra Solbjørg Aanensen og Magny Tønnessen gamle gode sanger med innhold feiet gjennom lokalet med god hjelp fra våre gitareksperter John Jakobsen og Jens Andreas Lidal. Fellesmusikken eller mannskoret som det ble kalt, stilte opp i hver eneste samling, og gjennomgangstonen kom fra den kjente sangen Han har åpnet perleporten. Kjell Ohldieck stevnets taler førte oss inn i det sentrale av evangeliet Vår rettferdiggjørelse i Jesus Kristus. Budskapene som han fremførte var absolutt det beste vi kunne få. Fra syndefallets faktum til rådet som ble satt i Himmelen for å redde menneskeheten fra en evig atskillelse fra Gud. Vi fikk malt Kristus for våre øyne, så jeg tror at vi alle fikk et nytt møte med Jesus Kristus, Han som forsonet verden ved de manifesterende ordene på Golgata Det er fullbrakt. Der Han avvepnet makter og myndigheter og stilte Satan og hele hans hær åpenlyst til skue da Han selv, Jesus viste seg som SEIERSHERREN. Det er gjerne slik forkynnelse våre menigheter behøver for å gi nytt liv til menneskene. Kanskje det er første steg for at menigheten kan få oppleve vekkelse. Etter at Kjell på en fin måte mintes våre kjære evangelister som på så kort tid ble hentet hjem, mante han oss alle til å ta opp arven å være med å forkynne Jesus Kristus. Solstrand camping ble overtatt av noen menigheter i De Fri Evangeliske i I løpet av årene frem til i dag fremstår Solstrand som et moderne leirsted med høy standard. For oss som var der for 40 år siden, var det virkelig en opplevelse å komme tilbake til stedet. Vi ble møtt med smil og velkommen fra våre hyggelige ledere Sverre Vedøy og Jakob Erga, som også var ledere på bibeltimer og møtene ellers. Etter kveldsmøtene møttes vi i peisestuen til kaffe, kaker og sosialt samvær, et sted for fornyelse av tidligere venner og stedet for å finne nye venner. For ikke å snakke om den fantastiske måltiden som ble servert i spisesalen. Fra frokost og kveldsmat med nydelig buffet med varm rett, og til fantastisk gode middager hver dag. Kjøkkenpersonalet og daglig leder ble behørig takket med blomster for godt utført arbeid. Pensjonistleirene har vært aktiv på Solstrand de siste 26 årene, og mange har blitt rikt velsignet opp gjennom årene. Det nye begrepet 60+ er nytt av året og utvilsomt har dette ført til at aldersgrensen har gått ned. Deltakerne på årets 60+ var en livskraftig flokk fra 60 år og opp til 85. Fantastisk flott med den bredden. Deltakerne ble invitert til Svennevik (nye lokale) hvor Torhild og Sigmund Vea, tok oss med på en veldig interessant historie fra oppstarten av menigheten og frem til i dag. Over all forventning ble vi også traktert med kaffe, vafler og bløtkake. Vi ønsker å takke disse ildsjelene for det arbeidet de utfører og for den flotte opplevelsen vi fikk sammen på Svennevik. Hva nå? Dette må vi publisere til andre mennesker. Her samles ikke bare Frie venner men mennesker fra mange samfunnslag. Jeg vet du syntes det var en opplevelse for deg å være på Solstrand, både menneskelig og åndelig, Skal vi sammen gjøre 60+ enda større? Vi har et flott sted å tilby og enda mer, vi har en Åndelig påfylling som vi alle behøver. Hjertelig takk til alle deltakerne, lederne og til Kjell taleren vår nr. 8 september 2010

14 Misjon: side 26: Nytt fra MHU Misjonskalender side 27: Fokus på Sri Lanka side 28: Fokus på Mexico side 30: Fokus på Brasil side 31: Misjonsglimt side 32: Misjonskvitteringer Misjonskalenderen I juli måned 2010 kom det inn kr ,00 I juli måned 2009 kom det inn kr ,00 Til sammen i år har det kommet inn kr ,00 Til sammen i 2009 var det kommet inn kr ,00 Vi har som det fremkommer av tallene en økning på ,- i gaver i juli i år kontra juli i fjor. Dette gjorde at vi minsket noe på etterskuddet som har vært tidligere i år. Vi håper at dette er en tendens som vil vedvare. Takk til alle som gjør seg bruk av misjonskalenderen, både til å gi økonomiske gaver, men også til å bli inspirert til bønn og forbønn for den enkelte misjonær, og deres arbeidsoppgaver. Nytt fra misjons- og hjemmekontoret Takk til Lars og Daina Gundersen for deres innsats i Latvia Gjennom mange år har Lars Gundersen vært utsendt fra Knoffen Drammen som misjonær til Latvia. De siste årene har Lars dessverre lidd av en kronisk sykdom som har hindret han i å fortsette tjenesten på den måten han hadde ønsket. Med bakgrunn i dette har Lars Gundersen, sammen med sin kone Daina og deres barn nå besluttet å tre ut av den offisielle rollen som heltidsmisjonærer. MHU tar Lars Gundersen sin beslutning til orientering, og vil takke Lars for den innsats han har gjort for DFEF og det latviske folk gjennom sin misjonærtjeneste. Vi beklager at hans helsetilstand er av en slik karakter at den setter en stopper for hans tjeneste, men vil samtidig velsigne hans videre engasjement for Latvia gjennom sin prosjektbaserte tjeneste. Lars Gundersen sin misjonskasse vil fortsette som en prosjektkasse som vil samle inn midler til forskjellige prosjekt i Latvia. MHU vil anbefale misjonsvennen å støtte denne misjonskassen også i fremtiden. Anbefaling av Maria Lura som forkynner blant DFEF På siste MHU møte behandlet MHU en anbefaling fra menigheten Oasen på Maria Lura som forkynner. MHU tiltrer anbefalingen og oppmuntrer menigheter rundt omkring i landet til å gjøre seg bruk av Maria Lura sine tjenestegaver. For nærmere omtale av Maria, se omtale et annet sted i bladet Referat fra LM 2010 Alle deltagere til LM 2010 som var registrert og hadde betalt avgiften, vil i løpet av kort tid motta referatet fra landsmøtet. De vi har registrert e-postadresse på vil motta denne digitalt, mens de andre vil motta den pr. post. Det var mange, og viktige saker som ble behandlet, så den enkelte deltager og menighet gjør vel i å lese referatet og oppfriske de forskjellige vedtak. Støtte til fellesadministrasjonen Det blir i skrivende stund sendt ut brev til alle våre menigheter med oppfordring om å slutte opp om landsmøtevedtaket vedrørende økonomisk støtte til fellesadministrasjonen. Det er av stor betydning for misjons- og hjemmekontoret at den enkelte menighet er sitt ansvar vedrørende fellesskapet bevisst og innbetaler sin andel. Ragnhild Kihle til Brasil Selv om Ragnhild Kihle har nådd pensjonsalderen for lenge siden, har hun fortsatt et sterkt engasjement for Brasil i sitt hjerte og i sitt daglige virke. I løpet av september måned reiser Ragnhild til Brasil for å sette i gang oppussing av skolen som hun i sin tid var med å bygge opp. Skolebygningen begynner å merke at det er noen år siden den ble bygget, og trenger oppussing både utvendig og innvendig. MHU vil på denne måten oppfordre misjonsvennene til å gi en ekstra gave til dette arbeidet. Gaven kan gis på kontonummer: som er kontoen for skoleprosjektet. Misjonen i Sri Lanka Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Misjonær Svend Svendsen har opplevd nok spenning på en stund. På vei til et møteoppdrag opplevde han et brutalt angrep. ØDELAGT BIL: Som du ser av bildene, ble alle vinduene i bilen knust. Dramatisk for misjonær SRI LANKA: Misjonær Svend Svendsen skulle bare tale Guds ord i et møte i menigheten Assemblies of God. Vel framme kom en mann mot ham, og Svend oppfattet raskt at mannen ikke var i humør til noe koseprat. - Han prøvde å dra meg ut av bilen, men klarte det ikke, og jeg fikk kjørt bilen noen hundre meter bort. Men han kom løpende etter og begynte å knuse alle vinduene i bilen med motorsykkelhjelmen sin. Flere ganger traff han også meg, forteller han til Det Gode Budskap. Heldigvis klarte Svend å beskytte ansiktet, og fikk kun noen kuttskader på hendene og et sår på ryggen. Folk rundt oppfattet situasjonen og etter et lite basketak ble han tatt hånd om til politiet kom. - Det viste seg at mannen var en tidligere ansatt ved trykkeriet, som hadde fått sparken på grunn av gjentatt, dårlig oppførsel. Nå ville han hevne seg, og selv om jeg ikke hadde noe med oppsigelsen, ble jeg valgt siden jeg var ansatt ved trykkeriet og ikke minst var norsk. Midt oppi all dramatikken, opplevde han Guds beskyttelse. - Jeg må innrømme at de første dagene etter angrepet var tøffe, men allerede første natten talte Gud til meg: Hvem stoler du på? Det er enkelt å si i medgang, men hva med motgang? Jeg fikk virkelig erfare Guds godhet. Han talte til meg gjennom to bibelvers: For jeg er Herren din Gud; jeg har grepet din høyre hånd og sier til deg: Vær ikke redd! Det er jeg som hjelper deg. Og Esaias 50, 7: Herren min Gud kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg meg ikke. Svend fikk god pleie på et lokalt, primitivt sykehus, og fikk sove godt. Siden ble han overflyttet til et bedre privatsykehus, hvor han fikk full helsesjekk. - Jeg fikk bekreftet at kroppen var helt fin og fikk også slappe litt av. I ettertid vil ikke Svend la seg overmanne av frykten. - De første dagene etter jeg kom hjem satt opplevelsen fortsatt litt i meg, men Gud hadde talt så klart om at jeg skulle ha fred i mitt hjerte. Derfor tillot jeg ikke frykten å snike seg inn, men fokuserte på hvem jeg er og hva jeg har i Kristus. Han er vårt tårn, beskyttelse osv. Vi sjekker jo at døren hjemme er låst hele tiden, men det er vanlig sak i grunn. I tjenesten min er jeg nødt til å kjøre en del, og kan ikke leve med frykt. Nå er jo satans fremste våpen frykt, men heldigvis kan vi avkle hans makt. Jesus har sagt: Jeg har all makt i himmel og på jord! Heldigvis er ikke angrepet som Svend opplevde dagligdags kost. - Nei, det er ikke vanlig. Men når du står i en tjeneste for Herren, og vi opplever framgang, merker vi at vi står en frontlinje. Nå skjedde dette med meg litt tilfeldig denne gangen, vedkommende hadde nemlig tenkt å angripe en annen. Men jeg tror virkelig Gud har full kontroll og holder fast på det, avslutter Svend. Husk på familien Svendsen i Sri Lanka i dine bønner. Og be ikke minst om at Herrens verk gjennom deres tjeneste fortsatt må ha framgang og være preget av Guds beskyttelse nr. 8 september 2010

15 Fokus på Mexico Tekst og foto: Rose Høiland En artikkel i Det Gode Budskap vekket opp misjonsengasjementet i Per Vidar Tislevoll. I dag tjener han Jesus blant barnehjemsbarn i Mexico. GODE BRØDRE: Her ser vi misjonær Arnt Rino Høiland sammen med Per Vidar tidligere i år. Norske Per Vidar alias «Peter» Ble vaktmester og miljøarbeider på barnehjem i Mexico GIZEL OG LIZETH: Tvillinger fra Higueras hvor familien Høiland driver menighet. Gizel er hjerneskadet fra fødselen og ville nok ikke vært i live i dag om ikke hun hadde fått plass på hjemmet. Våre venner i Mexico driver et barnehjem og i flere år har de kjempet for å få et ordentlig sted til barna og familien sin. Først da vil de ha kapasitet til å ta imot og hjelpe enda flere barn Jeg skrev om arbeidet i Det gode budskap fordi jeg ønsket å hjelpe dem i deres situasjon. Per Vidar Tislevoll har tenkt seg på bibelskole, men planene endres. Han sitter på Stord og lurer på hva han skal gjøre nå. Han leser Det gode budskap og tenker dit skal jeg reise Et år senere kommer han for første gang ned til barnehjemmet. Sommeren 2010 reiser han ut igjen for en ny periode blant barna på barnehjemmet drevet av «Ministerios puentes». NORGE / MEXICO: Egentlig skulle Per Vidar Tislevoll på bibelskole, men det ble endring i planene. Da han satt på Stord og lurte på hva han nå skulle gjøre, leste han om barnehjemmet i Mexico i Det gode budskap, og tenkte: «Dit reiser jeg». Da hadde han drømt om å gjøre noe slikt i flere år. I løpet av et års tid la ting seg til rette. Biler ble solgt og jobben avsluttet. I fjor reiste Per Vidar ned for første gang til et barnehjem som ikke hadde eget hus. Intens varme, vanskelig bossituasjon og husbygging ventet der. Per Vidar ble fort til Peter og barna kaller han ofte Peter Pan. Møtet med Mexico var i det store og hele positivt til tross for alle utfordringene. Han trivdes med folk og særlig barna. Maten og den varme kulturen var lett å omfavne, og i følge andre medarbeidere er Per Vidar nok egentlig innerst inne en mexicaner. Barnehjemmet bodde midlertidig på et leirsted tilhørende en misjonsorganisasjon, og Per Vidar leide seg et lite hus i samme kvartalet hvor barnehjemmet skulle bygges. Der var arbeidet så vidt påbegynt og sammen med lederen Virgil Reiss fulgte mange timer på tomta. Stadig vekk ble de avbrutt av pengemangel og andre akutte behov på hjemmet. Per Vidar har alltid likt å fikse gamle biler og det skulle komme godt med. Flere av bilene fungerte dårlig og alt som trengte å bli fikset kunne han ta seg av. For lederne på hjemmet har innsatsen til Per Vidar vært svært velkommen, etter flere år med mye strev, var det godt å få inn en ny medarbeider med friskt mot og mye energi. To rom og kjøkken ble løsningen Da tiden kom og de måtte flytte ut fra leirstedet, var fremdeles ikke det nye hjemmet klart, og der stod plutselig hele familien Reiss med sine 15 barn uten bosted. Det Per Vidar hadde, var to rom og kjøkken, og for å løse situasjonen, tilbyr Per Vidar sitt eget hjem til barnehjemmet. Familien Reiss flytter inn sammen med alle jentene og en annen medarbeider, mens guttene på hjemmet flyttet inn i et eget rom de får leid ved siden av nybygget. Per Vidar bosatte seg i det uferdige huset. «Var det vanskelig for deg å gi opp huset ditt»? spør jeg og får raskt til svar «Nei, kunne jeg ikke gjort det i den situasjonen de var i, hadde jeg ikke hatt noe der å gjøre. Jeg kom for å hjelpe. Noe annet var uaktuelt. Det gjorde ingenting. Å vite at man hjelper er noe som gir glede.» Språket har nok i følge Per Vidar vært en mye større utfordring. Det å uttrykke seg og forstå. I menigheten hvor de går til møtene, har han blitt godt tatt imot. Han kan kjenne atmosfæren, men prekenen får han derimot ikke alltid like godt med seg. Et ublidt møte med varmen fikk han også, og opplevde å bli så dehydrert at han måtte til sykehus for intensiv behandling. Først etter et påfyll med to liter intravenøs væske kunne han dra hjem. Varmen er krevende og Per Vidar lærte den harde veien hvor viktig det er å ta vare på seg selv i varmen. Ønsker å hjelpe Å kunne hjelpe barnehjemmet slik at de får bygget ferdig, ikke bare hovedhuset, men også et hus til hvor barna skal innkvarteres er noe Per Vidar gjerne ønsker å kunne bidra til. Samtidig har han et ønske om å hjelpe barna og få lede dem til Jesus. Det er ikke bare barna på barnehjemmet som ligger han på hjertet, men også barna i kvartalet der de holder til. 15 barn på et lite areal betyr at de ofte oppholder seg ute i gata, og i kvartalet hvor de holder til bor det også minst 50 andre barn. Bosituasjonen har ført til at de har blitt mye mer kjent med naboene, og de fått dele livene sine med de som bor rundt. Resultatet er at flere tenåringer er blitt frelst, og flere er på vei. I vår kom Per Vidar hjem på et kort opphold. Da var han nok noe sliten etter alt som hadde skjedd, men til tross for at det ble litt lite tid hjemme, og dårlig med ferie, lengtet Per Vidar tilbake til livet der. Spesielt savnet han barna. De trenger så mye omsorg og mennesker som bryr seg. Guttene der venter nå ivrig på å få sin «Peter Pan» tilbake. De gleder seg til å sitte på lasteplanet til pickupen hans når han tar dem med til nærmeste badested for en liten dukkert. Om ting kan være trangt og vanskelig, så er det mye lettere å glede seg over de små tingene. Uroligheter og kriminalitet er noe Per Vidar ikke bekymrer seg mye for. Løftene i Bibelen står han på og det er godt å kjenne at han kan få være med å bety noe for andre. Barnehjemmet trenger i dag rundt kroner bare for å kunne bygge det aller mest nødvendige. De har få støttepartnere og har ikke økonomi til å leie inn arbeidsfolk til byggingen. Kom i kontakt med Per Vidar: pvtislevoll@gmail.com BADETUR: Det er et stort høydepunkt for barna når Per Vidar tar dem med i bilen til nærmeste badeplass nr. 8 september 2010

16 Misjonsglimt / Torleif Sørlie Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om. Bilproblemer til glede for mange GLAD I MAMMA: Mauricio sammen med sin mor i deres hjem i slummen. Fokus på prosjektet Livets Tre Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Mauricio Martinho Santos (18 år) har vært knyttet til Livets Tre siden starten for snart ni år siden. Han innrømmer ærlig at uten prosjektet hadde livet hans vært veldig annerledes. Prosjektet redder liv BRASIL: Misjonær Turid Dahl Stokland startet sitt prosjekt rettet mot slumbarn midt inne i slumområdet. Siden ble arbeidet flyttet bort fra slummen, til et stort område med mer tjenelige lokaliteter. Men mange av barna som fikk hjelp i begynnelsen, er fortsatt knyttet opp mot Livets Tre. Mauricio var 10 år da han først møtte Turid og ble en del av hjelpearbeidet. Noe som han påstår har reddet livet hans. Allerede før jeg var 10 år hadde jeg prøvd narkotika, og mange av vennene mine var allerede avhengige. Uten at jeg hadde begynt på prosjektet hadde jeg vært ute på gaten, drevet med narkotika, vært en tyv, kanskje drept, vært i slåsskamper og ikke minst, vært med å ødelegge andres liv, sier Mauricio. Han har tatt avstand fra mange av de gamle kameratene. Jeg prater jo med de gamle vennene mine, som i dag er på skråplanet, men er ikke sammen med dem som tidligere. Nå har jeg noen færre, gode kamerater, og er aktiv i en lokal menighet For øyeblikket holder han på å fullføre videregående utdannelse, noe dessverre mange ikke har anledning til. På ettermiddagstid har jeg også tatt et grunnleggende, ettårig mekanikerkurs. Men drømmen er å utdanne meg videre på universitetet, og utdanne meg til å bli danselærer. Som for mange andre trues drømmene av behovet for et levebrød mens han studerer. Min mor har ingen inntekt, er syk i tuberkulose og diabetes, og eneste hjelpen hun får er litt mat fra noen slektninger. Jeg ser derfor behovet for å tjene litt penger, slik at jeg kan hjelpe henne. På sikt er jo drømmen min å få kjøpt et hus utenfor slummen til meg og min mor. Det er ikke enkelt for en 18-åring å få jobb i Brasil, og så langt har han bare hatt noen enkle strøjobber, innen mekanikk og som hjelpegutt for et byggefirma. Gjennom Livets Tre har den unge gutten fått en ballast som vil hjelpe han til et godt liv. På prosjektet lærte vi mange ting, viktigst av alt var kanskje det å respektere andre mennesker. Men jeg har lært å be for maten, være takknemlig, og ikke minst lært mye fra Guds ord. Nyttig har det også vært å lære å spille litt gitar, fløyte, få litt engelskkunnskaper og ikke minst lære litt snekkerarbeid sammen med Karl, sier Mauricio takknemlig. Fremover vil han fortsatt motta hjelp fra Livets Tre. Legger det seg til rette med studier på universitet, noe vi oppmuntrer til, vil vi være med å betale utgiftene til studiene, sier misjonær Turid Dahl Stokland takknemlig. Hun er nemlig selv veldig glad over å se at det går bra med barna som er knyttet opp mot hjelpeprosjektet. En av mine kollegaer var for noen år tilbake misjonær i Iran. Arbeidet var tungt og vanskelig i dette muslimske landet, med mye motstand og lite med synlig frukt. Mye av tiden gikk med til å distribuere kristen litteratur noen ganger i det skjulte, noen ganger litt mer åpenlyst. Kristne menigheter var få og små. For en tid tilbake traff John igjen en kristen iraner som gjerne ville gi ham en oppmuntring, og fortalte følgende historie: «En av mine venner, som er pastor i Iran, skulle en dag ta en del kristen litteratur fra en by til en annen. Underveis fikk han plutselig problemer med bilen, og da han i et veikryss skulle svinge til høyre så låste rattet seg. Det var rett og slett umulig å svinge! Hva skulle han nå gjøre? En tanke slo ned i ham: Hva om han kjørte til neste veikryss, svingte til venstre der, så til venstre igjen i neste kryss så kom han kanskje tilbake inn på den veien han egentlig skulle tatt? Det var forsøket verdt. Om ikke lenge kom han til neste veikryss og der sto det en mann. Det var best å spørre først om han trodde planen hans kom til å virke. - Unnskyld, kan du si meg om jeg svinger til venstre her, og så til venstre igjen om jeg da kommer tilbake på veien til B..? - Før jeg svarer på ditt spørsmål, må jeg stille deg et spørsmål, sa den andre mannen. Har du noen Nytestamenter i bilen? Du skjønner det, at for tre år siden kom det noen som delte ut nystestamenter i vår landsby. Jeg fikk tak i ett, og etter å ha lest det tok jeg i mot Jesus. Etter hvert har det blitt 20 av oss som treffes regelmessing for å studere skriftene, men vi har bare ett på deling. I går kveld ba vi til Gud om at han måtte gi oss flere testamenter. Gud sa til oss at neste dag ville det komme noen til dette veikrysset som kunne hjelpe oss. Så derfor står jeg her og derfor spør jeg om du har Nytestamenter? Gleden var stor da en hel eske med Nytestamenter ble overrakt!» I følge evangelist Lazarus Yeghnazar fra organisasjonen 222 Ministries, vokser menighetene i Iran i dag så raskt at de har problemer med å ta seg av alle de nye kristne, og det er vanskelig å få tak i nok bibler. De hevder at gjennom deres virksomhet alene blir over 3000 frelst hver måned. Deres internettside har nesten besøkende hver måned. Yeghnazar sier at de kristne i Iran ikke ber om forfølgelse, men de vet at dette ofte skaper menighetsvekst. I løpet av de siste ukene har det blitt kjent at den iranske pastoren Youcef Nadarkhani står i fare for å bli henrettet på grunn av kristen virksomhet nr. 8 september 2010

17 MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 30. juni 2010 SWAZILAND Swaziland-misjon Barnearbeid kr ,00 Kasserer: Berit Weiby Sødal Terrasse 3 B, 4630 Kristiansand Bankgiro: SØR-AFRIKA Santa og Torleif Sørlie Innkommet kr ,00 Kasserer: Kjell Tangen Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim Bankgiro: Postgiro: INDIA Anna Marie Grøthe Innkommet kr ,00 Kasserer: Roald Halvorsen Nyli Ringv.30, 4844 Arendal Bankgiro: Postgiro: Midler til A. Hogstads skolestipend Evang.arbeid. kr ,00 Skolestipend: kr ,00 Kasserer: Vidar Aronsen Kastanjeveien 16 A, 3022 Drammen Bankgiro: Postgiro: SRI LANKA Svend T. Svendsen Innkommetkr ,00 Kasserer: Elise Klokk Storsteinvegen 11, 6100 Volda Bankgiro: JAPAN Kjersti og Vidar Aronsen Innkommet kr ,00 Bibelspredning kr ,00 Evangelisk arb. kr ,00 Skolearbeid kr. Gave India kr ,00 Kasserer: Ståle Pettersen Klarinetten 3 B, 3033 Drammen Bankgiro: Postgiro: Lisbeth og Harald Bjerkeng Innkommet kr ,00 Bibelspredning kr ,00 Kasserer: Magnus Bjerkeng Museumsveien Askim Bankgiro: Inga og Roald Lidal Innkommet kr ,00 Bibelspredning kr ,00 Kasserer: Jorunn Løklingholm 5440 Mosterhamn Bankgiro: Postgiro: ARGENTINA Irene og Jan Andrè Langåker Innkommet kr ,00 Prosjekt kr ,50 Bygg kr. Kasserer: Alf Inge Flokketvedt Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik Bankgiro: Anita og Jan Bjarne Skrøvje Innkommet kr ,00 Kampanjevirks. kr ,00 Kasserer: Tor Arne Lohne Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal Bankgiro: Postgiro: Olaug og Berner Solås Innkommet kr ,00 Kasserer: Marit Einarsen Rundhagen 11, 4276 Vedavågen Bankgiro: Barnehjemmet Los Sarmiento Barnehjem kr ,74 Kasserer: Helge Nupen Veamyr 80, 4276 Vedavågen Bankgiro: Postgiro: BRASIL Turid Dahl Stokland Innkommet kr ,50 Sosialt arbeid kr ,00 Kasserer: Anne Maud Sjøen Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen Bankgiro: underhold Bankgiro: sos arb. Ragnhild Kihle Innkommet kr ,00 Skoleprosjekt kr ,00 Kasserer: Harald Aasheim Valeurgt. 7 A, 3181 Horten Bankgiro: , underhold Postgiro: til skoleprosjekt Barnehjemmet i Cambara Barnehjem kr ,00 Kasserer: Turid Linnerud Postboks 50, 1801 Askim Bankgiro: Eva og Geirr Standal Innkommet kr ,00 Evang.arbeid kr ,00 Barnearbeid kr. Geiteprosjekt kr. Kasserer: Tanja Naglestad Njerveåsen, 4521 Spangereid Bankgiro: Sosialprosjektet «Nytt Håp» Innkommet kr ,00 Kasserer: Grethe Gravdal Nysæterneset 37, 5415 Stord Bankgiro: Evangelisk arbeid i Brasil v/may-lise og Gunnar Standal Innkommet evang.arb. kr ,00 Kasserer: Turid og Finn Oddvar Rygh Austadveien 70, 3034 Drammen Bankgiro: Postgiro: MEXICO Rose og Rino Høiland Evangelisk arb. kr ,00 Prosjekt kr. Kasserer: Ellen Åse Thu Kongeveien 22, 3188 Horten Bankgiro: GRØNLAND DFEF Grønlandsmisjonen Innkommet kr ,00 Kasserer: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72, 1791 Tistedal Bankgiro: Postgiro: FRANKRIKE Åse og Stig Andreasson Evangelisk arbeid kr ,00 Kasserer: Magnus Frosterød Sjulerød, 1592 Våler Bankgiro: SPANIA Borghild og Eddie Bakke Innkommet kr ,50 Evang. arbeid kr ,00 Støtte til husleie kr ,00 Prosjekt «Sions berg» kr ,00 Kasserer: Arna Fossdal Planteskogvegen 21 C, 4438 Sira Bankgiro: Tordis og Daniel Dahl Evang. arbeid kr. Kasserer: Mette Olsen Skutebergv. 26, 4276 Vedavågen Bankgiro: Postgiro: Tone Dysjaland Innkommet kr ,00 Kasserer: Unni Sele Turnveien 2, 4352 Kleppe Bankgiro: LATVIA Daina og Lars Gundersen Innkommet kr ,00 Evangelisk arbeid kr ,00 Kasserer: Øyvind Gamst Vinneslia 13, 3057 Solbergelva Bankgiro: Postgiro: De Frie Evang. Forsamlinger Østeuropamisjonen «En hjelpende hånd» Innkommet kr ,00 Kasserer: Ådne Fardal Klev Fokvelland, 4580 Lyngdal Bankgiro: Postgiro: UKRAINA Arbeid i L`viv Innkommet kr ,00 Nasjonale arbeidere kr ,00 Kasserer: Vidar Tjomsland Omlandsneset 11, 4616 Mandal Bankgiro: NORGE De Frie Evang. Forsamlinger Misjons- og Hjemmeutvalg Innkommet kr ,00 Skinneneveien 236, 3178 Våle Bankgiro: De Frie Evang. Forsamlinger Arbeid i Nord-Norge Innkommet kr ,00 Kasserer: Liv-Berit Gundersen Tomtegt. 31, 3012 Drammen 3046 Drammen Bankgiro: Postgiro: Vil nå studenter Betel Volda ønsker å nå alle høyskolestudentene i Volda. Derfor spanderte de gratis taco. VOLDA: Fra en bil utenfor lokalet kjørte en powerpoint presentasjon. Her ble det invitert til gratis taco, og hele 120 unge mennesker var innom lokalet! Dette var selvsagt et lavterskeltilbud, men det var mange interessante samtaler rundt bordene. Erfaringen med arrangementet gjør at vennene satser videre utover høsten. Dette burde jo, som eldste Gunnar Andaas, sier det være en god ide til andre menigheter. Hvite lokaler er jo perfekte for lysreklame for Jesus! (red) (Foto: Gunnar Andaas) Terje Rygh 60 år En av våre trofaste forkynnere, Terje Rygh, fylte 60 år 4. august. Terje er både en håndens og åndens mann. Han har i mange år drevet som snekker ved siden av forkynnergjerningen. Det har nok gjort den økonomiske situasjonen lettere, selv om det også kan være krevende. Han har i hvert fall vært bygningsarbeider i dobbel forstand. Nå har imidlertid Terje avviklet sitt tømrerfirma for å reise som predikant på heltid. Som forkynner har Terje særlig lærernådegaven. Han er grundig i sin undervisning, og har stor kunnskap om de temaer som har tar fram. Han har derfor vært mye benyttet som lærer på flere bibelskoler rundt om i landet. Også vår egen Smyrna Bibelinstitutt nyter godt av hans bibelundervisning. Terje har en beskjeden og stillferdig framferd som skaper tillit og trygghet. De senere år har Terje hatt sitt åndelige hjem i Betel, Horten. Noe vi er svært takknemlige for. Terje bor sammen med sin kone Hanne Marit like ved idylliske Løvøya, nord for Horten. Kjære Terje: Vi gratulerer deg med dagen og ønsker deg fortsatt Guds rike velsignelse over liv og tjeneste. Jan Veiby, Betel Horten (Dessverre falt denne gratulasjonshilsenen ut av augustnummeret. Redaktøren beklager sterkt feilen som ble gjort.) nr. 8 september 2010

18 Anbefaling av ny forkynner Vitnesbyrdet til Maria Lura PRESENTASJON: Jeg er født og oppvokst i Danmark, i en kristen familie hvor mor og far er gudfryktige mennesker. Men opplevde tidlig at jeg ikke kunne leve på mamma og pappa sin tro og måtte selv få en personlig opplevelse med Herren. Så når jeg som 11-åring var på et sommerstevne, og under et kveldsmøte ble spurt om jeg ville motta Jesus som min personlige frelser, så svarte jeg umiddelbart JA. Samme kveld kom en kvinne bort og la hendene på meg og begynte å be, og der og da ble jeg døpt i Den Hellige Ånd og talte i nye tunger. Den uken svevde jeg liksom på en sky, og ble også døpt i vann samme uken juli Jeg har helt siden denne sommeren hatt en lengsel at Gud skulle få bruke mitt liv slik han ville. Nå er det slik at alt har sin tid og Herren har det ikke så travelt som vi ofte har det. Og jeg har kjent at kallet til å forkynne har vokst frem litt etter litt, ettersom jeg selv har vokst (både menneskelig og åndelig). Jeg traff Oddbjørn da jeg var tenåring og ble håpløst forelsket i den beste mannen i verden og vi giftet oss tidlig og i løpet av fem år hadde vi fått fire skjønne barn. Så når jeg som 24-åring hadde fire små barn, så var jo det ikke i tankene mine i det hele tatt at jeg engang skulle forkynne evangeliet. Jeg var, som ungdom ganske beskjeden og hadde dårlig selvbilde, og likte ikke å høre min egen stemme. Jeg kunne godt synge i møtene, men likte ikke å be høyt og vitne for folk. Men for cirka seks år siden opplevde jeg at jeg kom inn i en åndelig krise, og følte jeg ikke strakk til på noen som helst områder. Og jeg fikk en veldig nød i mitt indre og begynte å lese skriften nøye (noe jeg ikke hadde gjort tidligere) og opplevde til min fortvilelse at det jeg leste i skriften, ikke var min erfaring, det var ikke en virkelighet i mitt eget liv, og dermed kom tvilen på om jeg egentlig var skikkelig frelst. Jeg visste ikke hva det betydde, det å leve i seier, og trodde i alle fall ikke at jeg kunne oppleve et seirende og rikt kristenliv, jeg som var så svak. Men jeg har jo sett i ettertid at det var Guds nåde som førte meg til slutten av meg selv, slik at han alene skulle bli mitt liv. Og når jeg var kommet til det punkt hvor jeg ropte til Herren at: «Nå klarer jeg ikke mer, jeg får ikke til å leve dette kristne livet», så kom Herren og åpenbarte sitt ord for meg og det forvandlet hele mitt liv. Det var spesielt Paulus sine brever som ble så vidunderlige for meg, hvor han utdyper hva frelsen egentlig handler om, og jeg begynte å forstå at ALT HANDLER OM JESUS KRISTUS. Jeg begynte å forstå hva det innebærer at jeg er flyttet inn i Kristus og at han ved sin Ånd har tatt bolig i meg og jeg skjønte plutselig hva Paulus mente når han skrev: «Det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som er blitt oss visdom fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning». Da var det jo ikke lengre Maria det dreide seg om, men Jesus. Og jeg fikk blikket bort fra meg selv og over på HAM. Og fikk erfare den oppstandne Kristus på en måte som jeg aldri hadde gjort før. Halleluja, evangeliet er fortsatt en Guds kraft, og når det ved Guds Ånd blir åpenbart for våre hjerter, så skjer der en forvandling i vårt indre. Jeg fikk en frimodighet som jeg ikke hadde tidligere og en trang til å dele dette som Gud hadde vist meg i sitt ord, og begynte å være med å vitne og synge om hvor stor Kristus er og hva han har tilveiebrakt for oss, både i vår egen menighet og andre steder. Det ble bare helt naturlig mer og mer forkynnelse av Guds ord og jeg kjente at et forkynnerkall vokste frem, og flere Herrens tjenere har vært oppmerksomme på dette og oppmuntret meg til å følge kallet som Herren har lagt ned. Oddbjørn og jeg kjente derfor i fjor, at det var riktig å selge huset vårt i Arendal og flytte for å ta et år på bibelskole sammen før jeg begynner mer aktivt i tjenesten. Noe vi ikke har angret på. Herren har lært oss begge veldig mye dette året. Nå har vi begge en lengsel etter å være der Herren vil ha oss, og det er jo først og fremst i samfunnet med Ham. Han har jo ikke først og fremst kalt oss til å jobbe for ham, men til SAMFUNN MED HAM. «Gud er trofast, som kalte dere til samfunn med sin Sønn Jesus Kristus» (1. Kor. 1,9). Og ut ifra dette samfunnet gir han en tjeneste som han selv virker i oss. Og for min del så er det å forkynne evangeliet om Jesus Kristus, det som Gud har kalt meg til. Jeg har en lengsel etter å se mennesker på kne for Gud. Og ønsker å «male» Jesus Kristus for mennesker slik at de får en lengsel etter Ham, og slik at han blir det største i deres liv. Det blir jo bare et rikt kristenliv hvis vi forstår hva vi eier Jesus STOR FAMILIE: Her ser vi Oddbjørn og Maria med barna (fra venstre): Anne Lise, Benjamin, Daniel og Mattias. Kristus. Og, takk og lov, i Ham har vi ALT. Det er som vi synger i en sang: «Om ingenting vi føle kan, i bibelen det står, at alt vi mangler, eier Han, og Jesus han er vår». Jeg må også få lov å si at jeg er veldig glad i DFEF, og kjenner at Herren har ledet oss hit. Kristusfokuset og forkynnelsen som bevegelsen er kjent for, om rikdommen i Herren, har forvandlet mange menneskers liv. Og jeg er overbevist om at hvis vi løfter opp Kristus Jesus og viser Han frem i all sin herlighet, så vil Den Hellige Ånd fortsatt sanksjonere, og utslaget vil bli vekkelse og fornyelse. For Herren har ikke forandret seg. Så jeg har en lengsel etter å være et redskap i Guds hånd, og ser det som et privilegium å forkynne det glade budskap. Ta gjerne kontakt med meg om du ønsker møtebesøk. Kontaktinfo: Adresse. Gjelstadveien 16, 3178 VÅLE ml1@live.no Mob : nr. 8 september 2010

19 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Pris. kr. 50,- Julen 2010 Årgang 106 Ingen velsignelse i samboerskap Samboere vil ikke arve Guds rike. Guds ord er klart at Guds ramme for kjærlighet mellom mann og kvinne er ekteskapet. Klar tale / Fokus på samboerskap To av landets fremste familieforskere, sosiologiprofessorene An-Magritte Jensen og Kari Moxnes ved NTNU i Trondheim, mener barn av samboende foreldre er langt mer utsatt for fattigdom og fravær av far, enn barn av gifte foreldre. Stadig flere barn fødes i samboerskap, som langt oftere ender i brudd enn ekteskap. Tidligere undersøkelser har vist at risikoen for brudd er dobbelt så stor som ved ekteskap. Langt de fleste barna blir boende med mor etter samlivsbrudd, og siden far oftest har høyest inntekt, ender flertallet av barna hos den parten som har svakest økonomi. Siden samboerskap er den vanligste samlivsformen for par med lav økonomisk og sosial status, har barn i denne gruppen størst risiko for å oppleve fattigdom, hevder forskerne. Det er også i denne kategorien foreldre oftest ender i strid med hverandre etter et brudd, samtidig som de ofte flytter lengre fra hverandre enn ressurssterke eller gifte par i samme situasjon. Samboerskap svekker også systematisk faderskapet, slik at fedrene ofte blir en helt fraværende ressurs, uten samvær med barna, sier Jensen. I dag bor cirka barn i Norge sammen med bare en av sine foreldre. I vår tid er samboerskap allment akseptert i folket, til tross for alle minusene i lovverket og i forskningsrapporter som ovenfor. Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik, ikke skal arve Guds rike (1. Kor. 6,9; 7,2; 1. Tess. 4, 2-5). Gud er en kjærlig far, og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne (Mark. 10, 7 og Ef. 5, 31). Hvor viktig dette er for Gud, ser vi ut fra det sjette bud: «Du skal ikke bryte ekteskapet», eller «bedrive hor». I 1. Mosebok 2, 24 kan vi lese at: «mannen skal forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød». Dette betyr at mannen går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut. Les Matt. 19, 3-. Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindende bekreftelse på at ekteskapet er inngått. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. For en som er kristen vil det også være naturlig at ekteskapet inngås under Guds ord og bønn. Men vi må ikke glemme at ekteskapet, ut fra Bibelen, er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. Samboerskap er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap viser manglende vilje til å ta en avgjørelse og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelsen Bibelen knytter til slikt samliv. Det som er veldig alvorlig, er at samboere ikke vil arve Guds rike. De kan kanskje kalle seg kristne, men lever i synd og har ikke sitt navn skrevet i «livets bok». Nå er det veldig gledelig å se at mange samboere som blir frelst, etter en tid blir minnet om at de lever i synd, omvender seg og i mange tilfeller gifter de seg. I menighetene er vi forpliktet til å holde fram Guds ord i forhold til ekteskapet, slik at samboere kan bli advart om sin stilling og kan få mulighet til å omvende seg. Med ønsker om en velsignet julehøytid «I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.» Luk. 2:11 Det Gode Budskaps julehefte er nå under produksjon. Det blir et flott julehefte med mye godt og tradisjonelt julestoff, noveller, andakter, julenøtter, kryssord, juledikt mm Det blir noe for enhver smak og for små og store! Vil du selge juleheftet, kontakt elspedisjonen, Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no God provisjon! nr. 8 september 2010

20 De Frie ke Evangelis ge ger i Nor Forsamlin Støtt 5 ar Nr. 1 janu 10 Årgang , 2 har mistet vil een Ungdom Frelsesarm sstøtte fordi de ikke soldater. stat millioner i samboende tne ofile eller kris hom alle ette for ans ger ringvirknin r, også Dette vil få domsorganisasjone ung n den sosiale rda hvo barne- og r, og vise det vårt. vårt eget BUR mer og mer styrer lan en ensretting 10 og 11 E LES MER SID med din menighetsannonse her! Abonnere på Det Gode Budskap? Ring Tlf arbeider Vedavågen l fra Klippen tet Livets Tre i Ruben Dah slumprosjek som en for tiden ved sil. Her fungerer han har en Bra og lo, Sao Pao nge barna, l for de ma livsglade SFO-onke men med varme og sam 20 og tid herlig SIDE 19 e. LES MER ner silia bra Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf ! Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl (kl juni-august) Møte Fredag kl Møte Tirsdag kl Søstermisjon / kl Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: Mobil: Epost: wilsko@c2i.net Hobby Aluminiumskanoer fra Kan padles, roes, seiles eller brukes med el. påhengsmotor. Veier lite, svært stabile. Kontakt: Asbjørn Egeland nde veldig give nd står i en er en Tone Dysjala te i Spania, hvor hun sende nes misjonstje i et spennende og vok s n Alfa ressursperso eid ut fra turistbyen på sarb menighet r om hennes tjeneste 29 me og SIDE 28 del Pi. Les ene LES MER misjonssid fra r han ikke å! Så vike ne 22, 6 g al sk an Ordspråke en vei hg - am e dmpin l e Lirærs dted g l e iml ielg h e te r - hy t te r en un- gca han blir selv når - rom ku r s/ kon f er an s e s e l s kap - k i o s k w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g. n o Solstrand Camping DFEF i Norge Velkommen til Betania, Kristiansand! tlf Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Telefon: Mobil: Faks: Tomter 5440 Mosterhamn Mobil Fax , tlf priv: Vil du ha en bank som kjenner deg? E-post: solstrand@dfef.no Torsdag 19:30: Bønnemøte Fredag 18:30: Junior 20:30: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule 18:00: Møte For oppdatert program: Søndag kl 11 Høytidsmøte Kl 19 Sang og musikkmøte Torsdag kl Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl og 19:00: Møte Grøfter Direkte import fra Canada flere Det er 50 sesongplasser forttecamping-vogner, men her er det året, hvor evkull de sitt. Her gjelder astisk el egen r et fant te kall over livet ventelister. ha sin I ne SB n heller fin r konkre aftskole og Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping.den, Komplette løsninger Byggefelt DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer. en Kr e ha assen, m olen på side 2, 36 ommen n store m sk av ungd å følge de sus. Les mer om det ikke Je e. ed m en id en ss ungdom vei samm Natursteinsmuring Janne Larsen kunderådgiver Tlf Velkommen til SION Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: dgb@dfef.no lfs68@mac.com Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no Hørmann garasjeporter og portautomatic Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf ! Velkommen til DFEF i Bergen! Kontorsekretær: Tina Celand Skinneneveien 236, 3178 VÅLE Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no Drammensveien Lierskogen Tlf Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Gudstjeneste søndager kl Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner@aasenchar.com Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Manager/operator for Carten Shipping as DGB på nett: 38 Kontonr: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf ! Hollundsdalen, 5430 Bremnes Tlf post@innvar.no EPXZIVOIX 1ERHEP 8PJ *E\ nr. 8 september 2010