Flaskepostprosjektet sommeren Av John G. Johnsen og David-Petter Moltu I: Stavanger Museums årbok årg. 97(1987), s

Transkript

1 Flaskepostprosjektet sommeren 1987 Av John G. Johnsen og David-Petter Moltu I: Stavanger Museums årbok årg. 97(1987), s

2 John G. Johnsen og David-Petter Moltu Flaskepostprosjektet sommeren 1987 «Et hav av flasker over Nordsjøen», «Message of joy», «Raskepost til Aberdeen~, ja, slik lød noen av avisoverskriftene i Stavanger og Aberdeen i forbindelse med museets flaskepostprosjekt sommeren I denne artikkelen vil vi gi en kort presentasjon av prosjektet og samtidig vurdere verdien av denne typen museumsaktiviteter. Hvorfor? Vinteren og våren 1987 gikk Stavanger Museum ut med et omfattende programtilbud. Hensikten var å skape økt interesse for museet og dets mangfold av tilbud. Folk skulle oppdage at museet hadde noe å tilby minst hver søndag. Midlene var i første rekke et omfattende tilbud med omvisninger og kurs som ble markedsført ved hjelp av annonser, plakater og pressemeldinger. Resultatet av satsingen var positiv, med over 40% økning av besøket i forhold til samme tidsrom året før. Som de ansvarlige for dette vårprogrammet var vi imidlertid ikke fornøyd med det tilbud vi maktet å gi de yngste. I diskusjonen om hvordan vi kunne forbedre dette var det ideen om flaskepostprosjektet ble unnfanget og raskt tok form. Det prosjektet vi tilslutt gikk ut med satte barna i sentrum. Deres fantasier var det vi ønsket å stimulere, samtidig ville vi også gi barna innsikt i havstrømmene og deres bevegelser i Nordsjøen. Gjennom egenaktivitet ville barna selv få demonstrert hvordan havstrømmen beveger seg i dette området. Debatten om forurensing fra det planlagte Dounray-anlegget var med på å aktualisere prosjektet. «Anna» af Sands offisielle tur til Aberdeen passet fint inn i prosjektet. Ved hjelp av denne jekta kunne museet på egen kjøl frakte flaskeposten til slippunktet. Samtidig var båten en fin ramme om markedsføringen av prosjektet og innsamlingen av flaskene. Ved % bruke «Anna» af Sand i forbindelse med et barnearrangement, håpet vi også å gi båten et mer folkelig omdømme. Turen til Aberdeen ga oss også anledning til en internasjonal vinkling. Aberdeen Maritime Museum ble invitert til å delta i innsamlingen av brev til flaskepostforsendelsen. Denne invitasjonen takket de umiddelbart ja til.

3 Fig. 1. De fornoydr vinnere sanimen med»rdfi$rer Kari l'hu og David-Petter Moltu. Foto: Ernst Knutlscn. Rog:ilands Avis. The mvinnrrs of t/ie horrlel~osr conrar rogrrltcr,s.irlr rlic Lody r\luyorers of.srai.<iriger Kari Tliu urtd L)ai.id- I'erur Xlol~it. Et bimotiv var selvsagt også ønsket om å skape oppmerksomhet omkring museet og ideen om «de aktive besfikenden. Hvordan betale? Museets stramme budsjetter ga små muligheter til å gjennomføre et prosjekt som dette, ihvcrtfall ikke dersom vi skulle tilby de premier vi snsket, nemlig direkte kontakt mellom enkelte avsendere og finnere. Dette siste mente vi var viktig både for markedsføringen av prosjektet, og fordi en kostbar skatt og overraskende besøk hører med til flaskepost-myten. En slik premie ville også gi oss mulighet til å skape kulturkontakt over landegrensene. Skulle disse ønskene oppfylles, var det ingen vei utenom sponsormarkedet. Før vi tok kontakt med mulige sponsorer foretok vi en grundig vurdering av behov og mulige støttespillere. Vi antok at en samarbeidsavtale med en avis ville være viktig. og dessuten at det ville være lettere å få «naturalia» enn penger. Disse antakelsene syntes riktige og med en sam-

4 arbeidsavtale med RA i ryggen gikk det relativt lett å få statte fra tilstrekkelig antall sponsorer. Prosjektet kunne dermed iverksettes. Gjennom f~ring Etter presseomtale i Aberdeen og Stavanger, hvor b1.a. ferdige blanketter ble trykket, samlet vi inn 276 brev i Stavanger og 225 i Aberdeen. Breva fra Stavanger ble fraktet over til Aberdeen med «Anna» af Sand. I Aber- deen tilbrakte vi to hektiske dager i et kjellerrom i Aberdeen Maritime Museum. Her fyllte vi ballast i biologisk nedbrytbare flasker. la breva i og forseglet. Tørrsand viste seg vanskelig å oppspore i Aberdeen, derfor ble vi nødt til å bruke tørrmørtel som ballast, en støvet og tørr erfaring. Samtlige 501 flasker ble bragt ombord i «Anna» af Sand og lo.)uli satt på havet like ved Maureen-plattformen, på overgangen mellom norsk og britisk sektor. Fig. 2. -Et hav av flasker". Foto: Ernst Knudsen. Rogalands Avis. -A seo i/ boirles~.

5 Farste fase av prosjektet var dermed gjennomfart. Flaskeposten var overlatt til vind og havstrammer og vi måtte sm0re oss med tålmodighet. Gjen funn Den første meldingen om gjenfunn fikk vi 15.september. Flasken ble funnet på vestkysten av Danmark og de neste funn fra samme området fulgte raskt etter. Tilsammen ble det funnet 125 flasker og gjenfunnene fordelte seg slik: Danmark 92 Sverige 26 Norge 7 Denne fordelingen var egentlig overraskende fordi havforskerne på forhånd hadde sagt at hovedstrømmen sannsynligvis ville bevege seg mot kysten av Danmark, vende mot nord og nå inn til norskekysten i grenseområdet mellom Vest- Agder og Rogaland. Den sterke og vedvarende nordvestlige vinden i denne perioden, sammen med lite ballast, er sannsynligvis forklaringen på denne gjenfunnsfordelingen. En annen side ved dette er at alle funn neppe ble rapportert til Stavanger Museum. Det var b1.a. en påtakelig forskjell mellom funnene med brev fra Aberdeen og funnene med brev fra Stavanger. Fra Stavanger var gjenfunnsprosenten 29%, mens den for Aberdeen var Dette viser en reell forskjell i returprosenten fra de to avsenderstedene (X' = 5,36, p = 0,005). Den eneste forklaringen vi kan se på dette er forskjellen i utformingen av blankettene, breva, fra de to stedene. Blankettene fra Stavanger var større og trykt tned starrc typer, disse kan dermcd ha vxrt mer lesbare og interessevekkende. «Gjensyn W Takket være god sponsorstøtte kunne vi tilby to av finnerne og to av avsenderne helgeturer til StavangerJAberdeeen. De heldige finnerne var Tage Klim og Gitte Nielsen fra Danmark som fant flaskene til Tina Bissett fra Aberdeen og Christian McDowell fra Sandnes. Dersom vi kan stole på utsagnene fra de premierte, så var besekene begge steder svært vellykkede. Vurdering Hovedkonklusjonen er at prosjektet svarte til de forventninger en hadde i utgangspunktet, men selvsagt er der også forhold som kunne vært løst mer tilfredsstillende. Reaksjonene fra de foreldre og barn vi kom i kontakt med var entydig positive. Et uttrykk for dette var telefoner vi fikk mens en ventet på gjenfunnet av flaskene. Telefonene tydet på at flere enn vi var spente på hvilke flasker som ble funnet og hvor. Innsamlingen av breva i Stavanger foregikk to Iardager ved Vagen. Begge dager var også «Anna» af Sand fortøyd ved kaien. Denne direkte kontakten med publikum utenfor museumslokala var verdifull og ga nyttig informasjon om dette prosjektet, og om museet mer generellt. Fiaskeposten og båten virket forlasende på manges meninger om museet.

6 Medieomtalen var svært omfattende. Den samlede spalteplassen i Rogalands Avis utgjorde 17 sider som fordelte seg på 11 helsider og resten i form av halve og kvarte sider. Omtalen i Stavanger Aftenblad derimot var betydelig mindre, omlag 100 mm utgjorde de to omtalene der. Det var dessuten også omtale i lokalsendingene i radioen. Også i Aberdeen fikk prosjektet brei omtale både i aviser og radio. Selveste BBC foretok intervju i forbindelse med vinnemes besøk i Aberdeen. En så massiv dekning må en kunne si seg godt fornøyd med. Markedsføringsverdien for Stavanger Museum må derfor kunne karakteriseres som god. En slik omtale varer imidlertid ikke evig, kontaktene må holdes vedlike og nye tilbud må utvikles for å beholde medienes interesse. I en viss grad har en vel lykkes godt med dette også i ettertid. Prosjektet var imidlertid ikke problemfritt. Mer enn en gang ønsket vi at vi hadde hatt et større støtteapparat til rådighet. Spesielt arbeidskrevende var koordineringen av arrangementene, særlig fordi disse foregikk både i Stavanger og Aberdeen. Kontakten med f.eks. sponsorene ble av denne grunn begrenset, noe som muligens reduserte deres utbytte av samarbeidet. Konklusjonen blir da: Et interessant, arbeidskrevende og utfordrende prosjekt som etter vår oppfatning bør kunne gjentas i liknende former om noen år. Til slutt en takk til de mange som hjalp oss med gjennomføringen av prosjektet, enten med penger eller ved sine kunstneriske ferdigheter. Spesielt bør disse nevnes: John Edwards, Aberdeen Maritime Museum Mannskapet på «Anna» af Sand SAS ved Leif Søfting Rogalands Avis Tou Bryggeri SAS Royal Hote1 ved Sigurd Lindland Caledonian Thistle Hotel, Aberdeen Atle Kirkesola Olav Hjelle Scan-Paint Ordførerne i Stavanger og Aberdeen, Kari Thu og Henry Rae. Arkeologisk museum i Stavanger

7 Summary: The bottleposr prujecl was conducted ro coincide with the official visit of Stavangrr Mweums (SM) vintage sailing vessel the -Anna aj Sunda 10 the city of Aberdeen in July The aims of the project were to promote cross cultural understanding and provide a practical insight into the workings of the North sea for the children of both cities. The meagre finances of SM nece.csitated the use of sponsor suppori from commerce and industry for such an ambitious project. Close links were forged with John Edwardr of Aberdeen Maritime hiuceum (AMM) ar well ar with rhe local newspapers in Stavanger and Aberdeen. In all some 501 children, 276 in Stavanger and 225 in Aberdeen, completed the entry forms for the conrest. The forms were sealed indieidually in 500 ml biodegradeable pluctic hoales. The borrles were bal- Iarted with asand. and painred a conrpicuous yellon~ colour. On July rlre bortles ivere reiruved from the -Anna af Sand* close to the hiaureen plat- form on the houndary betn~em thr British and Norwegian sectors of the North sea. The prevailling windi wrre northerly in the summer of 1987 and titis puthed the botiles further south rhan anticipated. The currenu then brougltt muny of the bort1e.r arhore in Denmurk, before carrying the remuinder on to Sweden and [hen back along the coart of Norway. Of the I25 bottles returnrd to SM, 92 were found in Denmark. 26 in Sweden, and 7 in Norway. This represenu an acceptablr return of 25%. Ho wever there is a ~tatistically signifuant difference in ihe proporiions of hoitles rerurned that were completed in the Stavanger (80). when compared to [hose completed in Aberdeen (45). (X-'=5,36, p=0,005). The reason for this mus1 lie in the design of the letters enclosed as all other factors were the same. The respective finders and senders of the first hortles from Stavanger and Aberdeen were rewarded with trips to one of the cities courresy of SAS. All finders and senders were alsa rewarded with a small token of our appreciation. The project war primarily intended for children bur seemed ro capture the inrerest of people of all ages and this respect must be regarded ar a success. Media coverage war extensive in hoth countries and hopefilly introduced the public to an unfamiliur image of Museums. Media coverage and public awareness of -Anna af Sand- war hopefully ako increased through her involvemeni with the botrlepost project. The authors would like to rhank all those who parricipated in the projecr especially the children of Aberdeen and Stavanger. Atrrliors' adtlrrssrs: John G. Jolinsoi Prter Rriniers gr. I A N Stai~anger