Arbeid og verdiskaping - et skoleringsopplegg om Arbeiderpartiets næringspolitikk

Transkript

1 Arbeid og verdiskaping - et skoleringsopplegg om Arbeiderpartiets næringspolitikk

2 Innhold: Innledning Aktiv næringspolitikk Innovasjon og forskning Næringsliv og nyskaping Eierskap Samferdsel og infrastruktur Arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger Sosiale ordninger Spørsmål og svar Heftet er utarbeidet av Arbeiderpartiet november 2006 Arbeidsgruppen for heftet: Elin Kobro (leder), Jan Erik Støstad Stian Grøthe og Stian Simensen 1

3 Innledning For Arbeiderpartiet er arbeid og verdiskaping grunnleggende. Vi må skape for å kunne dele. De grunnleggende målene for næringspolitikken er at vi sikrer høy sysselsetting, lav arbeidsløshet og høy verdiskaping. Norge går godt fordi dette er et godt land å drive næringsvirksomhet i. Høsten 2006 er det flere sysselsatte enn noensinne her i landet, nesten flere enn for ett år siden. Vi er opptatt av at alle skal ha arbeid, og vi vil bidra til å skape nye arbeidsplasser, og videreutvikle de vi har. Norsk næringsliv er preget av omstilling. Omstilling og innovasjon skjer hver dag internt i bedriftene. Hver dag er det virksomheter som legger ned, og nye bedrifter etableres. Vi må stille opp for kommuner som rammes av nedlegginger og omstilling. Næringslivet trenger folk, og derfor er det viktig å rekruttere bredt og skape arbeidsplasser som folk kan stå i lenger. Det må skapes et inkluderende arbeidsliv med plass til alle. Her i landet klarer vi å ta i bruk arbeidskraften i større grad enn andre europeiske land. Norge har en stor grad av kvinnelig yrkesdeltaking. Dette hadde ikke vært mulig uten offentlig deltakelse gjennom et godt tilbud om barnehageplasser. Dette er og et godt eksempel på en aktiv næringspolitikk. Arbeidsstyrken er vår aller største ressurs. Samfunn med små forskjeller De små forskjellene i det norske samfunnet er i ferd med å bli en av våre store konkurransefortrinn. En person med seks års høyere utdanning fra universitetet eller høyskole er mange ganger billigere i Norge enn i mange andre vestlige land, for eksempel Storbritannia og USA. De små forskjellene har vært en bevisst politikk som er ført over flere år, og med en sterk deltakelse fra partene i arbeidslivet. Arbeiderbevegelsen har vært, og er fortsatt, bærebjelken i dette verdisynet. Et system som høyresiden har kritisert i flere tiår, viser seg å bli bare bedre og bedre. Samfunn med små forskjeller gir også positive utslag på områder som stabilitet, mindre kriminalitet, og felleskapsånd. Det er ingen motsetning mellom en omfattende velferdsstat og et konkurransedyktig næringsliv. Norge er blant verdens beste land å bo i. Alle land i Norden er omfattende velferdsstater og samfunn bygd på felleskapsløsninger. Samtidig som vi har relativt høye skatter, en stor offentlig sektor og omfattende velferdsordninger. Til tross for dette har de nordiske landene de mest konkurransedyktige økonomier i verden. Lykke til! 2

4 1. Aktiv næringspolitikk Regjeringen har endret kurs i næringspolitikken og lagt grunnlaget for en langt mer offensiv næringspolitikk enn det de borgerlige partiene gjorde da de satt i Regjering. Ap er opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk fordi det styrker både næringslivet og fellesskapets interesser. Gjennom partnerskap med næringslivet og de ansattes organisasjoner, vil vi bidra til mer lønnsomme bedrifter og sterkere lokalsamfunn. Vi ønsker også å sikre strategisk statlig eierskap for å ta vare på fellesskapets ressurser. Gjennom et aktivt samarbeid med norsk næringsliv skal vi bidra til å skape nye arbeidsplasser, og videreutvikle de vi har. Dersom arbeidsplasser skal legges ned, skal staten og det offentlige virkemiddelapparatet være en aktiv støttespiller i arbeidet med å få på plass nye arbeidsplasser. Et godt eksempel på dette er det som har skjedd i Årdal. Her har Regjeringen stilt opp for kommunen i en krevende omstillingsprosess, og gått sammen med Hydro, som er hjørnesteinsbedriften, og kommunen om å finne løsninger for framtidige arbeidsplasser. Men en ting er defensive tiltak for å meste omstillinger. Noe annet er offensive tiltak for å bidra til ny næring og vekst over hele landet. Arbeiderpartiet vil skape gode vilkår for å drive næringsvirksomhet i hele landet, og da er det viktig at rammebetingelsene er stabile og at den økonomiske politikk gir forutsigbarhet. I dag er det høy aktivitet i norsk økonomi. Det er lav arbeidsledighet, og mange bruker mer penger enn før. Om staten i en slik situasjon ønsker å bruke mer penger enn den allerede gjør, kan det bidra til å presse opp priser og lønninger. Dette kan igjen føre til at rentene øker, og kronekursen blir sterk noe som går sterkt ut over industri og andre næringer som er avhengig av å selge sine varer og 3

5 tjenester til utlandet. Om de næringer som skal konkurrere med utlandet får dårligere kår, vil vi miste arbeidsplasser og inntekter til staten. Dette betyr at dersom vi bruker for mye penger nå, risikerer vi å skade økonomien slik at vi ødelegger for verdiskaping og velferd på lang sikt. Det vil ikke Arbeiderpartiet være med på. Som politikere må vi høre på næringslivet, og ta deres utfordringer på alvor. Kommuner som har en positiv innstilling til og god dialog med næringslivet, gir rask respons på søknader, og som har et aktivt forhold til næringsutvikling, representerer et konkurransefortrinn for næringslivet. Arbeidsoppgaver 1. Hvilke næringer sysselsetter flest i din kommune eventuelt fylke? Hvilke utfordringer står disse næringene foran i fremtiden? 2. Hva bør være lokale myndigheters rolle når bedrifter legges ned? 4

6 2. Innovasjon og forskning Norge kan ikke konkurrere på lave lønninger, men vi kan konkurrere på høyteknologi og kunnskap. Det er et av våre fortrinn. Vi har en høy andel med høy utdannelse, og det bidrar til høy sysselsetting og en svært kompetent arbeidsstokk. Og høyt utdannede her i landet har en relativt lav lønn i forhold til kolleger i andre land. Det gir oss et konkurransefortrinn i forhold til andre land. For dette er viktig for et kunnskapssamfunn som Norge, der humankapitalen er den viktigste ressursen. Vi er også på verdenstoppen når det gjelder antall kvinner i arbeidslivet. Dette innebærer at vi klarer å ta humankapitalen i bruk i større grad enn andre land vi konkurrerer med. Dette er også en av grunnen til at andre land, som i EU, i stadig større grad lar seg inspirere av Norden og den nordiske modellen i sine forsøk på økonomiske reformer. Forskning og utviklingsarbeid er viktige innsatsfaktorer for fornyelse av både offentlige sektor og norsk næringsliv. Forskning og utvikling bidrar positivt til nødvendig omstilling, til kunnskap om hvordan omstillingsprosesser kan og bør foregå, og ikke minst til forståelse for behovet for omstilling. I et kunnskapssamfunn med et sterkt utviklet kunnskapsbasert næringsliv kreves samspill mellom forskningspolitikken og næringspolitikken. Myndighetene må føre en aktiv næringspolitikk med et nært samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og forskningen, og bruke de mulighetene hvor Norge har særlige fortrinn. For å innfri målsettingen om økt forskningsinnsats fra næringslivet, må næringslivet lokalt og regionalt settes i stand til å frigjøre midler til økt investering i forskning. Det er derfor nødvendig at det offentlige stiller opp med et sett av virkemidler som korresponderer med de behovene norsk næringsliv har for å kunne bidra til økt innovasjon basert på forskning. Ungt Entreprenørskap arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at elever og studenter på alle utdanningstrinn får tilbud om entrepreørskapsopplæring, og Arbeiderpartiet i Regjeringen har bidratt til å øke støtten til dette. Organisasjonen lager opplæringsmateriell, holder kurs og lager veiledningsmateriell for lærere, tilrettelegger møteplasser og arrangerer nasjonale messer for ungdoms- og studentbedrifter. Arbeidsoppgave 3. Hvordan kan lokalpolitikere samarbeide med næringslivet for å bidra til flere arbeidsplasser? 4. Hva kan kommunene gjøre for å bli mer næringsvennlige? 5

7 3. Næringsliv og nyskaping Arbeiderpartiet har ambisjoner om at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områdene hvor vi har fortrinn. Vi skal bygge videre på våre naturlige fortrinn innenfor havbruk og fiske, skipsfart, energi, miljø og reiseliv, og bidra til næringsutvikling som skaper arbeidsplasser over hele landet. Reiseliv Reiselivsnæringene er et av de områdene hvor Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Det er også et av de områdene som vokser raskest i verden. Reiseliv kan bli en enda større næring i Norge, derfor bruker Regjeringen mye penger på å utvikle denne næringen. I 2007 vil regjeringen legge fram en nasjonal strategi for reiselivsnæringene. I landbruks- og matpolitikken er det også viktig å kunne utnytte synergier og stimulere til samspill som kan fremme norsk matkultur, kulturlandskap, og medvirke til god helse og bedre livskvalitet. I jordbruksforhandlingene i 2006 var det enighet om å etablere et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge. Næringen har store ambisjoner om økt verdiskaping basert på gårdene og bygdene sine ressurser, og landbruket har mye å medvirke med i reiselivssammenheng. Lokal kulturhistorie, kulturlandskap, matkultur, jakt og fiske er viktig i så måte. Maritime næringer Som sjøfartsnasjon bør Norge ha som ambisjon å være verdensledende innen maritim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping. Gjennom gode og stabile rammevilkår vil Arbeiderpartiet bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene. 6

8 Fiskeri Norge har særegne muligheter knyttet til vår plass i nord og ved kysten. Kystområdene har rike muligheter. Samtidig ser vi at folketallet går kraftig tilbake langs deler av kysten. Arbeiderpartiet vil gjøre kysten til en drivkraft for nasjonal verdiskaping. Gjennom det vil vi også legge til rette for stabil bosetting i kystområdene. Vi vil føre en aktiv fiskeripolitikk med et sterkere samfunnsperspektiv enn det de borgerlige partiene vil gjøre. Vi vil at fiskeripolitikken skal ivareta folk og lokalsamfunn langs kysten vår på en bedre måte, og det betyr at vi ikke kan la markedskreftene være enerådende i utviklingen. Samtidig må vi selvsagt forholde oss til det markedet vi skal selge fisken vår til. Fiskeripolitikken skal bygge på en bærekraftig ressursforvaltning og en rettferdig fordeling av fiskeressursene. Fiskeressursene i havet tilhører fellesskapet, og derfor er det viktig at fellesskapet sikres kontroll over ressursene, og har styring med at ressursene kommer fellesskapet til gode. Vi må sikre at verdiskapingen av ressursene i havet. I Soria-Moria erklæringen har Regjeringen sagt at nasjonale myndigheter skal kunne avsette inntil 10 % av den nasjonale fiskekvoten til landing og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter for å sikre sysselsetting i industrien. Regionale myndigheter skal tilbys å fordele disse landingene til de områder og virksomheter som i kortere eller lengre tid har behov for slike spesielle virkemidler. For å sikre tilgang til et variert og interessant arbeidsmarked og et bredt service- og tjenestetilbud må vi utvikle robuste bolig-, arbeids- og serviceregioner og legge til rette for velfungerende regionale sentre i kystområdene. I Regjering legger Arbeiderpartiet grunnlaget for en ny og helhetlig kystpolitikk. Vi vil styrke grunnlaget for utvikling i kystområdene gjennom å styrke kompetansen, tilrettelegge for næringsutvikling, redusere avstandshindre, utvikle livskraftige lokalsamfunn og å fremme en bærekraftig bruk av naturresursene. Vi må gjøre det attraktivt for ungdommen å satse på en fremtid innen fiskerinæringen. Langs kysten vil vi satse særlig på å utvikle mulighetene innen marin sektor, maritim sektor, petroleumssektoren og reiselivssektoren, og det må settes inn en særskilte innsats for å møte utfordringene i de mest utsatte områder. Vi vil også gjennomføre en satsing på småsamfunn i områder med stor nedgang i folketallet og stor avstand til sentre. Energi - Nordområdene Det meste av norsk økonomisk sone til havs ligger nord for polarsirkelen. Det samme gjelder for en tredjedel av fastlandets kystlinje. Bevaring, høsting og videreforedling innen primærnæringene, og særlig de marine ressursene, er av vital betydning for Nord-Norge, og fordrer også et nært samarbeid med Russland. Arbeiderpartiet vil satse mer på våre Nordområder, både politisk, økonomisk og sosialt på en måte som ivaretar miljøet og fremmer en langsiktig, fredelig utvikling i området. Folkelig deltakelse og samarbeid over landegrensene i nord er et viktig satsingsområde. Urfolksdimensjonen er også viktig, og må vektlegges i denne forbindelse. 7

9 Framtidig petroleumsvirksomhet i nord vil kunne bli en viktig næring i fremtiden. Aktiviten knyttet til Snøhvit som er plassert utenfor Hammerfest har vist oss hva denne næringen vil kunne tilføre hele den nordlige landsdelen. Regjeringa har gjennom Forvaltningsplanen åpnet opp store områder i nord for fremtidig virksomhet knyttet til olje og gass i harmoni med fiskerinæringen. Fiskeri- og petroleumsnæringen har begge store fremtidige utviklingsmuligheter i havområdene utenfor vår nordlige landsdel. De ulike interessene må samarbeide for å få det beste ut av begge næringene. Forvaltningsplanen har vist oss at dette er mulig. Landbruk I store deler av landet spiller landbruket en viktig rolle for bosetting og sysselsetting. Vi har en desentralisert landbruksnæring med en variert bruksstruktur. Det norske småskala-jordbruket er viktig for en nasjonal matforsyning. Det bidrar til å sikre trygge matvarer og sikrer fellesgoder i form av biologiske, kulturhistoriske, og estetiske verdier. Landbrukspolitikken omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift, og den er viktig også for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. Vi vil gi forbrukerne større valgmuligheter, og vil bidra til økt mangfold og større variasjon i landbruksproduksjonen. Matjorda vår er en begrenset ressurs, som det er viktig at vi tar vare på. I mange områder er det stort press på landbruksområdene, og det stiller krav til alle som er politikere. Det er faktisk bare om lag 3 % av de totale arealene her i landet som er dyrka jord. En stadig nedbygging av de mest verdifulle jordbruksområdene er en av de største miljøutfordringene vi står overfor på landbruks- og matområdet. Fra regjeringen har det gått ut klare signaler til kommunene om at de forventer en strengere praksis når det gjelder jordvern og omdisponering av dyrket og dyrkbar mark. Dette er det viktig at lokalpolitikere følger opp. Kommunale landbruksplaner er viktige i denne forbindelse. Over hele landet ser vi en bekymringsverdig nedgang i antall bruk, og lokalpolitikere kan bidra til at det skal være mulig å drive jordbruk og skogbruk rundt om i landet også i årene som kommer. Det er viktig å legge til rette for tilleggsnæringer, og bidra til at landbrukets ressurser kan utnyttes til beste for lokalsamfunnet. En levende gård gir et mangfold av muligheter, aktiviteter og meningsfylte arbeidsoppgaver, og nærhet til dyr, natur, kultur og mennesker. I bynære områder kan landbruket ha et stort marked for såkalte Inn på tunet-tjenester, som handler om å skape aktiviteter og arbeidsplasser tilpasset ulike menneskers behov med gården som utgangspunkt. En gård kan også være en viktig arena for læring, som et alternativt klasserom som gir undervisningen en ny dimensjon. Dette vil bidra til å øke barnas kunnskap om landbruket, og gi barna mulighet til å ta del i opplevelsene som knytter seg til jordbruket. Industri Industrien er en nøkkelnæring som etterspør underleveranser og tjenester som har store ringvirkninger. Norge har gode forutsetninger for industri. Vi er rike på naturressurser, og nordmenn er kreative og høyt utdannet. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi ikke bare skal produsere råvarer her i landet, vi må også videreforedle dem. Vi vil utvikle norsk industri, og sørge for at samfunnet gjør en bedre innsats i å ta vare på den industrien vi har, samtidig som vi utvikler ny industriell virksomhet. 8

10 Et sentralt mål er høy teknologi med store investeringer, høy kompetanse og aktiv produktutvikling og markedsføring. Flere lokalsamfunn rundt om i landet har vært bærebjelker i industriutviklingen i Norge, og svært mange av arbeidsplassene i kommunen er knyttet til enkeltbedrifter som hjørnesteinsbedrift. Det er viktig at det offentlige stiller opp for lokalsamfunn der mange arbeidsplasser forsvinner. Økte investeringer i industri betyr ikke nødvendigvis at alle arbeidsplasser kan sikres, fordi så mye nå kan drives av maskiner. Vi må styrke omstillingsevnen, lete etter nye muligheter og bygge opp kunnskap som gjør slike samfunn rustet for framtiden. Dette kan bare lykkes dersom næringslivet, kommunen og staten spiller på lag. Et godt eksempel på en vellykket omstilling er den utviklingen vi har sett i Årdal. Der har offentlige omstillingsmidler vært utløsende for ny aktivitet, blant annet har SIVA og Innovasjon Norge gitt støtte til etablering av en ny dørfabrikk. Dette har bidratt til å skape nye arbeidsplasser og ny optimisme i bygda. Flere bedrifter tør nå å satse i kommunen, og på den måten har de offentlige midlene utløst privat kapital. De som blir overtallige når Hydro nedbemanner ser nå ut til å finne seg nytt arbeid. Arbeidsoppgave 5. Hvilken rolle vil lokale finansieringsordninger, som for eksempel kommunale næringsfond, kunne spille i forbindelse med etablering av lokale arbeidsplasser? Drøft også hvordan fylkeskommunale eller statlige ordninger og virkemidler vil kunne bidra til lokal næringsutvikling. 9

11 4. Eierskap Arbeiderpartiet er opptatt av at vi gjennom offentlig eierskap kan sikre viktige politiske mål som distriktspolitikk, transportpolitikk, kulturpolitikk eller helsepolitikk. I tillegg kan statlig eierskap sikre råderetten over naturressurser. Arbeiderpartiet mener også at det er grunnleggende med offentlig eierskap til våre felles energiressurser. Enten det gjelder petroleumsressursene på sokkelen, eller Foto:Statoil vannkraftressursene innenlands. Sterkt offentlig eierskap og kontroll sikrer at disse verdiene er vår felles rikdom. I tillegg representerer disse ressursene et grunnleggende og nødvendig gode. Grunnleggende energiforsyning må være under offentlig politisk kontroll. Gjennom det statlige eierskapet skal vi sørge for at hovedkontorer, forskning og andre viktige funksjoner beholdes i Norge. Det skaper grunnlag for arbeidsplasser. En annen viktig grunn til å sikre offentlig eierskap er effektiv utnyttelse av viktig infrastruktur, både når det gjelder transport, luftfart, sentralnett og så videre. Eierskapet sikrer også gode felleskapsløsninger innen utdanning og kultur. Et annet viktig område er helsetjenester. Ap er opptatt av at vi skal ha et likeverdig og godt tilbud av helsetjenester. Dette forutsetter statlige eierskap til helseforetakene slik at disse kan styres på en best mulig måte til fordel for brukerne. Mens de borgerlige partiene ønsker å redusere det statlige eierskapet, er Ap opptatt av at vi skal ha et sterkt statlig eierskap også i fremtiden. Det er mange som spør seg hvorfor ikke staten kan gripe inn og instruere for eksempel Hydro når de vil legge ned deler av virksomheten i Årdal. Det er i denne sammenheng viktig å ha klart for seg at staten har forskjellig innflytelse på de heleide og deleide selskapene. I de deleide aksjeselskapene er statens innflytelse begrenset av andre aksjeeieres rettigheter i henhold til aksjelovgivningen. Enkelte aksjeselskaper hvor staten er inne på eiersiden, er også børsnoterte. Dette gjelder for eksempel Norsk Hydro, som er et børsnotert selskap der staten eier 43,8 %. For de børsnoterte selskapene gjelder det også særskilte regler i lovgivningen, som begrenser statens innflytelse. Arbeidsoppgave 6. Offentlig eierskap oppfatter både statlige, fylkeskommunale og kommunale selskaper. Hvordan bør offentlig sektor bruke sitt eierskap? Hva mener du det offentlige bør eie? 10

12 5. Samferdsel og infrastruktur Norge har et spredt bosettingsmønster. En av grunnene til dette er at Norge har lønnsomme arbeidsplasser i distriktene. For at dette skal fortsette er næringslivet avhengig av god infrastruktur i sin arbeidsmarkedsregion og ut til sine markeder. God samferdselspolitikk er derfor også god næringspolitikk. Samferdselspolitikk for både næringsliv, men også befolkning, handler om å bygge ut et godt og effektivt vei-, jernbane-, flyplass- og havnenett. Dette vil bidra til økt sikkerhet og bedret fremkommelighet. Samfunnets transportkostnader vil synke og bidrar til å styrke konkurranseevnen. Stortinget vedtok våren 2004 Nasjonal Transportplan for Dette er en strategisk plan for utvikling av den samlede statlige infrastruktur for de ulike transportformene (vei, jernbane, fly og sjø). Det er viktig at transportformene sees i sammenheng. Dersom tiltakene i transportplanen blir gjennomført er det beregnet at samfunnets transportkostnader vil bli redusert med drøyt 51 mrd kroner (drøyt 36 mrd kr på veg og 15 mrd på jernbane). De bedriftsøkonomiske kostnadene for næringslivet er beregnet å bli redusert med om lag 22 mrd kroner. En stor del av transportarbeidet avvikles på veinettet. Veinettet spiller en viktig rolle også overfor andre transportformer. Med store behov på veinettet har man etter hvert fått en stor andel av investeringene finansiert gjennom bompenger. Dersom man fjerner bompengene fra transportplanen, må de statlige midlene til veiutbygging (investeringsmidler) økes med ca. 21 mrd kroner de neste fire årene. Et års samferdselsbudsjettet er på totalt litt over 20 mrd. Bredbånd Utbygging av bredbånd er viktig for næringsliv og befolkning. Bruk av bredbånd bidrar til å redusere avstandsulemper og sikrer aktivitet og bosetting. Store deler av landet (95 %) vil få tilgang til bredbånd gjennom kommersiell utbygging, men med varierende båndbredde. De siste prosentene vil staten være med å ta et ansvar for å bygge ut. Alle deler av landet må få ta del i den digitale allemannsretten. Innføring av elektroniske tjenester er trolig det som i størst grad kan bidra til en enklere hverdag for norske bedrifter. Ap har derfor vært opptatt av at det må satses på dette, også lokalt i kommunene/fylkene. Arbeidsoppgave 7. Hvordan kan kommune/fylkeskommune bidra til at flest mulig i ditt område får tilgang til bredbånd? 11

13 6. Arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger Arbeiderbevegelsen har gjennom årtier kjempet fram et godt regelverk for arbeidsmiljø og arbeidstid, og særlig da gjennom en god arbeidsmiljølov. Dette har vært helt nødvendig, fordi arbeidsgiverne ikke i tilstrekkelig grad har sett verdien av å ta vare på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. I en anstrengt konkurransesituasjon, men også ellers, kan de ønske å ta ut kortsiktig økonomisk gevinst ved å kjøre arbeidstakerne for hardt for så å ansette nye når de blir utslitte. Bedriftenes argument kan være at dette er nødvendig for å ikke tape kontrakter, og at det er fritt opp til arbeidstakerne å slutte dersom de ønsker det. Men disse argumentene holder ikke når vi tar utgangspunkt i arbeidstakernes velferd og hva som er til samfunnets beste. Både erfaringer og det vi vet om virkninger av konkurranse og kortsiktighet i virksomheter, tilsier at et godt offentlig regelverk for arbeidsmiljø og arbeidstid er helt nødvendig. Dette er dessuten ikke bare nødvendig for den enkeltes helse, men for bedriftenes lønnsomhet og verdiskaping på lenger sikt. Selv om den enkelte bedrift kanskje kan tjene raske ekstra penger på et dårlig arbeidsmiljø, vil bedriftene som gruppe, og den enkelte bedrift sett på lenger sikt, gjøre det dårligere hvis de ikke tar godt vare på arbeidskraften. Vi kan si det slik at arbeidsmiljøloven hjelper næringslivet til å holde den standarden på arbeidsmiljøet som er best for dem selv på lenger sikt, og hindrer dem i å være så kortsiktige som de ellers kan bli fristet til. Sagt på en annen måte hjelper arbeidsmiljøloven de seriøse og langsiktige aktørene i næringslivet og det offentlige - mot de useriøse og kortsiktige. Arbeidsoppgave 8. Arbeidsmiljøloven setter i dag grenser for overtidsbruk. Noen bedrifter ønsker å avvikle disse grensene for å kunne ha større fleksibilitet med svært mye overtidsarbeid, de ønsker å øke produksjonen. Hva ville det bety for arbeidstakere i en bedrift dersom reglene ble tatt bort? Ville bedriften tjene på dette? Er det forskjell på kort og lang sikt for hvordan det går med bedriften? 12

14 7. Sosiale ordninger En viktig del av den norske velferdsstaten er at vi har gode sosiale ordninger. Flere av disse ordningene er knyttet opp mot det å ha arbeid. Hvis vi mister jobben, får vi dagpenger. Når vi som arbeidstakere blir syke, får vi sykelønn. I tillegg har vi sosiale sikkerhetsnett gjennom for eksempel bostøtte og sosialhjelp. Noen mener vi bør se på slike ordninger mest som utgiftsposter, og at de hemmer motivasjonen for å jobbe og svekker verdiskapingen i samfunnet. Men dette blir feil. For det første vil slike ordninger være helt nødvendige for å utjevne forskjeller mellom folk og redusere fattigdom. For det andre og det har vært undervurdert i den politiske debatten gir de den enkelte større makt og trygghet når de ønsker eller må skifte jobb. Dette bidrar igjen til at både fagforeninger og ansatte kan være mer konstruktive og samarbeidsvillige når det er nødvendig å gjennomføre moderniseringer og omstillinger i bedriftene og i det offentlige. Dermed blir også omstillingene bedre gjennomført og verdiskapingen i samfunnet større. I andre land hvor den sosiale tryggheten er mindre, og den enkelte kanskje står på bar bakke hvis de mister jobben, vil både fagforeningene og den enkelte nærmest være tvunget til å motsette seg forandringer og omstillinger. Kort sagt: de norske sosiale ordningene skaper trygghet som bidrar positivt også til verdiskapingen i samfunnet. Samtidig som de sosiale ordningene må være så gode at de skaper trygghet, må de utformes slik at de stimulerer dem som bruker dem til å komme i ordinært arbeid. Det er best for den enkelte, og best for samfunnet. De må ikke lages slik at de blir fattigdomsfeller, hvor man blir gående passiv uten oppfølging i lang tid og slik at man åpenbart taper penger på å komme i jobb. Det betyr også at det offentlige apparatet må bli bedre til å yte god service, tilpasset den enkelte brukers behov. Arbeidsoppgave 9. Få tak i regelverket for en sosial ordning for eksempel ved å bruke internett. Hvem kan få støtten, hva skal til for å få den, hvor mye penger eller annen støtte gir ordningen og gis det individuell oppfølgning? Finn ut om du mener ordningen gir tilstrekkelig økonomisk trygghet og samtidig virker positivt til å få dem som bruker den i arbeid hvis det er mulig. 13

15 8. Spørsmål og svar. I diskusjoner om næringspolitikk er det noen spørsmål og påstander som stadig går igjen, særlig når man diskuterer med andre partier. Her er noen typiske spørsmål og påstander, og korte greie svar som kan brukes. 1. Hva mener Ap når vi sier at vi vil føre en aktiv næringspolitikk? Svar: En aktiv næringspolitikk betyr at staten engasjerer seg på bred basis for å bidra til nyskaping og et konkurransedyktig næringsliv. Staten skal engasjere seg både innen forsking og utvikling, i lokalisering og markedsføring, i partnerskap og som tilrettelegger, i kapitaltilgang og eierskap. Vi satser spesielt på våre mest livskraftige næringer, som energi, fiskeri og havbruk, maritim sektor og reiseliv. Dette skal bidra til å skape arbeidsplasser over hele landet. Dette står i kontrast til de borgerlige partiene, som har ført en passiv og næringsnøytral næringspolitikk, der markedskreftene har fått spille fritt. Vi fører også en aktiv eierskapspolitikk, der staten vil bruke sin aksjonærinnflytelse og stilleforventinger og krav tilselskapene. 2. Er det sånn at Ap vil bevare alt som det er i næringslivet og ikke er for omstillinger? Svar: Nei. Ap er opptatt av at næringslivet må omstille seg, da det er helt nødvendig for å kunne være konkurransedyktige på sikt. Omstilling og innovasjon skjer hverdag i norske bedrifter, og hver dag er det også bedrifter som må legge ned eller redusere virksomheten. Ap er opptatt av å legge til rette for gode omstillingsprosesser, der hensynet til den enkelte ansatte skal ivaretas, samtidig som vi opprettholder bedriftenes muligheter til å omstille seg. 3. Staten er en alt for stor eier i næringslivet, og representer 33% av eierskapet på Oslo Børs. Er dette et problem? Svar: Nei. Det er viktig at vi har et mangfold i eierskapet i norsk næringsliv, da dette er en styrke for tilgangen på kapital og kompetanse. Så vi er derfor opptatt av at vi har både statlig og privat, nasjonalt og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv. Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles naturressurser og sikrer inntekter til fellesskapet. Det kan også være avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge. Vi er derfor opptatt av å sikre et fortsatt sterkt offentlig og nasjonalt eierskap i norsk næringsliv. Det vises i denne forbindelse til at staten over lang tid har spilt en viktig rolle i utviklingen av norsk næringsliv. Det er blant annet med utgangspunkt i statseide bedrifter vi har utviklet næringsklynger på Kongsberg og Raufoss. I eierskapsmeldingen som ble lagt fram for Stortinget i desember 2006 fremholder Regjeringen at det statlige eierskapet skal opprettholdes på omlag samme nivå i framtiden. 14