UNIVERSITETET I TROMSØ L fl;

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ L fl; DET JURIDISKE FAKULTET JF Til: Fakultetsstyret Møtedato: 13. desember 2010 Arkivref.: 2010/6367 KANOO1/ Sak JF 38-10: Utfyllende bestemmelser for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved Det juridiske fakultet - timeregnskapet Bakgrunn Universitetsstyret godkjente i møte 16. juni 2009 i sak nye retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, se vedlegg 2. De nye retningslinjene gjelder fra 1. august 2009 og ble vedtatt i forbindelse med sammenslåingen av Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Universitetets retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er veiledende. Ledelserived det enkelte fakultet er pålagt å tilpasse disse til egne oppgaver, behov og ressurser. Utfyllende bestemmelser som utarbeides med hjemmel i disse retningslinjene må oversendes universitetsdirektøren for endelig godkjenning. Det juridiske fakultet har i mange år hatt utfyllende bestemmelser for fordeling av arbeidstid, et timeregnskap for normering av pliktarbeidsdelen for de vitenskapelige ansatte ved fakultetet. Dette brukes i forbindelse med planlegging av undervisningsaktiviteter og administrasjon. Dagens timeregnskapsordning ble vedtatt av fakultetsstyret i møte 15. desember 2008, med nye normeringssatser gjeldende fra 1. januar 2009, se vedlegg 3. Da universitetsstyret vedtok de nye retningslinjene 16. juni 2009, hadde fakultetets normering av pliktarbeidsdelen bare vært gjeldende i noen måneder. Fakultets ledelse besluttet derfor å utsette innføringen av universitetets nye retningslinjer. Ledelsen ønsker nå at timeregnskapet tilpasses de nye retningslinjene og gjøres gjeldende fra De nye retningslinjene for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved universitetet i Tromsø. De nye retningslinjene vil medføre noen endringer for regulering av arbeidstida for de vitenskapelige ansatte. Tidligere ble arbeidstida til vitenskapelig ansatte delt i to hovedbolker: forskning som utgjorde 50 % av arbeidstida, og undervisning og administrasjon som utgjorde 50 % - administrasjonsdelen på inntil 10% reduserte undervisningsforpliktelsene. De nye retningslinjene deler arbeidet til vitenskapelige ansatte i følgende tre kategorier, pkt.1.3: "Forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid: Omfatter planlegging, ti/rettelegging, gjennomføring og dokumentasjon av egen forskning, annen faglig egenutvikling og forsknings formidling. Undervisningsdelen: Omfatter undervisning, for- og etterarbeid, oppfølging, veiledning, eksamens- og sensorarbeid som følger med undervisningen, annen kunnskapsformidling og deltakelse i komiteer/råd/utvalg. Admjnjstrasjonsdelen: Faglig administrasjon: fami,jøets undervisnings- og forskningspianlegging, faglig NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. httpl/uit.no Sentralbord: Faks:

2 UNIVERSITETET I TROMSØ Liii I bedømmelsesarbeid til vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Tromsø og deltakelse i faglige utvalg. Annen administrasjon: Deltakelse i styrer og råd samt ikke-faglige utvalg på alle nivå' I de nye retningslinjene er hovedprinsippet at arbeidstimer til administrasjon skal trekkes fra, før arbeidstimer til undervisning og forskning fordeles. Et normalt arbeidsår består av 1695 arbeidstimer, og det settes av arbeidstimer tilsvarende 5 % til administrative oppgaver, dvs 85 arbeidstimer pr år. Enkelte administrative arbeidsoppgaver kan tidsnormeres særskilt, men samlet tid til administrasjon bør ikke overstige 200 timer pr. år. Dersom administrasjonsdelen øker, så vil både undervisnings- og forskningsdelen bli redusert. For professor og førsteamanuensis gir dette følgende utgangspunkt for arbeidsfordeling pr år: 5 % administrasjon (85 timer), 47,5 % undervisning (805 timer) og 47,5 % forskning (805 timer). For universitetsiektor gir dette 5 % administrasjon (85 timer), undervisning 80 % (1288 arbeidstimer) og forskning 20 % (322 arbeidstimer). For postdoktor gir dette 5 % administrasjon (85 timer), undervisning 20 % (322 timer) og 80 % forskning (1288). For stipendiater er det egne reglementer. Stipendiatenes pliktarbeid er regulert i universitetsstyresak Si 2/97: Felles retningslinjer for stipendiatenes pliktarbeid. Normal tilsettingsperiode er 4 år med 25 % pliktarbeid pr. år. For stipendiater må det også fastsettes en administrativ pott, men dette bør behandles i Forskningsutvalget før Fakultetsstyret tar stilling til størrelsen på den administrative potten for stipendiater. Inntil videre foreslås det derfor å benytte dagens sats for stipendiater (75 timer pr. år, som kun trekkes fra undervisningsdelen). De nye retningslinjene tidsnormerer i liten grad de arbeidsoppgavene som pålegges vitenskapelige ansatte. For likebehandling og for å kunne utnytte ressursene på en best mulig måte, er det nødvendig at fakuttetet tidsnormerer arbeidsoppgavene knyttet til undervisning og administrasjon. Fakultetsledelsens forslag til utfyllende bestemmelser for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger - forslag til nytt timeregnskap. De nye sentrale retningslinjene medfører noen endringer i vårt timeregnskap. Fakultetsiedelsen har utarbeidet et nytt forslag til normering av undervisning og administrasjon for ansatte i vitenskapelige stillinger, se vedlegg 1. I det nye forslaget til normering av undervisning og administrasjon, prøver vi å fokusere på våre behov, og dersom dette medfører endringer og avvik fra UiTs nye retningslinjer, så vil det bli spesielt kommentert. Vi vil i liten grad berøre de poster som ikke foreslås endret i det nye forslaget. Forskningsdelen vil ikke være den del av timeregnskapet, og vil ikke bli kommentert nærmere. Undervisningsrelaterte oppgaver Eksamen og sensur I de sentrale retningslinjene er ikke eksamens- og sensuroppgaver nærmere normert. Vi mener at dagens normering godt gjenspeiler medgått tid til å utføre de ulike arbeidsoppgavene. Fakultetsledelsen foreslår at dagens normering videre føres. Undervisning For normering av undervisningsoppgaver vil UiTs retningslinjer medføre små endringer fra dagens system. Forelesninger/ seminarundervisning gis en vekting på 3-4 timer. I fakultetets timeregnskap gis det en vekting på 4 timer for forelesning og 3 for seminarundervisning. Det forelås at dagens normering av forelesning og seminar videre føres. I de nye retningslinjene er den administrative potten halwert, noe som vil medføre redusert studentkontakt, se brev av 30. september 2010 fra lektorene Solberg og Ludvigsen. Det foreslås opprettet en ny pott knyttet til undervisning: Studentkontakti forbindelse med undervisning. Denne potten knyttes både til forelesning og seminar. Dette vil ha betydning for de som underviser mye,

3 UNIVERSITETET I TROMSØ hit særlig for lektorene. Det kan også diskuteres om en slik pott skal knyttes til antall studiepoeng, for eksempel 1 time pr. studiepoeng. Det foreslås en pott på5 timer pr. seminarrekke, maks 10 timer pr. kurs. Veiledning For veiledning av oppgaver på masterstudiet avviker fakultetets normering fra de sentrale retningslinjene, I dag gis det en normering på 15 timer for veiledning av liten masteroppgave (30 sp), mens de sentrale retningslinjer gir en normering på timer. For veiledning stor masteroppgave (60 sp) gis det en normering på 30 timer pr. oppgave, mens de sentrale retningslinjer gir en normering på timer pr oppgave. Studieutvalget har behandlet de sentrale retningslinjer og anbefaler at dagens normering videreføres. Fakultetsledelsen er enig i at dagens veiledningsnormer videreføres. Selv om vi skulle ønske å øke veiledningsnormen for masteroppgavene, så vil ikke fakultetet ha nok ressurser til en slik økning. Fakultetsiedelsen anbefaler at dagens normering for veiledning av masteroppgaver videre føres. For veiledning avdoktorgradsoppgaver godskrives 320 timer pr. oppgave for 4 år. I de sentrale retningslinjene er normeringen for 4 år pr. oppgave. De juridiske fakultetene har alle en veiledningsnorm som fraviker UiTs sentrale retningslinjer. Det juridiske fakultetet, UiO gir 280 timer og Det juridiske fakultet ved UiB gir 320 timer pr. oppgave. Forskningsutvalget har behandlet de sentrale retningslinjene og er skeptisk til å redusere veiledningstiden så mye som de nye retningslinjene ved UiT tilsier, både av hensyn til kvalitet, jfr. NFRs vurdering, og at det er uheldig sammenlignet med de andre juridiske doktorgradsutdanningene. Forskningsutvalget anbefaler at normeringen settes til 280 timer pr. doktorgradsoppgave, det samme som UiO. Selv om vi må ha fokus på ressursbruken, så er phd.studentene så viktige for fakultetet, bla. i rekrutteringsøyemed, at ekstra ressurser på dette området er nødvendig. Mange av våre phd.studenter har eksterne veiledere, og vi mener at omfanget av vår veiledning bør være på omtrent samme nivå som de andre juridiske fakultetene. Både NOKUTs reakkreditering av phd-studiet og NFRs evaluering av rettsvitenskapelig forskning understreker viktigheten av å ha fokus på phd-utdanningen. Det er viktig for oss at vår doktorgradsutdanning har god kvalitet. Vi har allerede en årlig tilbakemelding på veiledningssituasjonen, og vi foreslår at det innføres et system for rapportering av veiledningstidsbruken. Forskningsutvalget bør vurdere dette nærmere. Fakultetsledelsen er enig med Forskningsutvalget om at det er vanskelig å redusere veiledningsnormen i hht de nye retningslinjene. Fakultetsledelsen støtter Forskningsutvalget og anbefaler at veiledning av doktorgradsopp gaver godskrives med 280 timer pr. oppgave. Administrasjon I hht de nye retningslinjene utgjør generell administrasjon og veiledning 85 arbeidstimer pr. år, og en økning i administrasjonspotten vil automatisk føre til redusert undervisnings- og forskningstid. For prodekan for undervisning og forskning ønsker fakultetsledelsen en endring fra dagens system. I dag gir prodekan-vervet et fritak på 480 timer pr år, dvs, at de har 25 % undervisningsplikt. I vervene inngår både prodekan-vervet og leder for programstyrene for master- og phd-utdanningene. Fakultetsledelsen mener at vervene er så tidskrevende at prodekan-vervet bør være normert til 75 % stilling. Det vil redusere undervisningsplikten til 12,5 %. Fakultetsledelsen ønsker at møtetid for medlemmer i Fakultetsstyret, Studieutvalget og Forskningsutvalget normeres med medgått møtetid x 2, det samme som i dag. For stipendiater vil størrelsen på den administrative potten fastsettes senere.

4 UNIVERSITETET I TROMSØ LJiT Oppsummering I det nye forslaget til normering av undervisning og administrasjon har vi tatt utgangspunkt i dagens timeregnskap. Mange av arbeidsoppgavene vil ha samme normering som tidligere, spesielt gjelder dette eksamen og sensur. For noen av arbeidsoppgavene foreslår vi å endre normeringen pga endrete forhold. Det har vært viktig for oss å få et system som gjenspeiler faktisk medgått tid til utførelse av de ulike arbeidsoppgavene, slik at systemet oppfattes som rettferdig. Vi har i tillegg så langt det har vært mulig tilpasset normeringen de nye retningslinjene for Universitetet i Tromsø. For veiledning av master- og doktorgradsoppgaver mener vi at det er nødvendig å fravike de sentrale retningslinjene. Fakultetet er i en spesiell ressurssituasjon, i tillegg til at vi er avhengig av de andre juridiske fakultetene for å skaffe veiledere til stipendiater. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner forslag til nye normeringssatser som vist i vedlegg Fakultetsstyret godkjenner at de nye normeringssatsene gjelder fra 1. januar TrQmsø, / AL HegjBrækhus dekan ) Kirsti Anderssen fa kultetsd i rektør Vedlegg 1: Normeringssatser ved Det juridiske fakultet fra 1. januar Vedlegg 2: Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Vedlegg 3: Brev av 30. september 2010 fra Geir Ludvigsen og Kristin Solberg vedr. nye retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Vedlegg 4: Normeringssatser ved Det juridiske fakultet 1. januar 2009.

5 I Normeringssatser ved Det juridiske fakultet fra 1. januar 2011 Vedtatt av Fakultetsstyret i møte 13. desember 2010 (JF 38-10) Undervisning, veiledning m.v.: Undervisning: Forelesning Seminarundervisning Studentkontakt ithi undervisning Avdelingsleder i.-5. avdeling, eksamenslederansvar Fagansvarlig Jusshjelpa Veiledning: Veiledning PhD-student Veilederlkontaktperson ifm praksis Veiledning Masteroppgave (30 sp) Veiledning Masteroppgave (60 sp) Doktorgradsopplæring: Senior med læreransvar Oppgaveretting: Retting av øvingsoppgaver Oppgavegjennomgang (seminar) Eksamen, sensur: Semesteroppgave Hjemmeeksamen Skoleeksamen, skriftlig Skoleeksamen, muntlig Sensormøter (alle eksamener) Praksisrapport Sensur Masteroppgave (30 sp) Sensur Masteroppgave (60 sp) Sensur/bedømmelse av doktoravhandling Tillegg som førsteopponent Tillegg som andreopponent Utarbeiding av prøver/oppgaver, alle avd. Utarbeiding av sensorveiledning, alle avd. Eksamensleder avdeling Nestleder i oppgaveutvalget for 5. avd. Klage-/konte, utsatt prøve: Semesteroppgave / hjemmeeksamen Skoleeksamen, skriftlig Skoleeksamen, muntlig (JUR- 1004) Masteroppgaver Skriving av begrunnelse 4 timer pr undervisningstime 3 timer pr undervisningstime 5 timer pr seminarrekke, max 10 t pr kurs 100 timer pr år 120 timer pr år Inntil 280 timer pr student Veiledning ut over 4 år må det søkes spesielt om. 3 timer pr student 15 timer pr avhandling 30 timer pr avhandling 3 timer pr time 2 timer pr svar 2 undervisningstimer å 3 timer 3 timer pr besvarelse 4 timer pr besvarelse 1,5 timer pr besvarelse 2 timer pr kandidat 2 timer 3 timer pr rapport 12 timer 18 timer 50 timer 30 timer 20 timer Medgått tid, inntil 20 timer Medgått tid, inntil 20 timer 50 timer pr år 20 timer pr år 4 timer pr besvarelse 2 timer pr besvarelse 2 timer pr kandidat Uttelling som for ordinær sensur 2 timer pr kandidat two000 Side

6 Tillegg ved sensur av få besvarelser, f. eks. når sensor må steppe inn på kort varsel i konterunden, uten å ha vært med på ordinær sensur i besvarelse: tredobbel uttelling 2 besvarelser: dobbel uttelling 3 besvarelser: uttelling for én ekstra besv. Administrasjon og verv: Generell administrasjon: Topp- og mellomstillinger 85 timer pr år Lektorstillinger 85 timer pr år Stipendiatstillinger 75 timer pr år (uendret) Postdoc 85 timer pr år Verv: Prodekan forskning timer pr år Prodekan undervisning timer pr år Møtetid for medlemmer i Fakultetsstyret, Medgått niotetid x 2 Studieutvalget og Forskningsutvalget Leder Forskergrupper 40 timer pr år Det gis et tillegg på inntil 37,5 timer i forbindelse med planlegging og gjennomføring av seminar. Timer for seminar kan også fordeles til medlemmer i forskergruppa ved behov. Ved planlegging av større seminar kan satsen økes. Likestillingsombud 12 timer pr år two000 Side

7 Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Fastsatt av 'Universitetsstyreti saks Fastsatt dato: Endret: Arkivref.: j Universitetets retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er veiledende. Ledelsen ved det enkelte fakultet må tilpasse disse til egne oppgaver, behov og tilgjengelige ressurser. Utfyllende bestemmelser som utarbeides med hjemmel i disse retningslinjene må oversendes universitetsdirektøren for endelig godkjenning. i Faglige stillinger ved fakultetene 1.1 Stillingskategorier Professor, dosent og førsteamanuensis (samt amanuensis) Førstelektor Universitets lektor Høgskolelærer/øvingslærer 1.2 Arbeidsåret, arbeidstid, ferier og arbeidssted Arbeidsåret tilsvarer arbeidsåret for arbeidstakere i staten, med 37,5 timer netto per uke, med ferier og feriegodtgjorelse etter ferielovens bestemmelser slik de praktiseres for statstjenestemenn. Ferie i undervisningsåret må avtales med grunnenheten og kan ikke legges slik at undervisningen blir berørt. Normalt skal det utføres 1695 arbeidstimer i et år. Ansatte som fyller 60 år i løpet av kalenderåret har I ukes ekstra ferie fra og med dette året, og et normalt arbeidsår vil da utgjøre 1657 arbeidstimer. Videre gis ansatte tjenestefri med lønn i 8 dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år, og et normalt arbeidsår vil da utgjøre 1597 arbeidstimer. Alle ansatte ved Universitet i Tromsø skal være til stede på arbeidsplassen i arbeidstiden, med mindre faglige grunner tilsier at arbeidet legges til andre steder. I slike tilfeller skal dette gjøres etter samtykke med ledelsen ved grunnenheten og i samsvar med gjeldende regler for fravær. 1.3 Definisjoner av arbeidsoppgaver Arbeidet til ansatte i faglige stillinger deles i følgende kategorier: Forskning og faglig og kunstnerisk Omfatter planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og dokumentasjon av egen forskning, annen faglig

8 utviklingsarbeid Undervisnings- og samlingsdelen Administrasjonsdelen egenutvikling og forskningsformidling. Omfatter undervisning, for- og etterarbeid, oppfølging, veiledning, eksamens- og sensorarbeid som følger med undervisningen, annen kunnskapsformidling og deltakelse i komiteer/rådlutvaig. Samlingsarbeid gjelder stillinger ved Tromsø Museum (pkt. 2), og arbeidet omfatter et ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeho ide vitenskapelige samlinger. Faglig administrasjon: fagmiljøets undervisnings- og forskningsplanlegging, faglig bedømmelsesarbeid til vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Tromsø og deltakelse i faglige utvalg. Annen administrasjon: Deltakelse i styrer og råd samt ikke-faglige utvalg på alle nivåer. Formidling er en naturlig del av både FoU og undervisning, og fordelingen av arbeidstid til formidling mellom kategoriene må gjøres ut fra skjønn. 1.4 Fordeling av arbeidsoppgaver innenfor normal arbeidstid Generelt Det skal være fleksible ordninger og fordeling på individuelt grunnlag, og hvor alle stillingskategorier benyttes (jfr sak SG 59-08, DL ). Dette innebærer variasjon av tidsbruken: mellom ulike stillingskategorier mellom ulike perioder ved individuell fastsettelse av andelen undervisning og forskning Som norm avsettes 5 % tidsressurs til administrative oppgaver for faglige ansatte i alle stillingskategorier. For den enkelte kan arbeidsoppgavene være fordelt slik at man i én tidsperiode avtaler økt innsats innen undervisning eller administrasjon mot tilsvarende økt forskningsinnsats i en annen periode. Avtaler mellom enheten og den enkelte ansatte skal være skriftlig i form av arbeidsplaner. Det er arbeidsgivers ansvar å føre kontroll med og dokumentere ansattes arbeidstid. Instituttleder har ansvar for å utforme de individuelle tidsavgrensede avtalene og følge opp den enkelte ansatte. Permisjon fra del av stilling skal gis med samme relative andel i de ulike kategoriene hvis ikke annet er vedtatt. Forskningstermin etter gjeldende regler inngår ikke i normalfordelingen av arbeidsoppgavene Fordeling av tid i ulike stillin2skateorier

9 a) For stillingskategoriene professor, dosent og førsteamanuensis skal følgende norm legges til grunn: Som hovedprinsipp skal hver enkelt ansatt innen disse stillingskategorier bruke like mye tid til undervisning og FoU-arbeid, når tid til andre arbeidsoppgaver er trukket fra. b) For stillingskategorien førstelektor skal følgende norm legges til grunn: Som hovedprinsipp skal hver enkelt ansatt innen denne stillingskategorien bruke inntil 30 % av tida til FoU-arbeid og 70 % til undervisning, når tid til andre oppgaver er trukket fra. Faglige ansatte i denne stillingskategorien gis mulighet til utvidelse inntil førsteamanuensisnivå på grunnlag av prosjektsøknad og tidligere produksjon. Målet er at førstelektorer på sikt skal normeres likt med førsteamanuensis. c) For stillingskategorien universitetslektor skal følgende norm legges til grunn: Som hovedprinsipp skal hver enkelt ansatt innen denne stillingskategorien bruke inntil 20 % av tida til FoU-arbeid og 80 % til undervisning, når tid til andre oppgaver er trukket fra. d) For stillingskategorien høgskolelærer/øvingslærer skal følgende norm legges til grunn: Som hovedprinsipp skal hver enkelt ansatt innen denne stillingskategorien bruke 10 % av tida til faglig oppdatering FoU-delen Den enkelte faglig ansatte har både rett og plikt til å drive FoU-arbeid i sin arbeidstid. Dersom det er klart at den ansatte ikke oppfyller/kan oppfylle sine FoU-forpliktelser, kan ledelsen ved enheten pålegge at en større del av arbeidstiden brukes til andre oppgaver. Dette kan først gjøres etter at arbeidsgiver i samarbeid med den ansatte har kartlagt årsaken til at FoU-arbeidet ikke er oppfylt, og aktivt gått inn for å legge til rette for FoU-innsats Undervisningsdelen Ved tidsnormering av undervisningen skal det tas hensyn til samlet gjennomsnittlig arbeidstid inkludert nødvendig for- og etterarbeid. Med forarbeid menes f.eks. innarbeiding av nytt stoff, tilrettelegging av undervisningen, istandsetting til laboratorieøvelser samt utvikling av nye kursopplegg og nye undervisningsformer. Med etterarbeid menes f.eks. evaluering av undervisning, retting av oppgaver, retting av journaler, eksamen og studentoppfølging. Arbeidet tidsberegnes med utgangspunkt i følgende kategorier: (1) Forelesninger/undervisning i store og små grupper som krever for og etterarbeid Forelesning på alle nivå vektes med 3-4 timer per undervisningstime.

10 (2) Undervisning som krever begrenset forberedelse/etterarbeid Denne type arbeid skal vektes med i - 2 arbeidstimer per undervisningstime avhengig av undervisningens form og kompleksitet. (3) Annet Enhetene kan sette av tidsressurser for utarbeidelse av nye emner, fagopplegg og annet arbeid. Oppgavene kan vanskelig tidsnormeres og tildeling av ressurser må derfor settes etter skjønn. (4) Veiledning Avhengig av kompleksitet og om oppgaven er teoretisk eller eksperimentell, kan veiledningen godskrives som følger (veiledende norm): 10 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 2 og 8 arbeidstimer per oppgave 20 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 10 og 20 arbeidstimer per oppgave. 30 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 20 og 40 arbeidstimer per oppgave. 60 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 50 og 80 arbeidstimer per oppgave. Doktorgradsoppgaver godskrives totalt mellom 180 og 240 arbeidstimer. (5) Eksamensarbeid Oppgaveretting og eksamensarbeid utenfor egen undervisning kan tidsnormeres særskilt. Eventuelle lokale utfyllende bestemmelser må utformes innenfor rammen av disse felles bestemmelsene, og godkjennes av universitetsdirektøren for implementering Administrasjonsdelen Som norm avsettes 5 % tidsressurs til administrative oppgaver for faglige ansatte i alle stillingskategorier. Enkelte administrative arbeidsoppgaver kan tidsnormeres særskilt, og større arbeidsoppgaver bør vurderes tidsnormert samlet. Samlet tid til administrasjon bør normalt ikke overstige 200 timer per år. 1.5 Særlige oppgaver Enkelte særlige oppgaver kan gi fritak fra ordinære arbeidsoppgaver. Alternativt kan oppgaven honoreres som ekstra arbeid, og det forutsettes da at oppgaven ikke er gitt annet økonomisk vederlag. Eventuelt fritak fra ordinære arbeidsoppgaver skal belastes tidsmessig likt mellom de ulike kategoriene med mindre annet er bestemt i retningslinjene Lokale verv Alle studieprogrammer skal etter vedtak i styret være underlagt en faglig programledelse. Fakultetene fastsetter etter innstilling fra instituttene hvilken ordning for faglig programledelse som skal gjelde for de enkelte programmer. Fakultetene må etter innstilling fra instituttene vurdere hvilken tidsressurs som kan tildeles den faglige programledelsen. Slike utfyllende bestemmelser må godkjennes av universitetsdirektøren.

11 øvrige funksjoner ved fakultetene skal utføres innenfor den rammen som er avtalt til administrasjon. Fakultetene bestemmer selv hvilke funksjoner som er innenfor denne avgrensningen. Ansatte som pålegges særlige oppgaver, f.eks. store serviceforpliktelser, utreder spesielle saker av interesse for enheten, utvikler nye studietilbud, utvikler/utprøver nye undervisningsmetoder eller materiell m.v., kan godskrives individuelt for dette. Oppgaver som det gis særskilt honorar for, skal ikke godskrives Sentrale verv Ordinært medlem av universitetsstyret godskrives undervisningsdelen med et antall arbeidstimer per år som svarer til 20 % av hel stilling. For ordinært medlem av universitetsstyret, som er ansatt i stipendiat- eller postdoktorstilling med undervisning eller atmet arbeid som tilsvarer 25 % av stillingen, fastsettes følgende to alternative godskrivingsordninger: % av stillingen benyttes til undervisning/annet arbeid, stillingsandelen til forskning/forskerutdanning utgjør 60 %. Stipendiat-/postdoktorperioden forlenges med 2,4 måneder per år styrevervet er utført. 2. Undervisningsdelenlannet arbeid godskrives med et antall arbeidstimer per år som svarer til 20 % av hel stilling Verv i nasjonale/internasjonale organer Hvis vervet har interesse for Universitetet i Tromsø kan det godskrives individuelt etter avtale med leder for enheten. Oppdrag som det gis særskilt honorar for skal ikke godskrives i arbeidsplanen. 1.6 Tillitsvalgtarbeid Tillitsvalgtarbeid utføres i samsvar med Hovedavtalen i staten og lokal særavtale om frikjøp for tillitsvalgte. 1.7 Arbeidspianer Instituttieder har ansvar for å utforme individuelle tidsavgrensede avtaler, og følge opp den enkelte ansatte. Arbeidspianene må inneholde: (1) fast tid avsatt til administrasjon og (2) en hovedkomponent for "Undervisning" og (3) en for "FoU". De to sistnevnte komponentene vil fra semester til semester ha noe avvik fra de normerte andelene for de enkelte stillingskategoriene. Undervisningskomponenten vil være delt inn i maksimalt 5 enkeitdeler i henhold til retningslinjene for tidsnormering av undervisning, jfpkt ovenfor. Man bør normalt ikke tillate at arbeidsplaner legges på et detaljnivå hvor det angis ressurser under f. eks. 20 timer. Arbeidsplanene skal gi uttrykk for enhetens arbeidsoppgaver, behov og tilgjengelige ressurser, og utformes slik at de blir redskaper for å planlegge og følge opp den faglige virksomheten ved enheten. Planene må utformes slik at de på en enkel måte kan brukes som grunnlag for f.eks. budsjett, årsmelding og øvrige styringsredskap.

12 2 Stillinger ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet 2.1 Professor For professor gjelder normalt følgende arbeidstidsfordeling: 50 % til forskningsdelen 50 % til undervisning, formidling, samlingsarbeid og administrasjon. Nærmere bestemmelser om fordeling fastsettes eventuelt i betenkning for hver enkelt stilling. For øvrig gjelder pkt. i så langt dette er relevant for stillingen. 2.2 Forsteamanuensis (og amanuensis) Fordelingen av arbeidsoppgaver skal over tid være omlag 50 % til forskning, 20 % til samlingsarbeid, 20 % til formidling og 10 % til administrasjon. For øvrig gjelder pkt. i så langt dette er relevant for stillingen. 3 Åremålsansatt instituttieder Fakultetene fastsetter i hvor stor grad instituttlederstillingene skal være tillagt forsknings- og undervisningsoppgaver. Pkt. I gjelder så langt det er relevant for stillingen. 4 Forsker For forsker skal hoveddelen av arbeidet bestå av forskning, forskningsformidling og forskningsadministrasjon. Forsker kan videre veilede mastergrads- og doktorgradsstudenter. For øvrig gjelder pkt. i så langt dette er relevant for stillingen. 5 Bistilling (professor II, forsteamanuensis II m.v.) Arbeidsomfang for ansatte i bistilling tilsvarer ca. 20 % av ordinær hovedstilling. Bistillingsinnehaveren står i denne tiden til universitetets disposisjon, og kan pålegges oppgaver innen undervisning, veiledning, forskning og administrasjon. Arbeidets innhold og fordeling fastsettes etter avtale med fakultetet. Undervisning, veiledning, eksamensarbeid og administrasjon arbeidstidsnormeres i samsvar med retningslinjer gitt i pkt. 1. Det settes opp arbeidsplaner i samsvar med pkt Kombinerte stillinger Det vises til eventuelle særskilte avtaler om arbeidsplikter og fordeling av disse. Det settes opp arbeidsplaner i samsvar med pkt. i.

13 7 Stipendiat Det vises til egne reglementer for stipendiater. Det settes opp arbeidsplaner i samsvar med pkt Vitenskapelig assistent Det vises til egne reglementer for vitenskapelig assistent. Det settes opp arbeidspianer i samsvar med pkt. i. 9 Relevante avtaler og regelverk Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 10 gjelder fullt ut også for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger.

14 3 Juridisk fakultet Her Nye retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Undertegnede fast ansatte lektorer ved det juridiske fakultet vil med dette gi uttrykk for bekymring for konsekvensene ved gjennomføring av de nye retningslinjene for fordeling av arbeidstid vedtatt av Universitetsstyret 16. juni (Sak 44-09) I de nye retningslinjene avsettes som norm 5% av tidsressursene i alle stillingskategorier til administrative oppgaver. (Pkt ). Dette vil medføre en reduksjon fra 100 timer til 42 timer i semesteret for lektorene og en reduksjon fra 75 timer til 42 timer for topp- og mellomstillinger. En så vidt vesentlig reduksjon i tidsressursene til administrative oppgaver vil etter vår oppfatning få store konsekvenser for driften av fakultetet. Ved innføringen av fakultetets nåværende regler for arbeidstid ble detaljert spesifisering av alle typer oppgaver fjernet nettopp fordi oppgavene var ment å bli ivaretatt innenfor rammene av den generelle administrasjonsressursen. Når denne nå reduseres vesentlig faller premissene for denne endring bort og en vil måtte påregne vesentlig mindre velvillighet fra de ansatte til å ta på seg oppdrag av type eksterne styreverv (U-vett, fredsstudiet, samisk senter) eller andre tverrfakultære oppgaver. Det samme vil gjelde løpende fakultære oppgaver som utredning av nytt alternativt pensum (som i dag i praksis ofte gjøres i samarbeid mellom avdelingsansvarlig og en aktuell faglærer), deltakelse på pedagogisk forum eller andre fora der viktige spørsmål knyttet til undervisning og driften av fakultetet drøftes. Enda viktigere er det imidlertid at en slik reduksjon i den generelle administrasjonspotten vil redusere den tid hver enkelt ansatt har til studentkontakt. Nærhet til studentene har tradisjonelt vært et av våre fortrinn som et relativt lite fakultet. Tradisjonelt har vi hatt en ordning med treffetider for de faglig ansatte og som avdelingsledere har vi oppfordret studentene til å ta kontakt med lærerne når de møter på faglige problemer. Som universitetslektorer har vi mye kontakt med studentene også utenfor den ordinære undervisningssituasjonen. Dette oppleves som viktig og verdifullt. Etter de nye reglene vil denne type studentkontakt måtte reduseres til et minimum. Etter vår oppfatning vil dette representere en utvikling i feil retning. Samlet dialogtid mellom studenter og lærere bør økes, ikke reduseres. Undertegnede har begge verv som avdelingsledere og eksamensledere på henholdsvis i. og 2. avdeling. Vi opplever at disse vervene i dag er for lavt normert i forhold til timetall. Selv om en stor del av arbeidet kan konsentreres til først og sist i semesteret er det mye løpende arbeid og stadig vekk helt nødvendige avbrytelser i andre gjøremål. I noen grad har den generelle administrasjonspotten for universitetsiektorer fungert som en buffer i forhold til dette. Dvs. vi har brukt av den generelle administrasjonspotten for å kunne utføre et forsvarlig arbeid som avdelingsledere og eksamensledere. Dersom denne generelle administrasjonspotten reduseres så vidt mye som det framkommer i de nye retningslinjene, vil tidsrammene bli for knappe til at det er mulig å gjøre et forsvarlig arbeid. Etter vårt syn er avdelingslederrollen hos oss i realiteten en faglig programledelse som bør fastsettes særskilt ihht. pkt i de nye

15 retningslinjene. Siden vi ikke har noen ordning med fagansvarlige lærere, har avdelingslederne et faglig ansvar langt ut over sine egne fagområder. Dette krever ekstra innsats (og tid) både gjennom at en må sette seg inn i stoff som ligger utenfor egne fagområder og gjennom at det ofte blir behov for drøftelse med andre faglærere. Dette gjelder særlig ved utvalg av og revisjon av pensum og i forbindelse med eksamen. Dersom det ikke er mulig å øke den generelle administrasjonsressursen ber vi om at det finnes alternative løsninger, for eksempel gjennom at ulike løpende oppgaver normeres særskilt, jfr. retningslinjenes pkt , 2. setning. Vi anbefaler at det avsettes et visst antall timer pr. ansatt til dialog med studentene utenfor den ordinære undervisningssituasjonen. Timetallet til slik dialogtidltreffetid kan gjerne sette i forhold til den ansattes undervisningsprosent. Vi anbefaler videre at avdelingsledelse og eksamensansvar fastsettes særskilt ihht. retningslinjenes pkt og at denne posten oppjusteres i forhold til dagens sats Tromsø den 30. september 2010 dvlgsen/ Kristin Solberg 7

16 \J CL) / Normeringssatser ved Det juridiske fakultet fra 1. januar 2009 Vedtatt av Fakultetsstyret i møte 15. desember 2008 (JF 83-08, DL ) Undervisning, veiledning m.v.: Undervisning: Forelesning Seminarundervisning (øgså Pedagogisk forum) 4 timer pr undervisningstime 3 timer pr undervisningstime Veiledning: Veiledning PhD-student Veileder/kontaktperson ifm praksis Veiledning Masteroppgave (30 sp) Veiledning Masteroppgave (60 sp) Doktorgradsopplæring: Deltakelse, senior med læreransvar Oppgaveretting: Retting av øvingsoppgaver Oppgavegjennomgang Inntil 320 timer pr student Veiledning ut over 4 år må det søkes spesielt om. 3 timer pr student 15 timer pr avhandling 30 timer pr avhandling 3 timer pr time FU-leder avgjør hvor mange lærere det er behov for. 2 timer pr svar 2 undervisningstimer ä 4 timer Eksamen, sensur og lignende: Semesteroppgave Hjemmeeksamen Skoleeksamen, skriftlig Skoleeksamen, muntlig SensormØter (alle eksamener) Praksisrapport Sensur Masteroppgave (30 sp) Sensur Masteroppgave (60 sp) Sensur/bedømmelse av doktoravhandling Tillegg som førsteopponent Tillegg som andreopponent Utarbeiding av prøver/oppgaver, alle avd. Utarbeiding av sensorveiledning, alle avd. Klage-/konte, utsatt prøve: Semesteroppgave / hjemmeeksamen Skoleeksamen, skriftlig Skoleeksamen, muntlig (JUR- 1004) Masteroppgaver Skriving av begrunnelse 3 timer pr besvarelse 4 timer pr besvarelse 1,5 timer pr besvarelse 2 timer pr kandidat 2 timer Alle sensormøter bør avholdes som telefonmøter 3 timer pr rapport 12 timer 18 timer 50 timer 30 timer 20 timer Medgått tid, inntil 20 timer Medgått tid, inntil 20 timer 4 timer pr besvarelse 2 timer pr besvarelse 2 timer pr kandidat Uttelling som for ordinær sensur 2 timer pr kandidat two000 Side

17 Tillegg ved sensur av få besvarelser, f.eks. 1 besvarelse: tredobbel uttelling når sensor må steppe inn på kort varsel i konterunden, 2 besvarelser: dobbel uttelling uten å ha vært med på ordinær sensur 3 besvarelser: uttelling for én ekstra besv. Administrative verv: Dekan 424 timer pr semester Prodekan forskning 240 timer pr semester Prodekan undervisning 240 timer pr semester Møtetid for medlemmer i Fakultetsstyret, Medgått møtetid x 2 Studieutvalget og Forskningsutvalget Avdelingsleder i.-5. avdeling, 50 timer pr semester eksamenslederansvar Eksamensleder avdeling 25 timer pr semester Nestleder i oppgaveutvalget 10 timer pr semester Fagansvarlig Jusshjelpa 60 timer pr semester Nordisk Prosedyrekonkurranse: Fagansvar 10 timer Forberedelse m.v. 10 timer Deltakelse i konkurransen 10 timer Leder Forskergrupper 20 timer pr semester? Behandles i FU. Det gis et tillegg på inntil 37,5 timer i forbindelse med planlegging og gjennomføring av seminar. Timer for seminar kan også fordeles til medlemmer i forskergruppa ved behov. Ved planlegging av større seminar kan satsen Økes. Likestillingsombud 6 timer pr semester Innstillingsutvalg alle stillinger, leder og Faktisk medgått tid medlem Diverse: Bedømmelse av søkere til stillinger: Stipendiatstilling 1-2 søkere 10 timer 3-4 søkere 15 timer 5-6 søkere 20 timer 7-8 søkere 25 timer 9-10 søkere 30 timer søkere 35 timer søkere 40 timer Førsteamanuensisstillin 1-2 søkere 25 timer 3-4 søkere 35 timer 5-6 søkere 45 timer 7-8 søkere 55 timer 9-10 søkere 60 timer two000 Side

18 11-12 søkere 65 timer søkere 70 timer Professorat 1-2 søkere 45 timer 3-4 søkere 60 timer 5-6 søkere 75 timer 7-8 søkere 90 timer 9-10 søkere 100 timer søkere 110 timer søkere 120 timer Generell administrasjon og veiledning: Topp- og mellomstillinger Lektorstillinger Stipendiatstillinger I tillegg kan det gis 5 timer til den som skriver bedømmelsen. 75 timer pr semester 100 timer pr semester 37,5 timer pr semester two000 Side