Å R S R A P P O RT : :

Transkript

1 Å R S R A P P O RT : : Dette er en utskrift av TA F J O R Ds årsrapport for Å r s r a p p o rten er publisert på internett. Du finner den på www. t a f j o rd - k r a f t. n o

2 ÅRSRAPPORT :: 2006 :: Vil sikre stabilitet og vekst i regionen :: Satsing på vannkraft, vindkraft og gasskraft er en konsekvens av vår strategi for å møte fremtidens energiutfordringer. Målet er å sikre en stabil og miljømessig god tilførsel av kraft til innbyggere og næringsliv i regionen. Tafjord 4. Som den største kraftprodusenten på Nordvestlandet, ønsker vi å bidra til at industrien og innbyggerne i regionen får tilgang til den kraften de til enhver tid har behov for. Vi har derfor brukt store ressurser på å finne gode alternativer for ny kraftproduksjon som kan sikre stabilitet og vekst i regionen. Vår overbevisning er at vi, for å greie dette, er avhengige av å utnytte flere energibærere lokalt. En kombinasjon av vann-, vind- og gasskraft vil være den beste løsningen. Møller i havet. Vann og vind er fornybare, rene ressurser. De utfyller hverandre og vil gi en optimal kraftproduksjon de periodene vi har tilstrekkelig med nedbør og vind. Men for å sikre en stabil kraftforsyning trenger vi i tillegg gasskraft. Vi har derfor engasjert oss i flere energiprosjekt. Både vindkraftparken Havsul ll og gasskraftverket Industrikraft Møre ble konsesjonssøkt i Disse to prosjektene vil alene kunne produsere over 5 TWh årlig. Vår historie er basert på vannkraftproduksjon i Tafjordfjellene. Det meste av ressursene der blir fullt utnyttet, men vi arbeider likevel jevnlig med å få frem mer vannkraftproduksjon. I desember åpnet vi vårt hittil siste kraftverk i dette området, Tafjord 7. Vår midlere årsproduksjon av vannkraft økte med dette med 12 GWh, til GWh.

3 ÅRSRAPPORT :: 2006 om tafjord :: Dette er TAFJORD :: TAFJORD er Nordvestlandets største energiselskap. Konsernet består av et morselskap og fem datterselskap og har totalt 240 medarbeidere. Vi produserer kraft ved ni heleide stasjoner, er medeier i Grytten kraftverk og i kraftverkene Øyberget og Framruste i Øvre Otta. I tillegg til egen produksjon, handler vi kraft på kraftbørsen Nordpool. Vi er netteier for sentralnettet (132 kv via Kjelbotn) fra Giskemo til Tresfjord, regionalnettet til kommunene på Nordre Sunnmøre og distribusjonsnettet i Ålesund, Sula og Giske kommune. Vi produserer fjernvarme gjennom gjenvinning av avfall og varmepumpe, og eier og driver fjernvarmenettet i Ålesund. Vi har omlag strømkunder, både bedrifter og private husstander. Vi har i dag Møre og Romsdals beste dekningsgrad på bredbånd. Visjon TAFJORD skal være et ledende energi-, miljø- og kommunikajsonsselskap som kundene foretrekker og anbefaler og som eiere og ansatte er stolte av. Forretningsidè TAFJORD skal på forretningsmessig grunnlag drive virksomhet innen produksjon og salg av miljøvennlig energi, energitransport, infrastruktur og avfallsbehandling. TAFJORD skal også engasjere seg i virksomhet med naturlig tilknytning til kjerneaktivitetene hvor man har komparative fortrinn.

4 ÅRSRAPPORT :: 2006 om tafjord -> hendt i 2006 :: Hendt i 2006 :: Året 2006 var et begivenhetsrikt år for konsernet. Samtlige selskaper har hatt en positiv utvikling og det er lagt ned mange ressurser for å bidra til en bedre kraftsituasjon i regionen. Vindmøllepark under planlegging. Selskapet Industrikraft Møre AS ble stiftet i februar med Hustadmarmor AS, Istad Kraft AS og Tafjord Kraftproduksjon AS som eiere, hver med 1/3 av aksjekapitalen. Tafjord Mimer og Tafjord Kraftsalg starter samarbeid om felles markedssatsing. Konsesjonssøknad for Havsul II ble innlevert 20. februar. Havsul II er den største av tre planlagte vindmølleparker utenfor Mørekysten med en planlagt ytelse på 800 MW, tilsvarende en årlig kraftproduksjon på 2,2 TWh. Sentrum transformatorstasjon vokser frem. Konsernledergruppen besluttet implementering av et felles kundesenter for konsernet. Tafjord Kraftnett fortsetter utviklingen som infrastrukturselskap med stort volum på bygging av fibernett. Tafjord 7 ble satt i drift like før årsskiftet. Tafjord Kraftnett startet bygging av Sentrum transformatorstasjon i september, for å sikre strømforsyningen til Ålesund sentrum. Grunnarbeidet var stort sett gjennomført ved siste årsskifte. Sentrum stasjonen antas å være bygningsmessig ferdig i 2007, med driftsettelse februar/mars Vestavind Kraft AS kjøpte 65 % av TAFJORDs aksjer i Havsul II. Dette innebar at konsernets eierandel i Havsul II ble redusert fra 50 % til 17,5 %. Konsernet kjøpte en mindre eierposisjon i mobilselskapet Hello Norway AS. Samtidig ble det inngått en strategisk samarbeidsavtale mellom Tafjord Mimer og Hello AS. Tafjord Kraftnett fikk konsesjon fra NVE for å bygge om deler av Tafjordlinjene mellom Valldal og Stordal i november. Konsesjonen er anket til OED. Tafjord Kraftsalg staartet salget av varmepumper til husholdningsmarkedet. Industrikraft Møre sendte konsesjonssøknad for et 450 MW gasskraftverk 1. desember. Kraftstasjonen Tafjord 7 settes i drift før årsskiftet. Tafjord 7 øker vår midlere årsproduksjon fra og med 2007 med 12 GWh til GWh. Konsernet oppnådde sitt beste driftsresultat noensinne, 312 mill. kroner.

5 ÅRSRAPPORT :: 2006 om tafjord -> nøkkeltall :: Hovedtall - regnskap og balanse :: Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skatt Skatter Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld :: Finansielle nøkkeltall :: Totalkapitalrentabilitet (før skatt) 12,3% 11,0% 8,2% 8,8% 8,3% 6,3% Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) 12,7% 12,9% 10,9% 10,4% 8,3% 4,3% Egenkapitalandel (soliditet) 36,3% 37,3% 34,7% 34,1% 33,6% 35,9% Gjeldsnedbetalingsevne 4,8 år 5,4 år 6,5 år 6,7 år 7,6 år 9,4 år Resultatgrad 42,0% 39,9% 32,2% 33,2% 33,8% 24,5% Kapitalens omløpshastighet 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 Rentedekningsgrad Likviditetsgrad 0,6 0,7 1,0 1,4 1,7 1,3 Nøkkeltall Totalkapitalrentabilitet (før skatt) Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) Egenkapitalandel (soliditet) Gjeldsnedbetalingsevne (år) Resultatgrad Kapitalens omløpshastighet Rentedekningsgrad Likviditetsgrad Definisjon Årsresultat før skatt + finanskostnader/gjennomsnittlig totalkapital Årsresultat etter skatt/gjennomsnittllig totalkapital Egenkapital i % av totalkapital Gj.snittlig netto rentebærende gjeld/årsresultat etter skatt + avskrivninger Årsresultat før skatt + finanskostnader/driftsinntekter Driftsinntekter/gjennomsnittlig totalkapital Årsresultat før skatt + finanskostnader/finanskostnader x 100 Omløpsmidler/kortsiktig gjeld :: Andre hoved- og nøkkeltall :: Antall ansatte Investeringer (1 000 kr) Avskrivinger (1 000 kr) Kraftproduksjon (GWh) Nedbør Tafjord (mm) Fjernvarmesalg (GWh) Behandlet avfall (tonn) Overføringsanlegg 132 (km) Overføringsanlegg kv (km) Overføringsanlegg lavspent (km) Transform. ytelse 132:22/11 kv (MVA) Nettstasjonsytelse (MVA) Nettstasjoner (antall)

6 ÅRSRAPPORT :: 2006 om tafjord -> konsernsjefen har ordet :: Et godt år gir nye muligheter :: Det er i disse dager 90 år siden Tafjord Kraftselskap ble stiftet for å starte utbygging av vannressursene i Tafjord. 13 kommuner og framsynte politikere tok en betydelig risiko for å sikre regionen elektrisk kraft til utvikling av industri og velferd. Dette initiativet og disse verdiene er ivaretatt og foredlet, og det er dette vi i stor grad høster fruktene av når TAFJORD konsernet i år oppnår et historisk godt driftsresultat. Spennende fremtid Fremmer positiv utvikling Bedret kundeservice Konsernsjef Sverre Devold 2006 ble året da den globale miljøutfordringen for alvor fikk prioritet på den politiske dagsorden både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke lengre en diskusjon om klimaendringen er påvirket av menneskelig atferd, men heller en diskusjon om hvordan klimatiltakene kan gjennomføres parallelt med videre vekst og utvikling ble også et år hvor energien ble priset høyere enn hva vi før har opplevd. Lite nedbør og lave tilsig de tre første kvartalene skapte press i markedet og resulterte i en gjennomsnittlig områdepris på 39,5 øre. I tillegg til den nordiske ressurssituasjonen var kraftprisen også påvirket av generelt høye priser på fossile energibærere. Spennende fremtid Energi generelt, og fornybar energi spesielt, har fått en betydelig verdiøkning og alt tilsier at denne tendensen vil fortsette. Energiprisen framover vil i stor grad gjenspeile kostnadene ved kullkraftproduksjon, på sikt også inkludert krav til utslippsreduksjoner og CO2- håndtering. I tillegg har det europeiske markedet vist stor betalingsvilje for fleksibel produksjonskapasitet, og stadig nye kabelforbindelser til kontinentet vil åpne for utvidet kraftutveksling. Summen av dette er en spennende framtid for norsk vannkraftproduksjon. Årsresultatet for 2006 er i betydelig grad påvirket av de høye energiprisene, men både et svært godt tradingresultat og framgang i konsernet generelt har bidratt til at vi kan gjøre opp status med et resultat før skatt som ligger nesten 40 mill. kroner over foregående år. (tilbake) Fremmer positiv utvikling Vi har også gjort viktige grep som skal fremme positiv utvikling i årene som kommer. TAFJORD er engasjert direkte og indirekte i flere vindkraftprosjekt og et gasskraftprosjekt. Både Havsul II og Industrikraft Møre ble konsesjonssøkt i Før jul satte vi også i drift en liten kraftstasjon i Saudebotn ovenfor Kaldhussætra og vi arbeider med flere mindre prosjekt i området for å øke produksjonen av vannkraft. Innenfor fjernvarmevirksomheten regner vi med at nye myndighetskrav og endret prispolitikk skal sikre økte avfallmengder til forbrenningsanlegget, og vi har konsesjonssøkt en ny forbrenningsovn som vil doble kapasiteten. I tillegg til økt fjernvarmeproduksjon vil anlegget også produsere ca 20 GWh elektrisk kraft. På nettsiden fikk vi omsider klargjort tomt og byggetillatelse for en ny trafostasjon i Ålesund sentrum, og arbeidet ble igangsatt etter ferien. I prosjektet inngår også ny 132 KV kabel fra Nørve til sentrum. Dette vil øke kapasiteten og gi høy leveringssikkerhet til området. (tilbake) Bedret kundeservice Sluttbrukervirksomhetene kraftsalg og bredbånd kan også se tilbake på et framgangsrikt år. Begge områder har etablert en høy markedsandel og kan vise til en klar resultatforbedring. Markedsarbeidet i konsernet ble i 2006 samlet i en felles markedsenhet som vil sette oss bedre i stand til å betjene kundene på en god måte. Vi har også tatt andre tunge grep for å gjøre TAFJORD til en bedre leverandør for kundene. På vårparten startet vi et av de tyngste kvalitetsforbedringsprosjektene i konsernet historie, og resultatet er blitt et felles kundesenter med klare målsettinger for svartid og oppfølging av henvendelser fra kundene. Vi ser allerede nå at det virker. Med et godt år bak oss og spennende muligheter foran oss ligger derfor TAFJORD konsernet godt an til å nå de mål vi har satt oss for kundetilfredshet, utvikling av lønnsomhet og vekst. (tilbake)

7 ÅRSRAPPORT :: 2006 om tafjord -> organisasjon :: Organisasjon :: TAFJORD er et konsern med Tafjord Kraft AS som morselskap. Øverste myndighet er generalforsamlingen. I tillegg til morselskapet Tafjord Kraft AS, består konsernet av datterselskapene Tafjord Kraftnett AS, Tafjord Kraftsalg AS, Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftvarme AS og Tafjord Mimer AS. Konsernet har til sammen omlag 240 ansatte.

8 ÅRSRAPPORT :: 2006 årsberetning :: Styrets årsberetning :: (Tall i parentes gjelder 2005). Innledning Hovedtrekk Driftsåret Om regnskapet Disponering resultat Risiko Investeringer Personell Likestilling Ytre miljø Forhold etter Fremtidsutsikter Innledning Tafjord Kraft videreførte i 2006 et årsresultat for konsernet som ligger over 120 mill kroner. Årsresultatet på 120 mill kroner er marginalt lavere enn i 2005 (122 mill), til tross for en kraftig økning i konsernets skattebelastning. Skattekostnadene utgjorde 128 mill kroner (88 mill). De siste års markerte vekst i resultatbidraget fra den underliggende driften fortsatte i Med et driftsresultatet på 312 mill kroner (269 mill) et løft på 43 mill kroner i forhold til 2005 oppnådde TK det beste driftsresultat noen gang. Styret anser at årets resultat gir et godt grunnlag for fortsatt økt verdiskaping, og vil videreføre et langsiktig og målbevisst arbeid for resultatforbedringer i utviklingen av aksjonærverdiene i konsernet. Gjennom året videreførte TK konsernet sitt sterke engasjement innen utviklingsprosjekter for gasskraft og fornybar energi (vindkraft). Underskuddsituasjonen på kraft i Møre og Romsdal gjør at styret i særlig grad vil ha fokus på konsernets muligheter for å skape ny produksjon. Vannkraftproduksjonen er den klart viktigste bidragsyteren til konsernresultatet. Årsresultatet på 120 mill kroner ble oppnådd i et marked med særdeles gode priser. Områdeprisen i 2006 var 39,5 øre/kwh (23,6 øre), 15,9 øre høyere enn i Gjennomsnittlig systempris for 5- års perioden var 23,1 øre/kwh. Systemprisen for et år har aldri tidligere vært over 30 øre. Ressurssituasjonen tegnet lenge til at 2006 skulle bli et ekstremt tørrår. Ved inngangen til 2006 var det 13 TWh mindre snø enn normalt i børsområdet. Mot slutten av august var de samlede tilsigene for sommerperioden lavere enn noen gang målt tidligere. Så sent som i midten av oktober var det fortsatt bare to år i den 50 år lange tilsigsstatistikken som var tørrere enn Bildet ble deretter totalt endret. Den ekstreme tørrperioden ble avløst av et rekordhøyt tilsig i fjerde kvartal 2006; de våteste måneder noensinne siden Statnett startet målingene i Både spot- og terminprisene varierte sterkt over året i takt med ressurssituasjonen og et kraftig prisfall på CO2 kvoter i mai. Pga store geografiske forskjeller i ressurssituasjonen, med Møre og Romsdal spesielt utsatt, bestemte Statnett den 20. november at Midt-Norge skulle være et eget prisområde. tilbake) Om konsernet - virksomhet og lokalisering mv. Tafjord Kraft er et energi- og kommunikasjonskonsern som består av morselskapet Tafjord Kraft AS og 5 datterselskaper, hvorav et av datterselskapene er et underkonsern. Datterselskapene er Tafjord Kraftproduksjon AS (kraftproduksjon og engrosomsetning), Tafjord Kraftnett AS (regional- og distribusjonsnett), Tafjord Kraftvarme AS (avfallsforbrenning og fjernvarme), Tafjord Kraftsalg AS (sluttbrukeromsetning av kraft) og Tafjord Mimer AS (bredbåndtjenester). Tafjord Kraftsalg AS er et deleid selskap med eierfordeling Tafjord Kraft AS 51 % og Fjordkraft AS 49 %. Tafjord Mimer AS har en eierfordeling med Tafjord Kraft AS 71 % og BKK Marked AS 29 %. Øvrige datterselskap er heleide. Det er konsernets forretningside at TK på forretningsmessig grunnlag skal drive virksomhet innen produksjon og salg av miljøvennlig energi, energitransport, infrastruktur og avfallsbehandling. TK kan også engasjere seg i virksomhet med naturlig tilknytning til kjerneaktivitene hvor man har komparative fortrinn. Konsernet viderefører fokus på kjernevirksomheten, men fremstår i større grad enn tidligere

9 som en totalleverandør av energiprodukter. Bredden av konsernets engasjement på forretningsområdet kraftproduksjon ble i 2005 utvidet med eierskapsdeltakelse innenfor selskaper med omfattende utviklingsprosjekter på områdene gasskraft og vindkraft. TKs virksomhet på forretningsområdet naturgass (distribusjon og salg) skjer innenfor selskapet Naturgass Møre AS som er et tilknyttet selskap. TKs eierengasjement på området biovarme skjer innenfor det tilknyttede selskapet Møre Biovarme AS. På området gasskraftverk har TK eierandeler i det tilknyttede selskapet Industrikraft Møre AS, som ble stiftet i Tafjords vindkraftengasjement skjer gjennom eierskap i utviklingsselskapene Haram Kraft AS (tilknyttet selskap), Vestavind Kraft AS (stiftet av selskaper innenfor Vestlandsalliansen) og Havsul II AS. TK er videre aksjonær i Tussa Kraft AS, med en eierandel på 11 %. Selskapets aksjepost er gjenstand for en pågående rettskonflikt med Tussa som motpart. TK bestrider hjemmelen for Tussas generalforsamlingsvedtak av om innløsning av selskapets aksjer gjennom en kapitalnedsettelse med amortisasjon. Saken forventes komme opp for Romsdal Tingrett høsten Konsernet eier enkelte mindre aksjeposter i andre selskap. Morselskapet og alle datterselskapene har forretningskontor i Ålesund kommune. Tafjord Kraftproduksjon AS: eier og driver 7 kraftstasjoner i Tafjord i Norddal kommune, med en driftsorganisasjon der vel ¾ av selskapets ansatte arbeider. Videre eier og driver selskapet to kraftstasjoner i Stranda kommune. I tillegg er selskapet medeier med 12 % andel i Grytten Kraftverk i Rauma kommune, og medeier med ca 21 % i kraftverkene Øyberget og Framruste i Skjåk kommune. Tafjord Kraftnett AS: har områdekonsesjon (distribusjonsnett) for Ålesund, Sula og Giske kommuner. Selskapet eier også regionalnettet i distriktet, med overføringsanlegg i flere andre kommuner mellom Romsdalsfjorden og Storfjorden. Selskapet eier 51 % i installasjonsbedriften HM Elektro AS. Tafjord Kraftvarme AS: har som virksomhetsområder produksjon og distribusjon av fjernvarme og sluttbehandling av restavfall fra kommunene på Sunnmøre. Selskapet eier og driver et sammenhengende fjernvarmenett - basert på varme fra avfallsforbrenning - fra Spjelkavik til Ålesund sentrum. Tafjord Kraftsalg AS: har sitt virksomhetsområde innen omsetning av elektrisk kraft til sluttkunder, og tilknyttede produkter og tjenester (energirådgivning mv). Tafjord Mimer AS: har sitt forretningsområde innen utbygging og drift av bredbånd infrastruktur, samt leveranser av bredbånd og verdiøkende bredbåndtjenester i nettet til kunder i Møre og Romsdal. Aksjekapitalen i Tafjord Kraft AS er 400 mill. kroner, fordelt på aksjer a kr Det er knyttet vedtektsbestemte begrensninger til aksjenes omsettelighet. 2/3 av aksjekapitalen skal være B-aksjer som skal være i offentlig eie. Aksjonærsammensetningen ble sist endret i Status pr er en eierstruktur med 4 aksjonærer, hvorav Ålesund kommune med 50,09 % og BKK AS med 43,12 % er aksjonærer med eierandeler over 20 %. (tilbake) Hovedtrekk i utviklingen for eierselskapet mv. Som største energiselskap i kraftunderskuddsfylket Møre og Romsdal, har TK prioritert utviklingsarbeidet med å tilrettelegge for ny produksjon i fylket. Arbeidet for etablering av et gasskraftverk basert på naturgassen fra Ormen Lange og lokalisert i Fræna kommune er blitt videreført i Konsesjonssøknad for et 420 MW gasskraftverk i Elnesvågen i Fræna, ble sendt NVE Selskapet Industrikraft Møre AS ble stiftet i februar 2006 med Hustadmarmor AS, Istad Kraft AS og Tafjord Kraftproduksjon AS som eiere, hver med 1/3 av aksjekapitalen. Eierskapsmodellen for TKs deltakelse innen området vindkraft ble i 2006 noe justert etter at selskapet Vestavind Kraft AS ble etablert i regi av Vestlandsalliansen. I 2005 hadde TK gjennom produksjonsselskapet Tafjord Kraftproduksjon gått inn med 50 % eierandel i Havsul II AS, 30 % eierandel i Haram Kraft AS og 14,3 % eierandel (1/7) i Vestavind Kraft AS. Konsesjonssøknad for Havsul II ble innlevert Havsul II er

10 den største av tre planlagte vindmølleparker utenfor Mørekysten. Selskapet har som formål å utvikle en offshore vindpark i Giske og Haram kommuner med en planlagt ytelse på 800 MW, tilsvarende en årlig kraftproduksjon på 2,2 TWh. I andre halvår 2006 kjøpte Vestavind Kraft AS 65 % av TKs aksjer i Havsul II. For TK innebar nedsalget i Havsul II at eierandelen ble redusert fra 50 % til 17,5 %. Gjennom sitt produksjonsselskap har TK etter dette både et direkte og indirekte eierskap i Havsul II, sistnevnte gjennom sitt eierskap i Vestavind Kraft AS. I samband med en større planlagt kapitalutvidelse i Vestavind Kraft AS vedtatt i begynnelsen av 2007, har TKs produksjonsselskap besluttet å delta med inntil 9,5 mill kroner i kapitalutvidelsen. En mindre kapitalutvidelse i Havsul II er også vedtatt i begynnelsen av Konsesjonssøknadene for både Havsul II og Haram Kraft venter på behandling i NVE. TK er største eier i Naturgass Møre som gjennomførte en aksjekapitalforhøyelse sommeren Den ble gjennomført som en emisjon rettet mot eksisterende eiere. Tafjord Kraft AS deltok i den vedtatte aksjekapitalutvidelsen med et aksjeinnskudd på knapt 4,2 mill kroner. TKs eierandel i Naturgass Møre er etter emisjonen marginalt økt til 27,53 %. Gjennom den omfattende vekst som konsernets bredbåndselskap Tafjord Mimer har vært gjennom de siste to-tre årene, har TKs engasjement innen bredbånd økt vesentlig. Konsernstyret hadde på et møte i andre halvår en omfattende drøfting av Tafjord Krafts fremtidige engasjement og eierposisjon i Tafjord Mimer. Som drøftingsgrunnlag forelå bl.a. en analyse utført av eksterne konsulenter. I den eksterne analysen konkluderes med at selskapet har bygd en solid plattform for videre vekst og utvikling i Møre og Romsdal, både mht kunder og infrastruktur. Høsten 2006 valgte TK å innta en eierposisjon i mobilselskapet Hello Norway AS. Tafjord Kraft AS deltok i en rettet emisjon med et aksjeinnskudd på 5 mill kr, en eierandel på 4,3 %. Samtidig ble inngått en strategisk samarbeidsavtale mellom Tafjord Mimer og Hello AS. En ekstraordinær generalforsamling i Tussa Kraft AS gjorde vedtak om å innløse aksjene til Tafjord Kraft AS (438 A-aksjer) og Ålesund kommune (580 B-aksjer) gjennom en kapitalnedsettelse. Både Tafjord Kraft og Ålesund kommune har tatt rettslige skritt for å få kjent generalforsamlingens vedtak ugyldig. Fra Tafjord Kraft og Ålesund kommune ble det sendt begjæring om midlertidig forføyning, med påstand om at Tussa bl.a. skulle være pliktig å avstå fra gjennomføringen av kapitalnedsettelsen frem til det forelå rettskraftig dom i hovedsaken. Ved kjennelse av ved Søre Sunnmøre tingrett ble begjæringen om midlertidig forføyning forkastet. Saken vil komme opp for Romsdal tingrett, trolig høsten 2007, etter at Tafjord og Ålesund har tatt initiativ som innebar at saken blir flyttet fra Søre Sunnmøre til Romsdal tingrett. I mars 2006 vedtok konsernstyret en forsikringsstrategi for TK-konsernet. Håndtering av forsikringsrelatert risiko inngår som et sentralt element i forhold til den overordnede risikostyringen i konsernet - sammen med finansstrategi og sikringsstrategi for kraft. I slutten av desember ble rammen for styring av renterisiko i konsernets finansstrategi revidert. Oppdateringen ble i særlig grad foretatt ut fra at det nye regime for nettselskapets inntektsramme som har innarbeidet en ny modell for fastsettelsen av NVE-renten - endrer konsernets eksponering i forhold til renteendringer. Konsernstyret vedtok i styremøte i februar 2006 hvordan Tafjord Kraft bør innrette seg etter god Corporate Governance (Eierstyring og selskapsledelse). Anbefalte prinsipper ble vedtatt etter at styret gjennomførte en egenevaluering av selskapets Corporate Governance mot den nasjonale anbefalingen om Eierstyring og selskapsledelse. Utover i året ble det iverksatt tiltaksoppfølging av vedtatte forslag. I tråd med konsernstrategien er det systematisk videreført arbeid med å utvikle konsernets kvalitetssystem til det konsernovergripende, sentrale styrings- og kontrollsystemet i Tafjord Kraft. Kvalitetssystemet skal synliggjøre både konsernselskapenes overordnede verdiskapningsprosesser og de arbeidsprosesser som understøtter disse hovedprosessene. Med sikte på å etablere et felles kundesenter i konsernet, pågikk gjennom hele 2006 et omfattende analyse- og utviklingsarbeid med sikte på å forbedre prosessene knyttet til kundehåndtering. En koordinering av kundesenterfunksjonene for konsernselskapene, med en felles kundefront og samordnede markedsaktiviteter, vil gi TK en fremtidsrettet plattform for konsernets kundeservice. (tilbake)

11 Driftsåret - datterselskapenes virksomhetsområder Tafjord Kraftproduksjon AS Årsresultatet på 111,8 mill kroner (100,1 mill), var et historisk godt resultat for selskapet, drevet frem av høye kraftpriser og et usedvanlig godt tradingresultat. Veksten i resultatbidraget fra den operative driften fortsatte, med et markert inntjeningsløft fra 211,6 mill kroner i 2005 til 250,2 mill kroner. Det bokført tradingresultatet ble på 35,7 mill. kroner. Selskapets skattekostnader var på 122,8 mill kroner (81,0 mill); en økning på nærmere 42 mill kroner. Som følge av grunnrentesystemets utforming (spotprisbasert inntektsfastsettelse) gjorde de meget høye spotpriser i 2006 at grunnrenten gjorde et kraftig hopp oppover. Grunnrentekostnaden økte fra 30 mill kroner i 2005 til 56,7 mill i 2006; en økning på 89 %. Årsproduksjonen for selskapet ble 1173,5 GWh. Det er 112,5 GWh lavere enn midlere årsproduksjon på 1286 GWh, og hele 260,5 GWh lavere enn i Områdeprisen for året på 39,5 øre/kwh var 15,9 øre høyere enn i Tafjord Kraftproduksjon oppnådde en totalpris (inklusiv trading) på 30,6 øre/kwh. Inntektene av vannkraftproduksjonen utgjør den viktigste bidragsyteren til konsernresultatet. Det relative bidraget fra produksjonsselskapet utgjorde i %. Produksjonsselskapets sterke engasjement med utviklingsprosjekter innenfor gasskraft og vindkraft fortsatte i Arbeidet innebærer at TK har posisjonert seg godt for en realisering av ny kraftproduksjon, dersom de markeds- og myndighetsbaserte lønnsomhetsbetingelser lar seg forene med de avkastningskrav som konsernet fastlegger. Tafjord Kraftnett AS Nettselskapets årsresultat ble 27,3 mill kroner (14,4 mill). Resultatforbedringen på nærmere 13 mill kroner kan i det vesentlige henføres til en økning i inntektsrammen, bedret inntjening for entreprenørvirksomheten samt vesentlig reduserte finanskostnader. Av selskapets samlede driftsinntekter på 240 mill kroner, er 88 % knyttet til inntektsrammen (nettleieinntekter). Driftsresultatet ble på 46,8 mill kroner (40,3 mill). Selskapet hadde ved årsskiftet nettkunder (28.528). Den transporterte energimengde (inkl. tap) i regionalnettet mot sluttbrukerne var i GWh (1.277 GWh). Samlet innmating til Giskemo av overføringen fra produksjonsverkene i Tafjorden var 939 GWh (1.179 GWh). I distribusjonsnettet (eget konsesjonsområde) ble det overført 854 GWh (881 GWh). Strømforbruket i eget konsesjonsområde har de siste årene variert vesentlig, fra en topp i 2001 på 914 GWh og en bunn i 2003 på 818 GWh. Gjennomsnittet for perioden er på 873 GWh. Med KILE-kostnader på knapt 2 mill kroner og en inntektsramme for KILE på 16,2 mill, inntektsførte selskapet i 2006 ca 14,5 mill kroner (inkl renter) fra KILE-ordningen. Regnskapspraksis frem til 2006 medførte at ca ett års KILE-ramme på inntektssiden ble holdt utenfor balansen. Pr balanseførte selskapet mindreinntekt og renter av KILE som stod utenfor balansen. Den opparbeidede saldoen på 17,8 mill kroner ble ført direkte mot egenkapitalen. Som følge av at KILE-ordningen i sin nåværende form opphører fra , inntektsførte selskapet resterende KILE og renter pr Selskapet opprettholder en svært høy leveringspålitelighet - 99,988 % - målt ved å se varslede og ikke-varslede avbrudd i forhold til totalt levert energi var preget av et høyt aktivitetsnivå for selskapet, med bl.a. grunnarbeidene for den nye Sentrum trafostasjon. Av aktiviteter utenom monopolvirksomheten har det gjennom året vært flere større fiberanleggsutbygginger. Som konsernets infrastrukturselskap har Tafjord Kraftnett eierskapet til konsernets fiberanlegg, som leies ut til Tafjord Mimer etter en leieavtale (operasjonell leasing). Tilsvarende utleie gjelder de fiberanlegg som bygges på lokale områdekonsesjonærers linjer, og som Tafjord Kraftnett leier på inntil 20 år (finansielle leieavtaler).

12 Tafjord Kraftvarme AS Selskapets årsresultat ble 9,1 mill kr (7,0 mill), en økning som kan henføres til vesentlig reduserte finanskostnader. Resultatet fra den operative drift ble noe redusert, selskapets driftsresultat ble 18,1 mill kroner (19,9 mill). Inntektene ble redusert fra 63,7 mill i 2005 til 61,0 mill i Reduksjonen innbefattet inntektene fra både avfallsmottak og fra fjernvarmesalget. Avfallsmengden mottatt av selskapet var tonn ( tonn). Redusert mottak av avfall de siste årene skyldes problemer med hurtig tilstopping av kjel. Problemet ser ut til å ha blitt vesentlig redusert etter en ombygging av ovnen i desember Fjernvarmesalget ble 61,0 GWh (62.2 GWh). Salgssvikten kan knyttes til en nedgang i fjernvarmesalget i andre halvår, tilskrevet en svært mild høst. Selskapet har som målsetting å videreutvikle fjernvarmeforsyningen og skaffe nye energiressurser primært gjennom en utvidelse/utvikling av avfallsenergianlegget. For å tilrettelegge for en fortsatt ekspansjon av selskapets avfallsbehandling, startet i 2005 utredningsarbeidet for en utvidelse av ovnskapasiteten ved forbrenningsanlegget. Arbeidet med å få etablert en ny ovnslinje i forbrenningsanlegget høsten 2009, som kan gi opptil GWh ekstra energi årlig, er godt i gang. I 2006 ble det utarbeidet konsekvensutredning og søkt utslippstillatelse for ovnslinje nummer to. Anlegget er nå ute på anbud. Det tilsiktes å legge opp til et utbyggingsvedtak i løpet av Transaksjoner knyttet til kontrakter om avfallsbehandling utgjør et voksende nasjonalt og skandinavisk marked. Myndighetene har gitt klare signaler om at fra 2009 skal alt brennbart avfall ut av deponiene. Dette medfører at ca 1 mill tonn må behandles på annen måte enn deponi. Tafjord Kraftsalg AS Selskapet oppnådde et årsresultat på 3,8 mill kr (2,0 mill). Driftsresultatet økte fra 2,1 mill i 2005 til 4,2 mill kr. Selskapet har hatt en positiv resultatutvikling de senere årene. Salgsinntektene var 285, 4 mill kr (197,8 mill). Solgt kraftmengde til sluttbrukerkunder ble 728 GWh (757 GWh), dvs en nedgang på 29 GWh. Nedgangen skyldes hovedsakelig en ekstrem mild høst og førjulsvinter. Selskapet hadde ved siste årsskifte en markedsandel på 88 % i konsesjonsområdet for konsernets nettselskap. Dette er en svak nedgang fra året før. Tafjord Kraftsalg har fortsatt en meget sterk markedsposisjon, spesielt på privatmarkedet. Av selskapets portefølje av produkter utgjør hovedproduktet i husholdningsmarkedet -Tafjord Engros - vel 450 GWh på årsbasis og representerer ca 62 % av kontraktsmengden. Produktet er en ren videreformidling av kraft kjøpt i spotmarkedet. Trenden på nasjonalt plan er at stadig flere omsetningsselskaper går over til spotkraft som hovedprodukt. Ved utgangen av året hadde ca 32 % av husholdningskundene i Norge spotprisbaserte kontrakter. I Tafjord Kraftsalg er andelen 81 %. Produktet mot næringsmarkedet - Tafjord Forvaltning - utgjorde i 2006 et kontraktsfestet volum på ca 166 GWh. Andelen av levert fastkraft har vært stabil og utgjorde ca 108 GWh i Salg av energirådgivningstjenester, driftskontrollsystemer samt salg av varmepumper - som selskapet startet opp med i slutten av forutsettes på sikt å gi et solid dekningsbidrag til driften. Tafjord Mimer AS Årsresultatet for konsernets bredbåndselskap ble minus 3,8 (-7,6). Kostnadene økte mindre enn inntektene, slik at det negative resultat av den operative driften ble halvert fra 2005 til Driftsresultatet ble minus 4,1 mill (- 8,2). Selskapet fortsatte sin omsetningsvekst. Inntektene økte til 89,1 mill kroner (71,7 mill), dvs ca 25 %. Også i 2006 oppnådde selskapet en betydelig kundevekst. Tafjord Mimer hadde pr kunder (leverte linjer), fordelt med på private og på bedrifter. Ved utgangen av 2005 hadde selskapet ca kunder. Selskapet har fått et sterkt fotfeste i de kommuner hvor det opererer. Tafjord Mimer hadde i 2006 en markedsandel på ca 34 % i Møre og Romsdal, som er selskapets strategiske satsingsområde.

13 Selskapet la i 2006 ned et betydelig arbeid i videreutviklingen av programvare og de administrative prosesser rundt kundebehandling/kundeleveranser Dette arbeidet for å utvikle en bedre plattform for en håndtering av veksten i kundemassen vil fortsette. I tiden fremover vil selskapet ha økt fokus på tilleggsprodukter for å ta del i veksten av en slik produktportefølje. Det gjelder spesielt IP-TV og IP-Telefoni med de nye inntektsmuligheter dette gir. I samband med konsernstyrets vurdering av sin eierposisjon i Tafjord Mimer, ble det bl.a. gjennomført en ekstern analyse av selskapet. Selskapet ble vurdert å ha et stort potensial for videre vekst. Tjenester som IP-telefoni og IP-TV vil kunne øke inntektene på plattformene som er bygget. Verdien av TM anslås å være i størrelsesorden 100 mill før justering for gjeld. (tilbake) Utfyllende om årsregnskapet Konsernets resultat etter skatter på 120,1 mill kroner innebærer en marginal endring i forholdet til fjoråret (122,0 mill). Det ordinære resultat før skatt er løftet vesentlig; fra 209,7 mill kroner i 2005 til 247,7 mill kroner. Resultatet fra den operative driften målt ved konsernets driftsresultat viser en økning på 42,5 mill kroner. Av årets skattekostnader på 128 mill kroner gjelder 70 mill kroner den ordinære overskuddsskatten, mens 57 mill er effekten av grunnrenteskatt. Av økningen i skattekostnader på 40 mill fra 2005 til 2006 kan knapt 11 mill kroner generelt forklares med en økning i overskuddsskatten. 27 mill kroner er kostnadseffekter av økt grunnrenteskatt. Konsernets inntekter økte fra 724,0 mill kroner til 765,6 mill. Driftskostnadene ligger tilnærmet på fjorårets nivå med 454 mill kroner, med avskrivninger som største post med 126,7 mill kroner. I forhold til 2005 er årsregnskapets hovedtall i særlig grad påvirket av produksjonsselskapets økte inntjening, økte inntekter for nettselskapet (økt nettleie), økte inntekter fra bredbåndtjenester, samt enkelte større balanseendringer. Årsresultatet for morselskapet Tafjord Kraft AS ble 118,4 mill kroner (122,6 mill). Driftsresultatet ble minus 13,6 mill kroner (- 6,6 mill). Av endringen i driftsresultat kan 4,1 mill kroner knyttes til årsspesifikke kostnader til etableringen av et felles kundesenter i konsernet. Konsernets egenkapital er på 955,8 mill (936,0). Egenkapitalen ble påvirket av endret regnskapsprinsipp for føring av pensjonskostnader (fra NRS 6 til NSR 6A). Med endringene ført direkte mot egenkapitalen, er egenkapitalen pr redusert med vel 40 mill kroner. Videre innebærer årets estimatavvik vedr. pensjoner en reduksjon i egenkapitalen pr på vel 15 mill kroner. Som følge av innløsningen av Ålesund kommunes Tussa-aksjer, økte ansvarlig lånekapital i TK fra 306 mill til 470 mill kroner. Med en egenkapital på 956 mill kroner og en totalkapital på mill, vurderer styret konsernets finansielle struktur som tilfredsstillende. Finansieringsstrukturen forsterkes av avdragsfrie ansvarlige lån. Av total langsiktig ekstern gjeld i konsernet på mill kroner, utgjorde ansvarlige lån fra morselskapets aksjonærer 470 mill kroner. Av de ansvarlige lånene er 300 mill knyttet opp til en låneavtale som gir kreditorene konverteringsrett til aksjer. Konsernets soliditet (egenkapitalprosent) er 36 %. Dersom de etterprioriterte ansvarlige lånene fra eierne innregnes, blir soliditeten på 54 %. I oppbyggingen av konsernets langsiktige finansiering inngår en trekkrettighet på 800 mill kroner, som benyttes til driftsfinansiering og/eller som back-stop for sertifikatlån. Den kommitterte trekkfasiliteten, har en avtalt løpetid til mai De vanligste finansielle nøkkeltall som gir et summarisk uttrykk for konsernets resultat i 2006 og finansielle status pr , avspeiler en totalrentabilitet på 12,3 % og en tilfredsstillende soliditet og likviditet. Konsernets balanse har betydelige innslag av skjulte reserver. Styret peker på at konsernets kapitalgrunnlag styrkes både av de etterprioriterte lån fra eierne og av merverdier som ikke fremgår av de bokførte balansestørrelser (ikke regnskapsført egenkapital). Det markante prisløftet i kraftmarkedet de senere år medfører en vesentlig verdiøkning på konsernets vannkraftanlegg. En intern analyse av verdiøkningen på konsernets

14 produksjonskapasitet har lagt til grunn en markedsverdi på 2,5 mill pr GWh. Den verdijusterte egenkapitalen i TK - markedsverdien på konsernet - kan settes til 3,1 milliarder eller omlag 3,2 ganger den bokførte egenkapitalen på 956 mill kroner. I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede ved avleggelsen av årsregnskapet. (tilbake) Disponering av årsresultatet Av årets overskudd etter skatt på kr i Tafjord Kraft AS (morselskapet), foreslår styret kr utdelt som utbytte. Kr overføres til fond for vurderingsforskjeller, mens kr overføres fra annen egenkapital. Styret viser til at konsernet har som målsetting å praktisere en aksjonærpolitikk som innebærer en stabil utbyttepolitikk, med en utbyttegrad lik 50-70% av årsresultatet etter skatt. Styrets forslag til utdeling av utbytte samsvarer med denne utbyttepolitikk. Etter foreslått utdelt utbytte fra Tafjord Kraft AS som angitt over, er annen egenkapital på 247,9 mill kroner. Hensyntatt balanseført utsatt skattefordel på 8,6 mill kroner, er morselskapets frie egenkapital ved utgangen av balanseåret på 239,3 mill kroner. (tilbake) Risiko og risikostyring Konsernet har som målsetting å optimalisere den langsiktige verdiskapingen for sine eiere. Finansiell risiko styres med henblikk på å sikre en rimelig grad av forutsigbarhet i konsernets samlede resultater, dog slik at dette i minst mulig grad svekker den langsiktige verdiskapingen. Konsernet har vedtatt rammer for sin kraft-/valutahandel som definerer risikoeksponeringen i markedet. Prisrisiko knyttet til den volatile kraftprisen i det nordiske kraftmarkedet styres innenfor fastsatte risikorammer ved terminhandel - fortrinnsvis ved finansiell handel på kraftbørsen. Forventet produksjon sikres på løpende basis etter en tidsstyrt modell med lineært fallende sikringsgrad fremover i tid. Sikringshorisonten er inneværende år pluss tre år (børsperioden). For egenhandel (trading) er det etablert et begrenset mandat med en Value at Risk-ramme på 3 mill kroner. Konsernet er eksponert for valutarisiko ettersom markedsprisen i det nordiske kraftmarkedet noteres i euro. Terminsolgt kraft i fremmed valuta valutasikres. Usolgt produksjon valutasikres ikke. Renterisiko styres på konsernnivå etter rammer fastsatt i egen finansstrategi. Foruten den direkte renterisikoen i gjeldsporteføljen, er det i utformingen av strategien hensyntatt konsernets eksponering for renteelementet i inntektsrammen for nettvirksomheten, friinntekten i produksjonsselskapets grunnrenteskatt og konsernets pensjonsforpliktelser. Netto renteeksponering styres ved å tilpasse rentebindingen i gjeldsporteføljen gjennom fastlagte rammer. Konsernets likviditets og refinansieringsrisiko håndteres gjennom en langsiktig kommittert trekkfasilitet på 800 mill kroner. Konsernet har høy kredittverdighet, og har et innarbeidet navn i det norske bank- og verdipapirmarkedet. Konsernets eksponering mot kredittrisiko skjer primært ved krafthandel, men også ved plassering av overskuddslikviditet samt bruk av finansielle kontrakter som rentebytteavtaler og valutaterminer mv. Ettersom det alt vesentlige av selskapets fysiske og finansielle krafthandel gjøres med kraftbørsen Nord Pool som motpart (direkte eller via clearing), innebærer dette minimal motpartsrisiko. Andre finansielle kontrakter gjøres utelukkende mot anerkjente og solide nordiske banker og finansinstitusjoner. (tilbake) Investeringer og investeringsplaner Konsernet gjennomførte i 2006 anleggsinvesteringer i størrelsesorden 137 mill kroner (143,5 mill). 90 mill av dette kan henføres til investeringer fra produksjonsselskapets og nettselskapet. Årets investeringsutgift på 137 mill kroner er vesentlig lavere enn foregående års investeringer, og det laveste nivå i perioden Gjennomsnittlig investeringsnivå i 5-års perioden var knapt 160 mill kroner. Enkelte av selskapene står foran flere mulige tunge utbyggingsprosjekter. Utover anleggsinvesteringer er det i 2006 gjennomført finansinvesteringer i størrelsesorden 12,7 mill kroner. Investeringene er i det vesentlige knyttet til aksjeutvidelsen i Naturgass Møre, eierinngangen i mobilselskapet Hello Norway AS og aksjeinnskuddet i Industrikraft Møre AS.

15 Morselskapets investeringer i 2006 beløp seg til 4,3 mill kroner. Utgiftene er i det alt vesentlige knyttet til utviklingen av felles kundesenter i TK, samt til oppgradering av adm-øk logistikksystemer. Det planlagte tilbygget til konsernets hovedkontor på Holen vil ved realisering utløse en investering i størrelsesorden 60 mill kroner i den nærmeste fremtid. Tafjord Kraftproduksjons investeringer i 2006 beløp seg til 53 mill kroner (72 mill). Det alt vesentlige gjelder utbyggingen av Breidalsoverføringen og utbyggingen av K7 (Saudebotn kraftverk). Breidalsoverføringen, en overføringstunnel som vil øke vanntilgangen i Øvre Otta-verkene, ble påbegynt i Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2008 og vil gi totalt 125 GWh i økt middelproduksjon. Av selskapets planlagte økte produksjonskapasitet innenfor vannkraft på 53 GWh i perioden , står Breidalsoverføringen for 25 GWh (TKs andel). Videre inngår Dyrkorn kraftverk i investeringsplanene for vannkraft. Prosjektet, som er til konsesjonsbehandling, vil gi 10 GWh ny kraft. Investeringsutgiftene er stipulert til 25 mill kroner. De omfattende investeringene innenfor gasskraft og vindkraft som vil kunne følge av planene til selskapene Industrikraft Møre AS, Vestavind Kraft AS, Haram Kraft AS og Havsul II AS, er avhengig av at konsesjon blir gitt og at rammebetingelsene for lønnsomhet er til stede. Tafjord Kraftnett gjennomførte investeringer i 2006 som summerte seg til 53 mill kroner (36 mill). Investeringer i distribusjonsnettet ligger omtrent på nivå med tidligere år. Årets investeringer i fiberanlegg i eget og andre områdekonsesjonærers nett beløper seg til 13 mill kroner. Det har vært forsinkelse i de store regionalnetts-investeringene knyttet til Sentrum trafostasjon og ny linje mellom Valldal og Stordal. Sentrums-prosjektet startet opp i 2. halvår 2006, og grunnarbeidet var stort sett gjennomført ved siste årsskifte. Sentrum stasjonen antas å være bygningsmessig ferdig i 2007, med driftsettelse februar/mars Totale investeringer for prosjektet er stipulert til 60 mill kroner. To andre større regionalnettsinvesteringer, linjetraseen Valldal-Stordal og Sulafjordlinja (videreføringen av Sula-Hareide), har hver en investeringsramme i størrelsesorden mill kroner. Planlagte oppstart er usikker ( ). Tafjord Kraftnett vil bli engasjert med nettutbygginger ved realiseringer av prosjekter innenfor vindkraft i konsesjonsområdet. For disse prosjektene er påregnet 100 % anleggsbidrag fra utbygger. Tafjord Kraftvarme gjennomførte investeringer på 15 mill kroner (9 mill). Utbyggingen av fjernvarmenettet i bysentrum og Spjelkavik utgjør det alt vesentlige av investeringsutgiftene med vel 12 mill kroner. I investeringsplanene fremover inngår investering i ny oljekjel på varmepumpesentralen med 5 mill kroner. Denne tilsiktes gjennomført i Videre inngår en gradvis utbygging av fjernvarmenettet fremover i takt med byggeaktivitetene i konsesjonsområdet. Med en planlagt energiøkning på 2,5 GWh pr år, påregnes gjennomført et årlig investeringsnivå på 6-10 mill kroner. Den tunge investeringen for Tafjord Kraftvarme er knyttet til en utvidelse av forbrenningsanlegget med en ny ovnslinje. Planlagt driftsstart er Investeringen må ses i sammenheng med myndighetenes deponiforbud for alt brennbart avfall som sannsynligvis skal innføres i 2009 i Norge. Det vil medføre at store mengder norsk avfall må energigjenvinnes enten i Norge eller i Sverige. Investeringsrammen for en ny ovn er stipulert til 150 mill kroner, eksklusiv investeringer knyttet til mulig el.produksjon. Tafjord Kraftsalg har ikke gjennomført investeringer av noe omfang i Investeringsbehovet fremover vil være knyttet til investeringer i kundeinformasjon og kundehåndtering (CRM løsninger mv). Tafjord Mimers investeringer i 2006 beløp seg til 11 mill kroner (19 mill). Selskapets strategi er å investere tungt i egen infrastruktur for å redusere varekost i stamnett og kantnett. Disse fiberinvesteringene håndteres av konsernets nettselskap. Tafjord Mimers investeringsprogram er primært knyttet til nye DSL-sentraler, utvidelse av sentralene i takt med kundeutviklingen, samt en gradvis oppgradering til ADSL2. Selskapets investeringer i årene som kommer vil videre være knyttet til tilleggsprodukter utover

16 primærproduktet bredbåndsaksess; IP-telefoni og til en viss grad IP-TV. I tillegg kommer investeringer knyttet til videreutviklingen av selskapets nye logistikksystem (økadministrative støttesystemer) som ble satt i drift i I dag er bredbåndvirksomheten i TK basert på xdsl-teknologi som strategisk plattform. En mulig utbygging i konsesjonsområdet av eget aksessnett basert på fiber, betyr et meget omfattende investeringsprogram for konsernet og vil involvere både Tafjord Mimer som nettoperatør/tjenesteleverandør og Tafjord Kraftnett som infrastruktureier. (tilbake) Personell og arbeidsmiljø - (HMS) Konsernet hadde ved utgangen av året 239 ansatte (238). Antall ansatte i Tafjord Kraft AS var 27 (26). Antall årsverk i konsernet var 236. Sykefraværet i konsernet var i ,3 % (4,8 %), mens det i Tafjord Kraft AS var 2,4 % (1,3 %). Av det registrerte sykefraværet på 4,3 % i 2006, utgjorde langtidsykemeldte (over 16 dager) 2,7 %. Sykefraværet de siste tre år har vært synkende: fra 5,1 % i 2004 til 4,3 % i Det gjennomsnittlige sykefraværet i konsernet de siste fem år ligger på 4,1 %. Det har ikke funnet sted alvorlige arbeidsulykker i driftsåret. I to av konsernselskapene ble det registrert 1 personskade som medførte fravær. For konsernet ble H1-verdien 5,4 (5,4). H1-verdien uttrykker antall skader som medfører fravær pr. million arbeidstimer. I videreutviklingen av sikkerheten på arbeidsplassene i konsernet, er det økt fokus på rapportering og oppfølging av uønskede hendelser. Uønskede hendelser rapporteres sammen med fraværs- og skadetall hvert kvartal og følges opp i selskapene og AMU. Arbeidsmiljøet er godt. Trivselsfremmende tiltak er vektlagt for en ytterligere styrking av arbeidsmiljøet. Styret vektlegger et systematisk verne- og miljøarbeid som kan sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt på alle plan og i alle selskap i konsernet. Styrets ambisjoner på området er nedfelt i selskapets strategiplan : Konsernet skal drive forebyggende HMS-arbeid med en målsetting om å oppnå et totalt sykefravær lavere enn 3,0 %, et korttidssykefravær lavere enn 1,4 % og en H1-verdi lik 0. Det er inngått avtale med arbeidstakerorganisasjonene og trygdeetaten om Inkluderende Arbeidsliv. Som IA-bedrift vil TK sikre at oppfølgingen av langtidssykemeldte blir vektlagt. Konsernet er tilsluttet bedriftshelsetjeneste. (tilbake) Likestilling Av konsernets 239 ansatte pr , er 31 kvinner (14 %). Antall kvinner er uendret fra året før. Tre av konsernselskapene har en kvinneandel i intervallet %, mens kvinneandelen i de øvrige tre selskapene er i intervallet 2-6 %. Variasjonen selskapene imellom er uttrykk for den ulike virksomhet selskapene driver. Den lave kvinneandelen i konsernet (14 %) skyldes lav kvinneandel i selskapene med flest antall ansatte (nettselskapet og produksjonsselskapet). Tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg har historisk resultert i skjevheter i rekrutteringen til energiselskapene. Det er fortsatt relativt få jenter som velger energimontør/tar ingeniørskole eller universitetsutdanning innenfor elektro- og maskinfag. Utdannings- og kvalifikasjonskrav medfører få eller ingen kvinnelige søkere til utlyste stillinger i produksjons-, nett- og fjernvarmeselskapene. Det er 1 kvinne i konsernledergruppen. Av 28 styremedlemmer i de seks styrene, er det 5 kvinner (18 %). Ved de sist avholdte styrevalg ved konsernselskapenes generalforsamlinger, har en bevist søkt å øke kvinneandelen i styrene. TK har ikke utarbeidet noen egen handlingsplan for likestilling. TK har imidlertid som arbeidsgiver - i samsvar med aktivitetsplikten innenfor likestillingsarbeidet - arbeidet aktivt for likestilling mellom kjønnene innenfor konsernets virksomhet. Styret tilsikter å videreføre holdningen for økt innsats for likestilling, med forsterket vekt på det praktiske rekrutteringsarbeid ved nyansettelser, ved kompetanseutvikling og avansementsmuligheter, samt ved valg av tillitsvalgte til styrene i konsernets datterselskaper. (tilbake) Ytre miljø TK har som målsetting å fremstå som et miljøbevisst konsern. Innsatsfaktorer og produkter fra konsernets ulike virksomhetsområder tilsier at det ikke foreligger noen betydelig påvirkning av det ytre miljø eller foreligger miljøbelastende forhold.

17 Vannkraftproduksjon innebærer produksjon av en miljøvennlig vare som ikke medfører forurensing. Den kan dog ha uheldige lokale konsekvenser i forbindelse med uregelmessige vannstander/vannføringer eller ved en viss risiko knyttet til lokale utslipp av olje fra tekniske komponenter. Det er ikke registrert slike problemer i Transport av elektrisitet representerer i seg selv svært liten grad av forurensning av det ytre miljø. Alle nettselskapets større transformatorstasjoner er bygget med oljeoppsamlingssystem. Det er etablert rutiner for kildesortering av kassert materiale på anleggsplasser, og inngått avtale med gjenvinningsselskap som sørger for forsvarlig behandling av alt avfall fikk Tafjord Kraftvarme ny utslippstillatelse for forbrenningsanlegget. De siste årene er det gjennomført vesentlige reduksjoner i utslippsverdier for de fleste utslippskomponentene fra anlegget. Tafjord Kraftvarme tok på nyåret 2006 i bruk et nytt kontinuerlig målesystem for måling av sammensetning av røykgassen. De utslippsmålinger som ble gjennomført i 2006, ligger godt innenfor kravene i utslippstillatelsen, med svært lave utslippskonsentrasjoner for de fleste komponenter. Selskapet har i hele 2006 ukentlig tatt blandeprøver av utslipp til vann. De periodevise problemene med overutslipp av kvikksølv en hadde frem til 2006 er nå eliminert etter innføring av nye krav i den nye forbrenningsforskriften. Også utslipp av kvikksølv ligger nå svært langt under de nye myndighetskravene. (tilbake) Vesentlige forhold etter Styret er ikke kjent med at det er inntruffet forhold etter årsskiftet som kan ha vesentlig betydning for det avlagte årsregnskapet. (tilbake) Fremtidsutsikter Konsernets fremtidige inntjening og finansielle stilling er etter styrets mening god både på kort, mellomlang og lang sikt. Innenfor rammen av innebygd usikkerhet knyttet til den nære magasinsituasjonen/tilsig, forventer styret en fortsatt positiv resultatutvikling for TK. Prisen på ny produksjonskapasitet gjør utbygd vannkraft svært konkurransedyktig. Verdien av TKs vannkraftproduksjon vil øke i et prisbilde med begrenset tilgang på ny kraft, en underliggende forbruksvekst, høye brenselkostnader for termisk kraft og høyere priser på CO2-kvoter. Den resulterende positive priseffekt antas å bli forsterket av økende utvekslingskapasitet med det europeiske kraftsystemet på kontinentet. Variasjoner i ressurssituasjonen/vanntilsiget i børsområdet (det norsk-svenske kraftområdet) vil i mindre grad enn tidligere vil gi store variasjoner i kraftprisen. I stadig større grad vil kostnadene ved termisk kraftproduksjon påvirke kraftprisen i Norge. Selv om påvirkningen vil variere med den gjeldende hydrologiske situasjon i det norske-svenske kraftområdet, vil prisen på kull, gass og CO2-utslipp få økt betydning. Ny kabel til Nederland vil knytte Norge enda nærmere det europeiske kraftsystemet. På mellomlang og lang sikt vil inntjeningen for TK og norske vannkraftprodusenter bli holdt oppe eller løftet av høye marginalkostnader ved termisk kraftproduksjon (kull- og gasskraftverk). I samme retning trekker Kyotoprotokollen, et kvotehandelssystem for klimagasser og en videreføring av EU-landenes klimagassforpliktelser med en virkemiddelbruk som vil premiere produsenter av fornybar energi. Styret vurderer fremtidsutsiktene også for de øvrige konsernselskaper som gode. I det målbevisste arbeidet for resultatforbedringer, vil styret ha økt fokus på den oppfølgende lønnsomhetsutviklingen og resultatbidragene fra konsernselskapenes underliggende drift. Samtidig konstaterer styret at konsernets verdiskaping i vesentlig grad kan bli påvirket av hvordan myndighets- og markedsbestemte rammebetingelser i de aller nærmeste årene blir fastlagt. Både det nye reguleringsregimet for nettselskapene fra 2007 og den innførte tilskuddsordningen for fornybar energi, anses av bransjen ikke å være optimalt utformet. Både for nettinvesteringer og investeringer i fornybar kraftproduksjon gjør utformingen av systemene det tvilsomt om anleggseierne gis tilstrekkelige presise og gode investeringssignaler som kan utløse ønskede investeringer. Ny produksjonskapasitet er sentralt for forsyningssikkerheten i Møre og Romsdal. Styret har i konsernets vedtatte strategiplan fastslått at TK som regionalt energikonsern med samfunnsansvar skal være en aktiv og målrettet bidragsyter til å løse kraftunderskuddet i fylket. Med en portefølje av anlegg/planlagte prosjekter for kraftproduksjon basert på vann, gass, vind og biomasse, er TK godt posisjonert for etablering av betydelige volum ny

18 produksjonskapasitet. I utviklingen av strategier for å løse ressurssituasjonen i fylket, satser konsernet sterkt på å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering gjennom medeierskapet i selskapet Industrikraft Møre AS. I tillegg til innfasingen av gasskraftverk i konsernets produksjonsportefølje, tilrettelegges for et investeringsprogram for utvidet produksjon av vannkraft, ny vindkraft og økt satsing på avfallsforbrenning og vannbåren energi. TK er det største kraftkonsernet i fylket, med en ledende posisjon som leverandør av et bredt spekter av energiprodukter. Styret vil utvikle denne markedsposisjonen videre. TK er åpen for samarbeid og eierskapsdiskusjoner med omliggende energiselskap. Styret vil understreke at TK i sine operasjonelle strategier vil søke veivalg som fremmer en integrasjonsprosess for energiforsyningen i regionen. (tilbake) Ålesund, den 30. mars 2007 Asbjørn Rutgerson Styreleder Atle Neteland Styremedlem Harald T. Nesvik Styremedlem Arve Tonning Styremedlem Anne Lise M. Ulla Styremedlem Atle Frøland Styremedlem Bjørnar Dahle Styremedlem Sverre Devold Adm. dir.

19 ÅRSRAPPORT :: 2006 regnskap og finans -> resultat :: Resultatregnskap :: TAFJORD konsernet Tafjord Kraft AS ( Alle tall i 1000 kroner) Note Energisalg inkl. fjernvarme Nettleieinntekt Inntekter fra avfallsmottak Inntekter fra bredbåndtjenester Annen driftsinntekt Sum inntekter Energikjøp / varekost Nettleiekostnad Lønnskostnad Avskriving på varige driftsmidler 5/ Nedskr. av varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat fra investering i datterselskap/ts Mottatt utbytte Renteinntekter fra foretak i samme konsern Annen finansinntekt Annen finanskostnad Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnader Skattekostnader på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Majoritetsandel Minoritetsandel Anvendelse av årsresultat Fond for vurderingsforskjeller Foreslått utbytte 8/

20 ÅRSRAPPORT :: 2006 regnskap og finans -> balanse :: Balanse :: TAFJORD konsernet Tafjord Kraft AS ( Alle tall i 1000 kroner) Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Egenutviklet programvare Utsatt skattefordel Goodwill Programvare under arbeid Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter 6/ Kraftstasjoner og reguleringsanlegg Forbrennings- og fjernvarmeanlegg 6/ Bygninger 5/6/ Anlegg under arbeid 5/ Nettanlegg Gruppesentral, maskin og øvrig 5/ Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 1/13/ Lån til foretak i samme konsern 16/ Investeringer i tilknyttet selskap 13/ Lån til tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer 13/ Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer 16/ Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler