INNHOLD. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 2 INNLEDNING... 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 2 INNLEDNING... 3"

Transkript

1

2 INNHOLD INNLEDNING... 3 DE FEM GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER:... 3 MATEMATISKE KOMPETANSER... 3 VURDEINGSKRITERIER FOR MATEMATIKK TRINN GEOMETRI... 6 VURDERINGSKRITERIER: GEOMETRI... 7 HELE TALL... 8 VURDERINGSKRITERIER: HELE TALL... 9 MÅLING, DELER OG DESIMALER VURDERINGSKRITERIER: MÅLING, DELER OG DESIMALER DATA OG DIAGRAMMER VURDERINGSKRITERIER: DATA OG DIAGRAMMER PROSENT VURDERINGSKRITERIER FOR PROSENT SAMMENHENGER VURDERINGSKRITERIER FOR SAMMENHENGER AKTIVITETER TRINN GEOMETRI VURDERINGSKRITERIER: GEOMETRI TALL OG MÅLINGER VURDERINGSKRITERIER: TALL OG MÅLING BRØK VURDERINGSKRITERIER: BRØK SANNSYNLIGHET VURDERINGSKRITERIER: SANNSYNLIGHET PROSENT OG PROMILLE VURDERINGSKRITERIER: PROSENT OG PROMILLE ALGEBRA OG LIKNINGER VURDERINGSKRITERIER: ALGEBRA OG LIKNINGER AKTIVITETER TRINN GEOMETRI VURDERINGSKRITERIER: GEOMETRI TALL OG ALGEBRA VURDERINGSKRITERIER: TALL OG ALGEBRA STATISTIKK VURDERINGSKRITERIER: STATISTIKK FUNKSJONER OG LIKNINGER VURDERINGSKRITERIER: FUNKSJONER OG LIGNINGER MATEMATISKE MODELLER VURDERINGSKRITERIER: MATEMATISKE MODELLER Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 2

3 INNLEDNING På vår skole skal vi legge opp til differensiert undervisning. Vi skal sette fokus på matematiske prosesser som utforsking, undersøkelser, problemløsning, representasjon, modellering, og ikke kun på resultat. Elevene skal være aktive, handlende og selvstendige. De skal lære ved å gjøre, utforske og prøve ut i aktivt arbeid frem mot ny kunnskap og erkjenning. Opplæringen skal legge stor vekt på kreative uttrykksformer, opplevelser og refleksjon, samt legge opp til matematikkaktiviteter som krever samarbeid. De fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig: Ferdigheten består i å kunne kommunisere og forklare en tankegang eller en fremgangsmåte muntlig. Elevene skal kunne resonere seg fram til løsninger og argumentere for og drøfte løsninger med andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig: Å kunne uttrykke seg skriftlig kan gjøres med ord, men også ved tabeller, diagrammer, skisser og tegninger. Elevene tenker kritisk og har begynnende evne til abstrakt tenking og generalisering. Når eleven skal uttrykke seg skriftlig, brukes også matematikkens symboler og formelle språk. Å kunne lese Å lese og tolke tekster er en viktig del av matematikkfaget. Tekstene kan være rene tekster, tabeller, diagrammer, formler og logiske resonnementer. Det betyr å tolke det andre eller en selv har uttrykt skriftlig og muntlig. Ferdigheten er viktig for å delta i et demokratisk samfunn. Å kunne regne Ferdigheten innebærer både problemløsning, utforsking og ferdighetstrening. Via moddelering skal eleven finne matematikk i en praktisk situasjon, oversette den til matematikkspråk og løse de matematiske problemene. Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne bruke digitale verktøy menes ikke bare å bruke verktøyet på ulike måter, men også å finne informasjonen og være kritisk til resultater og kilder. Verktøyene skal brukes til å regne, utforske, systematisere, presentere og publisere. Videre kan de brukes til simuleringer og matematiske modeller. De er gode hjelpemidler til å vise sammenhenger mellom matematiske fenomener. Matematiske kompetanser Tankegangskompetanse Å være klar over hvilke typer spørsmål som er karakteristisk for matematikk. Selv å kunne stille slike spørsmål Ha blikk for hvilke typer svar som kan forventes. Kjenne, forstå, bruke matematiske begreper. Kunne abstrahere og generalisere. Skille mellom påstander, antagelser og bevis. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 3

4 Kommunikasjonskompetanse Å sette seg inn i og tolke andres matematikkholdige skriftlige, muntlige eller visuelle utsagn og tekster. Å kunne uttrykke seg nøyaktig både skriftlig, muntlig og visuelt. Problembehandlingskompetanse Finne og formulere matematiske problemstillinger. Kunne løse matematisk problemstillinger. Kunne løse dem på forskjellige måter Matematisk problem er ikke absolutt, men relativt i forhold til den personen som skal løse det. Symbol- og formalismekompetanse Bruke og avkode symbol og formalismespråket. Oversette mellom matematisk symbolspråk og dagligtale Å ha innsikt i de matematiske spillereglene. Resonnementskompetanse Kunne tenke ut og gjennomføre formelle og uformelle resonnement. Kunne omforme de til gyldige bevis. Den aktiverer hvilke operasjoner en skal bruke i en regneoppgave, hvis denne aktiveringen stiller krav til oppfinnsomhet, analyseevne eller overblikk. Modelleringskompetanse Å kunne bruke matematikk i praktiske situasjoner Å kunne strukturere den situasjonen som skal bearbeides. Oversette til matematikkspråk. Behandle uttrykket. Forklare hva svaret betyr for den praktiske situasjonen. Representasjonskompetanse Å kunne forstå, avkode, tolke, og bruke ulike representasjoner av matematiske objekter, fenomener, problemer eller situasjoner. Kunne bruke ulike representasjoner for samme matematiske innhold (symbol, figur, konkret, tankeide) og kunne forstå forbindelsene mellom dem. Hjelpemiddelkompetanse Å vite om ulike hjelpemidler som egner seg til matematisk virksomhet. Ha innblikk i muligheter og begrensninger. Kunne bruke dem hensiktsmessig Tellematerialet, ulike representasjoner for brøk, tallinjer, måleinstrumenter, geobrett, passere, terninger, tangram, kalkulatorer, datamaskiner (med diverse programvare), tabeller, kulerammer, linjaler, vinkelmåler, med mer. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 4

5 Vurderingskriterier for matematikk Elevene har krav på underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderingen gis fortløpende i løpet av ungdomsskolen og skal gi elevene mulighet for konstruktiv egenvurdering og videreutvikling. Underveisvurderingen kan gis som karakter, men kan også være skriftlig kommentar eller muntlig tilbakemelding. Sluttvurderingen skal være en karakter. Elevene vil bli testet i løpet av skoleåret, der vi grovt sett deler resultatene i tre grader som tolkes til Lav grad av måloppnåelse, Middels grad av måloppnåelse, Høy grad av måloppnåelse. Elever som har oppnådd for eksempel middels grad av måloppnåelse, mestrer da lav grad og middels grad - mens en som mestrer høy grad av måloppnåelse - kan alle tre nivåene av måloppnåelse. Planen er utarbeidet av: Gro Helen Andersen, Renate Lien Olsen, Eirik Fjeldstad og Trym Myrseth Åstveit skole, februar 2010 Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 5

6 Geometri 8. trinn GEOMETRI Emne Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l. ferdigheter 20 Tolke og lage arbeidstegninger ved å bruke ulike hjelpemiddel Utføre og begrunne geometriske konstruksjoner og avbildinger med passer og linjal og andre hjelpemidler Analyserer egenskaper ved todimensjonale figurer og anvende disse i forbindelse med konstruksjoner. Anslå og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal og bruke og endre målestokk Hvilken betydning geometri har i dagliglivet. Målestokk. Å lese og lage en arbeidstegning. Hva som er typisk for forskjellige. geometriske figurer Å tegne og konstruere geometriske figurer. Vurdere, måle og beregne vinkler, omkrets og areal Rettvinklet, likebeinet og likesidet trekant, kvadrat, rektangel, parallellogram og drake Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 8A s.6 - s. 69 Lærerveiledning 8A: s.21 - s.87 På side 22 i lærerveiledninge n for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer. Hvilken betydning geometri har i dagliglivet.

7 Geometri Vurderingskriterier: Geometri Elevene skal kunne: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Måle størrelsen på en vinkel ved hjelp av gradskive Forklare følgende begreper: linje, parallelle linjer, vinkel, rett vinkel, spiss vinkel, stump vinkel, 180 graders vinkel Måle størrelsen på en vinkel ved hjelp av gradskive Kjenne til vinkelsummen i en trekant Skille mellom kjente geometriske figurer som firkant, trekant, kvadrat, rektangel og sirkel. Måle lengde av sidene i geometriske figurer. Regne ut arealet av et rektangel og kvadrat Regne ut omkretsen av et kvadrat Regne ut omkretsen av et rektangel Forklare følgende begreper: stråle linjestykke, nabovinkler, normal, rektangel, cm 2, diagonal, høyde i en trekant, symmetrilinje, parallelle linjer, likebeinet trekant, radius. Konstruere 90 graders vinkel, 60 graders vinkel og kunne halvere vinkler Konstruere midtnormalen til et linjestykke Tegne paralleller gjøre greie for hva som kjennetegner følgende trekanter: likesidet trekant, likebeint trekant og rettvinklet trekant konstruere ulike trekanter gjøre greie for hva som kjennetegner følgende firkanter: kvadrat, rektangel, rombe, parallellogram gjøre greie for hva en diagonal er speile en figur om en linje regne ut en lengde når de kjenner målestokken Forklare samsvarende vinkler regne ut areal og omkrets av et parallellogram regne ut areal og omkrets av en trekant Konstruere normalen fra et punkt til en linje Konstruere paralleller Lage skisser og kunne forklare ulike konstruksjoner Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 7

8 Hele tall HELE TALL Emne: Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l ferdigheter 20 Bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger. Utvikle, bruke og gjøre greie for metoder ved hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de fire regneartene Sette opp enkle budsjetter. Bruke tall i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning. Hva siffer, tall og tallsystem er Regne med hele tall Prioritere regnearter Bruke lommeregner på de fire regneartene Å sette opp enkle budsjett og regnskap i regneark Vise andre hvordan du har tenkt Bruk av romertall Bruk av excel Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 8A s.70 - s. 125 Lærerveiledning 8A: s.88 - s.147 På side 89 i lærerveilednin gen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 8

9 Hele tall Vurderingskriterier: Hele Tall Elevene skal kunne: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse kunne tallmengdene partall og oddetall, primtall og sammensatte tall, hele tall og desimaltall, positive og negative tall kunne skille mellom tall og siffer kunne sifferplassering i titallsystemet kunne addisjon med minne kunne subtraksjon med låning Kunne multiplikasjonstabellen kunne bruke negative tall i addisjon og subtraksjon Kunne bruke multiplikasjon og divisjon i tekstoppgaver og i oppgaver der regnestykket er gitt på forhånd. Kunne bruke negative og positive tall i de fire regneartene Kunne sette opp et enkelt budsjett kunne forklare ulike tallmønstre Forklare sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon Kunne begrepene: potenser, grunntall, eksponent Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 9

10 Måling, deler og desimaler MÅLING, DELER OG DESIMALER Emne: Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l ferdigheter 18 Tall og algebra Sammenligne og regne om hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og uttrykke slike tall på varierte måter Bruke tall i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning. Utvikle, bruke og gjøre greie for metoder ved hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de fire regneartene Måling Anslå og beregne volum, lengde og tid. Velge passelige måleinstrumenter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling. Tall og algebra Se sammenhengen mellom desimaltall og brøk Å regne med desimaltall Å velge riktig regneart Å runde av tall og gjøre overslag Måling Lære om mål for volum, lengde, masse og tid Omgjøring mellom enhetene, f.eks fra meter til desimeter Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 8A s s.181 Lærerveiledning 8A: s s.207 På side 149 i lærerveilednin gen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 10

11 Måling, deler og desimaler Vurderingskriterier: Måling, Deler og Desimaler Elevene skal kunne: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse kunne omgjøring av lengdeenheter Addisjon og subtraksjon tid: digital tidsvisning/ analog tidsvisning. Kunne omgjøring av lengdeenheter og masseenheter. regne med tid: timer og minutter Avrunding av desimaltall de fire regneartene omgjøring av enheter: lengde, masse og volum. gjøre overslag regne med kilopris gjøre greie for forholdet mellom m2, dm2, cm2, mm2 gjøre greie for forholdet mellom m3, dm3, cm3, mm3 Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 11

12 Data og diagrammer Statistikk, Sannsynlighet, Kombinatorikk DATA OG DIAGRAMMER Emne Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l ferdigheter 16 Gjennomføre undersøkelser og bruke databaser til å søke etter og analysere statistiske data Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde og presentere data med og uten digitale verktøy. Sammenligne og regne om brøker og prosent Lære å lese av og lage søyle, linje, sektor og trappediagram. Gjennomføre og presentere en undersøkelse med nødvendige data og opplysninger Lage diagrammer og regne ut gjennomsnitt med regneark Beregne gjennomsnitt, median og typetall Se sammenheng mellom brøker og prosent Bruk av Excel Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 8B s.6 - s.61 Lærerveiledning 8B: s.21 - s.79 På side 22 i lærerveilednin gen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 12

13 Data og diagrammer Statistikk, Sannsynlighet, Kombinatorikk Vurderingskriterier: Data og Diagrammer Emne Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse kjenne til programmet og vite hvordan det skal åpnes, og hva det kan brukes til Kunne hente ut informasjon fra enkle oppgaver og overføre dette til celler i excel dokumentet. kjenne til Kommandoen = for å kunne skrive formler i cellene. Kunne utføre enkle regneoperasjoner vha formler og autosummer. kunne sette opp et oversiktelig excel- dokument med infoboks, utregning og formelceller. kunne legge på rammer og farge på skrift, bokser og kantlinjer for å fremheve deler av en oppgave. kjenne til funksjoner for å flytte, kopiere og låse celler. kunne lage enkle tabeller og diagrammer kunne utforme mer avanserte exceldokument Kunne hente ut informasjon fra mer avanserte tekstoppgaver og omforme dette til anvendelige formler i cellene. kjenne til flere former for tabeller og diagram (eks: Sektordiagram, søylediagram og linjediagram) Begreper elevene skal lære: median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, frekvenstabell. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 13

14 Prosent Prosent PROSENT % Emne: Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l ferdigheter 16 Sammenligne og regne om hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og uttrykke slike tall på varierte måter Sette opp enkle budsjetter og gjøre beregninger knyttet til privatøkonomi Hva prosent betyr Sammenhengen mellom prosent, desimaltall og brøk Å regne ut en gitt prosent av en størrelse Å finne prosenttallet Å regne med prosent i praktiske situasjoner Å sette opp enkle budsjett og regnskap i regneark Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 8B s.62 - s.115 Lærerveiledning 8B: s.80 - s.135 På side 80 i lærerveilednin gen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Vurderingskriterier for prosent Elevene skal kunne: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Kjenne til hva prosent betyr Kjenne til sammenhengen mellom prosent, brøk og desimaltall regne prosent av et tall Regne med renter finne prosenttallet forklare følgende begreper: kontant, avbetaling og avdrag. forklare sammenhengen mellom prosent, brøk og desimaltall forklare følgende begreper: rentefot og finansiering. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 14

15 Sammenhenger SAMMENHENGER Emne: Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Hva skal læres? Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l ferdigheter 18 Funksjoner Lage, på papiret, funksjoner som beskriver, numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke disse og oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner som grafer, tabeller, formler og tekst. Identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjoner og gi eksempler på disse funksjonenes tilknytning til praktiske situasjoner Tall og Algebra Regne med formler Bruke tall og variabler i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsing Geometri Bruke koordinater til å avbilde figurer og til å finne egenskaper ved geometriske figurer Måling Gjøre rede for tallet Pi og bruke dette i beregninger av omkrets, areal og volum Funksjoner Å lage og bruke et koordinatsystem Å tolke og tegne grafer Egenskapene til lineære, proporsjonale, omvendte proporsjonale og kvadratiske sammenhenger Å se sammenhenger mellom størrelser Tall og Algebra Å lage og bruke formler Geometri Å lage og bruke et koordinatsystem Måling Å forstå hvordan tallet Pi kan brukes i beregninger av sirkler Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 8B s s.169 Lærerveiledning 8B: s s.193 På side 137 i lærerveilednin gen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 15

16 Sammenhenger Vurderingskriterier for sammenhenger Elevene skal kunne: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse regne ut areal og omkrets av ulike kvadrat og rektangel tegne og lese av enkle koordinatsystemer regne ut areal og omkrets av ulike geometriske figurer. se kvadratiske sammenhenger. se sammenhengen i de lineære funksjonene. regne ut areal og omkrets til en sirkel Lage formler for utregning av areal og omkrets til ulike geometriske figurer. kunne tegne inn en lineær funksjon i et koordinatsystem Begreper: Origo, proposjonalitetsfaktor, 1.akse, 2. akse, tallpar, omvendt proposjonalitet, lineær funksjon, graf, funksjonsuttrykk. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 16

17 AKTIVITETER 1 Geometri Egenskaper ved todimensjonale figurer: Omkrets og areal med pentomino - innse at et bestemt areal kan ha ulike former og omkretser. Mateamatikk-koffert, Modul 1, s.76 Kvadrat og tallrekke Geometri - Uteskolematematikk for årstrinn,s.19 - Problembehandlingskompetanse Lag en pentagon - en femkant. Alle sidene er like lange og alle vinklene er like store. Aktivitetshefte: Geometri - uteskolematematikk for årstrinn, side 17. Kan gjøres i klasserommet. - Problembehandlingskompetanse. Dele tomta, Matematikkdagen 2009, s.48, Lamis Grubliser, sant eller usant 2, geometri. Matematikkdagen Idéhefte 2009, s.62, Lamis Tegne geometriske figurer - matematisk kommunikasjon, Matematikkdagen Idéhefte 2009, s.55, Lamis Speiling om en linje Tesselasjoner - idé kan hentes i hefte Geometri - uteskolematematikk for årstrinn, side 16. Forslag til prosjekt: Matematikk og mat & helse Lage pepperkakehus - arbeidstegning, målestokk, ulike geometriske figurer, areal, omkrets, vinkler. Matematikk og kunst & håndverk Lage plantegning til hus/rom og deretter lage det - arbeidstegning, målestokk, areal, vinkler. 2. Hele tall Hva siffer, tall og tallsystemer er Addisjon-, subtraksjon- og multiplikasjonsnøkler, konkretiseringsmateriale Math marks the spot, konkretiseringsmateriale spill Figurtall - plog og tak, Matematikkdagen 2008 Idéhefte, Lamis Grubliser, sant eller usant 2, tall. Matematikkdagen Idéhefte 2009, s.61, Lamis Nærmest 1000, terninger/spillkort, Matematikkdagen 2009 Idéhefte, s.37 Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 17

18 Bruke tall i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning Magisk kvadrat, Matematisk koffert, modul 2, s.21 Magisk kvadrat, Matematisk koffert, modul 1, s.27 Tall i Oldtiden, Tall og algebra, uteskolematematikk for årstrinn, s. 23 Nim -et spill med pinner. Matematisk koffert, modul 2 s Måling, deler og desimaler Tall og algebra: Prosent kuber, konkretiseringsmateriale Grubliser, sant eller usant 2, algebra. Matematikkdagen Idéhefte 2009, s.62, Lamis Måling: Base ti, demonstrasjonskube, konkretiseringsmateriale. Riktig måleredskap? - valg av hensiktsmessig måleredskap og måling av lengde, Målinger - uteskolematematikk for årstrinn, s.19. Hjelpemiddelkompetanse. 4. Data og diagrammer Utføre en undersøkelse og fremstille dette i frekvenstabell og diagrammer i Excel. Forslag: høyde, øyefarge, temperatur over periode, bruk av sikkerhetssele. Beregne gjennomsnitt, median og typetall. 5. Prosent Prosent kuber, konkretiseringsmateriale 6. Sammenhenger Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 18

19 Geometri 9.TRINN GEOMETRI Emne Antall timer 18 Mål fra læreplanen. Utføre og begrunne geometriske konstruksjoner med passer og linjal og andre hjelpemidler. Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer, og gjøre rede for geometriske forhold av særlig betydning innenfor teknologi, kunst og arkitektur. Bruke Pytagoras setning i beregning av ukjente størrelser. Analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og anvende disse i forbindelse med konstruksjoner og beregninger. Læringsmål Du skal lære: å konstruere ved å bruke geometriske steder (sirkel, parallell, midtnormal og halveringslinje). ulike måter å tegne romfigurer på hvordan vi kan regne ut arealet av overflaten til romfigurer (trekanter, firkanter og sirkler) Å bruke Pytagoras setning Navn og egenskaper knyttet til romfigurer og figurer i planet (terning, firkantet og trekantet prisme, sylinder, pyramide og kjegle) Å bruke kvadratrot til å finne sidelengder. Ulike metoder Tavleundervisning, Arbeid individuelt og / eller i mindre grupper Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 9A s.6 - s.75 Lærerveiledning 9A: s.21 - s.95 De 5 grunnl. ferdighetene På side 22 i lærerveiledningen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkter ved hjelp av ulike hjelpemidler Lage perspektivtegninger (ett forsvinningspunkt, det gylne snitt) Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 19

20 Geometri Vurderingskriterier: Geometri Emne Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse kunne de vanligste todimensjonale figurene: Sirkel, kvadrat, rektangel, likesidet trekant, likebeinet trekant, rettvinklet trekant. kunne regne areal og omkrets av disse figurene regne overflaten til terning og prisme kunne konstruere vinkler på 60, 90 konstruere en normal og en midtnormal kunne bruke pytagoras læresetning til å finne en ukjent side i en rettvinklet trekant. regne overflate til et trekantet prisme regne overflate til pyramider, og sylinder. se sammenhengen mellom arealenheter kunne halvere vinkler kunne konstruere ulike trekanter vite hvorfor vi tegner i perspektiv og vite hva horisontlinja og forsvinningspunktet er. Kunne bruke og forklare pytagoras læresetning. Vite egenskapene til en kjegle Kunne regne arealet av en sirkelsektor. Regne med romfigurer Kunne regne ut forholdet mellom diagonalen og siden i et kvadrat. konstruere trekanter og firkanter. kunne forklare det gylne snitt Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 20

21 Tall og måling TALL OG MÅLINGER Emne Antall timer 18 Mål fra læreplanen. Bruke faktorer, parenteser, kvadratrøtter og primtall i beregninger. Anslå og beregne, lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk Velge passende målenheter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike målenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerhet. Sammenligne og regne om hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter. Læringsmål Du skal lære: lære hva potenser er, og hva de skal brukes til å regne med potenser og tall på standardform å regne med negative tall hoderegning og overslagsregning å regne ut volumet til terninger, prismer, sylindere, kjegler og pyramider hva volum er, enheter for volum og omgjøring av enhetene Ulike metoder Tavleundervisning, Arbeid individuelt og / eller i mindre grupper Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 9A s.76 - s.137 Lærerveiledning 9A: s.96 - s.163 De 5 grunnl. ferdighetene På side 97 i lærerveiledningen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 21

22 Tall og Målinger Vurderingskriterier: Tall og Måling Emne Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse vite at en potens består av et grunntall og en eksponent kunne skrive tall på standardform kunne gange og dele potenser addere og substrahere med negative tall Regne volum av terninger, prismer og sylindere. Regne arealet til firkanter og sirkler. Vite betydningen av desi, centi, milli, kilo, hekto Kunne omgjøring av måleenheter for lengde, vekt, areal og volum. Kunne runde av og gjøre overslag Kunne regne med negativetall: gange,dele, addere og substrahere Kunne regne med potenser Kunne bruke eksponentiell form i regneark Kunne regne med tall på standardform Regne volum av romfigurer Kunne omgjøring av måleenheter for lengde, vekt, areal og volum. Kunne omgjøring til liter. Kunne regne med massetetthet Kunne formler for omkrets, areal (overflate) og volum av romfigurer, også kuler. Regne overflate og volum av sammensatte romfigurer. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 22

23 Brøk Brøk BRØK Emne Antall timer Mål fra læreplanen. Læringsmål Du skal lære: Ulike metoder De 5 grunnl. ferdighetene 15 Regne med brøk, utføre divisjon med brøker og forenkle brøkuttrykk Sammenligne og regne om desimaltall og brøker Å se sammenhengen mellom brøk og desimaltall. Å forkorte og utvide ulike typer brøker Å kjenne situasjoner fra dagliglivet der vi bruker brøk Å egne med brøk i de fire regneartene Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 9A s s.187 Lærerveiledning 9A: s s.218 På side 167 i lærerveiledningen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Vurderingskriterier: Brøk Emne Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Kunne skrive en brøk med teller og Kunne skrive brøk som desimaltall Finne minste felles multiplum nevner. Addisjon og subtraksjon av brøker Kunne primtallfaktorisere Kunne blandet tall og uekte brøk, og Finne fellesnevner Regne om desimaltall til brøk omgjøring Forkorte og utvide brøker Finne likeverdige brøker Multiplikasjon og divisjon av brøk. Addisjon og subtraksjon av brøker med samme nevner Multiplikasjon av brøk med et helt tall Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 23

24 Sannsyn- Lighet Sannsynlighet SANNSYNLIGHET Emne Antall timer 18 Mål fra læreplanen. Bestemme sannsynligheter gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill Beskrive utfallsrommet og uttrykke sannsynligheter som brøk, prosent og desimaltall Vise med eksempler og bestemme antall muligheter i enkle kombinatoriske problemer Læringsmål Du skal lære: Å vurdere sjanse i dagligdagse situasjoner, f. Eks i spill Å uttrykk sannsynlighet som prosent, brøk og desimaltall Å beregne hvor mange måter vi kan ordne og gruppere data på Forskjellen på uniform og ikke uniform sannsynlighet. Forskjellen på eksperimentell og teoretisk sannsynlighet Ulike metoder Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 9B: s.58 - s.105 Lærerveiledning 9B: s.76 - s.127 De 5 grunnl. Ferdighetene På side 22 i lærerveiledningen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Vurderingskriterier: Sannsynlighet Emne Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse kunne uttrykke sannsynlighet med Bruke regneark til å løse brøk, desimaltall og prosent kombinasjonsoppgaver. Forklare hva sannsynligheten 1 betyr Forklare de store talls lov Finne hvor mange ulike måter noe kan settes sammen på. Kunne finne et gjennomsnitt, også vha et regneark. Kunne sammenligne sannsynligheter med brøk, desimaltall og prosent Forklare hvordan vi kan simulere terningkast i regneark. Forklare hva produktregelen er. Forklare når vi kan bruke en potens til å finne alle kombinasjonene. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 24

25 Prosent og promille Prosent og promille PROSENT OG PROMILLE Emne Antall timer Mål fra læreplanen. Læringsmål Du skal lære: Ulike metoder De 5 grunnl. ferdighetene 15 Sette opp enkle budsjetter og gjøre beregninger knyttet til privatøkonomi Sammenligne og regne om hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter. Å regne om mellom brøk, prosent og promille og desimaltall Å finne prosenten av et tall, antall prosent og 100 % Å regne med prosentvise endringer Å regne med prosent og promille i praktiske situasjoner Å lage og bruke regneark til prosentoppgaver Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 9A s.6 - s.57 Lærerveiledning 9A: s.21 - s.75 På side 77 i lærerveiledningen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Vurderingskriterier: Prosent og Promille Emne Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Vite hva prosent betyr Kunne regne ut hva 100% er Sette opp regneark for varekalkulasjon Gjøre prosenttall om til brøk og Regne med lønn og skatt Regne med prosent og desimaltall Kjenne til begrepene innkjøpspris, blandinger(forholdstall) Kunne regne ut renten av et beløp for avanse, salgspris. Kunne bruke regneark til å regne et år og for en måned Bruttolønn og nettolønn - prosentvise endringer Bruke regneark til å regne ut avanse, Regne ut renter for sparing og lån - renter ved sparing merverdiavgift og rabatt. Bruke regneark til å regne med - renter ved lån Forklare hva promille betyr lønn/skatt og renter. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 25

26 ALGEBRA OG LIKNINGER Algebra og ligninger ALGEBRA OG LIKNINGER Emne Antall timer 20 Mål fra læreplanen. Behandle og faktorisere enkle algebraiske uttrykk og regne med formler, paranteser og brøkuttrykk med ett ledd i nevner Løse likninger og ulikheter av første grad og enkle likningssystemer med to ukjente Bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekter med teknologi og design Læringsmål Du skal lære: Hva variabler er, og hva vi bruker dem til Å regne med variabler og de fire regneartene Å sette parenteser og løse dem opp Å lage og løse likninger og ulikheter med en ukjent Å sette prøve på en likning Å tolke og lage uttrykk ut fra geometriske figurer, tallmønstre og realistiske situasjoner Ulike metoder Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 9B: s s.167 Lærerveiledning 9B: s s.194 De 5 grunnl. Ferdighetene På side 128 i lærerveiledningen for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Vurderingskriterier: Algebra og Likninger Emne Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse - Bruke variabler i uttrykk, formler og Forklare hva en variabel er, og gi funksjonsuttrykk - kunne faktorisering av polynomer eksempler på dette. - Kunne løse opp parenteser i uttrykk - kunne multiplisering av polynomer Kunne forenkle bokstavuttrykk - Kunne multiplisere et monom med et - kunne bruke første kvadratsetning, andre Løse enkle ligninger monom. kvadratsetning og konjugatsetningen. - Kunne multiplisere et monom med et - Løse ligninger med flere ledd og ukjente polynom. på begge sider av likhetstegnet, og sette - Kunne dividere et polynom med et tall prøve på ligningen. eller en variabel - Kunne forklare viktige forskjeller på - løse en ligning grafisk ligniner, ulikheter og uttrykk. - løse en ulikhet grafisk - - løse problemer med ligning - sette prøve på ligninger Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 26

27 1 Geometri AKTIVITETER Pythagoras: Pytagoras" beviset", konkretiseringsmateriale - Resonnementskompetanse Pytagoras - puslespill, konkretiseringsmateriale - Tankegangskompetanse På jakt etter Den Pytagoriske læresetning: Geometri, Uteskolematematikk, s Modelleringskompetanse Overflate Pentomino - brikker, Lærerveiledning Sirkel s.34, konkretiseringsmateriell i Matematikk-koffert. - Tankegangskompetanse Perspektivtegning: Forslag til prosjekt: Matematikk og Kunst & håndverk: Lage drake - geometriske former, konstruerer vinkler, arbeidstegning og overflate 2 Tall og måling 3. Brøk Uteaktiviteter finnes i Spill og uteaktiviteter til bruk i matematikkundervisningen - Oppg Dataoppgaver finnes på Aschehoug sine sider: Lotus123 - begrepstrening Volumkube -viser at en kubikkdesimeter = en liter, konkretiseringsmateriell (trenger også litermål). Lag en kubikkmeter med elektrikerrør - Lærerveiledning Sirkel oppg Fellesnevner - på vei mot fellesnevner, Matematiske koffert, modul 1, s.37 De fire regneartene i brøkregning, Matematiske koffert, modul 1, s.38 Fellesnevner og summer av brøk, Matematiske koffert, modul 1, s. 40 Fire på rad - sum av brøk, brøkterninger, Matematiske koffert, modul 1, s.65 Brøknøkler, konkretiseringsmateriell Prosentkuber - sammenheng mellom brøk og prosent, konkretiseringsmateriell Brøkterninger - sammenheng mellom brøk og desimaltall, konkretiseringsmateriell. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 27

28 . 4. Sannsynlighet Bestemme sannsynligheter gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill: Gjetting på kort, Spill og uteaktiviteter i matematikk s. 100 Terningspill - Kast av 2 terninger, Matematikkdagen 2008 Idéhefte Lamis, s.52 5 på rad, Matematikkdagen 2008 Idéhefte Lamis, s. 56 Restaurant, Matematikkdagen 2008 Idéhefte Lamis, s.71 Kombinatorikk: Delingk av drops, Matematiske koffert, modul 2, s.35 Hvor mange tall gir terningene? - forståelse for utregning av kombinasjoner, Spill og uteaktiviteter i matematikk s Hvit kanin? - arv, vise ulike kombinasjoner som er mulige og sannsynlige, Spill og uteaktiviteter i matematikk s Prosent og promille Prosentkuber, konkretiseringsmateriell Matto - matematikkbingo, Matematikkdagen 2009 Idéhefte Lamis, s Algebra og likninger Algebrakappløp, Matematikkdagen 2009 Idéhefte Lamis, s.31 Grubliser. Sant eller usant - Algebra, Matematikkdagen 2009 Idéhefte Lamis s.62 Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 28

29 Geometri 10. TRINN GEOMETRI : Emne Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Utføre og begrunne geometriske konstruksjoner med passer og linjal og andre hjelpemidler Læringsmål Forklare, bruke og konstruere begreper knyttet til sirkelen Beskrive og konstruere speiling, rotasjon og parallellforskyving Bruke passer, linjal og digitale konstruksjonsvektøy Bruke kongruens og formlikhet til å regne ut sider og vinkler Litteratur Ulike metoder Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 10A: s.6 - s.69 Lærerveiledning 10A: s.21 - s.87 De fem gr.l. ferdigheter På side 22 i lærerveiledninge n for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. 16 Bruke formlikhet og Pytagoras setning i beregning av ukjente størrelser Beskrive og konstruere perspektiv Tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkter ved hjelp av ulike hjelpemidler. Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer, og gjøre rede for geometriske forhold av særlig betydning innenfor teknologi, kunst og arkitektur. Beskrive og konstruere noen spesielle geometriske forhold Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 29

30 Geometri Vurderingskriterier: Geometri Elevene skal kunne: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse konstruere en tangent til en sirkel speile en figur om en linje og om et punkt. kunne bruke Pytagoras læresetning i enkle oppgaver. regne enkle oppgaver med målestokk paralellforskyve figurer rotere en figur om et punkt Forklare hva vi kan bruke Pytagoras læresetning til. finne forholdet mellom to formlike figurer. beregne sidene i formlike figurer -konstruere ulike trekanterog firkanter bruke kongruens og formlikhet til å beregne sider. konstruere ulike trekanter, firkanter og sirkler. Begreper: Kongruens, korde sekant, tangent, radius, diameter, målestokk, katet, hypotenus, kvadratrot, nabovinkler, toppvinkler, samsvarende vinkler. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 30

31 Tall og algebra TALL OG ALGEBRA Emne: Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l. ferdigheter 18 Behandle og faktorisere enkel algebraiske uttrykk og regne med formler, parenteser og brøkuttrykk med ett ledd i nevneren Bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktiske og teoretisk problemløsning og i prosjekter med teknologi og design - Lage og omforme uttrykk og formler - Bruke de fire regneartene på uttrykk med variabler - Regne med enkle brøker som variabler - Prioritere regnearter i arbeidet med monomer og polynomer - Utnytte kvadratsetningene til å omforme uttrykk Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 10A: s s.175 Lærerveiledning 10A: s s.198 På side 142 i lærerveiledninge n for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Løse ligninger og ulikheter av første grad og enkle likningssystemer med to ukjente - Løse ligninger med en og to ukjente algebraisk og grafisk - Løse ulikheter med en ukjent Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 31

32 Tall og Algebra Vurderingskriterier: Tall og Algebra Elevene skal kunne: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse lage enkle bokstavuttrykk lage uttykk (formler) for areal og omkrets av endimensjonale geomtriske figurer regne med formler for rente (r = k * d) trekke sammen like variabler løse opp parenteser med - og + foran. forenkle bokstavuttrykk Kunne Multiplisere, løse opp parenteser og trekke sammen. faktorisere monomer og polynomer multiplisere polynomer bruke første-, andre kvadratsetning og konjugatsetningen omgjøring av formler Addisjon og subtraksjon av brøker med variabel i nevneren Multiplikason og divisjon av brøker med Bokstavuttrykk prioritere regnearter (* og : før + og -) kunne bruke kvadratsetningene begge veier. omforme formler faktorisere og forkorte brøkuttrykk Begreper: Kapital, Monom, Polynom, Valuta, Tetthet, Variabel, Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 32

33 Statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning STATISTIKK Emne: Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l. ferdigheter 18 Gjennomføre undersøkelse og bruke databaser til å søke etter og analysere statistiske data og utvise kildekritikk Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde og presentere data med og uten digitale verktøy. Finne sentralmål og vurdere hva de forteller om datamaterialet Vurdere kilder og statistiske framstillinger Bruke regneark til statistiske beregninger og presentasjoner Lage sektordiagrammer, klassedele observasjoner og lage histogrammer Finne frekvens og relativ frekvens og vurdere når hver av dem skal brukes Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 10A: s.70 - s.121 Lærerveiledning 10A: s.88 - s.141 På side 88 i lærerveiledninge n for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Bestemme sannsynligheter gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 33

34 Statistikk Vurderingskriterier: Statistikk Elevene skal kunne: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse regne ut gjennomsnitt se sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent finne relativ frekvens vurdere statistiske framstillinger lage frekvenstabell finne variasjonsbredden -bruke regneark til å framstille resultater i en spørreundersøkelse. vurdere og statistiske framstillinger bruke regneark til statistiske beregninger og presentasjoner. Begreper: Gjennomsnitt, median, typetall, relativ frekvens, variasjonsbredde, frekvenstabell, Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 34

35 Funksjoner og ligninger FUNKSJONER OG LIKNINGER Emne: Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l. ferdigheter 1 8 Lage, på papiret og digitalt, funksjoner som beskriver, numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke disse og oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner som grafer, tabeller, formler og tekst. Identifisere og utnytte egenskapene til proposjonale, omvendt proposjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjoner og gi eksempler på disse funksjonenes tilknytning til praktiske situasjoner Bruke graftegningsprogram i arbeidet med funksjoner og ligninger Undersøke egenskaper ved og kunne anvende lineære funksjoner, proporsjonaliteter, omvendte proporsjonaliteter, kvadratfunksjoner og eksponentielle funksjoner i praktiske sammenhenger Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 10B: s.6 - s.63 Lærerveiledning 10B: s.21 - s.83 På side 22 i lærerveiledninge n for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 35

36 Funksjoner og ligninger Vurderingskriterier: Funksjoner og Ligninger Elevene skal kunne: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse tegne punkter i et koordinatsystem, og lage en graf forklare proposjonalitet lage grafer ut fra et funksjonsuttrykk som gir en lineær funksjon. løse ligniner med x på begge sider av likhetstegnet. løse et problem vha ligning grafisk løsning av lineære ligninger kunne funksjonsuttrykket for en omvendt proposjonalitet Lage funksjonstabell og tegne en hyperbel kunne funksjonsuttrykket for en kvadratisk sammenheng Lage funksjonstabell og tegne en parabel Sette opp en proposjon og bruke denne til å finne en ukjent verdi -løse ulikheter -løse tekstoppg vha å lage ligninger løse ligninger med to ukjente ved bruk av grafisk løsning, innsettingsmetoden eller addisjons og subtraksjonsmetoden. kunne generelle funksjonsuttrykk for Lineære funksjoner, kvadratiske funksjoner og hyperbler. bruke et funksjonstegningsprogram til å tegne potensfunksjoner løse større ligninger, med parenteser, *,:,+ og-. løse ligninger med brøker løse ligninger med to ukjente ved bruk av grafisk løsning, innsettingsmetoden og addisjons og subtraksjonsmetoden. Begreper: Koordinatsystem, kvadrant, Tallpar, Proposjonalitet, Origo, Lineær ligning Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 36

37 Matematiske modeller Matematiske modeller MATEMATISKE MODELLER Emne: Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l. ferdigheter 1 0 Sette opp enkle budsjetter og gjøre beregninger knyttet til privatøkonomi Bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforsking Læreverk: Svein H Torkildsen, Marianne Maugesten: Sirkel, Matematikk for ungdomstrinnet. Grunnbok 10B: s.64 - s.123 Lærerveiledning 10B: s.84 - s.145 På side 84 i lærerveiledninge n for læreverket Sirkel finnes en oversikt over oppgaver som spesielt ivaretar de grunnleggende ferdighetene. Vurderingskriterier: Matematiske Modeller Elevene skal kunne: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse regne med lønn og skatt beregne rabatt omgjøring av tidsenheter kunne bruke s=v*t kunne eksempler på matematiske modeller bli kjent med amerikanske måleenheter Bruke regneark og graftegningsprogram til å fremstille ulike matematiske modeller. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 37

38 Oversikt, oppsummering OVERSIKT, OPPSUMMERING OG SAMMENHENGER Emne: Antall timer Mål fra læreplanen. Kompetansemål Læringsmål Litteratur Ulike metoder De fem gr.l. ferdigheter 2 5 Kompetansemål etter 10. trinn. Forberedelse til eksamen Læreverk: Sirkel 8., 9. og 10. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 38

39 Aktiviteter 1 Geometri Symmetri - Rotasjon, Matematiske koffert modul 1, s. 82 Kongruens, Matematiske koffert modul 1, s. 86 Kongruente figurer, Matematiske koffert modul 1. s.88 To puslespill - formlikhet og kongruens, Matematiske koffert, modul 1, s Statistikk 3.Tall og Algebra 4. Funksjoner og likninger 5. Matematiske modeller Amerikanske måleenheter - lengde og areal, Matematisk koffert modul 2, s.89 Hvor høy er du i USA? - måling, Matematisk koffert modul 2, s.92 Hva sier de om temperaturen i USA? - omregning mellom grader i Celsius og Fahrenheit, Matematisk koffert modul 2, s. 94 Kilder:.. Åstveit skole - lokal læreplan i matematikk 39

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tema: Statistikk gjennomføre undersøkelser og bruke databaser

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tall og Algebra Analysere sammensatte problemstillinger, identifisere

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9. trinn Lærer: Torill Birkeland Uke Årshjul Geometri Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Detaljer

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33 - UKE 39 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn Læreplan i matematikk Kompetansemål etter 10. årstrinn Tall og algebra Eleven skal kunne: 1. Sammenlikne og regne om hele tal, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform 2. Regne med

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Tema: Tall og tallforståelse sammenligne og omregne hele tall,

Detaljer

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Årsplan for Matematikk 2013/2014 Klasse 10A, 10B og 10C Lærere: Lars Hauge, Rayner Nygård og Hans Dillekås Læreverk: Nye Mega 10A og 10B Grunnleggende ferdigheter i (fra Kunnskapsløftet) Å uttrykke seg

Detaljer

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne TALL OG ALGEBRA sammenligne og omregne hele tall, desimaltall, brøker, prosent,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,

Detaljer

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Lokal læreplan 9 trinn matematikk Lokal læreplan 9 trinn matematikk Lærebok: Gruntal Antall uker Geometri i planet Gruntall 9 153-198 11 utføre, beskrive og grunngi geometriske konstruksjoner med passer og linjal (og dynamiske geometriprogram)

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-39 Tall og Algebra Analysere sammensatte problemstillinger, identifisere faste

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn Tall og regning Hva siffer, tall og tallsystem er Hva partall, oddetall, primtall og sammensatte tall er Kunne primtallfaktorisering

Detaljer

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 34-38 sammenligne og regne tall på standardform og uttrykke slike tall

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10 Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10 UKE EMNE KOMPETANSEMÅL DELMÅL ARBEIDSMÅTER VURDERING 34-39 Tall og algebra (Faktor 10 grunnbok) Sammenlikne og regne om hele

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN Det vil bli utarbeidet målark for hvert tema, disse sier noe om aktiviteter og vurdering. Formatert: Skrift: 14 pt Tall og algebra Bruk av konkretiseringsmateriell, spill og konkurranser. Samtaler, oppgaveregning

Detaljer

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET 2018-19 Årstimetallet i faget: 114 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Side 2: Kompetansemålene

Detaljer

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Tema: Tall og algebra Kunne skrive tall på ulike måter. Skrive veldig store og små tall

Detaljer

FAG: Matematikk TRINN: 10

FAG: Matematikk TRINN: 10 FAG: Matematikk TRINN: 10 Områder Kompetansemål Fra Udir Operasjonaliserte læringsmål - Breidablikk Vurderingskriteri er Tall og algebra *kunne samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent,

Detaljer

Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne TALL OG ALGEBRA sammenligne og omregne hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 37 Tema: Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal ( ) og tal

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP

MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP Læremidler: Matematikkofferten Konkretiseringsmateriell Uteskolemetodikk, hefter fra Lamis etc Digitale ressurser: regneark, graftegningsprogram, Kikora etc Læreverk,

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,

Detaljer

ÅRSPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅR

ÅRSPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅR Varden ungdomsskole ÅRSPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅR 2018-2019 PERIODE 1: UKE 34 38 TALL OG ALGEBRA Analysere sammensatte problemstillinger, identifisere faste og variable størrelser, koble sammensatte

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Matematikk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - å kunne lese i matematikk

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Kompetansemål etter 7. årstrinn. Kompetansemål etter 7. årstrinn. Tall og algebra: 1. Beskrive plassverdisystem for desimaltall, rene med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje. 2.

Detaljer

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Tema/kapittel Tidsrom Læreplanmål Arbeidsmåter Vurdering 1. Tall 34 Regne med de 4 regneartene i hele - regneartene 35 tall, desimaltall og

Detaljer

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Uke Tema: Kunnskapsløftet Uke Tema: Kunnskapsløftet Matematisk innhold Kompetansemål: Læringsmål: Metoder/Vurdering 34-39 Kap. 1: Tall Titallssystemet o Store tall Addisjon og subtr. o Store tall Negative tall Multiplikasjon og

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18 Tall KOMPETANSEMÅL PERIODE ARBEIDSMETODE DIGITALT VERKTØY Forstå plassverdisystemet for hele tall og, alt fra tusendeler til millioner og så med brøker og prosent. De skal også forstå utvidelsen til negative

Detaljer

REPETISJON, 10A, VÅR 2017.

REPETISJON, 10A, VÅR 2017. REPETISJON, 10A, VÅR 2017. Jeg har satt opp en sjekkliste som kan benyttes som hjelp til repetisjon før heldagsprøva, 23.03.17, og eksamen. Bruk lærebokas oppsummeringskapittel, utdelte hefter og diverse

Detaljer

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016 Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 01/01 Læreverk: Faglærer: Grunntall, Elektronisk Undervisningsforlag AS Heidi Angelsen Arbeidsmåter Skriftlig oppgaveløsing, individuelt og i gruppe Muntlig bruk

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene,

Detaljer

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 6 uker 34-39 Geometri -utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar

Detaljer

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2016 2017 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Måns Bodemar, Jan Abild, Birgitte Kvebæk Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri 33-39 Geometri Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Læresto undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse

Detaljer

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38 ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2018-2019 Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering 34-38 Hele tall Titallsystemet Addisjon og subtraksjon Multiplikasjon og divisjon Regning med parenteser

Detaljer

Årsplan matematikk 9.klasse 2017/2018

Årsplan matematikk 9.klasse 2017/2018 Årsplan matematikk 9. klasse 017/018 Læreverk: Grunntall 9, Elektronisk Undervisningsforlag AS Hefte fra Grunntall om Geogebra (deler av det) Hefte fra Grunntall om Excel (deler av det) Hefte fra Grunntall

Detaljer

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret 2016-2017 Tids rom 3 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) sammenligne og regne tall på standardform og uttrykke slike tall på

Detaljer

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2018/19 Forbehold om endringer Periode - uke

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2018/19 Forbehold om endringer Periode - uke 34-39 Geometri Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Læresto undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar

Detaljer

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 3 uker 34-36 Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk gjennomføre undersøkingar

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle, og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning,

Detaljer

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn Årsplan i matematikk for 10. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 UKE MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 TEMA KAPITTEL 1 «TALL» 33 Arbeidsrutiner Tall 34 Titallsystemet / Desimaltall/Tekstoppgaver 35 Addisjon og subtraksjon / BLÅ: LÆRINGSSTØTTENDE PRØVE 36 Negative

Detaljer

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn Årsplan i matematikk for 10. trinn Emne på etter KAP A GEOMETRI Før høstferien (34-39) analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner

Detaljer

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Periodens tema Uke 1-2 Innhold Arbeidsmåter Evaluering/ vurdering Tegning og konstruksjon Mål for det du skal lære: Geometriske ord

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

PENSUMLISTE TIL MATEMATIKKTENTAMEN 2. juni

PENSUMLISTE TIL MATEMATIKKTENTAMEN 2. juni PNSUMS MAMAKKNAMN 2. juni Del 1: Prøver deg i det regnetekniske. Føres direkte på arket. ngen hjelpemidler er tillatt. kke kladd på oppgavearket, det får du eget ark til. De oppgavene med regnerute, fører

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2016/17 Forbehold om endringer Periode - uke

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2016/17 Forbehold om endringer Periode - uke 34-38 Tall og måling Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Læresto Bruke potenser i berekningar. gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart

Detaljer

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan i Matematikk 7. trinn Årsplan i Matematikk 7. trinn 2018-2019 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Eleven skal: Eleven skal: Tall og tallforståelse Uke 34-37 -Kunne beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Årsplan i matematikk for 8. trinn Årsplan i matematikk for 8. trinn Emne KAP A GEOMETRI Før høstferien analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner og beregninger

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2018-19 FAG: Matematikk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-36 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal

Detaljer

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grf Kommentar 34 36 Tall og tallforståelse samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal og brøkar, og uttrykkje slike tal på varierte måtar.

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærere: Trond Ivar Unsgaard og Rune Johansen Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s,

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærer: Trond Ivar Unsgaard og Tove Mørkesdal Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s,

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FORSLAG TIL FAGPLAN I MATEMATIKK 8. KLASSE- Justert 27.09.2011 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering August og September (ca. 6 uker) Tall og

Detaljer

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016/2017 Læreverk: Multi 5a og b Lærer: Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING - Finne verdien av et siffer HELE TALL Titallsystemet Tallinjer

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-40 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det står

Detaljer

Hovedområder Kompetansemål

Hovedområder Kompetansemål Årstrinn Nr Hovedområder 5 hovedområder 8 9 10 1 Tall og algebra 9 kompetansemål 113 læringsmål 8 9 10 2 Geometri 6 kompetansemål 45 læringsmål 8 9 10 3 Måling 3 kompetansemål 35 læringsmål 8 9 10 4 Statistikk,

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærer: Tove Mørkesdal og Siri Trygsland Solås Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s,

Detaljer

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9 Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9 1 9. trinn Hovedtema 1 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille

Detaljer

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring Overordnet plan for fagene. Fag: MATEMATIKK Trinn: 9 KLASSE Skole: LINDESNES UNGDOMSSKOLE År: 2015-2016 Lærestoff: MEGA 9A OG 9B Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild Årsplan Matematikk 2016 2017 Årstrinn: 8. trinn Lærer(e): Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Årsplan i Matematikk 7. klasse 2016-2017

Årsplan i Matematikk 7. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 4 Lærere: Randi Minnesjord Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk

Detaljer

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grf Kommentar 34 36 Tall og tallforståelse Innføringskurs i Kikora samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal og brøkar, og uttrykkje slike

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Geometri Konstruksjon, perspektiv 13, 10, 18, 3, : 21,22,23, 6

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Geometri Konstruksjon, perspektiv 13, 10, 18, 3, : 21,22,23, 6 Uke 34 35 36 37 38 39 40 ema Oppg fra juleprøve 2017 Kartleggeren eometri Pytagoras 8, eometri ormlikhet, symmetri, speiling 4 Polentur eometri Konstruksjon, perspektiv 13,, 18, 3, 7 2016: 21,22,23, 6

Detaljer

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Matematikk 5., 6. og 7. klasse. Matematikk 5., 6. og 7. klasse. Kompetansemål 5. 6. 7. Tall og algebra (regnemåter) Beskrive og bruke plassverdisystemet for, regne med positive og negative hele tall,, brøker og prosent, og plassere de

Detaljer

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020 Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020 Årsplanen tar utgangspunkt i kunnskapsløftet. I planen tar vi utgangspunkt i kompetansemåla for 7.klasse. I matematikk lærer en litt av et tema på 5.trinn, litt mer

Detaljer

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 3 uker 34-36 Noe utgår pga klassetur Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Jan Abild, Steffen Håkonsen, Peter Sve, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan i Matematikk 7. trinn Årsplan i Matematikk 7. trinn 2017-2018 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Eleven skal: Eleven skal: Brøk Uke 34-35 - Kunne regne med brøk og plassere

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016 Innhald/Lære v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke og gjere greie for

Detaljer

ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK

ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK Begby barne- og ungdomsskole ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK TRINN: 8 Tid Kompetansemål Tema med emner Fokus/grunnleggende STATISTIKK 5 uker - hente fakta ut av tabeller - lese av, tolke og lage ulike diagrammer

Detaljer

Lokal læreplan Sokndal skole:

Lokal læreplan Sokndal skole: Lokal læreplan Sokndal skole: Fag: Matematikk Trinn:7. Uk er 1/2 time pr uke halv e året 1/2 time pr uke halv e året 34-37 Tema Tid og fart Ligninger Kap. 1: Tall Plassverdisystemet Naturlige Digitale

Detaljer

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende 34 38 Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015 Læreverk: : Faktor 3 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 08.09.2014 Faglærer:

Detaljer

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring Overordnet plan for fagene. Fag: Matematikk Trinn: 10 Skole: Lindesnes ungdomsskole År: 2015-16 Lærestoff: Mega 10 A og 10B Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva

Detaljer

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: 34-40 40-45 Algebra løse likninger og ulikheter av første og annen grad og bruke dette

Detaljer

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker

Detaljer

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder) Årsplan Trinn: 7 Fag: Matematikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier Vurdering (i alle perioder) 34(1. -Titallsystemet -Add og sub med hele tall beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn Mal lokallæreplan ved Froland skole Utdanningsdirektoratets veiledninger til de ulike læreplanene for fag danner grunnlaget for arbeidet med lokale læreplaner på Froland skole Fag: matematikk Trinn: 7.

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: 34-37 38-43 Tall og tallforståelse utvikle, bruke og gjøre greie for ulike metoder i hoderegning,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2017-2018 7. TRINN Mål: Planen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i matematikk ståsted til elevene. Tilpasning i forhold til mengde vanskegrad har alle krav på! Hovedtema Tall

Detaljer

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b 4, 5 6 Kap 1 Addisjon - Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heile tall,

Detaljer

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder) Årsplan Trinn: 7 Fag: Matematikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier Vurdering (i alle perioder) 34(1. -Titallsystemet -Add og sub med hele tall beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn)

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn) Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn) Hoved- områder Tall og Algebra Fokus (læringsmål) Tall Addere, subtrahere, multiplisere og dividere med heltall, flersifrete tall og desimaltall

Detaljer