Handlingsplan Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Sør Trøndelag. Utvikling gjennom kunnskap

Transkript

1 Handlingsplan 2015 Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Sør Trøndelag Utvikling gjennom kunnskap

2 Innhold Innledning... 4 Overordnet strategi for Utviklingssentrert for sykehjem i Sør Trøndelag Sentrale nasjonale og lokale føringer for utviklingssentret:... 5 Styringsråd for Utviklingssenter for sykehjem Sør Trøndelag... 6 Samarbeidspartnere... 7 Satsingsområder Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområde... 7 Aktivitetstilbud til yngre personer med demens... 7 Prosjekt fysisk aktivitet og demens ved Lavollen aktivitetstilbud Underveis Et helhetlig tilbud til pårørende med krevende omsorgsoppgaver Helsehustilbud til personer med nevrologiske lidelser Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Videreutvikling av praksistilbudet til lærlinger og studenter Prosjekt Tverrfaglig veilederteam Kompetanseutvikling blant ansatte Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC, Miljøbehandling Personsentrert omsorg og VIPS praksismodell i sykehjem Treningsarena for sykepleiefaglige prosedyrer i hjemmetjenesten, helse- og velferdssenter og helsehus Tilrettelegge for og samarbeid om forskning og fagutvikling i helse- og omsorgstjenesten Velferdsteknologi Nettverk for fag- og kompetanseutvikling i Sør-Trøndelag fylke Samarbeidspartnere, nettverk og andre formidlingsarenaer Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) St. Olavs Hospital, NTNU og SiNTEF Ressurssenter for demens Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag, Åfjord kommune Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (NKAH) Senter for omsorgsforskning (SOF) Midt-Norge Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) Fagnettverk for helse og velferd med fokus på demens i Trondheim kommune Sør-Trøndersk Demensforum

3 Regionalt nettverk for USHT i Midt-Norge Omsorgskonferanse Fagnyheter Nettsider Kildeliste:

4 Innledning Utviklingssenter for sykehjem er en nasjonal satsning som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Det overordnede strategidokumentet Utvikling gjennom kunnskap, (Helsedirektoratet, 2010) gir sentrale føringer for drift av Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste. Strategidokumentet samt nasjonale og lokale helsepolitiske satsingsområder danner med dette grunnlaget for handlingsplanen i 2015 for Søbstad helsehus, Utviklingssenter for sykehjem i Sør- Trøndelag. Vi har som overordnet målsetting å bidra til økt kompetanse blant ansatte i pleie/omsorgstjenestene både med tanke på å utvikle gode tjenestemodeller og rekruttering. Pasienter og pårørende skal oppleve behandling og omsorg av høy faglig kvalitet, ut fra en grundig vurdering av den enkeltes behov og ønsker. Tjenestene skal ytes gjennom en praksis basert på medbestemmelse og oppdatert kunnskap på fagfeltet. Våre viktigste satsingsområder i 2015 vil i sterk grad være videreføringer av de tidligere satsingsområdene, men også nysatsinger knyttet til demensomsorg, helsefremmende og forebyggende helsearbeid, velferdsteknologi, aktiv omsorg, utvikling av praksismodeller samt kompetanseutvikling blant ansatte vil være blant satsningsområdene. Vi hadde i 2014 et stort fokus på nettverksbygging i fylket, og dette arbeidet vil vi ta med oss videre inn i Vi ønsker blant annet å opprette et læringsnettverk knyttet til det nasjonale sikkerhetsprogrammet I trygge hender, med fokus på sikker legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenesten. Dette skal skje i samarbeid med UHT Åfjord. I tillegg til videreutvikling av nettverksarbeid, vil vi i 2015 i større grad jobbe med spredningsarbeid. Erfaringer fra vellykkede prosjekt skal spres ut til kommunene i fylket gjennom kursdager som vi arrangerer. Prosjekter med stor overføringsverdi er tverrfaglig veilederteam og treningsarena for sykepleiefaglige prosedyrer i hjemmetjenesten, helse- og velferdssenter og helsehus. 4

5 Overordnet strategi for Utviklingssentrert for sykehjem i Sør Trøndelag 2015 Søbstad helsehus har siden 1999 vært med i den nasjonale satsingen på undervisningssykehjem som i 2011 ble videreført med satsing på utviklingssenter i alle fylker. I den overordnede strategien for Utviklingssentrene beskrives felles hovedmål og delmål, samt nasjonale føringer for arbeidet som gjelder for alle Utviklingssentrene i landet. Handlingsplan for 2015 gir en samlet oversikt over valgte satsingsområder for Utviklingssenteret for sykehjem Sør Trøndelag. Hovedmål: Utviklingssentrene oppfordres på nasjonalt nivå å være en pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Delmål: 1) Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2) Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til lærlinger og studenter 3) Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4) Tilrettelegger for forskning og fagutvikling i helse- og omsorgstjenestene (Helsedirektoratet, 2010) Sentrale nasjonale og lokale føringer for utviklingssentret: Stortingsmelding 29 ( ): Morgendagens omsorg Omsorgsplan Delplaner: Demensplan 2015, Kompetanseløftet 2015 Stortingsmelding 47 ( ): Samhandlingsreformen 5

6 Plan for helse- og omsorgstjenester i Trondheim kommune Handlingsplan for Velferdsteknologi i Trondheim kommune Styringsråd for Utviklingssenter for sykehjem Sør Trøndelag Navn Tittel Organisasjon Laura Stensli Rådgiver rådmannens fagstab Trondheim kommune Anne Tveit Dekan Høgskolen i Sør Trøndelag. avd. for sykepleierutdanning Grete Samstad Helsefaglig sjef St. Olavs Hospital Kirsti Torjuul Førsteamanuensis Senter for omsorgsforskning - Midt-Norge Margit Bjørnerud Brukerrepresentant Siri Ramberg Stav Rådgiver Eldrerådet i Trondheim kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Laila Refsnes Olav Sletvold Kristin Haarberg Leder Professor Enhetsleder Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør- Trøndelag, Åfjord kommune NTNU Søbstad helsehus, Trondheim kommune Signe Nyrønning Tone Dypaune Sissel Kvam FoU Koordinator Fagutviklingssykepleier FoU-medarbeider Utviklingssenter for sykehjem Sør- Trøndelag 6

7 Samarbeidspartnere Fylkesmann i Sør-Trøndelag Avdeling helse St. Olavs Hospital Høgskolen i Sør Trøndelag avd. for sykepleieutdanning og avd. helsefag NTNU Ressurssenteret for Demens i Trondheim kommune Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Senter for omsorgsforskning Midt Norge Kompetansesenteret for lindrende behandling Midt Norge Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør Trøndelag Åfjord Satsingsområder Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområde Aktivitetstilbud til yngre personer med demens Lavollen aktivitetssenter i Trondheim kommune er et prosjekt som ble startet opp i regi av Demensplan Det er et mål at alle kommuner skal kunne tilby avlastning og dagtilbud (HOD, 2007). Søbstad helsehus ved USH startet i 2013 planlegging og igangsetting av aktivitetstilbud for yngre personer med demenssykdom og deres pårørende. Vi tilbyr i dag plass til 15 personer på dag og ettermiddagstid, samt samtale og veiledningsgrupper for pårørende og tilbud til barn i familier med demenssykdom. Hovedfokuset i tilbudet er knyttet til ulike former for fysisk aktivitet og individuelt tilpasset trening. Brukerne Lavollen aktivitetssenter har et tilbud til 15 personer, dette er inkludert en person fra Malvik kommune som har tilbud en gang i uken. Alle brukerne er i en tidlig til moderat fase av sin sykdom og er i alderen år. De har behov for varierende grad av 7

8 tilrettelegging for å oppnå mestring i hverdagen. Alle er hjemmeboende; noen bor alene mens andre bor sammen ektefelle/samboer og ungdom. Målsetting Tilbudet som gis ved Lavollen er i stor grad et lærings- og mestringstilbud med brukernes mål i sentrum, og der målet er optimal mestring og livskvalitet. Det er lagt vekt på å ha et bredest mulig tilbud til de som deltar, fysisk aktivitet er spesielt vektlagt. Tilbudet ved Lavollen er i hovedsak gruppebasert, men det tilstrebes individuell oppfølging i overgangsfaser, ved endrede og særskilte behov. Samarbeidspartnere St. Olavs Hospital, nevrologisk avd. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen Trondheim eiendom, Trondheim bydrift Fysioterapitjenesten Ergoterapitjenesten FIRE, en idel organisasjon Trondhjems hospital Ressurssenter for demens Ambulerende team Logopedisk senter En arena for læring og utviklingsarbeid Aktivitetstilbudet vil være en aktuell arena for helsefaglige studenter som ønsker å fordype seg i ulike tema knyttet til demens hos yngre personer. Lavollen har med to lærlinger. 8

9 Man ønsker også å se hvordan systematisk fysisk aktivitet kan bidra til å vedlikeholde fysisk, kognitiv og sosial funksjon og Lavollen er med i en arbeidsgruppe for å se på dette. (Se eget avsnitt om prosjektet Demens og fysisk aktivitet). Pårørende som ressurs Pårørende er en viktig samarbeidspart og ressurs i tilbudet. Det legges opp til at brukerne har en fast person som er deres hovedkontakt. Hvordan de pårørende skal benytte en slik kontaktperson må avklares i hvert enkelt tilfelle. Mange pårørende vil ha behov for informasjon og støtte både individuelt og fra andre i samme situasjon. Det er etablert eget forum for pårørende, samtidig som det vil gis tilbud om individuelle samtaler. Målet er å øke pårørendes innsikt i sykdommen, men også å øke opplevelsen av mestring knyttet til omsorgen for sine nærmeste med demenssykdom. Gjennomføring Aktivitetstilbud dag er åpent mandag-fredag og faste aktiviteter er: Turer i marka, til fots eller på ski, og trening i treningssenter Møte og arbeid med dyr, praktiske oppgaver i hus, eiendom og bil Formingsaktiviteter og sosiale aktiviteter Kulturelle opplevelser og mer bynære aktiviteter Støttefunksjon til pårørende Fleksibel avlastning Aktivitetstilbud/avlastningstilbud kveld er åpent hver mandag. Lavollen har et lærings- og mestringstilbud for brukere og pårørende på ettermiddag/kveld som sees i sammenheng med avlastningstilbudet kveld: Samtalegrupper for ektefeller; hver tredje mandag gjennom hele året i samarbeid med Ressurssenter for demens i Tk 9

10 Samtalegrupper for ungdom; hver tredje mandag gjennom hele året Åpne kvelder; div. undervisning for brukere og pårørende etter avtale. Prosjekt fysisk aktivitet og demens ved Lavollen aktivitetstilbud Bakgrunn Lavollen er et aktivitetstilbud for yngre personer med demens. Tilbudet er byovergripende og har følgende hovedmål: Brukeren skal oppleve sosialt samvær, trivsel og trygghet. I prosjektet Fysisk aktivitet og demens er det brukere av dette tilbudet som er prosjektets intervensjonsgruppe. I omsorgsplan 2015 (Meld. St. 25, ) satses det på utbygging av dagaktivitetstilbud for personer med demens som en av flere strategier for å møte framtidas omsorgsutfordringer. Trondheim kommune etablerte i 2012/2013 ni dagaktivitetsplasser ved Søbstad helsehus for yngre personer med demens. Tilbudet vektlegger mestring gjennom aktivitet og stimulering ut i fra individuelle behov, og forutsetter brukermedvirkning gjennom dialog og samarbeid mellom bruker, pårørende og tjenestene. Tiltaket er i dag lagt til Lavollen i Bymarka. Brukerne på Lavollen rekrutteres rett etter stilt demensdiagnose. Noen kan fortsatt ha tilknytning til arbeidslivet. Det er pr i dag 15 personer som har vedtak om tilbud fra en til fem dager i uken. Lavollen aktivitetstilbud har fysisk aktivitet som ett av sine primære tiltak, og omgivelsene rundt Lavollen gir fine muligheter til å benytte skog og mark daglig for å fremme generell fysisk aktivitet. Innholdet i tilbudet bygger på kartlegging av interesser og ønsker fra brukerne/pårørende. Kartleggingen sammen med innspill fra fagpersoner er med på å forme og kontinuerlig utvikle innholdet. For å delta på aktivitetstilbudet må brukerne kunne nyttiggjøre seg gruppebaserte tilbud. Brukerne får individuell oppfølging i en startfase for å fremme trivsel og trygghet i gruppen. En av kommunens fysioterapeuter har vært med i utviklingen av tilbudet på Lavollen. Kartlegging har vist at det er flere brukere som ønsker treningstilbud, gjerne der andre trener. Det er viktig at deltakerne befinner seg på noenlunde samme nivå, fysisk og 10

11 kognitivt, og at gruppene ikke blir for store. For å gi et kvalitativt godt treningstilbud for denne målgruppen er det nødvendig med personell som har oppdatert kunnskap om trening og treningsprinsipper. I tillegg er det nødvendig med kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med personer med demenssykdom, da flere i denne gruppen vil ha behov for tett oppfølging for å lykkes. For å kunne gi et slikt treningstilbud for en del av brukerne er det nå inngått en avtale med Trondheim Idrettsklinikk om bruk av deres lokaler en fast ukedag fra høsten Kunnskapsgrunnlaget Fysisk aktivitet og trening kan bidra til å vedlikeholde fysisk, kognitiv og sosial funksjon hos personer med demenssykdom. En systematisk litteraturgjennomgang fra 2013 viste gode holdepunkter for at trening for personer med demens kan bedre kognitiv funksjon og gi muligheter for å bedre evne til å utføre daglige aktiviteter (Forbes et al., 2013). Trening som vedlikeholder funksjon er viktig for å kunne delta aktivt i sitt liv lengre. Fysiske øvelsesprogram i motsetning til tilbud som ikke inneholder fysisk trening kan gi slike effekter hos eldre med demens. På grunn av nedsatt initiativ og apati kan trening sammen med andre gjøre gjennomføringen av trening lettere. Målsettinger Mål 1) Kompetanseheving angående betydningen av fysisk aktivitet for yngre personer med demens Fysioterapeutens rolle i forhold til kompetansehevende tiltak for ansatte ved Lavollen aktivitetstilbud. Sammenligne innholdet i dagsplanene på Lavollen nå og på slutten av året. Dette vil være et måleredskap for implementering av fysisk aktivitet for alle deltakere fra Lavollen. 11

12 Mål 2) Beskrive et tilrettelagt, målrettet fysisk aktivitetstilbud for yngre personer med demens Utarbeide et informasjonsskriv/tilbud om deltagelse i prosjektet til alle brukere av aktivitetstilbudet ved Lavollen Beskrivelse av alle som ønsker å delta i prosjektet gjennom intervju, aktivitetsmålinger og et utvalg av tester på to valgte tidspunkt. Videreføre treningsopplegg ved Trondheim Idrettsklinikk, Granåsen. Beskrive organisering, tilrettelegging og gjennomføring på to valgte tidspunkt, inkludert fysioterapeutens rolle. Fysioterapeutens rolle vil være å initiere, veilede og motivere. Metode Dette er et kvalitetsutviklingsprosjekt som vil være inspirert av aksjonsforskning/- læring hvor studiet av sosiale prosesser som utsettes for forandringer er sentralt. Forskeren, og de det forskes på, utvikler sammen nye kunnskaper/erfaringer som så utprøves. Målet er å samle kunnskap som kan initiere endringer både på individuelt og systemnivå. Tilnærmingen er altså handlingsrettet. Underveis Et helhetlig tilbud til pårørende med krevende omsorgsoppgaver Bakgrunn Når demenssykdom rammer berøres hele familien. Mange pårørende ønsker å hjelpe og støtte sine så lenge de kan og føler at de mestrer situasjonen. Andre kan føle det som en plikt, noe de bare må gjøre. Stress, belastninger, motivasjon og bakgrunn håndteres ulikt og vil variere gjennom sykdomsforløpet, noe vi som helsepersonell må være åpne for og ha forståelse for. Pårørendes innsats er et svært viktig bidrag i omsorgstjenestene, og det er derfor viktig at vi forstår deres situasjon og deres individuelle behov når vi skal gi hjelp og støtte i deres omsorg for sine egne. Det anslås 12

13 at i dag har ca har demenssykdom og i nære relasjoner vil være berørt av sykdommen. Pårørendes rolle i demensomsorgen er sentral, da de ofte er personen med demens sin viktigste støttespiller. Et godt samarbeid med fagpersoner er svært viktig for at pårørende skal føle seg trygge på å få hjelp og veiledning når behovene endrer seg eller mer akutte situasjoner oppstår. Dette vil kunne medføre at omsorgsituasjonen oppleves mindre belastende. Samarbeid handler også om å ta de pårørende med i utviklingsarbeidet for å skape gode tjenester til personer med demenssykdom. Dagens situasjon Det finnes i dag en rekke tilbud i Trondheim kommune til personer med demenssykdom både når det gjelder yngre og eldre og deres pårørende. Vi erfarer på tross av dette at tilbud mangler for de som er for friske til sykehjem og andre boformer og hvor dagtilbud heller ikke er aktuelt. For at flest mulig skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, er det behov for å etablere tilbud til pårørende i hjemmet som omhandler støtte og veiledning samt sikre gode overganger mellom de ulike tjenestetilbudene og omsorgsnivåene som den syke og dens pårørende befinner seg i. Tett samarbeid mellom faggrupper, miljøer og tjenestenivåer, samt involvering og samarbeid med pårørende og frivillige er avgjørende for at vi skal lykkes med å skape gode tilbud for denne gruppen. Målet er å sikre sømløse overganger etter hvert som sykdommen utvikler seg, og hvordan vi kan trygge pårørende, også i akutte situasjoner i hjemmet. Hva er gjort i 2014 I 2014 har vi jobbet med å skissere forløpet til personer med demens og deres pårørende, og de ulike aktører de kan komme i kontakt med underveis i sykdomsforløpet. Vi har startet forbedring av informasjonsflyten vedrørende kommunens tilbud. Spesielt gjelder det hvordan vi skal sikre pasientforløpet fra tidlig oppdaging, funksjonsutredning som grunnlag for fastleges diagnostisering, og videre oppfølging med lavterskeltiltak og tjenestetilbud. 13

14 Vi har avklart at Trygghetspatruljen/Legevakta brukes som akutt telefon kveld, natt og helg, uavhengig av om bruker er tildelt Trygghetsalarm. Lavollen aktivitetstilbud for yngre personer med demens har etablert kveldsåpent drop-in tilbud på mandager Vi har utarbeidet forslag til modell for tidlig kartlegging og utredning av personer med mistanke om kognitiv svikt/demens og som ikke har etablerte hjemmetjenester Vi har utarbeidet forslag til modell for oppfølging av personer med demens og deres pårørende etter diagnose Vi har samlet informasjon om tjenestetilbud til personer med demens og deres pårørende og laget en nettside under hjemmesiden til Ressurssenter for demens Vi har beskrevet et forløp for oppfølging av pårørende Det er etablert 6 vurderingsplasser ved Søbstad helsehus, korttidsplasser for vurdering av funksjonsnivå og hjelpebehov for hjemmeboende personer med kognitiv svikt. Bromstad Helse- og velferdssenter skal prøve ut fleksible avlastningsplasser Vi har plan for kompetanseheving i hjemmetjeneste, aktivitetstilbud, Helse- og velferdskontor og Trygghetspatruljen Målsetting for prosjektet i 2015 Utvikle et helhetlig tilbud til pårørende med krevende omsorgsoppgaver der vi følger pårørende tett gjennom sykdomsforløpet til den de har omsorgsansvar for, og tilpasser oppfølging og bistand i tråd med deres behov. Iverksetting av Tiltakspakke demens. Implementere og prøve ut modell for tidlig tverrfaglig funksjonsutredning som underlag for fastlegens diagnose (se vedlagte modellbeskrivelse) Etablere sømløse overganger mellom de ulike tilbud og tjenester Prøve ut en modell for veiledning i hjemmet i hjemmetjenesten tiltakspakke demens Forbedre informasjons- og formidlingsmåter til ansatte og innbyggere 14

15 Prøve ut et fleksibelt avlastningstilbud. Metode for gjennomføring Prosjektet er et utviklings- og kvalitetsforbedringsprosjekt som er forankret hos kommunaldirektøren under veiledning av rådmannens fagstab. Det er Utviklingssenter for sykehjem og Ressurssenteret for demens i Trondheim kommune som står for den faglige gjennomføringen av prosjektet i tett samarbeid med sentrale fagmiljøer i kommunen som Helse- og velferdskontor, fastleger, Enhet for ergoterapitjeneste, hjemmetjeneste, aktivitetstilbud for yngre og eldre. Samarbeidspartnere skal sikre faglig forankring og god implementering av tiltakene over i drift. Trondheim kommune har innført system for helhetlig pasientforløp i hjemmetjeneste og institusjon. Prosjektet er et kvalitetsforbedringsarbeid av det allerede eksisterende og etablerte pasientforløpet, der oppfølging av pårørende skal bli sikret i større grad. Ved å bygge videre på det etablerte og erfarte vil det lette implementering inn i ordinær drift. Prosjektet ledes av prosjektkoordinator ved Ressurssenteret for demens i Trondheim kommune. Styringsgruppe med ledere fra de respektive fagmiljøene samt representant fra rådmannens fagstab. 3 prosjektgrupper som hver har ansvar for utvikling og etablering av de ulike tiltakene under ledelse av koordinator. Pårørende representant sitter i styringsgruppen og er med i arbeidsgruppen som arbeider med fleksibel avlastningsordning. Styringsgruppe møtes 1 gang pr. semester, og ved behov for å fatte vedtak som berører flere enheter Prosjektgruppene møtes hver 3.fredag (dvs. ukentlige møter) 15

16 Organsiering Prosjekteier: Kommunaldirektør for Helse- og velferdstjenestene Styringsgruppe: Representant fra Rådmannens fagstab, Enhetsleder Midtbyen Helse- og velferdskontor, Enhetsleder Byåsen Hjemmetjeneste, Enhetsleder Trondhjems Hospital (har aktivitetstilbud for yngre og eldre, leiligheter for utredning og avlastning) Enhetsleder Saupstad hjemmetjeneste (HDO bolig for personer med demens) enhetsleder Søbstad Helsehus og Utviklingssenter for sykehjem Enhetsleder Valentinlyst Helse- og velferdssenter (ambulerende dagtilbud) Enhetsleder Enhet for ergoterapitjeneste inklusive Ressurssenter for demens. Pårørenderepresentant Prosjektkoordinator Prosjektgrupper Prosjektgruppe 1: Kontakttelefon Representant Midtbyen helseog velferdskontor Representant Ressurssenter for demens Prosjektkoordinator Prosjektgruppe 2: Veiledning i hjemmet Representant Midtbyen helseog velferdskontor Demenskontakt Enhet for ergoterapi Fagleder Byåsen hjemmetjeneste Fagleder Saupstad HDO Representant Ressurssenter for demens Prosjektkoordinator Prosjektgruppe 3: Fleksible avlastningsordninger Representant aktivitetstilbud Lavollen Representant aktivitetstilbud Hospitalet + avlastningsplasser Representant Søbstad Utviklingssenter for sykehjem, vurderingsplasser Representant ambulerende dagtilbud Representant Ressurssenter for demens Pårørende Prosjektkoordinator 16

17 Gjennomføring av tiltak i 2015 Utprøving av modell for kartlegging/utredning av personer med mistanke om kognitiv svikt, demenssykdom (se vedlagt modell) Utprøving av tiltakspakke demens i Byåsen og Bergheim hjemmetjeneste Byåsen og Bergheim hjemmetjeneste starter med samtalegruppe for ektefeller i sitt område, i samarbeid med Ressurssenter for demens. Samtalegruppe for pårørende til personer uten tjenester, RSD i samarbeid med HVK Pårørendeskole på dagtid i en bydel (Midtbyen eller Lerkendal) Prosjektgruppa ønsker å prøve ut IP til de brukere som ønsker det på aktivitetstilbudet Lavollen, for å få erfaring med verktøyet til denne brukergruppen. Ansvarsgrupper med aktuelle samarbeidspartnere gjennomføres, og det lages en plan for person og familie som er tilpasset deres behov. Aktivitetstilbudet Lavollen fortsetter med kveldsåpent mandager, med mulighet for drop-in tilbud. Evaluere tilbudet. (oppmøte, brukertilfredshet) Fortsette tilbudet om avlastning på Trondhjems Hospital, Østfløya Vi sikrer brukermedvirkning ved at personer med demens skal få uttale seg om de stedene som kan være aktuelle for fleksible avlastningsordninger. Brukere som har tilbud på Lavollen blir med til de aktuelle tilbudene Østfløya og Bromstad Det lages en plan for bruk av Østfløya og Bromstad Rekruttere familier som kan prøve ut fleksible avlastningsordninger. Metode for å få inn brukererfaringer med tilbudene lage spørreskjema/evt Questback til alle pårørende og personer med demens som bruker Østfløya og Bromstad. Videreutvikle og oppdatere nettsiden. Alle kommunale enheter, fastleger og St. Olavs Hospital skal få informasjon om nettsiden, slik at informasjon er tilgjengelig på alle enheter. 17

18 Utarbeide informasjonsmateriell som skal ligge tilgjengelig på sykehuset, hos fastlegen og i alle enheter internt i Trondheim kommune. Se på dagens rutiner i HPF/HPH i henhold til informasjonsflyt mellom de ulike tilbud personen mottar for eksempel forberede oppstart av nye tjenester (hjemmetjeneste, korttid, avlastning, aktivitetstilbud, langtidsopphold) Kompetanseheving for ansatte Kurs i kartlegging og utredning av demens, Aldring og Helse Primærkontakter og fagledere ved de to hjemmetjenestene deltar på kompetanseheving ift oppfølging av tiltakspakke demens. Demensomsorgens ABC for ressurspersoner i Byåsen og Bergheim hjemmetjeneste Samarbeid med fastlegene Det kartlegges hva fastleger trenger av kompetanseheving, og utarbeider kurstilbud tilpasset deres behov. Delta sammen med ressurspersoner i kurs kartlegging og utredning av demenssykdom. Overføringsverdi Mange kommuner har i dag deriblant Trondheim kommune fokus på å sikre helhetlige pasientforløp og gode overganger mellom nivåene i tjeneste tilbudet. Vi har lagt dette til grunn for vår plan om systematisk oppfølging og samarbeid med pårørende som står i krevende situasjoner. Vi har laget et pårørendeforløp som lett kan tilpasses andre kommuner uavhengig av størrelse, geografi og organsiering. Dette er en modell som også kan tilpasses i et samarbeid mellom kommuner der det er hensiktsmessig. Formidling: Planlegges å presentere på Sør Trøndersk demensforum 2016 og Demensdagene (HOD, 2007, Meld.St. 29, ). 18

19 Helsehustilbud til personer med nevrologiske lidelser Kommunene har i dag fått flere og mer avanserte oppgaver knyttet til tjenestetilbudet som tidligere ville ha vært gitt i spesialisthelsetjenesten (Meld. St. 47, ). Det ble derfor bestemt at det i 2014 skulle opprettes kortidsplasser ved Søbstad helsehus hvor pasienter med nevrologiske lidelser har fortrinnsrett. Med bakgrunn i nyere forskning bør tjenestene til denne pasientgruppen ha fokus på rehabilitering, vektlegging av trening og vedlikehold av funksjoner for å kunne opprettholde egen mestring i hverdagen så lenge som mulig. (HOD, 2011) Våren 2015 vil ansatte i avdelingen avslutte en 2-årig videreutdanning ved Lukas fagskole. Videreutdanningen har hatt fokus på fysisk aktivitet og kultur. Ansatte har i tillegg gjennomført kompetanseheving via Parkinsonforbundets kompetansepakke. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Avdelingen har også innarbeidet et godt samarbeid med St. Olavs Hospital, Nevrologisk poliklinikk, som kommer til avdelingen ved behov og har casebasert internundervisning. Mål Målsettingen er å etablere et kommunalt tilbud til pasienter med nevrologiske lidelser der fokus skal være trening og vedlikehold av funksjonsnivået for å kunne mestre egen hverdag optimalt. Gjennomføring Etablere og drifte 8-10 nevrologiplasser i løpet av av plassene vil være et gruppetilbud for pasienter med MS og parkinson 4 av plassene vil være ordinære korttidsplasser Utarbeide kriterier for tildeling av plasser Kontinuerlig internundervisning for ansatte 19

20 Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Ett av innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender er riktig legemiddelbruk. Feilmedisinering fører hvert år til unødig lidelse for mange pasienter. I følge pasientsikkerhetsprogrammet skyldes minst en av ti sykehusinnleggelser feil bruk av legemidler og en tredjedel av sykehjemspasienter bruker minst ett uhensiktsmessig legemiddel. Det pekes også på viktigheten av etablering av faste rutiner for samarbeid mellom fastlegen og hjemmetjenesten (Helsedirektoratet, udatert). USHT Sør- Trøndelag (USH Søbstad helsehus og UHT Åfjord kommune) er nå i gang med planleggingen av arbeidet med riktig legemiddelbruk og vi tar sikte på oppstart av kommunalt læringsnettverk fra høsten Læringsnettverket skal gjennomgå tiltakspakkene, som er utarbeidet av helsedirektoratet. Tiltakspakkene omfatter: Strukturert, tverrfaglig legemiddelgjennomgang (LMG) Implementering av kartleggings- og vurderingsverktøy Bedring av kvaliteten på dokumentasjon i pasientens journal/ EPJ Samstemming av legemiddellister Mål Implementering av tiltakspakken for riktig legemiddelbruk i kommunene i Sør- Trøndelag i løpet av Gjennomføring I slutten av april-2015 sendes det ut invitasjoner til sykehjem og hjemmetjenester i alle kommunene i fylket om å delta i læringsnettverket. 20

21 Deltakerne organiseres i team som jevnlig møtes gjennom hele prosjektperioden. Hvert team får en veileder med kompetanse på riktig legemiddelbruk. Det planlegges 3 samlinger for alle deltakerne i læringsnettverket. Den første samlingen vil finne sted i september, dette blir en introduksjon til arbeidet med opplæring, ledelsesforankring og utforming av plan. Den andre samlingen planlegger vi til januar/februar, Her blir tema oppdatering, målsettinger og fremdrift. I den tredje og siste samlingen som vi arrangerer i mars/ april, vil måloppnåelse og planer for videre implementering i egen kommune stå på dagsorden. Varighet på prosjektet er ca 1 år. Gjennom prosjektperioden vil vi samarbeide tett med ressurspersoner fra pasientsikkerhetsprogrammets sekretariat og lokale farmasøyter. Disse vil også bli invitert til å bidra med innlegg i forbindelse med samlingene. 2. Videreutvikling av praksistilbudet til lærlinger og studenter Prosjekt Tverrfaglig veilederteam I overordnet strategi oppfordres Utviklingssentrene blant annet til å prøve ut og dokumentere modeller for praksistilbud med involvering av ulike profesjoner og yrkesgrupper i veiledning og undervisning. Å være praksisveileder oppleves for mange som en ekstra belastning i hverdagen, og det er relativt få i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten som har noen form for veilederutdanning. Dette bekreftes i NIFUrapporten Kvalitet i praksis (Caspersen, J., 2013). Her beskrives blant annet at det er behov for styrking av praksisveileders kompetanse, og at det bør foreligge et system for kvalitetssikring av veiledningsaktiviteten. Kvalitetssikring og utvikling av praksisfeltet bør skje i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfelt. Dette fremheves i oppdragsbeskrivelsen gitt av Kunnskapsdepartementet for et planlagt utviklingsarbeid hvor måler er å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagligutdanningene slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Dette 21

22 utviklingsarbeidet vil blant annet ta for seg tverrprofesjonell samarbeidslæring og veiledningskompetanse på praksisstedene. Prosjektet bygger blant annet på kunnskap fra SVIP (Styrket Veiledning I Praksis)- modellen utarbeidet ved Høgskolen i Gjøvik. SVIP-modellen går ut på at lærerne veileder sykepleiere med veiledningsansvar i praksis, og ikke studentene direkte. Dette krever endrede samarbeidsmåter mellom høgskolen og praksisfeltet. Videre bygges det på erfaringer fra et prosjekt gjennomført ved vernepleierutdanningen ved HiST. Her har man utarbeidet en trinnvis modell for kompetanseheving hos veiledere i praksis. Prosjekt Lærlinger i Trondheim kommune er et felles forum for veiledere hvor tydeliggjøring av ulike roller i praksisopplæringen er viktige momenter man bygger videre på. Målsetting Å utvikle en modell for kompetanseheving hos veiledere i praksis samt systematisk bruk av ulike verktøy for bedre kvalitetssikring av praksisstudier/lærlingetid som er overførbart til andre enheter/kommuner. Delmål/tiltak Beskrive innhold og målsetting samt gjennomføre Oppstartseminar for nye studenter og lærlinger og deres veiledere Gjennomføre regelmessige samlinger for praksisveilederne i enheten hvor erfaringsutveksling og refleksjon skal stå sentralt i kompetanseoppbyggingen Synliggjøre virksomhetens veiledningsoppgaver i de ansattes arbeidsplaner Bidra til økt tverrfaglig samhandling blant praksisveiledere og studenter/lærlinger Forankre veiledningsmodellen på Søbstad helsehus Videreføre modellen til andre enheter i Trondheim kommune Videreføre modellen til andre kommuner i Sør-Trøndelag 22

23 Organisering Det er nedsatt en prosjektgruppe som består av lektor fra HiST, avd. for sykepleieutdanning, samt følgende ansatte ved Søbstad helsehus; fagleder, sykepleier, omsorgsarbeider, fysioterapeut og vernepleier. FoU-medarbeider ved USH er prosjektleder og styringsrådet for USH er prosjektets styringsgruppe. Gjennomføring Prosjekt Tverrfaglig veilederteam startet opp i august 2013 ved Søbstad helsehus. Kompetanseoppbyggingen hos praksisveilederne skjer gjennom regelmessige tverrfaglige samlinger i løpet av studieåret. Disse samlingene utgjør en viktig arena for erfaringsutveksling og refleksjon, samt å gi praksisveilederne en økt teoretisk kunnskap innefor temaet veiledning. I studieåret 2014/2015 ledes disse samlingene av tidligere prosjektleder som er fysioterapeut og en hjelpepleier som begge samtidig gjennomfører veiledningsutdanning ved henholdsvis høgskole og fagskole. Det arrangeres Oppmøteseminar 1. dag i praksis for nye lærlinger og studenter. Her deltar praksisveilederne og ledelsen ved enheten. Gjensidige forventninger til praksistiden fra studenter/lærlinger og praksisveiledere står i fokus denne dagen. Det deles ut velkomstmapper for studenter/lærlinger med relevant informasjon, og seminaret avsluttes med en omvisning på praksisstedet. Prosjektperioden går over 3 år. Det første studieåret ble modellen utviklet og utprøvd på Søbstad helsehus. Høsten 2014/våren 2015 jobbes det med forankring av modellen på enheten, som blant annet innebefatter kompetanseheving innen veiledning både på fagskolenivå og høgskolenivå. Høsten 2015/våren 2016 er planen at en enhet i Trondheim kommune samt en annen kommune i Sør-Trøndelag skal teste ut modellen. Det opprettes et samarbeid med prosjektleder i Rådmannens fagstab for videreføringen i Trondheim kommune. 23

24 3. Kompetanseutvikling blant ansatte Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC er en bedriftsintern, tverrfaglig opplæringsmodell som består av studiegrupper og fagseminarer. I tillegg er det utviklet 2 studiepermer med hefter som tar opp ulike tema som er relevant i demensomsorgen. USH Søbstad helsehus har i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse hatt oppfølging og gjennomføringsansvar i deler av vårt fylke siden Fylket er fordelt mellom USH og UHT Åfjord, hvor UHT har ansvaret for kystregionen (11 kommuner), mens USH har for de andre kommunene (14 kommuner). Utviklingssenteret er en pådriver for dette arbeidet i fylket og i Sør-Trøndelag har nå 23 av 25 kommuner ansatte som har fullført eller er i løp med Demensomsorgens ABC. Demensomsorgens ABC har i tillegg vært en god arena for å knytte kontakter og utveksle erfaringer på tvers av kommunegrensene. Utviklingssenteret samarbeider godt både med Trondheim kommune og geriatrisk seksjon og alderspsykiatrisk seksjon ved St. Olav Hospital når det gjelder gjennomføringen av fagseminarer i programmet. Demensomsorgens ABC, Miljøbehandling Demensomsorgens ABC, Miljøbehandling er en videreføring av Demensomsorgens ABC. Det ble gjennomført oppstart av denne permen høsten Dette er en perm som går over ett år, og man planlegger oppstart med nye deltakere høsten Mål Ansatte skal i større grad kunne benytte miljørettet behandling som metode i møte med personer med demens Pasientene og deres pårørende skal være sikret å få imøtekommet sine individuelle behov ut i fra gode faglige vurderinger i dialog med de berørte parter 24

25 Gjennomføring Gjennomføre fagseminarer knyttet til Demensomsorgens ABC perm 1, 2 og 3, Miljøbehandling Gjennomføre informasjonsmøter til nye ledere/samarbeidspartnere ved behov Gjøre kjent tilbudet om oppstart av permene Eventuelt bistå kommuner ved oppstart ABC Jobbe aktivt for at alle ansatte skal fullføre ABC-opplæringen i løpet av de nærmeste årene Arbeidet med ABC-opplæringen støttes av fylkesmannen i Sør-Trøndelag via kompetanseløftet (Meld. St. 25, ). Personsentrert omsorg og VIPS praksismodell i sykehjem Utviklingssenteret, i samarbeid med ressurssenteret for demens, tilbyr enheter i Trondheim kommune og andre kommuner i Sør-Trøndelag opplæring i VIPS, praksismodell for personsentrert omsorg. Treningsarena for sykepleiefaglige prosedyrer i hjemmetjenesten, helse- og velferdssenter og helsehus Bakgrunn Med flere og avanserte oppgaver har vi behov for kompetente, trygge og faglig oppdaterte helsearbeidere. Skal vi få til dette må vi ha muligheter for å øve oss og oppdatere oss ny kunnskap. Trening i realistiske omgivelser er et tiltak for å imøtekomme dette kravet og USH har i samarbeid med Trondheim kommune arbeidet med å få en slik arena på plass. I 2013 ble det sammensatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide plan for etablering av treningsarena samt lage planer og opplæringspakker for de ulike yrkesprofesjonene innen helsefagene. Det har vært noen utskiftninger i arbeidsgruppen og høsten 2014 ble det satt sammen en ny arbeidsgruppe med 25

26 representanter fra Øya helsehus, Nidelven hjemmetjeneste, Søbstad helsehus, USH og Rådmannens fagstab. Høsten 2014 fikk vi etablert et øvingsrom med dukke og simpad på Søbstad helsehus. Hensikten med etableringen av treningsarenaen er å øke og kvalitetssikre den sykepleiefaglige kompetansen knyttet til både teoretiske og praktiske ferdigheter. Gjennom samhandlingsreformen har kommunene fått et større krav om økt spisskompetanse innenfor behandling og ivaretakelse av pasientene (Meld. St. 47, ). Man ser at kravene til kompetanse innenfor praktiske prosedyrer er økende og man ønsker mindre bruk av spesialisthelsetjenesten for å få utført sykepleiefaglige prosedyrer som kan utføres i primærhelsetjenesten. Øvingsrommet vil være åpent for alle ansatte i helse og velferd som utfører sykepleiefaglige prosedyrer. Man ønsker videre å kunne benytte treningsarenaen som en del av et systematisk opplæringsprogram for ansatte i kommunen. Dette kan gjelde opplæring av nyansatte, vedlikeholde kompetansen til ansatte, kvalitetssikring av utførelsen av praktiske sykepleiefaglige prosedyrer og lignende. Mål Å sikre den sykepleiefaglige kompetansen knyttet til teoretiske og praktiske ferdigheter Systematisk bruk av øvingsrommet som en del av en opplæringspakke Gjennomføring Arbeidsgruppen skal sammen lage et forslag på kompetansekrav for de ulike yrkesgruppene og et system for hvordan disse kravene skal kunne oppfylles Lage retningslinjer for bruk av arenaen til øving i praktiske prosedyrer Formidle informasjon om arenaen via nettsider og nettverk Innhente informasjon fra brukerne om erfaringer og nytteverdi (evalueringsskjema) 26

27 Lage forslag på kompetansekrav til de ulike faggruppene inne helse og velferd Bistå enhetene med å etablere gode rutiner for opplæring Utdanne ressurspersoner fra hver enhet som kan bruken av dukken og simuleringsutstyr Jevnlig vurdering av eksisterende utstyr og oppgradering ut fra evalueringene 4. Tilrettelegge for og samarbeid om forskning og fagutvikling i helse- og omsorgstjenesten Velferdsteknologi Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet og mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende eller bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Samfunnet står overfor store utfordringer knyttet til blant annet demografiske endringer, kroniske sykdommer og knapphet på arbeidskraft. Vi må derfor innrette helse-, omsorgs- og velferdstjenestene på en slik måte at vi kan møte disse utfordringene på en best mulig måte (HOD, 2011). Velferdsteknologiske løsninger blir pekt på som et viktig verktøy i denne sammenheng. Bruk av velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenesten innen 2020, jamfør St.melding nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg. Velferdsteknologi kan inndeles i 4 hovedområder: Trygghets- og sikkerhetsteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt samt teknologi for behandling og pleie. Målsetting En overordnet målsetting i Trondheim kommune er å være blant de fremste kommunene i landet til å ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinære helse- og omsorgstjenester. Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene i Trondheim kommune innen

28 Utviklingssenter for sykehjem er knyttet til kommunens satsinger innenfor velferdsteknologi gjennom prosjektleder for institusjon og omsorgsboliger. Målsettingen for prosjektleder Lise Høiberg er å implementere velferdsteknologi på institusjon. Hovedfokus er å oppgradere infrastruktur og utprøve alarmer og varsel tilknyttet ulike boliger på helse og velferdssentra. Lise Høiberg vil også ha fokus på å øke det fysiske aktivitetsnivået for pasienter på institusjon. Gjennomføring Handlingsplan for velferdsteknologi (Trondheim kommune, 2011) har som hovedsatsning å etablere ny vaktsentral (Helsevakta) for mottak og håndtering av alarmer og varsler for velferdsteknologi for hjemmeboende. Det ble også spesifisert at det skulle utredes om lokaliseringshjelpemidler kan benyttes som en del av helse- og omsorgstjenestene. Handlingsplanen er en oppfølging av vedtatt strategi om satsning på velferdsteknologi i kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år, Det ble vedtatt i temaplan for IKT, digitalisering og velferdsteknologi (Trondheim kommune, 2014) at det skal etableres et eget program for velferdsteknologi som skal gå frem mot Satsningene i programmet er velferdsteknologi for å fremme trygghet og mestring for innbyggerne i Trondheim kommune fra år. Rådmannen har sammen USH en prosjektleder med hovedfokus på velferdsteknologi knyttet til institusjoner og omsorgsboliger. Stillingen inngår i program for velferdsteknologi med programleder, programkoordinator og andre prosjektledere. Prosjektleder Lise Høiberg er tilknyttet USH Søbstad helsehus. For å oppnå målsettingen skal prosjektleder ha følgende arbeidsområder i 2015: Innføring av pasientvarslingsanlegg Utarbeidelse av håndbok for innføring Opplæringsmateriale Delta i Midt Norsk nettverk med prosjekt Innføring av pasientvarslingsanlegg Følge opp søknad og evt. nytt sykkelprosjekt Delta i et Intereg; et samarbeid mellom Jamtland, Trøndelag, private aktører og FoU-miljøer. 28

29 Temaplan for IKT, digitalisering og velferdsteknologi viser til at ca 60 % av helse- og velferdsinstitusjonenes infrastruktur for pasientvarsling er av eldre dato (Trondheim kommune, 2014). For disse institusjonene og nærliggende omsorgsboliger må infrastrukturen oppgraderes for å kunne legge til rette for fremtidig bruk av velferdsteknologi i tjenesteproduksjonen. Det skal innføres ELPAS pasientvarslingsanlegg på fire helse- og velferdssenter pr år. Prosjektleder Lise Høiberg samarbeider med enheten, rådmannens fagstab, Trondheim Eiendom, IT-tjenesten og leverandør i oppgraderingen på eksisterende helsebygg. I januar 2012 startet ti utvalgte kommuner på med Det midtnorske velferdsteknologiprosjektet som ble koordinert fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Hensikten var å prøve ut eksisterende og tilgjengelig velferdsteknologi i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Prosjektperioden gikk over to år, og delprosjektene i kommunene handlet bl.a. om bruk av GPS, ulike typer sensorteknologi, spillteknologi, Paro-selen, velferdsteknologisk laboratorium samt bruk av videokonferanseutstyr. Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet er nå et læringsnettverk for å øke kompetanse og legge gode strategier for å innføre velferdsteknologi i kommuner i Trøndelag og Møre og Romsdal. Trondheim kommune deltar i læringsnettverket som veileder for andre kommuner og med prosjektet Innføring av pasientvarslingsanlegg på institusjon og omsorgsboliger. Prosjektleder for velferdsteknologi skal i 2015 arbeider med å sikre oppstart og drift ved innføring av pasientvarslingsanlegg. Følgende arbeidsoppgaver skal prioriteres: Implementering av pasientvarslingsanlegg på fire helse- og velferdssenter Sikre god informasjonsflyt i alle faser av innføringen Organisere ROS-analyser for å utarbeide plan for systematisk gjennomføring av innføringen Utarbeide retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi for personer på institusjon i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Utarbeide opplæringsmateriale for ansatte på helse- og velferdssenter Utarbeide en håndbok for å sikre informasjonsflyt og struktur ved oppgradering av eksisterende helsebygg. 29

30 Prosjektleder for velferdsteknologi på institusjon har arbeidet for utprøving av sykkel med film over kjente omgivelser på et helse og velferdssenter. Hensikten med denne utprøvingen var å undersøke hvordan økt fysisk aktivitet og erindringsminner vil påvirke livsglede, medisinforbruk, søvn og adferd for personer på institusjon. Prosjektleder skal delta i utarbeidelsen av søknad om midler til Regionalt forskningsfond VEST sammen med Bergen kommune, SINTEF og NTNU for å videreføre prosjektet til andre institusjoner. Helsedirektoratet har etablert et nært samarbeid med KS når det gjelder gjennomføringen av et nasjonalt program for velferdsteknologi. Trondheim kommune er deltakende i forhold til det nasjonale programmet sammen med 34 andre kommuner. Prosjektleder har ansvar for å følge opp føringer fra helsedirektoratet knyttet til satsningen på velferdsteknologi i nye og etablerte kommunale institusjoner og boliger. Hun skal også ivareta pådriver- og formidlingsrollen som USH innehar overfor hele fylket. Dette ivaretas gjennom etablerte samarbeidsfora til USH samt andre aktuelle arenaer. Nettverk for fag- og kompetanseutvikling i Sør-Trøndelag fylke USHT har i gjennom flere år samarbeidet med flere kommuner i Sør-Trøndelag på ulike måter, men ønsker en økt dialog. Våren og høsten 2014 har USHT sammen med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag, KS, Fylkestannlegen og Livsglede for eldre invitert kommunesammenslutningene i Samhandlingsreformen til dialogmøter. Bakgrunnen for ønsket om dialogmøter med kommunene er de utfordringene kommunene står overfor nå og i årene fremover. Omsorgsplan 2015 (Meld. St. 25, ) og 2020 (Meld. St. 29, ) beskriver en utvikling der kravene er til kommunal helse og omsorg stadig økes. Nye måter å jobbe på innen omsorgssektoren blir nødvendig, der kravet til kompetanse er økende. Gjennom disse dialogmøtene fikk USHT presentert seg for kommunene og gjort seg bedre kjent i fylket. 30

31 Mål Gjøre seg enda bedre kjent med kommunene i fylket Få en dialog med kommunene om hvilke utfordringer de har og hva de ønsker bistand fra blant annet USHT med Nettverk for fag- og kompetanseutvikling i fylket. Det ble oppnevnt en kontaktperson fra hver kommune som arbeider med fag- og kompetanseutvikling og USHT ønsker med dette å danne et nettverk for fag- og kompetanseutvikling i fylket. Dette vil være med på å knytte USHT og kommunene tettere sammen og man kan sammen finne ut hvordan USHT og kommunene kan samarbeide fremover. Gjennomføring Etablere et nettverk. USHT arrangerer den en workshop for alle kontaktpersonene i fylket hvor man ønsker å se på; Hva er kommunenes satsningsområder? Hvordan er det ønskelig at USHT bidrar? Hvordan kan vi på best mulig måte sikre formidling og spredning av gode prosjekter og ny kunnskap? Plan for videre samarbeid Innehente informasjon fra kontaktpersonene om erfaringer og nytteverdi av workshop og nettverk Formidle erfaringer via nettsider Opprette felles facebook-side med UHT Åfjord for formidling og erfaringsutveksling mellom kommunene. 31

32 Samarbeidspartnere, nettverk og andre formidlingsarenaer Trondheim kommune har et bredt fagmiljø inne helse- og velferd som arbeider systematisk med forbedring og utvikling av tjenestetilbudet. Som Utviklingssenter for sykehjem vil vi bidra med kunnskapsformidling og erfaringsutveksling innefor de aktuelle satsningsområdene. Vi har etablert et bredt nettverk, både kommunalt, med utdannings- og forskningsinstitusjoner og andre kompetansesenter. I 2014 arbeidet vi med å få etablert et nettverk for fag- og kompetanseutvikling på tvers av kommunene i fylket. Dette arbeidet vil fortsatt være en viktig satsning i 2015 på grunn av vår pådriverrolle ut til fylket. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Utviklingssenteret har siden oppstart som Undervisningssykehjem i 1999 hatt en formell samarbeidsavtale med HiST. Partene samarbeider om praksisstudier, undervisning, fagutvikling og forskning. HiST er representert i styringsrådet ved USH. St. Olavs Hospital, NTNU og SiNTEF Samarbeidet er knyttet til ulike prosjekter og forskningssamarbeid samt undervisning. Samarbeidet er også viktig i forhold til etablering av nettverk på tvers av tjenestenivåer og kommunegrenser. Både St. Olavs Hospital og NTNU er representert i styringsrådet ved USH. Ressurssenter for demens USH har et tett og viktig samarbeid med Ressurssenter for demens i Trondheim kommune gjennom blant annet undervisning, etablering av dagsenterplasser, faggruppe med mer. Samarbeidet har som mål å fremme fagutvikling og kompetansehevende tiltak i kommunen. 32

33 Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag, Åfjord kommune Fylkets to utviklingssenter er representert i hverandres styringsråd. Det samarbeides om utgivelsen av Fagnyheter to ganger årlig. Årsrapporten for 2014 er felles for begge sentrene, og man samarbeider om å danne et nettverk for fag- og kompetanseutvikling i fylket. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (NKAH) USH samarbeider tett med NKAH når det gjelder Demensomsorgens ABC. NKAH har det nasjonale ansvaret både for utvikling og implementering av dette opplæringsprogrammet. USH bidrar, sammen med andre aktører, gjennomføringen i eget fylke. Senter for omsorgsforskning (SOF) Midt-Norge Samarbeidet foregår både på nasjonalt og regionalt plan. Samarbeidet består i å legge til rette for og delta i forsknings- og utviklingsprosjekter, samt spredning av erfaringer og resultater. SOF Midt-Norge er representert i styringsrådet ved USH og det er laget en samarbeidsavtale mellom partene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) Fylkesmannen er en viktig samarbeidspartner og støttespiller både faglig og økonomisk for USH i fylket. Fylkesmannen er representert i styringsrådet ved USH. Fagnettverk for helse og velferd med fokus på demens i Trondheim kommune Det er etablert bydelsvise nettverk med helsepersonell som har fått opplæring og som skal fungere som ressurspersoner i forhold til demenssykdom, miljøbehandling, lovverk knyttet til Pasient- og brukerrettighetsloven, kapittel 4 a og 4.6 a (2001), samt håndtering av utfordrende adferd. Alle nettverkene får tilbud om to samlinger årlig. 33