mandag 10. september 12 Hebreerbrevet Den nye pakt er bedre enn den gamle

Transkript

1 Hebreerbrevet Den nye pakt er bedre enn den gamle

2 forfatter Antikken: Paulus, Barnabas, Lukas og Klemens av Roma. Moderne tid: Apollos, Silvanus, diakonen Filip, Epafras, Priskilla (og Akvilas), Judas, Aristion, Maria (Jesu mor).

3 Paulus? I P46, eldste kopien av Hebreerne (tidlig 200- tallet), står det mellom Rom og 1 Kor. I andre manuskripter står det mellom 2 Tess og 1 Tim årh.: Ireneus, Gaius av Roma og Hippolytus sa at det ikke var Paulus. Tertullian mente det var skrevet av Barnabas. Argumenter mot Paulus Ikke selv et øyenvitne (2:3. jf. Gal 1-2). Høyere gresk enn Paulusbrevene, både i ordforråd og setningsbygging (169 ord brukes bare her i NT). Bildene som brukes er ikke typisk Paulus. Nevner seg selv uvanlig lite.

4 Paulus? Østkirken knyttet det til Paulus mot slutten av 100-tallet. Origenes og kirken i Aleksandria: Paulinsk, men ikke av Paulus. Apostolisk autoritet selv om det ikke kom direkte fra Paulus. Inneholdt uansett Paulus tanker. Forfatteren var trolig i Paulus krets fordi han kjenner Timoteus.

5 Paulus? Vestkirken (Roma) skilte ikke mellom forfatter og autoritet. Hvis det ikke var av Paulus, var det ikke kanonisk. Da Vestkirken mot slutten av 300-tallet godtok det som Hellig Skrift, var det mye pga at Østkirken knyttet det til en paulinsk tradisjon.

6 Mottagere Overskriften Til hebreerne Ikke original, men fra ca 200 e.kr. Enighet om at de var jødekristne inntil slutten av 1800-tallet. 13:24 - De fra Italia hilser dere. Skrevet til eller fra Italia? Codex Alexandrinus (400-tallet) la til skrevet fra Roma etter 13:24. Andre manuskripter har Skrevet fra Italia via Timoteus og Skrevet fra Roma av Paulus til de i Jerusalem (men 2:3) Bruk av Septuaginta tyder på hellenistisk jødedom

7 Argumenter for Roma Hebr. var først kjent og brukt i Roma. Rom 16:21 antyder at Timoteus var kjent av kirken i Roma. 10:32-34 kan være utvisningen av jødene fra Roma i 49 e.kr. Andre kilder støtter at de kristne i Roma var generøse (6:10-11, 10:33-34). Ordet for ledere i 13:7, 17 og 24 finnes utenfor NT i gamle kristne kilder assosiert med Roma.

8 Dato 1 Klemens (96 e.kr.) kjenner til det. Skrevet mens Timoteus fortsatt lever (13:23). Tradisjonen sier han ble drept ca 81 e.kr. Forfatteren snakker aldri om templet men om tabernaklet, noe som gjør det ganske tidløst. Men han ville trolig nevnt det hvis templet hadde falt, ettersom det ville vært et kraftig argument for at den gamle pakt var over og ut. I begynnelsen av forfølgelsene under Nero e.kr.? De kan ikke gå tilbake til jødedommen for å unngå forfølgelse.

9 Jesus er større Jesus er større enn den gamle pakt fordi: han er større enn profetene (1:1-3) han er større enn englene (kap 1-2) han er større enn Moses (3:1-6) han er større enn GTs hvile (kap 4) han er større enn øverstepresten (kap 5, 7) han er større enn Abraham (kap 7) han er større enn ofringene i GT (kap 9-10)

10 1:3 Visdommens bok 7:25-26: Ja, den er et pust av Guds kraft, ren strømmer den fram fra Den Allmektiges herlighet, derfor kan intet urent komme den nær. For den er en avglans av det evige lys, plettfritt speiler den Guds virke og er et bilde av hans godhet. utstråling finnes bare her i Septuaginta. I GT og Apokryfene går Visdommen inn i Guds rolle men er forskjellig fra Gud (eller er den en del av Guds identitet?). Verken Messias, Moses eller Loven har denne rollen i jødedommen. I NT er det ingen tvil om at dette er Jesus (også Joh 1:1-3, 1 Kor 8:6, Kol 1:15, Åp 3:14).

11 Sitatene i 1:5-13 v. 5: Sal 2:7 og 2 Sam 7:14, begge messianske i jødedommen Sal 2:7 - om kongen av Davids ætt, men jødene så likevel en dypere mening. Jesus var den ultimate Davidskongen. 2 Sam 7:14 - forsåvidt oppfylt av Salomo, men likevel en dypere mening her også. Jesus er den Davidssønnen alt pekte fram mot. v. 6: 5 Mos 32:43, opprinnelig om Gud, i Hebreerne brukes det om Jesus.

12 Sitatene i 1:5-13 v. 7: Sal 104:4 Den hebraiske teksten sier at Gud bruker vind og ild til å tjene sin vilje. Angelos i Septuaginta kan bety både engel og budbærer. Dermed kan han hevde at englene er så ustabile at Gud kan gjøre dem om til vind og ild, mens Jesus er evig skaper (v. 8-12).

13 Sitatene i 1:5-13 v. 8-9: Sal 45:7-8, messiansk i jødedommen, trolig pga likheter med 2 Sam 7:14 Trolig opprinnelig for et kongelig bryllup. Kan oversettes på flere måter både på gresk og hebraisk: Din trone, Gud... Gud er din trone... Både salmisten og Hebreerbrevet ser ut til å ha kunnet kalle Herrens Salvede for Gud. Poenget er kontrasten med englene i v. 7, at Jesu trone varer evig.

14 Sitatene i 1:5-13 v : Sal 102:26-27 I sin originale kontekst om Gud, her om Jesus. Jesus har skapt verden (1:2), og han er evig (v. 8-9). v. 13: Sal 110:1 Bare her Sal 110 siteres, ellers bare allusjoner de 4 andre gangene. Sal 110 kan ikke brukes om en engel, bare om Jesus.

15 2:6-9 - Sal 8 Ikke regnet som messiansk i jødedommen. Først og fremst at Jesus identifiserte seg med menneskene (v ). Hebraisk tekst: du gjorde ham litt lavere enn Gud Septuaginta tolket elohim som englene. Heb overfører det Septuaginta sier om rang til å bruke det om tid (v. 9). Bildet utvides noe med at Jesus led men nå har fått herlighet igjen, slik som alle troende skal få herlighet. Fordi Jesus oppfyller Guds plan for hele skaperverket? Ingen kan hevde at han er lavere enn englene, fordi dette bare var midlertidig. Og englene tjente ham i ørkenen (Matt 4:11, Mark 1:13).

16 2:12-13 v Sal 22:23. Jesus siterer v. 2 på korset. Tydeligst om Jesus: v. 8-9, 17, 19 (Joh 19:24). v Jes 8: Ser ut til opprinnelig å være Jesaja som er jeg. Forfatteren ser trolig nok paralleller til å kunne bruke det om Jesus. Jesus satte sin lit til Gud slik mennesker også må gjøre.

17 Større enn Moses (3:2-6) Moses var en del av Guds hus, menigheten. Jesus er den som bygger menigheten. Den kunne ikke eksistert uten ham. Jesus er også større enn Moses slik husets sønn står over en tjener. Han har et forhold til Gud som overgår Moses.

18 3:7-19 v. 7-11: Fra Sal 95:7-11, som han sier ble sagt av Den Hellige Ånd. v. 13: Så lenge det er mulig å forherde seg og dermed ikke komme inn i hvilen. v. 14: De er frelst nå, men det er likevel mulig å falle fra hvis de ikke holder fast på den. v : De kom ikke inn i landet fordi de hadde vært ulydige, og dette ser ut til å bli brukt som et synonym til vantro i v. 19. I 4 Mos 14 er ikke vantro mangel på tro eller tillit, men å nekte å tro på Gud.

19 Kap 4 Det lovede land er et bilde på frelsen. Josva heter Jesus i Septuaginta. Guds hvile har vært tilgjengelig siden verden ble skapt. Frelsen sammenlignes med en sabbatshvile. Det har alltid kommet an på tro.

20 6:4-6 Det er et slikt frafall han ønsker å unngå med dette brevet. Dette er den utilgivelige synd, og trolig synd som fører til død (1 Joh). Dette er en advarsel, det har ikke skjedd ennå (v. 9). De må ikke ta lett på frelsen og tro at de kan komme tilbake senere. 3:14 og 1 Joh 2:19 tyder på at frafalne ikke var ekte kristne likevel. De er kristne så langt, men det er mulig å velge seg ut. I et velgjører-klient forhold var den store synden å være utakknemlig overfor velgjøreren, og man kunne da ikke forvente å få godvilje igjen.

21 6:4-6 Det er ikke sikkert han ville sagt det samme til noen som allerede hadde forlatt menigheten, hadde angret og ønsket å komme tilbake. Sier han at Gud ikke vil ta dem tilbake, eller at hjertene deres blir for harde til at de klarer å omvende seg igjen? Ingen kan rive dem ut av Jesu hånd (Joh 10:28), men hvis de velger å gå selv, så er det mulig. Vi bør kanskje ikke bruke alle krefter på noen som har frasagt seg troen bevisst men heller ikke utelukke at han/hun kan komme tilbake. Gud kan alltid gjøre unntak.

22 Melkisedek (7:1-10) Nevnes ellers bare i 1 Mos 14:18-20 og Sal 110 melech = konge, tsedek = rettferdighet, Salem = fred Viktig: En prest som ikke var levitt Han mottar tiende fra Abraham Han velsigner Abraham Både konge og prest

23 Melkisedek (7:1-10) Øverstepresten måtte være av Levis stamme og en etterkommer av Aron. Fra Davids tid ble stillingen holdt innenfor slekten til presten Sadok. Øverstepresten i år var Josva sønn av Damnaius, og i Josva sønn av Gamaliel. Prestene mottok tiende fra folket, Abrahams etterkommere. Melkisedek fikk tiende av Abraham før det var verken presteskap eller etterkommere.

24 7:24-25 For å kunne frelse måtte Jesus: være evig slik at han alltid kan være en mellommann (7:24-25) bli et menneske (2:14, 17, 5:9) Han er evig Gud som ble fullstendig menneske.

25 8:1-5 Tabernaklet i ørkenen var et forbilde på den sanne helligdommen i himmelen som Jesus har gått inn i som øversteprest. I 2 Mos 25:40 fikk Moses se det sanne møteteltet i himmelen da han var på fjellet, for at han skulle bygge en kopi på jorda.

26 Kap 9 v. 8-9: Det forreste teltet = den gamle pakts tid 8:13 - Det gamle vil snart være borte Samvittigheten (v. 9, 13-14): Brukt mer som skyldfølelse enn som nøytralt. døde gjerninger: Samme uttrykk i 6:1, syndige gjerninger som burde føre til omvendelse.

27 10:5-10 Sal 40:7-9 Hebraisk: Du har boret mine ører Oversetterne av LXX forstod kanskje dette som en del av skapelsen av Adam og oversatte et hebraisk uttrykk til forståelig gresk. Forfatteren gjør et poeng av inkarnasjonen og offeret Jesus gjorde i kroppen. For forfatteren er Jesus Skriftens mål. oppfyllelsen i Jesus er grunnlaget hans for å tolke GT kristologisk. Guds vilje var ikke ofringene, men Jesu verk. Han tok bort ofringene for at Guds vilje skulle bli gjort: Å gjøre alle troende hellige ved at Jesus ble ofret én gang for alle.

28 10:26-31 synde med vilje: V. 26 er en parallell til 6:4 Gresk: En vedvarende handling I praksis frafall. Da stiller man seg utenfor Guds tilgivelse. De som står ham imot er de som med vilje synder og vet at det er galt, og som dermed gjør opprør mot Gud.

29 10:37-39 v fra Hab 2:3. Handler om et syn, ikke om Jesu gjenkomst. I LXX forandres subjektet til han i 3b og tolkes messiansk. Hvis han trekker seg tilbake, beviser det at han ikke er Messias. Poenget hans er at Jesus kommer snart igjen, og at de må ha tro for å være til behag for Gud. De må stå faste i troen (v. 39). Han snur om på setningen slik at tilbaketrekningen ikke er om Messias men om den troende. Vanlig i antikk retorikk og blant rabbinere å gjøre (nesten) som man ville for å få fram poenget sitt. Trakk de seg tilbake (v. 39) pga Jes 26:20, og mente det var det rette å gjøre mens de ventet på at stormen skulle gå over?

30 11:1-3 Mange GT-eksempler på folk som tok det de visste om Gud og hans løfter og fikk mot til å gå ut i det ukjente. Livene deres var styrt av en usynlig virkelighet. Ved tro forstår vi : Ingen motsetning mellom tro og fornuft Vi forstår at Gud har skapt verden når vi ser på skaperverket, men dette sier oss ikke hvordan. 1 Mos 1 forteller at det var ved hans ord, og dette mottar vi i tro. En parallell på at noe usynlig får en synlig konsekvens, slik troen får synlige handlinger. Et eksempel på at man kan vite i tro, at troen kan være full visshet.

31

32 12:26-29 v. 26 fra Hag 2:6, om dommen. v. 29 fra 5 Mos 4:24, hvor konteksten er å ikke glemme Gud og lage seg utskårne bilder. Han minner dem på dette for å oppmuntre til gudsfrykt og å leve etter Guds vilje. Gud er ingen skjeggete julenisse i himmelen. Han er en fortærende ild samtidig som han er god. Han er like hellig i NT som i GT.

33 13:5-6 v. 5 fra 5 Mos 31:6, sies kollektivt til Israel da de skulle innta landet. I Heb overføres det til alle kristne individuelt ( min, v. 6) i kontekst av bekymringer i dagliglivet. Sal 118:6 brukes til å vise hvilken respons det forrige sitatet burde få. De kan ha tillit til at Gud forsørger dem. Vi kan ha full tillit til at Gud hjelper oss til å ha nok til å overleve.

34 Anvendelse Ta troen din seriøst! Verden er oss ikke verd. Vi har en bedre verden i vente (kap 11) Motgang hjelper deg til å vokse (12:4-14) Gud vil at du skal komme inn til hans hvile. En evig feriefølelse.