Nettverk et rom for læring

Transkript

1 Nettverk et rom for læring SEVU-PPT Gardermoen Terje Agledahl og Svein Nergaard 1

2 Innhold Om nettverksbegrepet Begrunnelser for bruk av nettverk Forutsetninger for nettverksetablering og -arbeid Eksempler på nettverk 2

3 Nettverk wikipedia: Nettverk er systemer av samhandlende komponenter. Slike systemer kan ha vidt forskjellige formål og karakteristika. Sosialt nettverk er nettverk av menneskelige forhold som danner forbindelser mellom flere mennesker, typiske sett fra en «fokalpersons» perspektiv. Sterke og svake bånd avspeiler graden av bekjentskap, tilgjengelighet, fortrolighet og støtte mellom personene 3

4 Summeoppgave Hvilke forventninger og intensjoner har du som ansatt i PPT/Statped når det gjelder deltakelse i nettverk? - Hvordan tror du det vil bli og hva vil du med dette? 4

5 Nettverk og nettverk fru Blom Lærende nettverk Læring, utvikling i fokus Stor vekt på relasjoners betydning Eieforhold, nytte og forpliktelse Nysgjerrighet Utfordre hverandres forståelse Analyse og refleksjoner Praksis og kunnskap Dele erfaringer og utfordringer Analysere hverandres praksis og forståelse Rom for improvisasjon og spontanitet Ulike fora for samarbeid Informasjonsutveksling er sentralt Enveis formidling av kunnskap Enveis formidling av praksiserfaringer Diskusjoner Avklaring av formaliteter «Støttegruppe?» Pålagt deltakelse Strengt planlagt gjennomføring 5

6 Enkeltkrets- og dobbeltkretslæring Godtatt Mål, verdier Handling Konsekvenser Ikke godtatt Enkeltkretslæring Dobbeltkretslæring (Argyris og Schön 1997) 6

7 Lærende nettverk Læringssyn «networked learning comunities are fundamentally about learning learning for pupils as well as learning for teachers, learning for leaders and learning for schools» (Katz og Earl, 2010) Læring skjer i samhandling og kommunikasjon med andre mennesker. (Bandura, 1986) Kunnskap dannes når antakelser, ideer, tro og følelser gjøres eksplisitte. (Katz og Earl, 2010) 7

8 Samtaler i læringsfellesskap Samarbeid om egen læring Samtalekvalitet Innhold og form Utforskende tilnærming Samarbeidsvilje Eksternt blikk Fokus på relevante data (Helstad, 2014) Vanskelig å endre Hverdagsspråk Problem-løsning Støtte (Junge, 2012) Hva er det vi sier hva er det vi gjør? 8

9 Lærende nettverk Styrke tro på at man sammen kan få til bedre resultater (Moolenaart, 2012) Tro på egen og andres mestring (self-efficasy, collective efficasy) (Bandura 1997) Hva mener ansatte i PPT? Utvikling og forbedring av ferdigheter Praksisnærhet (Moolenaart, 2012) Mentale modeller 9

10 Lærende organisasjoner Kontinuerlig læring både individuelt og kollektivt En organisasjonskultur som verdsetter kontinuerlig læring. Fokus på helheten i organisasjonen mer enn egne oppgaver Et mangfold av kulturelle «oppskrifter» på læring Hvem bør lære? Hva bør læres? Hvorfor bør man lære? Hvordan bør man lære? Medlemmene lærer å lære sammen og av hverandre derfor er relasjonen avgjørende Lærende organisasjoner har evnen til å ivareta læring og kunnskap fra en sammenheng og bruke den til å forbedre praksis 10

11 LÆRENDE ORGANISASJONER DE FEM DISIPLINER (Senge, 1999) Personlig mestring Lage en felles visjon Systemtenking Utfordre og endre mentale modeller Skape gruppe/teamlæring 11

12 Lærende nettverk Den bærende ressurs i nettverk er mennesker Nettverk skapes Nettverk endres Ansvar for å utvikle og vedlikeholde nettverk er personlig og kan ikke overtas av andre uten at nettverket endres Nettverk bygger på at vi er ulike og at vi er villige til å stille opp for hverandre Nettverk er resultat av de valg vi gjør Nettverk bygger på gjensidighet i utvekslingen av innholdet i relasjonen Nettverket forutsetter en viss stabilitet og regelmessighet Nettverk har en uformell struktur. Strukturen skapes via aktørenes eget behov og initiativ. (Per Martin Knudsen, Helgelandsykehuset HF) -så det meste er vel opp til oss selv? 12

13 I praksis hvem deltar i nettverk? Skoleeiere? Læringsmiljøsenteret? Nettverksamhandling PPTledere? PPT? Skoler? Statped? 13

14 Ulike nettverk Nettverk for ledere i PPT og Statped Nettverk mellom PP-kontor hvor noen representanter deltar Nettverk mellom PP-kontor hvor alle ansatte deltar Nettverk mellom skoler hvor plangrupper/arbeidsgrupper deltar Nettverk mellom skoler og PPT hvor et begrenset antall deltar 14

15 Erfaringer fra praksis hvor nettverk tvang seg fram: Bakgrunn for etablering av nettverk: Utgangspunkt: Forespørsel til senteret fra skoleeier, PPT og skoler om bistand til system-rettet utviklingsarbeid i skoler og PPT over en tre-års periode. 15

16 Arbeidsmåter rettet mot skoleeier, hele lærerkollegier og PPT: To-dagers grunnopplæring. Heldagsforelesning en gang pr. semester i tre år 16

17 Hensikt med utviklingsarbeidet: Forebygge faglige og sosiale problemer Forstå kjente problemer på nye måter som kan åpne for flere/andre tiltak Utfordre årsaksforklaringer som har fokus på at årsaken til problemer i hovedsak finnes i eleven Supplere slike årsaksforklaringer til også å omfatte forklaringsmodeller som innebærer å kartlegge påvirkningsfaktorer som kan finnes i klassens læringsmiljø, også for elever med spesielle behov 17

18 PPT`s system-rettede arbeid i skolene I lærernes arbeid med analyse, refleksjon og tiltaksutvikling på utfordringer de opplevde i klasserommet, veiledet PPrådgiverne, etter en oppsatt plan, grupper av lærere på den enkelte skole. Områder for PPTs veiledning var f.eks.: Gruppeprosesser/kommunikasjon og samhandling i grupper Analytisk tilnærming til klasseromsutfordringer Elevrelaterte saker M.m. 18

19 Senterets veiledning til PPT Senteret veiledet PPT to-tre ganger pr. semester om utfordringer PPT opplevde i sin veiledning til lærerne. Innholdet i slike veiledninger var bl.a. gi øvelse i bruk av en modell for analyse og tiltaksutvikling. Et mål var også at PPT skulle utvikle trygghet og vilje til selv å iverksette systemarbeid (jmfr. Nordlandsforskning 2013) 19

20 Erfaringer med senterets veiledning til PPT og PPTs veiledning til skolene: Hvilke temaer og utfordringer ønsket PPT veiledning om fra senteret? Noen eksempler: PPT ønsket veiledning på hvordan de skulle få lærerne til slutte å bruke liniære årsaksforklaring på f. eks. atferd, f.eks at det er noen bestemte elever som er årsaken til dårlig klassemiljø Hvordan de skulle få lærerne til å slutte å snakke så mye om hvor vanskelig noen elever er. Og videre: hvordan skal vi får lærerne til å slutte og være empatiske og sosialt støttende med en veisøker som stadig klager over umulige foreldre og vanskelig elever 20

21 Refleksjoner over veiledningssekvensene mellom senteret og PPT PPTs «problemer» handlet sjelden om deres egne utfordringer, de handlet stort sett om lærerne som burde endre seg Litt spissformulert: PPT ønsket at senterets veiledning skulle hjelpe de med tiltak som kunne endre de personene som befant seg UTENFOR veiledningssekvensen altså lærerne Refleksjoner om slike dilemmaer førte til en ny forståelse. For å påvirke hverandre må vi være sammen og gi hverandre muligheter til å formulere hypoteser og å analysere utfordringer i fellesskap Dvs. Lærere, rektorer, skoleeier, PPT og senteret må møtes og snakke direkte med hverandre DERMED VAR BEHOVET FOR NETTVERK ERKJENT OG FØDT. 21

22 Nettverk med representanter fra skoleeier, skolene, PPT og senteret. Hensikt og aktiviteter på nettverk-samlingene: Utvikle skolekulturen gjennom felles anstrengelser om felles utfordringer Kommunikasjon: utfordre hverandres perspektiv, på tvers av skoler Læring av hverandre, individuelt og kollektivt Søke å forstå og å tette gapet mellom forfektede holdninger og praksis Forsøke å skape dobbeltkretslæring osv 22

23 Nettverk etableres Organisering av nettverket:: 1. Forberedende møte med representanter fra skolene 2. Kommunale nettverk for skoleeiere, rektorer, lærergruppeledere, skolekoordinatorer, PPT og senteret (4 ganger pr skoleår) Ansvar for organiseringen av nettverket er kommunalt Skoleeier-representant PP-leder PP-rådgiver 23

24 Temaer det ble arbeidet med i nettverkene På skolenivå/systemnivå: Mestringsstrategier hos barn og unge. Språk, begreper Klasseledelse VFL i praksis Relasjons-kompetanse Kommunikasjon mellom lærere Kommunikasjon lærer elev TPO/spesialundervisning; hvordan tenker vi om elever med diagnoser (dysleksi, ADHD) Hva kan det henge sammen med at det fortsatt er kultur for å bruke trekkbetegnelser og karakteristikker av noen elever uten at noen stiller spørsmål ved det? 24

25 Arbeidsmåter i nettverk-samlingene Repetisjon av teori basert på skolenes ønsker og behov: minutters innlegg. Formidlet av PPT eller senterets representant Arbeid med problemstillinger levert fra skoler (i planleggingsmøte mellom PPT og representanter fra skolene) Gruppesammensetning på tvers av skoler eller skolevis Cafe-metodikken svært ofte brukt og med godt utbytte for deltakerne 25 Siste 45 minutter av hver nettverk-samling: Hver skolegruppe oppsummerer; Hva har vi lært i dag? Hva skal vi ta tilbake til vår skole? Hvordan arbeider vi med dette på vår skole? Hvordan skal det formidles? Hvem skal gjøre det? Når skal det gjøres?

26 26 Hva noen PP-ledere som har deltatt i kommunale skolenettverk sier:

27 På hvilken måte har PPT kontoret vært delaktig i nettverket når det gjelder planlegging/gjennomføring? «Vi har hatt faglige presentasjoner og deltatt i grupper.» «Vi har hatt møter med kommunal LP-koordinator i forkant av nettverk-møtene. Vi har drøftet agendaen, bl.a ut fra hva vi som PP-tjeneste opplever i veiledningene på skolene. ««Vi har planlagt, koordinert sammen med kommunekoordinator. Hatt ansvar for faglige innspill og tema på samlingene/nettverk.» «Vi har vært delaktige i planleggingen. Ofte sammen med Kommunalavdeling for skole/oppvekst og vi har delt dagen mellom oss. Dette har fungert bra.» 27

28 Har deltakelse i nettverket økt PP-ansattes kompetanse på et eller flere fagfelt hvilke og hvordan? «Bruk av analysemodellen, VFL, bruk av LP - analyse og tiltak, veiledningsgrunnlag, resultater av LP og kommunale rapporter.» «Deltakelse i nettverksmøtene har vært viktige for PP-tjenesten. Vi har fått en mye bedre innsikt i hvordan skolene jobber med organisasjonsutvikling, og har økt vår kompetanse når det gjelder organisasjonsutvikling og endring- og implementering av nye metoder i skolen.» «Ja, både i rollen som veileder ikke være rådgiver, men ha et veiledningsfokus basert på hvordan utfordre til pedagogisk refleksjon. Vi har fått stor innsikt i gruppeprosesser, hva som hemmer og utvikler. PPT blir svært positivt mottatt og får god kred for bidraget på veiledningene i lærergruppene.» «Bidratt med en trygghet om hva systemarbeid i skolen og barnehagene kan være. Klasseledelse er noe vi har blitt opptatt av å ha særlig fokus på.» 28

29 Har deltakelse i nettverket økt kontorets helhetlige kompetanse på et eller flere fagområder hvilke og hvordan? «Erfaring i å veilede grupper på tvers av skoler i kommunen. Faglige begreper og verktøy har også gitt oss mer kompetanse på områdene. Lært mer om hvordan følge opp systemrettet arbeid, i og mellom skoler, mellom skole og skoleeiernivå. Lært mye om skolene og ulike skolekulturer, knyttet kontakter, og lært av hvordan skolen beskriver sine erfaringer.» «Nettverksmøtene har nok gitt oss nye perspektiv på hvordan vi selv jobber i dette implementeringsarbeidet, at det er en krevende øvelse å jobbe med organisasjonsutvikling. PPT har også fått økt kompetanse på systemteori. «Nettverkene har gitt oss bedre innsyn i hva skolene strever med i det daglige.» 29

30 Har nettverket bidratt til relasjonen mellom PPT og Skole/Skoleeier på hvilken måte? «Nettverksmøtene har bidratt til at det har blitt tettere relasjoner mellom oss og skolene. Vi har blitt bedre kjent med den enkelte skole og vise versa. Dette har absolutt vært positivt både for den enkelte PP-rådgiver og for hele kontoret.» «Relasjonene PPT/skoleeier har også blitt tettere, bl.a annet fordi vi har flere møtepunkter og tenker skoleutvikling sammen.» «Ja, tett og godt samarbeid, felles mål, språk og agenda.» «Så absolutt. Vi har blitt bedre kjent med lærerne og de med oss, skolenes utfordringer og skolekultur.» 30

31 Dersom ditt kontor har deltatt på Tverrkommunalt PPT nettverk for PPT: Har dette vært utviklende for deltakerne? På hvilken måte? «Det støtter og gir også ny forståelse å høre andre, og lære sammen av deres erfaringer. Veilederrollen drøftes i forhold til hvordan møte ulike utfordringer. Over tid viktig å høre hva andre gjør, se nye muligheter i eget arbeid.» «Vi har deltatt i det tverrkommunale nettverket for PPT, og har hatt en stor deltakelse på alle møtene. Den enkelte medarbeider har uttrykt at disse nettverkene har vært nyttige, bl.a fordi vi får innspill og ideer fra andre PP-kontor til vårt LP-arbeid. Har opplevd at det er nyttig erfaringsutveksling.» «Ja, vi har fått mye innspill og ideer fra andre skoler med lengre erfaring og mer kompetanse. Dette har vært bra både på individ nivå og samlet for kontoret da vi har lært mye vi har kunnet bringe tilbake til eget kontor.» 31

32 Har dette virket utviklende for kontoret? På hvilken måte? «Har lagt fram egen praksis, har fått anerkjennelse og tør og være i endring.» «Gjennom å delta i strukturen som er lagt i LP modellen får vi sammenheng mellom skolenivå arbeidsgrupper og lærergrupper, kommunenivå i kommunenettverk og interkommunalt med andre PP-tjenester.» «Kontoret opplever det som nyttig med en egen arena for LPveiledere. Nyttig at det er lagt opp til deling av kunnskap og erfaringer kontorene imellom. Men det er også veldig nyttig med faglig påfyll fra læringsmiljøsenteret.» 32

33 33

34 Oppgave til regional del Hva slags nettverk kan etableres for å styrke PPT systemrettede arbeid? Hvem skal være deltakere? Vurdér hvordan ulike typer nettverk kan bidra til å styrke PPT systemrettede arbeid. Nettverk med Statped og ledere i PPT Nettverk med Statped og ansatte i PPT Nettverk med skolerepresentanter og PPT Hva er mulig å få til? Hva er viktige hindringsfaktorer? 34

35 Oppgave til regional del Statped har fått ansvar for å etablere og lede regionale nettverk med PPT. Målet er å legge til rette for erfaringsdeling og diskusjon knyttet til lokale og regionale utfordringer innenfor PP-tjenestens virksomhetsområde. Hva må til for at dette arbeidet skal bidra til å øke PPT s kompetanse og muligheter til å drive effektivt systemrettet arbeid i skolene? Må det for eksempel etableres nettverk også på andre nivå? 35

36 Referanser Argyris, C., Schön, D. (1996) Organizational learning II : theory, method, and practice. Reading, Mass. : Addison-Wesley Bandura, A. (1997) Self-efficacy The exercise of control. W.H Freeman and Company. New York. Helstad, K. (2014) Profesjonelle læringsfellesskap: Kunnskapsutvikling gjennom samtaler. Bedre skole 1, s Junge, J. (2012) Kjennetegn ved læreres kollegasamtaler, og betydningen av disse for læringspotensialet I samtalene. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 5, s Katz, S. & Earl, L (2010) Learning about networked learning communities. School Effectivness and School improvement Vol. 21 No.1. s Moolenaar, N. M., Sleegers, P.J.C., Daly, A.J., (2012) Teaming up: Linking collaboration networks, collectiv efficacy and student achievement. Teaching and Teacher education 28 (2012) Senge, P. M. (1999) Den femte disiplin; Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Egmont. Oslo n%20knutsen.pdf 36