John Kristen Skogan (red.) Hva nå USA og Europa?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "John Kristen Skogan (red.) Hva nå USA og Europa?"

Transkript

1 John Kristen Skogan (red.) Hva nå USA og Europa?

2

3 john kristen skogan (red.) hva nå usa og europa?

4 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave ISBN: Sats: Supernova, Polen Brødtekst: Minion 10/14,5 pkt Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 Innhold innledning John Kristen Skogan europa sett fra usa Svein Melby Europa i et globalt amerikansk perspektiv Skoleretningenes betydning Amerikanernes forhold til Europa Den historiske arv Hvor viktig? Trivialiteter Selvopptatthet Gratispassasjerer Impotente pratmakere Ettergivenhetspolitikk Kyniske bedrevitere De beste venner USA kan finne Usikkerhet om amerikansk europapolitikk usa sett fra europa Martin Sæter Blokkpolitikkens begrensninger Opptrapping av lederskapskonflikten Fortsatt transatlantisk fellesskap uforenlig med amerikansk unilateralisme Det globale plan avgjørende

6 innhold med supermaktsdialogen friskt i minne russland og usa Geir Flikke Bakgrunn: engasjementspolitikken Jeltsin-perioden Putins utenrikspolitikk: minnet om supermaktsdialogen EU- og NATO-utvidelsen: Russlands interesser Et usikkerhetsfellesskap? Samarbeid mot internasjonal terrorisme Pragmatisme og konsolidering isfronten smelter supermaktsledet atomsamarbeid i nord Morten Bremer Mærli Kjernefysiske aktiviteter på Kola Trusselreduserende samarbeid (Cooperative Threat Reduction) Knoppskyting Andre aktører og andre prioriteringer G8s «Globale partnerskap» Avtaleverk Full fart framover? Det nye limet fattige slektninger og nyttige allierte usa, sentral-europa og den transatlantiske kløften Jakub M. Godzimirski Det gamle og det nye Europa Sentral-Europa og den transatlantiske debatten Den geopolitiske og institusjonelle faktoren Den historiske faktoren fn og folkeretten i lys av amerikansk militærmakt.. 97 Tore Nyhamar USAs maktstilling FNs avhengighet av USA Amerikansk sikkerhet og FN USAs militære behov for allierte Behovet for legitimitet Kan alle behandles likt? Langsiktige virkninger for FN

7 innhold transatlantisk sprik i trusselvurderinger John Kristen Skogan Utgangspunkt Trusler og sårbarhet Truslenes karakter Bekjempelse: midler og forventninger hvordan irak splitter og terrorisme forener Henrik Thune Irak og Atlanterhavet Kamp om plass i Midtøsten USA/Storbritannia regimeendringsstrategien Frankrike/Russland regimebevaringsstrategien Visjonen om det «nye» Midtøsten Terrorismen som forener Avslutning bananer, dollar og wto transatlantiske økonomiske relasjoner Arne Jon Isachsen Noen tall Nærmere om noen konflikter Type I konflikter: Hindringer ved grensen bananer og stål Type II konflikter: Reguleringer Type III konflikter: Konkurransepolitikk Det institusjonelle rammeverket Valutapolitiske utfordringer Hva kan gjøres? Sammenfatning farvel til fortiden transatlantiske relasjoner inn i en ny virkelighet? John Kristen Skogan To misforståelser Endrede samarbeidsvilkår Europa og USA fra hverandre? litteraturliste om forfatterne

8

9 Innledning Er Europa og USA i ferd med å gli fra hverandre? Hvor alvorlige er egentlig uoverensstemmelsene over Atlanteren? Enkelte har brukt uttrykket transatlantisk krise. Den er i så fall ikke den første. Det nye denne gang er imidlertid at utfallet lett kan bli et annet enn tidligere, med mer skjebnesvangre konsekvenser for transatlantisk samarbeid slik vi kjenner det. I denne boken skal vi se nærmere på nettopp dette. Etter siste verdenskrig vokste det på begge sider av Nord-Atlanteren frem en forestilling om det som ble kalt et atlantisk fellesskap the Atlantic Community. Bak dette, i fortsettelsen av det man hadde delt gjennom krigsårene, lå det en følelse av samhørighet, felles ufordringer og enhet i politiske grunnholdninger. En slik forståelse har siden utgjort et viktig grunnlag for samarbeidet over Atlanteren. Nå virker det imidlertid som om vesentlige deler av dette grunnlaget er i ferd med å smuldre bort. Vi skal se at det skyldes flere forhold. Det mest åpenbare er uenigheten i en rekke aktuelle spørsmål, dels av prinsipiell natur. Uenighet mellom USA og flere av dets europeiske allierte er riktignok ikke noe nytt. Man har kranglet før. Det fins mange venner av det atlantiske fellesskap, også her i landet, som trøster seg med det: Hvorfor skal vi tro at man ikke denne gangen også vil lykkes i å finne sammen igjen? Men dette kan være en bedragersk trøst. For nå er det annerledes. Det er ikke sikkert dette glir over. For krangelen går dypere enn før, samtidig som viktige buffere mot følgene av alvorlige uoverensstemmelser er borte. 9

10 innledning Den transatlantiske uenigheten ble særlig tilspisset under opptakten til angrepet på Irak. Stikk i strid med råd fra viktige allierte i Europa, og likeså i strid med en klar oppfatning i store deler av europeisk opinion, valgte USA i mars 2003 å iverksette dette angrepet. En viktig del av uenigheten sto om tidligere felles prinsipper som her ble berørt, utfordret og dels brutt. Men, som vi skal se utover i boken, bunner uenigheten i noe mer, og flere tilløp til uoverensstemmelse meldte seg før den tiltagende splittelsen om Irak høsten 2002 og vinteren Slik sett bidro angrepet på Irak bare til å forsterke noe som var der fra før dels åpent synlig og dels bare underliggende og som vokste. Ett eksempel på det siste er de sterkt kritiske og noen ganger også direkte nedlatende holdninger overfor europeiske land, og i særdeleshet overfor enkelte av dem, som er kommet til uttrykk på amerikansk hold. Dette er holdninger som i skuffelsen over manglende europeisk støtte kom fullt ut til syne i forbindelse med angrepet på Irak, men som ikke oppsto plutselig der og da. De har åpenbart vært latent til stede også tidligere. Det alvorlige for transatlantiske relasjoner er imidlertid at dette er holdninger som har grepet om seg. Ikke bare er de kommet til uttrykk i amerikanske media, og fra politikere og folkevalgte i Washington. De gjør seg også gjeldende hos vanlige amerikanere innenfor ulike samfunnslag. I denne boken gjør Svein Melby oss kjent med en del av disse holdningene og trekker frem noe av bakgrunnen for dem. Felles for mange av holdningene er at de sett fra Europa virker både unyanserte, urimelige og til dels direkte krenkende. Men europeiske innsigelser kan ikke mane bort slike Europa-kritiske holdninger i USA. Tvert om vil de trolig være med på å prege forholdet over Atlanteren i tiden fremover. Fra europeisk hold kan de komme til å styrke det fortsatte og kanskje nå også noe mer utbredte innslaget av tradisjonell antiamerikanisme. Det vil heller ikke bidra til å gjøre det lettere å takle uenighet mellom Europa og USA. Den transatlantiske uenigheten er samtidig en følge av USAs voksende maktstilling og sterkere tendens til egenrådighet og krav om særbehandling. Sammen med en økt styringslyst ble denne tendensen tydeligere alt på slutten av 1990-tallet. Den ble ytterligere styrket med presidentskiftet i 2001 og de rystende hendelsene 11. september samme år. Dette slår ut innenfor 10

11 innledning NATO, i forholdet til EU samt i synet på FN og på prinsipper for internasjonalt samkvem. Særlig innenfor EU har det bidratt til å styrke den opposisjon mot USA som med varierende tilslutning lenge har vært til stede bak oppbyggingen av unionen. De etter hvert mer utilslørte amerikanske forsøk på hindre en videre utbygging av EU til fortrengsel for amerikansk innflytelse og førerskap, synes bare å ha styrket motivene innenfor EU til å søke full ubundethet i forholdet til USA. Nestor gjennom mange år i norsk forskning om europeisk integrasjon, Martin Sæter, går i sitt bidrag i boken nettopp inn på bestrebelsene etter å tufte oppbyggingen av EU på et selvstendig europeisk grunnlag. Han tar for seg synet på USA og dets politikk overfor Europa når denne betraktes fra kontinentet, og særlig fra de hold som har stått fremst i utbyggingen av EU. Likeså går han nærmere inn på dagens forhold mellom EU og USA, der rivaliseringen om posisjon, ansvarsområder og innflytelse nå er blitt helt åpenbar. Konkurransen mellom et mer selvbevisst EU og et USA som er mektigere enn noensinne gir også lett ekstra næring til uenigheten mellom USA og flere av dets europeiske allierte om mer konkrete spørsmål. Samtidig er behovet borte for å bite i seg uenighet og å stå sammen mot en tydelig, utvetydig trussel fra øst. Det gjør det vanskeligere å bedømme hvor utviklingen bærer hen videre fremover i relasjonene over Atlanteren. Det samme gjør også en annen vesentlig endring sammenlignet med situasjonen under den kalde krigen. I den globale maktpolitiske kniving mellom øst og vest den gang utgjorde Europa hovedarenaen. Følgelig var det maktpåliggende for USA å sikre et godt forhold til sine allierte i Vest-Europa. Men som Melby påpeker i sitt bidrag, fremtrer Europa i dag med en synkende betydning innenfor det vi kan kalle USAs verdenspolitiske utsyn. Fokus har flyttet seg. Innebærer også det at det for USA nå er blitt mindre viktig å bilegge tvister med europeiske allierte? Bildet av uenighet og krise i relasjonene over Atlanteren kompliseres også av at Europa på et vis er blitt større. Det gir i dag liten mening å snakke om transatlantiske relasjoner, uten å ta med som en del av Europa også de land som under den kalde krigen falt utenfor «det atlantiske fellesskap». Dette 11

12 innledning gjelder ikke bare land i Sentral-Europa, de fleste nå medlemmer av både NATO og EU. Men det gjelder også Russland, med dets lange historiske hevd som europeisk stormakt og med dets mer særskilte forhold til USA av langt nyere dato, om enn nå noe svekket. Forholdet mellom Russland og USA behandles i to kapitler. Geir Flikke ser i sitt bidrag på hvordan Russland under president Putin har valgt å opptre som aktør i et utvidet transatlantisk felleskap samt hvilke motiver og avveininger som ligger bak. Hvordan Russland i denne sammenheng velger å forholde seg til henholdsvis EU og USA vil selvsagt påvirke konkurransen mellom dem, og likeså relasjonene ellers over Atlanteren i tiden fremover. Her kan det ha betydning at Russland, i håpet om å ta vare på rester av landets tidligere posisjon som supermakt, tiltrekkes av samarbeid med USA. Selv under den kalde krigen fantes det også avgrensede områder med ganske nært, og gjerne litt eksklusivt samarbeid mellom de to. Ett eksempel er romfart. Morten Bremer Mærli ser i sitt bidrag nærmere på det samarbeid om opprydding og sikring av kjernefysisk materiale som etter den kalde krigen utviklet seg mellom USA og Russland. På dette området sto de to også i en særstilling, men med sin nærhet til Kolahalvøya ble Norge ganske fort trukket inn som deltager. Samtidig er dette samarbeidet, der flere europeiske land nå er med for å hindre farlig spredning av kjernefysisk materiale, en del av de transatlantiske relasjoner, men med de to som begge tidligere var supermakter fortsatt litt i en liga for seg. Det er neppe Putin imot. Men for den videre utvikling av relasjonene over Atlanteren, så vel som for konkurransen mellom USA og EU om å påvirke denne, vil det trolig være viktigere hvordan sentraleuropeiske land stiller seg til transatlantisk samarbeid og stridspørsmålene der, enn hvilken vei Russland vender seg. Sentraleuropeiske lands interesser i denne sammenheng og deres valg i striden mellom USA og andre europeiske allierte er tema for Jakub M. Godzimirskis bidrag. Fremfor alt ser han nærmere på bakgrunnen for at land i Sentral- Europa har valgt som de har gjort. Denne bakgrunnen er, som han viser, viktig for å forstå den betydning de tillegger samarbeid over Atlanteren. Både deres og Russlands inntreden i det transatlantiske fellesskap har gitt dette en ny dimensjon som gjør bildet av splid over Atlanteren mindre entydig og 12

13 innledning oversiktlig, og hva som blir utfallet av krisen i de transatlantiske relasjonene vanskeligere å bedømme. Dette gjør likevel ikke den nåværende uenigheten mindre mellom USA og flere av USAs europeiske allierte fra langt tilbake. Særlig sentralt her står ulikt syn på FN og folkeretten. Bakgrunnen behøver imidlertid ikke å være at de grunnleggende interesser er forskjellige på hver side av Atlanteren. Forklaringen kan snarere ligge i ulikt ståsted og utgangspunkt for vurderingen av hvordan interessene bør ivaretas. Konsekvenser av ulikt ståsted er tema for både Tore Nyhamar og John Kristen Skogan i deres bidrag i boken. Nyhamar viser blant annet hvilke konsekvenser USAs overlegne maktstilling får for amerikansk vurdering av den nytte man har av FN, og hvordan dette slår ut i spørsmålet om universalisme eller unilateralisme i amerikansk politikk overfor verdensorganisasjonen og folkeretten. Skogan er derimot opptatt av hvordan ulik geografisk plassering gir seg utslag i forskjeller mellom USA og mange europeiske land i synet på ytre trusler og hvordan de bør bekjempes, samt hvordan slike forskjeller er blitt langt tydeligere etter september Siden Irak-krigen står så sentralt i den påståtte transatlantiske krise, har vi valgt å vie et kapittel til nettopp dette. Henrik Thune viser i sitt bidrag at mye av den foreliggende splid over Atlanteren ble stilt til skue i denne konflikten. Imidlertid dreide uenigheten seg ifølge Thune om mer enn FNs rolle og prinsippene for internasjonal orden. I denne sammenheng viser han til at uenigheten alt gjorde seg gjeldende i praktiseringen av sanksjonsregimet overfor Irak mot slutten av 1990-tallet, og at den da så vel som senere også var tuftet på mer tradisjonelle og sprikende stormaktsinteresser hos faste medlemmer av Sikkerhetsrådet, interesser som krigen ikke har fjernet. På tross av dette har ifølge Thune den USA-ledede kampen mot internasjonal terrorisme likevel bidratt til å trekke dem som uenigheten om Irak splittet, sammen i denne kampen og det på en måte som kan bringe tanken tilbake til «den hellige allianse» på 1800-tallet. Den kombinasjon av uenighet og samarbeid over Atlanteren som Thune her gir et eksempel på, er ikke enestående og heller ikke ny. Én kilde til uenighet mellom Europa og USA har gjennom hele etterkrigstiden vært kolliderende interesser i økonomiske spørsmål. Arne Jon Isachsen går nærmere inn på transatlantiske økonomiske relasjoner og ulike typer konflikter innenfor 13

14 innledning disse. Han viser imidlertid at konfliktene tross alt bare berører en liten brøkdel av det omfattende økonomiske samkvemmet over Atlanteren. Men likevel reiser han avslutningsvis spørsmålet om dette nå trues av en endring: Tidligere ble uenighet over Atlanteren på det økonomiske området fryktet å skape vanskeligheter også på det politiske område. Er det nå grunn til å frykte en tilsvarende virkning motsatt vei? Vårt mål med denne boken er å gi et mest mulig helhetlig bilde av hva vi mener når vi snakker om transatlantiske relasjoner. Boken vil vise at det er et bilde som er blitt langt mer sammensatt nå enn tidligere. Kanskje kan det være med på å forklare hvorfor noe av grunnlaget for den tidligere forestillingen om et atlantisk fellesskap synes å være i oppløsning. Men samtidig reiser det også spørsmålet om hvor meningsfullt det egentlig er å snakke om en transatlantisk krise i dag. Er ordet krise i denne sammenheng snarere hentet fra gårdagens vokabular i omtalen av forholdene over Atlanteren? Er vi rett og slett på vei inn i noe som det vil vise seg mer riktig å betrakte som en ny normaltilstand, og slett ikke som noe sammenbrudd, i forholdet mellom USA og europeiske land? Kapitlene i boken gir fra ulike innfallsvinkler et utgangspunkt for å vurdere dette. Boken er resultat av et initiativ ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og et forslag overfor redaktøren fra instituttets assisterende direktør, Ståle Ulriksen. Mange av forfatterne er for øvrig forskere ved NUPI, og arbeidet med boken har inngått i NUPIs strategiske instituttprogram om europeisk og transatlantisk sikkerhet. Fra instituttets side har Jan Risvik bistått samtlige forfattere med språklig bearbeidelse av bidragene. Hva språklig og innholdsmessig tilrettelegging angår, har forfatterne også kunne nyte godt av verdifulle innspill fra forlaget. Anledningen her benyttes samtidig til å takke Utenriksdepartementet for økonomisk støtte til arbeidet med boken. Oslo, mai 2005 John Kristen Skogan 14

15 Svein Melby Europa sett fra USA Striden forut for krigen mot Saddam Hussein vinteren 2003, avdekket at ting ikke lenger var som de pleide være i forholdet mellom USA og flere av landets tradisjonelle venner i Europa. I stedet for bestrebelser på å finne frem til en felles politikk, opplevde man amerikansk solospill og åpen fransk og tysk motstand mot Bush-administrasjonens linje. Ja, Frankrike truet ikke bare med å legge ned veto i FNs sikkerhetsråd mot USAs kurs, landet gikk faktisk så langt som til å igangsette en internasjonal kampanje for å oppnå støtte for sin politikk. Riktignok hadde det transatlantiske samhold også flere ganger tidligere vært satt på prøve, men motsetningene i forbindelse med Irak-saken syntes like fullt å representere noe kvalitativt nytt. Den politiske avstanden, og ikke minst intensiteten i partenes opptreden, indikerte at man hadde å gjøre med noe mer enn en situasjonsbegrenset krangel, forårsaket av misforståelser og svakt diplomati. Mye kunne faktisk tyde på at man nå så konturene av nettopp de økte motsetninger over Atlanteren som mange hadde hevdet var dømt til å oppstå etter avslutningen av den kalde krigen. Uansett viste Irak-debatten at det var på høy tid å stille spørsmål om hvordan USA og Europa egentlig ser på sitt gjensidige forhold. I herværende kapittel skal vi forsøke å beskrive hvordan dette forholdet fortoner seg fra et amerikansk ståsted. Hvilken betydning har Europa for supermaktens bestrebelser på å nå sine globale utenrikspolitiske mål? Hvor 15

16 hva nå usa og europa? høyt prioriterer den amerikanske utenrikspolitiske eliten det transatlantiske samarbeidet, og hvilke grunnholdninger til Europa er det som preger det politiske miljø og amerikansk opinion i sin alminnelighet? Det er summen av alt dette som rommer svaret på spørsmålet både om prioriteringen av Europa og om hvilken amerikansk politikk man kan forvente overfor verdensdelen. Europa i et globalt amerikansk perspektiv Maktpolitiske interesser og sikkerhetspolitiske utfordringer utgjør de styrende premissene i USAs verdenspolitiske analyse. Om disse rår det bred enighet i amerikansk debatt. Ønsket om å opprettholde og styrke landets globale supermaktsposisjon samt om å håndtere trusler mot egen sikkerhet, utgjør de overordnede målsettinger for USA. Disse grunnleggende forhold danner i sin tur utgangspunktet for formuleringen av de konkrete målsettingene. Ut fra USAs maktpolitiske interesser og hovedtrekkene i det sikkerhetspolitiske utfordringsbilde vil følgende konkrete mål stå sentralt i amerikansk utenrikspolitikk nå og fremover: hindre fremveksten av globale maktpolitiske konkurrenter bekjempe internasjonal terrorisme hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen bevirke regimeendringer i såkalte røverstater bidra til regional maktbalanse sikre strategiske ressurser Hva forteller så disse målsettingene om Europas rolle i amerikansk utenrikspolitikk, og hvor viktig vil det være for USA fortsatt å kunne øve innflytelse på den politiske utvikling i denne regionen? Hvis man sammenligner med situasjonen under den kalde krigen, kan vi slå fast at det er skjedd flere ting som endrer og reduserer Europas strategiske betydning for USA. For det første er ikke USA lenger stilt overfor en reell global konkurrent, men en maktpolitisk orden med flere regionale stormaktsenheter. I stedet for å demme opp for en eksisterende utfordrer, er det følgelig for USA nå snakk om å opprettholde en situasjon som gjør at en eller flere av de regionale stormaktene ikke utvikler seg til en global konkurrent. Det blir 16

17 europa sett fra usa overmåte viktig å sørge for at de andre stormaktene fortsatt nøyer seg med å forbli regionale stormakter og at de fortsetter å anse sitt forhold til USA som viktigere enn å utvikle tette innbyrdes relasjoner. Sett med amerikanske øyne er Kina den av stormaktene på det eurasiske kontinent som har det største potensial til å kunne bli en global utfordrer til USA. Kina har både de nødvendige ressurser og trolig også politisk vilje til å omsette disse ressursene i internasjonal makt. Selv om det i USA ikke snakkes høyt om det, og selv om svært mange tviler på om den nødvendige politiske vilje til dette vil foreligge i Europa, tar ganske sikkert amerikanske strategiske planleggere også med langtidsscenarier der EU kan utvikle seg til en maktpolitisk rival til USA. 1 Trolig anser man dette som mer sannsynlig enn at Russland skal klare å gjenerobre det tidligere Sovjetunionens posisjon. Den økte oppmerksomhet omkring Kina gjør imidlertid at tyngdepunktet i amerikansk utenrikspolitikk gradvis forskyves fra Europa over mot Asia. Ut fra et slikt overordnet perspektiv vil Europa suksessivt miste sin tidligere rolle som det ubestridt viktigste området for amerikansk utenrikspolitikk. Som vi straks skal se, forsterker ivaretakelsen av USAs øvrige målsettinger denne trenden. Men selv om de maktpolitiske forhold dreier fokuset i amerikansk utenrikspolitikk bort fra Europa, vil man fortsatt ha å gjøre med en strategisk restfaktor som innebærer at USA vil måtte holde øye med hva som skjer i regionen og opprettholde en viss innflytelse over utviklingen her. Det handler ikke bare om å hindre at EU utfordrer USAs maktposisjon, men vel så mye om å bidra til videreføringen av en kollektivisert sikkerhetsorden i Europa som gir USA mulighet til å bruke sine ressurser i de områdene der utfordringene er større og av mer direkte betydning for landets sikkerhet. Derfor vil USA måtte vokte seg for å medvirke til at det oppstår et maktpolitisk vakuum i Europa, siden dette over tid kan få store sikkerhetspolitiske konsekvenser og svekke USAs internasjonale posisjon. Det er langt lettere å forebygge en slik eventualitet enn senere å måtte gjenopprette status quo. Både håndteringen av terrorismeproblemet, spredningen av masseødeleggelsesvåpen, eksistensen av røverstater og ressursproblematikken fører til at 1 For mer om amerikansk syn på EUs rolle, se Svein Melby (2003): «Ambivalens og overbærenhet: Amerikanske holdninger til EUs sikkerhetspolitiske rolle». 17

18 hva nå usa og europa? Golfområdet samt Sentral- og Nordøst-Asia i økende grad blir nedslagsfelt for amerikansk utenrikspolitikk, og at den relative vekten på Europa derfor blir tilsvarende redusert. Sett med amerikanske øyne fortoner de sikkerhetspolitiske utfordringene man står overfor i Europa seg som relativt små sammenlignet med problemene i Midtøsten og blant annet på den koreanske halvøya. Men til tross for at USAs utenrikspolitiske gravitasjonspunkt beveges bort fra Europa, innebærer ikke dette at regionens betydning for oppnåelsen av amerikanske utenrikspolitiske målsettinger automatisk reduseres tilsvarende. Ikke minst for å nå sine sikkerhetspolitiske målsettinger vil amerikanerne ha behov for assistanse, ikke bare fra landene i de områdene der truslene har sitt opphav, men også fra andre stater som kan dra lasset sammen med USA. Dette gjelder både i kampen mot internasjonal terrorisme, i bestrebelsene på å redusere spredning av masseødeleggelsesvåpen og ikke minst ved eventuelle regimeendringer og nasjonsbygging. Selv i gjennomføringen av militære operasjoner er slik assistanse viktig, og som utviklingen i Irak tydelig har vist, er USA svært avhengig av både militær, økonomisk og politisk assistanse i fredsbyggingen i etterkant av krigsoperasjoner. Fortsatt er det i stor grad i Europa at USA vil finne slike stater. Det er også gjennom et samarbeid med disse at USA best kan oppnå den nødvendige internasjonale legitimitet for de ulike tiltak man mener det er behov for å treffe. For som vi har sett i Iraksaken, oppnår man ikke tilstrekkelig støtte i FN uten først å gå veien om i det minste stilltiende aksept fra de sentrale EU-landene. Også dette representerer internasjonale realiteter som det må tas høyde for i utformingen av amerikansk utenrikspolitikk. For å oppnå sine mål vil bruk av det eksisterende institusjonssystem i Europa være av svært stor betydning for USA. Det finnes rett og slett ikke noe strategisk alternativ, i alle fall ikke i overskuelig fremtid. I en amerikansk utenrikspolitikk som alltid vil være basert på et globalt perspektiv, vil Europa derfor i sum innta en mindre sentral rolle enn tidligere. Fra å ha vært hovednedslagsområdet under den kalde krigen vil regionen, i en internasjonal orden preget av amerikansk maktpolitisk hegemoni og sikkerhetspolitiske utfordringer med opphav i Midtøsten og Sentral-Asia, få en mer sekundær betydning for USA. Men fortsatt utgjør de europeiske 18

19 europa sett fra usa statene, og ikke minst de europeiske sikkerhetspolitiske institusjonene, strategiske støtteelementer i utformingen av USAs politikk. Skoleretningenes betydning De geopolitiske fastpunktene vil legge klare føringer på enhver administrasjons utenrikspolitikk. Men like fullt vil den prinsipielle tilnærming til utenrikspolitikk som den enkelte administrasjon starter ut fra, være ganske avgjørende for den konkrete vektlegging og prioritering man til enhver tid foretar. Hvilken utenrikspolitisk grunnholdning man sverger til, vil derfor ha stor betydning for Europas plass i amerikansk politikk. Når det gjelder tilnærming, kan den amerikanske utenrikspolitiske elite deles opp i tre hovedgrupperinger: institusjonalister, realpolitikere og ekspansjonister. 2 Alle tre legger vekt på et høyt internasjonalt ambisjonsnivå, men står likevel for ganske ulike tenkesett, og dermed også for avvikende syn på Europas rolle i amerikansk utenrikspolitikk. For det første representerer de ulike grunnholdninger til internasjonalt samarbeid og formene for dette. Mens institusjonalistene primært ønsker å bygge på de faste kollektive institusjonene som for eksempel FN og NATO, ser ekspansjonistene på disse som kun et supplement til de nasjonale virkemidlene. Dessuten foretrekker de heller situasjonsbegrensede koalisjoner enn de etablerte institusjonene. For realpolitikerne er spørsmål om nasjonale versus kollektive instrumenter noe som vurderes fra sak til sak. Med andre ord er institusjonalistene i hovedsak multilateralister, ekspansjonistene er unilateralister, mens realpolitikerne veksler mellom disse to hovedsynene på internasjonalt samarbeid. Spørsmålet om såkalte harde versus myke maktmidler utgjør et annet skille mellom de tre skoleretningene. Gjennomgående viser ekspansjonistene betydelig større vilje til bruk av militærmakt enn institusjonalistene, som i stedet legger tilsvarende større vekt på bruk av diplomati og ikke minst evne til å styre dagsordenen og beslutningsprosessen i internasjonale institusjoner. Nok en gang befinner realpolitikerne seg i en mellomposisjon. 2 Se Melby (2004) 19

20 hva nå usa og europa? Selv om idealisme er et element i all amerikansk utenrikspolitisk tenkning, vektlegges denne faktoren ganske ulikt innenfor de tre retningene. Først og fremst er det realpolitikerne med deres vekt på tradisjonell interessepolitikk som skiller seg fra de to andre retningene. Hos både institusjonalistene og ekspansjonistene utgjør derimot spredning av de verdier som det amerikanske samfunnet er bygd på, en meget sentral komponent. Institusjonalistene søker imidlertid å oppnå dette gjennom internasjonal institusjons- og normbygging, mens ekspansjonistene legger tilsvarende vekt på USAs evne og vilje til egenhendig å fremme en slik utvikling. Og mens realpolitikerne er en forsiktig status quo-orientert gruppering i spørsmål knyttet til den internasjonale orden og USAs maktposisjon, legger ekspansjonistene betydelig vekt på omfattende systemendringer og styrking av USAs maktposisjon. Institusjonalistene befinner seg her i en mellomposisjon der man gjerne bidrar til endringer, men dette må skje skrittvis og med internasjonal støtte. Det rådende styrkeforholdet mellom disse retningene vil kunne ha store konsekvenser for den plass Europa blir tillagt i utformingen av amerikansk utenrikspolitikk. Under det aller meste av perioden fra annen verdenskrig og frem til 11. september 2001, lå tyngdepunktet i debatten i skjæringen mellom institusjonalistene og realpolitikerne. Dette dannet en viktig forutsetning for den vekt USA i denne perioden tilla det transatlantiske forholdet og de etablerte fellesinstitusjonene. Ekspansjonistene hadde, med få unntak, bare perifer innflytelse. Terrorangrepet 11. september endret imidlertid styrkeforholdet mellom retningene radikalt, og tyngdepunktet i debatten ble med ett liggende et sted mellom ekspansjonistene og realpolitikerne, og klart nærmere de første enn de siste. Nå var det institusjonalistene som ble presset ut i ytterkanten av debatten. Et resultat av dette var amerikansk nedprioritering av de kollektive ordningene og en tilsvarende økt vekt på egne nasjonale virkemidler, herunder økt vilje til egenrådig bruk av militærmakt. Ekspansjonistenes prinsipielle syn på nytten av de kollektive institusjonene kom også til uttrykk ved at USA i viktige saker kom til disse med en ferdig utformet politikk. Andre land ble ofte gitt valget mellom enten å støtte denne politikken eller å bivåne at USA gjennomførte den, uten bruk av institusjonene. Viljen til å lytte til europeiske synspunkter og forslag var åpenbart blitt mindre. Selv om dette 20

Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 3. opplag 2006 ISBN: Omslagsdesign: Designlaboratoriet

Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 3. opplag 2006 ISBN: Omslagsdesign: Designlaboratoriet Gyldendal Norsk Forlag AS 2005 1. utgave, 3. opplag 2006 ISBN: 978-82-05-47954-8 Omslagsdesign: Designlaboratoriet Sats: Designlaboratoriet Brødtekst: Minion 10,5/14,5 pkt Alle henvendelser om boken kan

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

NORSK HISTORIE

NORSK HISTORIE Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

innhold forord del i europeiske sikkerhetspolitiske aktører... 21

innhold forord del i europeiske sikkerhetspolitiske aktører... 21 forord... 11 kapittel 1 innledning... 13 Pernille Rieker Europeiske sikkerhetspolitiske aktører.... 14 Sikkerhetspolitiske instrumenter... 16 Aktører og instrumenter i felt... 19 Oppsummering... 19 del

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Last ned Krig og fred i det lange 20. århundre. Last ned

Last ned Krig og fred i det lange 20. århundre. Last ned Last ned Krig og fred i det lange 20. århundre Last ned ISBN: 9788202431914 Antall sider: 395 Format: PDF Filstørrelse: 18.09 Mb Tysklands samling i 1871 utfordret den etablerte verdensordenen, med to

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015 Kari Saanum Gråt, baby Roman Omnipax, Oslo 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5041-4 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Selvledelse i praksis

Selvledelse i praksis V e i v Selvledelse i praksis Jan Christophersen SCHIBSTED FORLAG Jan Christophersen: Veivalg selvledelse i praksis Schibsted Forlag, Oslo 2012 Elektronisk utgave 2014 Første versjon, 2014 Elektronisk

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Fredsnasjon og USA-alliert

Fredsnasjon og USA-alliert Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,

Detaljer

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste

Detaljer

Russlands president Vladimir Putin.

Russlands president Vladimir Putin. Russlands president Vladimir Putin. Russlands redningsmann Vidarforlaget 2016 Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern. Å tegne et bilde av en leder

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE TOM KARP DET BESTE I DEG TREN DIN VILJESTYRKE 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Layout: akzidenz as Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku ISBN: 978-82-489-1633-8 Kagge Forlag

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler.

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 13. oktober 2003 ved Utenriksminister Jan Petersen Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. Ærede forsamling, Mine damer

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune MENNESKERETTIGHETER En innføring Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune Humanist forlag, Oslo 2014 Humanist forlag

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS)

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole China, China, China Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole En verden uten en global leder? Når har vi hatt en global verdensorden?

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

B. MiRee Abrahamsen DET VILLE ØSTEN. En innføring i klassisk sibirofili

B. MiRee Abrahamsen DET VILLE ØSTEN. En innføring i klassisk sibirofili B. MiRee Abrahamsen DET VILLE ØSTEN En innføring i klassisk sibirofili Piratforlaget, 2011 B. MiRee Abrahamsen, 2012 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtale om kopiering

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Norske makteliter. Trygve Gulbrandsen. Fredrik Engelstad. Trond Beldo Klausen. Hege Skjeie. Mari Teigen. Øyvind Østerud AKADEMISK

Norske makteliter. Trygve Gulbrandsen. Fredrik Engelstad. Trond Beldo Klausen. Hege Skjeie. Mari Teigen. Øyvind Østerud AKADEMISK Norske makteliter Trygve Gulbrandsen Fredrik Engelstad Trond Beldo Klausen Hege Skjeie Mari Teigen Øyvind Østerud AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30768-7 Omslagsdesign:

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020 Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-37 Valg Kommune- og Fylkestingsvalget 2019 Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

IFS Innsikt. Obama-administrasjonens nye nasjonale sikkerhetsstrategi. Svein Melby

IFS Innsikt. Obama-administrasjonens nye nasjonale sikkerhetsstrategi. Svein Melby Institutt for forsvarsstudier Norwegian Institute for Defence Studies Juni 2010 IFS Innsikt Obama-administrasjonens nye nasjonale sikkerhetsstrategi Svein Melby Institutt for forsvarsstudier og IFS Innsikt

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

«Og så er det våre elever»

«Og så er det våre elever» «Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget

Detaljer

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer