Reguleringsplan for «Ny jord» offentlig ettersyn Oversikt innkomne høringsuttalelser, saksnummer

Transkript

1 Reguleringsplan for «Ny jord» offentlig ettersyn Oversikt innkomne høringsuttalelser, saksnummer Dok.nr kommune avsender 156 Ås Bård Hopland 158 Ås Jernbaneverket 161 Ås og Ski NVE 164/167 Ås Pura 165 Ås og Ski Norges bondelag 168 Ski Nils Edvard Nygaard og Kari Anne Kamperud 171 Ås og Ski Grunneierlaget E18 Kråkstad/Ski og Grunneierlaget Ås 172 Ås og Ski Follo landbrukskontor 173 Ås Anne Elisabeth og Helge Olav Skuterud 174 Ås og Ski Akershus bondelag 175 Ås og Ski Akershus fylkeskommune 176 Ski Glennetjernets venner 177/182 Ski Maj Tollefsrud 180 Ås Olav Skuterud 181 Ski Torhild Haga Brødholt og Bjørn Brødholt 183 Ås Ås FrP v/kjetil Barfelt 184 Ski Morsa 186 Ås og Ski Fylkesmannen i Oslo og Akerhus

2 Fra: Hopland, Bård Til: Firmapost-øst Emne: Saksnummer E-18 Retvet-Vinterbro. "Ny jord". Dato: 17. februar :28:09 Statens vegvesen Att: Lisa Steinnes Rø Det vises til mottatt brev datert 13 januar 2015 vedrørende Reguleringsplan for Ny jord prosjektet ifm ny E-18 gjennom Ås kommune. Undertegnede er eier av Gnr 61 bnr 49, Sandli i Ås kommune. I hht tilgjengelig informasjon ser det ut for at ett av de områdene hvor det skal dyrkes erstatningsareal grenser inntil nevnte eiendom (område 7 på Skuterudsletta). Det fremgår ikke hvordan ut- og inntransport av masser fra/til dette oppdyrkningsområdet er tenkt, og siden den lokale veien inn fra Rv 152 ligger på min eiendom, vil jeg gjerne motta mer informasjon om hvordan eiendommen totalt sett blir berørt av den planlagde anleggsvirksomheten. Det er kanskje et spørsmål som må reises i annen sammenheng, men jeg vil gjerne også melde en interesse for å bygge en støyvoll mot Rv 152 fra avkjørsel på Skuterudsletta og nordover for å ta av for trafikkstøy for boligene øst for Rv 152. Denne vollen blir i så fall liggende i sin helhet på undertegnedes eiendom hvor denne grenser inn til RV 152. Jeg vet ikke om dette må inn i reguleringsplanforslaget, men anmoder om at det vurderes. Om mulig kan vollen bygges av masser som likevel må transporteres ut fra nydyrkningsområdet på Skuterudsletta, eller av masser som tas ut av traseen annet sted. Håper å høre fra deg om dette. Med vennlig hilsen Bård Hopland Bård Hopland Ambassador Royal Norwegian Embassy 5 Lanark Road, Belgravia, Harare Tel: Mobile: +263 (0)

3 Statens Vegvesen Region Øst Postboks LILLEHAMMER Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar Sentralbord: Org. Nr.: MVA Henvendelse til: Åse M. Drømtorp Dato: Tlf.: Saksref.: Faks: Deres ref.: 2013/ E-post: Vedlegg: Bankgiro: jernbaneverket.no Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for Ny jord prosjektet - E18 Retvet - Vinterbro Vi viser til brev av vedr. ovennevnte. I reguleringsplanen viser nye landbruksområder inntil Østfoldbanens vestre linje like sør for Holstad og vist på kart 3 i Ås kommune. Områdene som inngår i Ny jord prosjektet må legges utenfor jernbaneverkets eiendomsgrense. Det må sikres at tiltaket løser dreningsforholdene i området uten at jernbanens infrastruktur blir berørt. Det kan ikke påregnes opphold i togtrafikken ut over stenginger, ut over de stengingene som allerede er planlagt pga. arbeider på banen. Ellers har vi ingen merknader til planen. Med hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning Dokumentet er godkjent elektronisk Åse M. Drømtorp senioringeniør

4

5 Statens vegvesen Region øst Postboks LILLEHAMMER Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kristin Selvik 1 NVEs innsigelse - Offentlig ettersyn - Ny jord prosjektet - Reguleringsplan for ny E18 mellom Retvet i Ski kommune - Vinterbro i Ås kommune, Akershus Vi viser til oversendelse av Bakgrunn Foreliggende planforslag innebærer en omregulering av flere separate områder til jordbruksareal og er en del av kommunedelplanene for E 18 som ble godkjent i Planforslaget er også en direkte oppfølging av krav i gjeldende kommuneplaner for ny E19 om at arealene med dyrka jord som beslaglegges av veganlegget skal erstattes med oppdyrking av tilsvarende nye arealer. Planforslaget omfatter 14 nydyrkingsområder på til sammen 380 dekar fordelt på 4 områder i Ås kommune, og 10 områder i Ski kommune. Vurdering Verken Ski eller Ås kommune er ennå kartlagt i forhold til kvikkleire. Men NVE har kjennskap til at det er avdekket kvikkleire flere steder. NVE vurderer dokumentasjon av stabilitet i kvikkleireområder på grunnlag av NVEs retningslinjer nr 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplaner» og NVE veileder nr 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper» ( se Slik vi kan se av planen står det i ROS-analysen at planområdet er preget av marinehavavsetninger med stor dybde til berg. Grunnundersøkelser foretatt i veikorridoren i forbindelse med kommunedelplanarbeidet viser at de marine marine leiravsetningene i hovedsak er «bløte til middels faste, og de varierer fra lite sensitiv til kvikk leire». Videre står det at «For de nevnte nydyrkingsfeltene som ligger i leireområdene, vil det være nødvendig å foreta spesielle undersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NVE før tiltak gjennomføres. Det bør stilles krav om slike undersøkelser og vurderinger i reguleringsbestemmelsene». E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

6 Side 2 I Reguleringsbestemmelsenes 8 Risiko og sårbarhet står det : «Feltene NJ1, NJ1b og NJ7 ligger i områder som kan være skredutsatt pga kvikkleire i grunn. For disse feltene må det foretas grunnundersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NVE før tiltak kan gjennomføres. Grunnforholdene dokumenteres som en del av kontrollregiment som beskrevet i 5». NVE mener dette ikke er godt nok. Område NJ1 og NJ7 ser ut til å grense opp mot bebyggelse og utredning av reell fare skal skje senest på reguleringsplannivå (jf. NVE 2/2011). En geoteknisk utredning på reguleringsplannivå skal dermed utrede reell fare og nødvendige risikoreduserende tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Det må framgå av utredningen at tilfredsstillende sikkerhet, ( jf. TEK med veiledning), vil oppnås for tiltaket. Gjennomføring av planen må heller ikke medføre redusert sikkerhet mot kvikkeireskredfare for tilstøtende areal. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives, virkningen av dem dokumenteres og de må innarbeides i reguleringsplanen. Dersom det framgår at det er kvikkeiresone/r her, må eventuelle fareområder avmerkes som hensynssone på plankartet (jf. pb1 12-6), og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak jf. pb Nødvendige sikringstiltak må reguleres inn, og kan gi grunnlag for å vurdere hensynssonens utstrekning/avgrensning nærmere. Dette vil avklare om planen kan gjennomføres innen tekniske, økonomiske og miljømessige akseptable rammer. Konklusjon NVE fremmer innsigelse til planen på grunnlag av at eventuell kvikkeireskredfare ikke er avklart i planen, jf. TEK med veiledning. Inntil eventuell skredfare er tilstrekkelig utredet og innarbeidet i planen vil NVE opprettholde sin innsigelse. For at grunnlaget for innsigelsen skal kunne bortfalle må planen vise at reell skredfare er utredet og eventuelt innarbeidet i planen. Som en del av dette må eventuelle nødvendige risikoreduserende tiltak være beskrevet, virkningen av dem dokumentert og de må innarbeides i planen. Vi ber om at NVEs retningslinjer 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplanar" og NVEs veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper», legges til grunn i det videre planarbeidet. Retningslinjer og veiledere finnes på under fane Flom og skred Arealplanlegging. Vi ber om å få tilsendt supplerende dokumentasjon og kan bidra til ytterligere veiledning ved behov. Med hilsen Stein Nordvi regionsjef Kristin Selvik rådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

7 Side 3 Kopi: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

8

9

10

11

12

13 1 av 3 Statens vegvesen Region Øst Postboks LILLEHAMMER Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Anne Thorine Lundstein / Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse på forslag til reguleringsplan Ny jord, E18 Retvet Vinterbro i Ski og Ås kommuner Bakgrunn Prosjektet Ny jord er et viktig pilotprosjekt i jordvernsammenheng, og Norges Bondelag følger arbeidet med stor interesse. Vi vil gi honnør til Statens vegvesen for at det i planforsalget legges opp til at nedbygd jord skal erstattes med Ny jord. Vi er imidlertid bekymret over at Statens vegvesen ikke følger opp de forpliktelser som er formulert i meklingsprotokollen av 10. september Disse forpliktelsene var forutsetningen for at Fylkesmannen valgte å trekke sin innsigelse mot planen. Det var, så langt vi kjenner saken, med bakgrunn i en innsigelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus at det ble tatt inn en ny planbestemmelse i plandokumentet. I den nye planbestemmelsen heter det bl.a: Statens vegvesen (SVV) vil erstatte 100 % av dyrka mark som bygges ned som følge av ny E18. Disse arealene med dyrka mark skal ha tilsvarende kvalitet som den dyrkamarka som bygges ned. I tillegg skal tiltak for å begrense ulemper for landbruksinteresser vurderes som en del av reguleringsplanarbeidet. I Statens vegvesen sitt meklingsnotat, datert 9. oktober 2012 og signert av prosjektleder Elin Bustnes Amundsen, refereres det til den nye planbestemmelsen og det heter videre: Disse planbestemmelsene legger sterke føringer for hvordan SVV må ta hensyn til bevaring av dyrka mark i videre anbefalt trasé for ny E18 gjennom Ski. SVV vil i hovedtrekk gjennomføre tiltaket som illustrert under. Kartlegging av områder som vil være aktuelle for å klargjøre til dyrka mark vil være en del av reguleringsfasen. Det vil være svært viktig å finne områder som defineres som impediment og ikke dyrkbare områder da dette er områder (dvs. de dyrkbare områdene) som defineres som reserve Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 9354 Grønland Landbrukets Hus, bondelaget@bondelaget.no 0135 OSLO Schweigaardsgate 34 C 0191 OSLO Norges Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto::

14 Norges Bondelag 2 av 3 Vår dato Vår referanse / I Fylkesmannens meklingsprotokoll, datert 9. oktober 2012, refererer også Valgerd Svarstad Haugland til den nye planbestemmelsen. Deretter legger hun til: Dette innebærer at totalt areal dyrket og dyrkbar mark i Ski og Ås kommuner ikke skal reduseres, men erstattes i forbindelse med utbygging av ny E 18. Vegvesenet vil også tilrettelegge for maksimal jordbruksdrift langs hele nye E18. Likevel heter det nå, i oversendelsesbrevet fra Statens vegvesen til selve høringsutkastet: For å følge opp denne bestemmelsen (ref. den nye planbestemmelsen) har vi igangsatt et pilotprosjekt som er kalt Ny jord. Vi har hatt dialog med grunneierne i planområdet for å finne egnede og ønskede arealer for oppdyrking. Vi mener denne formuleringen klart er i strid med Fylkesmannens presisering i meklingsprotokollen samt Statens vegvesens presisering i meklingsnotatet (se forrige side). Den eneste måten å opprettholde det samme areal dyrka og dyrkbar mark på, er at matjord fra E18-traséen legges ut på områder som i dag ikke er dyrkbare, dvs. fjellgrunn, skrapmark (impediment). Å legge matjord på egnede arealer for oppdyrking gir ikke ny jord og er i strid med forutsetningene i reguleringsplanen. Norges Bondelag ønsker derfor å gi følgende høringsuttalelse: 1. Statens vegvesens signaler om å etablere ny jord ved å dyrke opp egnede og ønskede dyrkbare arealer er brudd på de forutsetninger som ligger til grunn for planen (jfr. ny planbestemmelse, meklingsprotokoll og meklingsnotat) 2. Ny jord kan bare etableres ved å legge matjord ut på områder som i dag ikke er dyrkbare, dvs. fjellgrunn, skrapmark, impediment. Det er kalkulert med at det vil bli bygd ned 400 da dyrka mark (inklusive breddeutvidelse av veien til H9- standard). Av de totalt 379 dekar som i dag omfattes av planen, er ca. 140 dyrka mark. For å tilfredsstille den nye planbestemmelsen (samt Fylkesmannens og Statens vegvesens prosjektleders kommentarer til denne) må Statens vegvesen derfor framskaffe 400 dekar impediment. I følge grunneierlaget E18 Kråkstad/Ski meldte grunneierne opprinnelig inn ca dekar erstatningsareal. Det burde derfor være tilstrekkelig areal innmeldt impediment å ta av. 3. Reguleringsplanen synes å legge opp til at ett tapt dekar dyrka mark erstattes med ett da Ny jord. Norges Bondelag mener at også dette er i strid med forutsetningene. I planbestemmelsen er det forutsatt at disse arealene med dyrka mark skal ha tilsvarende kvalitet som den dyrka marka som bygges ned. Vi tolker dette slik at produktiviteten (dvs. mulighet for avlingsmengde og kvalitet) skal være den samme som for den jorda som et nedbygd og tapt. I så fall må ny jord, foruten å grøftes - over tid kalkes, tilføres slam og muligens tilføres organisk gjødsel. Det bør i tillegg etableres ordninger for utbetaling av erstatning inntil ny jord er kommet opp på et produktivitetsnivå tilsvarende nedbygd/tapt jord. Vi går ut fra at det finnes ekspertise i for eksempel Bioforsk eller Norsk Landbruksrådgiving som kan bistå Statens vegvesen i beregning av slik erstatning.

15 Norges Bondelag 3 av 3 Vår dato Vår referanse / Norges Bondelag mener med bakgrunn i overstående at planforslaget ikke kan vedtas slik det nå foreligger. Med vennlig hilsen Lars Petter Bartnes Per Skorge Elektronisk godkjent, uten underskrift

16 Nils Edvard Nygaard Kari Anne Kamperud Askimveien 111 Store Gryteland 1408 KRÅKSTAD Statens Vegvesen Postboks LILLEHAMMER Kråkstad, Høringsuttalelse vedrørende reguleringsplan for «Ny jord». Vi viser til forslag til reguleringsplan for «Ny jord» prosjektet i forbindelse med bygging av ny E18 gjennom Follo, med høringsfrist 5. mars og vi viser til høringsuttalelsen fra Grunneierlaget E-18 i Kråkstad og vi støtter alle punktene den omhandler. Kommentarer til reguleringsplan. Vi kan ikke se at Statens Vegvesen oppfyller forpliktelsene i meklingsprotokollen når bare 30 dekar av erstatningsarealet er ikke dyrkbar mark. Vi kan ikke se at man erstatter god dyrka mark med å flytte matjord til fra før dyrkbare områder eller allerede dyrka arealer. Det er med andre ord kun 30 dekar av totalt 400 dekar som oppfyller forpliktelsene i meklings-protokollen fra 2012 Av de foreslåtte arealene er hele 212 dekar allerede dyrka arealer. 16 dekar av dette ligger på vår eiendom. I forslag til reguleringsplan er dette definert som «jordforbedringsarealer». Vi ser at vårt området vil kunne få en produksjonsøkning med å tilføre mer matjord, men kan ikke tolkes som ny jord og som skal erstatte dyrka mark som blir ødelagt av veiutbygging. Skal man tilføre mer masse til arealnummer 11, så må man etablere ny drenering, og dagens betongrør fra den gamle bekken som er lagt i rør, må byttes. Skal man benytte våre gårdsveier som anleggsveier, så må bæreevnen oppgraderes. Gårdsveiene må til enhver tid være godt kjørbare og

17 tilgjengelige for vanlige personbiler og for kjøring til og fra eiendommene. Det må derfor være en forutsetning at den holdes kjørbar gjennom hele anleggsperioden, og at den settes i stand etter at prosjektet er gjennomført. Vi forutsetter at grunneier skal få full erstatning for områdene som Statens Vegvesen erverver til veiutbygging. Reguleringsplanen sier ikke noe om hvordan nye dyrka arealer skal verdsettes og hvordan dette faller ut for berørte grunneiere. Det er ikke inngått noen avtale om verdivurdering av ny jord områdene og det er svært stor usikkerhet ved verdien av nye arealer etter at store mengder jord er flyttet. Vi forutsetter at vi ikke skal betale for en eventuell usikkert beregnet verdiøkning for ny jord området nr. 11. Siden det dyrka arealet skal opprettholdes etter at ny E18 er bygd, forutsetter vi at dyrka arealer som går med til fangdammer/rensedammer og ombygging av lokalveier regnes med som en del av utbyggingen og at det skal erstattes. På bakgrunn av dette mener vi som grunneiere av Store Gryteland,e gnr 9, bnr1 og bnr 4, at planforslaget ikke kan vedtas slik det nå foreligger. Forutsetningen for trasévalget er ikke oppfylt, og forpliktelsene som Statens vegvesen har gitt i både meklingsprotokoll og eget notat fra meklingen er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Med hilsen Nils Edvard Nygaard og Kari Anne Kamperud Grunneiere Store Gryteland, Gnr 9 bnr 1 og bnr 4

18

19

20

21 Kommunal landbruksforvaltning for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård Statens vegvesen, Region øst Postboks LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Lars Martin Julseth E18 Retvet - Vinterbro, Reguleringsplan "Ny jord". Høringsuttalelse Det vises til forslag til reguleringsplan med vedlegg, mottatt ved Follo landbrukskontor Planen er lagt ut til offentlig ettersyn, med høringsfrist Follo landbrukskontor gir en administrativ uttalelse til planforslaget som landbruksfaglig enhet i Ski og Ås kommuner. Det vises for øvrig til tidligere innspill til planprogram for E18 Retvet-Vinterbro, datert , samt innspill gitt i samarbeidsmøter mellom utbygger og Ski og Ås kommuner. I planbestemmelsene til kommunedelplanene for ny E18 heter det: «Statens vegvesen vil erstatte 100% av dyrka mark som bygges ned som følge av ny E18. Disse arealene med dyrka mark skal ha tilsvarende kvalitet som den dyrkamarka som bygges ned. I tillegg skal tiltak for å begrense ulemper for landbruksinteresser vurderes som en del av reguleringsplanarbeidet» I henhold til planforslaget er det 400 dekar med fulldyrka jord som blir beslaglagt av ny veg. I planforslaget foreslås det 14 nydyrkingsområder på til sammen 379 dekar, 4 områder på til sammen 164 dekar i Ås og 10 områder på til sammen 215 dekar i Ski. Dette innebærer i følge Statens vegvesen et underskudd på 21 dekar. Ut over disse forslagene skal det reguleres arealer til massedeponi i plan for E18 Retvet-Vinterbro. Massedeponiene er tenkt regulert til LNF-områder med underformål jordbruk eller skogbruk. Disse arealene vil inngå i totalregnskapet for erstattet dyrka mark, og sikre at planbestemmelsen oppnås. Det foreslås reguleringsbestemmelser som stiller krav om detaljert oppdyrkingsplan for å sikre kvaliteten på nydyrkingsområdene. Videre stilles det krav til utforming og anleggsdrift for å unngå forurensning og for å sikre miljøverdier. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 183 Skoleveien 3 E-post Bankgiro Ås landbruk.follo@as.kommune.no Side 1 av 4

22 Landbrukskontoret vil understreke at det er svært positivt at målet om å erstatte tap av produktivt jordbruksareal med ny jord av tilsvarende kvalitet er tatt inn som en forutsetning for bygging av ny E18 gjennom Ski og Ås kommuner. Traseen går gjennom et svært verdifullt jordbruksområde, et område med god jord og gode betingelser for matkorndyrking, arealer som er viktige for Norges matforsyning. For å sikre måloppnåelsen er det benyttet høyt kvalifisert forskningsmiljø og tilrettelegging for landbruksfaglig medvirkning i prosessen har vært god. Landbrukskontoret har kommentarer til arealregnskapet og til reguleringsbestemmelsene. Reguleringsbestemmelsene må være svært presise slik at gjennomføringen av jordflytting og nydyrkingsarbeider kan skje uten varige skader på landskap, natur og miljø og slik at kvaliteten på ny jord blir optimal. Arealregnskapet Statens vegvesen oppgir at det etter denne reguleringsplanen vil mangle 21 dekar på at forutsetningen om å erstatte 100% av arealet dyrka jord er oppfylt. Arealene som foreslås regulert utgjør 2 kategorier, jordforbedringsområder og skogsområder. Jordforbedringsområdene er dyrket jord i dag, men med lavt avlingsnivå, i mange tilfeller pga dreneringsproblemer. Etter det landbrukskontoret kan se er det forskjell på jordforbedringsområdene når det gjelder avlingsnivå og arronderingsutfordringer. I planforslaget er disse områdene tatt inn som «ny jord» på lik linje med skogområdene som ikke er dyrka i dag. Dette blir etter vår mening feil. Om det oppnås forbedring av disse områdene ved oppfylling med jordmasser fra E18-traseen bør det i alle fall korrigeres for avlingsnivå i dag. Landbrukskontoret har satt opp følgende tabell over arealene: Etter våre beregninger er det 137 dekar av foreslåtte «Ny jord»-arealer som er dyrka jord i dag, mens 242 dekar er nydyrking på ikke dyrka skogområder. Det mangler altså 158 dekar nye områder for at forutsetningen om ny jord er oppfylt dersom vi ser bort fra jordforbedringsområdene. Av de 242 dekar nydyrkingsområder er 212 dekar klassifisert som dyrkbart areal av Institutt for Skog og Landskap, 30 dekar er klassifisert som ikke dyrkbart. Selv om den dyrka jorda erstattes vil altså Follo landbrukskontor Vår ref.: 15/ Side 2 av 4

23 jordressursene samlet sett bli redusert ved denne utbyggingen. Vi vil også nevne at jordforbedringsområdene vil bidra som viktige avbøtende tiltak for berørte landbrukseiendommer selv om de ikke regnes inn som ny jord. For at forutsetningen om erstatning av 100% av den dyrka jorda med ny jord skal oppnås, må deponiområdene som omtales i forbindelse med regulering av E18- traseen bidra med de manglende 158 dekar dyrka jord av god kvalitet. Reguleringsbestemmelsene 3.1. Det skal utarbeides en detaljert oppdyrkingsplan som skal godkjennes av kommunen. Viktige punkter i planene er angitt i punktene a g. Vi forutsetter at drenering av arealene etter oppdyrking blir en del av detaljert oppdyrkingsplan. Punkt b omhandler værforhold. Dette er kanskje det punktet som vil ha størst betydning for kvaliteten av de nye arealene som jordbruksareal. Det må tas høyde for opphold i anleggsarbeidet i entreprisen og i tillegg må det etableres et kontrollopplegg som er godt nok til å sikre at punktet overholdes Vegetasjonsskjerm kan brukes som midlertidige lagringsarealer. Dette vil ikke være gunstig miljømessig og bør ikke forekomme der det er en etablert vegetasjonsskjerm i dag. Det bør heller søkes å mellomlagre masser inne på L1- arealene. 4 og 5. Dette er viktige punkter. Det må etableres et kontrollsystem som ikke bare sikrer at massene har riktig kvalitet. Det må også sikres at massetransport og gjennomføring av oppdyrkingsarbeider forholder seg strengt til godkjente planer. Kontroll med at anleggsarbeidet gjennomføres som beskrevet i detaljerte oppdyrkingsplaner vil være avgjørende. Det må også opprettes et miljøoppfølgingssystem for å sikre anleggene mot å forurense vassdrag. Vi forutsetter at kontrollsystemet som skal etableres tar høyde for disse forholdene, jfr 6 og 7. Vi uttaler oss ikke til detaljer om hvert enkelt foreslått område i denne omgang, jf 3.1 i forslaget til reguleringsbestemmelser. Med hilsen Lars Martin Julseth Landbrukssjef Kopi: Ås kommune, Ski kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen Follo landbrukskontor Vår ref.: 15/ Side 3 av 4

24 Follo landbrukskontor Vår ref.: 15/ Side 4 av 4

25 Statens Vegvesen Prosjekt Ny jord. Fra Anne Elisabeth og Helge Olav Skuterud Nordre Skuterudvei 7, 1430 Ås. Eiere av 71/7 i Ås kommune. Reguleringsplan vedr. Ny jord prosjektet /E 18 I 1993/1994 søkte vi om byggetillatelse av enebolig på eiendommen 71/1 i Ås kommune. De eneste som hadde innvendinger mot dette var Statens veivesen som anførte økt trafikk på gårdsvei ut på RV 152. Dette ble tilslutt ikke hensyntatt. I det tilsendte høringsdokumentet ser det ut til at nevnte gårdsvei kan/skal benyttes som anleggsvei for betydelig massetransport og annen transport. Håper dette er en missforståelse fra vår side og ber om å dette bekreftet fra prosjektets side snarlig. En slik transport vil ødelegge vårt bomiljø i betydelig grad og må unngås. Det gjøres oppmerksom på at det bor 14 hustander som har veien som eneste framkomstmulighet og at det er for trangt mellom eiendommene til 2 kjørebaner, som det antas vil være nødvendig med den antatte trafikken i en anleggsperiode. Det er å anføre fra tideligere registreringer at det ikke er mindre trafikkbelastning på RV 152 enn på E 18. RV 152 har betydelig dårligere kapasitet og det virker da underlig at ikke E18 ved Østensjøvannet ikke kan/skal benyttes som transportåre. At det er en Europavei burde ikke ha noen betydning da det er muligheter for på og avkjøringsramper. Vi ser positivt på jordflytting som prosjekt, men tillater å anføre at et areal med slikt dyrkningsmedium ikke vil være i optimal produksjon om tidligst år. Med vennlig hilsen Anne E og Helge O Skuterud

26 1 av 2 Statens vegvesen Postboks Lillehammer Vår saksbehandler Ole G Hertzenberg Vår dato Høringsuttalelse - forslag til reguleringsplan Ny jord Akershus Bondelag er godt fornøyd med at det i planforslaget legges opp til et prinsipp om at nedbygd jord skal erstattes med Ny jord. Men vi mener at Statens vegvesen (SVV) ikke følger opp de forpliktelser som ligger til grunn for planen, slik de er formulert i protokollen etter meklingsmøtet Disse forpliktelsene var forutsetningen for at Fylkesmannen valgte å trekke sin innsigelse mot planen. Akershus Bondelag mener derfor at planforslaget ikke kan vedtas slik det nå foreligger. Det var på bakgrunn av innsigelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling at det ble tatt inn en ny planbestemmelse i plandokumentets kapittel 7.3, kommunedelplan for E18 gjennom Ås og Ski (opprinnelig vedtatt februar 2012). I den bestemmelsen heter det bl.a.: Statens vegvesen (SVV) vil erstatte 100 % av dyrka mark som bygges ned som følge av ny E18. Disse arealene med dyrka mark skal ha tilsvarende kvalitet som den dyrkamarka som bygges ned. I tillegg skal tiltak for å begrense ulemper for landbruksinteresser vurderes som en del av reguleringsplanarbeidet. I SVV sitt meklingsnotat (av signert prosjektleder Elin Bustnes Amundsen), refereres det til den nye planbestemmelsen og det heter videre: Disse planbestemmelsene legger sterke føringer for hvordan SVV må ta hensyn til bevaring av dyrka mark i videre anbefalt trasé for ny E18 gjennom Ski. SVV vil i hovedtrekk gjennomføre tiltaket som illustrert under. Kartlegging av områder som vil være aktuelle for å klargjøre til dyrka mark vil være en del av reguleringsfasen. Det vil være svært viktig å finne områder som defineres som impediment og ikke dyrkbare områder da dette er områder (dvs. de dyrkbare områdene) som defineres som reserve I Fylkesmannens meklingsprotokoll (av ) refererer også Valgerd Svarstad Haugland til den nye planbestemmelsen. Deretter legger hun til: Dette innebærer at totalt areal dyrket og dyrkbar mark i Ski og Ås kommuner ikke skal reduseres, men erstattes i forbindelse med utbygging av ny E 18. Vegvesenet vil også tilrettelegge for maksimal jordbruksdrift langs hele nye E18. Med bakgrunn i overstående skriftlig dokumentasjon er det vanskelig å forstå at SVV nå legger opp til at prosjektet Ny jord skal gjennomføres ved å dyrke opp egnede arealer for oppdyrking. I oversendelsesbrevet fra SVV til selve høringsutkastet heter det nemlig: For å følge opp denne bestemmelsen (ref. den nye planbestemmelsen) har vi igangsatt et pilotprosjekt som er kalt Ny jord. Vi har hatt dialog med grunneierne i planområdet for å finne egnede og ønskede arealer for oppdyrking. Formuleringen er klart i strid med Fylkesmannens presisering i eklingsprotokollen: Dette innebærer at totalt areal dyrket og dyrkbar mark i Ski og Ås kommuner ikke skal reduseres, men erstattes i forbindelse med utbygging av ny E 18.

27 Oppdyrking av for eksempel lett dyrkbare skogsområder, gir ikke Ny jord. Disse arealene representerer, som Bustnes Amundsen selv understreker, en reserve. Bustnes Amundsen understreker videre i sitt meklingsnotat: Det vil være svært viktig å finne områder som defineres som impediment og ikke dyrkbare områder. Den eneste måten å opprettholde et samme areal dyrka- og dyrkbar mark på er at matjord fra E18-traséen legges ut på områder som i dag ikke er dyrkbare, dvs. fjellgrunn, skrapmark (impediment som det heter i SVVs språk). Å legge matjord på egnede arealer for oppdyrking er i strid med forutsetningene i reguleringsplanen. Akershus Bondelag ønsker derfor å gi følgende høringsuttalelse: 1 SVV signaler om å etablere ny jord ved å dyrke opp egnede dyrkbare arealer er brudd på de forutsetninger som ligger til grunn for planen. 2 Ny jord kan bare etableres ved å legge matjord ut på områder som i dag ikke er dyrkbare, dvs. fjellgrunn, skrapmark, impediment (fjellgrunn, skrapmark mm). Så langt vi er kjent med er det kalkulert at det vil bli bygd ned 400 da dyrka mark. Av de totalt 379 da som i dag omfattes av planen, er ca. 140 dyrka mark. For å tilfredsstille den nye planbestemmelsen må SVV derfor framskaffe 400 da impediment 3 Reguleringsplanen synes å legge opp til at ett tapt dekar dyrka mark erstattes med ett da Ny jord. Dette er i strid med forutsetningene. I planbestemmelsen er det forutsatt at disse arealene med dyrka mark skal ha tilsvarende kvalitet som den dyrkamarka som bygges ned. Det vil si at produktiviteten (mulighet for avlingsmengde og kvalitet) skal være den samme som for den jorda som et nedbygd. I så fall må ny jord, foruten å grøftes - over tid, kalkes, tilføres slam og muligens tilføres organisk gjødsel. Det bør etableres ordninger for utbetaling av erstatning inntil ny jord er kommet opp på et produktivitetsnivå tilsvarende nedbygd/tapt jord. Det finnes ekspertise (f.eks Bioforsk eller Norsk Landbruksrådgiving) som kan bistå SVV i beregninger av slikt. 4. Akershus Bondelag mener med bakgrunn i overstående at planforslaget ikke kan vedtas slik det nå foreligger. Med vennlig hilsen Akershus Bondelag Elektronisk godkjent uten underskrift. Sigurd Enger Fylkesleder Toril Wikesland Organisasjonssjef 2

28 FYLKESADMINISTRASJONEN Statens vegvesen Region øst Postboks LILLEHAMMER Att. Lisa Steinnes Rø Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund / /6265/2015 EMNE L12 Telefon Deres dato Deres referanse 2014/ Ski og Ås kommune - Reguleringsplan - E18 mellom Retvet og Vinterbro - Prosjektet Ny Jord - Offentlig ettersyn - foreløpig uttalelse Det vises til oversendelse datert av reguleringsplan til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven Formålet med planen er å kompensere for tapte arealer med dyrka mark, som blir berørt av utbyggingen av ny E18 i Ski og Ås, som skal etableres i nye områder. Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet med basis i fylkesplan, fylkesdelplaner, rikspolitiske retningslinjer for utvalgte innsatsområder samt oppgaver etter friluftsloven og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen viser til uttalelse datert til varsel om igangsatt reguleringsarbeid for området og har følgende merknader til planforslaget: Automatisk fredete kulturminner I forbindelse med varsel om reguleringsplan for prosjektet Ny jord ble det i perioden 5. mai-13. november 2014 gjennomført registrering av automatisk fredete kulturminner i aktuelle arealer. I tillegg ble kjente fredete kulturminner berørt av planen målt inn på nytt. Det er registrert åtte nye funn av automatisk fredete kulturminner i registreringsperioden. Disse er id175113, id179764, id179864, id179865, id180080, id180115, id og id Det er også blitt registrert seks kulturminner som ikke er fredet, id173939, id173949, id179862, id181036, id og id Id175113, id og id ble utgravd i forbindelse med registreringen og dispensasjonsvedtaket (frigivningen) vil bli fattet i forbindelse med oversendelse av endelig uttalelse. Utvidelse av planområdet ikke oppfylt undersøkelsesplikten I desember 2014, etter at feltarbeidet var avsluttet ble planområdet utvidet. Noen av disse områdene vudreres å ha potensial for funn og er ikke registrert. Dette gjelder sørlig del av 21a (ved tunet), 21c og 21d på gbnr. 37/1 Audenbøl, samt utvidelse av område 23 på gbnr. 44/5 Reitvedt, i Ski kommune. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

29 Undersøkelsesplikten i henhold til kml 9 er ikke oppfylt for disse områdene. Det gjenstående feltarbeidet vil bli gjennomført så snart det er faglig forsvarlig, mest trolig ultimo april når de klimatiske forhold ligger til rette. Oppdatering av Askeladden Det er i forbindelse med E18 prosjektet registrert flere kulturminner som ligger i nærheten av Ny jord- områdene. Oppdateringene av informasjon om disse kulturminnene i Askeladden skjer fortløpende. Anleggsveier konflikt med kulturminner og sikringssoner Det er planlagt å bruke mange av de eksisterende gårdsveiene som anleggsveier. Flere steder går disse svært nær, eller gjennom kjente automatisk fredete kulturminner. Område 7; Planlagt anleggsvei mellom gravfelt Id og bosetningsområde id er svært problematisk. Det må søkes dispensasjon, gravfeltet må sikres og det bør gjennomføres maskinell sjakting i dyrket mark for å avgrense bosetningsområdet og på den bakgrunn avklare om anleggsveien kan flyttes noe mot sør. Id har blitt målt inn på nytt, og plasseringen er så nær anleggsveien at den også bør sikres. Område 11; Anleggsveien går gjennom gravfelt id Tiltaket vil kreve dispensasjonsbehandling, og det må vurderes om det finnes alternative løsninger. Dersom det ikke er mulig, og det er maximalt 5 meters (ev.4 meter) bredde på veien, kun fylles på masser (på duk og ikke graving i grunnen) og avrenning sikres, samt nødvendige gjerder, vil fylkeskommunen kunne anbefale en slik løsning. Anleggsveien berører her også sikringssonen til id og id men det vurderes at med kun 5 meters veibredde, og muligheten for at kulturminneavgrensningen kan justeres noe, vil dette ikke medføre problemer. Id , bosetningsspor som ble frigitt og undersøkt i forbindelse med registreringen her kan veibredden ikke utvides uten at det må gjøres nye registreringer, da det er stort potensial for flere funn. Område 14; her må gravfeltet id sikres med gjerder og det må gjøres tiltak for å hindre avrenning inn mot kulturminnet. Område 23: anleggsveien berører id som må søkes frigitt. Område 51; anleggsveien berører sikringssonen til id , med mindre den kan flyttes noe må det søkes dispensasjon fra fredningen. Område 52; Id og id berøres av tiltaket og må søkes frigitt. Videre fremdrift Når resterende arealer er ferdig registrert og det foreligger en totaloversikt over de automatisk fredete kulturminnene i planområdene vil søknad om dispensasjon sendes Riksantikvaren. Før dette vil fylkeskommunen invitere til et møte for å få klarlagt om nødvendige endringer av planen, der 2

30 det er vesentlige konflikter med kulturminner kan imøtekommes. Rapport fra 2014-registreringene vil bli oversendt, i løpet av mars, så snart C14-dateringene foreligger. Med vennlig hilsen Einar Midtsund seniorrådgiver plan Anne Traaholt seniorrådgiver arkeologi Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Ski kommune, Ås kommune Saksbehandlere: Automatisk fredete kulturminner: anne.traaholt@akershus-fk.no, Nyere tids kulturminner: nina.gronbrekk@akershus-fk.no, Plan- og miljøfaglige vurderinger: einar.midtsund@akershus-fk.no,

31 GLENNETJERNETS VENNER Org. nr Lillevannsskogen Oslo Statens Vegvesen Region Øst Lillehammer pr e-post Kråkstad, 5. mars 2015 RE: NY E18 GJENNOM KRÅKSTAD I SKI KOMMUNE REGULERINGSPLAN NY JORD HØRINGSUTTALLELSE Kopi av denne høringsuttalelse går til: Ski kommune Ås kommune Fylkesmannens landbruksavdeling Det vises til forslag til reguleringsplan for ny jord av 18. desember Glennetjernets venner vil bemerke følgende: Det vises til protokoll av 10. oktober 2012 mellom Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannens landbruksavdeling, Statens vegvesen, Ski kommune og Akershus fylkeskommune. Vår påstand er at den fremlagte reguleringsplanen innebærer et brudd på vilkårene fremsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i protokollen av 10. oktober Et reguleringsplanvedtak i tråd med den fremlagte forslaget vil være ugyldig. Vi siterer fra protokollen av 9. oktober side 4: «Statens vegvesen vil erstatte 100% av dyrkamark som bygges ned som følge av ny E18. Disse arealene med dyrka mark skal ha tilsvarende kvalitet som den dyrkamarka som bygges ned.» Videre sies det på samme side: «Dette innebærer at totalt areal av dyrket. og dyrkbar mark i Ski og Ås kommuner ikke skal reduseres, men erstattes» Det går fram at dette er en del av en omforent løsning i tvisten mellom landbruksavdelingen og Statens vegvesen.

32 Det er ut i fra protokollen klart at erstatningen av dyrkamark var ett av to vilkår for at Fylkesmannens landbruksavdeling skulle trekke sin innsigelse. Det er 400 dekar som blir berørt og skal erstattes. Landbrukssjefen i Follo har regnet ut at det i realiteten er kun 30 dekar jord av det som skal erstattes som blir fjernet og lagt på grunn som i dag verken er dyrket eller ikke kan dyrkes opp. Se tabell under. Som det fremgår av tabellen over har SVV medregnet 137 dekar, i sitt ny jord prosjekt, som allerede er dyrket. SVV ønsker å oppfylle kravene i ny jord prosjektet ved å blande inn matjord i skrinn jord. Dette er i strid med meklingsprotokollen. Resultatet vil være et underskudd på 158 dekar dyrka jord etter SVV sin inngripen med ny E18 gjennom Ås og Ski kommune. Vegvesenet planlegger i tilegg å dyrke opp 212 dekar på høybonitet dyrkbar skogsmark. Dette må man også se bort ifra. Høybonitet skogsmark kan, iflg meklingsprotokollen, ikke benyttes i ny jord prosjektet. Vilkåret i protokollen oppfylles kun ved å flytte jord fra der hvor vegen skal gå til områder som i dag ikke er dyrkbare som tidligere nevnt er dette kun 30 dekar dvs 7,5 % av hva vedtatt vilkår i meklingsprotokollen er.

33 SVV synes å bruke andre kriterier i ny jord prosjektet enn hva meklingsprotokollen tillater. SVV benytter kriteriene utarbeidet i en rapport for Samferdselsdepartementet: Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging av 3.juli Denne rapporten ble skrevet ett år etter at meklingen mellom SVV og Fylkesmannen kom i havn. Rapporten legger blant annet opp til jordforbedring som kompensasjon. Men det er altså vilkårene i meklingsprotokollen av 10. oktober 2012 som skal oppfylles, og her legges det til grunn en netto 100% erstatning. Dette oppnås kun ved å flytte jorden til områder som i utgangspunktet ikke kan dyrkes. Vegvesenet kan ikke høres med at man senere skal benytte grunn hvor deponiene planlegges uten at dette er grundig utredet og dokumentert. Det er ikke tilstrekkelig å hevde at dette skal man ordne senere. Dessuten hvis man først flytter 379 dekar så vil man kun ha 21 dekar jord igjen å legge på deponiene. Det kan nevnes at flere av grunneierne som Statens vegvesen har vært i kontakt med har trukket seg eller vurderer å trekke seg fra prosjektet fordi de økonomiske rammene ved ny jord prosjektet ikke er klarlagt for den enkelte grunneier. Vil den enkelte grunneier bli sittende igjen med en stor regning etter at SVV først har tatt grunn for å legge veien på for deretter å dyrke opp deler av skogseiendommen til samme grunneier? Det synes åpenbart at vilkåret om å erstatte 100% av berørt jord med ny jord ikke kan oppfylles. Innsigelsen fremsatt av Fylkesmannens landbruksavdeling må serfor ansees fortsatt å være i behold. Et reguleringsvedtak i tråd med det fremsatte forslaget vil derfor være ugyldig. Ny jord anses å være et nasjonalt pilotprosjekt. Det er derfor også av den grunn svært viktig at prosjektet gjennomføres slik det er vedtatt i meklingsprotokollen. Man kan ikke ha et nasjonalt pilotprosjekt som ikke oppfylles. For ordens skyld nevnes det at vegvesenet heller ikke har godgjort at det ikke lar seg gjøre å bygge tunell under/gjennom Glenne i Kråkstad. Glennetjernets venner har dokumentert at dette faktisk lar seg gjøre da det er rikelig med fjellgrunn i området. I denne forbindelse bemerkes det at en tunnel under Glenne vil spare betydelige arealer med dyrka mark noe som i sin tur vil redusere behovet for arealer i ny jord -prosjektet. Konklusjonen forblit at ingen av vilkårene for Fylkesmannens landbruksavdelings frafall av innsigelse oppfylt. Vi legger til grunn at fylkesmannen selv tar dette inn over seg og varsler vegvesenet og Ski kommune om at prosjektet ikke kan iverksettes før vilkårene er oppfylt. Erik A. Øyen Styreleder Glennetjernets venner

34 1 Maj Tollefsrud Kråkstad, Bjastadvn Kråkstad HØRINGSUTTALELSE I FORHOLD TIL STATENS VEIVESENS UTGIVELSE AV: «HØRINGSUTGAVE AV KONSEKVENSUTREDNING SAMLERAPPORT «NY JORD» REGULERINGSPLAN AV 8 JANUAR 2015» Forord; Uttalelsen er gjort pa bakgrunn av opplysninger gitt i forbindelse med planlegging av ny E-18 av Statens Veivesen (heretter SVV), muntlig og skriftlig, Asplan Viak AS, Bioforsk, uttalelser fra Fylkesmannen, besøk av representanter fra SVV, sa kalt «inn pa tunet» og egen erfaring som bonde i Kra kstad pa Oppsal Ga rd, g.nr 15, br.nr 1.i Ski Kommune. Oppsal gård er en godt arrondert gård på ca 376 da dyrket mark og ca 380 da skog. Dette er en svært gammel gård og av de første det ble drevet jordbruk på i Folloregionen. Dokumenterte fornminner er påvist i rikt monn. Området inneholder et rikt dyreliv, rødlistearter og det er et yndet turområde hele året. Det drives storvilt og småvilt-jakt i området. Det har stor verdi ikke bare som jordbruk og kulturområde, men også som rekreasjonsområde. Det er godt jordsmonn på gården og det har vært dyrket alle typer jordbruksvekster, ikke bare korn. I møte med SVV i 2011 uttalte representanter fra SVV at «ingen skulle tape dyrket mark» og videre «at de som så seg bedre tjent med å selge til SVV kunne det» og «denne jorda ville bli omfordelt ved hjelp av jordskifteretten.» Dette husker ikke representantene for SVV ved S. Fyksen og Bang Karlsen lenger. Dette vil for min del bety at jeg vil miste mye av gårdens dyrkede mark og gården blir delt i to av ny E-18. Det foreligger ingen tilbud om «Ny jord» eller annen dyrket mark. Årsaken er antakelig at siste gang SVV v/ Fyksen og B.

35 2 Karlsen kom på såkalt «inn på tunet» hjemme hos meg ble jeg avkrevd å underskrive et dokument som B. Karlsen fremla kl 2230 på kvelden. Jeg nektet å underskrive uten å få betenkningstid. Jeg fikk da beskjed om at «toget var gått.» Jeg har også blitt «uthengt» i avisen og blitt kontaktet av bl.a. Aftenposten. Betraktninger: Dyrket mark i Akershus / Follo blir ansett for å være av den beste i Norge. Politisk er det bred enighet om behovet for vern av disse ressursene med tanke på nasjonens matsikkerhet og selvforsyning. Det er også enighet om at Norge har plikt og ansvar i størst mulig grad å produsere sin egen mat i forhold til verdens matvaresituasjon. Norge vil i all overskuelig fremtid være avhengig av økende matimport også pga nedbygging av matjorda. FN har kåret 2015 til det internasjonale året for matjord. Det arbeides med nye retningslinjer sentralt for vern av dyrket mark. Dette skal fremlegges for Stortinget i løpet av våren Det stilles et betimelig spørsmål om SVV har «tidsnød» for å få tillatelse til å bygge ny E-18 før disse retningslinjene fremlegges, hvor minst 400 da dyrket mark går tapt. SVV har riktignok et pålegg om å erstatte dyrket mark. I materiale fra SVV kommer det frem at dette kravet langt fra er imøtekommet i «Ny jord prosjektet». Dette ble bagatellisert av SVV v/s. Fyksen, da det ble tatt opp på møtet med grunneierlaget i feb Dette kommer jeg nærmere tilbake til. I SVV eget forord står det på side 2 i Høringsutgaven: «Det er en målsetning at all landbruksjord som beslaglegges og bygges ned i forbindelse med ny veg, erstattes med nydyrkede arealer med tilsvarende kvalitet» I brev fra Fylkesmannen kommer det tydelig frem at all jord skal erstattes og at ny jordprosjektet skal anlegges på ikke dyrkbare områder, det kan altså ikke nyttes allerede dyrket mark med lav avling eller områder (skog) med god bonitet. Det har fra begynnelsen vært stilt krav om tunnel i Glennetjernet`s og Oppsal `s området. Det ble på et tidlig tidspunkt gitt opplysninger fra SVV om at grunnforholdene ikke egnet seg for tunnel i området. På denne bakgrunn besluttet Ski Kommune å frafalle kravet om tunnel-utredning. På privat basis er

36 3 det blitt kontaktet en professor i geologi ved Bioforsk som har analysert grunnforholdene og konkludert med at det verken er mer kostbart eller vanskeligere å bygge tunnel i dette området enn i andre, snarere tvert om er forholdene gode. Det betyr at både Fylkesmann og Ski Kommune har fattet sine beslutninger på falske / uriktige opplysninger fra SVV. SVV har altså bevisst ført både Fylkesmannen og Ski kommune bak lyset. Noe som må betraktes som svært alvorlig. I ettertid sier SVV at de kan bygge tunnel, men at det blir for dyrt. Dette er en påstand som SVV ikke har greid, eller gjort noe forsøk på å dokumentere. Konsekvensvurdering: Viser til Asplan Viak AS`temarapport. SVV valg av Alt 3A-4 er av de områdene hvor det har størst negativ konsekvens av arealbeslag av dyrka og dyrkbar mark. Dyrket mark som blir beslaglagt av ny E-18: Ny jord arealene skal ha tilsvarende kvalitet av den jorda som bygges ned. Hvilke områder som kan benyttes er tidligere beskrevet. Det opplyses at jordsmonnklassen skal være tilsvarende minst like godt egnet for korndyrking. Dette er ikke godt nok. Grunnen til det er at jord som beslaglegges til vegbygging også er jord som er godt egnet for grønnsaker, poteter og rotvekster. Kornjord er ikke automatisk eget til denne typen produksjon, altså en forringelse. I de minst 400 da som SVV beslaglegger er det opplyst at det er beregnet 2 m på utsiden av veien. Dette er på ingen måte godt nok pga avrenning og sprut av salt fra veien. Salt er en plantegift og SVV innrømmer at de ikke har noen metoder for å rense saltavrenning. En hver som har reist langs Norske veier har sett hvordan skog og planter er blitt drept av saltet og det er i en langt større bredde enn disse 2 m som SVV har beregnet. Det er dokumentert sprut på opptil 70 m fra vei når hastigheten er km /t. Ny E-18 skal ha en hastighet på 110 km/t. Det totale arealet dyrket mark som medgår blir derfor betydelig større. På leirjord vil NaCl over tid endrer strukturen og man får kvikkleire. På min gård er det leire i sterk skråning mot elva hvor veien skal gå. NaCl har en lang rekke negative kjemiske egenskaper på

37 4 kulturplanter og jordstruktur, men det vil bli langt for å omtale dette her. Viser bl.a. til «Miljøkonsekvenser ved salting av veger en litteraturgjennomgang.» Beregning av «Ny jord» områder, utarbeidet av SVV: Eksisterende jordbruksmark med forbedringspotensialer som SVV kaller «Ny jord» er totalt 149 da.: MEN det er ikke tillatt medregnet i «Ny jord» etter skriftlig krav fra Fylkesmann og Ski kommune. Ski Kommune: NJ 11: 16 da NJ 20: 6 da NJ 21: 49 da NJ 23: 56 da Ås Kommune: NJ 1b: 22 da Av lettbrukt dyrkbar skog med høy bonitet, altså fremtidsressurser som heller ikke skal medregne / nyttes i følge Fylkesmannen medgår i alt: 212 da ifølge SVV plan. Ski Kommune: Ås Kommune: NJ 14: 16 da NJ 1: 44 da NJ 16a/b: 23 da NJ 6: 53 da NJ 51: 15 da NJ7 : 45 da NJ 52: 16 da I tillegg kommer NJ34 f på 13 da som er erosjonsutsatt leirjord som ligger i sterk skråning ned mot Kråkstadelva. Ikke anbefalt av Bioforsk. SVV har selv opplyst at det mangler kun 21 da for å tilfredsstille kravet om å erstatte dyrket mark. Dette er helt feil. Totalt mangler minst 370 da på å oppfylle kravet om 400 da «ny jord». SVV greier kun oppfylle 7,5 % av kravet til «Ny jord» for å få bygge ny E-18 i det området de planlegger.

38 5 SVV v/ S. Fyksen opplyste på møte med Grunneierlaget i Kråkstad (feb.2015) at deponiene vil dekke manglende «ny jord». Deponiene skal altså dekke hele 92,5% av kravet til «Ny jord»? Dette er kun en påstand. Det stilles også spørsmålstegn på hvordan dette skal skje i praksis, særlig da det er opplyst at «ny jord» skal være på plass før vegen bygges. Deponiene må nødvendigvis fylles opp av overskuddsmasse før anleggelse av «ny jord». Erfaringer fra andre steder viser at deponiene er uegnet til dyrket mark fordi massene blir deponert usortert. Dette er erfaringer bl.a. fra Hobøl. Entreprenørene som SVV har nyttet er ikke pålagt å fylle deponiene som bl.a. Bioforsk har foreskrevet. Dette er også påpekt som et alvorlig problem i materiale fra Bioforsk. Bioforsk opplyser at etablering av jordbruksareal på avsluttede deponier har vært gjennomført tidligere flere steder i landet, men hvordan disse arealene har fungert som dyrkingsjord virker å være mangelfullt undersøkt. - Dette må undersøkes før SVV får tillatelse til enda et nytt prøveprosjekt! Jordflytting: SVV planlegger flytte jord mellom eiendommer. Det kommer ikke frem fra «Høringsutgaven» hvordan og på hvilken måte dette skal foregå. Det kommer heller ikke frem hvordan de forholder seg til gjeldene lovverk. Viser her til Bioforsk (se kildehenvisning): Det finnes en del detalj rapporter om jordflyttingsprosjekter knyttet til omfattende terrenginngrep utført for Jernbaneverket og Statens vegvesen. Disse rapportene har status som «lukka rapporter» Det må derfor antas at disse rapportene er av en så alvorlig negativ karakter og konsekvens at de av den grunn er lukket / unntatt offentligheten. Bioforsk opplyser at det kan søkes om innsyn, men dette er en prosess som tar lang tid og en kan ikke forvente et ja til innsyn. Dette må undersøkes før det setter i gang enda et nytt forsøk. Bioforsk opplyser også : «I flere prosjekter ble ikke de opprinnelige planene fulgt, og det har kommet klager i ettertid.» Bioforsk opplyser også at det er problemer med blanding av de forskjellige jordmassene, gjelder også deponier. Hvem skal følge opp dette? SVV v/ S. Fyksen har opplyst at Bioforsk skal utarbeide «resepter» på flytting av jord. Hva dette er, er det ikke sagt noe om. Hvordan dette skal foregå og ikke minst hvem skal følge opp «resepten»? - Hva hvis det