En dag som frisør. Næravisa tilbrakte en dag sammen med Lidvard Hjelle på Palé Frisører i Volda. Hvordan er det egentlig å være frisør?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En dag som frisør. Næravisa tilbrakte en dag sammen med Lidvard Hjelle på Palé Frisører i Volda. Hvordan er det egentlig å være frisør?"

Transkript

1 NA Næravisa En dag som frisør Næravisa tilbrakte en dag sammen med Lidvard Hjelle på Palé Frisører i Volda. Hvordan er det egentlig å være frisør? MIDTEN Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 10 fredag 15. september Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Viktig skoletilbud på vent Glad for plass Kristin Røv var heldig, og fekk ungane sine inn i ønskjebarnehagen Kvitveisen. Ørsta kommune treng å utvide sin barnehagekapasitet. SIDE 10 og 11 Mot ei skuleløysing? For å sleppe den rasfarlege vegen mot Hjartåbygda, ser Volda kommune og foreldra i Austefjorden mot Bjørke. SIDE 3 Landets største avis Fra og med lørdag er Møre- Nytt Norges største avis. I alle fall i overflate. SIDE 7 Hit men ikke lenger. Thomas Horseng har ventet i ett og et halvt år på et tilbud om voksenopplæring i mattematikk ved Volda vidaregåande skule. I følge fylkeskommunen er det skolens ansvar at søkeren får et undervisningstilbud innen et halvt år. SIDE 6 SPORT: Volleyballtrener fra USA til Volda SIDE 13

2 2 NA Næravisa Markens grøde Reiser du med en Boeing 737 eller en tidsmaskin kan du komme til steder og tider der folk utnytter seg av markens grøde i langt større grad enn her og nå. Hvis det i det hele tatt finnes nyttevekster der, da. Her på haugen, i overflodssamfunnet, er butikken som oftest stedet å få tak i sopp, grønnsaker, frukt og bær. Selv om det samme ofte finnes rett utenfor stuedøra. Så sant det blir sanket før råten eller frosten tar det. Til og med utenfor høgskoledøra fant Knut Barlaup, en lokal soppkjenner, fem spiselige sopparter. Sopp er eksklusivt og på moten, ifølge botaniker Thyra Solem i Trondheim. Knut Barlaup mener det er flere som plukker sopp nå enn for bare et par år siden. Likevel er det mye sopp som råtner på rot. Sylting, safting og soppsanking kan bli fremmedord. Nye generasjoner kan glemme gamle tradisjoner. Alle nordmenn bor ikke nær skog og mark. Alle nordmenn har ikke frukttrær i hagen. Ikke i Volda og Ørsta heller. I Moss gikk ei avis for et par år siden ut med ei oppfordring. Hageeiere som ikke plukket selv, kunne la folk uten frukttrær få høste fruktene. Det hjalp. Skilt med Moden frukt kom og plukk kunne observeres i etterkant. Å sende ut samme oppfordring her og nå er minst like fristende som et rødt, saftig og sunnmørsk eple. RB PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 15. september 2006 Illustrasjon: Frode Munkhaugen Ole Brumm- religion D et regjeringsoppnemnde Gjønnes- utvalet har lagt fram si innstilling til forholdet mellom stat og kyrkje. Dei rår til at dagens statskyrkjeordning blir oppheva. Samstundes går fleirtalet i utvalet inn for å lage ei eiga lov, som inneber at Den Norske Kyrkja framleis vil få særhandsaming i forhold til andre trussamfunn. Ein kan ikkje vere litt gravid, har vi høyrt LO-leiar Gerd Valla seie denne veka. Eit moderne Noreg bør heller ikkje nøye seg med litt religionsfridom. Stat og kyrkje bør skiljast. Og det bør gjerast skikkeleg. T ruskapen mellom staten og kyrkja har vart i nærare 500 år. Til samanlikning tek det gjennomsnittleg 14 år før eit norsk ektepar går kvar til sitt. Ei skilsmisse kan utan tvil vere opprørande, men likevel fullt ut til det beste for begge partar. Kyrkja vil kunne velje sine eigne representantar utan innblanding frå regjeringa, og folk slepp å definere trua si utifrå den rette. Det vil seie den luthersk-evangeliske. I eit fleirkulturelt samfunn der nærare personar er medlem i livssynsamfunn utanfor Den Norske Kyrkja, kan ein ikkje ha eit fasitsvar på meininga med livet. FNs menneskerettserklæring slår fast at alle menneske skal ha fridom til å velje og utøve sitt eige livssyn. Det samsvarar dårleg med at staten aktivt grip inn og favoriserer ein religion framfor andre. E it argument som blir brukt for å oppretthalde bandet mellom kyrkja og staten, er frykta for at bakstreverske og homofobe kyrkjemenn skal få sterkare rotfeste i dagens folkekyrkje. Erfaringane frå Sverige der stat og kyrkje skilde lag i år 2000, syner derimot at kyrkja har gått i ei liberal retning. Ein må ha tillit til at også norske kyrkjemedlem maktar å ta vare på folkekyrkja. J a takk, begge deler - filosofien som Gjønnes-utvalet presenterer, er ikkje vegen å gå. Statskyrkjeordninga er eit uheldig samansurium av religion og politikk. Tida er overmoden for å ta spranget frå statsreligion til reell trusfridom. MÅLFRID BORDVIK Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Ellinor Rørvik Lothe Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Anders Eltvik, Maiken Nøtsund Fotland, Modolf Moen, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Hanne Løvik Kirknes, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Monique Watne. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 15.september 2006 Nyheter 3 Bjørke blir best Volda kommune og foreldra i Austefjorden er samde i at Bjørke skule er det beste alternativet. I går møttest dei for å diskutere detaljane. LIV JORUNN NYHAGEN RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN Foreldrerepresentant Norleif Høydal håpar på godvilje frå kommunen framover: Eg håper at ungane allereie måndag kan ta til på ny skule. Bjørke skule er eit godt alternativ på den korte tida vi har til rådvelde. Det er ungane sin tryggleik som skal kome i fyrste rekke no. Framleis rasfare På møtet i går kveld var blant anna ein representant frå Statens Vegvesen invitert. Politikarane vil ta råd frå fagpersonell på alvor, seier ordførar Ragnhild Aarflot Kalland. Næravisa gjekk i trykken før møtet i går kveld. Ordføraren sa på førehand at ho trudde det var lite sannsynleg at den rasfarlege strekninga mellom Austefjorden og Hjartåbygda vart tilråda som skuleveg. Eg trur aldri Vegvesenet vil seie at denne skulevegen er forsvarleg, seier ho. Høydal er ikkje i tvil om at vegen til Hjartåbygda er farlegare enn vegen til Bjørke. Trygg skuleveg er viktigast. Då er det ikkje så farleg om Bjørke skule ikkje har alt klart til dei nye elevane. Eg er ikkje uroa for at det skal bli trangt om plassen, det ordnar seg etter kvart. Reine steinrøysa Eg skulle helst sett at elevane FRAMLEIS IKKJE FERDIG: Vegen til Hjartåbygda vert sannsynlegvis aldri heilt trygg. (Foto: Rannveig Mølmen Nergården) fekk gå på skule i Austefjorden, men eg forstår at det ikkje er enkelt. Det vil både bli dyrt og ta lang tid å få til ei ordning her. Vegen mot Hjartåbygda er reine steinrøysa. Slik blir Bjørke det beste alternativet for alle, meiner foreldrerepresentant Høydal. Han er òg oppteken av tryggleiken til bussjåførane, og peiker på ansvaret som kviler på dei. Dei har mange liv å ta vare på når dei skyssar elevane til og frå skulen. Få alternativ att At Bjørke skule er det beste alternativet, vart endå klarare på driftsstyremøtet i Volda onsdag kveld. Driftstyret vart samde i at oppbygging av Austefjord skule kjem til å ta lang tid. Høydal skule er heller ikkje eit alternativ. Andre lokale vart ikkje vurdert. Det politikarane fann negativt ved Bjørke skule var at lærarane ville få trongare arbeidsforhold. I tillegg må elevane nytte gymsalen som klasserom, og skulevegen vil bli dobbelt så lang. Desse problema er overkommelege, i følgje både politikarar og foreldre. Rektor og elevar ved Bjørke skule er i alle fall positive til å få nye elevar. No gjenstår ein avtale med Ørsta kommune om leige av skulen. Lærarane er ekspertar på omstilling Lærarane ved skulen er særs omstillingsdyktige. Det meiner rektor ved Austefjord skule, Harald Kalvatn. LIV JORUNN NYHAGEN Lærarane på Austefjord skule kjem truleg til å pendle til Bjørke skule for å undervise. I tillegg har dei same lærarane undervisning på ungdomsskulen i Austefjorden. Det betyr at dei må pendle to mil mellom timane. Hektisk pendling Det går å pendle mellom Bjørke og Austefjorden i matfriminuttet, for då har lærarane 30 minutt på seg, konkluderer Kalvatn. Men han understrekar at i dei vanlege friminutta er det uforsvarleg å køyre så langt. Det blir for knapp tid. Kalvatn lurer på korleis dei skal samordne timane mellom barne- og ungdomstrinnet, dersom barneskulen skal flyttast til Bjørke. Dette er ein lengre køyretur for lærarane enn til skulen i Hjartåbygda. Ei utfordring På Bjørke byrjar skulen ein halv time før skulen i Austefjorden. Det vil bli ei utfordring å sy saman ein fungerande timeplan, seier Kalvatn. Men han reknar med det skal gå bra til slutt. Ein veks og utviklar seg gjennom utfordringar, meinar han. I Austefjorden har dei god kontroll på ordninga med delt skule, for dei er vande med puslespel som må gå opp. Til no har lærarane pendla til Hjartåbygda og det har fungert greitt, meiner rektoren. Han rosar lærarane som gjer ein utmerka jobb med å få timeplanane til å gå opp.

4 4 REPORTASJE Næravisa - fredag 15. september 2006 De åtte elevene ved Bjørke skule har det bra. Men det hadde RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN Vi har hatt et viktig besøk her i dag, sier rektor på Bjørke skule, Tom Erik Bogen, til elevene sine. Åtte par øyne ser stort på han, og snakketøyet varmes opp: Betyr det at vi får fri hele dagen? spør en. Kanskje vi får sjokolade? undrer en annen. Alle ler litt, rektor også. Så ber han elevene roe seg ned og forteller at alle må sitte stille på stolene sine. De åtte elevene venter spent på å høre hvorfor besøket er så viktig. Det er mulig at det kommer nye elever til skolen vår fra Austefjord skule. Rektoren derfra, samt rådmannen og skolesjefen i Volda kommune har vært og kikka på skolen vår i dag. Hvis elevene kommer, kan ikke alle dere gå i samme klasse lenger, men det kommer til å gå bra likevel. Husk at dette ikke er helt bestemt, derfor må ingen gå hjem å fortelle at det blir slik enda, sier Bogen. Så kult! høres i klasserommet. Åtte par øyne smiler. De virker fornøyde over muligheten til å mangedoble elevtallet. Det er kun tre barn mellom null og fem år i bygda, og på skolen går det en i første klasse, to i fjerde klasse, tre i femte klasse og to i sjette klasse. Vi må oppfordre folk til å flytte hit, sier hun. Ja, vi trenger flere folk. Grendelagene prøver å finne løsninger som kan gjøre stedet mer attraktivt. De tenker for eksempel på turisme som næringsvirksomhet. I dag driver de fleste med landbruk, men en del bekymrer seg nok for bondens framtidsutsikter. Jeg tror ballen må sendes til landbrukspolitikerne, forteller Bogen som mener at skolen er et viktig samlingspunkt hvor elevene kan føle lokal tilhørighet. Romslig skole Den lille skolen rommer mye. De har fargesprakende tegninger og interessante prosjektarbeid på veggene. Bortover vinduskarmen står friske og grønne planter. Bokhyllene er fylt opp, og samtlige har datamaskin. Ute står en klatrevegg ved siden av fotballbana, og inne henger turnringene i gymsaltaket. Med andre ord ligner Bjørke skule andre skoler, forskjellen kan være at den er udelt. På en udelt skole går alle elever, uansett klassetrinn, i samme klasse. Den er koselig, oversiktlig og elevaktiv. Heldige her En av elevene får lov til å ringe inn til time med den manuelle ringeklokka. Bård Sellereite (6), Kanutte Finnes (8), Helga Regine Sellereite (9), Jørund Finnes (10), Runar André Saure (10), Mari Saure Bogen (10), Sunniva Goksøyr Holte (11) og Thomasine Valentine Alnes (11) finner pultene sine. Hvordan er det å gå på Bjørke skule? spør Næravisa. Vi er heldige som går her, sier Runar André kjapt, og forteller om hvor godt han trives. Alle er gode venner, eller ganske gode i hvert fall. Hvis noen blir litt uvenner, blir de fort venner igjen, sier Sunniva. Her er det ikke så mye styr eller rot. Det går an at alle leker sammen, sier Mari. Rektoren vet godt at det lille sosiale miljøet ved skolen kan være sårbart. Men jeg lurer på om det er vi voksne som plages mest med det. Ungene er klar over at de er få, og sturer ikke. De er svært kreative i lek og samarbeid, synes Bogen. Elever og lærere er spent på hva som skjer de neste dagene. Kommer nærmere tretti elever fra Austefjord skule til å være med dem dette skoleåret? Det hadde vært kult. Og litt kaotisk, ler Mari. Folk må flytte hit Innerst i Storfjorden ligger bygda Bjørke. De ruvende fjella omgir den vakre naturen og danner ei eventyrisk ramme for omtrent 150 innbyggere. På Bjørke skule møter Næravisa ti av dem. Åtte elever og to lærere. Geografien er en av grunnene til at vi får holde på skolen, sier Målfrid Børtnes som sammen med rektor utgjør skolens personale. Dessverre er tilveksten liten. Hvordan foregår undervisninga? Elevene lærer å jobbe på sin plass, mens det foregår noe annet andre steder i klasserommet. Fellesundervisninga er en utfordring, men vi får jammen til mye bra læring her, smiler rektor Bogen som legger til at de ofte deler klassa for å få mer tilpassa læring. Vi bruker også datamaskinene ofte. Da arbeider hver elev med oppgaver på sitt nivå, sier han. Hvordan vil du beskrive skolen? UNG KUNSTNER: Førsteklassingen Bård Sellereite (6) har tegnet et hus med pengebinger og diamanter i. VELKOMMEN: Læer Målfrid Børtnes og rektor Tom Erik Bogen ønsker flere elever velkommen. Liten skole

5 Næravisa - fredag 15. september 2006 REPORTASJE 5 vært kult med flere i klassa. Kanskje er de rett rundt hjørnet. GLADE: De åtte elevene på Bjørke skule venter spent på om det kommer flere elever. Foran fra venstre: Helga Regine Sellereite, Mari Saure Bogen, Bård Sellereite, Kanutte Finnes, Thomasine Valentine Alnes, Runar André Saure, Sunniva Goksøyr Holte og Jørund Finnes. stort hjerte

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 15. september 2006 HVA BLIR DET TIL?: Thomas Horseng håper at Jørund Fet ved Volda vidaregåande skule snart har et svar Lenge uten tilbud i matte Thomas Horseng i Volda har ventet i ett og et halvt år på et tilbud om voksenopplæring i matematikk. TEKST OG FOTO: ELLINOR RØRVIK LOTHE Hadde jeg visst at det ville ta så lang tid, hadde jeg ikke flyttet til Volda, forteller Thomas Horseng (33). Han var godt i gang med å fullføre artium i Asker, da samboeren fikk studieplass ved Høgskolen i Volda. Jeg ringte til Volda vidaregåande skule et halvt år før vi flyttet hit. Jeg ville forsikre meg om at det fantes et undervisningstilbud til meg i engelsk og matematikk der, sier Horseng. Med eksamen i de to fagene oppnår han studiekompetanse, og ønsket om å få studere går i oppfyllelse. Sommel Et halvt år etter at han flyttet til Volda, fikk Horseng et undervisningstilbud i engelsk ved voksenopplæringen på Volda vgs. Det var et halvt år for seint for min del, sier Horseng. Han ble ganske paff da skolen informerte om at de ikke kunne starte undervisning i matte samme semester. Horseng forteller at han de to siste årene har hatt jevnlig kontakt med skolen. De har aldri lovt at undervisningen i de to fagene skal starte opp. Men når jeg får svar som, at det går sikkert i orden og jeg håper og tror, blir man jo optimistisk. Ved flere henvendelser har skolen sagt at de venter på finansiering fra fylkeskommunen, sier Horseng. Får ikke hospitere Horseng er frustrert og føler han har kastet bort mye tid. - Hadde jeg blitt boende i Asker hadde jeg vært ferdig nå og i gang med høyere udanning. Å ta faget som privatist er ikke ei løsning for Horseng. - Jeg har ikke hatt matte på 16 år, hvordan skal jeg greie det uten undervisning, spør han seg. Ei nødløsning han foreslo for skolen var at han kunne få hospitere i matte-undervisningen på dagtid ved skolen, for deretter å ta privatisteksamen. Det var fullt, var svaret jeg fikk, forteller Horseng. Manglende finansiering Ja, vi har hatt kontakt med Horseng lenge, forteller ansvarlig for voksenopplæringa ved Volda Vidaregåande skule, Jørund Fet. Han innrømmer at han og skolen kanskje kunne vært klarere i tilbakemeldingene på Horsengs utallige forespørsler. Du har ventet alt for lenge, og jeg forstår at du er frustrert, sier Fet til Horseng. Fet understreker likevel at for å få startet opp voksenundervisning må man ha minst interesserte som har lovfestet rett til undervisning. Det er derfor sjelden at vi får nok søkere til å holde undervisning to år på rad. Fet forteller også at det er vanskelig å starte opp undervisningen uten midler fra fylkeskommunen. Det er ikke alltid vi får tildelt de midlene vi har søkt om, sier han. Avklaring i dag Jørund Fet kunne i går ettermiddag fortelle at etter at Næravisa kontaktet fylkeskommunen har de tatt kontakt med ham for å fortelle at et endelig svar på søknaden er klart fredag. Jeg tror nok det går i orden. Da blir det matteundervisning, smiler Fet. Skolens ansvar I følge fylkeskommunen burde ikke Thomas Horseng ha ventet mer enn et halvt år før skolen hadde et tilbud på bordet. Det er urimelig at Horseng har ventet så lenge på et undervisningstilbud, sier seksjonsleder i utdanningsavdelinga i fylkeskommunen, Anita Steinbru. Hun forteller at det er skolen si oppgave å finne individuelle løsninger sammen med søkeren. Har de ikke nok søkere til å starte ordinær undervisning, skal de sammen med søkeren finne ei anna løsning. At man benytter seg av nettbasert undervisning, eventuelt med noe støtteundervisning i tillegg, er et alternativ hun mener Horseng burde blitt tilbudt fra Volda vidaregåande skole. Ulstein vidaregåande skule og skoler i Ålesund tilbyr også voksenopplæring i ulike fag, påpeker Steinbru. Jørund Fet mener han er flink til å informere søkere om at de kanskje har mulighet til undervisning ved Ulsteiin vgs. Jeg tilbyr meg i de fleste tilfeller å kontakte skolen i Ulstein, men mitt inntrykk er at de fleste ønsker å ordne oppselv, sier Fet. Hva med nettbasert undervisning? Det alternativet har vi ikke tenkt på, svarer Fet.

7 Næravisa - Fredag 15. september 2006 NYHENDE 7 Her er landets... største avis STORARTET: Per Øyenhaug (74), og Per Endal (71) foretrekker å lese Møre-Nytt i fullformat. Men det er litt upraktisk å lese den på sengen, sier Øyenhaug. Jeg leser ikke på sengen, smiler Endal lurt. FOTO: Maiken N. Fotland På lørdag blir knøttlille Møre-Nytt landets største avis. MAIKEN NØTSUND FOTLAND Lokalavisen har riktignok beskjedne 5450 i opplag, men på lørdag kan Erik Bergmann åpne avisen vel vitende om at han er redaktør i landets største avis. For når Bergens Tidende, Fedrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, og Adresseavisa 16. september går over til tabloidformat, vil avisen være den eneste i landet som fremdeles kommer ut i fullformat. Det er redaktør Bergmann godt fornøyd med. Tabloidaviser: Trykker selv Jeg synes det er greit med fullformat, og vi har ingen konkrete planer om å gå over til tabloid. Foreløpig trykker vi avisen på vårt eget trykkeri. Skifter vi format betyr det at vi må kjøpe trykkeritjenester og det er dyrt, sier han til Næravisa. Ørsta-avisen kommer ut tre ganger i uken og trykkes utelukkende i svart-hvitt. Pensjonistene Per Endal (71), og Per Øyenhaug (74) ser gjerne at det fortsetter slik. Upraktisk på sengen Jeg liker den sånn som den er. Det er jo en god avis, sier Endal. Begge abonnerer på avisen, og Øyenhaug frykter at skriftstørrelsen vil krympe dersom avisen blir mindre. Sånt er viktig for oss pensjonister. De må gjerne legge om bare * En tabloidavis er vanligvis 597 x 375 mm når den er åpnet. ikke skriften blir mindre. Det er jo ganske upraktisk å lese den på sengen, forklarer han. Delte meninger I Møre-Nytt redaksjonen er det foreløpig delte meninger om tabloidformatet. Redaktør Bergmann innrømmer at han kjenner konkurransen, blant annet fra tabloidavisen Møre. På sikt ser han derfor tabloidformatet som eneste alternativ. Vår tid vil nok komme. Vi kan ikke bli sittende alene i det uendelige. Det blir nok tabloidformat etter hvert. * Betegnelsen tabloidpresse brukes ofte for å referere til aviser som fokuserer på mer kuriøst innhold, som kjendisnyheter, sport og sensajonelt krimstoff. * I Storbritannia har tre av de mest kjente avisene; The Independent, The Times og The Scotsman, gått over til tabloidformat. Men på grunn av de dårlige asosiasjonene knyttet til ordet, kalles disse «kompakte» utgaver Ikke lenger useriøst Tabloidaviser blir ikke lenger sett på som mindre seriøse, sier Helge Holdbæk- Hanssen. Han er fagsjef for aviser i Mediebedriftenes Landsforening og har fulgt utviklingen fra fullformattil tabloidaviser. Det har vært en langsiktig trend, og er nok et resultat av at markedet blir mer fragmentert. Alle leserundersøkelser tyder på at overgangen vil være positiv, og at avisene på den måten vil bli mer tilgjengelige for folk, sier Holdbæk-Hanssen. Spent på tykkelsen Fagsjefen ser ingen ulemper med det tabloide formatet, og tror tvert i mot at det vil gjøre avisene mer leservennlige. Før tenkte man ofte på tabloidaviser som mindre seriøse. Slik er det ikke lenger, og i verdenssam- Pressefoto menheng har vi sett flere eksempler store aviser som har hatt vellykkede overganger, sier Holdbæk- Hansen. Han er likevel spent på hvordan de fire siste avisene kommer til å takle overgangen. Særlig med tanke på annonseplassen. Det skal bli spennende å se hvordan den redaksjonelle kvaliteten blir, og så lurer jeg jo veldig på hvor tykke avisene kommer til å bli, sier han.

8 8 REPORTASJE Næravisa - fredag 15. september 2006 En arbeidsdag... Illusjonens k En frisørs jobb er mer enn å gjøre kundene fine på håret. Vi må gjøre dem fornøyd med seg selv. En frisør er en illusjonist som kan skjule det kunden ha I STOLEN: Frisør Lidvard Hjelle fikser på klippen til Ove Henry Ringstad, en av de mange som stakk innom Palé Frisører for en stuss.

9 Næravisa - fredag 15. september 2006 REPORTASJE 9 unst... I FRISØRSALONGEN r komplekser for, sier Lidvard Hjelle. TEKST OG FOTO: FRØY KATRINE MYRHOL FARGEBLANDING: Farging er noe du aldri blir utlært i, sier Lidvard Hjelle. Klokken er nesten ni om morgenen og jeg kommer akkurat litt for sent til å være med på åpningen av frisørsalongen Palé Frisører. Jeg skal tilbringe en dag sammen med eier og daglig leder Lidvard Hjelle, og finne ut litt mer om hva som skjer bak kulissene i en frisørsalong. Det er helt stille i lokalet før den første kunden kommer. Lidvard skal farge hår, og går bort til en disk for å blande farger. Jeg bruker aldri bare en farge, men blander minst to. Farging er noe du aldri blir utlært i, forklarer han. Det er rolige dager i salongen. Det er stille i perioder, men plutselig skjer alt på en gang, sier Lidvard. Han har ingen timebestillinger frem til klokken kvart over tolv, og kan ta det rolig en stund. Men det er nok å gjøre. Det kommer alltid noen og skal klippe seg uten bestilling. Flest menn. Kvinner bestiller som oftest, sier han. Frisører er illusjonister Det er stille morgen utenfor frisørsalongen. En røyk og en kaffe starter dagen for Lidvard mens han venter på at fargen skal virke i håret til kunden. Ikke spør meg hvorfor jeg ville bli frisør, for det vet jeg ikke! ler han. Neida, jeg ville ha et praktisk yrke, og jeg liker å jobbe med hendene. Jeg har ikke angret en eneste dag, forteller han. Men også i frisøryrket finnes det utfordringer, som når noen ønsker en frisyre de ikke kler. Enkelte ting går bare ikke. Jeg prøver å si fra på en fin måte. Det gjelder å ikke såre noen. Mange har et dårlig selvbilde, og komplekser for ting som bare de ser, forteller Lidvard. Men frisører er også illusjonister, sier han og sikter til at man iblant må skjule trekk som ikke er så flatterende. Men jeg lurer på en myte. Er det en frisørs drøm at noen kommer inn og sier gjør hva du vil De mener det egentlig aldri! De fleste kommer med begrensninger når man foreslår noe. Egentlig vil de bare ha en liten forandring, smiler Lidvard. Bestiller ikke time Lidvards tidligere spådommer om menn som ikke bestiller time slår plutselig til. En av dem er Ove Henry Ringstad, som stiller det mest populære spørsmålet denne dagen: Har dere tid til å klippe meg? Det har Lidvard. Han stusser og føner. Nå har to av hans kollegaer, lærlingen Helene Fjellving og Turid Myklebust begynt arbeidsdagen. Og selv frisører må ha en klipp iblant. I et rolig øyeblikk finner Turid frem saksa og stusser de lyse lokkene til Helene. Jeg klipper meg vanligvis selv, avslører Helene, og demonstrerer hvordan hun trekker håret fremover skuldrene og fjerner slitte ender. Men nå sparer jeg til langt hår, og klipper meg sjelden, sier hun. Så mange eldre menn som kommer hit idag da. Det er uvanlig, bemerker Turid. Like etter at Ove Henry Ringstad har gått ut døren, kommer det en ny mann inn. Jeg skulle hatt en klipp, sier han. En frisør for oss alle Det finnes heldigvis en frisør for oss alle. I frisøryrket jobber det mange forskjellige typer mennesker, fra de som er veldig utadvendte til de som ikke er det. Vi trenger dem også, fordi noen foretrekker at frisøren ikke snakker så mye. Det viktigste er at frisøren har litt guts, sier Lidvard om hvordan en frisør bør være. Arbeidsdagen har begynt for fullt. Alle tre er opptatt med hver sin kunde. De eneste lydene i salongen er konsentrert klipping, den summende lyden fra barbermaskinen og en smektende poplåt fra Shakira i bakgrunnen. Når jeg forlater Lidvard det fullt i bestillingsboka. Av kvinner, selvsagt. FRISØRKLIPP: Vanligvis klipper lærling Helene Fjellving seg selv, men idag får hun hjelp av kollega Turid Myklebust. FARGERIKT UTVALG: Hårprøver i varme rødnyanser på utstlling

10 HELD var h til bå (t.v.) Kvitv 10 Kroner att av kulturmidlane Sjølv om det har kome inn ein del søknadar på kulturmidlar i år, er det fortsatt ein del pengar att. Dei tre siste søknandane som har kome inn til Volda kommune er frå kyrkja og Husflidlaget, som ynskjer støtte til ulike markeringar dei skal ha utover hausten. På møtet i driftsstyret vart det bestemt å utsette saka om fordeling av midlane til eit seinare møte, då dei ville sjå alle søknadane før dei bestemte pengefordelinga. NYHENDE Næravisa - fredag 15. september Nynorsk i barnehagene Volda-ordførar Ragnhild Aarflot Kalland (bilde) har sendt brev til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med at barnehagane i kommuna no skal ta i bruk ein ny rammeplan. Informasjon om denne planen er foreløpig kun tilgjengelig på bokmål, nynorsk versjon er under opptrykking. Men kva tid dei ferdige planane kjem til Volda er det ingen i departementet som kan svare på. Kalland meinar at nynorsk- og bokmålsutgåvene bør bli trykt og utsendt på same tid. I tillegg har departementet laga ein liten informasjonsfaldar som skal delast ut til foreldra i barnehagane, denne er kun trykt på bokmål! Dette er for dårleg, meinar Kalland. Ørsta-jente til I år går NM i køyring med hest av stabelen på Nordfjordeid. Arrangementet finn stad 29. septem til 1. oktober, på Fjordhestsenteret ved Malakoff-parken. Det kjem til sande ekvipasjar frå heile landet. A Brekke, som representerer Ørsta ri og køyreklubb er den eine av tre d karar frå Møre og Romsdal. Ho er dessutan den einaste av dei påmel Heldig småbar Full dekning i Volda kommune Barnehagane i Volda har samla sett ledig kapasitet, noko eit godt samarbeid mellom det offentlege og private syter for. Med unntak av ei lita venteliste for å få plass i Lauvstad barnehage, får dei som vil barnehagplass i Volda kommune. Det er ledige plassar i barnehagan i sentrum og i nokre av bygdebarnehagan, og sett under eitt har kommunen full barnehagedekning. I Volda er seks av 15 barnehagar drivne av kommunen, resten av andre aktørar. Barnehagesjef Reidun Klepp Nilsen held fram samarbeidet mellom dei ulike barnehageaktørane som ei styrke for Volda. - Saman med dei private barnehagane gjer vi eit fellesløft for Volda. Vi samarbeider bra, og dei private skal ha sin del av æra for at vi kan gje alle som ønskjer det eit tilbod. Det er ikkje uvanleg at det er mange private barnehagar. - Kvifor er det så mange private barnehagar i Volda? - I Volda er det mange ressurssterke personar, gjerne høgt utdanna. Når kommunen ikkje har hatt moglegheit til å gje ungan plass, starta dei opp barnehage sjølve, fortel Klepp Nilsen. Barnehagesjefen i Volda seier det ikkje er nødvendig med barnehageutbyingar i Volda i dag. For litt sidan opna en private Rotset barnehage i nytt bygg, med 50 heile plassar, mot 24 tidlegare. - Umiddelbart er det ikkje behov for å byggje ut. Om det skulle komme ein fødselsboom må vi jo ta fatt, men vi kan ikkje byggje ut, for så å la bygga stå tomme, seier Klepp Nilsen. Med full dekning, aukar òg foreldra sine krav til barnehagane. - Det verkar som foreldra er nøgde med barnehagane i Volda, men vi arbeider heile tida med å auke kvaliteten på tenestene i samarbeid med foreldra. Med full dekning, kan foreldrene kreve meir, og vi prøvar å gje eit så godt tilbod som mogleg, seier barnehagesjef i Volda, Reidun Klepp Nilsen. GOD DEKNING: B Reidun Klepp Nilse plassar, god hjulpen gar.

11 Næravisa - fredag 15. september 2006 NYHENDE 11 ber og reinita deelta- e NM i hestekøyring frå fylket som har klart kvalifiseringskravet, og kan vere med å kjempe om Noregsmeistertittelen. Ho var førre helg i Førde på stemne med fjordingen sin, Råds Hero, og der klarte ho å kvalifisere seg. I NM køyring skal kuskane konkurrere i dressur-, presisjon-, og maratonkøyring, før ein samanlagtvinnar vert kåra. nsmor Kristin Røv var heldig og fekk plass til begge sine barn i den populære barnehagen Kvitveisen i Ørsta. IG: Kristin Røv eldig, og fekk plass de Iben Kristin og Adine i eisen barnehage. arnehagesjef i Volda, n, har nok barnehagav private barneha- ANDERS ELTVIK Kvitveisen barnehage er av dei mest populære i Ørsta kommune. Her er det fleire søkjarar enn plassar, og det er venteliste for å få plass i den kommunale barnehagen som ligg i byggjefeltet Vallabøen i Ørsta. Småbarnsmor Kristin Røv har fått plass til borna Iben Kristin (2,5 år) og Adine (1,5 år) i barnehagen. Men det var berre så vidt det gjekk. - I utgangspunktet så var det fullt i denne barnehagen, men så vart det to ledige plassar som vi fekk. Det er vi sjølvsagt veldig godt nøgde med, seier ho. Populær Kvitveisen barnehage har 28 heiltidsplassar, som i alt gjev rom til 35 ungar mellom null og fem år. Styrar Janne Spjutøy stadfestar at mange ønskjer å få plass til ungane sine i hennar barnehage. - Vi har god søknad. Foreldre søkjer hit sidan vi ligg midt i byggjefeltet, og det bur ein del småbarnsfamiliar i området, fortel ho. I dei to avdelingane i barnehagen, er den eine sett av til born med særskilde behov. Spjutøy trur det kan vere ein annan grunn til den gode søknaden til Kvitveisen. - I den eine avdelinga har vi eit styrka og tilrettelagt tilbod til ungar med særskilde behov, som til dømes ulike funksjonshemmingar. Personalet er utdanna, og vi har støtte- og spesialpedagogar i staben. Nær Kristin Røv støttar Spjutøy sin teori om at kort veg frå heimen, er ein viktig faktor når ein skal velje barnehage til borna sine. - Den viktigaste grunnen til at vi ville ha ungane våre i Kvitveisen, er at det er den barnehagen som ligg nærast oss. Den andre grunnen er at vi hadde høyrt mykje bra om denne barnehagen, seier Røv. Borna hennar byrja i barnehagen i august, og inntrykket så langt er udiskutabelt: - Ungane stortrivast, og så langt er vi veldig nøgde, seier ho. Styrar Spjutøy ser òg eit anna fortrinn barnehagen i Vallabøen har: - Vi har eit fint uteområde, med kort veg til skog og mark. Det kan hende nokon vel oss av den grunn, seier Janne Spjutøy. POPULÆR: Mange småbarnsforeldre vil ha ungane sine i Kvitveisen barnehage, som vert styrt av Janne Spjutøy. Anita Brekke Barnehagestatistikk for Ørsta og Volda kommunar: BARNE EIGAR- KOMMUNE HEILE -HAGE: SKAP* (Ørsta/Volda) PLASSAR MOSMARKA P Ø 62 SOLLIA K V 59 ENGESET K V 56 OPPIGARDEN P** V 51 FARKVAMEN P Ø 50 ROTSET P V 50 RØYSMARKA P V 45 LIADAL P Ø 40 HOVDEBYGDA K Ø 40 VARTDAL K Ø 38 RYSTENE K Ø 36 KLØVERHAGEN K Ø 32 KVITVEISEN K Ø 28 DALANE K Ø 27 MORK K V 27 SÆBØ K Ø 24 KROKEDALEN P Ø 20 BARNAS VEL K Ø 19 HJELLEBAKKANE P V 18 TROLLSLETTA P V 18 AUSTEFJORD K V 18 ØYRA P V 18 FJØSMARKA P V 18 HELTNEBØEN P V 18 FOLKESTAD K V 17 LAUVSTAD K V 15 BØGARDEN P V 10 * Kommunalt eller privat. **Vert driven av Helse Sunnmøre HF. Ørsta vil byggje ut Ørsta kommune treng fleire barnehageplassar, og alternativa er nybygg eller påbygg. Oppvekst- og kultursjef i Ørsta kommune, Einar Muren, seier at administrasjonen akkurat no førebur i sak for politkarene i Ørsta. Der vil det ligge forslag på kva som kan gjerast med barneagesituasjonen i kommunen. I dag er det ikkje alle som har fått plass, og det står fire-fem ungar på venteliste i dag. Ytterlegare seks vil kome på lista frå årsskiftet. Muren seier det er nødvendig å bygge ut. - Vi balanserer akkurat på grensa mellom behov og etterspurnad. Vi har litt knapt med plassar, og har spesielt eit problem med sprengt kapasitet i Ørsta sentrum og på Sæbø, seier han. På grunn av dette arbeider ein med ei vidare utbgging i Ørsta, men Muren vil ikkje seie noko om kva alternativa er. - Med utbygginga av barnehagen i Hovdebygda trudde vi at behovet skulle vere dekt. Vi vurderer akkurat no kva vi skal gjere, anten nybygg eller utvide ein eksisterande barnehage. Denne saka kjem opp for politikarane så fort ho er klar. Vi tvilar ikkje på viljen deira til å gjere nok med denne situasjonen, men å finne midlar vert nok vanskelegare, seier han. - Kvar kan eit nybygg komme, og kva barnehage vert vurdert utbygd? - Vi veit kvar ein ny barnehage kan plasserast, og vi vet kva barnhage vi kan bygge ut. Men eg vil ikkje seie noko om det no, svarar oppvekst- og kultursjefen. Han er klar på at behovet er der, og at noko bør gjerast til neste barnehageår. - Vi skulle gjerne hatt betre kapasitet. Dei som melder om behov for barnehageplass utover hausten må slik det er no vente før dei får plass. Vi har fram til no greidd å halde tritt, sjølv om prisnedgongen på barnehagplassar har ført til at fleire vil ha plass til ungane sine. Og om regjeringa står bak sine intensjonar om å senke ytterlegare, vil auken bli større. Då treng vi større barnehagekpasitet, seier han. Eit anna problem sjefen for barnehagane i Ørsta har fått merke, skriv seg frå gode tider i ein annan bransje. - Det har vore vanskeleg å få fatt i folk som kan utføre utbyggingar for oss. Det er gode tider i byggebransjen, så då vi skulle bygge ut barnehagen på Sæbø sat vi og venta, med både pengar og planar, på å få folk til å gjere jobben for oss. Men vi har prøvd å halde tritt i ein komplisert marknad, seier Einar Muren.

12 12 NYHENDE Næravisa - fredag 15. september 2006 Grepstad i Språkrådet INGRID O.L HAGERUP Ottar Grepstad har blitt oppnevnt som nytt styremedlem i Språkrådet. Han vil bringe sine erfaringer som målmann inn i kampen for bevaringen av det norske språket. I sommer ble det nye styret av Norsk Språkråd satt sammen, og torsdag neste uke har styret sitt første møte. Språkrådet har som en av sine hovedoppgaver å arbeide for å holde i hevd det norske språkets status og Grepstad har sterke meninger om hvordan dette bør gjøres. En av de største truslene mot norsk språk er påvirkningen fra engelsk, sier Grepstad. Selv mener han at en styrking av nynorsken kan motvirke innflytelsen fra det engelske språket. Bokmålsbrukerene har lavere kulturell selvtillit Kan lære av nynorsken Bokmål har tradisjonelt vært mer utsatt for påvirkning fra det engelske språket enn hva nynorsk har vært, sier Grepstad, og legger skylden for dette på hva han kaller bokmålsbrukernes lavere kulturelle selvtillit. Han mener bokmålsbrukere har mye å lære av nynorskforkjemperne. Nynorskbrukere er vant til å arbeide for å styrke sin posisjon, men det har ikke bokmålbrukerne vært. Tvert i mot har de i større grad lent seg tilbake og talt for hva de har kalt en fri språkutvikling. En slik strategi svekker det norske språket generelt, sier Grepstad. Målpolitikk Grepstad mener at en økt bruk av nynorsk, for eksempel i næringslivet, vil styrke det norske språket i forhold til påvirkninger fra engelsk. Er dette målpolitikk? Det er det også. Mange bokmålsbrukere tar ikke inn over seg at man faktisk har to målformer i landet, og at begge må styrkes om språkpolitikken skal ha full effekt. Min erfaring er at det er visse bokmålspregede miljø som skaper språklig uro her i landet. Et tilgjengelig språkråd Grepstad ønsker også å arbeide for å gjøre språkrådet mer nyttig for folk. Vi må være der språkbrukerne er, når de har bruk for oss. Kanskje vi kunne opprette noe som vi kan kalle Språkvakta, et senter folk kan ta kontakt med om de trenger hjelp og tips tilknyttet språk. Vi kunne blant annet gitt tips om gode avløserord for importord, foreslår Grepstad. MÅLMANNEN: Direktør ved Aasen-tunet, Ottar Grepstad vil blant annet jobbe for et mer tilgjengelig språkråd når han tar fatt på styrejobben.(foto: Maiken Nøtsund Fotland) Språkrådet Favoriserer nynorsk Språkforsker Finn- Erik Vinje går hardt ut mot det han kaller nynorskdominansen i språkrådet. Av sju styremedlemmer representerer fire nynorsk, og disse har dessuten lang erfaring i norsk språkpolitikk. Bokmålsrepresentantene er uskrevede blad i sammenligning, sier Vinje. Han påpeker at direktøren for Norsk Språkråd, Sylfest Lomheim, er medlem av Norsk Mållag. Tora Aasland, den nye lederen av Språkrådet, er dessuten fylkesmann i Rogaland, et fylke dominert av nynorskkommuner. Slike kjensgjerninger betyr en underprioritering av bokmål i Språkrådet, argumenter Vinje. En forkastelig holdning Vinje sier han kan skjønne Grepstads argumentasjon for at en økt fokus på nynorsken også kan styrke det norske språket som helhet i forhold til engelsk påvirkning. Tradisjonelt har nynorsk vært et såkalt puristisk språk, som har vist stor motstand mot påvirkning fra andre språk. Han er derimot uenig i at dette er en god språkutvikling. Språk trenger fremmedord! Jeg mener en slik puristisk holdning er forkastelig, sier Vinje. Fastsatte vedtekter Ottar Grepstad stiller seg uforstående til at Finn- Erik Vinje anklager Språkrådet for diskriminering av bokmål. Det er fastsatt av departementet at Språkrådet skal arbeide for bevaring av norsk språk og nynorsk spesielt, sier Ottar Grepstad. Om Finn- Erik Vinje skulle være uenig i disse vedtektene får han ta det opp med dem, legger han til. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål Språkrådet oppnevnes for tre år av gangen og det nyoppnevnte rådet skal fungere i perioden Styret har syv medlemmer, tre nynorskrepresentanter, tre bokmålsrepresentaner og en representant for de ansatte. I de nye vedtektene som departementet fastsatte 25. april 2006, er det understreket at Språkrådet særlig skal arbeide med å styrke det norske språkets status i nåtid og framtid. Dette gjelder både norsk språk generelt og den nynorske målformen spesielt. Kilde:

13 Næravisa - fredag 15.september 2006 SPORT 13 ERFAREN VOLLEYBALLTRENER: Robert Kim instruerer KFUMs jenter 15 på banen. Trener fra USA I tre uker framover skal en amerikansk trener assistere treningene til KFUM Volleyball. INGRID O. L. HAGERUP Det er spennende. Vi har aldri hatt en trener som trener slik som han, sier Ingrid Festø på KFUM jenter 15. Hun får støtte av lagvenninnene Birte Haddal og Marie Humberset. Vi lærer veldig mye, tilføyer de. Sist onsdag ble treningen gjennomført med hjelp av den amerikanske treneren Robert Kim. Vennetjeneste Jarle Bae, trener ved KFUM Volda, har kjent Robert Kim i over fire år. Kim har lenge trent et slovakisk jentelag, og for noen år tilbake reiste KFUM Volleyball ned til Slovakia for å trene sammen med ham og det slovakiske laget. Denne gangen var det Kim sin tur til å reise til Norge. Klubben og lagene dekker reise og opphold, forteller trener på KFUM volleyball, Rune Humberseth. Men treningen han gjør er en vennetjeneste, legger han til. En flott opplevelse Robert Kim, som kommer fra Seattle i den amerikanske delstaten Washington, synes det er en flott opplevelse å være i Volda og trene jentene. Tidligere har han trent volleyball på et høyt nivå i USA. Han liker at livet i Volda er så enkelt. Det er enkelt og greit på en god måte, forteller han. Det er godt å komme seg bort fra maset og jaget i storbyene, og livet her er så mye mer ekte enn hva det er i de amerikanske forstedene, sier Kim. Skummelt, men kjekt Jentene synes Robert Kim er en god trener. Han lærer oss mye teknikk, og på en helt annen måte en de andre trenerne, forteller Marie Humberset. Samtidig er det litt skummelt. Han stiller høye krav til oss. Det er mye å konsentrere seg om, på grunn av språket og alt, innrømmer de. Men det er ingen tvil om at de synes det er en positiv opplevelse. Det er veldig gøy, sier volleyballjentene. Stappfullt på swingkurs For fyrste gong i haust, vart det arrangert swingkurs på Samfunnshuset. Kurset var så populært at arrangøren måtte avvise fleire par på grunn av plassmangel. IVRIGE: Danseglade i alle aldre svinga seg på dansegolvet. LIV JORUNN NYHAGEN Iniativtakar John Solhaug seier seg særs nøgd med oppmøtet, og er glad for at alle aldrar var representert på kurset. Overskot av mannfolk Det møtte 36 personar på kurset, og mange av dei var menn. Det er sjeldan det er for mange mannfolk på swingkurs, som regel er det omvendt, kan Solhaug fortelje. Han synest det er positivt at fleire menn får opp augene for det å danse. Til å begynne med var dei for mange kvinner, men etter at påmeldingsfristen gjekk ut endte det med at han måtte til å ringe etter danseglade jenter for å halde kurset i likevekt. Reist langt for å danse Evelyn Furunes var ei av jentene på kurset, ho hadde reist heilt frå Sandane for å få med seg kurs og swingkveld. Eg lærte å danse då eg studerte i Volda, smilar ho. Ho er overraska over spreiinga i alder på kursdeltakarane. Då ho budde i Volda hadde ho inntrykk av at det var mest studentar som dansa swing. Furunes synast swing er god trim, og likar godt å danse. Swingkveld etterpå Etter kurset var det lagt opp til at dei som ville kunne delta på swingkveld.der var det opent for alle, ikkje berre dei som deltok på kurset. Men då såg det ut til at dei fleste hadde fått nok trim for ein dag. Dei endte med å stå utanfor vindauget å kike på dei som dansa. Solhaug trur det er ei barriere for mange å skulle danse offentleg i lag med andre som har dansa lenge. Han legger til: For å bli god må ein øve, øve og øve. Alle må begynne ein stad, og det å danse med erfarne folk, kan gi nye idèar og føre til at ein blir dyktigare sjølv òg.

14 14 REPORTASJE Næravisa - fredag 15. september 2006 Med peiling på sopp I Ørsta og Volda finnes det ingen godkjente soppkontrollører. Men det er flere som har peiling. Knut Barlaup (68) er en av dem. RAGNHILD BAKKE Det er generelt mye sopp her i distriktet, sier han. Og man trenger ikke gå langt for å finne den. Rett ved høgskolen finner vi både ringløs fluesopp og brunskrubb. Særlig den ringløse fluesoppen er det viktig at man er kjent med før man plukker dem, sier han. Barlaup mener at det er en del flere som plukker sopp nå enn for bare få år siden. Men for litt siden fant han urørte kantareller i massevis. De hadde stått for lenge og var ødelagte. Han synes det er rart at ingen hadde plukket dem. Favorittsoppen til Knut Barlaup er steinsopp, men den er dessverre ikke så vanlig her. Heldigvis er også den mer vanlige kantarellen en av favorittene. Soppen han finner bruker han blant annet i stuing og omeletter. Hva er din beste sopphistorie? En jeg kjente en gang var soppekspert. En dag ringte kona hans til han og sa at den lille sønnen deres og kameratene hans hadde plukket, tilberedt og spist sopp hun ikke visste hva var. Mannen beordret brekningsmiddel, så det endte med at guttegjengen satt i ring på plena og kastet opp. Nei, se! En lerkesopp, utbryter soppkjenneren henrykt. Han trodde ikke han ville finne den akkurat her. Like etter oppdager han en grønnkremle. Og en rødnende fluesopp. Nå har vi samlet hele fem spiselige sorter, rett ved høgskolen. Hvor kan man ellers finne sopp her i distriktet? Barlaup nevner Håskjoldmarka og Krøveleidet. Men under hvilke trær de er, får du ikke vite! MANGFOLD: Både lerkesopp, brunskrubb, ringløs fluesopp, grønnkremle og rødnende fluesopp ble funnet ved høgskolen. SOPPTUR: Knut Barlaup kan sopp. Det er generelt bra med sopp her i distriktet, sier han. Ut i skogen Sopp er in Det sier Thyra Solem, soppsakkyndig og botaniker på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Selv holder hun på med sopp både på jobb og fritid. Jeg har inntrykk av at soppsanking har blitt mer populært. På større steder er det bedre tilgang på kontroller og soppen har fått status som et spennende og litt eksklusivt tilbehør. Solem legger lattermildt til at jaktinstinktet gjør seg gjeldene også på soppjakt. I Norge har vi flere tusen forskjellige sopper av dem med litt størrelse på. Å finne de spiselige blant disse kan være en utfordring. Hvor i Norge er det mest sopp? Sopp finnes overalt. Det som avgjør er klimaet. Det må være fuktig for at soppen skal trives. Hva er yndlingssoppen din? Rødskrubb. Men den har falt ut av det gode selskap. Den tilhørte gruppen av sikre sopp, men ble tatt bort for få år siden. Hvorfor det? Flere har opplevd å få allergiske reaksjoner av å spise den. Har du noen tips til de som vil komme i gang med soppsanking? Bruk kniv, plukk i kurv, ta med soppbok og ha noen tilgjengelig som vet mer enn deg om sopp og som du kan spørre til råds, sier Solem. Kurv er tingen fordi soppen ligger tørt, løst og luftig i den. Men det aller viktigste er ifølge botanikeren at du ikke spiser noe du ikke vet hva er. Du må være helt, helt sikker, understreker hun. Har noen i Norge dødd av å ha spist farlig sopp? Ja, det har vært dødsfall. Og jeg vet om folk som har fått nyresvikt og som må behandles med dialyse (kunstig nyre, journ. anm.). Solem minner også om at sopp er lett bedervelig. Du må tilberede eller fryse soppen straks du kommer hjem. Er det en bukett sopp mannen din tar med hjem dersom han skal glede deg? Hehe. Nei. Han er ikke like begeistra for soppturer som meg

15 Næravisa - fredag 15.september 2006 REPORTASJE 15 Fakta om sopp Mange sopper er på størrelse med gjærsopp. Matsoppene er store og lett synlige. Fem sikre matsopper er kantarell, lys piggsopp, matrisker, fåresopp, og matblekksopp Det foregår fortsatt kartlegging av sopp. Lista over de spiselige blir stadig kortere. Giftinformasjonen får ca 600 hendvendelser per år i forbindelse med sopp. To tredjedeler av disse dreier seg om mistanke om forgiftning. Det finnes omtrent sopparter i norsk natur. Av disse er 3000 storsopper. 75 av disse er matsopper. 100 er giftige, hvorav 10 er svært giftige. Dersom du er usikker på om du eller barnet ditt har spist giftig sopp, kontakt Giftinformasjonen, telefon Gode råd Unngå sopp plukket i veikanten. Sopp trekker til seg tungmetaller fra eksos. Plukk soppen i kurv. Sammenklemt sopp i tett boks avler bakterier. Spis ikke rå sopp. Noen matsopper kan gi ubehag eller forgiftning i rå tilstand. Sopp har like dårlig holdbarhet som rått kjøtt. SPIS BARE SOPP DU ER SIKKER PÅ. Kilder: forskning.no, statskog.no, nhi.no Pass (s)opp Knut Barlaup mener det er uvanlig stor forekomst av hvit fluesopp her i området denne sesongen. Hvit fluesopp er den giftigste sopparten vi har her til lands. Den har hvit hatt, hvitt kjøtt, hvite skiver og stilk og kan lett forveksles med sjampinjong. Botaniker Thyra Solem sier at man generelt bør være forsiktig når det gjelder hvite sopper om man ikke er en dreven soppsanker. Soppdag på Aasen-tunet Førstkommende søndag har du sjansen til å lære mer om sopp. Da arrangeres det soppdag på Aasen-tunet, i samarbeid med Volda Hagelag. Ei kort teoriøkt om sopp etterfølges av en sopptur i området. Signy Seljebotn frå Nyttevekstforeninga i Ålesund er godkjent soppkontrollør og vil være tilstede, sammen med lokale soppkjennere. I kaféen vil det bli muligheter til å kjøpe diverse retter basert på sopp. ANVENDELIG: Man kan lage mye forskjellig av sopp sier kjøkkensjefen på Aasen-tunet, Milan Ilic. Soppekoker Kjøkkensjefen på Aasen-tunet, Milan Ilic, synes soppsaus er en god ting. Og med litt fløte i blir den enda bedre. Soppsaus ala Milan Bruk olivenolje og smør i varm panne. Fres løk, hvitløk og tilsett frisk timian. Tilsett diverse sopp. For eksempel kantarell, steinsopp og sjampinjong. Tilsett hvitvin og la alkoholen fordampe. Tilsett fløte. (Det beste av alt, ifølge Ilic) Erstatt noe av fløten med melk om du vil ha sausen litt tynnere. Jevn sausen med maisennamel om nødvendig. Soppsausen er god til alt slags kjøtt, ifølge Ilic. Til viltkjøtt kan man tilpasse sausen ved å tilsette litt einebær. Oppskriften kan danne basis for mange andre retter også, sier kjøkkensjefen. Tar du i ekstra melk og fløte, får du en nydelig soppsuppe. Ellers kan du helle blandingen over omeletten før du bretter den sammen. Risikabelt Til bruk på kjøkkenet ved Aasen-tunet kjøper Ilic inn sopp av en grossist. Det er litt for risikabelt å servere kafegjestene selvplukket sopp, Overbakt, gratinert kyllingbryst Rull kyllingbrystene i mel og krydder. Stek kyllingbrystene i smør. Ikke så hard steking, fordi de skal gratineres senere. Legg kjøttet i ildfast form og hell soppsaus over. Dekk til med parmesan. Gratiner i ovnen. Server på en seng av smørdampa grønnsaker og råstekte poteter. sier han. Men til sitt private kjøkken er han en ivrig soppsanker. I helga var jeg i Sledalen og jeg har også vært på Kolåsen i høst, forteller han. I Sledalen fant han både steinsopp, kantareller og piggsopp. Liker ikke sopp Men hjemme får han ha soppen han sanker for seg selv. Om han da ikke får besøk av andre soppelskere. De tre barna våre er smittet av kona mi, sier Milan Ilic. Hun liker ikke sopp, så da gjør ikke de det heller.

16 16 SISTE Næravisa - fredag 15. september på gata Kva er ditt beste tips mot forkjøling? Atsjo! Prosit! Forkjøling er ein av dei vanlegaste sjukdommane i verda, vi lever med det, og nokon av oss kjem òg til å dø med det. Men finst det nokon kur? Hans- Olav Landsverk (25), Syvde Ikkje ta nokon tablettar av noko slag. Men om du først blir sjuk, ta ein støyt Fernet Branca. Fred Igland (40), Volda Å herde seg kvar gong ein dusjer, ved å skru av varmen på slutten. Så lenge du klarer. Kari Stokke (41), Sæbø For borna mine er det tran og ulltrøye. Sjølv et eg C-vitaminer. Det virker det. Mariel Mellingen (24), Volda Å holde seg frisk, rett og slett. HANNE LØVIK KIRKNES Forkjøling heiter akutt rhinitt på legespråket og kjem av ein virusinfeksjon. Sjølv om det sleng ein eller to i solhalvåret, går vi no nølande inn i høgsesongen. Nettastaden Lommelegen.no sine legar Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen skriv at symptoma inkluderer tett og rennande nase, gjerne med innslag av sår hals og vondt i øyra. Dei rår deg til å sove med hovudet høgt heva for å lette pustinga, og drikke mykje for å få fart på snørringa. Blomar Men det finst mange andre medisinar som kanskje kan lette ubehaget. Ein gamal klassikar er ekstrakt av solhatt, som er eit registrert naturmiddel i Noreg. Det skal både førebyggje og lindre forkjøling. Men skulemedisinen er skeptisk, sjølv om nokre undersøkingar viser at blomen kan hindre viruset i å slå deg heilt ut. Uansett må ein vere forsiktig i forhold til allergiske reaksjonar, og merksam på mengda alkohol i middelet. Illustrasjonsbilete. Tørr munn eller tett nase Stadig kjem det nye og spennande vidunder. Ei amerikansk undersøking, publisert i magasinet Annals of Internal Medicine, har funne at sinktilskot skal både forkorte sjukdomsforløpet og dempe symptoma. Men du må ha resept for å kjøpe sink på apoteket. Desverre går det dårleg med jernopptaket når kroppen din tar opp sink. I undersøkinga fekk òg nokre av testarane forstopping og blei tørre i munnen. Så langt ser det ut til at ingen vidunderkur er klarheilt enno. Svart på kvitt: Eg ringte heim i går. Men stemma mi var kanskje litt gruggen. Har du blitt forkjøla? spurte pappa, Kler du ikkje nok på deg? var den naturlege oppfølginga - framleis. Mamma sa alltid at eg måtte kle nok på meg. Ho insisterte på hue, ordentleg ytterjakke, ja, til og med støvlar. Nå har kanskje støvlar vore ein hit dei siste åra (men då helst for jenter over 20 som har vesker som matchar). Men store delar av mi ungdomstid var støvlar noko du gjekk med dersom du ikkje var tøff nok til å fortelje foreldra dine at dei skulle ta med seg støvlane til der dei høryde heime, kor no det kunne vere. Det var ikkje eg. Så då gjekk eg der då. Vassa rundt i dei store, kvite støvlane mine. Eg trur faktisk dei var i storleik 40 ( så du har noko å voksa i ), og eg brukar framleis berre 37. Det var nesten som eg måtte ta eit skritt inne i skoen, før eg kunne ta eit steg vidare. Men det hjelpte ikkje. For nest etter krig, så er det å vere våt på beina det verste som kan skje. (Og det er jo lett å skjønne at det ikkje var stakkars mamma sin idé, men sikkert noko krigsgenerasjonen hadde påført ho.) Det er eit logisk årsak - verknadsforhold mellom humide tær og forkjøling. Mamma meinte at det heilt sikkert var andre som og skulle ha på seg støvlar. Sikkert. Framleis når eg ser born med støvlar, den dagen då sola skin og alle dei andre borna spring rundt i joggesko, så tenker eg, ja, der går ei til med litt for fornuftige foreldre. Når du blir større kjem du til å bli forkjøla på trass. HLK

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2015/2329 Arkivkode: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer