Programplan for årsstudiet i medier og kommunikasjon. Programme description for the One Year programme in Media and Communication

Transkript

1 Programplan for årsstudiet i medier og kommunikasjon Programme description for the One Year programme in Media and Communication Studieåret Heltidsstudium, 60 Studiepoeng Godkjent av studieutvalget ved HiO 21. juni Fornyet godkjenning gitt av Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag 16. april

2 Innholdsfortegnelse Programplan for årsstudiet i medier og kommunikasjon...3 Innledning...3 Målgruppe for studiet...3 Opptakskrav...3 Uttelling i gradssammenheng...3 Læringsutbytte og mål for studiet...3 Innhold...4 Studiets organisering og arbeidsmåter...4 Obligatorisk undervisning... 5 Internasjonalisering...5 Vurdering...5 Vurdering underveis... 5 Avsluttende vurdering og vurderingsuttrykk... 5 Emnebeskrivelser...7 Medieteori I medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng)...7 Språklig formidling (10 studiepoeng)...8 Mediedidaktikk (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon I (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon II (10 studiepoeng) Medieteori II medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Tekst og mening (10 studiepoeng)

3 Programplan for årsstudiet i medier og kommunikasjon Innledning Studiet i medier og kommunikasjon omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir en allmenn innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Studiet bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter. Studiet gir pedagoger grunnleggende faglig og didaktisk kompetanse for å kunne møte de utfordringer som medier og informasjons- og kommunikasjonsteknologi åpner for ved læring, oppdragelse og sosialisering. Målgruppe for studiet Årsstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot søkere som ønsker et utgangspunkt for ulike typer medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor, eller videre studier. Allmenn- og grunnskolelærerstudenter som ønsker medier og kommunikasjon som skolerelevant fag. Lærere og andre pedagoger som ønsker utdanning i mediefag. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Uttelling i gradssammenheng Årsstudiet i medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan inngå i en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, medievitenskap eller lignende. Årsstudiet kvalifiserer for innpassing til andre studieår av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Studiet er ment å kunne inngå som skolerelevant fag i grunn- eller allmennlærerutdanning hvis studenten avlegger eksamen i emnet Mediedidaktikk. Det er opp til den enkelte institusjon å godkjenne om studiet kan inngå i en grunn- eller allmennlærerutdanning. Søkeren må selv søke om forhåndsgodkjenning ved den enkelte institusjon. Læringsutbytte og mål for studiet Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier. Årsstudiet i medier og kommunikasjon som skolerelevant fag i en lærerutdanning skal kvalifisere studentene til pedagogisk arbeid ved bruk av medier og informasjons- og kommunikasjonsteknologi i grunnskolen. Kunnskaper Kandidaten har 3

4 grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde Ferdigheter Kandidaten kan skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier analysere og vurdere ulike medietekster arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning Generell kompetanse Kandidaten kan Innhold reflektere kritisk og etisk over egen yrkesutøvelse Studiet er ettårig. e går i de fleste emner sammen med første studieår av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Emnene Medieteori 1 og II, Praktisk medieproduksjon I og II og Tekst og mening er obligatorisk. Studenter skal i tillegg velge mellom emnet Mediedidaktikk og Språklig formidling. Studieåret inneholder følgende emner: Høstsemesteret Medieteori I medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon I (10 studiepoeng) Språklig formidling (10 studiepoeng) eller Mediedidaktikk (10 studiepoeng obligatorisk for allmenn- og grunnskolelærerstudenter) Vårsemesteret Medieteori II medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon II (10 studiepoeng) Tekst- og mening innføring i tekst- og bildeteori (10 studiepoeng) 1. semester Språklig formidling eller Mediedidaktikk Medieteori 1 Praktisk medieproduksjon 1 2. semester Tekst og mening Medieteori 2 Praktisk medieproduksjon 2 Studiets organisering og arbeidsmåter Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og/eller avsluttende vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner. 4

5 Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. e må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid om ettermiddagen og kvelden til studiearbeid. Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid. Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne. Obligatorisk undervisning I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs. Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering underveis). Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Internasjonalisering Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale. Vurdering Vurdering underveis Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Fronter ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. e er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter. Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene. Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering. Man mister ett forsøk til eksamen ved manglende godkjente arbeidskrav. Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne. Avsluttende vurdering og vurderingsuttrykk Det er avsluttende vurdering av hvert emne. Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappeinnlevering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk. 5

6 Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag. Det benyttes bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått ved avsluttende vurdering av hvert emne. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne. Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med. I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til eksamensbesvarelsen. kan gjøre endringer i teksten før innlevering. 6

7 Emnebeskrivelser Innledning Årsstudiet består av seks emner, hver på 10 studiepoeng. Hvert semester skal studenten fullføre tre emner. I høstsemesteret velger studentene mellom emnene Mediedidaktikk og Språklig formidling. Studenter som har fått godkjent at studiet skal inngå i en allmenn- eller grunnskolelærerutdanning må velge emnet Mediedidaktikk. Valg av emne skjer ved studiestart. Medieteori I medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Media Theory I Media, Culture and Society (10 ECTS Credits) Medieteori I skal introdusere studentene for medievitenskap. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter har grunnleggende teoretisk kunnskap om forskjellige mediers egenart har kompetanse i å vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode kan gjøre rede for teorier knyttet til kommunikasjon, mediebruk, resepsjon og påvirkning i et samtidig så vel som historisk perspektiv kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til o demokrati, offentlighet og meningsdannelse o det flerkulturelle samfunn og mediene Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav: For endelig vurdering i Medieteori I skal det leveres inn en individuell teoretisk oppgave i tilknytning til pensumlitteraturen og forelesninger. Som arbeidskrav skal tema og disposisjon, ca. 1 side, godkjennes av faglærer. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Semesteroppgave. e skal skrive en individuell teoretisk oppgave med et omfang på sider. 7

8 Det benyttes to interne sensorer for sensur av hver eksamensbesvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Gentikow, Barbara (2005): Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ Metode. IJ Forlaget. Kap. 3 og 7. (52 sider) Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn (3.utgave). Universitetsforlaget. (352 sider)** Orgeret, Kristin Skare (red.) (2012). Norske Medier - journalistikk, politikk og kultur. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. 433 sider** Ytreberg, Espen (2006): Medie- og kommunikasjonsteori. Universitetsforlaget. (142 sider)** Østbye, Helge et al. (2006): Metodebok for Mediefag. Universitetsforlaget. Kap. 4, 5 og 8. (75 sider) **Ikke alle sidene vil bli tatt for seg i Medieteori 1. Litteraturen brukes også i Medieteori II. Pensum totalt: ca 525 sider. Språklig formidling (10 studiepoeng) Linguistics and communication (10 ETCS credits) Språklig formidling skal gjøre studentene til mer bevisste språkbrukere. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter har kunnskap om norsk rettskriving og normer for god språkføring. har oversikt ulike språklige sjangere. har bevissthet og kunnskap om sammenhengen mellom språk, tanke og virkelighet. har kunnskap om språkets rolle i samfunnet. har utviklet evnen til å uttrykke seg i et klart og engasjerende språk. kan analysere skriftlige og muntlige tekster med utgangspunkt i retorikk og argumentasjonslære, diskursanalyse og sjangerteori. kan presentere og drøfte faglige problemstillinger. Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer i plenum, individuell og gruppebasert oppgaveløsning med gjennomgang i grupper og plenum, og studentorganiserte kollokviegrupper/pensumlesing. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Tanken er at teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Oppgaveløsning med veiledning og gjennomgang av produktene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. 8

9 Arbeidskrav: e skal løse fire obligatoriske oppgaver tre skriftlige og én muntlig. De skriftlige oppgavene skal utgjøre til sammen ca sider. Noen oppgaver er praktiske øvingsoppgaver knytta til teorigjennomgang. Andre er produksjonsoppgaver, der studentene utfører praktiske skriveoppdrag. Også analyse- og drøftingsoppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn, vil forekomme. Enkelte av arbeidskravene skal leveres som en del av eksamen (se vurdering). Arbeidskrav skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. De fleste oppgavene gjennomgås i grupper. Da får hver student faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Det er obligatorisk å delta i disse gruppegjennomgangene, og fravær vil medføre tap av eksamensrett. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen, som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Det gis en to dagers hjemmeeksamen, som er en drøftings- eller analyseoppgave knytta til pensum. Besvarelsen skal normalt være 5 10 sider avhengig av eksamensoppgaven. Dette presiseres nærmere i oppgaveteksten. Sammen med eksamensbesvarelsen skal studenten levere inn ett eller flere av de obligatoriske arbeidskravene. Hvilke(t) som skal leveres inn, oppgis ved utdeling av eksamensoppgaven. e står fritt til å gjøre endringer i godkjente arbeidskrav frem til innlevering av eksamensbesvarelsen. Eksamensbesvarelse skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag. Hjemmeeksamen og arbeidskrav blir bedømt av en intern og en ekstern, eller to interne sensorer og får en samlet karakter. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Barthes, Roland (1994): Forfatterens død. I: Roland Barthes (1994): I tegnets tid (s ). Oslo: Pax. (5 sider)* Eidnes, Trond (2005): Grammatikknøkkel. Bekkestua: NKI-forlaget. Side (27 sider) Fabricius, Julie og Thore Roksvold (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag. Side og (hele boka unntatt kapittel 10). (138 sider) Forr, Gudleiv (2004): Språk og makt i politikken. Språknytt nr. 3 4/2004, side 4 7. (4 sider)* Heradstveit, Daniel og Tore Bjørgo (1992): Politisk kommunikasjon (2. utgave). Oslo: TANO. Side 11 97, og (101 sider) Hågvar, Yngve Benestad (2007): Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse. Bergen: LNU/Fagbokforlaget. Side (98 sider) Johansen, Anders (2003): Om å tenke seg om skriftlig. I: Anders Johansen: Samtalens tynne tråd (side 33 70). Oslo: Spartacus. (37 sider)* Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side og (41 sider) * Lindholm, Magne ( ): Dødens byråkratspråk. Klassekampen, side 22 (1 side)* von der Lippe, Berit (2004): Synlig og usynlig kjønnsretorikk. Streiftog inn i medielandskapet. Språknytt nr. 3 4/2004, side (4 sider)* von der Lippe, Berit ( ): Kriger som hengemyr. Klassekampen, side (2 sider)* 9

10 Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side og (hele boka unntatt kapittel 6) (196 sider) Svennevig, Jan (2005): Valget av et ord er aldri uskyldig. BI-magasinet nr. 1, side (2 sider)* Uri, Helene ( ): Hår mellom brystene. Aftenposten, del 3, side 10 (1 side)* Vannebo, Kjell Ivar (2002): Hvorfor snakker vi slik vi gjør? I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (side ). Oslo: Aschehoug (9 sider) * Vinje, Finn-Erik (2002): Å forbedre sine språkvaner. I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (side ). Oslo: Aschehoug (33 sider)* Litteraturen merket * er samlet i kompendiet Språklig formidling, Høgskolen i Oslo (2008). I alt: 699 sider Mediedidaktikk (10 studiepoeng) Media Didactics (10 ECTS credits) Emnet Mediedidaktikk må følges av studenter som tar årsstudiet i medier og kommunikasjon som del av allmennlærerutdanningen eller som skolerelevant fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom emnet skal kandidaten få en reflektert forståelse av hvordan arbeid med og om medier inngår i aktuelle læreplanverk, og hvordan medier og informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan integreres i læring for barn og unge. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Kandidaten har inngående forståelse av barn og unges mediebruk og -kompetanse Kandidaten har reflektert forståelse av betydningen av medier og informasjonsteknologi for læring, både på formelle og uformelle læringsplattformer Kandidaten har kunnskap om hvordan arbeid med og om medier inngår i aktuelle læreplanverk Kandidaten har kunnskap om ulike sjangere og ulike typer medietekster med relevans for barn og ungdom. Kandidaten skal ha erfaring med og praktiske ferdigheter i å kunne integrere og tilrettelegge pedagogisk arbeid med og om medier og informasjons- og kommunikasjonsteknologi for ulike grupper og i ulike fag Kandidaten skal kunne veilede barn og unge i produksjon av ulike medietekster Kandidaten skal kunne evaluere barn og unges egne medieproduksjoner Kandidaten skal kunne analysere et bredt spekter av medietekster rettet mot barn og unge Organisering og arbeidsmåter Emnet strekker seg over ett semester. Arbeidsformene kan veksle mellom forelesninger, seminarer, studentfremlegg, gruppearbeid, oppgaveløsninger og kollokviearbeid. Det skal gjennomføres obligatorisk praksis tilsvarende 2 ukers arbeid, individuelt eller i gruppe med flere studenter. Praksisen kan enten legges til ulike typer lærings- og fritidsinstitusjoner hvor studentene arbeider med mediepedagogiske prosjekter, eller den kan gjennomføres som en utplassering i en medieinstitusjon. 10

11 Arbeidskrav: Som arbeidskrav skal det etter endt praksis leveres en rapport på 3-5 sider om praksisoppholdet. Rapporten godkjennes av faglærer. Frister for og nærmere detaljer om innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Semesteroppgave: e skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en prosjektoppgave tilsvarende normalt 45 timers arbeid pr. student. Med prosjektoppgaven skal det leveres et refleksjonsnotat på 3-5 sider. Prosjektoppgaven skal presenteres i plenum for medstudenter og sensor(er). Ved sensur av oppgave og framlegg gis en felles karakter hvor det benyttes gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hver besvarelse bedømmes av to interne sensorer. Pensum Buckingham, David (2007): Den digitale generasjonen på skolebenken. [tilt] nr. 1, side URL (19 sider) Dahl, Marit og Ragnhild Midtbø (2004): Møte med Thomas Ziehe. Bedre skole nr. 3. (4 sider) Drotner, Kirsten (2002): Medier dannelse og uddannelse. Uddannelse nr.10. URL: (8 sider) Eide, Ove (2008); Kva er tidhøveleg kunnskap no?. I: Arneberg, Per og Lars Gunnar Briseid (red.): Fag og danning mellom individ og fellesskap (side 33-48). Bergen: Fagbokforlaget. (16 sider)* Eide, Ove (2006): Frå kanon til literacy. Det nye norskfaget i nærlys og perspektiv. Norsklæreren nr. 2, side (8 sider) Gilje, Øystein (2007): Digital kultur og remixing i skolen. Pedagogisk Profil Det digitale samfunn nr. 1, side 5-9. (5 sider)* Haug Kristin Holte, Grete Jamissen og Carsten Ohlmann (red. 2012): Digitalt fortalte historier refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (256 sider) Hellevik, Ottar (1996): De fire Norger. I: Nordmenn og det gode liv. Norsk monitor (side 25-49). Oslo: Universitetsforlaget. (25 sider)* Jupskaas, Runa (2011). - men æ kan jo itj lag ei fortelling, æ e itj nåkka fliknk te å skriv! [TILT] URL: (10 sider) Langager, Søren ( ): Digitale sværmere og sociale cirkler børn og unge i en digital dagligdag og skolens fremtidige kundskabsmål. [Forelesning på NKUL 2006] Trondheim, NTNU, URL: Langager, Søren (2002): Digitale kundskaber og færdigheder skolen efter Gutenberg Æraen. Uddannelse, læring og IT. URL: (8 sider) Langager, Søren (2003): Digitale læringskulturer om mulige læringsveje i den digitale tilværelse. I: Helle Mathiasen (red.): It og læringsperspektiver (side ). København: Alinea A/S. (26 sider)* Mitra, Sugata ( ): The Hole in the Wall. [Forelesning NKUL 2006] URL: Mitra, Sugata ( ): Who is the Teacher? [Forelesning NKUL 2011] URL: 1d9702b0f66403cd7d1d 11

12 Myndigheten för skolutveckling og Svenska Filminstitutet (2005): Filmsamtal om jämställdhet utifrån Hip Hip Hora! (22 s.) Normann, Anita (2011): Digital Storytelling i engelskfaget, del 1, [TILT] URL: (8 sider) Normann, Anita (2012): Digital Storytelling i engelskfaget, del 2, [TILT] URL: (8 sider) Tønnessen, Elise Seip (2007): Generasjon.com Mediekultur blant barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget (186 sider) Vettenranta, Soilikki (red.) (2007): Mediedanning og mediepedagogikk. Fra digital begeistring til kritisk dømmekraft. Oslo: Gyldendal. Side og (145 sider) Ziehe, Thomas (2002): De personlige livsverdeners dominans. Ændret ungdomsmentalitet og skolens anstrengelser. Uddannelse nr.10. URL: (10 sider) Østerud, Svein og Egil G. Skogseth (red.2008): Å være på nett. Kommunikasjon, identitets og kompetanseutvikling med digitale medier. Oslo: Cappelen Damm. Side (93 sider) Aasheim, Bente (2009): Animasjonsbok en veiledning i å animere med barn. Oslo: Norsk kulturskoleråd. ( sider) * Finnes i kompendiet i Den nye vin og andre bidrag om identitet, læring og ny kompetanse, HiO Pensum i alt ca 827 sider. Praktisk medieproduksjon I (10 studiepoeng) Media Production I (10 ECTS credits) Emnet er en grunnleggende praktisk og teoretisk innføring i medieproduksjon, med vekt på videoproduksjon. Emnet gis i samarbeid med AV-seksjonen ved HiOA. Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter har grunnleggende kunnskaper i aktuelle programmer for redigering har grunnleggende kunnskaper i opptaksteknikk for lyd, bilde og video har kjennskap til grunnleggende fortellerteknikker har grunnleggende kunnskap om planlegging og produksjon av medieproduksjoner kan filbehandling og organisering av programmer og data kan mestre grunnleggende fortellerteknikker kan planlegge og gjennomføre enkle medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper i en medieproduksjon kan gjennomføre enkle medieproduksjoner på en effektiv måte, både med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk, og med hensyn til form og innhold 12

13 Organisering og arbeidsmåter Undervisning og veiledning gis dels i plenum og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. For å sikre at studentene får faglig kontinuitet og grunnlag for å oppnå den nødvendige tekniske ferdighetskompetansen, er det obligatorisk deltagelse. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. Arbeidskrav: Det er fire arbeidskrav i emnet: Gjennomført innføringskurs i bruk av lydredigeringsprogrammet ProTools Gjennomført innføringskurs i bruk av videoredigeringsprogrammet Final Cut Pro Gjennomført innføringskurs i bruk av videokamera Medieproduksjon, med tilhørende manus og produksjonsplan Arbeidskravene godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Godkjente arbeidskrav: Det gis karakter bestått/ikke bestått i emnet. Krav for å få karakter bestått er at samtlige arbeidskrav er godkjent. Pensum Jakobsen, Finn (2007): Videologi. Amalie forlag. (288 sider) Lindholm, Magne (2006): Lyd 2.0. GAN Forlag AS, Oslo. (240 sider) Frode Nordås (uten årstall): Final Cut Pro 6. (44 sider) Til sammen 572 sider. Praktisk medieproduksjon II (10 studiepoeng) Media Production II (10 ECTS credits) Praktisk medieproduksjon II bygger på Praktisk medieproduksjon I. Emnet viderefører og utdyper kunnskap om og ferdigheter i produksjon av audiovisuelle fortellinger. Emnet gis i samarbeid med AV-seksjonen ved HiOA. Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter studenten har utdypet kunnskap om prosjektorganisering og produksjonsarbeid har utdypet kunnskap i produksjonsplanlegging av en audiovisuell produksjon innen fakta eller fiksjon har kunnskap om ulike fagfunksjoner innen audiovisuelle produksjoner har grunnleggende kunnskap om manusskriving og filmatiske grunnelementer kan produsere en fjernsynsreportasje 13

14 har trening i ideutvikling, manusskriving og produksjonsplanlegging av en audiovisuell fortelling innen fakta eller fiksjon kan planlegge og gjennomføre vanlige medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt på en effektiv måte med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk med hensyn til både form og innhold kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper, bringe med seg medieteoretiske perspektiver i arbeidet med, og tilpasse teknisk gjennomføringen i henhold til innholdsmessige fortellergrep i en medieproduksjon Organisering og arbeidsmåter Undervisning og veiledning gis dels i klasserom og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. I løpet av semesteret skal studentene lage en medieproduksjon som et prosjektarbeid i grupper på normalt 3-5 studenter. Prosjektarbeidet skal resultere i et medieprodukt og en teoretisk del knyttet til dette (se vurdering). Medieproduktet skal være innenfor et område studentene ønsker å kvalifisere seg for: læremiddelutvikling, programskaping, informasjonsarbeid, undervisning med mer. I arbeidet med den teoretiske delen knyttet til medieproduktet stilles det krav om: en avgrenset problemstilling knyttet til prosjektarbeidet definert målgruppe en redegjørelse for idé, research og produksjon vedlagt siste versjon manus en prosjektplan som også inneholder produksjonsplan en egenevaluering av sluttproduktet og vurdering av gruppeprosessen på til sammen ca 10 sider Arbeidskrav: I tilknytning til prosjektet er det to arbeidskrav som skal leveres inn før produksjon: manusskisse produksjonsplan Arbeidskravene godkjennes av faglærer. Frister for og nærmere detaljer om innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Avsluttende vurdering i emnet består av to deler: Eksamensdel 1: Prosjektet. Gruppas medieproduksjon inkludert teoretisk del leveres inn for vurdering. Det gis en felles vurdering for gruppa. Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Kandidaten eksamineres både i prosjektoppgava og relevante deler av pensum fra det første studieåret. Karakteren fra eksamensdel I kan justeres ett trinn opp eller ned. Det benyttes en intern og en ekstern eller to eksterne sensorer på begge vurderingsdeler. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Larsen, Peter Harms (2003): De levende billeders dramaturgi 2. DR. Side (253 sider) I tilknytning til prosjektarbeidet skal det legges opp et individuelt, teoretisk pensum på ca. 400 sider. 14

15 Medieteori II medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Media Theory II Media, Culture and Society (10 ECTS Credits) Medieteori II bygger på Medieteori I og skal videreføre og utdype introduksjonen av medievitenskap som fag. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter har teoretisk innsikt i de forskjellige mediers egenart ved å studere samspillet mellom mediene og kulturelle, sosiale og politiske prosesser i samfunnet har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode kan vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv kan gjøre rede for medieinstitusjonenes roller og oppgaver, samt mediepolitikk, medienes juridiske og etiske rammeverk kan bruke grunnleggende grep for å skrive en kronikk eller et debattinnlegg i en avis kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til o aktuelle utviklingstendenser som ny medieteknologi, konvergens, globalisering og internasjonalisering o kjønn og medier Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav: I løpet av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav hvor studenten skal skrive en kronikk på tegn. Tema velges i samråd med faglærer. Oppgaven innleveres i Fronter. Kronikken presenteres muntlig som et kort foredrag (ca. 5 minutter) i plenum, evt. støttet av lysark, powerpoint eller film/video. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Skoleeksamen på 4 timer. Det benyttes to interne eller en intern og en ekstern sensor for sensur av hver besvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 15

16 Pensum Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn (3.utgave). Universitetsforlaget. (352 sider)** Orgeret, Kristin Skare (red.) (2012). Norske Medier - journalistikk, politikk og kultur. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. 433 sider** Todal Jenssen, Anders og Aalberg, Toril (red.) (2007): Den Medialiserte politikken. Universitetsforlaget. Kap. 1, 5, 7 og 11. (108 sider) Ytreberg, Espen (2006): Medie- og kommunikasjonsteori. Universitetsforlaget. (142 sider)** **Ikke alle sidene vil bli tatt for seg i Medieteori I1. Litteraturen brukes også i Medieteori I. Pensum totalt: ca 525 sider. Tekst og mening (10 studiepoeng) Text and Meaning (10 ECTS credits) Emnet er en innføring i analyse og estetisk vurdering av film og bilder. Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter har kunnskap om sentrale teorier og metoder til analyse av film og bilder: sjanger, form og språk kjenner hovedlinjene i filmhistorien har grunnleggende kunnskap om dramaturgi i fiksjonsfilm og dokumentarfilm har kunnskap om elementær bildeteori og bildehistorie kan analysere og kvalitetsvurdere film og levende bilder kan analysere og kvalitetsvurdere stillbilder Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentframlegg, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Vurdering Semesteroppgave. Det gis en skriftlig analyseoppgave mot slutten av semesteret. Oppgaven skal ha et omfang på sider, og leveres innen den fristen som er angitt i undervisningsplanen. Det benyttes to interne eller en intern og en ekstern sensor for sensur av hver besvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Engelstad, Arne og Elise Seip Tønnessen (2011): Film en innføring. Cappelen Damm Akademisk (272 sider). 16

17 Kjørup, Søren (2000): Kunstens filosofi en indføring i æstetik. Roskilde Universitetsforlag. (213 sider). Larsen, Peter Harms (2003): De levende billeders dramaturgi 1. Fiktionsfilm. Danmarks Radio. (243 sider). Larsen, Peter og Sigrid Lien (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. Side 9-45 og (87 sider). I alt 690 sider. 17