SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING"

Transkript

1 D SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT OG 3D - SKYTING Oppdatert 18. juni 2016

2 D-16-2 Innholdsforstegnelse ART. 1 RUNDER... 3 ART. 2 UTLEGG AV BANE... 7 ART. 3 BANEUTSTYR ART. 4 SKYTTERUTSTYR ART. 5 SKYTING ART. 6 SKYTERYTME OG TIDSKONTROLL FOR FELT OG 3D-SKYTING ART. 7 SKYTERYTME OG TIDSKONTROLL FOR FELTSKYTING ART. 8 SKYTERYTME OG TIDSKONTROLL FOR 3D-SKYTING ART. 9 MARKERING (SCORING) ART. 10 SKYTELEDELSE OG SIKKERHET ART. 11. KONSEKVENSER VED BRUDD PÅ REGELVERKET ART. 12 TRENING ART. 13 TVIL OG UENIGHET ART. 14 APPELL ART. 15 DIVERSE BESTEMMELSER... 34

3 D-16-3 ART. 1 RUNDER (Book 2 Art ) A) Jakt- og felt-runder kan skytes av Barebow-, Recurve-, Compound- Instinkt- og Langbuedivisjonene i Norge. I tillegg har vi en Buejegerdivisjon i 3D-skyting. B) En Feltrunde består av et hvilket som helst antall mål mellom 12 og 24 som er delelig med 4, med tre piler pr. mål arrangert i en bane med slike vansker med hensyn til sikting og skyting som terrenget og skyteformens tradisjon krever. Runden kan ha oppgitte avstander eller ukjente avstander, eller en kombinasjon (halvparten av hver) og kan skytes på mål med "walk-ups" (skiver der det er én pil pr. standplass fordelt på tre avstander) og "fans"(skiver der det skytes én pil pr. standplass som er satt ut i vifte-form). C) En Arrowhead-runde (felt) består av et antall mål mellom 24 og 48 som er delelig med fire, dvs to komplette runder. Runden kan skytes enten på oppgitte eller ukjente avstander, eller en hvilken som helst kombinasjon av kjente og ukjente avstander. D) En Jaktrunde består av et hvilket som helst antall mål mellom 12 og 24 som er delelig med 4, med inntil tre piler pr. mål. E) En 3D-runde (dyrefigurer)består av et hvilket som helst antall mål (Internasjonalt 12 og 24 mål). F) En VM-runde i felt, der det ikke skytes "walk-ups" eller "fans", består av: Kvalifikasjonsrunde; som består av to feltrunder på 24 mål hver, én med ukjente avstander som skytes første konkurransedag, og én med oppgitte avstander som skytes andre konkurransedag. Eliminasjonsrunde; der de 16 beste i hver klasse og divisjon skyter 12 mål, tre piler pr. mål, alle på oppgitt avstand. Deretter skyter de 8 beste skytterne i hver klasse og divisjon 8 mål. Er det færre enn 17 eller 9 skyttere går alle videre til respektive eliminasjonsrunde. Finalerunde; der de 4 beste i hver klasse og divisjon skyter to matcher (mann-mot-mann konkurranse) på 4 mål hver; alle på oppgitte avstander, tre piler pr. mål. I første match skyter nr. 1 mot nr. 4 og nr. 2 skyter mot nr. 3. Deretter går taperne til bronsefinale, mens vinnerne går til gullfinale. Disse matcher består av ytterligere 4 skiver på oppgitte avstander. De fire skytterne det gjelder, vil gå i én gruppe gjennom banen ledsaget av en dommer. I semifinalen vil paret som består av nr. 2 og nr. 3 skyte først på alle målene, og i

4 D-16-4 medaljefinalene vil bronsefinalistene skyte først på alle målene. I semifinalene vil skyttere ranket som nr. 1 og 2 skyte fra venstre posisjon. Lag: Lagkonkurransen følger de samme prinsipper som er nevnt ovenfor. Et lag består av tre skyttere som kvalifiserer blant de 8 beste i henhold til sine resultater i kvalifiseringsrunden. Det lag som har lavest totalscore, vil starte skytingen på det neste målet. Er de like, skyter det lag først som startet matchen. (Gjennomføring av norske mesterskap i felt og 3D har et noe annet opplegg. Se regelverk B.) G) En runde kan skytes ved å gå samme bane to ganger. (Gjelder ikke i VM). I feltskyting må bane med ukjente avstander skytes først. I jakt- og 3D-skyting må avstandene endres før 2.gangs skyting. H) Der det er mulig, skal standplassene kombineres (f.eks. rød og blå påle). Hvis en bane består av 24 mål, skal antallet som er nevnt nedenfor for 12 mål, ganges med 2. Hvis banen består av 16 mål, legger man til nok en skive av hver størrelse på middels distanse. På bane med 20 mål legger man til to skiver av hver størrelse, på hhv kort og lang distanse. I) Feltbane med ukjente avstander: Antall Skivens Distanser minimum maks i meter mål Diameter Gul påle Blå påle Rød påle cm cm cm cm 20 30* * Norsk regel; maks 30 m for gul påle. Avstandene på målene av samme skivestørrelse skal variere mellom lang-, middels og kort avstand og det anbefales å bruke forskjellige størrelser på mattene. J) Feltbane med oppgitte avstander: Antall Skivens Distanser i meter mål diameter Gul påle* Blå påle Rød påle 3 20 cm cm cm cm * Norsk regel; maks 30 m for gul påle.

5 D-16-5 Distansene kan justeres med ± 2m hvis nødvendig, men korrekt distanse skal merkes på pålen og ha følgende toleranser; distanser mellom 5-15m = ± 25cm, distanser mellom 15-60m = ± 100cm (1m). Der det er mulig, bør det settes ut to 60cm skiver. K) Feltbane for eliminasjonsrunden (oppgitte avstander) 12 mål legges ut i hht hele tabellen nedenfor 8 mål legges ut i hht de 8 nederste målene i tabellen Antall Skivens Antall Distanser i meter mål diameter skiver Blå påle Rød påle 1 20 cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm Samme justeringsmuligheter og toleranser som nevnt ovenfor. L) Feltbane for finalerunde består av 8 mål med oppgitt avstand: Antall Skivens Antall Distanser i meter mål diameter skiver Blå påle Rød påle 1 20 cm cm cm cm cm cm cm cm Banen kan settes opp i hvilken som helst rekkefølge, forutsatt at de fire første skivene brukes i semifinalene og de fire siste skivene brukes i finalene, hvor 80 cm skal være det siste målet.

6 D-16-6 M) Bane med jaktfigurer (Jaktrunde): Vi går ut fra en bane med 12 mål Antall Hjerte Rød Blå Gul mål Ring påle påle påle 3 7,5 cm cm ,5 cm cm Der det er mulig kan standplassene kombineres. Avstanden til målene med skiver av samme størrelse skal variere mellom lang, middels og kort avstand. N) Bane med 3D dyr: Målene skal variere i avstand og størrelse på dyrene. Se tabellen nedenfor. Her er dyrene delt inn i fire grupper i henhold til størrelsen på 10-erringen. 10-ringstørrelse >130mm mm mm 20-69mm Rød skytepåle Blå skytepåle Gul skytepåle Alle størrelser mellom m Alle størrelser mellom 5-30 m Alle størrelser mellom 5-20 m I utgangspunktet skal det være like mange dyr av hver størrelse. Vi vil i Norge ha følgende forutsetninger: I en bane med 12 mål skal det være 2 dyr av hver størrelse, de 4 siste dyrene er valgfrie. I baner med annet antall mål skal forholdet være det samme. O) I jaktrunden teller bare den beste pilen i henhold til treff som følger: 1. pil 2. pil 3. pil Hjertering/X-ring 15 p. 10 p. 5 p. Ytterring 12 p. 7 p. 2 p. I 3D har vi følgende scoresoner: En dyrefigur er delt inn i 4 scoresoner (11, 10, 8 og 5). En pil som berører skillelinjen mellom to soner eller dyrets grenselinje, vil gi høyeste score av de to sonene. 11 poeng: Den lille sirkelen i midten av 10 er-ringen (x-ring) 10 poeng: Sirkelen innenfor vitalt område. (hjertering) 8 poeng: Vitalt område utenfor 10-poengsonen. (lungering) 5 poeng: Gjenstående deler av kroppssonen med kroppsfarge.

7 D-16-7 På nasjonale stevner tillater vi å telle bare 3 soner, 10, 8, 5 dersom ikke alle dyrene har avmerket x-sone. Dette skal i så fall anmerkes i resultatlisten. Alle dyrene i en konkurranse skal telles med bare tre soner dersom denne løsning er valgt. Treff i horn eller fot/klove uten å berøre soner med kroppsfarge og en pil som skrenser av eller andre bomskudd teller som en miss(m). P) I finalerunden danner hver klasse og divisjon en gruppe som vil starte i denne rekkefølgen: Langbue Damer, Langbue Herrer, Instinkt Damer, Instinkt Herrer, Barebow Damer, Barebow Herrer, Recurve Damer, Recurve Herrer, Compound Damer, Compound Herrer, Finalerunden skal skytes fortløpende - med reorganisering av gruppene etter 4. mål. Dersom det er poenglikhet i semifinalen, avgjøres rekkefølgen på det 4. målet (shoot-off) før gruppene reorganiseres. Arrangøren kan la de forskjellige divisjoner eller klasser skyte på forskjellige baner, for dermed å påskynde konkurransen. Arrangøren kan også velge å ha en pause mellom semifinalene og medaljefinalene. Q) Nevnte divisjoner starter fra skive 1 med kortest mulig intervall. Premieutdeling for alle gruppene skal holdes så snart alle gruppene er ankommet og resultatene er kontrollert. Alle finalister skal være tilstede ved premieutdelingen. ART. 2 UTLEGG AV BANE (Book 2 art. 8) A) Banen skal være lagt opp slik at standplasser og mål kan nås uten unødige vansker, fare eller bortkastet tid. Banene skal være så fortettet som mulig, gangavstanden fra samlingspunktet til det mål som ligger lengst unna, skal ikke være mer enn 1km eller 15 minutters normal gange (når man leder ut startgruppene eller bringer reserveutstyr). Det skal være sikre stier for dommere og medisinsk personell som tillater transport av utstyr rundt i banene mens skyting pågår. Banene skal ikke ligge høyere enn 1800m over havet og største differanse mellom høyeste og laveste punkt i en bane skal ikke være mer enn 100m. B) Målene som er beskrevet i Art. 1 skal legges ut slik at man oppnår maksimum variasjon og utnyttelse av terrenget. I finalerunden i feltskyting skal det plasseres to matter ved siden av hverandre ved mål med 60cm og 80cm skive. Ved bruk av de minste dyrefigurene i 3D skal hvert mål ha to figurer i alle faser av konkurransen.

8 D-16-8 Skytter A og C skal skyte fra venstre standplass mot den venstre skiven og skytter B og D skal skyte fra høyre standplass mot den høyre skiven. Vanlig rotasjon som beskrevet nedenfor følges. C) Alle mål skal ha standplasser med plass til minst to skyttere ved siden av hverandre, atskilt med en påle, slik at disse kan skyte samtidig. D) Alle standplasser skal være nummerert i samsvar med nummeret på målet og merket med distansen når det skytes på oppgitte avstander. Standplasspinnene skal ha forskjellige farger for de forskjellige divisjonene: I Feltrunden skyter som følger Blå for Barebow og kadett recurve og kadett compound. Rød for Recurve og Compound. Gul for kadett barebow, instinkt og langbue. I 3D runder skyter som følger: Rød Påle: Compound og Buejeger Blå påle: Recurve, Barebow, Instinkt og Langbue. I Norge har vi egne bestemmelser for bruk av gul standplasspinne se art. 15 B) E) 40cm skiver og jaktskiver med 7,5cm innerring skal det være 4 av på målet, plassert som en firkant. 20cm skiver skal det være 12 av på målet, plassert i fire vertikale kolonner á 3 stk. Når det skytes på oppgitte avstander skal det alltid være to 60cm skiver pr. mål. Skivenes sentrum skal danne en horisontal linje. F) Toleransen på distansen fra standplass til målskive skal ikke overskride ± 0,25m på distanser på 15m og mindre, og skal ikke overskride ± 1m på distanser mellom 15 og 60m. Imidlertid kan de distanser som er angitt i tabellene ovenfor vedrørende oppgitte avstander, justeres med ± 2 meter. Den korrekte distansen skal oppgis på standplass. Distansen skal måles i luften, ca. 1,5-2 meter over bakken. Alle typer måleinstrumenter kan brukes, dersom de tilfredsstiller toleransene. G) Mattene for felt skal ha en margin som tillater alle poenggivende treff å bli stående i matta. Intet punkt på skiven skal være mindre enn 15cm over bakken. I alle tilfeller, uansett terreng, skal matten/dyrefiguren plasseres rimelig vinkelrett på skytters siktelinje, slik at målet så langt praktisk mulig vises i full størrelse for skytteren.

9 D-16-9 H) Alle mål skal nummereres i rekkefølge. Tallene skal være minst 20cm høye, de skal være i sort mot gult eller gult mot sort, og de skal plasseres 5-10m foran målets standplasser og også fungere som "stoppskilt" for den neste gruppe som venter på tur. Fra dette venteområdet må man kunne se om noen fortsatt er på standplass. I 3D skal det noe nærmere standplass være en post med et bilde av det dyret man skal skyte på. I) Skivene skal ikke plasseres utenpå noen større skive, og det skal ikke være noe merke på matten eller i forgrunnen som kan brukes som siktemerke. J) For å sikre at skytterne kan bevege seg trygt og effektivt i banen, skal retningen fra mål til mål vises ved hjelp av tydelig merking plassert med passende avstand. K) Passende sperringer skal settes opp der det måtte være nødvendig for å holde publikum på trygg avstand. Dette må gjøres på en måte som likevel gir publikum best mulig utsikt til skytingen. Bare personer med akkreditering for det, gis tillatelse til å gå innenfor sperringene. L) På samlingspunktet skal det være følgende: Et kommunikasjonssystem som gir forbindelse til hoveddommer og arrangørens hovedkvarter. Tilstrekkelig beskyttelse mot dårlig vær til bruk for lagledelsene. Separat beskyttelse til bruk for Juryen og hoveddommer. Et bevoktet, værbeskyttet område der skyttere kan oppbevare reserveutstyr m.v. På konkurransedagene må det settes opp noen treningsskiver nær samlingspunktet slik at skytterne kan varme opp. Fasiliteter der man kan få tak i forfriskninger. Toaletter. M) De offisielle banene må være gjort ferdige og være klare for inspeksjon minst seksten timer før skytingen starter. Ved VM må de være klare for inspeksjon om morgenen to dager før skytingen starter. Dette gjelder ikke baner som forandres før neste dags skyting. N) Avstandene mellom målene bør ikke være unødig lange. Likevel skal sikkerheten i banen ivaretas på beste måte.

10 D ART. 3 BANEUTSTYR (Book 2 Art.8.2) A) Både i feltbaner med oppgitte avstander og ukjente avstander benyttes godkjent feltskive. I feltstevner kan bare World Archery s lisensierte skiver benyttes. Skiven består av et gult siktepunkt i sentrum og fire like poengsoner. Skivens bakgrunn skal være hvit. Den gule sonen er delt inn i to scoresoner. Innerringen scorer 6 poeng og yttersonen scorer 5 poeng. Disse scoringssonene skal være delt ved hjelp av en sort linje med maks. 1mm bredde. Resten av skiven skal være sort. De fire sorte scoringssonene er delt ved hjelp av hvite linjer med maks. 1mm bredde. Alle skillelinjer skal ligge innenfor den høyere poengsonen. I skivens sentrum skal det være et tynt kryss. B) Det finnes fire størrelser av feltskivene: Størrelser i diameter Toleranser Farge Poengsoner 20cm 40cm 60cm 80cm ± Gul 6 (innerring) 2cm 4cm 6cm 8cm 1mm Gul 5 4cm 8cm 12cm 16cm 1mm Sort 4 8cm 16cm 24cm 32cm 1mm Sort 3 12cm 24cm 36cm 48cm 2mm Sort 2 16cm 32cm 48cm 64cm 2mm Sort 1 20cm 40cm 60cm 80cm 2mm C) I Jaktrunden benyttes skiver som følger: 7,5 cm innerring - dyrefigurer som ekorn, mår etc. 15,0 cm innerring - dyrefigurer som tiur, rev etc. 22,5 cm innerring - dyrefigurer som rådyr, gaupe etc. 30,0 cm innerring - dyrefigurer som bjørn, hjort etc. Skivene er fotografiske eller tegnede gjengivelser av dyr, med slike farger og kontraster at mennesker med normalt syn kan se dem tydelig på aktuell distanse i normalt dagslys. Bildet skal trykkes på hvit bakgrunn. Dyrefigurene skal ha to konsentriske innerringer og en ytterring (linje). Den minste innerringen kalles X-ring. Den ytre ringen skal tilsvare dyrets kroppskontur hvis denne er tydelig, ellers skal det forefinnes en tydelig linje som følger konturene. For de 3-dimensjonale dyrefigurene Se side 6 ovenfor.

11 D ART. 4 SKYTTERUTSTYR (Book 4 Art. 22) Denne artikkelen fastlegger det utstyr en skytter er tillatt å bruke når det skytes World Archery konkurranser. Det er en skytters ansvar å benytte utstyr som er i overensstemmelse med reglene. En deltaker som bruker utstyr som strider mot bestemmelsene, kan bli diskvalifisert. Nedenfor beskrives de bestemmelser som gjelder for hver divisjon og deretter de bestemmelser som gjelder for alle divisjoner. A) For Recurve Divisjonen er følgende utstyr tillatt: 1) Bue av enhver type kan brukes forutsatt at den tilsvarer det aksepterte prinsipp og betydningen av ordet bue slik den brukes i skiveskyting, det vil si et instrument som består av et håndtak (grep), en forlengelse av dette (midtseksjonen) og to fleksible lemmer som hver ender i en tupp med nokk til bue strengen. Midtseksjonen kan ikke være splittet for gjennomskyting. For bruk er buen strenget med en enkelt buestreng som bare er spent direkte mellom buens streng-nokker. For bruk holdes buen i håndtaket med én hånd mens den annen hånds fingre trekker, holder i spenn og slipper strengen. Det er tillatt å ha flerfarget midtstykke og varemerker på innsiden av buelemmene og på midtstykket. Buens midtseksjon kan ha en forsterkningsbøyle forutsatt at denne ikke berører skytters underarm eller hånd på regulær basis. 2) En buestreng kan lages av hvilket som helst antall kordeller(fibre/enkelttråder), og av det materialet man velger for formålet. Kordellene kan være av forskjellig farge. Strengen kan ha en sentersurring som bekvemmelighet for trekkfingrene, et nokkpunkt der ekstra surring er tillatt for å passe til pilnokken, såvel som en eller to nokkfester kan plasseres for å lokalisere nokkpunktet. I hver ende har den en løkke som plasseres i buens strengnokker når buen strenges. I tillegg er det tillatt å ha et vedheng på strengen som munn- eller nesemerke. Sentersurringen må ikke avsluttes innen skytterens synsfelt ved fullt drag. En buestreng må ikke på noen måte kunne brukes til å sikte med ved hjelp av surring, siktehull, merke eller annet. 3) En pilhylle som kan være justérbar, et bevegelig trykkpunkt (sjokkabsorberende innretning som plunger e.l.) eller en pilplate kan brukes på buen forutsatt at ingen av dem er elektriske eller elektroniske og at de ikke kan gi noen som helst ekstra hjelp ved sikting. Trykkpunktet kan ikke plasseres nærmere skytteren enn 4 cm fra buegrepets dypeste punkt ("Pivot-punkt").

12 D ) Én trekkindikator, hørbar og/eller visuell, eller for berøring, kan brukes forutsatt at den ikke er elektrisk eller elektronisk. 5) Et buesikte er tillatt, men det må aldri samtidig benyttes mer enn ett slikt hjelpemiddel. Det skal ikke innbefatte prisme eller linse eller annet forstørrelsesmiddel, nivelleringsmiddel f.eks. waterpass), elektrisk eller elektronisk anordning, og det skal ikke by på mer enn ett siktepunkt. Siktets totale lengde i sikteretningen (rør, siktenål, sikteskygge m.v.) skal ikke overskride 2 cm i skytters siktelinje. Et buesikte som er festet på buen i den hensikt å sikte, kan være justerbart sidelengs såvel som opp og ned (elevasjonsjustering), men er gjenstand for følgende bestemmelser: - Det er tillatt med en forlenget festeanordning for siktet. - En plate eller tape med distansemerker kan monteres på buen, men må ikke plasseres slik at den kan brukes som ekstra siktemiddel. - Siktepinnen kan være av fiberoptikk. Dennes totale lengde kan overskride 2cm forutsatt at enden av siktepinnen er festet utenfor skytters siktelinje ved fullt drag. Den delen av siktepinnen som er innenfor skytters siktelinje, kan dog ikke overskride 2cm før siktepinnen bøyer av. Den kan heller ikke gi mer enn ett siktepunkt i fullt drag. Den fiberoptiske siktepinnens lengde måles uavhengig av siktet for øvrig. - På runde med ukjent avstand må ingen del av siktet være modifisert i den hensikt å gi en hjelp for avstandsbedømming. 6) Stabilisatorer og vridningskompensatorer på buen er tillatt, forutsatt at de: ikke kan tjene som strengleder, ikke berører noe annet enn buen, ikke representerer en fare eller hindring for andre skyttere. 7) Piler av enhver art kan brukes forutsatt at de svarer til det aksepterte prinsipp og betydningen av ordet pil til bruk i bueskyting på skive, og at pilene ikke forårsaker unødig skade på skive eller matte.

13 D En pil består av et skaft med pilspiss, nokk og fjærer om ønskelig også dekor. Maksimum diameter på pilskaft er 9,3mm, mens spissene på slike piler har en maksimum diameter på 9,4mm. Hver skytters piler skal være forsynt med skytterens navn eller initialer på skaftet og alle piler som benyttes i samme serie skal være identiske og ha samme mønster og farge(r) på fjær, nokker og evnt. dekor. (Man kan dog i tillegg ha ringmerket sine piler for Jaktog feltskyting). I tillegg er det anledning til å ha et omslag (wraps) på pilene hvorpå fjærene festes. Med unntak for 22cm målt fra nokkenden av skaftet, må også dette omslaget ligge innenfor begrensningen på 9,3mm. Tracer nocks (nocker med elektrisk eller elektronisk lys) er ikke tillatt. 8) Fingerbeskyttere i form av fingersmokker, hansker, skytetab eller tape/plaster for å trekke, holde i spenn og slippe strengen er tillatt, forutsatt at de ikke har noen anordning som hjelper til å holde, trekke eller slippe strengen. En separator mellom fingrene for å hindre kniping på pilen kan brukes. På buehånden kan det brukes en ordinær hanske, vott eller liknende, men denne kan ikke være festet til buegrepet. En ankringsplate eller liknende innretning knyttet til fingerbeskytteren for ankringsformål er tillatt. 9) Kikkerter, teleskop og andre syns-hjelpemidler kan brukes for å identifisere piler i skivene, forutsatt at de ikke representerer noen hindring for andre skyttere når det gjelder plassen på skytelinjen. Teleskop må justeres slik at dets høyeste punkt ikke er høyere enn skytters armhule. Ordinære briller som er nødvendige såvel som anerkjente skytebriller og solbriller, kan brukes. De må ikke være utstyrt med mikrohull-linser, mikrohull-glass e.l. og ikke på noen måte være merket slik at det kan være til hjelp for sikting. Glasset foran det øyet man ikke sikter med, kan dekkes fullstendig til, eller man kan bruke en lapp foran dette øyet. 10) Tilbehør er tillatt, slik som armbeskyttere, brystskjold, håndslynge, kogger og dempe-anordninger for buelemmer. Vind-indikatorer som ikke er elektriske eller elektroniske, festet til utstyret som brukes ved skytepålen, er tilltatt. Man kan ha en innretning som hever foten eller en del av den, festet til skoen eller frittstående, såfremt denne ikke medfører noen hindring for andre skyttere ved skytepålen og ikke strekker seg mer enn 2cm utover fotavtrykket.

14 D B) For Compound Divisjon er følgende utstyr tillat, og alt annet tilleggsutstyr tillatt, med mindre de er elektriske eller elektroniske, er i strid med sikkerheten eller skaper unødig forstyrrelse for medskyttere. 1) En compoundbue, som kan være konstruert slik at man kan skyte gjennom midtseksjonen, der opptrekket varierer mekanisk ved hjelp av et system av trinser og /eller "kammer". Buen strenges for bruk enten ved buestreng(er) festet direkte mellom de to strengnokkene på buelemmene, til kammene, eller til buekabelen - i henhold til buens design. Trekkraften må ikke overstige 60 pund. Hjelpemidler for å holde kabelen tilside fra strengen, er tillatt. Buens midtseksjon kan ha en forsterkningsbøyle og splitkabler kan benyttes, forutsatt at disse ikke berører skytters underarm eller hånd på regulær basis. 2) En buestreng som kan ha vedlegg på strengen, slik som munn- merke, nesemerke, siktehull, siktehull med linjerings-innretning, strengløkke etc. Man kan også ha strengdempere forutsatt at disse ikke er nærmere nockpunktet enn 30cm. 3) En pilhylle med et trykkpunkt som kan være justerbart, men som ikke kan plasseres nærmere skytteren enn 6 cm fra buegrepets dypeste punkt ("pivot-punkt"). 4) Trekkindikatorer, hørbare og/eller visuelle, eller for berøring, kan brukes. 5) Et buesikte festet til buen er tillatt. Det kan være justerbart sidelengs såvel som opp og ned (elevasjonsjustering) og kan omfatte nivelleringsmiddel (f.eks. waterpass), forstørrelsesglass og/eller prismer. Det kan benyttes en fiberoptisk siktenål og/eller en kjemisk glødepinne. Glødepinnen må være kapslet inn slik at den ikke forstyrrer andre skyttere. 6) Flere siktepinner og «peep eliminators» er bare tillatt på runder med oppgitte avstander, mens på runder med ukjente avstander må siktet ikke på noen måte være modifisert for bruk til avstandsbedømming. 7) En slippmekanisme som ikke på noen måte kan være festet til buen, kan brukes. Enhver type fingerbeskytter kan brukes. 8) Når det gjelder piler, briller og kikkerter etc, og annet tilbehør, gjelder samme regler som for recurve ovenfor.

15 D C) I Barebow-divisjonen er følgende utstyr tillatt: 1) En bue av enhver type kan brukes forutsatt at den tilsvarer det aksepterte prinsipp og meningen med ordet bue som beskrevet under recurve ovenfor. Buen må være bar, med unntak for pilhylle og uten fremspring, merker, sikte eller siktemerker, skrammer, lamineringsdeler e.l.(i buevindu-området) som kan benyttes til sikting. En nedspent bue med lovlig tilleggsutstyr skal kunne passere gjennom et hull eller ring med 12.2 diameters åpning ± 0,5mm. Multifarget midtseksjon og varemerker på innsiden av buelemmene og midtseksjonen er tillatt. Imidlertid må ikke området i buevinduet være farget slik at det kan brukes i sikteøyemed. I så fall må det dekkes til. Buens midtseksjon kan ha en forsterkningsbøyle forutsatt at denne ikke berører skytters underarm eller hånd på regulær basis. 2) En buestreng kan lages av hvilket som helst antall kordeler (fibre/enkelttråder), som kan ha forskjellig farge, av det materialet man velger for formålet. Den kan ha en senter-surring som bekvemmelighet for trekkfingrene, et nokkpunkt der ekstra surring er tillatt for å passe til pilnokker, såvel som en eller to nokkfester kan plasseres for å lokalisere nokkpunktet. I hver av de to ender har den en løkke som plasseres i buens strengnokker når buen strenges. Avslutningen av strengens midtsurring må ved ankring ikke ligge innenfor skytterens synsfelt. Buestrengen må ikke ha noen merker, siktehull e.l. som kan tjene til sikting. Munn- eller nesemerke er ikke tillatt. 3) En pilhylle som kan være justerbar, et bevegelig trykkpunkt (plunger) eller en pilplate kan brukes på buen forutsatt at de ikke gir noen ekstra hjelp ved sikting. Pilens trykkpunkt kan ikke ligge nærmere skytter enn 2cm fra grepets dypeste punkt (pivot-punktet). 4) Trekkindikator får man ikke bruke, men såkalt ansiktsklatring og strengklatring er tillatt. 5) Det er ikke tillatt å montere stabilisator(er) på buen, men integrerte dempere er tillatt forutsatt at de er uten stabilisatorer. Vekter kan monteres på midtseksjonens nedre del. Alle vekter, uansett fasong, må monteres direkte på midtseksjonen uten stenger, forlengere, vinklingsledd eller sjokkabsorberende innretninger. 6) Piler av enhver art kan brukes forutsatt at de svarer til det aksepterte prinsipp og betydningen av ordet pil og med de bestemmelser som er nevnt under recurve ovenfor.

16 D ) Fingerbeskyttere kan brukes se recurve ovenfor men stingene som holder den sammen må være ensartet i størrelse og farge. Merker eller linjer i fingerbeskytteren må være ensartet i størrelse, form og farge. 8) Kikkerter/teleskop og annet tilleggsutstyr er de samme som for recurve ovenfor, dog uten vindindikatorer. D) For Instinktdivisjonen er følgende utstyr tillatt: 1) En bue av enhver type kan brukes forutsatt at den tilsvarer det aksepterte prinsipp og meningen med ordet bue som beskrevet under recurve ovenfor, så fremt midtstykket er laget av et naturlig materiale (f. eks tre, bambus, horn, tøy, glassfiber) og en del av midtstykket kan inkludere karbon/grafitt eller metall. Midtstykket må være av en laminert konstruksjon eller ett stykke tre. Buen kan være sammenleggbar og kan inneholde fabrikkinstallerte metallinnsatser i midtstykket for eventuell montering av lemmer, sikte, plunger og stabilisatorer. Buen kan ha én buelem som kan justeres for tiller, men kan ikke inneholde noen mekanisme for endring av buens dragvekt. Midtstykket kan inkludere tynne syntetiske laminater inntil 6cm bredde for beskyttelse av leminnfestingene for struktuell bruk, men ikke mer enn en fjerdedel av midtstykkets konstruksjon kan bestå av metall eller syntetisk materiale. Midtstykket må inneholde noe tre eller bambus. For buer som ikke er sammenleggbar, kan alle typer laminatmaterialer brukes i overgangen mellom midtstykket og lemmene. Buen må være bar, med unntak for pilhylle (se nedenfor) og uten fremspring, merker, sikte eller siktemerker, skrammer, lamineringsdeler e.l. (i buevindu-området) som kan benyttes til sikting. Vekter inne i midtstykket er tillatt hvis det er installert under tilvirkingsprosessen og ikke i etterkant. En slik vekt skal være helt usynlig utvendig på midtstykket og være dekket av laminater påført under tilvirkningsprosessen uten synlige hull, plugger eller tildekking med unntak av fabrikantens innlegg eller integrert logo. Multifargede håndtak og varemerker på innsiden av buelemmene er tillatt. Imidlertid må ikke området i buevinduet være farget slik at det kan brukes i sikteøyemed. I så fall må det dekkes til. 2) En buestreng se under barebow ovenfor. Det er dog tillatt med strengdempere som ikke er festet nærmere nockpunktet enn 30cm.

17 D ) En pilhylle som ikke kan justeres. Den kan enten være en enkel plasthylle som limes på, eller man kan bruke buens naturlige hylle som i tilfelle kan dekkes med en type mykt materiale. Den vertikale delen av siktevinduet kan være dekket med et materiale som ikke strekker seg mer enn 1cm over pila på hylla og som ikke er tykkere enn 3 mm, målt fra midtstykket bak materialet. Ingen annen type pilhylle kan benyttes. 4) Trekkindikator er ikke tillatt og man kan heller ikke benytte streng- eller ansiktsklatring. 5) Piler i likhet med barebow ovenfor. 6) Fingerbeskyttere i form av fingersmokker, hansker, skytetab eller tape/plaster for å trekke, holde i spenn og slippe strengen er tillatt, forutsatt at de ikke har noen anordning som hjelper til å holde, trekke eller slippe strengen. Man kan ikke benytte noen form for ankringsplate for ankringsformål, og ved skyting må man enten benytte et såkalt middelhavsgrep (en finger over pilen og to fingre under pilen) og da tillates en separator mellom fingrene, eller tre fingre direkte under pilen (med pekefinger maksimum 2mm under) med fast ankringspunkt. Man må velge et av de nevnte fingergrep og kan ikke bruke begge. Skyter man med tre fingrer under pilen, må fingerbeskytteren ha en sammenhengende overflate eller sammensydde fingre, som umuliggjør middelhavsgrep. 7) Kikkert m.v. og øvrig utstyr i likhet med barebow ovenfor, dog kan ikke et pilkogger være festet til buen. E) For Langbuedivisjonen er følgende utstyr tillatt: 1) Langbuen skal være konstruert i overensstemmelse med den tradisjonelle formen av en langbue, noe som innebærer at strengen ikke skal berøre noen annen del av buen enn strengnockene når den er oppspent. Buen kan være sammenleggbar i to deler av samme lengde og laget av valgfritt materiale eller kombinasjoner av materialer. Formen på grepet er valgfri og senterskytende bue er tillatt. I sikteområdet skal ikke buen ha fremspring, merker, sikte eller siktemerker, skrammer, lamineringsdeler e.l som kan benyttes til sikting. 2) For damer og juniorer skal buen være minimum 150 cm lang, for herrer minimum 160 cm lang. Lengden måles på oppspent bue mellom strengnockene langs buelemmenes utside. 3) En buestreng som beskrevet under barebow ovenfor. I tillegg er det tillatt med strengdempere som ikke er plassert nærmere nockpunktet enn 30cm 4) Streng- og ansiktsklatring er ikke tillatt.

18 D ) Pilhylle: Hvis buen har en naturlig hylle, kan denne benyttes som pilhylle og den kan dekkes med mykt materiale. Den vertikale delen av siktevinduet kan være dekket med et materiale som ikke strekker seg mer enn 1cm over pila på hylla og som ikke er tykkere enn 3 mm, målt fra midtstykket bak materialet. Ingen annen pilhylle er tillatt. 6) Ingen vekter, stabilisatorer e.l. er tillatt, og pilkoggeret kan ikke festes til buen. Vekter inne i midtstykket er tillatt hvis det er installert under tilvirkingsprosessen og ikke i etterkant. En slik vekt skal være helt usynlig utvendig på midtstykket og være dekket av laminater påført under tilvirkningsprosessen uten synlige hull, plugger eller tildekking med unntak av fabrikantens innlegg eller integrert logo. 7) Kun piler laget av tre er tillatt. For øvrig med de samme spesifikasjoner som under barebow ovenfor, med følgende unntak: - Spissene skal være av såkalt felt-type, med konisk utforming ment for trepiler. - Kun naturfjær kan brukes på pilene. 8) Fingerbeskyttere som under instinktdivisjonen ovenfor. 9) Kikkerter etc. og øvrig utstyr som under barebow ovenfor, bortsett fra at dempere på buelemmene ikke er tillatt. F) For Buejegerdivisjonen er følgende utstyr tillatt: Buen kan være av enhver type beskrevet ovenfor. Trekkraften må ikke overskride 80 pund for herrer, eller 60 pund for damer og juniorer. G) Forbundsstyret har gjort følgende presiseringer: Buejegerdivisjonen skyter fra rød påle. Man kan benytte flere siktepinner og lys for opplysing av siktepinner. Pilene skal ha en diameter på minimum 7mm. For øvrig gjelder de samme bestemmelser som for compound. Følgende utstyr er ikke tillatt (gjelder alle divisjoner jfr. likevel hva som sies under Buejegerklassen ovenfor. - Enhver elektrisk eller elektronisk innretning som kan festes til skytterutstyret. - Enhver elektronisk innretning for kommunikasjon (inkludert mobiltelefon), hodetelefoner eller støydempende innretning i konkurransebanen eller framfor ventelinjen på treningsbanen.

19 D Ved skyting på ukjente avstander; enhver type innretning for avstandsbedømming eller andre hjelpemidler for beregning av avstander eller vinkler, som ikke er dekket av gjeldende regler for skytterutstyr. - En skytters utstyr kan ikke modifiseres til å benyttes for avstandsbedømming, ei heller kan noen del av utstyret brukes utelukkende for det formål. - Huskelapper eller apparat for elektronisk lagring av data som kan benyttes for å beregne vinkler eller avstander, bortsett fra egne notater med skytters normale siktemerker i divisjoner der sikte er tillatt, oversikt over skytters egne løpende resultater og skytereglene. ART. 5 SKYTING (Book 4 Art 23) A) Skytter skal, enten han står eller kneler, stå bak skytepålen som angir standplass, uten å sette sikkerheten i fare. Skytter kan stå eller knele inntil én meter bak eller til side for skytepålen i betraktning av terrenget. I eksepsjonelle tilfeller kan en dommer tillate skytter å stå utenfor det definerte området. Hver standplass skal ha en skytepåle eller merke som skal gi mulighet for minst to skyttere å skyte samtidig. Hvis to skyttere skyter samtidig, skal skytter med laveste skytternummer skyte fra venstre side av pålen. Tilsvarende hvis bare én skytter skal skyte. Arrangøren bestemmer på hvilket mål den enkelte gruppe skal starte sin skyting. B) Skyttere i gruppen som venter på tur til å skyte, skal oppholde seg godt bak skyttere i skyteposisjon, med mindre de hjelper skyttere på standplass med å skygge for solen eller å se hvor pilene lander. Slik hjelp til skyggelegging er ikke tillatt i finaleskyting, med mindre dommerne finner det nødvendig. C) I 3D individuelt skytes det to piler, der begge teller, i kvalifiseringsrunden (grunnrunden) mot hvert mål, og én pil mot hvert mål i eliminasjons- og finalerunder. I lagskyting skyter hvert lag tre piler mot hvert mål (en fra hver skytter). D) I 3D kan man benytte kikkert for å sjekke målet før skyting, også ved skytepålen, men ikke etter at målet er skutt ferdig. E) Ingen skytter må gå fram mot skiven før alle har skutt ferdig, med mindre en dommer har gitt sin tillatelse.

20 F) En pil kan aldri skytes om, unntatt i følgende tilfelle: - skytteren kan berøre den med sin bue uten å flytte føttene fra skytestillingen. Unntaket gjelder ikke hvis pilen spretter tilbake fra skiveområdet. D skive, matte eller 3D-dyr blåser over/faller over ende. Dommerne vil ta de skritt som er nødvendige og gi tidskompensasjon til å skyte relevant antall piler. Hvis matten bare sklir ned, er det opp til dommerne å avgjøre hvordan man skal forholde seg. G) Under stevnet må ingen skytter, trener eller lagledere opplyse andre om avstander, der disse ikke er oppgitt. - En gruppe med skyttere skal ikke diskutere avstander før et mål er ferdigskutt. - I lagkonkurransen kan skytterne og deres trener snakke sammen, så lenge man ikke forstyrrer de andre lagene. Ingen distanser kan kommuniseres av en lagleder. Laget kan slutte seg til den skytteren som skyter og stå bak ham i god avstand ved skytepålen, og laget kan snakke sammen. Treneren som følger laget, kan også gå fram til skytepålen sammen med laget, men skal stå tilbake når laget går fram for å markere poengene. Er det nødvendig å ha med mer enn en person pr. team for å bære reservebuer, skal denne (disse) personen stå bak posten med bilde av målet og tillates ikke å coache (trene) laget under skytingen. Videre skal et lag stå sammen med trenerne og ingen trener kan forflytte seg mellom lag som har skutt og enda ikke har skutt. Det skal ikke være noe kommunikasjon mellom trenere for forskjellige lag fra samme medlemsnasjon (klubb). H) Når det skytes jaktrunde, må alle piler være nummerert (tydelig ringmerket med 3 mm brede ringer med 3mm mellomrom) og skutt i stigende nummerrekkefølge. ART. 6 SKYTERYTME OG TIDSKONTROLL FOR FELT OG 3D-SKYTING (Book 4 Art 24) A) Dersom det er større deltakerantall enn banen har kapasitet, kan det dannes flere grupper (patruljer) i banen der det måtte passe. Tilleggsgruppe som blir plassert i banen, skal vente til den ordinære gruppen henvist til dette målet, har skutt ferdig og markert sine treff. B) Gruppene skal få angitt et felles starttidspunkt for skyting på sitt første mål og avslutter runden på målet før det man begynte på. Dette gjelder ikke i en finalerunde, der alle gruppene starter etter hverandre fra samme mål.

21 D C) Skyttere skal bære skytternummer godt synlig på kogger eller bukselår og skal være synlig fra området bak skytter under skyting. Skytterne posisjoneres i henhold til trekningen slik at gruppas skyterekkefølge er gitt. D) Skyterekkefølgen kan forandres midlertidig hvis det foreligger en utstyrsfeil. Ikke under noen omstendigheter gis det mer enn 30 min. til å reparere en feil. Gruppens andre skyttere skal gjøre seg ferdige med dette målet, før andre grupper slippes forbi. Hvis reparasjonen er gjort ferdig innen tidsfristen, kan skytteren skyte målet ferdig. Dersom reparasjonen først gjøres ferdig senere, kan skytter knytte seg til sin gruppe igjen, men han vil miste det antall piler som gruppa har skutt i mellomtiden. I fall en skytter ikke er i stand til å fortsette pga et medisinsk tilfelle oppstått etter at skytingen startet, følges de samme bestemmelsene. E) I finalerunder gis ingen tidskompensasjon ved utstyrsfeil, eller behandling av et uventet medisinsk problem, og i lagkonkurransen kan lagets andre skyttere skyte i mellomtiden. F) En gruppe kan tillate en annen gruppe å passere, forutsatt at dommerne og/eller arrangør gjøres oppmerksom på dette. Dette gjelder ikke i semifinaler og finaler. G) Hvis en skytter eller en gruppe unødig forsinker denne gruppen eller andre grupper i en kvalifiserings- eller eliminasjonsrunde i en konkurranse, skal dommeren som observerer dette, gi skytteren eller gruppen en første skriftlig advarsel på scorekortet, hvoretter han kan sette skytter eller gruppen på tidsfrist gjennom resten av den aktuelle runden. Tidsfristen skal i tilfelle være på 3 minutter pr. mål i feltskyting og 1,5 minutt pr. mål (kvalifiseringsrunde) eller 1 min. (eliminasjon og finaler)i 3D-skyting, fra det tidspunkt skytter inntar posisjon på standplass, noe han skal gjøre så snart standplassen er ledig. En dommer som har registrert at en skytter overskrider en slik tidsfrist, skal gi skytteren muntlig beskjed og gi den andre skriftlige advarselen på scorekortet med angivelse av tidspunkt for advarselen. Ved den tredje og senere advarsler i samme fase av konkurransen vil skytteren tape den høyest tellende pil på målet. Tidsfristen kan forlenges i ekstraordinære tilfeller. H) Advarsel som gjelder tidsforbruk, medtas ikke over i neste fase av konkurransen.

22 D I) I finalerunden der en dommer følger en gruppe, skal dommeren starte og stoppe skytingen verbalt ("skyt" for start og "stopp" når tidsfristen går ut). - I felt- og 3D-skyting vil dommeren vil vise fram et gult kort når det gjenstår 30 sekunder av tidsfristen. - Ingen skyting er tillatt etter utløpet av fristen. - Hvis skytter skyter etter at dommer har gitt stoppsignal, vil skytter/lag miste høyeste pilverdi på dette målet. - I matcher individuelt skal de to skytterne skyte samtidig. J) Hvis en lagmatch av en eller annen grunn blir stoppet, skal skytingen gjennopptas med den tiden som gjenstår. (For gjennomføring av norske mesterskap se Regelverk B) ART. 7 SKYTERYTME OG TIDSKONTROLL FOR FELTSKYTING (Book 4 Art 25) A) Skytterne skal deles inn i grupper på maksimum fire, men aldri færre enn tre. Så langt som mulig bør det være like mange skyttere i hver gruppe. B) Innen hver gruppe skytes det parvis og roteringen foregår slik: Arrangøren vil tilkjennegi skyteposisjonene. Det første paret (med lavest startnummer) vil skyte først på det første målet som skal skytes av gruppen. Det andre paret skyter først på det neste målet, og således roterer parene gjennom hele konkurransen. Hvis alle skytterne i en gruppe er enige, kan de endre ovennevnte skyterytme, parsammensetning eller skyteposisjoner. Hvis det er tre skyttere i gruppen, danner de to skytterne med lavest startnummer det første paret. Den tredje skytteren vil bli regnet som det andre paret når det gjelder rotasjon. Han vi alltid skyte fra venstre standplass. C) Hvis alle skytterne i gruppen er enige, kan man endre på parsammensetning og skyteposisjon. Er det tilstrekkelig plass på standplassen, kan alle skytterne i gruppa skyte samtidig. D) Skyting på 40cm skiver (og jaktskiver med 7,5 cm/5 cm innerring): De fire skivene skal plasseres i firkant. Av de to første skytterne til å skyte, skal skytter til venstre skyte sine piler mot skiven øverst til venstre, mens

23 skytter til høyre skal skyte sine piler mot skiven øverst til høyre. Av de to neste skytterne til å skyte, skal skytter til venstre skyte sine piler mot skiven nederst til venstre, mens skytter til høyre skal skyte sine piler mot skiven nederst til høyre. D E) Skyting på 20cm skiver: Av de to første skytterne til å skyte, skal skytter til venstre skyte sine piler mot skivesenterne i kolonne 1, mens skytter til høyre skal skyte sine piler mot skive senterne i kolonne 3. Av de to neste skytterne til å skyte, skal skytter til venstre skyte sine piler mot skivesenterne i kolonne 2, mens skytter til høyre skal skyte sine piler mot skivesenterne i kolonne 4, på samme måte som ovenfor. Skytter kan skyte sine piler i hvilken som helst rekkefølge, men bare én i hvert skivesenter. F) Hvis det er lagkonkurranse, settes et lag sammen av en skytter fra hver divisjon. (For nasjonale forhold settes laget sammen av en compoundskytter, en recurveskytter og en skytter fra en av divisjonene uten sikte). ART. 8 SKYTERYTME OG TIDSKONTROLL FOR 3D-SKYTING (Book 4 Art 26) A) Fra påmeldingen til hver divisjon, skal skytternummer, fordeling i grupper og fordeling på mål settes opp på grunnlag av trekking, separat for kvinner og menn. (I Norge skjer dette pr. klasse) Hver gruppe skal bestå av mellom tre og seks skyttere (men i størst mulig grad av like nummer), hvorav maksimum to skyttere skal være fra samme medlemsnasjon (klubb for nasjonale forhold) i kvalifikasjons- og eliminasjonsrunder. Dommerne (og Teknisk Delegat) vil avklare spesielle tilfeller. B) Hvis det er lagkonkurranse, settes et lag sammen av en compoundskytter (eller en recurveskytter for nasjonale forhold) en langbueskytter og en skytter fra enten instinkteller barebowdivisjonen. C) Med mindre annet avtales innen gruppen skal den skytter med lavest startnummer være gruppeleder og ha ansvar for at gruppen opptrer i overensstemmelse med reglene. - Når et mål er ledig, skal gruppens to første skyttere ved samlingspunktet med bildet av målet, straks gå til skytepålen. Gruppens øvrige skyttere skal befinne seg på passende avstand bak skytterne ved pålen.

24 D Det er ikke tillatt for noen skytter å gå mot pålen, for så å stoppe opp før pålen for å beregne distansen før skyting. - Hvert par i gruppen skal skyte samtidig og rotere som følger: Skytterne med lavest skytternummer starter på første mål, dernest de øvrige par etter tur. Det paret som skjøt sist på det første målet, skyter så først på neste mål, og slik roterer man fra mål til mål gjennom stevnet. - Skulle en skytter, på grunn av et medisinsk tilfelle, ikke være i stand til å fullføre kvalifiseringen, vil han ikke ha anledning til å fortsette i konkurransen (eliminasjonen) selv om hans sammenlagt resultat skulle kvalifisere. D) Skytetid. - I individuell skyting i kvalifiseringsrunden (grunnrunden) er 1,5 minutt den tillatte skytetid for en skytter til å skyte to piler. Så snart en gruppe har forlatt skytepålen, så beveger neste gruppe seg fra venteområdet fram til området der målet er avbildet. Når gruppen foran har forlatt målet og er på trygg avstand, kan man gå fram til skytepålen og første par kan starte skyting. På grunn av sikkerhet og tidsfrist kan man først sette pil på strengen når man står ved skytepålen. - Skytetiden på 1,5 minutt starter idet man er framme ved skytepålen. - I lagkonkurransen starter skytetiden på 2 minutter når laget er ved skytepålen. Før dette har dommeren sjekket at laget er klar for skyting og bedt laget gå fram til skytepålen. Når det første laget har skutt ferdig og gått tilbake til venteområdet (ved bildet av dyret), gjentas prosedyren for neste lag. Av sikkerhetshensyn og på grunn av skytetiden kan en pil først settes på strengen ved skytepålen.

25 D ART. 9 MARKERING (SCORING) (Book 4 Art 27) A) Markering skal finne sted etter at alle skytterne i gruppa har skutt sine piler. Med mindre annet avtales innen gruppen skal den skytter med lavest startnummer være gruppeleder og ha ansvar for at gruppen opptrer i overensstemmelse med reglene. De to neste skytterne i hht startnummerrekkefølge skal være markører og den fjerde utøveren skal merke treffene i skiven. Dersom det bare er tre skyttere i gruppen, skal gruppeleder også merke treff. Skytterne skal ikke forlate et feltmål før alle pilhull i poengsonene er merket. B) Markørene, som kan være skyttere, skal ut for det riktige målnummeret i synkende rekkefølge føre opp poengene for hver pil, som oppgis fra vedkommende skytter. De andre skytterne skal kontrollere at riktige poeng blir oppgitt. En feil på scorekortet som blir oppdaget før pilene er trukket ut, kan rettes. - I finalerunden skal en dommer følge hver gruppe for å kontrollere markeringen. I finalerunden skal en markør for hver gruppe bringe med en transportabel resultattavle som hele tiden viser de aktuelle resultatene til skytterne i gruppa. I medaljematchene skal det være en slik tavle for hhv gull- og bronsefinalen. - I 3D er alle markeringssoner på dyret gyldig, med mindre annet er opplyst ved skytepålen. C) En pil skal bedømmes etter skaftets posisjon i skiven. Skulle et pilskaft berøre to soner, eller delelinjen mellom to soner, regnes det som treff i den sone som gir høyeste verdi. - Verken piler, skive eller 3D-dyr må berøres før alle piler er blitt notert og resultatet kontrollert. - Hvis en bit av skiven mangler ved skillelinje eller der to farger møtes, eller en skillelinje er forskjøvet av en pil, må man benytte den tenkte linje ved bedømmelse av poengverdien til en pil som befinner seg i dette området. - Piler som går igjennom skiven og blir stående i matta, kan bare markeres av en dommer. (I nasjonale stevner, der vi ikke har dommere i terrenget, vil patruljen selv sørge for markering). - Avspringer eller piler som går helt igjennom matten, gis verdi som følger:

26 D Hvis alle skytterne i gruppa er enig om at en avspringer eller gjennomskudd har funnet sted, kan de også enes om pilens verdi. - Hvis de i feltskyting ikke kan enes om pilens verdi, skal skytteren få verdien av det umerkede hull i skiven som har lavest verdi. På 3D vil skytteren dersom gruppa ikke kan bli enige, få en miss. - Hvis en pil treffer: - en annen pil i nocken og blir stående i denne, skal den få samme poengverdi som den pil den står fast i. - en annen pil og deretter treffer skiven, skal den poengberegnes slik den står i skiven. - en annen pil og deretter faller ned, skal dens poengverdi være den samme som for den pil den traff, forutsatt at den skadde pil kan bli identifisert. - en annen skive enn skytterens egen, skal telle som en del av serien og markeres som en miss (M). - utenfor poengsonene markeres som en miss, og denne noteres som en (M)i scorekortet. - Hvis mer enn tre piler i felt og to piler (evnt. én pil i relevant runde) i 3D-skyting som tilhører samme skytter, befinner seg i skiven eller i skiveområdet, skal bare de tre laveste verdier markeres i feltskyting og laveste verdi(er) i 3D-skyting gis poeng. Hvis en skytter (eller et lag) gjentar dette, kan han (eller laget) bli diskvalifisert. - Hvis to eller flere piler befinner seg i samme 20cm skive-senter i felt, gis det poeng bare til den med laveste verdi. Den andre pilen, eller pilene, i samme senter markeres som miss (M). D) I tilfelle poenglikhet, skal resultatet avgjøres som følger: I. For poenglikhet i alle runder, unntatt de tilfeller som er angitt under punkt II nedenfor: Individuelt og lag: Den skytter (eller det lag) av dem som har lik poengsum, som har flest 6-ere i feltrunden og 11-ere i 3D-runden. Hvis det fortsatt står likt, den skytter (eller det lag) av de som står likt, som har størst antall 5-ere i feltrunden og 10-ere i 3D.

27 D Hvis det fortsatt er likt, skal skytterne dømmes like, men for rankingformål, f.eks. plassering i skjemaet for matchoversikter for finalerunden, avklares rekkefølgen ved trekning. II. For poenglikhet som gjelder adgang til eliminasjonsrunden, avansement videre i matchskytingen eller avklaring av medaljekampen(e) etter en finalerunde blir det ekstraskyting (shoot-off) for å avklare rekkefølgen uten å ta hensyn til 6-ere og 5-ere eller 11-ere og 10- ere respektivt. Individuelt: - Det skytes ett ekstra skudd, der den vinner som har skutt nærmest senter av skiven. Dersom avstanden til senter er den samme, skytes en ny pil osv til en avgjørelse foreligger. - Tidsfristen for denne avgjørende skytingen (shoot-off) er 40 sekunder. - Lag: En serie på tre piler (én fra hver skytter) avgjøres på poeng. Er dette likt, vinner det laget som har en pil nærmest senter. Er avstanden lik, så ser man på den neste pil nærmest senter osv. Tidsfristen for ekstraskytingen for lag er 2 minutter. - Avgjørende skyting (shoot-off)i feltskyting skal finne sted på skive som står på maksimumsavstand for den divisjonen det gjelder, og det kan benyttes en egen skive for dette formålet. For 3D-runder skal slik shoot-off i kvalifikasjons- og eliminasjonsrunder skje på et separat mål. Skiver/mål for shoot-off skal lokaliseres nær samlingsområdet. - Skytingen skal finne sted så snart det er praktisk mulig, etter at alle scorekortene for den aktuelle divisjonen er registrert. Skytter som ikke møter fram senest 30 min. etter at hans lagkaptein er informert, ansees å ha tapt ekstraskytingen. Det samme skjer om en skytter og hans lagkaptein har forlatt området til tross for at resultatene ikke er offisielt godkjent, og dermed ikke kan gis beskjed om ekstraskytingen. - Hvis det er poenglikhet i semifinale, skal den avgjørende skytingen skje på det sist skutte målet i feltskyting og på et eget, femte mål, i 3D-skyting. Hvis det er poenglikhet i medaljefinale, skal den avgjørende skytingen i feltskyting skje på en skive på maksimum distanse for den respektive divisjonen. For 3D-skyting skal det skje mot et ekstra mål som tilhører gruppen av største dyr.

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING D SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT OG 3D - SKYTING Oppdatert juli 2013 D-12-2 Innholdsforstegnelse ART. 1 RUNDER... 3 ART. 2 UTLEGG AV BANE... 7 ART. 3 BANEUTSTYR... 9 ART. 4 SKYTTERUTSTYR... 10 ART. 5 SKYTING...

Detaljer

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING. Oppdatert 18. juni 2016

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING. Oppdatert 18. juni 2016 D SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT OG 3D - SKYTING Oppdatert 18. juni 2016 D-16-2 Innholdsforstegnelse ART. 1 RUNDER... 3 ART. 2 UTLEGG AV BANE... 7 ART. 3 BANEUTSTYR... 10 ART. 4 SKYTTERUTSTYR... 11 ART. 5 SKYTING...

Detaljer

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING. Oppdatert mai 2013

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING. Oppdatert mai 2013 D SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT OG 3D - SKYTING Oppdatert mai 2013 D-12-2 Innholdsforstegnelse ART. 1 RUNDER... 3 ART. 2 UTLEGG AV BANE... 7 ART. 3 BANEUTSTYR... 9 ART. 4 SKYTTERUTSTYR... 10 ART. 5 SKYTING...

Detaljer

3D REGLER 2013 3D- REGLER NASJONALE STEVNER 2013. Side 1

3D REGLER 2013 3D- REGLER NASJONALE STEVNER 2013. Side 1 3D REGLER 2013 Side 1 Disse reglene er ikke en direkte oversettelse av internasjonale regler, men en tilpasning til norske regler, f. eks når det gjelder divisjoner og klasser. Avstandene i klasse 1 i

Detaljer

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING. Oppdatert august 2015

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING. Oppdatert august 2015 D SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT OG 3D - SKYTING Oppdatert august 2015 D-12-2 D-12-35 Innholdsforstegnelse ART. 1 RUNDER... 3 ART. 2 UTLEGG AV BANE... 7 ART. 3 BANEUTSTYR... 9 ART. 4 SKYTTERUTSTYR... 10 ART.

Detaljer

SKYTEREGLER FOR JAKT- OG FELTSKYTING

SKYTEREGLER FOR JAKT- OG FELTSKYTING D SKYTEREGLER FOR JAKT- OG FELTSKYTING Oppdatert 2006 D-06-2 ART. 1 RUNDER (FITA 4.5.3) A) FITA's jakt/felt-runder kan skytes av Barebow-, Recurve- og Compound-divisjonene - i separate divisjoner. I Norge

Detaljer

LOVER OG REGLER I BUESKYTING. Et sammendrag for skyttere

LOVER OG REGLER I BUESKYTING. Et sammendrag for skyttere LOVER OG REGLER I BUESKYTING Et sammendrag for skyttere 1. SKYTEFORMER Bueskyting har 3 forskjellige skyteformer Innendørs skyting Skiveskyting Jakt og feltskyting Som navnet tilsier foregår innendørsskyting

Detaljer

LOVER OG REGLER I BUESKYTING. Et sammendrag for skyttere

LOVER OG REGLER I BUESKYTING. Et sammendrag for skyttere LOVER OG REGLER I BUESKYTING Et sammendrag for skyttere 1. SKYTEFORMER Bueskyting har 3 forskjellige skyteformer Innendørs skyting Skiveskyting Jakt og feltskyting Som navnet tilsier foregår innendørsskyting

Detaljer

SKYTEREGLER FOR JAKT- OG FELTSKYTING

SKYTEREGLER FOR JAKT- OG FELTSKYTING D SKYTEREGLER FOR JAKT- OG FELTSKYTING Oppdatert 2008 D-08-2 ART. 1 RUNDER (FITA 4.5.3) A) FITA's jakt/felt-runder kan skytes av Barebow-, Recurve- og Compound-divisjonene - i separate divisjoner. I Norge

Detaljer

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert august 2012 C-12-2 Innholdsfortegnelse: 1. SKYTERUNDER... 3 2. BANEUTLEGG... 6 3. BANEUTSTYR... 7 4. SKYTTERUTSTYR... 15 5. SKYTING OG ADFERD... 21 6. SKYTERYTME

Detaljer

11.10 3D-REGLER. 11.10.1.2 Banelegger må tilrettelegge trygge stier for dommere, medisinsk personale og for transport av materiell mens skyting pågår.

11.10 3D-REGLER. 11.10.1.2 Banelegger må tilrettelegge trygge stier for dommere, medisinsk personale og for transport av materiell mens skyting pågår. 11.10 3D-REGLER 11.10.1 BANENS UTFORMING Banen skal tilrettelegges på en slik måte at standplasser og mål kan nås uten unødige vanskeligheter, risiko eller bortkastet tid. 3D-baner skal være så korte og

Detaljer

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert år 2006 FITA UTENDØRSRUNDER (ART. 4.5.1)...2 FITA INNENDØRSRUNDER (ART. 4.5.2.)...3 UTLEGG AV UTENDØRSBANE (ART. 7.1)...4 UTLEGG AV INNENDØRSBANE (ART. 8.1.)...8

Detaljer

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING. Oppdatert år 2010

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING. Oppdatert år 2010 C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert år 2010 Innholdsfortegnelse: FITA Utendørsrunder s. 3 FITA Innendørsrunder s. 5 Utlegg av utendørsbane s. 6 Utlegg av innendørsbane s. 8 Baneutstyr utendørs s.

Detaljer

NM Innendørs 2009 Praktiske opplysninger

NM Innendørs 2009 Praktiske opplysninger NM Innendørs 2009 Praktiske opplysninger NM deltagere! Det er nok en gang tid for NM og denne gangen er det i Kristiansand, Sørlandshallen. Det er samme plass NM ble arrangert for 3 år siden. Fredag kveld

Detaljer

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING D SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT OG 3D - SKYTING Oppdatert juli 2018 D-16-2 Innholdsforstegnelse ART. 1 RUNDER... 3 ART. 2 UTLEGG AV BANE... 8 ART. 3 BANEUTSTYR... 10 ART. 4 SKYTTERUTSTYR... 11 ART. 5 SKYTING...

Detaljer

Stevneregler for NBJF.

Stevneregler for NBJF. Stevneregler for NBJF. 1. Generelt - Dette regelverk skal gjelde for årsmøteskytingen. De gjelder også i stevner i regi av NBJF eller lokalklubber hvis man ikke har opplyst om spesielle regler i samband

Detaljer

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING

SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT 3D - SKYTING D SKYTEREGLER FOR JAKT/FELT OG 3D - SKYTING Oppdatert september 2019 Ny/korrigert skrift er skrevet i rødt D-19-2 Innholdsfortegnelse ART. 1 RUNDER (Book 2 Art. 4.5.3)... 3 ART. 2 UTLEGG AV BANE (Book

Detaljer

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND 1. UTSTYR 1.1. Brett. Det brukes scrabblebrett av vanlig størrelse. Dersom det brukes et dreibart brett, eller et vanlig brett utstyrt med en dreiemekanisme, skal

Detaljer

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2014 INNHOLD

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2014 INNHOLD STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2014 INNHOLD 1 HV-CUPEN (TIDLIGERE TV-CUPEN ETABLERT 1999... 3 2 HV-CUPENS STYRE... 3 3 KVALIFISERING TIL FINALEN... 3 4 ANTALL FINALISTER... 4 5 FINALEPROGRAM... 4

Detaljer

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2013 INNHOLD

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2013 INNHOLD STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2013 INNHOLD 1 HV-CUPEN (TIDLIGERE TV-CUPEN ETABLERT 1999... 3 2 HV-CUPENS STYRE... 3 3 KVALIFISERING TIL FINALEN... 3 4 ANTALL FINALISTER... 4 5 FINALEPROGRAM... 4

Detaljer

ENDRINGER ETTER IBU KONGRESEN

ENDRINGER ETTER IBU KONGRESEN ENDRINGER ETTER IBU KONGRESEN 1.3.6 Ungdom menn (M 17, M 18, M 19) a) 12,5 km normal ( 45 sek tillegg) b) 7,5 km sprint c) 10 km jaktstart d) 3 x 7,5 km stafett (NM 4 x 7,5 km) e) 10 km fellesstart f)

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Skydeselskabet Skarpskytten

Skydeselskabet Skarpskytten INNHOLDSFORTEGNELSE Senior: Skydeselskabet Skarpskytten Oversikt over Premier/pokaler/merker og medaljer Mesterskap: 22-POKALEN (innendørs lagmesterskap) FELTGRANATEN (lagmesterskap i felt) MESTERSKAPSPOKALEN

Detaljer

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING NROF-MESTERSKAPET I SKYTING REGLEMENT FOR NROF-MESTERSKAPET I SKYTING 1. VÅPEN Dersom ikke annet er bestemt i innbydelsen til arrangementet, skal egne våpen benyttes. Alternativt kan arrangøren stille

Detaljer

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND FORORD Dette reglementet er til bruk under turneringer som arrangeres av Norsk scrabbleforbund. Reglene er stort sett basert på regelverkene til World English-Language

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE Øvelse 1: Fellessitt 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand,

Detaljer

D E. Avstander. Rød påle: 5 45 meter Blå påle: 5 30 meter Gul påle: 5 20 meter SKYTEREGLER FOR JAKT- OG FELTSKYTING.

D E. Avstander. Rød påle: 5 45 meter Blå påle: 5 30 meter Gul påle: 5 20 meter SKYTEREGLER FOR JAKT- OG FELTSKYTING. D-10-36 E. Avstander. Rød påle: 5 45 meter Blå påle: 5 30 meter Gul påle: 5 20 meter D SKYTEREGLER FOR JAKT- OG FELTSKYTING Oppdatert 2010 D-10-2 D-10-35 ART. 1 RUNDER (FITA 4.5.3) A) FITA's jakt/felt-runder

Detaljer

Nye regler gjeldende fra 2014

Nye regler gjeldende fra 2014 Nye regler gjeldende fra 2014 Oppdatering for nasjonale dommere - egenstudium Norges Skytterforbund nsf/ej/0414 Hvordan gjennomføre kurset Alle dommere oppfordres til å gjennomgå selvstudiet for «ISSFs

Detaljer

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND 1. UTSTYR 1.1. Brett. Det brukes scrabblebrett av vanlig størrelse. Dersom det brukes et dreibart brett, eller et vanlig brett utstyrt med en dreiemekanisme, skal

Detaljer

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert juli 2016 C-16-2 Innholdsfortegnelse: 1. SKYTERUNDER... 3 2. BANEUTLEGG... 6 3. BANEUTSTYR... 8 4. SKYTTERUTSTYR... 16 5. SKYTING OG ADFERD... 25 6. SKYTERYTME

Detaljer

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert april 2018 C-16-2 Innholdsfortegnelse: 1. SKYTERUNDER... 3 2. BANEUTLEGG... 6 3. BANEUTSTYR... 7 4. SKYTTERUTSTYR... 15 5. SKYTING OG ADFERD... 23 6. SKYTERYTME

Detaljer

INVITASJON TIL NASJONALT LANDSSTEVNE BEDRIFT SKYTING 2016. 3. - 5. mars 2016. Alfhallen, på Borgen, ved Kløfta

INVITASJON TIL NASJONALT LANDSSTEVNE BEDRIFT SKYTING 2016. 3. - 5. mars 2016. Alfhallen, på Borgen, ved Kløfta INVITASJON TIL NASJONALT LANDSSTEVNE BEDRIFT SKYTING 2016 3. - 5. mars 2016 Alfhallen, på Borgen, ved Kløfta INVITASJON Nasjonalt Landsstevne Bedrift Skyting Luftrifle - Luftpistol Miniatyrrifle - Luftsprint

Detaljer

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING. Oppdatert april 2018

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING. Oppdatert april 2018 C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert april 2018 C-16-2 C-16-47 Innholdsfortegnelse: 1. SKYTERUNDER... 3 2. BANEUTLEGG... 6 3. BANEUTSTYR... 7 4. SKYTTERUTSTYR... 15 5. SKYTING OG ADFERD... 23 6. SKYTERYTME

Detaljer

Sandefjord Bueskyttere & Norges Bueskytterforbund

Sandefjord Bueskyttere & Norges Bueskytterforbund Sandefjord Bueskyttere & Norges Bueskytterforbund Inviterer til NORDISK UNGDOMSMESTERSKAP I SKIVESKYTING 3. 4. juli 2010 Påmelding senest 01.06.2010 til : bue@nif.idrett.no Påmelding på vedlagt skjema.

Detaljer

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert juni 2019 Ny/korrigert skrift er skrevet i rødt C-19-2 Innholdsfortegnelse: 1. SKYTERUNDER... 3 2. BANEUTLEGG... 6 3. BANEUTSTYR... 7 4. SKYTTERUTSTYR... 15 5.

Detaljer

JAHTIJAKT 55 LBS COMPOUNDBUE BRUKERMANUAL

JAHTIJAKT 55 LBS COMPOUNDBUE BRUKERMANUAL JAHTIJAKT 55 LBS COMPOUNDBUE BRUKERMANUAL Takk for at du kjøpte denne JahtiJakt buen. Denne buen er håndlaget og laget av det beste materialet tilgjengelig. Med godt vedlikehold og riktig bruk vil du ha

Detaljer

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin Innhold Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier Side 3. Side 8. Side 13. Side 18. Side 23. Side 28. Side 33. Side 38. Side 44. Regler for bedømming av laikarasene på mår Regler for bedømming

Detaljer

Klasse 1. 106. Høyre sving Dette er en 90-graders høyresving under marsj. Fører har lov til å kommandere hunden når de begynner på øvelsen.

Klasse 1. 106. Høyre sving Dette er en 90-graders høyresving under marsj. Fører har lov til å kommandere hunden når de begynner på øvelsen. Klasse 1 Skilt Rallylydighet Beskrivelse 101. Sitt Fører går inntil øvelsesskiltet. Fører gjør holdt og hunden setter seg i utgangsstilling. Når dette er utført kommanderer fører hunden til å følge med

Detaljer

NYE REGLER FOR 2016. Spørsmål rundt de nye reglene kan sendes til einar.bolstad@amerikanskfotball.com

NYE REGLER FOR 2016. Spørsmål rundt de nye reglene kan sendes til einar.bolstad@amerikanskfotball.com NYE REGLER FOR 2016 Årets regelendringer er nå fastsatte av IFAF. De fleste er regelendringer adoptert fra NCAA sin regelbok fra 2015, men noen er IFAF-spesifikke regelendringer. Som alltid henviser vi

Detaljer

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING. Oppdatert juli 2017

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING. Oppdatert juli 2017 C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert juli 2017 C-16-2 C-16-47 Innholdsfortegnelse: 1. SKYTERUNDER... 3 2. BANEUTLEGG... 6 3. BANEUTSTYR... 7 4. SKYTTERUTSTYR... 15 5. SKYTING OG ADFERD... 23 6. SKYTERYTME

Detaljer

Oppdatert august 2012 SKYTEREGLER SKIVESKYTING FOR

Oppdatert august 2012 SKYTEREGLER SKIVESKYTING FOR C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert august 2012 C-12-2 Innholdsfortegnelse: 1. SKYTERUNDER... 3 2. BANEUTLEGG... 6 3. BANEUTSTYR... 7 4. SKYTTERUTSTYR... 15 5. SKYTING OG ADFERD... 21 6. SKYTERYTME

Detaljer

TILLEGGSBESTEMMELSER FOR YNGRE UTØVERE (Kadetter 10 11 ÅR) sep.2015

TILLEGGSBESTEMMELSER FOR YNGRE UTØVERE (Kadetter 10 11 ÅR) sep.2015 TILLEGGSBESTEMMELSER FOR YNGRE UTØVERE (Kadetter 10 11 ÅR) sep.2015 Disse reglene kommer i tillegg til konkurransereglene for ITF Taekwon-Do i Norges Kampsportforbund som blir brukt som basis, men med

Detaljer

Spilleregler Futsal barn Oslo fotballkrets 2013/2014

Spilleregler Futsal barn Oslo fotballkrets 2013/2014 Spilleregler Futsal barn Oslo fotballkrets 2013/2014 NFFs Lov og Reglement 2013 gjelder også for Futsal-serien. Punktene som er poengtert her er særregler for Futsal-serien i Oslo fotballkrets. Regel 1

Detaljer

Mesterskapsreglement for Drifting

Mesterskapsreglement for Drifting Mesterskapsreglement for Drifting 2016 Driftingseksjonen NBF 1/1/2016 10. NORGESMESTERSKAP I DRIFTING. 1.Innbydelse Det arrangeres Norgesmesterskap for førere i drifting. I tillegg til bestemmelsene i

Detaljer

Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Instruks om skyteprøve for storviltjegere Instruks om skyteprøve for storviltjegere Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 1. februar 2013. Generelt Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til

Detaljer

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING. Oppdatert 12. mai 2016

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING. Oppdatert 12. mai 2016 C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert 12. mai 2016 C-16-2 C-16-47 Innholdsfortegnelse: 1. SKYTERUNDER... 3 2. BANEUTLEGG... 6 3. BANEUTSTYR... 7 4. SKYTTERUTSTYR... 15 5. SKYTING OG ADFERD... 23 6.

Detaljer

Oppsummering spørreundersøkelsen

Oppsummering spørreundersøkelsen Oppsummering spørreundersøkelsen Fordeling på Kjønn/Alder Kvinne 38 11-13 År 2 14-15 År 2 16-17 År 3 18-20 År 2 21-49 År 25 50 > År 4 Mann 211 11-13 År 1 14-15 År 7 16-17 År 8 18-20 År 9 21-49 År 115 50

Detaljer

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING. Oppdatert mai 2016

SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING. Oppdatert mai 2016 C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING Oppdatert mai 2016 C-16-2 C-16-47 Innholdsfortegnelse: 1. SKYTERUNDER... 3 2. BANEUTLEGG... 6 3. BANEUTSTYR... 7 4. SKYTTERUTSTYR... 15 5. SKYTING OG ADFERD... 23 6. SKYTERYTME

Detaljer

STATUTTER FOR AVVIKLING KRETSMESTERSKAP (KM) KretsCup

STATUTTER FOR AVVIKLING KRETSMESTERSKAP (KM) KretsCup STATUTTER FOR AVVIKLING AV KRETSMESTERSKAP (KM) og KretsCup FOR MØRE OG ROMSDAL SKYTTERKRETS Vedtatt på styremøte 19.01.2017 Statutter for avvikling av Kretsmesterskap 1. KM arrangeres i de øvelser og

Detaljer

NORGES SKYTTERFORBUND. Reglement for NAIS. 300 m RIFLE 10M og 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE VILTMÅL og KVARTMATCH

NORGES SKYTTERFORBUND. Reglement for NAIS. 300 m RIFLE 10M og 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE VILTMÅL og KVARTMATCH NORGES SKYTTERFORBUND Reglement for NAIS 300 m RIFLE 10M og 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE VILTMÅL og KVARTMATCH 2 NAIS Historikk NAIS. står for Norsk Avdeling av Den Internasjonale Skytterunion.

Detaljer

Sandefjord Bueskyttere & Norges Bueskytterforbund

Sandefjord Bueskyttere & Norges Bueskytterforbund Sandefjord Bueskyttere & Norges Bueskytterforbund Inviterer til NORDISK UNGDOMSMESTERSKAP I SKIVESKYTING 3. 4. juli 2010 Påmelding senest 01.06.2010 til : bue@nif.idrett.no Påmelding på vedlagt skjema.

Detaljer

Uniforms- og utstyrsreglement 2016 NAF/DRU

Uniforms- og utstyrsreglement 2016 NAF/DRU Uniforms- og utstyrsreglement 2016 NAF/DRU Generelt På de fleste kamper er det kun dommerne som representerer forbundet. Derfor kan man si at uniformen er forbundets ansikt utad. Dette forplikter både

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene.

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene. Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Sist oppdatert mars 2016 OBS dette

Detaljer

NFFs Ferdighetsmerke

NFFs Ferdighetsmerke NFFs Ferdighetsmerke Merket kan tas i fem vanskelighetsgrader: Blått, Rødt, Bronse, Sølv og Gull. Barn til og med 12 år bør på forhånd ha tatt Minimerket 1 og 2. Alle gutter og jenter kan ta ferdighetsmerket

Detaljer

Banemål for ishockey. Ta kontakt med Norges Ishockeyforbund dersom du ønsker mer informasjon eller skal bygge et isanlegg tilpasset ishockey.

Banemål for ishockey. Ta kontakt med Norges Ishockeyforbund dersom du ønsker mer informasjon eller skal bygge et isanlegg tilpasset ishockey. Banemål for ishockey Dette dokument er laget 31.07.2019. Følgende banemål for ishockey er et utdrag fra den norske oversetningen av «IIHF Official Rule Book 2018 2022», som du finner på Norges Ishockeyforbunds

Detaljer

HV CUPEN Feltskyting 2013

HV CUPEN Feltskyting 2013 HV CUPEN Feltskyting 2013 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Jo Ivar Løvseth Mob:48992791 Email: jisof@online.no 2012-11-21 Tidligere dato Tidligere referanse 1 av 5 Til Arrangører av HV Cup stevner

Detaljer

Statutter samlagsmesterskap

Statutter samlagsmesterskap 15M BANE FELT Arrangeres av Narvik Skytterlag. Andre lag som ønsker å arrangere stevnet må søke samlaget innen tidsfristen for terminliste arbeide året før kunngjøres senest 1 mnd. før Tildeles etter turnus,

Detaljer

Basert på -og oversatt fra den europeiske wushu føderasjonens (EWUF) regelverk av 2012, 11.versjon

Basert på -og oversatt fra den europeiske wushu føderasjonens (EWUF) regelverk av 2012, 11.versjon TAIJI-TUISHOU REGELVERK Basert på -og oversatt fra den europeiske wushu føderasjonens (EWUF) regelverk av 2012, 11.versjon Del 1: Generelle regler Typer av konkurranse: 1.1 Individuell: Innenfor hver vektkategori

Detaljer

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html Sivu 1/6 Innhold 2 kart (spillebrett), 2 gjennomsiktige plastark (som legges oppå spillebrettene), Sjekkometer, 28 sjekkometerkort, 18 utstyrskort, 210 terrengbrikker, 2 tusjpenner. Hvem vinner? I Discovery

Detaljer

NBF Dommerhåndbok. Norges Bueskytterforbund DOMMERHÅNDBOK

NBF Dommerhåndbok. Norges Bueskytterforbund DOMMERHÅNDBOK Norges Bueskytterforbund DOMMERHÅNDBOK 1 1.DOMMERETIKK Å være dommer er et privilegium. NBF Dommerhåndbok For at du skal lykkes i arbeidet er det viktig å huske at du skal gjøre en jobb for arrangører

Detaljer

KURSPLAN TRENER 1 BUESKYTING TRENERLØYPA

KURSPLAN TRENER 1 BUESKYTING TRENERLØYPA KURSPLAN TRENER 1 BUESKYTING TRENERLØYPA INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Mål... 2 Innhold... 2 Vurdering og eksamen... 3 Pensum... 4 Ansvar for kurs og gjennomføring... 4 Krav for opptak... 4 Registrering

Detaljer

Hjelp! Jeg er volleyballdommer. av Tomm Hansen, Kolbotn IL August 2012

Hjelp! Jeg er volleyballdommer. av Tomm Hansen, Kolbotn IL August 2012 Hjelp! Jeg er volleyballdommer av Tomm Hansen, Kolbotn IL August 2012 Generelt Målet er å være kampfasilitator og ikke dommerpoliti Flere regler endret siste årene for å få færre avblåsninger Du blåser

Detaljer

Solatube Dagslysdimmer Monteringsveilednining

Solatube Dagslysdimmer Monteringsveilednining Solatube Dagslysdimmer Monteringsveilednining Gå ikke videre med monteringen før du har lest hele bruksanvisningen inklusive 2a 1 Deleliste Antall 1. Dagslysdimmer (1) 2. Festeanordninger (1) a. Folie

Detaljer

NRK Oslo og omegns jaktcup 2010

NRK Oslo og omegns jaktcup 2010 NRK Oslo og omegns jaktcup 2010 - også for deg som ikke kan noe om jakt og/eller har unghund! Hvordan er det mulig? Postene er lagt opp slik at både unghunder og ekvipasjer uten jaktlig erfaring skal kunne

Detaljer

TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT

TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT 1. En utespiller bytter plass med keeper midt under kampen, uten å underrette dommeren. Like etter reddes et skudd av den spiller som nå har keeperdrakten på seg.

Detaljer

Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003.

Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003. Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003. Skytternes alder. Jegernes alder. Jegerne var mellom 16 og 83 år Gjennomsnittalder: 45 år. 50% av jegerne er mellom 35 og 55 år 21 av 2957 skudd ble løst

Detaljer

1. Målsetninger og ledelse av Norgescup

1. Målsetninger og ledelse av Norgescup 1. Målsetninger og ledelse av Norgescup 1.1 Tilby en serie orienteringsarrangement med høy kvalitet, som skal være attraktiv både for eliteutøvere, media, publikum, samarbeidspartnere og andre interesserte.

Detaljer

ARRANGEMENT AV NM. Innendørs, skive og jakt/felt NORGES BUESKYTTERFORBUND

ARRANGEMENT AV NM. Innendørs, skive og jakt/felt NORGES BUESKYTTERFORBUND ARRANGEMENT AV NM Innendørs, skive og jakt/felt NORGES BUESKYTTERFORBUND Søknad/tildeling av NM Søknad om å få arrangere NM sendes NBF og avgjøres i utgangspunktet av Tinget. Hvis det ikke foreligger en

Detaljer

ARRANGEMENT AV NM. Innendørs, skive og jakt/felt NORGES BUESKYTTERFORBUND

ARRANGEMENT AV NM. Innendørs, skive og jakt/felt NORGES BUESKYTTERFORBUND ARRANGEMENT AV NM Innendørs, skive og jakt/felt NORGES BUESKYTTERFORBUND Søknad/tildeling av NM Søknad om å få arrangere NM sendes NBF og avgjøres i utgangspunktet av Tinget. Hvis det ikke foreligger en

Detaljer

HV CUPEN Feltskyting 2013

HV CUPEN Feltskyting 2013 HV CUPEN Feltskyting 2013 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Jo Ivar Løvseth Mob:48992791 Email: jisof@online.no 2012-11-21 Tidligere dato Tidligere referanse 1 av 5 Til Arrangører av HV Cup stevner

Detaljer

INFORMASJON VEDRØRENDE HØSTESESONGEN OG VEIEN FREM TIL BDO-SLUTTSPILL 2015

INFORMASJON VEDRØRENDE HØSTESESONGEN OG VEIEN FREM TIL BDO-SLUTTSPILL 2015 INFORMASJON VEDRØRENDE HØSTESESONGEN OG VEIEN FREM TIL BDO-SLUTTSPILL 2015 NFF Trøndelag Trondheim www.fotball.no/trondelag Besøksadresse: Lerkendal Stadion, 7031 TRONDHEIM Tlf 73821460 Fax 73821470 Trøndelag

Detaljer

KAPPSEILINGSREGLER FOR RADIOSEILING

KAPPSEILINGSREGLER FOR RADIOSEILING E1 APPENDIKS E KAPPSEILINGSREGLER FOR RADIOSEILING Seilaser med radioseiling skal seiles etter Kappseilingsreglene slik de er endret ved dette appendiks. ENDRINGER TIL DEFINISJONER, TERMINOLOGI OG REGLENE

Detaljer

INSTRUKS FOR AVVIKLING AV SAMLAGSMESTERSKAP I TROMS SKYTTERSAMLAG

INSTRUKS FOR AVVIKLING AV SAMLAGSMESTERSKAP I TROMS SKYTTERSAMLAG INSTRUKS FOR AVVIKLING AV SAMLAGSMESTERSKAP I TROMS SKYTTERSAMLAG Vinterfelt, bane (inkl. stang og felthurtig) og miniatyr Hensikten med denne instruks er å kvalitetssikre samlagsstevnene i vinterfelt,

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

Innhold. Arrangementskalender/påmelding: Resultater: Ti på topp for hele landet: Brukerveiledning; Versjon 5.0, oppdatert: 05.02.2015.

Innhold. Arrangementskalender/påmelding: Resultater: Ti på topp for hele landet: Brukerveiledning; Versjon 5.0, oppdatert: 05.02.2015. Brukerveiledning; Versjon 5.0, oppdatert: 05.02.2015. Innhold 1. Registrere stevne... 2 Koordinater for skyte-anlegg.... 4 2. Sette opp påmelding på stevne.... 6 Opprette påmelding på 200m.... 10 Sette

Detaljer

Statutter for avvikling av MIDT-NORSK MESTERSKAP (MNM) Nord-Trøndelag Skytterkrets. Sør-Trøndelag Skytterkrets

Statutter for avvikling av MIDT-NORSK MESTERSKAP (MNM) Nord-Trøndelag Skytterkrets. Sør-Trøndelag Skytterkrets Statutter er oppdatert med spesialfelt og skal gjelde fra 1.1.2009 Statutter for avvikling av MIDT-NORSK MESTERSKAP (MNM) for Møre og Romsdal Skytterkrets Nord-Trøndelag Skytterkrets Sør-Trøndelag Skytterkrets

Detaljer

LANDSFINALE RYTMISK GYMNASTIKK 2015 REGLEMENT

LANDSFINALE RYTMISK GYMNASTIKK 2015 REGLEMENT LANDSFINALE RYTMISK GYMNASTIKK 2015 REGLEMENT MÅL: Skape en attraktiv og spennende konkurranse for RG. Skape en konkurranse med status for høstsemesteret. Øke regionalt samarbeid og samhold. Oppdatert

Detaljer

Reglement for arrangører av samlagsmesterskap i Hedmark skyttersamlag

Reglement for arrangører av samlagsmesterskap i Hedmark skyttersamlag Reglement for arrangører av samlagsmesterskap i Hedmark skyttersamlag 19.02.2013 1 Innhold 1 Generelt... 3 1.1 DELTAGERE I SAMLAGSMESTERSKAP.... 3 1.2 TURNUS FOR OMBUDSMØTE... 3 1.3 TURNUS FOR ARRANGØRER,

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Reglementsendringer og presiseringer fra og med 2010 og revidering februar 2015

Reglementsendringer og presiseringer fra og med 2010 og revidering februar 2015 Norges Gymnastikk- og Turnforbund Postboks 5000, 0840 OSLO Besøksadresse: Sognsveien 73, Tlf. 21 02 90 00 www.gymogturn.no Bankgiro: 5134.06.05.075 Bankgiro lisenser: 1503 33 50799 Org.nr.: 970 232 796

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANDSDELSKRETSSTEVNER FOR OPPLANDSKRETSEN

VEDTEKTER FOR LANDSDELSKRETSSTEVNER FOR OPPLANDSKRETSEN VEDTEKTER FOR LANDSDELSKRETSSTEVNER FOR OPPLANDSKRETSEN KAP. 0 KAP. l KAP. 2 KAP. 3 KAP. 4 KAP. 5 KAP. 6 KAP. 7 KAP. 8 KAP. 9 KAP. 10 OVERSIKT INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELT ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER 2.0.

Detaljer

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon 61 BALL I LUFTEN (Rev 2.0, 08.04.99) 61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon En kraftig skytes ut av et tykt rør. Ved hjelp av

Detaljer

50 BALLTEST. Hensikt: Teste ferdigheter på korte putter

50 BALLTEST. Hensikt: Teste ferdigheter på korte putter 50 BALLTEST Hensikt: Teste ferdigheter på korte putter Oppsett av testen: To runder à 25 forskjellige putter på treningsgreenen Rekkefølge. 1m, 2m, 3m, 4m, 5m, 1m, 2m o.s.v. Bytter alltid hull mellom hver

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

NORGES SKYTTERFORBUND

NORGES SKYTTERFORBUND NORGES SKYTTERFORBUND BESTEMMELSER OM KLASSER OG ØVELSER Revidert i henhold vedtak fattet av Forbundsstyret 2011 og 2014/5 INNHOLD Generell definisjon av alle klasser... 2 Aldersbestemte klasser... 2 Ferdighetsbestemte

Detaljer

Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV

Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 23. 11. 2000 VEDLEGG IV GLØDELAMPER BEREGNET PÅ BRUK I TYPEGODKJENTE LYKTER FOR MOPEDER OG MOTOR- SYKLER MED TO OG TRE HJUL Tillegg 1 Glødelamper

Detaljer

Arrangørkonferansen 1. November. Arne Roaldsøy - (Daglig leder) Dag Ivar Findreng - (Produktansvarlig BIA)

Arrangørkonferansen 1. November. Arne Roaldsøy - (Daglig leder) Dag Ivar Findreng - (Produktansvarlig BIA) Arrangørkonferansen 1. November Arne Roaldsøy - (Daglig leder) Dag Ivar Findreng - (Produktansvarlig BIA) Megalink AS Vår teknologi hva bygger den på? Skiskytterskiva Noen bilder fra anlegg Erfaringer

Detaljer

Formål med veilederen:

Formål med veilederen: Formål med veilederen: Høyest mulig kvalitet på våre jaktprøver Best mulig bedømmelse, gjennom Lik gjennomføring av prøven Lik tolkning av reglene Samme måte å gjennomføre arbeidet etter prøven, inkludert

Detaljer

5. TIDSPROGRAM FOR SEILASENE Lørdag 12. og søndag 13. September. 5.1.1. Lørdag første varselsignal 10:55. 5.1.2. Søndag - første varselsignal 10:55.

5. TIDSPROGRAM FOR SEILASENE Lørdag 12. og søndag 13. September. 5.1.1. Lørdag første varselsignal 10:55. 5.1.2. Søndag - første varselsignal 10:55. Seilingsbestemmelser PelleP Vestfold Cup #9 samt Kretsmesterskap for Optimist 2009, Klasser Optimist, Zoom8, Laser Radial, Europa og 29 er 12. -13. September 2009 Larvik Seilforening www.larvikseilforening.no

Detaljer

18.00-18.10 Tørrtrening/instruksjon skyting, grunnprinsipper (ulike fokuspunkter fra

18.00-18.10 Tørrtrening/instruksjon skyting, grunnprinsipper (ulike fokuspunkter fra Skiskyttertrening uke 35-51 Melshei Gruppe 1 Onsdag 28/8 Skyting/løping (ta med tørre klær og en vannflaske) (uke 35) fra gang til gang. 3 serier à 5 klikkskudd) 18.25-18.50 Kombinasjon i «Tarzanløypa».

Detaljer

Spilletyper og spilleformer

Spilletyper og spilleformer Spilletyper og spilleformer Sist endret 22. februar 2012 1.0 Innledning... 2 1.1 Spilletyper... 2 1.2 Spillemåter... 3 1.3 Spilleformer... 3 1.4 Nærmest hullet... 5 1.5 Lengste drive... 5 1.6 Handicapgodtgjørelse

Detaljer

Spesialreglement for Formel-K Arrangør, bane og sikkerhetsbestemmelser

Spesialreglement for Formel-K Arrangør, bane og sikkerhetsbestemmelser 2016 Spesialreglement for Formel-K Arrangør, bane og sikkerhetsbestemmelser Innhold: Arrangør Bane og sikkerhet. Krav til førstehjelpstjenster Bestemmelser om organisert trening Bestemmelser om førerlisens,

Detaljer

Antall kast. Tidtaking. Tidtaking

Antall kast. Tidtaking. Tidtaking Øvelse Hvordan/utførelse Kriterier (tid, lengde, mengde.) Poengberegning Rammer Dans En felles dans for alle som skal delta. En markering på at arrangementet starter. Ikke bestemt noe ang. type dans her

Detaljer

NGFs Regelkort 2015 Sist revidert 20. mars 2015

NGFs Regelkort 2015 Sist revidert 20. mars 2015 NGFs Regelkort 2015 Sist revidert 20. mars 2015 Del 1 - Lokale regler Følgende lokale regler gjelder i alle forbundsturneringer. Eventuelle tillegg til lokale regler publiseres i forbindelse med den aktuelle

Detaljer

Nasjonalt konkurransereglement for Drifting

Nasjonalt konkurransereglement for Drifting 2016 Nasjonalt konkurransereglement for Drifting Sist endret: Driftingseksjonen NBF 1/1/2016 8. Nasjonalt konkurransereglement for Drifting Konkurranseform Konkurranseformen er i utgangspunktet fri, men

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Navn: FASIT Utv.gruppe: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er som regel nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk på hvert spørsmål. Dersom

Detaljer

SEILINGSBESTEMMELSER

SEILINGSBESTEMMELSER Arendals Seilforening arrangerer NORGESMESTERSKAP 2012 for E-Jolle Lag 21. til 23. september 2012 SEILINGSBESTEMMELSER ORGANISERENDE MYNDIGHET: Arendal Seilforening 1. REGLER: 1.1 Regattaen vil være underlagt

Detaljer

Officiella regler! Detta är en översättning av de engelska reglerna som alltid är det som gäller!

Officiella regler! Detta är en översättning av de engelska reglerna som alltid är det som gäller! Officiella regler! Detta är en översättning av de engelska reglerna som alltid är det som gäller! 1. Regler Den European Youth Academy Football League vil bli spilt i samsvar med gjeldende deler av FIFA

Detaljer