Teledirektoratets forskningsavdeling ÅRSRAPPORT 1986

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teledirektoratets forskningsavdeling ÅRSRAPPORT 1986"

Transkript

1 Teledirektoratets forskningsavdeling ÅRSRAPPORT 1986

2 Teledirektoratets forskningsavdeling Instituttveien 23. Postboks 83, N-2007 Kjeller Tlf.: (06) Teleks: retel n Telefax: (06) Teletex: (2421)

3 Teledirektoratets forskningsavdeling ÅRSRAPPORT 1986

4 VI VISES TILLIT Det satses på Televerkets forskning. Vår virksomhet både internt og sammen med norsk industri og norske forskningsinstitutter styrkes. For oss ved Teledirektoratets forskningsavdeling er dette en sterk tillitserklæring og inspirasjon. Forsknings- og utviklingskontraktene med industri og institutter økte i 1986 til vel 42 millioner kroner, fra 24 millioner kroner året før. I samløft med Televerkets øvrige virksomhet, er Forskningsavdelingen aktiv på de sentrale områder for utviklingen av fremtidens telekommunikasjoner. Wie. luahjn Dr Nic Knudtzon Forskningsdirektør 2

5 INNHOLD korte trekk Fremtidens telekommunikasjoner som forskningsfelt Televerkets forskning har kunden som siktemål Ni satsingsområder Televerket som oppdragsgiver Samarbeidet med norsk industri og norske forskningsinstitutter Et utstrakt internasjonalt samarbeid Organisasjon Økonomi ISDN og bredbåndsnett 14 Tale, tekst, data og levende bilder i ett nett - gjennom én kontakt i veggen Digitalisering + standardisering = integrering To prøvenett for bredbåndstjenester Planlegging av telenettet Satellittkommunikasjon og optisk kommunikasjon Satellitter og optiske systemer: media for overføring av store informasjonsmengder Olympus - mer enn bølgeutbredelsesmåling Satellittfjernsyn og kringkastingssatellitter NORSAT-B. Norsk bedriftskommunikasjon via satellitt Mobilkommunikasjon 22 Hva TF har oppnådd innen mobilkommunikasjon? Tjenesteintegrert landmobilt nett Mobildata: bedre frekvensøkonomi - bedre bedriftsøkonomi Bedriftskommunikasjon 24 Et laboratorium for avansert bedriftskommunikasjon Kontorsystemer: distribuerte løsninger med sentralisert drift Datakommunikasjon er viktig for TF Sikring av informasjon Teletjenester og terminaler: 26 I grenseflaten mellom teknikk og anvendelser, mellom telenett og brukere Brukerutstyr: Televerkets ansikt utad Jevnakerprosjektet: brukernes behov og ønsker i fokus Behov, tjenester og brukerutstyr. Forskning med mange vinklinger - og med resultater Typekontroll av brukerutstyr: I 1987 tar Statens teleforvaltning over Drift og vedlikehold 30 Telenettet - et datasystem? TF vil bidra til billigere, enklere og raskere utvikling av programvare Televerkets instrumentpark på data Pålitelighet Personalforhold 32 Antenner og mikrobølgeteknikk Antennemøte ved TF - eksempel på nyttig samarbeid Optisk forskning ved TF: både teori og anvendelse Oversiktslister Prosjekter Rapporter Foredrag Tidsskriftartikler Forsknings- og utviklingskontrakter Oppdragsrapporter 34 3

6 KORTE TREKK Et vidt ansvar Stortingsmelding nr 48 ( ) uttaler at Televerket har «et vidt ansvar for forskning og utvikling innenfor teleko m m u n i kasj o n som - rådet». Målet for Televerkets forskning er å gi samfunnet og den enkelte bruker tilgang til mest mulig tidsmessige, effektive og rimelige telekommunikasjonsløsninger. Forskning og utvikling i Televerket er tillagt Teledirektoratets forskningsavdeling (TF). Forskningen skjer i nært samarbeid med resten av Televerket, og gjennom betydelige forsknings- og utviklingskontrakter bidrar TF til å styrke landets telemiljø. Større vekt på forskning Forskning og utvikling i Televerket trappes nå opp fra 1 til 1,5 prosent av Televerkets driftsinntekter. Økningen skal skje snarest mulig og senest innen Dette er en del av den nasjonale satsingen på informasjonsteknologi. I 1986 kunne TF derfor øke tallet på medarbeidere fra 177 til 197. De neste tre årene skal ca 70 nye stillinger bemannes. I 1987 vil imidlertid typegodkjenning og standardsetting for brukerutstyr - med 21 stillinger - overføres til det nye forvaltningsorganet Statens teleforvaltning (STF). Fra 1 januar 1986 ble Forskningsavdelingens to tidligere enheter, Forskningsinstituttet og Sentrallaboratoriet, slått sammen. Samtidig skiftet navnet fra Teledirektoratets Utviklingsavdeling til Teledirektoratets forskningsavdeling. I januar 1987 starter anleggsarbeidet med Forskningsavdelingens byggetrinn III. To nye fløyer er planlagt ferdige i begynnelsen av Tale, tekst, data og levende bilder i ett nett - og gjennom én kontakt i veggen Forskningen ved TF bidrar til en utvikling av telenettet som er preget av digitalisering, standardisering, integrering - som innebærer at flere tjenester kan tilbys kunden fra samme tilkoplingspunkt - og kapasitetsøkning. Disse prosessene går parallelt. Vi kan grovt skille mellom tre etapper i den videre utviklingen av telenettet: Det bygges på Kjeller. I mars 1988 skal Forskningsavdelingen ta i bruk ca nye kvadratmeter fordelt på en kontor- og laboratorief løy og en lavblokk med kantine, møterom og resepsjon.

7 Det digitale telefonnettet Med overleveringen av de digitale System 12 sentralene i 1986 er digitaliseringen kommet et viktig skritt videre. Omkring halvparten av abonnentene skal være tilknyttet digitale sentraler i Flertjenestenettet ISDN Videreutviklingen av det digitale telefonnettet til et flertjenestenett, ISDN (Integrated Services Digital Network). ISDN skal kunne overføre både tale, tekst, data og bilder. Televerket planlegger en ISDN pilottjeneste i Bredbåndsnettet B-ISDN I dette nettet skal det også tilbys tjenester som krever bilder av TVkvalitet og høyhastighets datakommunikasjon. Det vil være teknisk mulig å starte utbyggingen av et offentlig tjenesteintegrert bredbåndsnett mot slutten av 1990-årene. Forskningsavdelingen har hele tiden vært en sentral kompetansekilde for digitaliseringen av telenettet. TF har i 1986 vært med å undersøke en rekke sider ved de nye digitale sentralenes pålitelighet og utarbeidet metoder for å teste og utvikle sentralenes trafikkegenskaper. TF har også utarbeidet programvare for simulering, prognoser og planlegging av trafikken i telenettet. Men det er ISDN og B-ISDN som vil være de sentrale satsingsområdene i de nærmeste årene - med ISDN som klart viktigst. Et laboratorium for tjenester og terminaler For å kunne delta med størst mulig tyngde i videreutviklingen av ISDN, bygger TF opp et forsøkslaboratorium rundt en ISDN prøvesentral. Laboratoriet vil åpne for eksperimenter med tjenester, terminaler og Mill. kroner " I I I I Forskningsavdelingens regnskaper viser et kraftig hopp fra 1985 til Det er et resultat av Televerkets økte satsing på forskning. Kontakten som skal gi oss tilgang til flertjenestenettet ISDN. En vanlig abonnent vil kunne knytte åtte terminaler til telenettet: enten spesialiserte terminaler som telefon eller telefax, eller kombinerte «alt-i-ett» terminaler med flere funksjoner. Men selv om brukerne vil få tilgang til mange teletjenester fra samme kontakt i veggen, er det i beste fall langt frem til at alle teletjenstene vil kunne nytte det samme nettet - med de samme sentralene. Lenge vil det være nødvendig å basere seg på samtrafikk mellom flere nett. 5

8 funksjoner. Tekniske spesifikasjoner av nye teletjenester vil her utprøves før de tilbys brukerne. Aktiviteten rundt ISDN laboratoriet er et eksempel på det omfattende industrisamarbeidet som Forskningsavdelingen har tatt initiativet til. Det er inngått utviklingskontrakter om levering av terminal utstyr med seks industribedrifter til en samlet verdi av 20 millioner kroner. Gjennom dette samarbeidet vil Televerket få frem nødvendig terminalutstyr for ISDN i Norge og legge forholdene til rette for at norsk industri skal kunne delta i produksjonen av slikt utstyr. Fordi ISDN gradvis skal utvikles fra det digitale telefonnettet, må det utformes strategier og tekniske løsninger for samvirke og integreringen av tjenester som i dag tilbys i andre nett. Forskningsavdelingen har særlig engasjert seg i spørsmålet om hvordan datatjenester skal tilbys under innføringen av ISDN. Bredbåndsnett i nærmiljøet For å vinne erfaringer med bredbåndsteknikk og -tjenester vil Forskningsavdelingen etablere to prøvenett. I samarbeid med industrien utvikler TF et digitalt bildetelefonnett med en bredbåndssvitsj som er styrt av en digital hussentral. Abonnentlinjene er optiske fibre. En prototyp av nettet vil være klar for laboratorieprøving i første halvdel av Bildetelefonen som også er under utvikling, er kombinert med en personlig datamaskin. Det andre prøvenettet er et svitsjet kabelfjernsynsnett (SMATV). Dette bygger på en ny modell for kabelfjernsyn, med både programtilførsel fra satellitt og tilknytning til Televerkets jordbundne nett. Denne kombinasjonen gjør det mulig å tilby tjenester som krever bredbåndskapasitet via satellitt til abonnenten og smalbåndskapasitet via telenettet fra abonnenten.

9 Den europeiske romfartsorganisasjonen ES A planlegger å skyte opp eksperimentsatellitten OLYMPUS i TF forbereder kartlegging og målinger av overføringsmulighetene i høye frekvensbånd, spesielt i 20/30 GHz båndet, ved hjelp av OLYMPUS. Det er trengselen innen de lavere deler av frekvensspekteret som tvinger frem en satsing på stadig høyere frekvenser. Televerket må kunne kontrollere de optiske fibre og de optoelektroniske komponentene som anskaffes. Men den optiske teknologien er forholdsvis ny og i stadig forandring, og det foreligger ikke alltid ferdige målemetoder for en slik kontroll. En viktig del av TFs forskning på optiske systemer tar sikte på å finne gode målemetoder for å kartlegge egenskapene til optisk fiber og optoelektroniske komponenter. Fra forskningsavdelingens optikklaboratorium. I en måleoppstilling blir usynlig infrarødt lys fokusert av en linse og fanget opp av en optisk fiber. Prosjektene skal avklare hvilken betydning slike nett kan ha i tiden frem til et landsomfattende bredbåndsnett trer i funksjon. Fremtidens overføringsmedia - satellitter og optiske fibre Satellitter og optiske fibre har stor overføringskapasitet og vil være viktige elementer i fremtidens telenett. Derfor er både satellittkommunikasjon og optisk kommunikasjon satsingsområder ved TF. Forskningen innen satellittkommunikasjon er preget av at stadig høyere frekvenser tas i bruk og at jordstasjonene (parabolantenner med mottakingsutstyr) blir mindre. TF undersøker mulighetene for et svitsjet satellittnett med små, ubemannede jordstasjoner for innenlands bedriftskommunikasjon (NORSAT B). I dette nettet vil Televerket kunne tilby ISDN lignende tjenester på et tidlig tidspunkt. Fjernsyn med bedre bilde og bedre lyd: C-MAC Forskningsavdelingen har gitt betydelige bidrag til utviklingen av den europeiske C-MAC/Packet standarden for satellittkringkasting. C-MAC systemet vil gi oss satellittfjernsyn med langt bedre bilde enn i dag og med lyd av hi-fi kvalitet. Som første land i verden tok Norge C-MAC systemet i bruk allerede i 1984 for overføring av fjernsyn og radio til Svalbard og til oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Disse sendingene foregikk fra TFs laboratorium inntil åpningen av Nittedal jordstasjon. Denne overtok driften i november Samtidig startet Televerket overføring av svensk TV og radio med C-MAC fra Nittedal til kabelanlegg i Norge. Til disse tjenestene brukes C-MAC kodere, utviklet av Forskningsavdelingen. Forskningsavdelingen har tatt initiativet til og finansiert utviklingen av integrerte kretser for MAC/ Packet systemene. Prosjektet utføres av Nordic VLSI A/S i Trondheim og er gjenstand for stor internasjonal interesse. Med disse kretsene i fjernsynsapparatet vil direkte mottaking av satellittfjernsyn i C-MAC bli enkelt og billig.

10 TF har engasjert seg i utviklingen av et mobilt nett for meldingsformidling, MobilData. Med MobilData skal du slippe å ergre deg over opptattsignal eller fravær hos dem som skal ha dine beskjeder. Skriv meldingen på mobilterminalens tastatur, trykk «send»-tasten, og i løpet av noen sekunder finner meldingen veien til mottakerens terminal og lagres der. Eller beskjeden kan lagres ved hjelp av en postboksfunksjon i nettet. Norges forslag til talekoder for det felleseuropeiske landmobile nettet. Talekoderen er utvikliet i samarbeid med ELAB. Koderen gjør det mulig å overføre tale med god kvalitet gjennom en 16 kbit/s kanal. Mobilkommunikasjon: bedre frekvensøkonomi - flere tjenester Norge er pioner i utvikling og bruk av m obi l kommunikas j on. Televerket står idag sentralt i arbeidet for å få til et europeisk tjenesteintegrert landmobilt nett, som etter planen skal tas i bruk i For å spare frekvensressurser, skal overføringskapasiteten for tale i mobilnettet begrenses til 1 /4 av en vanlig telefonkanal. Forskningsavdelingen har utviklet digitale kodemetoder som muliggjør god talekvalitet i disse «smale» kanalene. I samarbeid med ELAB har avdelingen bygget en 16 kbit/s talekoder, som er norsk kandidat for det europeiske landmobile nettet. Forskningsavdelingen har også engasjert seg i utviklingen av et nett for mobil meldingskommunikasjon, MobilData. Nettets grunntjeneste er å overføre meldinger mellom terminaler som kan være både mobile og faste. Det skal også tilby en begrenset taletjeneste. MobilData bygger på eksisterende standarder, tjenester og utstyr i de faste nettene, blant annet kapasitet og tjenester i DATAPAK. Nettet får radiokanaler i 160 MHz båndet. MobilData tilbyr rask meldingsoverføring for små og store firmaer og organisasjoner som vil effektivisere sin interne kommunikasjon. Utbyggingen starter ved årskiftet 1988/1989, i første omgang i de større byene og langs de store trafikkårene. Læring via satellitt I 1986 er det gjennomført to forsøk med bruk av ny teknologi i fj er n u ndervisn ing: - Elever på et franskkurs på Jevnaker fikk ekstra støtteundervisning fra brevskolelæreren i Oslo på fj er n sy n sskj er m e n hjemme i stuen. - En klasse på ti elever ved Gran videregående skole, møttes en gang i uken foran fjernsynsskjermen til fjernundervisning i norsk og engelsk. Bildene fra Oslo ble formidlet via satellitt, mens talen ble formidlet gjennom det vanlige telenettet.

11 Over til høyre: Fra Nordic VLSI A/S i Trondheim. På oppdrag fra TF konstruerer bedriften integrerte kretser for mottak av C-, D- og D2-MAC signaler. Arbeidet ved TF og Nordic har vakt stor interesse internasjonalt. Telenettet - et komplisert datasystem Telenettet - særlig sentralene, men også andre komponenter - bygges nå opp av integrerte kretser og programvare. Drift og vedlikehold av telenettet skjer også i økende grad ved hjelp av EDB. Forskningsavdelingens arbeid med programvare i telenettet er tredelt, knyttet til henholdsvis: Telesystemene, det vil si sentralenes og overføringssystemenes trafikkfunksjoner. TF utvikler en referansemodell med terminologi og ramme for systematisk utvikling, forvaltning og vedlikehold av programvare i telesystemer. Støttesystemene for drift og vedlikehold av telesystemene. TF har tidligere vært med å utvikle et EDB-basert verktøy, DATRAN, for dialog med store databaser. DATRAN utvikles nå videre, slik at data kan presenteres og bearbeides grafisk og slik at programmeringsfunksjoner utføres i et lettfattelig språk. Grensesnittet mellom telesystemene og støttesystemene. Programvaren i digitale sentraler ivaretar både trafikk- og driftsfunksjoner, men leverandørene skiller ikke alltid mellom de to funksjonene på en måte som er hensiktsmessig for Televerket. TF deltar aktivt i det internasjonale arbeidet for å definere et egnet grensesnitt. Utstyr for utvikling av morgendagens maskinvare I 1985 investerte Televerket 2,7 milliarder kroner i teleutstyr. For å være en god kjøper må vi ha høy kompetanse også i konstruksjonsteknologi. TF bygger opp et konstruksjonssenter med databibliotek, komponentlager og utstyr for dataassistert konstruksjon (DAK) av stor-skala integrerte kretser (VLSI) og montasje. DAK-utstyret ble installert i 1986 med fem arbeidsstasjoner. Systemet vil dekke de fleste sider av morgendagens maskinvareutvikling. 9

12 FREMTIDENS TELEKOMMUNIKASJONER SOM FORSKNINGSFELT Televerkets forskning har kunden som siktemål I Stortingsmelding nr 48 ( ) Om Televerkets videre organisering og virkeområde heter det at Televerket har «et vidt ansvar for forskning og utvikling innenfor telekommunikasjonsområdet i Norge. Utgangspunktet er at samfunnet og den enkelte bruker skal få de mest mulig tidsmessige, effektive, rimelige og tilpassede telekommunikasjonsløsninger, både når det gjelder nett og brukerutstyn>. Tyngdepunktet i Televerkets forskning skal ligge på anvendelsesorienterte prosjekter med kundene som siktemål. Teledirektoratets forskningsavdelings hovedinnsats er rettet mot Televerkets langsiktige mål. Avdelingen skal blant annet: - vurdere den teletekniske utviklingen ut fra Televerkets behov og holde Televerket forøvrig informert - utvikle teknologi og metoder til bruk i utbygging, planlegging og drift av telenettet - bidra til at Televerkets beslutningsunderlag for valg av systemer og tjenester er best mulig. Televerket som oppdragsgiver Teknologien i moderne telekommunikasjoner er kompleks og den er i rask endring. Derfor er Televerket avhengig av et eget forsknings- og utviklingsmiljø for å kunne dra full nytte av de muligheter som teknologien åpner for. Teledirektoratets forskningsavdeling (TF) er en av fem avdelinger i Teledirektoratet og har hovedansvaret for forskning og utvikling i Televerket. TFs forskningsresultater skal gi Televerket et kvalifisert grunnlag for å planlegge og realisere nye tjenester og for å modernisere telenettet. Økt vekt på forskning Forskning og utvikling i Televerket trappes nå opp fra 1 til 1,5 prosent av Televerkets driftsinntekter. Økningen skal skje snarest mulig og senest 10 innen Dette er en del av den nasjonale satsingen på informasjonsteknologi. I 1986 kunne TF derfor øke tallet på medarbeidere fra 177 til 197. De neste tre årene skal ca 70 nye stillinger bemannes. I 1987 vil imidlertid typegodkjenning og standardsetting for brukerutstyr - med 21 stillinger - overføres til det nye forvaltningsorganet Statens teleforvaltning (STF). Teletjenester fra idé til realisering For en ny teletjeneste starter gjerne utviklingen fra idé til realisering som et prosjekt ved Forskningsavdelingen. Slike prosjekter utformes med utgangspunkt i blant annet Televerkets langsiktige planer. Når resultatene av et forskningsprosjekt foreligger, skal Forskningsavdelingen trekke seg ut og utførende instans overta. Det blir lagt stor vekt på å trekke representanter for utførende instans, som oftest Teknisk avdeling, med i prosjektene og styringskomiteene for å sikre en best mulig videreføring av prosjektet. I god tid trekkes så Ytre etat inn i prosjektet. Det er denne etaten som til slutt overtar driften av tjenesten. Samarbeidet med norsk industri og norske forskningsinstitutter Forskningsavdelingens samarbeid med norsk industri og norske forskningsinstitutter gjennomføres ved det trekantsamarbeidet TF i sin tid tok

13 initiativet til. Samvirket tar utgangspunkt i at: - Televerket har systemkompetansen - instituttene bidrar med mer grunnleggende og detaljerte teoretiske og eksperimentelle undersøkelser - industrien forestår utstyrsutvikling. Ni satsingsområder Forskningsavdelingen utarbeidet i 1986 en strategiplan. Planen peker ut ni satsingsområder: ISDN Bredbåndsnett Satellittkommunikasjon Optisk kommunikasjon Mobilkomunikasjon Bedriftsintern kommunikasjon Teletjenester og terminaler Drift og vedlikehold Mikroelektronikk På denne måten søker man å utnytte de disponible nasjonale ressurser best mulig. Forskningsavdelingen tilstreber en lik fordeling mellom industri og forskningsinstitutter i bruken av utviklingskontrakter. Utviklingskontraktene skal supplere Forskningsavdelingens egen kompetanse og bedre tilbudet av teletjenester og utstyr til norske telebrukere. De fremmer kompetansen i norske telemiljøer og konkurranseevnen i norsk industri. Bak i årsrapporten gis en oversikt over utviklingskontrakter og oppdragsrapporter for de enkelte prosjekter. I 1986 ble det opprettet et samarbeidsorgan mellom norsk elektronisk industri og Televerket, FUTE (Faglig Utvalg Televerket - EBF). Forskningsavdelingen ved Dr Nic Knudtzon har skjøttet formannsvervet i Av viktige spørsmål som er drøftet i FUTE kan nevnes: - erfaringer med industrisamarbeid - avmonopolisering - forsinkelser i levering - internasjonal deltakelse - ISDN utviklingssamarbeid - standardiserte vilkår for statens innkjøp. TF har tatt initiativ til industrikontrakter med EBF innen - ISDN (se side 14) - Selcall (se side 27) - C-MAC (se side 19) For å øke studiekapasiteten innen informasjonsteknologi, deltar TF aktivt i oppbyggingen av Universitetsstudier på Kjeller (UNIK). Et utstrakt internasjonalt samarbeid Gjennom sin internasjonale aktivitet skal Forskningsavdelingen: - bidra til og påvirke internasjonal standardsetting - føre en faglig dialog med forskere fra andre land - delta i felles forskningsog utviklingsprosjekter - øke avdelingens kompetanse gjennom utveksling av forskere. I de senere årene har forskning vært en stadig viktigere forutsetning for internasjonal standardsetting. Den raske tekniske utviklingen krever en integrert innsats fra forskning, systemutvikling og standardsetting. Organisasjon Fra 1 januar 1986 ble avdelingens to tidligere enheter. Forskningsinstituttet og Sentrallaboratoriet, slått sammen. Samtidig skiftet navnet fra Teledirektoratets Utviklingsavdeling til Teledirektoratets forskningsavdeling. Forskningsavdelingen ledes av forskningsdirektøren og er oppdelt i fire forskningssektorer for henholdsvis: - telenett - telesystemer - brukertjenester - datasystemer. Hver sektor ledes av en forskningssjef. Sektorene er igjen oppdelt i forskningsenheter som administreres av en forskningsleder. Forskningsenhetene opprettes og avvikles etter behov. Mye av arbeidet er organisert i prosjekter der medarbeidere fra forskjellige forskningsenheter trekkes inn, såkalt matriseorganisering. Ansvaret for strategisk planlegging og koordinering av forskningen ivaretas av en sektor for fagkoordinering. Forskningsavdelingens administrative fellestjeneste har ansvaret for saksbehandling av økonomi, personalspørsmål 11

14 og administrasjon, samt husets drift og kontorfunksjoner. Et finmekanisk verksted, et bibliotek og et tegnekontor hører også til den administrativ fellestjeneste. Ved årets utgang hadde Forskningsavdelingen 197 stillinger. 18 medarbeidere har sluttet og 33 kommet til i Økonomi Regnskapet for 1986 viser: Lønninger og sosiale utgifter Leiearbeid Reise, frakt og transport Husleie, kraft og lys Teknisk utstyr og materiell Kurs Diverse utgifter Forskningsoppdrag fra Televerket til - bedrifter - institutter Sum kr ,3% kr ,8% kr ,3% kr ,0% kr ,8% kr ,0% kr ,0% kr ,7% kr ,1% kr ,0% De viktigste bedrifter og institusjoner som Forskningsavdelingen samarbeider med: TELEVERKET BEDRIFTER A/S Computas Communication Creativ Engineering A/S A/S Elektrisk Bureau A/S Elektrisk Bureau, divisjon NERA Forsvarets Felles Materielltjeneste (FEMT) Forsvarets tele- og datatjeneste Indata A/S Invaco A/S Mertech A/S Micro Design A/S Nordic VLSI Norsk Elektrisk Kabelfabrikk Norsk Data A/S Norsk Rikskringkasting (NRK) A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker Sandar Electronics A/S Seem Audio A/S Siemens A/S Standard Telefon og Kabelfabrik A/S Tandberg Telecom A/S Telettra Norge A/S Vedum Elektronikk A/S A/S Veritas INSTITUTTER Elektronikklaboratoriet ved Norges Tekniske Høgskole (ELAB) Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Tromsø (FORUT) Forsvarets forskningsinstiutt (FFI) Markeds- og Media Instituttet (MMI) Norsk Regnesentral (NR) Regnesenteret ved Universitetet i Trondheim (RUNIT) Senter for Industriforskning (Sl) Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Universitetet i Trondheim Forskningsavdelingen deltar blant annet i følgen de utvalg og faglige kontaktgrupper: Den Norske Dataforening Mikrobølgeutvalget Norsk Elektroteknisk komité (NEK). Råd og tekniske komiteer Rådet for teknisk terminologi Norsk forening for kvalitet (NFK) J2

15 NORDISK SAMARBEID Forskningsavdelingen deltar aktivt i samarbeid innen Norden, i første rekke med de øvrige teleadministrasjonene og kringkastingsorganisasjonene. De viktigste komiteer og grupper som Forskningsavdelingen deltar i: NORDTE L NR (Komiteen for radiotekniske spørsmål) Arbeidsgruppe for Modulasjonssystem for satellittkringkasting Fremtid mobilkommunikasjon (FMK) Nordisk telesatelittkomité NT (Komiteen for teletekniske spørsmål) Bærertjenester Miljø Pålitelighetsteknikk Software Quality Teletjenester Nåtanslutningsvilkår Driftsfunksjoner NORDSAT Tel e-x-prosjekt NOTELSAT Eksperimentsgruppene DBS og Teknikk EUROPEISK SAMARBEID Innen Europa foregår samarbeidet hovedsakelig innenfor den vesteuropeiske post- og telekonferanse (CEPT). Den europeiske kringkastingsorganisasjon (EBU), Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) og stan dansen ngsko mi teen CECC. De viktigste komiteer og grupper som Forskningsavdelingen deltar i: EBU Arbeidsgruppe for studie av modulasjonssystem for satelittkringkasting (V4) Arbeidsgruppe for planlegging av satellittkringkasting (R3/PLAN) Arbeidsgruppe for studie av interferens for C-MAC utstyr (R/DIS) CEPT Arbeidsgruppe for telekonferanse og bildetelefon (TR/SGI) Arbeidsgruppe for audiokonferanser (TR1/HP6) Arbeidsgruppe for bildetelefon (TR1/HP2) Arbeidsgruppe for multipleksutstyr og talekoding (TR/SG 3) Arbeidsgruppe for kabler og terminalutstyr (TR/SG 5) Arbeidsgruppe for terminalutstyr (CCH/TE) Arbeidsgruppe for drift og vedlikehold SPS/EME) U n d e ra r bei d sg r u p pe for meldingsformidlingssystem (CCH/TE 5) Underarbeidsgruppe for digital abonnentlinjesignalisenng (SPS/PAR) Underarbeidsgruppe for taleterminaler (CCH/TE/3) Underarbeidsgruppe for tekstkommunikasjon (CCH/TE/2) Underarbeidsgruppe for datanett CCH/TD/A) Spesialgruppe for europeisk mobilko m m u n i ka s j o n s sy st e m (CCH/GMS) Spesialgruppe for tjenesteintegrert kommunikasjon (CCH/GSI) Spesialgruppe for bredbåndskommunikasjon (CCH/GSLB) Sekretariater for spesifikasjoner og godkjenning (CCH/SP) Ad-hoc-gruppe on Manual Guide SF Ekspertgruppe for sertifisering Ad-hoc-gruppe for testlaboratorier Joint CEPT T3/COST 207. Ex pert Group on Lovv Bit Rate. Speech Coding for Mobile Radio EF COST211 bis, Teknikker for redundansreduksjon for koding av bredbåndsvideosignaler COST Technical Committee Telecommunications (TCT) COST 219: Future telecommunication and teleinformatics facilities for di sa bl ed people ESA OLYMPUS Exper i menters Group (OPEX) GLOBALT TELETEKNISK SAMARBEID Globalt foregår samarbeidet hovedsaklig innenfor Den internasjonale teleunion (ITU) med sine organisasjoner: Den internasjonale rådgivende radiokomité (CCIR) og Den internasjonale rådgivende telefon- og telegrafkomité (CCITT). De viktigste komiteer og grupper som Forskningsavdelingen deltar i: CCIR Studiegruppe for bølgeutbredelse i ikke-ioniserte media (SG 5) Studiegruppe for faste satellittsamband (SG 4) CCITT Studiegruppe for telefonoperasjon og tjenestekvalitet (SG II) Studiegruppe for datakommunikasjonsnett (SG VII) Studiegruppe for terminalutstyr for telematikktjenester (tekniske spørsmål) (SG VIII) Studiegruppe for språk og metoder for telekommunikasjonsanvendelser (SG X) Studiegruppe for svitsjing og signalisering i ISDN og telefonnett (SG XI) Studiegruppe for transmisjonskvalitet i nett og terminaler (SG XII) Studiegruppe for optisk fiber (SG XV) Studiegruppe for digitale nett inkludert ISDN (SG XVIII) GAS 10 Autonom gruppe for utarbeiding av håndbok for datainnsamling og prognosemetoder for telekommunikasjonsplanlegging ISO Underkomité for fremhentmg, overføring og administrasjon av data for åpne systemer TC97/SC21) Underkomité for kvalitetsikring (TC176/SC2) DARPA (US Defense Advanced Research Prosjects Agency) Utvikling av og eksperimenter med avanserte datanett og datakommunikasjonstjenester. 13

16 ISDN OG BREDBÅNDSNETT Fra ISDN forsøkslaboratoriet ved TF. De første ISDN rekommandasjonene fra 1984 ble publisert i «rødbøkene» fra CCITT. Erfaringene fra TFs ISDN laboratorium vil være nyttige for det videre arbeidet med å utforme det digitale f lertjenestenettet. Dessuten legges det stor vekt på å få fram gode ISDN-terminaler. Tale, tekst, data og levende bilder i ett nett - gjennom én kontakt i veggen Forskningen ved TF bidrar til en utvikling av telenettet preget av - Digitalisering, som betyr at alle signaler - både tale, tegn, data og bilder - kan overføres som pulser - Standardisering, først og fremst gjennom arbeid i internasjonale samarbeidsorganisasjoner - Integrering, som innebærer at flere tjenester kan tilbys kunden fra samme koplingspunkt, gjennom samme kontakt i veggen. Det betyr også at ulike tjenester nytter de samme linjer i telenettet og etter hvert betjenes av de samme sentraiene - Kapasitetsøkning, som særlig er knyttet til bruken av optisk fiber og satellittkommunikasjon. Samtidig bidrar digitale kodemetoder til at signaler med god kvalitet kan overføres ved hjelp av stadig mindre båndbredde - eller færre pulser pr sekund. Disse prosessene går hele tiden parallelt. Vi kan grovt skille mellom tre etapper i den videre utviklingen av telenettet: Det digitale telefonnettet. Digitaliseringen av telefonnettet har pågått i en årrekke. Med overleveringen av de digitale System 12 sentralene i 1986 er vi kommet et viktig skritt videre. Etter planen skal omkring halvparten av abonnentene i Norge være tilknyttet digitale sentraler i Flertjenestenettet ISDN. Videreutviklingen av det digitale telefonnettet til et flertjenestenett, ISDN (Integrated Services Digital Network). ISDN skal kunne overføre både tale, tekst, data og bilder. Televerket planlegger en ISDN pilottjeneste i Bredbåndsnettet B-ISDN. Den endestasjonen vi ser i dag, er et bredbånds ISDN, kalt B-ISDN. I dette nettet skal det også tilbys tjenester som krever bilder av TVkvalitet og høyhastighets datakommunikasjon. Det vil være teknisk mulig å starte utbyggingen av et offentlig tjenesteintegrert bredbåndsnett mot slutten av 1990-årene. Forskningsavdelingen har hele tiden vært en sentral kompetansekilde for digitaliseringen av telenettet, og flere forskningsprosjekter er fortsatt knyttet til denne utviklingen. Men det er ISDN og B-ISDN som er de sentrale satsingsområdene - med ISDN som det mest innsatskrevende i de nærmeste årene. Digitalisering + standardisering = integrering I oktober 1984 vedtok plenarforsamlingen i CCITT de første ISDN rekommandasjonene. Disse rekommandasjonene er fortsatt uferdig på flere punkter. For å sikre entydige standarder i Europa publiserte CEPT et sett ISDN rekommandasjoner sommeren Men fortsatt er det mye som ikke er avklart, og det kommer stadig oppdateringer og nye rekommandasjoner til. 14

17 Et laboratorium for utvikling av ISDN i Televerket Et eget ISDN-prosjektprogram (Prosjekt TF 198) samler og koordinerer ISDN-aktivitetene ved Forskningsavdelingen. Mye av denne virksomheten er knyttet til et ISDN forsøkslaboratorium (Prosjekt TF 198.1) som bygges opp på prosjektet ISAK (ISDN Aksess). Kjernen i laboratoriet er en liten tjenesteintegrert hussentral som er tilkoblet en rekke terminaler og utstyr for samtrafikk med offentlige nett. Den er bygget i samarbeid med ELAB. Det er utarbeidet en kravspesifikasjon for ISAK (Rapport TF 36/86) som inneholder en overordnet beskrivelse av ISAK-systemet og en mer detaljert beskrivelse av grensesnitt og konstruksjons/ dokumentkrav. ELAB har også utviklet en eksperimentell terminal med telefon for laboratoriet. En viktig del av laboratoriet vil være systemer for testing av protokoller i ISDN. Oppbyggingen av slike testsystemer er godt i gang. Utviklingen og bruken av laboratoriet vil sikre avdelingen nødvendige kunnskaper om og praktisk erfaring med ISDN aksess protokoller. Det åpner for eksperimenter med nye tjenester, terminaler og funksjoner og blir derfor et verktøy for utviklingen av ISDN i Televerket. I laboratoriet eksperimenteres det blant annet med de linjesvitsjede datatjenestene i ISDN. I dag foregår en betydelig del av datakommunikasjonen over det analoge telefonnettet. TF har fått utviklet en adapter for at terminalutstyr til dette nettet skal kunne brukes i ISDN. Adapteren virker ved forskjellige hastighetsklasser og for både synkron og asynkron kommunikasjon. En IBM kompatibel PC med ISDNkommunikasjonskort brukes til å prøve ut forskjellige brukertjenester. Aksess til pakketjenestene er neste store utfordring. ISDN, TF og industrien Det er inngått utviklingskontrakter om levering av terminalutstyr for ISDN med seks industribedrifter til en samlet verdi av 20 millioner kroner. - I samarbeid med EB Telecom utvikles en ISDN-terminal som skal anvendes i Televerkets ISDN pilotprosjekt. - Det er innledet et samarbeid med Telettra Norge A/S om et avansert ISDN telefonapparat. - Standard Telefon og Kabelfabrik A/S har utviklet et ko m m u n i kasj o n skort for tilknytning av en personlig datamaskin (PC) til ISDN. Bedriften arbeider nå med en ISDN multifunksjonsterminal basert på en PC og dette kommunikasjonskortet. - Den personlige datamaskinen med kom m un i- kasjonskort vil også benyttes av Computas Communication A/S som utvikler en Teletexløsning for ISDN. - Siemens A/S har begynt utviklingen av en ISDN terminaladapter for tilknytning av eksisterende dataterminaler til ISDN. Det er også innledet en forstudie ved NEK Kabel A/S for utvikling av ISDNkabler for innendørs bruk. Målet er å komme frem til parkabler for anvendelser med krav til dataoverføringshastigheter opp til 1 Mbit/s. Industri samarbeidet bidrar til å få frem nødvendig terminalutstyr for ISDN, samtidig som det legges til rette for at norsk industri skal kunne delta i produksjonen av slikt utstyr. Datakommunikasjon i ISDN Overføring av data, tekst og grafikk i ISDN innebærer problemstillinger som er mye mer komplekse og uoversiktlige enn for overføring av tale. Av den grunn er arbeidet med å avklare disse kommet kortere. 15

18 TF har arbeidet med å få frem funksjonelle, tekniske spesifikasjoner for de overføringstjenester som Televerket bør tilby i fremtiden. Når tjenestene spesifiseres med referanse til abonnentgrensesnittet, kan de beskrives slik de ser ut fra brukernes side, uavhengig av hvordan de er implementert i Televerkets nett. TF har vurdert hvordan dataoverføringstjenester i ISDN bør utvikles sett i forhold til de eksisterende, spesialiserte nettene (Rapport TF 49/86), og det er foreslått nettløsninger for nye tjenester. TF har samarbeidet med Teknisk avdeling om å få frem en teknisk rammespesifikasjon for dataoverføringstjenester i ISDN-fase II. Avdelingen har også samarbeidet med Teknisk avdeling om planer for videre utbygging av DATAPAK. Televerket sendte i 1986 ut forespørsel til leverandører om tilbud på utstyr til videre utbygging av DATAPAK. Denne utbyggingen skal samordnes med ISDN-utviklingen. TF undersøker mulige nye tjenester og svitsjemetoder for fremtidig bruk i Televerkets nett. Utviklingen innen høyhastighets pakkes vitsj ing, statistiske svitsj emetoder og LAN-teknikker vil trolig gi nye løsninger i løpet av en ti-års periode eller to. samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt. Det er igangsatt et prosjekt som skal forslå hvordan meldingsformidling kan innføres i ISDN (Prosjekt TF 198.4). Prosjektet skal også utarbeide løsninger for samtrafikk mellom meldingsformidlingsystemer og andre teletjenester, som for eksempel teletex, faksimile og teledata. Forskningsavdelingen har deltatt i de tekniske vurderingene i forbindelse med Teknisk avdelings innkjøp av et prøvesystem for meldingsformidling basert på CCITT rekommandasjonene. To prøvenett for bredbåndstjenester To prøvenett vil gi Forskningsavdelingen erfaringer med bredbåndsteknikk og tjenester og avklare hvilken betydning lokalt avgrensede bredbåndsnett kan ha i tiden frem til et landsomfattende bredbånds ISDN. I samarbeid med industrien utvikles det et digitalt bildetelefonnett for video, data og tale (Prosjekt TF213). Nettet har en bredbåndssvitsj som er styrt av en digital hussentral, og abonnentlinjene er optiske fibre. En prototyp av Elektronisk meldingsformidling TF har i to år utprøvet et elektronisk meldingsformidlingssystem (EAN), som er utviklet ved University of British Columbia i Canada. EAN inngår i et nett av forskjellige systemer som alle er basert på CCITTs rekommandasjoner. Til sammen dekker disse systemene en rekke forskningsinstitusjoner i vest-europeiske land, foruten Canada og Australia. Arpanet, som vesentlig dekker USA, nås via en samtrafikkenhet på TF. EAN er tilpasset arbeidsstasjoner som produseres av Indata A/S (IN 4200) og til avdelingens Pyramid maskin. En enhet for samtrafikk mellom EAN og teletexterminaler er satt i drift i '2 TF har utviklet kodemetoder for overføring av levende bilder på en vanlig digital telefonkanal. I samarbeid med Tanberg Telecom A/S utvikler TF prototyper av en 64 kbit/s kodek som tenkes brukt i overvåkningsutstyr, til telekonferanse og til bildetelefon.

19 2 tridi analog nettet vil være klar for laboratorieprøving i første halvdel av Bildetelefonterminalen som også er under utvikling, er kombinert med en personlig datamaskin. Nettet ventes å ha et marked blant annet innen intern bedriftskommunikasjon. Det andre prøvenettet (Prosjekt TF 215) er et svitsjet kabelfjernsynsnett (SMATV - Satellite Master Antenna TV). Dette bygger på et nytt konsept for kabelfjernsyn, med programtilførsel fra satellitt og tilknytning til Televerkets jordbundne nett. Med kringkastingsstandarden C-MAC/Packet kan en del av BSU^ x PABX Hussentral (Privatt Automatic Branch Exchange) BSU «Bredbåndssvitsj (Broadband Switching Unit) =E j TEE f 1 j 1SEE ~ SEE Abonnenttilknytning i sentralen (Subscnbtr Exchange Equipment) SUE - Abonnenttilknytning hos bruker (Subscriber User Equipment) Figuren viser en av mange bruksmuligheter for bredbåndsnettet som utvikles i samarbeid med Standard Telefon og Kabelfabrik A/S. Bredbåndsforbindelsen settes opp i bredbåndssvitsjen når hussentralen har bekreftet åt den oppringte abonnent har bredbåndstilknytning. overføringskapasiteten brukes til en digital bredbåndskanal mot abonnentene. Tilknytning til telenettet gir toveis smalbåndskapasitet. En prøveinstallasjon ventes å være klar i løpet av Slike nett vil kunne husstander og bedrifter i både betjene tettbygde og grissgrendte strøk. Planlegging av telenettet Utformingen av telenettet skjer i samspill med en rekke faktorer. Mest åpenbare er de økonomiske, men ofte kan politiske og teknologiske forutsetninger være avgjørende for telenettets utforming. Produksjon av telenettets byggeklosser er i siste instans fabrikantenes/leverandørenes ansvar. Sammensetting og bruk av byggeklossen, det vil si planlegging og drift, påhviler Televerket. Bedre kompetanse, metoder og EDB-hjelpemidler i nettplanleggingen i Televerket antas å kunne redusere investerings- og driftskostnadene med mange milliarder kroner frem mot århundreskiftet. Glattingsmodeller for trafikkprognoser TF har utviklet en programpakke (Prosjekt TF 202) med glattingsmodeller for trafikkprognoser. Ulike prognosemodeller vurderes etter nøyaktighet, robusthet mot manglende målinger og krav til datakraft. Det er utviklet prognosemetoder for trafikk mellom områder (trafikkmatriser) (Rapport TF 85/86), og en programpakke for disse metodene er under utvikling. Prosjektet foregår i samarbeid med Teknisk avdeling, Økonomiavdelingen, tele distrikt og nettplanleggingsgruppen i Øst Norsk Regnesentral. Trafikkstudier av telefonsentraler TF har utviklet et simuleringsprogram for anropsbehandlingen i System 12 (Prosjekt TF 196), som tillater en detaljert kapasitetsanalyse av nåværende og fremtidige systemversjoner. Videre er det utarbeidet trafikktester og målinger som skal foretas direkte på sentralene (Prosjekt TF 197). Disse inngår som akseptprøver for System 12, men vil også bli brukt i den videre oppfølgingen av sentralenes trafikkegenskaper. Trafikkavvikling i signaleringsnettet I signaleringsnettet vil mange trafikkilder med forskjellige trafikk-karakteristikker dele felles nettressurser. Kildene har forskjellige krav til tidsforsinkelse gjennom nettet. For å kunne analysere signaleringsnettets ytelse med denne blandingen av trafikktyper, er det utviklet et simuleringsprogram, SIMSIG (Prosjekt TF 180). Regulering av trafikken i telenettet TF har utviklet en simulator for å undersøke ulike dirigeringsmetoder og reguleringsmekanismer (Rapport TF 31/86). Hensikten med programmet er å finne metoder som sikrer bedre utnyttelse av telenettet ved normal trafikk og som hindrer vesentlig degradering av nettet ved sterk overbelastning. Både statiske og dynamiske metoder inngår. I samarbeid med Teknisk avdeling tar TF sikte på å fa frem anbefalinger til bruk av reguleringsmekanismer i telenettet som kan sikre maksimal trafikkavviklingsevne under ulike trafikkforhold (Prosjekt TF 128). Nettoptimering TF arbeider med å utvikle og anvende beregningsmetoder (algoritmer) for ruting og gruppering av samband i eksisterende og fremtidige nett (Prosjekt TF 201). Videre arbeides det med en algoritme for planlegging av kostnadsoptimale utvidelser av telefonabonnentnettet. Det er utviklet en EDB-basert algoritme for å finne gode planløsninger for kabel-tvnett (Prosjekt TF 210). Arbeidet er koordinert med nettplanleggingsgruppen i Øst teledistrikt som har ansvaret for utvikling og vedlikehold av EDB-baserte nettplanleggingsverktøy. 17

20 SATELLITTKOMMUNIKASJON OG OPTISK KOMMUNIKASJON Høsten 1986 monterte Forskningsavdelingen to nye satellittantenner ved Isfjord på Svalbard. Antennene brukes i et prosjekt som undersøker atmosfærens virkninger på satellittsamband ved særlig lave vinkler. På Svalbard peker antennespeilene rett over horisonten. Satellitter og optiske systemer: media for overføring av store datamengder Satellittkommunikasjon og optisk kommunikasjon har særegne kvaliteter som gir ulike anvendelsesområder. Men begge er godt egnet til å overføre store datamengder og vil derfor være sentrale overføringsmedia i fremtidens telenett. Satellittkommunikasjon For TF er satellittkommunikasjon et pionerområde. Norge var det første landet i Vest-Europa som tok i bruk satellitter i sitt nasjonale nett: Gjennom NORSATsystemet ble oljeplattformene i Nordsjøen knyttet til resten av landet i I 1979 ble Svalbard også trukket inn i NORSAT. Norge var også det første landet som tok i bruk det avanserte C-MAC systemet. Utviklingen innen satellittkommunikasjon er preget av: - større overføringskapasitet for satellittene - stadig mindre jordstasjoner som blir plassert nær, eller hos, brukerne - trengselen i de etablerte frekvensområdene som fremtvinger bruk av stadig høyere frekvenser. Optisk kommunikasjon Oppfinnelsen av laseren omkring 1960 utløste en intens forskning innenfor optisk kommunikasjon. Men først vel inn i 1980-årene ble fiberoptikk en betydelig kommersiell teleteknologi. I dag er over en million kilometer optisk fiber installert i telenett, først og fremst i USA og Japan. TF har arbeidet med optikk siden I 1983 installerte Televerket første gang optisk fiber i telefonnettet. Internasjonalt er mye av forskningsinnsatsen på dette området i dag rettet mot utvikling av lyskilder og detektorer for å bedre utnyttelsen av glassfiberens overføringsevne. Ved å ta i bruk vanlige radiotekniske prinsipper for modulasjon av lysbølgene (koherent overføring), vil kapasiteten kunne økes svært mye. Olympus - mer enn bølgeutbredelsesmåling Hovedtyngden av dagens satellittsystemer, både for kringkasting og kommunikasjon, opererer i frekvensbåndene 4/6 og 11/14 GHz. Det voksende behov for større overføringskapasitet til de ulike tjenestene krever at fremtidens systemer tar i bruk nye og høyere frekvensbånd, i første rekke 20/30 GHz båndet. For å kunne dimensjonere systemer i 20/30 GHz 18 båndet optimalt teknisk og økonomisk, må det skaffes nøyaktige data om atmosfærens innvirkning på disse frekvensene. Norges nordlige beliggenhet skaper spesielle forhold: Elevasjonsvinkelen blir lav og mye av nedbøren kommer i form av våt snø. For å forberede utnyttelse av 20 og 30 GHz båndene for satellittkommunikasjon, planlegger den europeiske romfartsorganisasjonen ESA å skyte opp eksperimentsatellitten OLYMPUS-1 i OLYMPUS-serien utgjør et skritt i retning av mer avanserte og kraftfulle kommunikasjonssatellitter enn EUTELSAT-serien. OLYMPUS-1 vil blant annet ha en 12/14 GHz transponder for eksperimenter med kommunikasjon mellom små jordstasjoner. TF skal utnytte OLYMPUS til målinger som kan gi grunnlag for å dimensjonere fremtidige satellittsystemer med optimalt teknisk og økonomisk.

Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1987

Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1987 Teledirektoratets forskningsavdeling Årsrapport 1987 Innhold Side 1 Forskningsavdelingen gjennom 20 år 2 Mot år 1995 4 1987 i korte trekk 6 Samarbeid 10 Mer om innsatsområdene 13 - Det framtidige telenettet

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

Innhold. Side. Vi står på! 1. Dette er Teledirektoratets forskningsavdeling 2. 90-årenes telenett 8. Bredbåndsnett 13. Satellittkommunikasjon 18

Innhold. Side. Vi står på! 1. Dette er Teledirektoratets forskningsavdeling 2. 90-årenes telenett 8. Bredbåndsnett 13. Satellittkommunikasjon 18 Innhold Side Vi står på! 1 Dette er Teledirektoratets forskningsavdeling 2 90-årenes telenett 8 Bredbåndsnett 13 Satellittkommunikasjon 18 Optisk kommunikasjon 22 Morgendagens mobilkommunikasjon - GSM

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Seminar om bredbåndsutbygging, Gardermoen 24.10-2011 Hva sier regelverket? Definisjoner

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Norsk olje&gass Seminar 1 HMS utfordringer i Nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no +47 97

Detaljer

Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m

Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m TEKNA Seminar: WiMAX - trådløse bredbåndsnett Presentert av Tor Andre Myrvoll, SINTEF Oversikt To nye utvidelser av IEEE 802.16-standarden: IEEE 802.16j

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

VI BYGGER NORGES BESTE BREDBÅNDSDEKNING

VI BYGGER NORGES BESTE BREDBÅNDSDEKNING VI BYGGER NORGES BESTE BREDBÅNDSDEKNING Bredbåndsleverandøren med fokus på distriktene Vår visjon er å være best på bredbånd i utkantstrøkene og andre steder som er nedprioritert av de store Internettleverandørene.

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner.

Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner. Kjell Borthne, Ronny Kristiansen Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner. Michael 2005; 2: 137 43. Sammendrag De fleste helseforetak i Norge har innført, eller er i ferd med å innføre

Detaljer

Testing av øreproppens passform har aldri vært enklere

Testing av øreproppens passform har aldri vært enklere Testing av øreproppens passform har aldri vært enklere DOC2475 NO En personlig opplæring i bruk av ørepropper som hørselsvern inkluderer test av brukerens egne øreproppers passform, samt tilbyr et utvalg

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene Telecruise 2013 Helge Moe og Olaf Schjelderup Hva skal vi snakke om? Helsenettet i dag Neste generasjon kjernenett (NGK) Aktørbilde Realisering «jakten på 100%

Detaljer

innovative velger Noca

innovative velger Noca De innovative velger Noca Noca industrialiserer og produserer elektronikk som skal høyt opp og langt ned. Noe skal inn i satellitter i verdensrommet og noe skal inn i utstyr på dypt vann. Produkter fra

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Bedriftsiaden 2012. Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen

Bedriftsiaden 2012. Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen Bedriftsiaden 2012 Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen Eirik Nesse, Direktør for Portefølgestrategi 27. mars 2012 Ryktene om vår død er betydlig overdrevet... bt.no 16. mai 2011

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth BREDBÅND VIA TELESENTRALER TIL KUNDER I MODUM KOMMUNE - AVTALE OM UTVIDELSE AV SAMARBEIDET KNYTTET TIL BREDBÅND RÅDMANNENS

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Dialogkonferanse 9.3.2015

Dialogkonferanse 9.3.2015 Dialogkonferanse 9.3.2015 Agenda 12.00-14.00 Velkommen Informasjon om virksomheten og mål Presentasjon av hva som skal anskaffes og fokusområder Innkjøper presenterer konkrete behov og utfordringer Anskaffelsens

Detaljer

Kurt Vatnvåg. Tema: Kameraovervåking fra sofakroken nåtid og framtid. Instanes Monstad Paradis Prosjektering Svenkerud Thunes Partners

Kurt Vatnvåg. Tema: Kameraovervåking fra sofakroken nåtid og framtid. Instanes Monstad Paradis Prosjektering Svenkerud Thunes Partners Kurt Vatnvåg Tema: Kameraovervåking fra sofakroken nåtid og framtid 1 Vår basis 2 Opticonsult omfatter 145 ansatte Hovedkontor med over 120 ansatte i Bergen Lokalkontorer i Stavanger, Stord, Odda, Førde,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R Den fiberrike familien Fremtidssikker infrastruktur for rask kommunikasjon, Internett, digital-tv, telefoni, data, film, spill, arbeid, nytte og underholdning. Når

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet.

Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet. Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet. Alcatel-Lucent er potensiell leverandør av utstyr som bruker

Detaljer

Vnett Multi gir deg enkel tilgang til dagens og morgendagens informasjonsteknologi i din nye bolig

Vnett Multi gir deg enkel tilgang til dagens og morgendagens informasjonsteknologi i din nye bolig Vnett Multi gir deg enkel tilgang til dagens og morgendagens informasjonsteknologi i din nye bolig Fortsatt bygges det boliger i Norge som ikke er tilrettelagt for informasjonsteknologi Uten Vnett Multi:

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! Her er de viktigste brukerfordelene med Telenor ISDN oppsummert: To telefonlinjer det vil si at du kan bruke to teleapparater samtidig Raskere dataoverføring,

Detaljer

Strukturert kabling med fokus på kabling for 10Gigabit Ethernet 09.12.2009

Strukturert kabling med fokus på kabling for 10Gigabit Ethernet 09.12.2009 Strukturert kabling med fokus på kabling for 10Gigabit Ethernet 09.12.2009 Kurt-Even Kristensen kkn@cowi.no 1 Referansemodell OF Områdefordeler BF Bygningsfordeler EF Etasjefordeler CP Konsolideringspunkt,

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF

VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Helsenettet og Norsk Helsenett SF Velferdsteknologi Anbefalinger fra utredningen av mulige

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog. kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge

Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog. kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge MAR.1NTEK Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge MARINTEK har gjennom flere nasjonale og europeiske forskningsprosjekter

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Internett Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG TELEFONI...3

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Leica Viva TS11: Avansert Manuell totalstasjon med bildefunksjonalitet

Leica Viva TS11: Avansert Manuell totalstasjon med bildefunksjonalitet Leica Viva TS11 Leica Viva TS11: Avansert Manuell totalstasjon med bildefunksjonalitet 6 oktober 2010 Leica Geosystems har gleden av å presentere sin nye manuelle totalstasjon, Leica Viva TS11. Denne moderne

Detaljer

Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05.

Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05. Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad Utgave 01.05.2013 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Beskrivelse... 4 3.1 Egenskaper og bruksområder... 4 4 Produktspesifikasjon for

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF i HØGSKOLEN I ØSTFOLD Ingeniørutdanningen Postboks 1192, Valaskjold Besøk: Tuneveien 20 1705 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post:

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Sentralisert Node Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Konkurranse, regulering og digital dividende

Konkurranse, regulering og digital dividende Konkurranse, regulering og digital dividende Direktør Willy Jensen Post- og teletilsynet Telecom Line, 18. mai 2010 Utvikling i antall tilbydere 2006 2007 2008 2009 Fasttelefoni 83 93 87 90 herav: bredbåndstelefoni

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

Signalsystemer. Erfaringer, utfordringer og muligheter. Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne

Signalsystemer. Erfaringer, utfordringer og muligheter. Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne Signalsystemer Erfaringer, utfordringer og muligheter Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne Hensikten med presentasjonen er å Beskrive hva som skjer med signalsystemer i Jernbaneverket Dele erfaringer ved

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING. framtidens massemedium. Alt i ett nett,

Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING. framtidens massemedium. Alt i ett nett, Alt i ett nett, framtidens massemedium Innhold ett nytt medium trenger seg på, hvilke konsekvenser får det? aspekter ved kommunikasjon etablerte medier datakommunikasjon som nytt medium hvordan transporteres

Detaljer

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Jan Helge Høgvoll Optical Networks, Technology, Telenor Norge Kursdagene NTNU 2010, Trondheim Agenda Innhold Markedssituasjonen for fiber

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

TESTING UNDER EKSTREME FORHOLD

TESTING UNDER EKSTREME FORHOLD TESTING UNDER EKSTREME FORHOLD RESULTATER OPPNÅDD AV VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV VINTERDEKK 1930 1932 Produksjonen av dekk til personbiler starter i Nokia. 1934 "Kelirengas", verdens første vinterdekk.

Detaljer

Blir det nok frekvenser til mobilt bredbånd?

Blir det nok frekvenser til mobilt bredbånd? Blir det nok frekvenser til mobilt bredbånd? Nye frekvensbånd Samlivsproblemer i den digitale dividenden Geir Jan Sundal Avdelingsdirektør Post- og teletilsynet Mulige nye frekvensbånd (1) 800 MHz (790

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

Idèer til LEAN på utvikling av undervisning i fagteam i videregående skole

Idèer til LEAN på utvikling av undervisning i fagteam i videregående skole Idèer til LEAN på utvikling av undervisning i fagteam i videregående skole Erik Edsberg Raufoss videregående skole 10. november 2011 Sammendrag Denne artikkelen inneholder idèer fra en ikke-ekspert om

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer Arne Quist Christensen Agenda Kort om teknologiskiftet Fast- og mobilnettet Konsekvenser for kommunene 2 Teknologiskiftet opptar det norske folk.

Detaljer

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4 Årsrapport for 2001 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Tillegg til bruksanvisning på modell PR-D3. Gjelder DAB modulen på modell DPR 45 Hvordan bruke din digitale mottaker DAB 1. Trykk på knappen for Standby for å slå på din digitale mottaker. Dersom den digitale

Detaljer

Informasjon om din trådløse forbindelse

Informasjon om din trådløse forbindelse Informasjon om din trådløse forbindelse Vi har rullet ut en ny type hjemmesentral, som har innebygget router- og trådløsfunksjonalitet. I den forbindelse ønsker vi å dele litt erfaringer med deg som kunde

Detaljer

Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg

Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg Norm for utbyggers tilrettelegging av fysisk infrastruktur for utbygging av fysisk bredbåndsnett i nye bygninger Normen er rettet primært mot nye

Detaljer

INNLEDNING. Tilpassede kurs og kurs hos kunde krever minst 3 deltagere.

INNLEDNING. Tilpassede kurs og kurs hos kunde krever minst 3 deltagere. Kurs Fiberoptikk INNLEDNING FOSS AS har mer enn 20 års erfaring med kurs innen fiberoptikk. Vi holder standard kurs på 1 eller 2 dager, men kan også holde skreddersydde kurs tilpasset den enkelte kundes

Detaljer

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Fysisk Lag. Den primære oppgave Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Erfaringer fra og perspektiver på Telenors WiMAXutbygging. Tore Scharning og Stig Løken, Telenor Norge Tekna: WiMax-seminar, 26.-27.

Erfaringer fra og perspektiver på Telenors WiMAXutbygging. Tore Scharning og Stig Løken, Telenor Norge Tekna: WiMax-seminar, 26.-27. Erfaringer fra og perspektiver på Telenors WiMAXutbygging Tore Scharning og Stig Løken, Telenor Norge Tekna: WiMax-seminar, 26.-27.februar 2008 Bakgrunn Telenor har siden år 2000 drevet en utstrakt xdslutbygging

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Nummerportabilitet

PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE. NRDB Nummerportabilitet PRODUKTBESKRIVELSE TJENESTE NRDB Nummerportabilitet Versjon 2.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 8 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

www.eggtronic.com USER MANUAL

www.eggtronic.com USER MANUAL www.eggtronic.com USER MANUAL Index Norsk p. 2 Figures 5 3 3 1 2 4 5 6 3 6 3 6 6 3 3 6 7 4 usb 3.0 slots usb cartridge connectors additional usb ports bluetooth cartridge sd card reader cartridge other

Detaljer

LEGO MINDSTORMS Education EV3

LEGO MINDSTORMS Education EV3 LEGO MINDSTORMS Education EV3 Framtiden tilhører de kreative πr ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE EV3 - en evolusjon av MINDSTORMS Education! LEGO MINDSTORMS Education har bevist at dette

Detaljer

SEPTEMBER 2015 GRAVING & KABLING BRUKERVEILEDNING

SEPTEMBER 2015 GRAVING & KABLING BRUKERVEILEDNING SEPTEMBER 2015 GRAVING & KABLING BRUKERVEILEDNING 1 1 1 DETTE MÅ GJØRES FØR HJEMMESENTRALEN INSTALLERES S 3 2 GRAVING I HAGE S 4 3 PLASSERING AV HJEMMESENTRAL S 7 4 TIPS OM SPREDENETT S 9 5 TRÅDLØSE NETT

Detaljer

Ko01 Felles kablingssystemer og telesamband

Ko01 Felles kablingssystemer og telesamband Ko01 Felles kablingssystemer og telesamband I disse oppdragene skal du utføre nødvendig kabling og kobling for telesamband tilknyttet en hussentral. Telesambandet skal kobles opp og testes. Oppgaven er

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Trondheim 09.06.09 Sidsel I. Tønnessen Avdeling for IKT og fornying FAD Bakgrunn AGFA -rapporten Høring St.m. Nr. 36 (2008-2009)

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer