20. ÅRGANG. Best i klassen. Fornybart Narvik-miljø

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 20. ÅRGANG FOKUS: Fornybar energi: Vindkraft, småkraftverk, havkraft og alternativ energi. Denne utgave av NæringsRapport: Nærgående om kraftmarkedet i Nord Norge Best i klassen En sammenlikning av driftsmarginene de siste fem årene viser at Nordkraft er suverent best i klassen blant de store nordnorske kraftselskapene. Selskapet sitter igjen etter drift med mellom 45 og 50 øre pr krone som omsettes! Administrerende direktør Klaus Hvassing 4 og 5 Lønnsom fjernvarme Størst på småkraft Fornybart Narvik-miljø Søker samarbeid Vindfarmbåter fra Grovfjord Mek Kr. 40,- Mo Fjernvarme er landsdelens største leverandør av fjernvarme, og daglig leder Terje Sund-Olsen kan vise til store overskudd. Nordkrafts datterselskap, Fjellkraft ledet av Halvor Vislie legger opp til å bli landets største småkraftutbygger. Flere prosjekter er igangsatt. I Narvik satses det på fornybar energi på flere fronter. Daglig leder for selskapet Enerconsult, Svein- Erik Høiem, legger opp til sterk vekst innen prosjektering av fornybar energi. Administrerende direktør i Finnmark Kraft, John Masvik, mener at samarbeidspartnere utenfra er en nødvendighet for at selskapet skal kunne nå sine mål. Bård Meek-Hansen ved Grovfjord Mek. Verksted tror at levering av servicebåter til vindmølleparker til havs kan gi verftet sterkt vekst i årene som kommer

2 Sommarøyvn. m 5 Kr ,- Nordlyskode: Helmer Hansensgt. 1 Kr ,- Nordlyskode: LENGST NORD 2 NR Oddbjørn Samuelsen leder verdens nordligste kraftlag: Kun for sjøsterke montøra Tomasjordnes 61 Kr ,- Nordlyskode: Fra fagarbeider til elverksjef Oddbjørn Samuelsen har arbeidet seg opp fra grunnen av. Han kommer fra den lille bygda Børselv i Porsangerfjorden, og han er kvæn. Fra 1979 arbeidet han som anleggsslusk i AS Linjebygg fra Molde. I 1986 fikk han ansettelse som fagarbeider ved Repvåg Kraftlag, så tok han fagbrev og VÆR SÅ GOD: Emma (t.v.) og Kate kom tilbake til markedet akkurat tidsnok til å vise fram tørrfisken de egentlig skulle ha solgt for lenge siden. Foto: Torgeir Bråthen Emma og Kate For å kunne lede verdens nordligste kraftlag; med de helt spesielle vind- og værforhold som vi har her oppe, er det en ubetinget fordel å ha god kjennskap til lokale forhold. Når vi og tørrfisken får strømbrudd på Ingøy i vinterstorm fra nordvest er det ikke først og fremst teorikunnskaper fra skolebenken som teller. Da må vi vite hvordan vi skal kunne trø tell reint praktisk. Emma (5) og Kate (7) tørke før de dukket opp igjen. Faktisk ikke før markedet var i ferd det Geir hesteridning Johansen og hoppeslott ved gikk oppe ved samfunnshuset, var skulle framsnakke med på stenge om ettermiddagen. markedsplassen på kaia. Og på andre siden sier Oddbjørn av vågen Samuelsen, hadde Red- tørrfisken på markedsdagen på Hus- Det går greit, men det er ikke Kraftlag like populært i Honningsvåg. tilbud til de Kraft- små, Men tørrfisksalget gikk visst ikke Dette så aller verst likevel. som ningsselskapet er elverksjef et kjent for og Repvåg stadig øy. Men de hadde annet å gjøre. ket vi hadde i fjor, men det var jo bli hauglia et samvirkeforetak, på Silsand, som ventet dekker på samme trykket som i fjor. Jeg vil laget, nemlig som Eliasbåten. fra 29 april Blant i år førstereisguttene fra å være var Tobias andelslag fra Vass- til å gikk tro det er prosent av besø- over et toppår, sier hun. tur sammen med bestefar Åge. kommunene Nordkapp, Måsøy, Tekst: Torgeir Bråthen De som kom fikk iallfall nyte et Eg skal kjøre båt aleina, sier torgeir.braathen@nordlys.no godvær av de sjeldne i år, og kunne omtrent Tobias gravalvorlig. halve Porsanger og en la seg friste av mange forskjellige flik av Hvor Kvalsund gammel er et du? område med HUSØY (Nordlys): Mens fiskeriministeren snakket om hvor viktig både nystekte fiskekaker, delikate Til Eliasbåten. tross for harde klimatiske for- godsaker i salgsbodene. Her var det rundt Tobias 5700 svarer innbyggere. ikke, bare stirrer på det er med markedsorientering i sjømattallerkener, fenalår, multebær, lefser, lakris, røykelaks, spe- Kraftlag Ja, svarer hatt Tobias. en egen evne til å hold, Er så du har seks lederne år? spør for bestefar. Repvåg alle ledd i fiskerinæringa, var de to unge tørrfiskselgerne over alle hauger. Tilbake i boden sto mamma El- og sikkert mer som vi ikke fikk øye stefar. Men han har så lyst til å bekepøler, grønnsaker, vaffelkaker holde Nei, ut: Arne han er Østensen bare tre år, var ler leder be- fra starten av i 1948 og fram til len Øseth som måtte steppe inn som på. gynne på skolen. VÆR OG VIND: Elverksjef Oddbjørn Samuelsen i Repvåg Kraftlag har vikar. Underbetalt sådan Eg Knut har ti hunder Valle var heime, leder opplyser Tobias plutselig. fra gått gradene; siden han begynte som montør på midten av 1980-tallet og til Oddbjørn Samuelsen Tørrfiskselgerne Kjennskap til er lokale dratt forhold på sirkusskole, overtok i og Trivelig vind og for vær barna er viktig for å kunne lede verdens smiler nordligste hun. kraftlag, sier Det han. var Foto: også Geir flere Johansen tilbud til barna i Jøss. Ti hunder? Det skulle vise seg å gå ei god år. Foruten sirkusskolen som fore- Ni valper, forklarer bestefar. Venter du på operasjon? Aleris Sykehus i Tromsø har avtale med Helse Nord, vi kan hjelpe deg med: Øre-nese-hals operasjoner ( Fritt sykehusvalg ) Ortopediske operasjoner, skuldre/knær osv ( Raskere tilbake ) Du betaler det samme i egenandel hos oss som ved offentlige sykehus. Ventetiden er fra 1-4 uker, avhengig av diagnose. Vi gjør også private operasjoner/konsultasjoner. Henvisning kan sendes til: Aleris Sykehus, Sjøgata 31-33, 9008 Tromsø Tlf Harald Hovind, spesialist ortopedi Helse og omsorg hele livet Vi utvikler fornybare energiprosjekter i Nord-Norge, fra idé til ferdig prosjekt Økt forsyningssikkerhet Grunnlag for lokal sysselsetting og næringsutvikling God mulighet til å ta i bruk naturgitte forutsetninger Energitilførsel til et stadig økende behov for el-kraft Bidrag til å nå nasjonale og internasjonale mål for produksjon fra grønne energikilder Viktige miljøtiltak i kampen mot global oppvarming VINDKRAFT GIR: ble montør. Knausen 48 Kr ,- funnet. Planetvn. Mottoet 405 vårt Kr er ,- ÅPEN I 1993 Nordlyskode: startet han ingeniørut som står Nordlyskode: for åpenhet, pålitelighet, dannelse og utdannelse innen effektivitet og nærhet. Jeg står i økonomisk ledelse ved Høgskolen i Narvik, og etter endt utdan- og jeg tar meg en tur på kafe Cor- gata og selger julenek for Lions, nelse i 1998 arbeidet han i to og ner i ny og ne. Her kommer jeg et halvt år som ingeniør i Repvåg i nær kontakt med folk, og får Kraftlag, før han dro til Bodø. viktige tilbakemeldinger som jeg Der arbeidet han i entreprenørdivisjonen til Bodø Energi frem Vi tar samfunnsansvar, og støtter tar med meg i min lederstilling. til 2004, da han valgte å komme opp om lokale lag og foreninger. tilbake til Finnmark. I båt til Ingøy Jeg mener at min praktiske erfaring fra arbeid som montør er til stor hjelp i mitt arbeid som leder. For å kunne drive verdens nordligste kraftlag på en best mulig måte er det viktig å ha god kjennskap til lokale forhold. Været kan skifte veldig fort og det kan by på store utfordringer, spesielt vinterstid. Ingøy og Rolvsøy i Stor vekt på kontroll og vedlikehold De harde klimatiske forholdene gjør at Repvåg Kraftlag legger spesielt stor vekt på vedlikehold og hyppige kontroller av linjene. Vi har en fem års syklus på toppbefaring av regionalnettet, mot ti år som er normalt. Vi har også forholdsmessig langt flere montører enn hva som er normalt i et kraftlag av denne størrelse. Av våre 37 ansatte er 17 montører. Vi har fast stasjonerte montører både i Honningsvåg, Gulengvn. 58 Kr ,- Nordlyskode: Olderfjord og Havøysund, sier Samuelsen. Dialog med kundene Selv mener han at det å være i nær dialog med kundene er viktig: Vi er et SA, og jeg er tilhenger av den gamle samvirketanken. Vi skal være et selskap som yter best mulig service overfor lokalsam- Vi har stått for verdens nordlig- Mellomvn. 56 Kr ,- ste utbygging Granittvn. 12 av fibernett; Kr ,- gjen- Nordlyskode : Nordlyskode: nom vårt eget datterselskap, InfraNord, og har nå rundt 500 abonnenter, forteller Samuelsen. Fornøyde kunder Han håper og tror at Repvåg Kraftlag vil bestå som et lokalt selskap. Vi er aksjonær i Finnmark Kraft fordi vi tror at fylket Måsøy kommune er nok de aller trenger et eget, sterkt selskap Redervn. erv 29 Kr ,- Myrengvn. 32 Kr ,- mest utsatte Nordlyskode: stedene som skal Nordlyskode: satse på fornybar energi. Når nordvesten står hardt på her Troms Kraft sine visjoner om et om vinteren bør man vite hva stort nordnorsk kraftselskap har man skal foreta seg. Våre montører må selvsagt ut i båt for å lokalkunnskaper og nærhet til jeg ikke sansen for. Jeg tror at reparere linjefeil, og det kan by det samfunnet som vi virker i er på tøffe Se opplevelser. alle boligene Vi har hatt på den nordlys.no/bolig beste garanti for et best mulig folk som har gått i lære hos oss, tilbud til befolkningen. Vi har de og som ikke har vært sjøsterke. siste årene gjennomført to større De har innsett at dette ikke er kundeundersøkelser som viser noe arbeid som passer for dem, at befolkningen er godt fornøyd forteller Samuelsen. med det arbeidet vi utfører og det tilbudet vi gir. Dette er etter mitt syn - den beste attesten for at vi gjør bra arbeid, sier Oddbjørn Samuelsen. NØKKELTALL Repvåg Kraftlag SA Tall i Mill. NOK Driftsinnt. 65,7 55,9 Driftskostnader 61,1 54,3 Driftsresultat 4,6 1,6 Årsresultat 13,6 7,9 Sum Eiendeler 251,1 246,5 Sum EK 205,3 191,7 Sum Gjeld 45,8 54,8 En solid samarbeidspart for kommuner og grunneiere i landsdelen, som ønsker å investere i vindkraft. Boks 726, 9487 Harstad Besøksadresse: Storåkeren 11 (Hydrobygget) Tlf: Faks: Mobil: Mail; geir.skoglund@vindkraftnord.no

3 LEDER Mulighetenes landsdel NR Troms Kraft har nå kjøpt kraftaksjene i Nordkraft ( 33,3% ) og Salten Kraftsamband (23,7%) fra det danske energikonsernet Dong Power Energy AS med hovedkontor i København, for en sum av 2,2 milliarder kroner. Dette er antakelig den største forretningsmessige transaksjon foretatt av et selskap med hovedkontor i Nord-Norge. Da Dong (opprinnelig danske E2) kjøpte aksjer i Narvik Energi (nå Nordkraft) i 2002 og i SKS i 2003, var det første gang et utenlandsk energikonsern gikk inn med tyngde for å sikre seg eierrettigheter i norsk vannkraftproduksjon. Allerede i NæringsRapport nr hadde vi bred omtale av kraftnæringen i landsdelen og de milliarder av kroner i kapital som kunne legge grunnlaget for samhandling og dannelse av det kraftlokomotiv som NR etterlyste den gang. Spesielt ble det påpekt at SKS og Troms Kraft burde være selve «drivakslingene» for å få dannet et kapitalsterkt selskap med finansiell tyngde, som kunne innta de kraftposisjoner som måtte by seg. I år 2000 ble det gjort et forsøk på fusjon mellom de nevnte selskaper, men forsøket ble blant annet omgått ved at krafteierne i Salten i stedet ønsket en fusjon mellom kraftselskapene i Salten, noe som heller ikke førte frem i STRATEGISK VIKTIG: Aktiviteten i kraftbransjen kan tyde på at kraftselskapene i nord omsider tar et strategisk viktig grep i håp om å sikre Nord-Norge et nasjonalt konkurransedyktig kraftselskap. Faksimile fra Næringsapport, utgave Det er bare å konstatere at muligheter er forspilt og intet er lært når Nærings- Rapport i nr.5/6-2009, tolv år etterpå, igjen tar opp samme tema om «visjonen om et nordnorsk næringslivslokomotiv» etter at landsdelen tapte budet på k r a f t v e r k s j u v e l e n i S ø r f o l d h ø s t e n Dong har i mellomtiden klart å ta ut en bruttogevinst (inklusive utbytter) på 1,6-1,8 milliarder kroner på investeringene i de to kraftselskapene i Nordland. Det gir en tosifret avkastning i prosent som er høyere enn om investeringen var gjort på børsen i København. Danskene har altså klart å dra full nytte av prisstigningen i kraftmarkedet takket være Kina-effekten (Kinas store økonomiske vekst som har påvirket det internasjonale energimarked) og CO2- kvoteprising av nordnorsk vannkraft. Snakk om god «timing» som en børsanalytiker ville ha sagt det. At det har vært «deiligt at være dansk» i Nordland, er imidlertid en ny erkjennelse. Noe som vi som ikke er danske bare får gratulere med og ta til etterretning. Ved Dongs aksjesalg er det for første gang satt markedsverdier på to regionale kraftselskap i landsdelen. Troms Krafts verdsetter I så fall vil vi igjen overfor våre etterkommende generasjoner bidra til å styrke utsagnet om «de tapte muligheters landsdel» SKS til 4,2-4,3 milliarder og Nordkraft til 3,6 milliarder kroner. Det skal ikke her spekuleres i hvorfor Troms Kraft vurderer verdien 0,5 millarder høyere på SKS enn forsikringsselskapet KLP gjorde gjennom tilbudet på Nordkrafts aksjer. Oppsiktsvekkende er det imidlertid at Nordkraft har hatt en økning av markedsverdien på over 400% siden Dong valgte å kjøpe seg inn i Den gang var Narvik Energi (nå Nordkraft) å regne som et kommunalt elverk, mens det i dag fremstår som et veldrevet regionalt kraftselskap med en disponibel årlig produksjon på ca. 1 TWh. For SKS har markedsverdien også økt betydelig og med vel 200 % siden Det er i tillegg utbetalt betydelig utbytter til aksjonærene (ca. 1 milliard). Det endrer imidlertid ikke på forholdet at avkastningen i prosent på Dongs aksjer har vært noe høyere i Nordkraft enn i SKS. Kanskje det også er forklaringen på at Nordkraft med sine 15 % av aksjene i SKS valgte å selge seg ut for å investere i eget selskap. Grepet som Troms Kraft nå gjør er like strategisk viktig som det er spenstig med utfordringer på kapitalsiden. Strategisk fordi at med kraftaksene Bodø - Narvik - Tromsø burde forholdene for første gang i denne landsdelen ligge til rette for å skape merverdier ut av samhandling og samarbeid mellom tre selskaper med samlet markedsverdier på milliarder kroner. Det bør etter en tid lede til full integrasjon og fusjon mellom de samme selskaper. Bare på den måten kan målet om å sikre landsdelen mest mulig miljøvennlig, fornybar og evigvarende kraftverdier oppfylles med et nasjonalt konkurransedyktig kraftselskap forankret i landsdelen. Potensialet for vindkraft og småkraft er betydelig, fremfor alt i Nord-Norge. Det er vel heller ikke umulig med tilbakekjøp av ett av Statkrafts store kraftverker i landsdelen? I pakt med tradisjonene vil det helt sikkert bli en debatt om hvor hovedkontoret for et eventuelt fusjonert selskap skal ligge. La oss håpe at det problemet ikke fører til at det går ennå tolv år før visjonen om et nordnorsk kraft og næringslivslokomotiv blir realisert. I så fall vil vi igjen overfor våre etterkommende generasjoner bidra til å styrke utsagnet om «de tapte muligheters landsdel». På invitert lederplass: Sigmund Normann INNHOLD NR Kun for sjøsterke montøra... 2 Leder: Mulighetenes landsdel... 3 Nordkraft suveren på drift De største kraftselskapene i Nord-Norge... 5 Troms Kraft størst på det meste Savner helhetlig politikk Ren kraftprodusent... 9 Småkraft-kongen Mye å lære fra seg Finnmark Kraft søker sammarbeid Skal ikke gå ut over aksjeutbyttet Med dialog som viktig redskap Ny giv for elkraftfaget i Narvik Leverer stadig mer til kraftindustrien Prosjektering av fornybar energi Varmepumper dobler omsetningen Vindfarmbåter fra Grovfjord Lønnsom fjernvarme i Mo i Rana Stadig mer fjernvarme i nord Gjennombrudd for Hammerfest Strøm Fra idé til internasjonal storindustri Viktig test for havkraft i nord Vil bygge 1500 GWh småkraft i nord Men når står den ferdig? Nettutbygging må framskyndes Portrettet: Helt på nett Fakta om DEFO Multi-energianlegg på Børøya års samarbeid mot øst Tildelinger RDA-midlene Tildelinger fra Innovasjon Norge Kjærlighetstunnelen Et moderne Rottenvik Kraftverk En ny generasjon fiskekasser Den nye fiskekassen Endelig bru for Kveøya Viktig for Kvæfjord Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166, 9262 Tromsø Telefon: , Fax: post@nrapp.no Markedskonsulenter: André Eilertsen: andre@nrapp.no Fred Persen: fred@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: Knut Ørjasæter: Arne Eriksen: Design/Sats: Trykk: Internett: Annonse- og abonnement: Telefon: geir@nrapp.no bizdev@maknol.com arneriks@gmail.com Nr 1 Trykk ISSN

4 KRAFTSAMMENLIGNING 4 nr NæringsRapport sammenligner kraftselskapene i Nord-Norge: Nordkraft suveren på drift Vindkraftsatsing hos nordkraft: de tre møllene til nordkraft Vind på nygårdsfjellet får snart selskap av 11 møller til. anleggsarbeidet pågår nå for fullt og skal være ferdig i november Foto: Nordkraft Ulike strategier vil over tid vise hvilket av de større kraftselskapene som driver best. En sammenlikning av driftsmarginene de siste fem årene viser at Nordkraft er suverent best i klassen blant de store nordnorske kraftselskapene. Selskapet sitter igjen etter drift med mellom 45 og 50 øre per kroner som omsettes! Knut Ørjasæter En kan imidlertid ikke bare se på driftsresultat og driftsmargin for å gi kraftselskapene karakter med hensyn til drift og strategi. Som det fremgår nedenunder er Nordkraft på topp også når gjelder lønnsomhet vurdert etter andre og mer virksomhetsnøytrale kriterier. Kraftselskapene er ulike med hensyn til hva de driver med ved siden av kraftproduksjon. Enkelte har dessuten anlegg som er skrevet ned, andre har store og driftseffektive moderne anlegg, og andre igjen gamle og ikke lenger så effektive anlegg. Alt dette påvirker inntjeningstallene. Troms Kraft på bunn Troms Kraft kommer dårligst ut i vår sammenligning med en gjennomsnittlig driftmargin på 12,0 prosent de siste fem årene. Selskapets driftsmarginer har gått ned fra over 20 prosent i årene før og etter tusenårsskiftet til i overkant av 10 prosent de siste årene. Tradisjonelt er driftsmarginene til kraftselskapene høye. Driftsmarginer på over 10 prosent regnes som meget godt i de fleste bransjer, bare ikke i kraftbransjen. Nordkraft har de siste fem årene tjent nesten 50 øre på driften for hver krone som omsettes. Det er imponerende. Salten Kraftsamband (SKS)er en god nummer to med 29,0 prosent i gjennomsnittlig driftsmargin de siste fem år. Troms Kraft er også det selskapet som har størst virksomhet utenfor tradisjonell kraftproduksjon. Bare mellom 17 og 18 prosent av omsetningen kommer i dag fra kraftproduksjon. Nordkraft har til sammenligning 87,7 prosent av inntektene fra kraftproduksjon. Det forklarer mye av forskjellene i driftsmargin. Troms Kraft har etablert seg i Sverige med krafthandel, driver betydelig entreprenørvirksomhet, og er store på nett og fiberoptisk kommunikasjon. Over 55 prosent av inntektene kommer i dag fra krafthandel i Sverige. For ti år siden var ikke Troms Kraft engasjert i svensk krafthandel. Ikke så dårlig likevel Krafthandel er en virksomhet som er relativt sett lite kapitalkrevende, med store omsetningstall og forholdsvis små driftsmarginer. Det å produsere kraft er på den annen side svært kapital-intensivt. Men når anleggene først er på plass, koster det relativt sett lite å vedlikeholde og drifte anleggene. Det gir høye driftsmarginer. Et illustrerende eksemspel; Troms Kraft har investert i overkant av 4 millioner kroner i anleggsmidler i kraftomsetningen i Sverge. I kraftproduksjonen er investeringen vel 300 ganger høyere, eller mellom 1,1 og 1,2 milliarder kroner. Driftsmarginen til Troms Krafts kraftproduksjon lå i 2009 isolert på over 50 prosent og tåler sammenlikning med de fleste andre kraftprodusenter. Til sammenligning har kraftproduksjonen til Nordkraft en driftsmargin som lå like under 55 prosent i Driftsmarginen for krafthandelen i Sverige lå i fjor på mellom 5 og 6 prosent. Det er derfor helt naturlig med svekkede driftsmarginer når kraftselskaper utvider til flere virksomhetsområder. Ny satsning svekker Kraftbransjen satser tungt på vindkraft og småkraft etter at det fra politisk hold er blitt satt opp som satsningsområder. Dette er prosjekter som også bidrar til å trekke lønnsomhetstall for selskapenes totale virksomhet ned. Denne satsningen er for øvrig også basert på store subsidier/ tilskudd. Dersom satsningen skulle vært basert på kommersielle vilkår alene vil kun et fåtall av prosjektene vært lønnsomme. Dette gjør det vanskelig å kunne sammenlikne ett selskap mot et annet ved bruk av tradisjonelle årlige inntjenings- og lønnsomhetstall. En må se det hele i litt lengre perspektiv. I tillegg til å se på rene tall må en spørre; Hvor var selskapene for 5 eller 10 år siden? Hvor er de samme selskapene i dag? nordkraft suveren på drift: næringsrapport vil kåre nordkrafts ledelse med forhenværende administrerende direktør olaf Larsen (til venstre), samt nåværende med samme tittel, klaus hvassing, på topp med en gjennnomsnittlig egenkapitalrentabilitet etter skatt på 14,2 prosent de siste fem årene. Vi har trukket frem tallene ovenfor for å vise at det å se på lønnsomhets tall og inntjening alene ikke er nok når selskaper i kraftbransjen skal sammenliknes. Svekkede driftmarginer betyr ikke at det er feil å satse som eksempelvis Troms Kraft har gjort. Inntjeningen på nettdrift er for øvrig sterkt regulert av norske

5 NR myndigheter der normtall for forrentningen settes etter hva som er investert. Bakgrunnen for dette er at nettselskapene er monopolbedrifter i de fleste områdene de opererer. Rentabilitet viktigst For å veie opp mot store forskjeller i investeringsnivåer og andre ulikheter i virksomheter, er det vanlig å se på ulike former for rentabilitet. Det gir muligheter for sammenlikning på tvers av bransjer og virksomheter. Totalrentabilitet sier noe om hvor flink ledelsen i et selskap er til å forvalte de totale ressurser et selskap rår over, både egenkapital og lånte penger. Klarer selskapene å låne penger til en årlig rente på mellom 3 og 4 prosent som er vanlig i dag, vil en rentabilitet over disse nivåene bidra til å gi god avkastning på den egenkapitalen som investeres. HelgelandsKraft har de siste fem år hatt en totalrentabilitet på over 13 prosent med Nordkraft som en god nummer to. Nordkraft har en tilsvarende totalrentabilitet på i underkant av 10 prosent. Selskapene har ulike strategier Nordkraft best når det gjelder med hensyn til hvor stor gjeld de er villig til å ha, og videre med hensyn til hvordan de vil sikre lånerenten eller hva slags lån de tar opp. Dette påvirker finansieringskostnadene. Egenkapital rentabilitet viser hvor flinke ledelsen er til å forvalte egenkapitalen selskapene rår over, altså etter at lån og finanskostnader er betalt. Vi har tatt med to ulike egenkapitalvurderinger for rentabilitet, før og etter at skatt er betalt. Nordkrafts ledelse - beste egenkapitalforvaltere Egenkapital rentabilitet etter skatt er trolig det beste sammenligningskriteriet en kan bruke ved en sammenlikning av kraftselskaper som vi gjør her. Årsaken er at det finnes flere ulike og særegne skatteregimer kraftselskaper må forholde seg til. Disse skatteregimene er svært forskjellig fra tradisjonell bedriftsbeskatning. Egenkapitalrentabiliteten etter at ledelsen har tilpasset seg de ulike skattereglene vil vi derfor hevde er best når vi skal gi ledelsen karakter. Vi vil kåre Nordkraft og Nordkrafts ledelse med administrerende direktør Klaus Hvassing på topp med en gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet etter skatt på 14,2 prosent de siste fem år. Dette er imponerende. På andre plass ligger Helgelands- Kraft med en tilsvarende egenkapitalrentabilitet på 10,6 prosent. Hålogaland Kraft er på tredje plass med 10,0 prosent. Som en ser av tallene er det SKS og HelgelandsKraft som er dårligst til å tilpasse seg skatteregimene de opererer under. Begge selskaper har en forskjell på egenkapitalrentabiliteten før og etter skatt på over 7 prosentpoeng. Det tyder på at selskapene har mye å lære av sine kolleger på skatte området. SKS ledelse kan ikke være fornøyd med en gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet etter skatt på 3,4 prosent de siste fem årene. Det kan heller ikke Troms Kraft med svake 5,6 prosent NæringsRapport Lønnsomhetsanalyse Snitt 5 år Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) 8,2 10,2 9,2 11,7 8,6 9,6 Resultat av driften i % 47,9 50,8 40,9 50,4 42,6 46,5 Egenkapital rentabilitet før skatt i % 17,0 23,0 17,0 18,0 18,0 18,6 Egenkapital rentabilitet etter skatt i % 13,0 17,0 14,0 12,0 15,0 14,2 HelgelandsKraft dårlig på skattetilpasning Lønnsomhetsanalyse Snitt 5 år Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) 9,9 10,4 6,6 8,3 5,4 8,1 Resultat av driften i % 20,5 17,7 11,4 14,1 9,8 14,7 Egenkapital rentabilitet før skatt i % 17,0 17,0 9,0 11,0 9,0 12,7 Egenkapital rentabilitet etter skatt i % 13,0 14,0 7,0 8,0 8,0 10,0 De største kraftselskapene i Nord-Norge I løpet av de siste 10 årene er det Troms Kraft som har hatt den kraftigste veksten. Selskapet har tredoblet omsetningen i løpet av perioden1999 til Det aller meste av veksten skyldes en strategisk satsning på det svenske markedet. Datterselskapet Kraft og Kultur AB ble etablert i Dette selskapet driver med krafthandel, omsetter for over 1,5 milliarder kroner og har over kunder i det svenske markedet. Omsetning i 1000 NOK. Nordkraft har også nesten tredoblet omsetningen. Selskapet har i perioden hatt diverse transaksjoner som har medført vekst gjennom omstruktureringer. Selskapet er solid og har store ambisjoner med sin satsning på småkraft og vindkraft. HelgelandsKraft har mer enn doblet omsetningen i 10-års perioden. Dette skyldes for det meste utbygging og organisk vekst. Salten Kraftsambands har nær doblet omsetningen i perioden. Det skyldes både fusjoner og utbygging av nye kraftverk. Norsk Hydros andeler i Sundsfjord-kraftverken ble fusjonert inn i I 2007 ble kraftproduksjonen ved Svartevatnet kraftverk startet opp Vekst i løpet av 10 år i prosent Troms Kraft HelgelandsKraft Salten Kraftsamband Hålogaland Kraft Nordkraft/Narvik Energi Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Troms Kraft bør bedre inntjeningen Lønnsomhetsanalyse Snitt 5 år Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) 8,1 7,8 5,6 7,4 5,1 6,8 Resultat av driften i % 15,3 10,8 8,3 12,8 13,0 12,0 Egenkapital rentabilitet før skatt i % 11,0 9,0 6,0 6,0 12,0 8,8 Egenkapital rentabilitet etter skatt i % 8,0 5,0 3,0 4,0 8,0 5,6 Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på: Bo godt hos oss i Finnmark Salten Kraftsamband bør bedre inntjeningen Lønnsomhetsanalyse Snitt 5 år Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) 6,7 8,0 7,0 12,8 7,8 8,5 Resultat av driften i % 28,6 30,2 26,0 37,7 22,6 29,0 Egenkapital rentabilitet før skatt i % 8,0 9,0 8,0 16,0 11,0 10,4 Egenkapital rentabilitet etter skatt i % 3,0 3,0 3,0 5,0 3,0 3,4 Thon Hotel Alta Tel: Thon Hotel Vica, Alta Tel: Thon Hotel Hammerfest Tel: Thon Hotel Kautokeino Tel: Thon Hotel Kirkenes Tel: (Kilde: Proff Forvalt)

6 KRAFTSELSKAPENE 6 NR Kraftselskapene i Nord-Norge: Troms Kraft størst på det 2008 var et rekordår for kraftselskapene. Høye priser på strøm ga rekordresultater og stor omsetning. Finanskrisen gjorde seg gjeldende og slo ut i 2009 regnskapene både ved at et generelt lavere forbruk bidro til lavere kraftpriser, og ved at et selskap som Troms Kraft tapte store penger på sine finansengasjementer. Troms Kraft er Nord-Norges største kraftselskap. Knut Ørjasæter De første månedene i år har prisene igjen vært rekordhøye. Det har bidratt til høy omsetning og svært gode resultater hittil i Det gjenstår å se om det holder for resten av året slik at kraftselskapene kan slå rekordresultatene i fra Sammenlignes 2009 med 2008 falt prisen på kraft i gjennomsnitt fra 36,9 øre/kwh i 2008 til 30,6 øre/kwh i Det er et prisfall på 17 prosent. De store nordnorske kraftselskapenes omsetning falt imidlertid langt mindre enn dette. I snitt falt omsetningen med i overkant av sju prosent. Troms Kraft ambisiøst lokomotiv Troms Kraft er et selskap som er stor på det meste med tilknytning til kraftbransjen. I Nord-Norge har selskapet størst omsetning, produserer nest mest kraft etter Salten Kraftsamband, selger mest kraft, har bredest virksomhet og har flest ansatte. Selskapet har lenge satset på å bli det mest betydelige kraftselskapet i Nord- Norge og har etablert seg både i det svenske og det finske markedet. I dag selger Troms Kraft mer kraft i Sverige enn i Norge og over halvparten av konsernets omsetning er nå utenfor Norge. Ledelsen og styret er ambisiøse og ønsker et Troms Kraft som blir en betydelig faktor i industri- og næringsutvikling i Nord-Norge. Dette er noe som skremmer mange utenfor Tromsø. Med den største befolkningsbasen og fremsynt ledelse har selskapet klart å følge vekst strategien. Men satsningen har kostet i form av svekket inntjening. På det området har det mye å lære av Nordkraft, selskapet Troms Kraft nylig kjøpte seg inn i. Eierne og ledelsen i Troms Kraft har også en strategisk målsetting å få inn eksterne profesjonelle eiere i selskapet. Troms Kraft er i dag eid med 60 prosent av Troms Fylkeskommune og 40 prosent av Tromsø kommune. En SATSER TUNGT: Troms Kraft og konsernsjef Oddbjørn Schei investerer tungt. Det kan i seg selv åpne for nye eiere som skyter penger inn for å styrke balansen. Foto: Troms Kraft emisjon med nye eiere vil kunne tilføre Troms Kraft flere hundre millioner kroner i ny egenkapital og kompetanse. Det gir også muligheter for ytterligere vekst og det er også nødvendig med de ambisiøse planene selskapet har fremover. I tillegg til oppkjøpene selskapet har gjort som koster, skal Troms Kraft investere nær tre milliarder kroner i oppgradering av eksisterende kraftverk, nye vann- og vindkraftprosjekter og fjernvarme innen Vi spør Troms Kraft sjef Oddbjørn Schei: Troms Kraft har utgitt en egen eierskapsmelding. Når regner dere med at Troms Kraft har fått de først private inn på eiersiden i selskapet? Eierskapsmeldingen er ikke ferdigbehandlet hos våre eiere og jeg ønsker ikke å kommentere den før eierne har sagt sitt, sier konsernsjef Oddbjørn Schei. Jeg følger lojalt det eierne vil komme frem til. Hvor mye frisk kapital vil det tilføre selskapet? Og hva skal pengene brukes til? Igjen, dette kan jeg ikke kommentere. Det har skapt frykt når Troms Kraft har kjøpt seg opp i kraftselskaper i Nord-Norge? Er det grunn til å frykte Troms Kraft? Generelt nei, men jeg vil heller ikke her kommentere det vi gjør her før alt det formelle er på plass. Vi venter blant annet på myndighetenes godkjennelse av transaksjonene Hva er de viktigste strategiske beslutningene i Troms Kraft de siste 5-10 årene? Troms Kraft har tatt en rekke viktige strategiske beslutninger i denne perioden. Først og fremst ønsker jeg å trekke frem de valg vi har gjort innenfor sluttbrukersalg. Vi etablerte Kraft&Kultur i Sverige i 2000 og gikk inn i Finland i Til sammen har vi nå over kunder i våre naboland og over 50 prosent av alle kommuner i Sverige er kunder hos oss. I 2008 fusjonerte vi Troms Kraft Marked og Ishavskraft, og sammen etablerte vi Nord- Norge største sluttbruker selskap med hovedkontor i Alta. I 2007 skilte vi vår nett og entreprenørvirksomhet i to selskap med en målsetting om effektivisering, profesjonalisering og videre vekst. Dette har vi langt på vei lykkes med. Satsningen innenfor fiber og telecom er et annet område som må nevnes. Sist, men ikke minst ønsker jeg å trekke frem vår satsning innenfor ny fornybar energi. Fakken vindpark på Vannøy og oppkjøp av småkraftselskapet Hydro Pool, nå Elvekraft AS, i 2009 er resultat av denne satsningen. Den siste viktigste beslutningen vi har tatt er å kjøpe Danske Energy Power/DONGs aksjepost i Nordkraft og SKS. Hvor ser du Troms Kraft om 5 år? Vi har et ønske om å ta aktiv del i den verdiskaping og utvikling som vil finne sted i landsdelen og i Nordområdene. Potensialet innenfor energisektoren er stort og jeg håper og tror at Troms Kraft vil være en sentral medspiller ved realiseringen av dette. Hva er de viktigste utfordringene kraftbransjen og Troms Kraft står ovenfor fremover? De viktigste utfrodringene vi står ovenfor er at ingen kraftselskap i Nord-Norge har en størrelse og finansiell løftevne til og påta seg rollen som industrielt lokomotiv i landsdelen. Til eksempel er potensialet innenfor vindkraft i Nord-Norge hele 1,5 ganger Norges samlede vannkraftproduksjon. For å realisere dette kreves det kapital og industriell kompetanse. Sammen har vi tilstrekkelig ressurser, både menneskelige og økonomiske, og kompetanse til å ivareta rollen, men hver for oss er vi for svake. Jeg tror at det er nødvendig med en konsolidering innenfor kraftbransjen i landsdelen. En konsolidering, vil etter mitt syn, styrke vår samlede verdiskaping og konkurransekraft, bidra til en forbedring av forsyningssikkerheten og beholde og skape nye viktige industriarbeidsplasser i landsdelen. Er vekst et mål i seg selv? Troms Kraft har en bærekraftig forretningsmodell som grunnlag for vår virksomhet. Dette betyr at vekst ikke er et mål i seg selv like lite som lønnsomhet ikke er det. Hensynet til miljø og samfunn er like viktige beslutningsvariabler. VELLYKKET: For i underkant av 10 år siden satset Troms Kraft på krafthandel i Sverige. Det er blitt en stor suksess. Virksomheten ledes av Boris Benullic. Det kan i denne sammenheng nevnes at Troms Kraft var det første energiselskapet som ble sertifisert som miljøfyrtårn, allerede i Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen? Det vil alltid forefinnes et potensial til forbedring av lønnsomheten innenfor et hvert virksomhetsområde også kraftproduksjonen. Vi har de senere år iverksatt flere tiltak for å forbedre lønnsomheten innenfor kraftproduksjonen. Prisen på kraft kan vi ikke styre, men vi har gjort tekniske nyinvesteringer for å øke produksjonen i eksisterende vannkraftverk, samtidig som vi gjør tiltak for å redusere driftskostnader og optimalisere forvaltningen av de vannskraftressursene vi har. Har dere programmer/tiltak som vil bidra til å bedre lønnsomheten/effektiviteten? Vi har iverksatt et forbedringsprogram med en målsetting å redusere de løpende kostnader med 100 mill kroner per år. Som en del av programmet arbeider vi også med å øke kvaliteten og effektivisere våre interne arbeidsprosesser. Vi er godt i gang og er meget fornøyd med de resultater vi har oppnådd. Når det er sagt vil forbedringsprogrammet være en del av hverdagen for oss som jobber i Troms Kraft også i fremtiden, avslutter Oddbjørn Schei.

7 nr meste Troms Kraft i tall Tall i millioner NOK Prosentvis endring Omsetning 2478,4 2261,3-8,8 Driftsresultat 317,6 294,1-7,4 Res før skatt og før eks.ord.poster 131,8 283,4 115,0 Resultat etter skatt og 94,6 176,5 86,8 minoritetsinteresser Den kraftige resultat forbedringen fra 2008 til 2009 skyldes kraftig bedring i finanspostene. Finanskostnadene bedret seg med over 175 millioner kroner fra 2008 til I 2008 ble tatt store nedskrivninger; 45 millioner kroner på Hurtigruten, og store finansielle tap på blant annet strukturerte finansielle produkter som har ødelagt mange kommuners økonomi. Det ble en kostbar lærdom for selskapet. IngenIørutfordrIng: Slik vil fakken Vindmøllepark på Vannøya i Karlsøy kommune se ut når 18 vindturbiner tas i bruk om drøye to år. Her skal det produseres 138 gwh, tilsvarende husstander. turbinene er 18 meter høye, hvert robotblad er 45 meter. Kostnaden er ca. 740 millioner kroner. Parken skal stå ferdig i 2012.danske Vestas skal levere turbinene. Illustrasjon: Rød Tråd Fakta om Troms Kraft Egenprodusert kraft 1,1-1,2 TWh 480 ansatte Utvikler, overvåker og vedlikeholder et nett på km Aktør i det svenske kraftmarkedet gjennom datterselskapet Kraft og Kultur, som driver med krafthandel. Engasjert på en rekke virksomhetsområder; kraftproduksjon, nettvirksomhet, krafthandel, entreprenørvirksomhet og tele Hovedkontor i Tromsø Enerconsult_NiN_Annonse Side 1 FORNYBAR FREMTID FORNYBAR ENERGI ENERGIEFFEKTIVE BYGG PLANER, UTREDNINGER OG ANALYSER INFORMASJON OG OPPLÆRING ENERCONSULT utfører prosjekterings tjenester innenfor fornybar energi og tilbyr rådgivning som bidrar til et mer effektivt og miljøvennlig energibruk. Samarbeid om utvikling av ARKTISK HAV- OG VINDKRAFT Gjennom Nordnorsk Havkraft satser de fire nordnorske energiselskapene Salten Kraftsamband, Troms Kraft, Nordkraft og Lofotkraft på utvikling av prosjekter innen offshore fornybar energi. Nordnorsk Havkraft landsdelens instrument for satsing på havenergi. NORDNORSK HAVKRAFT EIES AV: enerconsult.no NOR-TRYKK

8 KRAFTSELSKAPENE 8 NR Ove Brattbakk i Helgelandskraft: Savner helhetlig politikk STORT OMRÅDE: Nettet til Helgelandskraft dekker et stort geografisk område, stedvis svært kupert og utilgjengelig. HelgelandsKraft AS driver produksjon, overføring og omsetning av elektrisk kraft. Selskapet er det nest største nordnorske kraftselskapet målt etter omsetning. Bare Troms Kraft er større. Virksomheten er lokalisert på Helgeland med hovedkontor i Mosjøen. HelgelandsKraft er et veldrevet regionalt kraftselskap og synes å være fornøyd med det. En del av overskuddet tilbakeføres eierne i form av utbytte. Knut Ørjasæter Investeringen i ROI Invest AS er den største investeringen selskapet har gjort utenfor kraftsektoren. ROI Invest er et regionalt investeringsselskap der HelgelandsKraft eier 13 prosent. Som i mange regionale investeringsselskaper er ikke resultatene til investeringsselskapet noe eierne kan gå rundt å skryte av. HelgelandsKraft følger Troms Kraft og prøver seg på krafthandel i Sverige. Det gjøres gjennom det 50 prosent eide Storuman Energi AB. Foreløpig er dette en virksomhet som går i balanse. Investeringen er på i overkant av 7 millioner kroner. Hva er de viktigste strategiske beslutningene i selskapet de siste 5-10 årene? Vi har tre virksomhetsområder; kraftproduksjon, kraftoverføring/nett og krafthandel, sier administrerende direktør Ove A. Brattbakk. Den viktigste beslutningen vi har tatt var kjøp av regionalnettet til Statnett i Dette økte vår leverte energimengde i eget nett fra 1 TWh til 6 TWh ved at kraftintensiv industri på Helgeland ble våre nettkunder. Kjøpet kostet oss vel 100 millioner kroner. De siste10 årene har vi økt kraftproduksjonen med 120 GWh gjennom oppgraderinger og utbygginger. Vi har iverksatt planer for å utvide vår egenproduksjon av vannkraft med 50 prosent gjennom 15 ulike prosjekter. To av prosjektene er påbegynt, 13 er til behandling hos myndighetene. Prosjektene har en investeringskost på mellom 3,5 og 4,0 kroner/kwh. Den siste og viktigste beslutningen vi har tatt var da vi stoppet i budrunden på kraftverkene Orkla (Siso/Lakshola) la ut for salg. Selv gull kan kjøpes for dyrt. Hvor ser du Helgelandskraft om 5 år? Hvis de gode kreftene står oss bi, og vi får igjennom alle våre planer, så har vi en egenproduksjon på 1,5 TWh. På nettsiden har vi noen mindre strukturelle utfordringer i Rana-området vi må løse. Satsningen vi og andre gjør på småkraftverk vil ha stor betydning for vårt nett. Det er mulig å bygge ut i alt 1,5 TWh i Helgeland. Vi må løse oppkoblingen av disse kraftverkene. Mange planlagte småkraftverk ligger i områder med dårlig nettdekning. Vårt virke som nettaktør vil øke ganske betydelig. På eiersiden ser jeg ingen forandringer hos oss. Hva er de viktigste utfordringene kraftbransjen og Helgelandskraft står ovenfor fremover? Dette kan lett beskrives med få ord manglende helhetlig tenkende fra politisk hold. Våre rammebetingelser er uavklarte, signalene vi får spriker og det er mange ord og lite handling. Jeg frykter spesielt for at det kan oppstå kraftoverskudd i Norden. Det vil gi prisfall som gjør mange av de investeringene som gjøres nå, ulønnsomme. Norge har en forpliktelse til å bygge ut vel 25 TWh med fornybar energi. Norge har en forpliktelse til å bygge ut vel 25 TWh med fornybar energi. Dette er prosjekter der de fleste krever offentlig støtte for å bli lønnsomme. Kraftkrevende industri har samtidig fått svekkede rammevilkår og det er uavklart om de får nye langsiktige kraftavtaler som gjør deres virksomhet lønnsom fremover. Det kan i verste fall bety at markedet reduseres med opp mot 30 TWh. Samtidig er det ikke overføringskapasitet til sentral-europa for å kunne selge overskuddskraft av disse dimensjoner. Elektrisk kraft regnes dessuten i de fleste land som så strategisk viktig at de ønsker å produsere så mye som mulig egenkraft for å føle seg trygge på leveringssikkerheten. For våre lokalnett er det en utfordring at NVE til nå ikke tilbyr rammebetingelser som vil ta hensyn til store investeringsbehov herunder også at vi må koble opp småkraftverk og at det vil slå ut på mulig inntjening. Det slår spesielt uheldig ut for oss på grunn av det store utbygningspotensialet av småkraftverk i Helgeland. Hvor vil dere investere mest fremover? Det meste vil bli investert i større småkraftverk, anslagsvis 2 milliarder kroner. På nettsiden vil det også bli investert betydelig, fra 1,5 til 2 milliarder kroner. Vi har en solid egenkapitalbase og god inntjening. Vi regner med å kunne ta investeringene uten å måtte komme i den umulige posisjon å be eierne våre om tilførsel av ny egenkapital. Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen? En skal aldri være helt fornøyd. Jeg er likevel komfortabel med vår rasjonelle kraftproduksjon. Det som kan bedre lønnsomhet er kraftpris og skattenivå og her Tall i millioner NOK Fakta om Helgelandskraft 1 TWh middelproduksjon 6 TWh overføringsnett Holder til i Mosjøen. 250 ansatte TETT PÅ NETT: Administrerende direktør Ove A. Brattbakk får et stort ansvar for å koble kommende småkraftverk til nettet. er vår påvirkningsmulighet «marginal». På nettsiden kan vi gjøre noe, selv om det meste også der er tatt ut for å bedre effektiviteten og lønnsomheten. Har dere programmer/tiltak som vil bidra til å bedre lønnsomheten/effektiviteten? Vi har arbeidet systematisk og tatt noen skritt av gangen for å bedre effektiviteten og lønnsomheten. Det er ikke mulig med kvantesprang for å bedre effektiviteten hos oss. Helgelandskraft i tall Prosentvis endring Omsetning 1279,9 1125,7-12,0 Driftsresultat 344,7 261,1-24,2 Res før skatt og før eks.ord.poster 301,2 280,3-6,9 Resultat etter skatt og 146,0 162,5 11,3 minoritetsinteresser

9 KRAFTSELSKAPENE Salten Kraftsamband (SKS): Ren kraftprodusent NR STØRST: Det renner mye vann «gjennom» Salten Kraftsamband. SKS er den største kraftprodusenten i Nord-Norge om en holder Statkraft utenfor. Salten Kraftsamband er det tredje største kraftselskapet i Nord-Norge. Selskapet er regionens største på kraftproduksjon om en holder Statkraft utenfor. TeksT: knut ØrjasæTer SKS har en antatt årsproduksjon på 1,9 TWh. Kraftproduksjon og krafthandel utgjør til sammen 96 prosent av konsernets omsetning. Det gjør selskapet til en tilnærmet ren kraftproduksjonsbedrift. Store verdier Prisen Nordkraft har fått på sine aksjer i SKS verdisetter hele konsernet til mellom 3,7 og 3,8 milliarder kroner. Dette viser hvor store verdier det er i de nordnorske kraftselskapene. Vi har ikke gjort verdivurderinger av de ulike selskapene, men det er grunn til å anta at Troms Kraft har en verdi som ligger en del høyere enn dette. Troms Kraft har samlet sett høyere verdier enn det en finner i SKS - en vesentlig høyere gjeld enn i SKS bidrar imidlertid til å trekke nettoverdien av selskapet ned. SKS har byttet til seg kraftproduksjonen til Bodø Energi mot at Bodø Energi overtar det meste av nettvirksomheten, SKS Nett. Avtale ble inngått i 2009 og gjennomføres i En del kostnader er tatt i forbindelse med omstruktureringer og det har svekket resultatet noe. SKS fremstår mer og mer som en rendyrket kraftprodusent. Fremover er det planer å investere i ny kapasitet på 250 GWh der en venter på konsesjon. Hvor mye vil selskapet investere i ny vannkraft fremover? Vi skal investere milliardbeløp i ny vannkraft, sier konsernsjef Leif Finsveen. Men det er avhengig av at vi får konsesjon fra myndighetene. Vi har flere prosjekter til vurdering, alene, og sammen med andre. Har endringen på eiersiden hatt betydning for virksomheten? Nei, det har berørt vår virksomhet i liten grad. Hva er de viktigste strategiske beslutningene i selskapet de siste 5-10 årene? Videre satsing på ny, fornybar kraft (vann, vind og småkraft) samt deltakelse i det nordnorske oljeselskapet North Energy. Som nevnt, vi har flere prosjekter til vurdering hos myndighetene. Får vi konsesjon vil dette være prosjekter for flere 100 GWh. Prosjektene vil realiseres innenfor en tidsramme på 5-10 år. Hvor ser du SKS om 5 år? Der vi er i dag; Altså, den største vannkraftprodusenten plassert i Nord-Norge samt et viktig lokomotiv for en bæredyktig industriell utvikling lokalt, regionalt og landsdelmessig. Hva er de viktigste utfordringene kraftbransjen og SKS står ovenfor fremover? For kraftbransjen er det tilgang på relevant kompetanse, grønne sertifikater, økt nettkapasitet, samt tilgang på ny kraft til konkurransedyktige priser. Vi ser at det kan bli en mangel på kompetanse da petroleumsindustrien som har begynt sitt inntog i Nord- Norge har vilkår vi vanskelig kan konkurrere med. For SKS er utfordringen tilgang på relevant kompetanse og tilgang på nye utbyggingsprosjekter. Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen? Generelt sett, ja. Men alt kan bli bedre, og det arbeider vi med kontinuerlig der vi ta tar noen steg av gangen. SKS har relativt sett lav egenkapitalrentabilitet sammenliknet med andre over flere år etter at skatt er betalt? Hva skyldes dette? Det er flere forhold; Ulik skatteposisjon for kraftverk, ulikt forhold mellom bokført og virkelig egenkapital mellom selskapene. Ved konserndannelsen i 2003 ble vår virkelige egenkapital synliggjort. Dessuten har de ulike selskapene virksomhetsområder med høyst ulik skattebelastning. Det er derfor særdeles vanskelig å sammenligne. SKS har hovedvirksomhetsområde innenfor kraftproduksjon med høyt skattetrykk og har heller ikke nettvirksomhet (distribusjonsnett) slik andre har. Kraftproduksjon bør sammenliknes isolert og da bør en se på resultatene før skatt. Annet blir lett som å sammenligne epler og pærer. Vil det bli tatt skritt for å redusere skattebelastningen? Vi utnytter de mulighetene dagens skatteregime gir oss. Utover det er det vanskelig å se at noe kan gjøres, dersom da ikke myndighetene endrer skattelovgivningen for vår bransje. Det tror ikke jeg vil skje med det første, avslutter Leif Finsveen. MYE EIERSTYR: Konserndirektør Leif Finsveen har opplevd store endringer på eiersiden. Men det påvirker lite virksomheten. SKS i tall Tall i millioner NOK Prosentvis endring Omsetning 993,7 1001,0 0,7 Driftsresultat 383,2 233,5-39,1 Res før skatt og før eks.ord.poster 368,7 225,0-39,0 Resultat etter skatt og 110,6 73,6-33,4 minoritetsinteresser Fakta om Salten Kraftsamband Primært kraftprodusent med 1,9 TWh egenproduksjon Hovedkontor i Fauske 145 ansatte Rammes sterkt av skatteregime for kraftproduksjon

10 Hvordan oppnå bygningsmasse med bærekraftig energibruk Kunnskap om nye energiøkonomiske muligheter som bidrar til en langt mer miljøeffektiv ressursutnyttelse i bygg er tilgjengelig i dag, men hvordan implementere denne kunnskapen i prosjektene? Hvis energispørsmålet skal tas på alvor må det løftes på dagsordenen og synliggjøres i prosjektorganisasjonen.? Vi vet hvordan. Tverrfaglighet er nøkkelen Kombinasjonen av forskjellige fagfelt som sammen utgjør et fullstendig bilde er et suksesskriterium for å lykkes. Bred og dyp teknisk kompetanse på følgende områder er nødvendig i denne prosessen; funksjonsplanlegging, bygningsfysikk, teknisk utstyrskompetanse, systemteknisk kompetanse, automatikk og styringssystemer og oppbygning av spesialmodeller for simuleringer. Dagens kunnskap gir morgendagens løsninger Miljøeffektiv ressursutnyttelse er sentral i vår fagkompetanse, og noe vi jobber med hver dag. I tillegg utfordrer vi hele tiden status quo, og ser etter nye måter å løse morgendagens utfordringer. Vi engasjerer oss aktivt i forskningsprosjekter der vi ser nærmere på hvordan man kan redusere energibruken og energirelaterte klimagassutslipp fra den fremtidige bygningsmassen. HUSK: Alle yrkesbygg over 1000 m2 skal energimerkes innen utgangen av Vi er klare! Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet rådgivning fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte. Våre kontorer i nord; Mo i Rana, Bodø, Narvik, Harstad, Tromsø, Lakselv, Hammerfest, Kjøllefjord, Vadsø, Kirkenes

11 KRAFTSELSKAPENE Hålogaland Kraft: Småkraft-kongen nr SukSeSS med Hålogaland IkT: Her ser vi sjefen, Svein Heide med starten på Polarsirkelkabelen som strekker seg fra Trondheim til narvik og gjør at store operatører og bedrifter får doblet fiberkapasiteten mellom sør og nord norge. Selskapet driver innen kraftproduksjon, krafttransport, kraftsalg og bredbånd innen sitt lokale geografiske område, og har ikke ambisjoner om å gjøre særlig annet enn dette. Kraftverkene til Hålogaland Kraft er stort sett mindre produksjonsenheter. Knut Ørjasæter Selv om Hålogaland Kraft er moderate i sine ambisjoner, er det én ambisjon de ønsker å forfølge; å bidra aktivt til regional næringsutvikling. Dette er et område selskapet har lykkes bedre med enn de fleste andre. Spesielt har satsningen på bredbånd og IKT lykkes. Dette var et område som det ble besluttet å satse på i Resultatene ser en nå i et veldrevet datterselskap. Selskapet har også inkludert dette forretningsområdet som en del av selskapets hovedvirksomheter. IKT satsning medfører at det tilbys nettbaserte løsninger der offentlig og privat næringsliv kan sette bort hele driften av deres IT-driftsbehov. Selskapet sitter på 16,6 prosent av aksjene i Nordkraft. Hva er de viktigste strategiske beslutningene i selskapet de siste 5-10 årene? De viktigste beslutningene har vært satsing på nye områder som bredband og IT-drift, samt videre satsning på småkraftproduksjon, sier administrerende direktør Svein Heide. Kraftproduksjonen i vårt område preges av relativt små anlegg. Det skyldes at i områdene der vi holder til, er en topografi som ikke har muliggjort store utbygginger. Derfor har småkraftproduksjon hele tiden vært vår greie. Vi har de senere årene foretatt betydelige rehabiliteringer og utbygginger i våre eksisterende produksjonsanlegg. Det siste av disse vil gjennom økt fallutnyttelse kunne gi en produksjonsøkning fra 2 til 20 GWh. Konsernet har bare de siste to årene investert ca 280 millioner kroner. Det meste av dette i kraftproduksjon. Hva gjelder vekst, vekstambisjoner og eventuelt på hvilke områder, hvor ser du Hålogaland Kraft om 5 år? Hålogaland Kraft er en klart definert regional aktør. Vår videre satsing på småkraft vil kunne doble vår heleide kraftproduksjon til ca 150 GWh om vi lykkes med de prosjektene vi har under utvikling. I så fall vil dette kreve investeringer rundt 350 mill kroner. Som en middels stor nettoperatør med en nettutstrekning på 3700 km investeres det nå årlig i området mill kroner. Bredbåndsutbyggingen i regionen vil de kommende årene raskt kunne utgjøre over 100 mill kr i investeringer om vi lykkes med denne aktiviteten. Vi har siden 2001 bygget opp et eget selskap, Hålogaland IKT, som leverer nettbaserte IT-driftstjenester til næringsliv og offentlig virksomhet. Selskapet er i god utvikling og passerer nå 20 ansatte. Vi har nylig innviet en topp moderne driftshall og står godt rustet til videre vekst. Med den utbyttepolitikk som nå føres i Hålogaland Kraft, vil vi være i stand til å ha den nødvendige egenfinansieringen av våre investeringsprosjekter fremover uten ytterligere egenkapitaltilførsel. Våre eiere uttrykker tilfredshet med de strategier som følges. Hva er de viktigste utfordringene kraftbransjen og Hålogaland Kraft står ovenfor i tiden som kommer? For vår del handler det om myndighetenes rammeregulering av nettvirksomheten og vår evne til å drive denne delen av virksomheten effektivt og med nødvendig kvalitet. Utvikling av ny småkraftproduksjon vil avhenge av om det kommer et tjenlig sertifikatmarked på plass. Konkurransen i sluttbrukermarkedene vil selvfølgelig fortsatt være krevende. Er dere fornøyd med lønnsomheten i egen kraftproduksjon? Vi har stor tro på videre utvikling av småkraftproduksjonen vår. Med allerede foretatte og kommende tunge investeringer på området preges våre resultater fra egen kraftproduksjon noe av Tall i millioner NOK dette nå. Resultatene vil øke på etter hvert. Har dere programmer/tiltak som vil bidra til å bedre lønnsomheten/effektiviteten? Vi arbeider med dette i flere deler av virksomheten og ser dette som en kontinuerlig prosess der vi tar steg av gangen, avslutter Svein Heide. Hålogaland Kraft i tall Prosentvis endring Omsetning 450,5 397,2-11,8 Driftsresultat 63,5 38,8-38,9 Res før skatt og før eks.ord.poster 60,0 53,4-11,0 Resultat etter skatt og 48,4 45,0-33,4 minoritetsinteresser Fakta om Hålogaland Kraft Egenproduksjon 280 GWh 130 ansatte Satser tungt på bredbånd og IKT for å bidra til regional næringsutvikling Middels stor regional nettleverandør i overkant av 3700 km Hovedkontor i Harstad

12 KRAFTSELSKAPENE 12 NR Klaus Hvassing og Nordkraft: Mye å lære fra seg Det har vært en frykt i Narvikssamfunnet for Troms Kraft. Nordkrafts ledelse har vist at de tar godt vare på ressursene konsernet forvalter. Dette skulle normalt tilsi at Nordkraft har mye å lære fra seg og dermed mye å tilføre Troms Kraft. Men i Nord-Norge har det vært en tradisjon for at følelser, frykt og politikk har fått råde, og ikke fornuft og forretningsmessige avgjørelser. Skrekkeksempelet er OVDS-TFDS historien. Knut Ørjasæter Nordkraft har store ambisjoner innen utvikling av vindkraft og utbygging av småkraftverk. Når man er best i klassen har man normalt ikke mye å frykte. Er du bekymret for å få Troms Kraft inn som eier? Har Nordkraft noe å frykte fra Troms Kraft? Det korrekte svaret fra meg vil vel være at jeg ikke har noen mening, sier administrerende direktør Klaus Hvassing i Nordkraft. Som administrasjon forholder vi oss til de eierne vi til enhver tid har. Når det er sagt, vil jeg gjerne føye til at jeg ikke er nevneverdig bekymret. Med Troms Kraft vil vi få inn en industriell eier med tyngde fra vår egen landsdel. Nordkraft har 8 års erfaring med Danske Power Energy/Dong Energy som industriell eier. Den erfaringen forteller oss at en industriell eier har et langsiktig utviklingsperspektiv og gir muligheter for kompetanseoverføring og samarbeidsprosjekter. Troms Kraft satser også på produksjon av ny fornybar energi gjennom småkraft- og vindkraftutbygging. Det bør gi muligheter. IKKE REDD: Administrerende direktør Klaus Hvassing er ikke bekymret for å få Troms Kraft inn som eier. Han har stor tro på at selskapene kan lære av hverandre. Troms Kraft har også vært tydelig på at eierskap i Nordkraft sees i et strategisk landsdelsperspektiv. Vi er positive til grep som kan styrke verdiskapningen i landsdelen gjennom økt satsing på fornybar energi. Det gir inntekter, kompetansearbeidsplasser og ringvirkninger for øvrig næringsliv. Gode samarbeidsløsninger bør også kunne styrke FoU og utdanningstilbudet i Nord-Norge og til sammen bidra til økt attraktivitet. Et tettere samarbeid om fornybar energi er spesielt viktig i en fase der klimatrusselen krever løsninger raskt. Hva skyldes frykten i Narvik samfunnet for at Nordkraft skal bli en del av Troms Kraft? Når vi som selskap betrakter det som har skjedd i forbindelse med oppkjøpsprosessen fra sidelinja, ser det ut som om den uroen som har vært, henger sammen med at man har oppfattet Troms Kraft sitt initiativ som del av en fusjonsstrategi, for å skape ett stort nordnorsk selskap med sete i Tromsø. Gjennom lengre tid har større nordnorske løsninger blitt framhevet fra Troms Kraft, og oppkjøpframstøtet kom brått på rett før sommerferien. I Narvik-regionen har flere og flere sett at virksomheten til Nordkraft skaper viktige ringvirkninger. Det har vært en kraftig vekst i antall arbeidsplasser og med det skatteinntekter. Utbyttenivået til eierne har økt. Nye investeringer i ny fornybar energi har skapt arbeidsplasser for det øvrige næringslivet og Nordkraft bidrar i det generelle arbeidet med næringsutvikling. Samtidig bidrar vi til attraktive lokalsamfunn gjennom sponsing av kultur, idrett, friluftsliv m m. Samarbeid med Høgskolen i Narvik hører også med. I et slikt perspektiv er det forståelig om noen tenker at et oppkjøp og en eventuell sentralisering til Tromsø kan svekke disse positive virkningene her i regionen. Har Nordkraft noe å lære av Troms Kraft? Har Nordkraft noe å tilføre Troms Kraft? Når to så store (i nordnorsk sammenheng) aktører går sammen, er det åpenbart at vi har noe å lære av hverandre. Troms Kraft driver for det første en bredere virksomhet enn Nordkraft, er stor også på fiber, bredbånd, entreprenørvirksomhet og strømsalg til sluttbrukere. Troms Kraft har også lang erfaring med virksomhet i mange kommuner. De er i 15 av Troms fylkes 25 kommuner og i tillegg i Sverige og Finland. Troms Kraft har flere ansatte og har sikkert mer utbygd administrasjon og støttefunksjoner som vi kan trekke lærdom fra og samarbeide med. Nordkraft har utviklet seg raskest på produksjonssiden og har et meget stekt produksjonsfokus. Vi har hatt en vindpark i drift siden 2006 og holder på å bygge ut den neste. Gjennom vårt datterselskap Fjellkraft har vi en stor nasjonal portefølje på småkraft og bygger fortløpende ut disse. Forhåpentligvis kan dette være positivt i et samarbeid. Hvilken betydning får Troms Krafts inntreden i Nordkraft? Er du fornøyd med avtalen som er inngått og som skal bidra til en rollefordeling mellom selskapene? Vi får inn en eier med et langsiktig industrielt perspektiv. Den kompetansen og tenkninga vår nye eier representerer, mener vi vil være positivt for den videre utviklinga av Nordkraft, og passe vår strategi om utbygging av ny fornybar energi. Når vi er blitt bedre kjent med hverandre, vil vi også tydeligere se samarbeidsmulighetene og etter hvert gjøre det konkret. Administrasjonen har p.t. ikke sett endelig avtale mellom eierne, men det som har vært kjent offentlig om samordning av satsing på vind- og småkraft med hovedbase i Narvik, virker fornuftig. Hva skal pengene en får for salg av aksjene i Salten Kraftsamband brukes til? Hva vil det bli investert mest i fremover? Vi har en ambisiøs og kapitalkrevende vekstplan med ho- PRODUKSJON: Nordkraft skal også fremover være blant de beste på kraftproduksjon. Bildet er fra Sildviktind kraftstasjon. Foto: Nordkraft

13 NR vedtyngde på utbygging av ny småkraft, samtidig som vi også skal bidra med et tilfredsstillende utbytte til våre eiere. Dette er en krevende balansegang. For høy investeringstakt kan svekke evnen til å levere utbytte, motsatt svekker et høyt utbyttenivå den framtidige inntjeningen og muligheten til å levere ny fornybar energi i en fase der det er et høyt prioritert nasjonalt og internasjonalt mål. Pengene som frigjøres fra salget i SKS er svært viktig for at vi skal klare både-og. At vi skal klare en fornuftig balanse mellom å så for framtida og å høste i nåtida. Hva er de viktigste strategiske beslutningene i selskapet de siste 5-10 årene? Den viktigste beslutninga ble tatt på slutten av 90-tallet. Da vedtok daværende Narvik Energi AS å satse på regional vekst framfor å risikere å bli kjøpt opp utenfra i en bransje som den gang var preget av sterk strukturendring. Veksten skulle primært skje innen produksjon. Oppkjøpet av daværende Nordkraft AS med to store kraftverk, ble det store grepet for å lykkes. Det krevde kapital. Den ble tilført ved at nye eiere kom inn gjennom emisjoner og ved en leieavtale med Narvik kommune om konsesjonskraften. Deretter har beslutningene om satsing på å bygge ut ny produksjon av fornybar energi gjennom vind- og småkraft vært de viktigste. Nygårdsfjellet vindpark startet å produsere i 2006 og trinn 2 vil være i produksjon til neste år. Vi har også flere andre prosjekt underveis, også i samarbeid med andre regionale kraftselskap. Småkraftsatsinga førte til beslutning om å kjøpe opp Fjellkraft i Fjellkraft har Norges nest største portefølje av småkraftprosjekter og kan komme til å doble dagens produksjon i Nordkraft i løpet av en 10-årsperiode. I løpet av de 10 siste årene har antall ansatte blitt doblet fra ca 70 til i dag som følge av disse strategiske beslutningene. Hvor ser du Nordkraft om 5 år? Hva er de viktigste utfordringene kraftbransjen og Nordkraft står ovenfor fremover? Nordkraft vil om 5 år være et konsern som har økt sin produksjon betydelig gjennom utbygging av ny fornybar energi med småkraft- og vindkraftverk, i tillegg til modernisering av de eksisterende magasinkraftverkene. Veksten har bl a skjedd gjennom godt samarbeid med andre regionale produsenter. Vi vil ha virksomhet i et klart større geografisk område enn i dag. Med denne utviklinga ser jeg et konsern som har skapt SMÅKRAFTVERK: Bildet er fra småkraftverket Lappvikelva i Skjomen. Foto: Nordkraft flere kompetansearbeidsplasser og vært med på den innovative utviklinga av teknologi og utbyggingsløsninger. Jeg håper vi er attraktive som arbeidssted blant de som søker spennende og meningsfylte jobber og ønsker å være en del av løsningen på klimautfordringene. Forhåpentligvis har vi bidratt til ei holdningsendring blant mange mht klimatrusselen, både når det gjelder behovet for ny fornybar energi og for energieffektivisering. Vårt datterselskap Enerconsult AS er rustet til å jobbe med det siste. Jeg ser for meg at vi også oppfattes som en viktig regional aktør for både kommuner og øvrig næringsliv. I tillegg skal vi være til stede der vi ser store muligheter for ny produksjon, f eks innen vindkraft til havs. Sammen med Troms Kraft, SKS og Lofotkraft AS har vi i dag et felles redskap for dette i Nordnorsk Havkraft AS. De viktigste utfordringene framover handler om rammebetingelsene for å bygge ut og produsere mer fornybar energi. Ei forutsetning for gode rammebetingelser er at samfunnet gjennom politiske vedtak prioriterer ny fornybar energi. Det betyr at det er fornybar energi som prioriteres både mht forsyningssikkerheten i det innenlandske forbruket, energitilførsel til ny innenlandsk aktivitet (særlig industri, både på land og offshore) og som et bidrag til å erstatte fossil energi i andre land. I Norge har vi svært gode forutsetninger for å kunne bidra. De viktigste rammebetingelsene blir da for det første gode insentivordninger for å bygge ut mer. Vedtaket om et felles svensk-norsk sertifikatmarked fra 2012 er et viktig eksempel på det. Det blir for det andre nødvendig med mer nett for å få strømmen fra nye småkraft- og vindkraftanlegg fraktet fra produksjonsstedet og inn til distribusjonsnettet uten for store merkostnader for produsentene. En tredje type utfordring er å ha gode prosesser mht konsesjonssøknader og utbygging, slik at Når det er sagt, vil jeg gjerne føye til at jeg ikke er nevneverdig bekymret. vi som samfunn får til gode, balanserte løsninger med skånsom utbygging og drift, og målrettede kompenserende tiltak. For år siden handlet avveininga om naturvern kontra utbygging og naturvern ble sett på som det som representerte miljøhensyn. I dag er det ikke like enkelt. Avveininga mot naturvern er fortsatt uhyre viktig, men nå er det miljøhensyn som også taler for utbygging. Et klimavennlig samfunn som sikrer framtidige generasjoner, krever mer fornybar energi. Dette stiller krav til både oss som utbyggere og andre deler av samfunnet. Til slutt vil jeg trekke fram utfordringen med å få rekruttert de som faktisk skal gjøre jobben og realisere både Nordkrafts og samfunnets mål. Vi må sørge for å vise at dette virkelig handler om framtidsrettede arbeidsplasser, at de er spennende, viktige og utviklende. Det stiller krav til oss og det stiller krav til utdanningssystemene og i tillegg den generelle attraktiviteten til våre samfunn her i nord. Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen? Ja, lønnsomheten har vært god så langt. Ingen tvil om det. Men i lys av de nasjonale og internasjonale ambisjonene om mer fornybar energi framover, er det ikke sikkert at nødvendig videre utbygging av kraftproduksjon er tilstrekkelig lønnsom. Prisutviklinga er selvsagt en svært viktig faktor. Utbyggingsinsentiver gjennom sertifikatordning eller andre virkemidler er så langt vi ser helt nødvendig for de ambisjonene som er satt av myndighetene. Som tidligere nevnt er utbygging av nettet ei helt avgjørende forutsetning for økt produksjon og også eksport av fornybar energi. Lønnsomheten i produksjonen vil også avhenge av hvordan nettkostnadene fordeles. Til slutt vil jeg nevne at en sterk FoU-satsing er viktig for framtidige løsninger og framtidig lønnsomhet. Nordkraft i tall Tall i millioner NOK Har dere programmer/tiltak som vil bidra til å bedre lønnsomheten/effektiviteten ytterligere? Enhver bedrift må ha fokus på kostnadssiden både hva angår drift og investeringer. Det er spesielt risikabelt å miste dette fokuset i en fase med stor vekst og gode inntekter. Det vil straffe seg hardt før eller siden. Derfor har vi en rekke program/tiltak. Når det gjelder driften av kjernevirksomheten, er det snakk om mye realkapital som skal vedlikeholdes. Dels skal vedlikeholdet sikre at det ikke blir stans og behov for større investeringer hvis turbiner eller andre store maskiner ryker. Og det skal vedlikeholdes for å optimalisere antall kilowattimer vi kan få ut av kraftverkene. Derfor har vi utarbeidet og iverksatt et system for strategisk vedlikeholdsanalyse som skal sikre at vi er i forkant på rett tidspunkt og nivå. Med mange utbygginger foran oss, er det viktig med gode systemer for prosjektgjennomføring, kontraktstyring m m. Vi handler stadig mer og driver målrettet profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen. I tillegg til kraftverk, transformatorer og andre installasjoner, trenger vi også en rasjonell og energieffektiv bygningsmasse for administrasjons- og kontorbygg. Vi kommer også til å jobbe for ISO-sertifisering av virksomheten, spesielt på mijøsiden. Forbedret effektivitet avgjøres også av motiverte og kompetente medarbeidere som jobber godt sammen og mot felles målsettinger. Vi trenger derfor hele tida å videreutvikle personalpolitikken og arbeidsmiljøet, et område hvor vi nå styrker våre administrative ressurser. I tillegg til dette kjører også datterselskapene våre egne prosjekter og tiltak for løpende å forbedre effektiviteten, avslutter Klaus Hvassing. Prosentvis endring Omsetning 492,6 471,7-4,2 Driftsresultat 248,2 200,7-19,1 Res før skatt og før eks.ord.poster 164,7 176,0 6,9 Resultat etter skatt og 109,7 138,1 25,9 minoritetsinteresser Fakta om Nordkraft Samlet portefølje på kraftproduksjon ca 1,4 TWH inkl andel av kraft fra SKS Eier og drifter 1030 km med overføringsnett 122 ansatte Lokalisert i Narvik

14 VINDKRAFT 14 nr Vil bygge stor vindkraftpark i Kvalsund: Finnmark Kraft søker samarbeid Meldt inn til nve: Kartutsnitt som viser området hvor Finnmark Kraft har sendt melding om planlegging av Falesrassa vindkraftverk. nødvendig Med SAMARBeid: Samarbeid mellom Finnmark Kraft og andre selskaper som vil drive vindkraftutbygging i Finnmark blir nødvendig; dersom det enorme potensialet for vindkraft i fylket skal kunne utnyttes, sier administrerende direktør i Finnmark Kraft, John Masvik. Denne høsten vil vi ta kontakt med samtlige sju selskaper som har vist interesse for å komme i gang med vindkraftprosjekter i Finnmark; med henblikk på å få i stand samarbeid. Dersom planlagt vindkraft i Finnmark skal bygges ut vil det være snakk om investeringer på flere titalls milliarder kroner, og da må det etter vårt syn samarbeid til. Dette sier administrerende direktør i Finnmark Kraft AS, John Masvik. Geir Johansen Masvik, som er fra Alta, tiltrådte stillingen som leder i Finnmark Kraft AS i februar. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU innen elektrisk kraft, og har arbeidet i 16 år i Statnett og som teknisk sjef i E-Co Vannkraft. Finnmark Kraft AS ble stiftet i fjor sommer, og samtlige kraftselskaper i Finnmark, Ymber (tidligere Nord-Troms Kraftlag), samt Finnmarkseiendommen (FeFo) er aksjonærer i selskapet. Det nye selskapet skal stå for utbygging av fornybar energi i Finnmark, med hovedvekt på vindkraft og småskala vannkraftverk. Vindpark i Kvalsund I sommer meldte Finnmark Kraft planene om sitt første vindkraftanlegg inn for NVE. Det dreier seg om en park i området Falerassa i Kvalsund kommune. Det er snakk om et stort anlegg, med en installert effekt på 430 MW; foreløpig planlagt med 140 turbiner. I slutten av august inviterte NVE og Finnmark Kraft til folkemøte i Kvalsund hvor man orienterer om prosjektet. Godt område Vi har funnet fram til et meget godt egnet område. Vi tror dette området er blant de med minst konsekvenser for reindriften i Finnmark, området har gode vindforhold, og parken vil ligge nær Hammerfest-området; som ventelig vil ha stort behov for elektrisk kraft i tiden som kommer. I tillegg ligger parken nær Skaidi som vil framstå som et knutepunkt når ny nettutbygging kommer i nord, påpeker John Masvik. Mye penger Han sier at foreløpige beregninger viser at det vil koste rundt seks milliarder kroner å få realisert den planlagte vindparken i Kavlsund. Vi regner i dag med at det koster rundt 15 millioner kroner for hver installert MW som bygges ut. I Finnmark er det nå meldt inn vindkraftprosjekter, gitt konsesjoner og igangsatt prosjekter som samlet vil ha en installert effekt på rundt 3000 MW. Da er det snakk om investeringer på rundt 45 milliarder kroner i vindkraft i fylket dersom dette skal realiseres, sier Masvik. Fordeler med samarbeid Masvik sier at man i Finnmark Kraft har et klart ønske om å inngå i samarbeid med andre selskaper som viser interesse for å utvikle vindkraft i Finnmark. Denne høsten vil vi ta kontakt med samtlige sju selskaper som har meldt interesse for å etablere vindkraft i fylket; med henblikk på å få i stand samarbeid. Vi mener at slikt samarbeid vil slå positivt ut, på flere måter: Vi fordeler kostnader ved utbygging. Vi kan som et nytt selskap i bransjen få tilført verdifull kompetanse fra store selskaper som har drevet med vindkraft før. Og vi kan tilføre aktuelle selskaper som vi inngår samarbeid med den kunnskap om de spesielle forhold i Finnmark som vi innehar, og vi har dessuten en avtale med grunneieren FeFo, sier Masvik Vindkraftselskapene Interessen for å komme i gang med vindkraft i Finnmark er økende. Foruten Finnmark Kraft og Varanger Kraft; som i høst fikk konsesjon for etablering av vindpark i Berlevåg, kommer alle selskapene utenfra fylket. Statoil ASA har søkt om konsesjon for vindkraftparker i Båtsfjord, Hammerfest og Måsøy. Statkraft Development har søkt om konsesjon i Hammerfest, og meldt planer om vindparker i Berlevåg og Lebesby inn til NVE. Fred Olsen Renewables har søkt om konsesjoner for parker i Lebesby og Gamvik, samt meldt inn planer om en park i Kvalsund. Vindkraft Nord har søkt om konsesjon i Hasvik. Troms Kraft Produksjon har meldt inn planer om en park i Sør-Varanger, og Norsk Miljøkraft AS har meldt inn planer om parker i Lebesby og Berlevåg. Småkraftverk Finnmark Kraft har er også konkret i gang med å planlegge småkraftverk. Vi har foretatt en gjennomgang av vannressursene i fylket, og vi har foreløpig åtte prosjekter som vi vil følge opp videre. Vi har kommet lengst i planleggingen av småkraftverk i Kobbefjorden i Måsøy kommune, samt på Sørøya. De åtte anleggene vi arbeider videre med vil gi rundt 150 GWh med strøm årlig. Vi håper på å komme i gang med bygging av småkraftverk i 2014/2015 mens vi satser på byggestart av vårt første vindkraftverk i 2016, sier John Masvik. Liten tue kan velte stort lass Trenger du noen til å kvalitetssikre ditt fjernvarmeprosjekt? Rådgivende ingeniører innen vannkraft, byggog anleggsteknikk. Margrethe Jørgensensv 8, 9406 Harstad Tlf.:

15 VINDKRAFT Varanger Kraft sin vindkraftutbygging: nr Skal ikke gå utover aksjeutbyttet 15 VindkraFt i Finnmark: denne fotomontasjen viser vindkraftprosjektet rakkocearro i Berlevåg og illustrerer hvordan en eventuell vindmøllepark kan bli seende ut i området. Fotomontasje: Varanger Kraft De siste to årene har sju kommuner i Øst-Finnmark fått utbetalt utbytte på 84 millioner kroner fra Varanger Kraft. Nå skal selskapet i gang med et vindkraftprosjekt der første byggetrinn vil koste rundt 400 millioner kroner. Vi forventer at prosjektet ikke vil få innvirkning på utbyttet som vi utbetaler til våre aksjonærer, sier forretningsutvikler Tore Martinsen i Varanger Kraft. GEIR JOHANSEN I sommer ga NVE Varanger Kraft konsesjon for utbygging av en vindpark i Rákkocearro i Berlevåg kommune. Konsesjonen gjelder utbygging av en vindpark med en installert effekt på inntil 200 MW. Den skal etter planene bygges ut i to trinn. Første trinn innebefatter oppføring av ti turbiner med en effekt på 30 MW noe som tilsvarer strøm til rundt 5000 husstander. Ifølge Martinsen regner man med at det vil koste rundt 400 millioner kroner å få realisert første trinn, mens det vil koste mellom to og tre milliarder kroner å få parken ferdig utbygd. Klage fra FeFo Finnmarkseiendommen (FeFo) har lagt inn klage til NVE på ekspropriasjonstillatelsen som ble gitt i forbindelse med tildelingen av konsesjonen til Varanger Kraft. Vi forstår FeFo sin handlemåte; ut fra et prinsipielt grunnlag. Vi er imidlertid i forhandlinger med FeFo om saken, og tror vi vil finne fram til en gavnlig løsning i løpet av høsten, sier Tore Martinsen. Partner med erfaring Nå ser Varanger Kraft seg om etter en best mulig egnet partner som vil delta i realiseringen. Vi har konstatert at flere selskaper er interessert i å komme inn i prosjektet, og er inne i forhandlinger. Den aktuelle partneren regner vi med å ha funnet i løpet av høsten. Vi anser det som viktig å få inn en partner som har erfaring og kompetanse innen vindkraftutbygging noe som vi ikke har i vårt eget selskap. Den aktuelle partneren vil også kunne tilføre kapital, sier Martinsen. to må sannsynligvis den nye 420 kv kraftlinjen fra Skaidi til Varangerbotn bli bygd, sier Martinsen. Støtteordninger Et usikkerhetsmoment er hvilke økonomiske støtteordninger som kommer. Vi har fått konsesjonen i ei tid da framtidig støtteordning for vindkraft enda ikke er avklart. Vi vet ikke om det blir fortsatt statlig investeringsstøtte slik det har vært gjennom Enova, eller om grønne sertifikater kommer på plass. Vi regner imidlertid med at en avklaring om støtteordninger vil komme innen årsskiftet 2011/2012, sier Martinsen. Utbytte til kommunene Varanger Kraft er eid av sju kommuner i Øst-Finnmark, gjennom følgende prosentfordeling av aksjene: Sør Varanger kommune (31,25), Vadsø kommune (21,87), Tana kommune (12,5), Vardø kommune (12,5), Båtsfjord kommune (9,38), Nesseby kommune (6,25) og Berlevåg kommune (6,25). For kommunene har Varanger Kraft; som i mange år har gått med store overskudd, vært en høyst kjærkommen inntektskilde gjennom utbetaling av utbytte. I fjor ble årsresultatet på 50,3 millioner kroner, og det ble utbetalt utbytte til aksjonærene på 44 millioner kroner. I 2008 var årsresultat på 40,89 millioner kroner, og utbyttet var på 40 millioner kroner for de sju kommunene. Rett sted til rett tid Vi forventer at finansieringen av den nye vindparken ikke vil få innvirkning på utbyttet som vi utbetaler til våre aksjonærer. Vi er et selskap med meget god økonomi, og når vi får inn en partner som også vil bistå med finansieringen har vi gode løsninger for en investeringsmodell som ikke vil medføre tapt utbytte for kommunene, sier Tore Martinsen. Han sier at man innen Varanger Kraft både er glade og stolte over å være Finnmarkbaserte selskapet som har fått den aller første vindkraftkonsesjonen. Vi har vist at vi har posisjonert oss; på rett sted til rett tid. Alle forhold er avklart i forhold til reindrifta og lokalmiljøet i området for øvrig. Nå ser vi fram til å realisere dette svært så spennende prosjektet, sier Tore Martinsen. Kommunenes eierandel i Varanger Kraft Penger til kommunene: Forretningsutvikler tore martinsen i Varanger kraft forventer at selskapets investeringer i vindkraftanlegg ikke vil få innvirkning på utbyttet som sju Finnmarkskommuner hvert år henter ut av kraftselskapets overskudd. i løpet av de to siste årene er det utbetalt utbytte på 84 millioner kroner til de sju kommunene. Bygging i 2012 Han mener det mest realistiske er at man kommer igang med utbyggingen av første trinn høsten 2012, og at de ti første vindmøllene vil være på plass høsten Strømmen fra vindparken vil bli ført inn i Varanger Kraft Nett sitt regionale nett og solgt ut på det åpne markedet. For å kunne realisere trinn Vadsø: 21,87% Vardø: 12,5% Tana: 12,5% Båtsfjord: 9,38% Nesseby: 6,25% Berlevåg: 6,25% Sør-Varanger: 31,25% Grafikk

16 VINDKRAFT 16 Nr Flere forhold skaper usikkerhet om vindkraft i Finnmark mener Bjørn Blix: Med dialog som viktig redskap Flere forhold; innbefattet utspill som har kommet fra grunneier FeFo, bidrar til å skape usikkerhet omkring framtidig vindkraftutbygging i Finnmark. I vårt selskap har vi imidlertid sterk tro på Finnmark som satsingsområde for ny fornybar energi, og gjennom best mulig dialog med berørte parter akter vi å nå fram. Geir Johansen Dette sier Bjørn Blix, som i snart to år har vært prosjektleder for selskapet Fred. Olsen Renewables AS sin vindkraftsatsing i Finnmark. Selskapet er inne i flere større internasjonale vindkraftprosjekter, både i Sverige, Canada, Irland og Skottland. Et av selskapets datterselskaper har også fått konsesjon for etablering av en vindpark på Lista. Seks konsesjoner I Nord-Norge har selskapet søkt om seks konsesjoner for vindkraftanlegg, og fem av disse søknadene ble levert i Det er søkt om konsesjon for vindparker i Lebesby og Gamvik i Finnmark, på Andøya, samt i Mosjøen og i Bindal. I fjor søkte man også om konsesjon for utbygging av en vindpark i Kvalsund i Finnmark. Kvalsund Aktuelle vindparker i Gamvik og Lebesby vil avhenge av ny linjeutbygging fra Hammerfest til Varangerbotn, så disse ligger flere år fram i tid. Når det gjelder vindpark i Kvalsund mener vi forholdene ligger til rette for en tidligere realisering. Her tilbyr vi oss å overføre kraft gjennom den 132 kilovolts kraftlinjen som Hammerfest Energi har etablert mellom Hammerfest og Skaidi i utgangspunktet for å kunne ha ei nødstrømslinje for Snøhvitanlegget. I dag er det ledig kapasitet på denne linjen, påpeker Bjørn Blix. Strøm til ny industri Han mener at det planlagte vindkraftanlegget i Kvalsund vil kunne gi strøm til forestående industriutbygging i området. Vi har vært i kontakt med gruveselskapet Nussir, som vil starte opp med ny gruveindustri i Kvalsund. Anlegget vil ha behov for rundt 30 MW elektrisk kraft. Goliatutbyggingen, samt et eventuelt tog to på Melkøya, vil også trenge store mengder ny elektrisk kraft. Kvalsund kommune stiller seg svært positivt til våre planer, og vi er inne i god dialog med representanter for reindrifta i området noe som gjør at vi har godt håp om å komme til enighet om en avtale. I første omgang tar vi sikte på en utbygging med en installert effekt på rundt 50 MW; noe som vil gi strøm tilsvarende forbruket til rundt 8250 boliger. Dette vil igjen gi eiendomsskatt på rundt ni millioner kroner årlig til den lille Finnmarkskommunen, opplyser Bjørn Blix. Helt utbygd vil selskapets planlagte vindpark i Kavlsund kunne gi rundt 280 MW. Dialog som redskap: prosjektleder Bjørn Blix i Fred olsen renewables as framholder viktigheten av best mulig dialog mellom impliserte parter i ei tid hvor flere forhold skaper usikkerhet omkring vindkraftutbygging i Finnmark. Usikkerhet Bjørn Blix mener at flere forhold bidrar til å skape usikkerhet omkring framtidig vindkraftutbygging i Finnmark: En del avklaringer har vi nå fått. Statnett vil bygge ny 420 kilovolts kraftlinje fra Balsfjord til Hammerfest med forlengelse til Varangerbotn. De spesielle forholdene tilnyttet reindriftsnæringen skaper fortsatt en god del usikkerhet men vi er inne i konstruktiv dialog med næringen og tror på at gode løsninger finnes, sier Blix. FeFo Han påpeker at utspill fra Finnmarkseiendommen FeFo bidrar til å skape ytterligere usikkerhet. Den spesielle grunneieren har til nå etter mitt syn framstått som noe stor og umoden. Selskapet har åpenbart store planer om å kapitalisere verdien av eiendommene sine. Selskapets medeierskap i Finnmark Kraft skaper fortsatt usikkerhet da dette kan føre til at FeFo vil forfordele dette selskapet når det gjelder grunnavtaler. Vi er imidlertid også i løpende dialog med FeFo, og har håp om å finne fram til akseptable løsninger, sier Blix. Dyrere overføring til nett Også andre forhold setter Finnmark i en særstilling, ifølge Bjørn Blix. Det framstår som enklere og rimeligere å få overført vindkraft til nettet sørpå enn i nord. Vi har regnet ut at kraft fra en vindpark på 100 MW kan føres til nettet i sør uten omkostninger, mens det vil koste rundt 18 millioner kroner årlig å føre kraft inn i nettet i Finnmark. I dag er det også slik at NVE sitt regleverk gjør det ulønnsomt for nettselskapene i Finnmark å bygge ut regionale nett noe som ville ha gjort det enklere å få til vindkraftutbygging i landets nordligste fylke, sier Blix. Forutseende Han understreker imidlertid at hans selskap har stor tro på at det fins et stort potensiale for vindkraftutbygging i Finnmark til tross for flere forhold som i dag skaper usikkerhet. Fred Olsen har satt opp Finnmark som satsingsområde for fornybar energi, og det har tidligere vist seg at han har vært forutseende. Her må det langsiktig tekning til, påpeker Bjørn Blix. HAR DU RIKTIG PRIS/DEKNING PÅ DINE FORSIKRINGER Send SMS med kode: Forsikring til , og vi kontakter deg for en nyttig forsikringsprat. Ekspert på Russland med 20 års erfaring Visa Overnatting Transport Taxi Bus Fly Tog - Sightseeing Din profesjonelle partner på turer til Russland. Ta kontakt med vårt team som består både av russiske og norske ansatte. Du finner oss i gågata i Kirkenes. Man-Fre kl 8.30 til Your tour operator in Kirkenes Dr. Wesselsgate Kirkenes with more than 20years experience Tlf: eller vakttelefon utenom we know the North! åpningstider: e-post: firmapost@pasvikturist.no HamcoGarasjen Norsk Grønnkraft arbeider til enhver tid med en rekke prosjekter i forskjellige faser alt fra første grunneierkontakt, via konsesjonssøknader til bygging og drift. Går du med konkrete planer eller bare lurer på muligheten for å bygge et kraftverk. Ta Kontakt med oss i dag på telefon for en uforpliktende småkraftsamtale. Se også

17 ELKRAFTUTDANNINGEN Nr Høgskolen i Narvik samarbeider med Statkraft om trainee-opplæring: Ny giv for elkraftfaget i Narvik 17 Ved Høgskolen i Narvik har man fått ungdom til å fatte sterkt økt interesse for å ta utdannelse innen elkraftfaget; blant annet som følge av nært næringslivssamarbeid. Vi sørger for at våre studenter får undervisning i helhetlig systemforståelse, noe som gjør at de stiller sterkt på arbeidsmarkedet, sier prosjektleder Steinar Svarte ved Høgskolen i Narvik (HiN). Geir Johansen Egen elkraftlinje hadde man i mange år ved Høgskolen i Narvik, men ved årtusenskiftet ble undervisningstilbudet lagt ned, fordi det var så få søkere. De siste årene har søkermassen tatt seg kraftig opp, og nå er det studenter som går på elkraftlinjen. Dette er et treårig undervisningstilbud som gir bachelorgrad (ingeniør). Som påbygning kan studentene ta mastergrad (sivilingeniør). Vi noterer at interessen bare er økende blant ungdom, og det skyldes mest av alt at undervisningens innhold og metode er relevant som følge av samarbeid med næringslivet. sier Steinar Svarte. Trainee-opplæring i Statkraft Spesielt vil Svarte fremheve omfattende samarbeid med Statkraft om bedriftens traineeopplæring. Statkraft ansetter åtte ungdommer fra hele landet i en traineegruppe. HiN tar seg av teoriundervisningen, som knyttes opp mot de faglige aktiviteter traineeene opplever ute i kraftverksgruppene. Undervisningsmaterialet utvikles i samarbeid med Statkraft med data fra egne anlegg. Hittil har to grupper gjennomført utdanningen, og det er skrevet kontrakt om en tredje gruppe. Hver gruppe til en verdi av 1,1 million, som Statkraft betaler, forklarer Svarte. I Statkraft er mange kraftverkansatte på vei inn i pensjonistenes rekker, og behovet for nye ingeniører og ledere er stort. Dette er bakgrunnen for at Statkraft i samarbeid med Høgskolen i Narvik har funnet fram til et skreddersydd undervisningsopplegg som skal sikre nyrekrutteringen. Systemforståelse Elkraftbransjen er i sterk forandring, og derfor tilpasser vi undervisningen nøye til de nye tider. Vi legger stor vekt på systemforståelse, som dreier seg om samspillet mellom nett, produksjon og marked. Når det gjelder nett, så dreier det seg om alle nettnivåer fra 230V lavspenningsnett til V høyspenning. Studentene får undervisning i både fornybare og ikkefornybare energikilder og i markedsmekanismer tilknyttet disse, forteller Steinar Svarte. «Bransjens undervisningsmateriell» Han sier at undervisning i systemforståelse er en påbygning av de tradisjonelle fagene ved HiN, som var og fortsatt er elektriske maskiner, elektriske anlegg og økonomi. I stedet for å bruke lærebøker, så legger vi bransjens «eget undervisningsmateriell» til grunn. Det dreier seg om rapporter og publikasjoner. Pensum er Nordisk systemdriftsavtale, Forskrift om Systemansvar (FoS), Funksjonskrav i KraftSystem FIKS og Nettutviklingsplaner. Vi benytter online data fra kraftbørsen Nordpool, hydrologiske data fra NVE, nettinformasjon fra Statnett og regionale netteiere og energimodeller. Ut fra dette får elevene en klar forståelse for hva som er dagens realiteter og utfordringer innen bransjen. Dette skaper i tillegg til faglig omfattende forståelse en givende og spennende undervisningssituasjon, sier Steinar Svarte. Samarbeid med næringslivet Han viser til at Narvik er en by hvor energi- og kraftbransjen er sterkt tilstede. Ved HiN er vi i nær dialog med bransjen, og vi samarbeider også med andre kraft-/nettselskaper enn Statkraft. Å ha en åpen og god dialog med næringslivet innebærer et styrket undervisningstilbud hos oss og vi kan være en undervisningsinstitusjon som næringslivet kan nyttiggjøre seg, sier Svarte. Behov for nye fagfolk Kraftbransjen er en svært spennende bransje; ikke minst ettersom dette med fornybar energi kommer stadig sterkere inn. Nord-Norge står foran store utbygginger innen vindkraft og småskala vannkraftverk. Det vil bli behov for mengder av nye fagfolk i tillegg til de nye som trengs for å vedlikeholde og ombygge de større kraftstasjonene som fins fra før. Vi har lyktes i å få ungdom til å se dette potensialet, og derfor har interessen for å utdanne seg innen elkraftfag tatt seg så sterkt opp de siste årene, sier Steinar Svarte. Ny giv for elkraftfaget: Prosjektleder Steinar Svarte ved Høgskolen i Narvik er meget godt fornøyd med samarbeidet skolen har med næringslivet. Det har blant annet resultert i sterkt økende interesse blant ungdom for å ta utdanning innen elkraftfaget.

18 ENERGIRETTET KOMPETANSE 18 NR Pumpeteknikk Nord AS på Melbu: Leverer stadig mer til kraftindustrien Pumpeteknikk Nord AS på Melbu er en av få nordnorske bedrifter som har betydelige leveranser til kraftindustrien. Leveranser av pumper og kjølevannsystemer til kraftindustrien utgjør nå rundt 20 prosent av vår omsetning, og vi legger opp til å øke denne andelen i tiden som kommer, sier daglig leder for Pumpeteknikk Nord AS, Jann Abelsen. PUMPER OG KJØLEVANNS- ANLEGG: Bedriften Pumpeteknikk Nord AS på Melbu; ledet av Jann Abelsen, har de siste årene levert stadig mer pumper og kjølevannsanlegg til kraftindustrien i landsdelen. Abelsen tror at levering av pumper til småkraftverk kan bli et betydelig marked i tiden som kommer. Foto: Atle Nielsen, Vesterålens Avis kraftverk medfører kun rundt halvparten av installasjonskostnadene. Men for at småkraft av betydning skal bli bygd ut, så er det helt nødvendig at regjeringen får på plass ordning med grønne sertifikater, slik man har fått det til i Sverige, sier Jann Abelsen. Fin utvikling Han leder en bedrift som har vært i fin utvikling de siste årene. Omsetningen har økt jevnt, og man har kommet ut med gode overskudd. I fjor var omsetningen på 32,3 millioner kroner, med et resultat før skatt på 2,7 millioner kroner. For i år budsjetterer man med ei omsetning på 35 millioner kroner. Det arbeider nå 14 personer i bedriften, og i tillegg leier man inn polsk arbeidskraft ved behov. Petroleumsindustrien I tiden som kommer akter vi å øke våre leveranser til industrien. Vi har kommet godt inn i markedet for leveranser til kraftindustrien og vi er på vei til å øke våre leveranser til petroleumsindustrien, som nok kommer til å bli stadig viktigere i nord i årene framover. Vi deltar i samarbeidsklyngen som har fått kontrakt for vedlikehold og modifikasjon på Nornefeltet, og arbeidet der vil gi oss verdifull erfaring med henblikk for framtidige oppdrag for denne industrien, sier Jann Abelsen. Jann Abelsen eier 22 prosent av aksjene i Pumpeteknikk Nord AS. De resterende aksjene er fordelt på 11 andre ansatte. NØKKELTALL Pumpeteknikk Nord AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. 32,3 38,5 Driftskostnader 29,7 34,9 Driftsresultat 2,6 3,6 Årsresultat 2,0 2,9 Sum Eiendeler 18,3 17,4 Sum EK 8,6 6,9 Sum Gjeld 9,7 10,5 Geir Johansen Jann Abelsen var maskinsjef i handelsflåten inntil han i 1977 bestemte seg for å begynne å arbeide på land. Bedriften Pumpeteknikk Nord AS ble etablert i 1987, som et samarbeid mellom Melbu Verft, Sig. G. Pedersen i Oslo (heter i dag ABS Pumper) og Øwre Johnsen i Trondheim. På den tiden var det stort behov for pumper til fiskeindustrien i nord, og man ville ha en bedrift nordpå som skulle stå for like leveranser. Bedriften ble etter hvert overtatt av Melbu Fisk og Havfisk. Så ble den solgt til ABS i Oslo, som drev den fra 1999 til 2005 da de ansatte overtok alle aksjer i selskapet. Leveranser til kraftverk Fiskeindustrien i nord ble etter hvert redusert. Vi leverer også pumper og rørsystemer til kommunaltekniske anlegg, men behovet her er sterkt varierende. Derfor fant vi ut at vi ville innrette oss sterkere imot industrien innbefattet kraftindustrien i nord. Leveranser av kjølevannssystemer til kraftverk, samt pumper for å drive generatorer i småkraftverk har økt betydelig de siste årene, forteller Abelsen. Pumper til småkraftverk Melbu-selskapet har fått kontrakt for levering av kjølevannsanlegget til den nye store turbinen som Statnett nå skal få satt opp med Svartisen Kraftverk. Turbinen vil sørge for doblet kraftproduksjon ved anlegget. Vi satser også på å bli en betydelig leverandør av pumper til småkraftverk som skal bygges ut i landsdelen. Dagens pumper er så effektive at man ikke behøver egne turbiner for å drive med småkraft. Å installere pumper i stedet for turbiner ved små- Foto: Bjarne Langseth Defo for en bedre framtid Vi vet at solide lokale energiverk er viktige som næringsutviklere i eget distrikt. Derfor ønsker vi oss en utvikling der de lokale energiverkene fortsatt skal ha et robust grunnlag for videre drift og vekst. Det er ikke tilfeldig at distriktsenergiverkene har et bedre forhold til sine kunder en hva som er gjennomsnittet for kraftbransjen. De lokale energiverkene har sluttbrukerfokus, lokal kompetanse og er mer opptatt av lokale forhold enn bare å høste størst mulig avkastning på selskapets kapital. Defo er distriktsenergiverkenes talerør og bindeledd til fagetater og politiske myndigheter. Den dugnadsånden og entusiasmen som har preget FSN, videreføres i aktiviteter som vil tjene de enkelte medlemsbedrifter og lokalsamfunn på best mulig måte. Det er en glød som får utløp gjennom kort vei til beslutninger, rask reaksjonsevne og klare, presise budskap. Defo blir hørt og tatt på alvor!

19 ENERGIRETTET KOMPETANSE Enerconsult bygger opp kompetansemiljø i Narvik: NR Prosjektering av fornybar energi 19 Vi satser nå sterkt på å bygge opp et eget kompetansemiljø for prosjektering av fornybar energi, med hovedfokus på småkraft og vindkraft, her i Narvik. Nord-Norge står foran store utbygginger innen fornybar energi, og vi ønsker å prosjektere store deler av disse utbyggingene. Dette sier daglig leder for bedriften Enerconsult AS i Narvik, Svein- Erik Høiem. Geir Johansen Narvik-bedriften er i sterk vekst for tiden. Enerconsult ble etablert sommeren 2007, og bedriften er et heleid datterselskap av Nordkraft AS. Bakgrunnen går imidlertid lengre tilbake i tid. Det første fagmiljøet innen energi-effektivisering i Narvik ble utviklet fra midten av 1990-tallet, innen Narviks avdeling av Norsec. Denne avdelingen ble senere til enøk-senter for Nordland, til denne ordningen opphørte i PROSJEKTERING AV FORNYBAR ENERGI: Narvik-bedriften Enerconsult AS er i rask vekst. Oppbyggingen av et sterkt kompetansemiljø for rådgivning og prosjektering av fornybar energi resulterer i ei fordobling av antall ansatte. Sittende foran fra venstre: Svein-Erik Høiem (Daglig leder), Viktor Johansen (Avd. leder). Første rekke fra venstre: Kenneth Tollefsen, Kurt Nystad, Gisle Netland og Anita Tobiassen, og i andre rekke fra venstre: Gerard Zuidhoek, Torben Søraas, Eivind Gaarden, Stein Martin Kristoffersen, Trond Paasche og Jim-Roger Pedersen. Utvidet arbeidsområde Men i motsetning til de fleste andre slike enøk-avdelinger, som ble nedlagt, så videreførtes arbeidet med energi-effektivisering i Narvik og dette skapte grunnlaget for dannelsen av selskapet Enerconsult i 2007, forteller Høiem. Mens man tidligere i all hovedsak konsentrerte seg om forskjellige tiltak for energieffektivisering av bygg, så er stadig nye segmenter innen rådgivning for effektiv og miljøvennlig energibruk blitt arbeidsområder for bedriften de siste årene. Ledende i landet Vi satser på at vår bedrift skal være ledende her i landet innen rådgivning for effektiv og miljøvennlig energibruk, og praksis viser at vi opererer på et nasjonalt plan. De siste sju årene har vi hatt ansvaret for Enovas telefontjeneste «Enova svarer», og vi gir også råd for NVE sin nye energimerkeordning. Vi har greid å utvikle et miljø her i Narvik som man så absolutt merker og nyttiggjør seg på landsbasis, fastslår Høiem. Prosjektering av småkraftverk I fjor vedtok styret at man også skulle satse på å bygge opp en ny avdeling for rådgivning og prosjektering av fornybar energi innen bedriften. Vi er i full gang med dette arbeidet, og foretar nå slik prosjektering for flere småkraftanlegg i Nordland og Troms. Nordkrafts datterselskap, Fjellkraft, planlegger en storstilt småkraftutbygging, og vi finner det naturlig at vi selv her i landsdelen står for mye av prosjekteringen av de nye anleggene. Vi vil også foreta prosjektering av infrastruktur til nye vindkraftanlegg i nord. Den nye avdelingen har resultert i sterk økning av antall ansatte fra seks for rundt et og et halvt år siden, til 14 i dag, forteller Høiem. Sterkt energimiljø Han mener at det sterke energimiljøet i Narvik har mye å si for utvikling av bedriften. Både Statkraft og Statnett har avdelinger i Narvik, og NVE har regionkontor her. Innen næringslivet satset det på både solenergi, vindkraft og småkraftutbygging og ved Høgskolen i Narvik har man bygd opp et sterkt kompetansemiljø innen fornybar energi. Vi samarbeider da også nært med Høgskolen og næringslivet når det gjelder oppbyggingen av et sterkt kompetansemiljø innen rådgivning og prosjektering av fornybar energi her i byen, sier Svein-Erik Høiem. NØKKELTALL Enerconsult AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. 8,7 6,0 Driftskostnader 7,4 7,0 Driftsresultat 1,3-1,0 Årsresultat 1,0-0,6 Sum Eiendeler 6,3 4,7 Sum EK 4,2 3,2 Sum Gjeld 2,1 1,5 Visste du at 7000* nordnorske ledere leser NæringsRapport? *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.

20 Søndag 22. august 10 på topp. Fellestur til Raudfjellet. Oppmøte kl ved Kattfjord skole. Kulturminnedag på Tussøy Omvisning på Jernaldergården på Bø ved arkeolog Ragnhild 20 ENERGIRETTET Myrstad. Åpent i Tussøy kulturhistoriske KOMPETANSE museum, NR Tussøy båtmotormuseum og det restaurerte nordlandshuset Nerstua. Foredrag ved bla. professor emeritus Håvard Dahl 450m Sterk vekst år for Norsk Kulde 2 Dansetelt m/varme. Oppstillingsplass for Bratrein. Møt også Arctandria i støa ved det gamle bobiler AS på og campingvogn. Finnsnes: Matservering. Varmepumper shelternaustet eller bli med til fots til den forlatte boplassen dobler Alle rettigheter. omsetningen Jemsheimen. Avgang med buss fra Tromsø, Prostneset kl Avgang fra Sandneshamn kl med MS Non Stop dansemusikk på Hansnes Skaaskjær og Biskop Hvoslef. Retur kl Ta med Polarlys fredag 10. september. lunsjmat selv. Kaffe, kaker og varme pølser kan kjøpes. Ole Ivars og Polarlys lørdag 11. september BE OM TILBUD Pris buss og båt kr. 250/125. Bare båt kr. 125/75 Maksimum Billettpris: Fredag kr Lørdag Kr Helgepass Kr 600 Salg av egenutviklede miljøvennlige varmepumper til Forhåndssalg av billetter Tlf / post@lenvikhytta.no Lan ca. 60 personer. Påmelding: Tromsø Museum Arrangører: på tlf industrien resulterer i mer enn Bygdefolket fordoblet i Kattfjord, omsetning Tussøylaget og og Tromsø Museum Arr. Direktør`n Bistro godt overskudd for Finnsnesbedriften Norsk Kulde AS i år. Konstant Energidagan forsknings- er en og uformell utviklingsarbeid; i nært samar- arena som gir deltakerne ett blikk inn i framtiden, og foredragsholderne prøver å beskrive hva den vil bringe av muligheter og utfordringer på kort og lang sikt innen bl.a. energi- og miljøsektoren. Energidagan arrangeres for femte gang av Barents Energimesse AS, beid med gode internasjonale partnere, som står er lokalisert helt sentralt i Rossfj for ordstraumen. Energidagan er en særegen og unik konferanse, hvor alle med tilknytning eller tilhørlighet til energibransjen videreutviklingen får faglig påfyll, av bedriften, og mulighet til å knytte kontakter med kolleger i nordområdene. Første dag er i sin helhet viet forvaltningsplanen for Barentshavet sier administrerende og havområdene direktør utenfor Lofoten, mens andre dag tar for seg energisektoren i ett litt bredere perspektiv. i Norsk Kulde, Leif Gunnar Arnesen. ENERGIDAGAN 2010 SAGT OM ENERGIDAGAN - Jeg er veldig imponert over det Geir Johansen faglige innholdet. Her treffer vi mange 8. & 9. september interessante folk i forhold til energi Finnsnesbedriften som er inne i nord. En slik konferanse er ikke det i en meget god utvikling har samme som å komme til et hotell i en røtter tilbake til Da startet Kjell Jensen opp bedriften må reise litt for å komme hit, men når by, og kjøre til og fra fl yplassen. Man Midt-Troms Kjøleservice på man først er her, er det noe helt annet. Finnsnes. Man begynte Foredragsholdere: med Her er det ro og fred, omgivelsene er å levere kjøle- og fryseanlegg Auke Lont, konserndirektør Statnett helt annerledes. Man blir inspirert og til større fiskefartøyer og til kreativ bare av det. - Det er spennende å få s Bjørnar Olsen, informasjonssjef Statkraft Arne M. Bredesen, ordenen, og her på Ener fiskeindustrien. Etter Erik hvert Lahnstein, regjeringens nordområdesjef professor ved NTNU (2008) miks. Det er viktig å nå u ble det også mindre leveranser av slike anlegg til lagre og Det er viktig å synliggjør Geir Henning Wintervoll, adm dir Finnfjord AS delen står på terskelen f butikker men i mange Geir år Iversen, var tidl. ordfører Hasvik kommune -Energidagan i Rossfj ordstraumen er en spre kunnskap og engas fiskerisektoren klart Hans viktigste Kr Amundsen, redaktør avisa Nordlys viktig konferanse. Jeg synes det er et meget arena for networking og marked for bedriften. Johan Petter Barlindhaug, styreleder North Energy AS spennende opplegg som har vært her på viktig del av en slik konf Oddbjørn Schei, LØNNSOMME konsernsjef VARMEPUMPER: Troms Norsk Kraft Kulde AS AS på Finnsnes har mulighet Energidagan, til å bli størst og her det i er landet imponerende på levering at man Olav Akselsen, leder fo av miljøvennlige varmepumper til industrien. Salg av de egenutviklede varmepumpene resulterer i mer har samlet enn fordoblet så mye viten omsetning og så mange Nedgang innen fiskeriene Stortingets utenriksko Ola Skaalvik Elvevold, leder Natur og Ungdom for bedriften i år. Bildet viser til venstre Inntil det ble langt strammere administrerende direktør Leif Gunnar Arnesen samt salgssjef Odd Harry internasjonale Hansen. Foto: deltagere Stian Jacobsen, som det Troms er gjort Folkeblad her. tider innen fiskeriene Pål Julius rundt Skogholt, statssekretær Næringsdept Og det høye nord er jo et fantastisk sted å - Intet spørsmål er viktigere og me Sylvi J Husebye, informasjons- og samf. kontakt Eni Norge komme til, selv når det regner! forteller Arnesen som har ledet bedriften siden I 2001 hadde de ansatte overtatt alle aksjer i selskapet, og Miljøvennlige varmepumper Internasjonalt samarbeid økningen skyldes avgjørende i all hovedsak enn det som står på d Ole Stavad, president Terje Riis-Johansen, Olje- og energiminister konferansens agenda. Det er prisv I januar i år solgte man sin første varmepumpe til et stort bedriften ble fort lagt merke pumper til industrien. her oppe, og det Vi er vil et eksempel til De Nordisk nye pumpene Råd, Danmark til Finnsnes- (2006) de nye leveransene av varme- Yngve Vassmyr, adm dir FRONT Exploration AS man setter disse spørsmålene på da det ble nedgang innen fiskeriene var det nødvendig å Åslaug Haga, Finanskrise prosjektleder Norsk Industri fjernvarmeanlegg i Drammen. til, og man har i løpet av året også komme ut etterfølgelse med godt for overskudd i regnskapet og har i skaffet år, fastslår topp fagfolk. andre. Man har v med flere I 2008 valgte man å skifte navn se seg om etter nye markeder. Kontrakten hadde alene en fått undertegnet kontrakter for på selskapet til Norsk Kulde Finn ut mer om foredragsholderne, Bedriften startet da opp med verdi på 45 millioner kroner. levering av flere liknende varmepumper. arrangementer etc på energikomiteen (2008) Arnesen. Ivar Kristiansen, nestleder for AS. levering av kjøle- og fryseanlegg til større grossistlagre, program, Det var verdens påmelding, første tidligere Vi hadde innarbeidet oss og største høytemperatur At vi har lyktes så godt skyldes først og fremst den store Han ser gode utviklingsmulig- Gode utviklingsmuligehter på nye markeder, og i tillegg og ASKO-Gruppen ble en stor varmepumpe som bruker hadde vi funnet fram til nye kunde. I ble det nedlagt mye arbeid i forsknings- og ammoniakk som kuldemedium. Som en motsetning til som fins innen bedriften. I Vi leverer også kompressor- viljen og evnen til nytenkning heter for Finnsnes-bedriften: miljøvennlige løsninger egnet for fiskeindustri som lot til utviklingsarbeid for å finne andre pumper, som bruker forsknings- og utviklingsarbeid aggregater, og vi skreddersyr Sidene å være i er vekst under igjen. kontinuerlig Da satte oppdatering, og vil hele tiden inneholde siste fram til mer miljøvennlige løsninger for kjøling og frysing. freongass. Gjennom bruk samarbeider vi nært med vår løsninger nytt for om kjøling, Energidagan frysing og 2010 finanskrisen For inn, ytterligere og det ble av informasjon ammoniakk og kontakt CO2 i varmepumper leverer vi en ny, tiggjør oss også kompetanse fra prosjektleder gode skotske partner, Arve og Svestad vi nyt- tørking på mob for våre 907 kunder; alt et- igjen nødvendig å tenke nytt. Da innledet vi også samarbeid Det var som en følge av denne med det skotske selskapet Star miljøvennlig løsning som selskaper i Danmark og USA prosessen at vi utviklet de nye Refrigeration, som driver med ikke skader ozonlaget, slik som driver innen vår bransje, varmepumpene for industrien, omtrent det samme i Storbritannia som vi gjør her i Norge, pumper med freongass gjør, sier Arnesen. sier Leif Gunnar Arnesen. påpeker Arnesen. Unn deg noe du kan være stolt av Ambassadør hytter. For mer info, se eller kontakt vår forhandler i Nord-Norge : Ambassadør-hytten / Nor-Bygg AS tlf E-post : dag@ambassador-hytten.no Lenvikgarasjen ter hvilke behov de måtte ha. Vi har i dag også en god del leveranser til svenske bedrifter, og i årene som kommer akter vi å bli en betydelig leverandør til Den lille Finnsnesbedriften Skandinavia innen vår bransje. er nominert til tre priser for Når det gjelder leveranser til bedriftssamarbeid som er industrien har vi som ambisjon positivt for miljøet av den å bli størst her i landet, sier Leif BÅTHENGERE britiske bransjeforeningen Gunnar Arnesen. for Båthengerne kjøl- og frysindustrien, leveres med sammen nesehjul med og partnerne kraftig, Star justerbar Finnsnes-bedriften har nå 43 Refrigeration, baugstøtte m/vinsj Cool Partners standard. og som Vilters. ansatte. Alle aksjer i selskapet eies av selskapet Norsk Kulde Holding AS. Mer enn fordoblet omsetning aksjene i dette selskapet, og de Arnesen har selv 20 prosent av Omsetningen til Norsk Kulde øvrige aksjene er fordelt blant AS ble i fjor på 61 millioner kroner, med et resultat før skatt på ulik størrelse. Norsk Kulde AS ansatte i bedriften i poster av vel 2,4 millioner kroner. har avdelingskontorer i Alta, Tromsø, Harstad, Svolvær, Ålesund og Oslo. I år regner vi med å komme opp Bardufoss: i ei omsetning Lundberg på over Bilservice tlf millioner Silsand: kroner Silsand og Auto den... store tlf Storslett: Reisa Bilsenter AS... tlf Tromsø: Polarservice v/frank Jensen... tlf Norges M tilhengermer Kilde - til