Full. kontroll. S11 Kaster nytt lys over smolten. S12 EWOS med storsatsing på nett

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT 06/2012 ET MAGASIN FRA Full kontroll Alex Vassbotten i det nye kontrollrommet der fôringen til seks anlegg i Steinvik Fiskefarm styres fra. S11 Kaster nytt lys over smolten S12 EWOS med storsatsing på nett S14 Forskning utgjør forskjellen S22 40-åring i storform

2 AKTUELT INNHOLD: 3 Leder 4 6 anlegg, 117 kamera, ett kontrollrom 9 Grunnlag for en god start tonn på 11 måneder 11 Kaster nytt lys over smolten 12 EWOS med storsatsing på nett 14 Forskning utgjør forskjellen 16 Skal gi mer effektiv hverdag 19 Fremtid og tilbakeblikk åring i storform 20 Gjør hverdagen litt lettere 22 Julekryssord 23 Quiz og middagstips Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS MILJØMERKET 241 Trykksak 699

3 Vi er bare i startfasen med å fylle en slagkraftig «oral delivery» -verktøykasse som vil gjøre næringen bedre i stand til å vokse videre på en mer lønnsom og bærekraftig måte. FORUM 06/2012 EWOS i ledelsen NYTT ÅR: Forskning og dokumentasjon vil bli enda viktigere i årene som kommer har vært et interessant år. I NORGE har vi hatt en særdeles god vinter med høye sjøtemperaturer og lite sykdom. Produksjonen er rekordhøy. Chile er tilbake med god vekst. Etterspørselen av laks er meget sterk idet markedet har tatt unna store tilleggsvolumer uten videre svekkelse i prisen. FOR EWOS har 2012 vært suksessrik. Vår sterke satsing på forskning og funksjonelt fôr har gitt tilflyt av nye kunder og meget gode tilbakemeldinger fra gamle kunder. August 2012 ble vår beste måned noensinne, og vi avslutter året som markedslederen i Norge og globalt i laksenæringen. VI MENER at forskning og dokumentasjon blir enda viktigere i årene som kommer. Laksenæringen har blitt en meget sentral del av Norges økonomi, og mange lokalsamfunn langs kysten er avhengige av arbeidsplassene og aktiviteten som disse bedriftene skaper. DEN NORSKE regjeringen vil dele ut 45 såkalte «grønne» konsesjoner. Dette er også et signal om at forskning og dokumentasjon må prioriteres. Vi vet at lakseoppdrett er mer ressurseffektiv enn all annen husdyrproduksjon, og at vi har et mye bedre miljøavtrykk enn landbruket. Likevel forventes det altså at vi skal bli enda grønnere. VÅR NÆRING har potensial i seg til å bli mer verd for Norge enn oljeeksporten, og den har evighetens perspektiv. For å legge til rette for veksten som etter all fornuft må komme, trengs enda bedre løsninger. DET MEST spesielle med laks som husdyr er at den er avskåret fra korrigerende behandling de månedene den står i sjø, med unntak av gjennom fôret den spiser hver dag. Det er ikke bare vår plikt å utvikle nye muligheter til å hjelpe fisken igjennom denne fasen på best mulig måte, det er også en oppgave som er svært inspirerende for hele EWOS. VI KAN allerede regulere fiskens immun system for å takle forskjellige utfordringer, og vi kan fintrimme «motoren» gjennom å regulere mikrofloraen i tarm. Vi er bare i startfasen med å fylle en slagkraftig «oral delivery»-verktøykasse som vil gjøre næringen bedre i stand til å vokse videre på en mer lønnsom og bærekraftig måte. Følg med! 2013 INNEBÆRER flere milepæler for EWOS. Året åpner med to EWOS-jubileum: Nyttårsmøtet i Tromsø arrangeres for 20. gang, mens Solstrandmøtet har 25-årsjubileum. Dette gleder vi oss til! Jeg ser frem til gode diskusjoner og til å gi våre samarbeidspartnere noen dager med spennende faglig innhold og gode sosiale arrangementer. JEG ØNSKER DEG en God Jul og et fenomenalt Nytt År! Kjell Bjordal Konsernsjef EWOS 3

4 AKTUELT Seks anlegg 117 kamera Ett kontrollrom FLORA:Ved et digert kontrollbord kan Ole Herman Vokuhl styre fôringen på seks ulike lokaliteter. Tekst: Hans Brundtland Foto: Egil Aardal Steinvik Fiskefarm er først ute med å kjøre et slikt system i full skala. Hensikten er å legge ansvaret for fôringen på få personer slik at øvrige ansatte kan konsentrere seg om andre viktige oppgaver. Selskapets hovedkvarter var opprinnelig en internatskole for belastet ungdom i regi av Evangeliesenteret. Da skolen ble nedlagt, overtok Steinvik Fiskefarm. Bygget kan virke grått og trist fra utsiden, men inne er det desto lunere med smakfull innredning og masse kunst på veggene. Det første man oppdager er det store kontrollrommet. Bedriftens hjernesenter. Rasjonalisering har ikke vært den viktigste drivkraften. Målet er å gjøre de ulike oppgavene bedre. Tregt bredbånd Steinvik Fiskefarm har samarbeidet med Industridata i Florø, AQUA group og EWOS for å etablere forbindelsene som strekker seg fra Klave landet i nord til Kviteskjer i sør, noe som ikke har vært en enkel prosess. Det er en kjensgjerning at tregt bredbånd hindrer næringslivet i utkant-norge, ikke minst i Sogn og Fjordane med sine mange og høye fjell. Å hente inn levende bilder av god kvalitet krever kraftig båndbredde og direkte luftlinje mellom de ulike punktene. Derfor ble den største EWOS-siloen ved fabrikken i Florø et 4 Alex Vassbotten TEAMLEDER: Ole Herman Vokuhl styrer et avansert nettverk fra sentralen i Steinvik. av knutepunktene. Her er det plassert antenner 52 meter over bakken som en del av det store Steinvik-nettverket. To teamledere Ole Herman (43) er en av to teamledere på kontrollsenteret som nylig ble tatt i bruk. Han jobbet tidligere ved skipsverftet Kleven Florø, men da det for ti år siden ble permitteringer, valgte Ole Herman en ny næring. I godt voksen alder satte han seg på skolebenken ved høyskolen i Sogndal og studerte akvakultur. I 2006 fikk jeg jobb som røkter hos Steinvik og ble senere lokalitetsleder, sier Ole Herman som tar imot Forums utsendte pluss fôrkonsulent Harald Engevik fra EWOS. 300 megabyte Karene i kontrollsenteret kan velge mellom 117 kamerapunkter, og forbindelsen på opptil 300 megabyte gir like klare livebilder som man har på en fôrflåte der ringene ligger vegg-i-vegg. Teamlederen kobler inn lokaliteten Veiesundet. Han ser flåten og kan til og med zoome inn på EWOS-fabrikken som ligger på andre siden av Høydalsfjorden. Deretter klikker han over til et av kameraene som er plassert på vinsj over hver av de ti ringene. Vi har en kameraenhet i hver enkelt merd. Disse har tre objektiver og sender levende bilder av livet på overflaten og nede i dypet. Utstyret har så bra båndbredde at han kan ha oppe flere anlegg samtidig, med full videokvalitet. Fjernstyrt fôring Ole Hermans arbeidsdag på senteret begynner med å ta en visuell runde til alle lokalitetene for å se at alt er på stell. Deretter starter den fjernstyrte fôringen, for eksempel til Veiesundet der det går med 18 tonn EWOS Opal per dag. På

5 FORUM 06/2012 skjermene ser han at fôrsprederne går som de skal, samtidig som han sjekker fiskens appetitt via undervannskameraene. Helt til fisken roer seg og er mett. Ole Herman deler jobben som teamleder med Torgeir Sørheim. De bestyrer kontrollsenteret annenhver uke, og den øvrige arbeidstiden er de ute på anleggene. Da følger vi arbeidsoppgavene på merdkanten, for det er jo viktig å ikke glemme denne delen av jobben. Fôrer på appetitt Hos Steinvik Fiskefarms er det appetittfôring som gjelder. Ved hjelp av alle kameraene får teamlederne på kontrollsenteret, bokstavelig talt, et godt bilde av fiskens matlyst. Selskapet er blant de beste i klassen når det gjelder utnyttelse av MTB, sier EWOS representant som synes det er en spennende tanke å SPENNENDE: Ole Herman i samtale med Harald Engevik fra EWOS som synes kontrollrommet er en spennende nyskapning. 5

6 AKTUELT Etter et par måneders drift kan vi slå fast at dette fungerer godt. Ole Herman Vokuhl FRI SIKT: Direkte luftlinje er viktig. Fra lokaliteten Veiesundet er det fri sikt til EWOSfabrikken som ligger på andre siden av fjorden. EWOS: Antenner plassert på den høyeste siloen er viktige knutepunkter. gi ansvaret for fôringen til noen få, utvalgte personer. Det hender jo at det oppstår situasjoner på et anlegg som kan skyve fôringen litt i bakgrunnen. Da er det fare for at man ikke utnytter veksten og potensialet, eller at man overfôrer, sier Harald. Stor interesse Ole Herman legger til at de mange undervannskameraene er spesielt bra om vinteren når fisken ligger dypt i merdene, kanskje på åtte-ni meter. Da kan det være vanskelig å registrere appetitten ved hjelp av det blotte øye. Men det må jo understrekes at vi også får visuelle tilbakemeldinger. Steinvik Fiskefarm har hatt besøk av representanter for andre oppdrettsselskaper som viser stor nysgjerrighet. Noen er litt skeptiske fordi de ikke får like mye kontakt med fisken som ved tradisjonell fôring, men etter et par måneders drift kan vi slå VISNINGSSENTERET: Anne Karin Vassbotten gir publikum god service og viser gjerne rundt. Her sammen med Alex og svigerfar Inge Helge. 6 fast at dette fungerer godt. Vi har gode resultater, det viser også tallene vi jevnlig får fra EWOS fôrkonsulenter, sier Ole Herman. Prøving og feiling Sjefen sjøl, Alex Vassbotten kommer inn i «kommandosentralen», som han kaller det. Han forteller at det er tre år siden tanken om et sentralanlegg ble sådd, og alle de 16 ansatte hos Steinvik Fiskefarm har deltatt i prosessen med å få systemet opp å gå. Kysten har aldri hatt noen jappetid. Her blir det produsert varer som en kan ta og føle på! Alex Vassbotten Det har vært en del prøving og feiling, ikke minst med antennene. Men slik er det alltid med pionerprosjekter, sier Alex som vet hva han snakker om. Han legger vekt på at mannskapene ute på lokalitetene ser at karene i sentralen har full kontroll og kan bruke mer tid på andre oppgaver som ofte kommer i skyggen av fôringen. Og han legger til at systemet ikke bare er effektivt, men også godt for sikkerheten. Man kan hele tiden hente inn levende bilder av aktiviteten på anleggene og få oversikt over hvor arbeidsbåtene befinner seg via AIS (Automatisk identifikasjonssystem). Rasjonalisering har ikke vært den viktigste drivkraften. Målet er å gjøre de ulike oppgavene bedre. Bruke hver enkelt person der vedkommende passer best og få bedre flyt i arbeidet. Dessuten er det blitt mindre helgearbeid, noe de ansatte setter pris på.

7 FORUM 06/2012 Florø EWOS FAKTA NETTVERKET Solheimsfjorden Veiesundet Alvora Klavelandet Steinvik Visningssenter Florø Sveholmane Bergen Fra sentralen i Steinvik Fiskefarm kan man utføre fôring på seks ulike lokaliteter. Det nærmeste anlegget, som for tiden benyttes av Codfarmers, ligger ved Steinvik Visningssenter. Lengst unna ligger Kviteskjeret der man får forbindelse via Ålvora og EWOS-fabrikken i Florø. Det er 19 kilometer i luftlinje fra EWOS til lokaliteten. Steinvik Fiskefarm har også en lokalitet i Stongfjorden som ligger brakk, men som etter planen skal settes inn i systemet til våren. Ny organisering Steinvik Fiskefarm har lagt om hele organisasjonen som følge av pionerprosjektet. Ettersom all fôring foregår fra kontrollsenteret, har vi i tillegg delt inn staben i driftsteam og serviceteam, der sistnevnte tar seg av de tyngste oppdragene. Vi gjør alt selv, også avlusing, spyling og notarbeid, sier Alex som beregner at det har gått med ca. en million kroner i ekstra investeringer til det nye fôrings- og kontrollsystemet. Vi får ikke den endelige fasiten før systemet har vært i bruk i et års tid. Først da kan vi oppsummere om fôrfaktoren er akseptabel over lengre tid. Odelsgutt og innovatør Vassbotten-familien er kjent for å gå nye veier. Sent på 1970-tallet startet Alex far, Inge Helge, pionerarbeidet med produksjon av settefisk for laks og aure i ferskvatn. Det hadde vært gårdsdrift i Steinvika i århundrer, men Inge Helge så en ny tid komme og sendte odelsgutten Alex på fiskefagskolen i Austevoll. I 1986 fikk far og sønn sin første konsesjon. De hadde kroner i egenkapital og fikk låne ti millioner av Sparebanken Florø & Bremanger. Dette ble spiren til det som i dag er en solid bedrift og viktig aktør i kommunene Flora og Askvoll. Mange jern i ilden Knoppskytingen har vært formidabel, for Alex har ikke bare nøyd seg med tradisjonelt oppdrett. Han har vært med å starte bedrifter som Barlindbotn Settefisk, Coast Seafood, Havdyrkerne, Aqua Kviteskjer Dykk, Seaborn og Havsterk, i tillegg til Steinvik Fiskefarm. I familien vår var det bønder og snekkere i flere generasjoner, og jeg tror jeg har en iboende entreprenør i meg. Det ligger i blodet, sier Alex som har sett muligheter der mange kun så problemer og utgifter. For eksempel ved oppstarten av Aqua Dykk som sørger for dykkertjenester og annen service til andre oppdrettsselskap i Hardanger og Sogn og Fjordane. 7

8 AKTUELT 2012: Alex og Inge Helge foran anlegget som ligger ved Steinvik Visningssenter. Det var her oppdrettseventyret startet. STEINVIK FISKEFARM AS Driver produksjon av laks og aure på syv lokaliteter i Flora og Askvoll kommune. Antall ansatte: 16 Omsetning i 2011: 260 millioner kroner. En familiebedrift som er eid og drevet av far og sønn Inge Helge og Alex Vassbotten. Alex er daglig leder, mens Inge Helge er styreformann. De to kontrollerer selskapene i Steinvik-gruppen gjennom morselskapet Bru Eigedom AS. STARTEN: Far og sønn fotografert i 1988, to år etter at de fikk sin første konsesjon. Foto: Firdaposten Nytt visningssenter Havsterk AS er annet godt eksempel. Selskapet utvikler forflåter og arbeidsbåter i kompositt i samarbeid med Mundal Båt. Havsterk har også verdenspatent på en dødfiskflåte for oppmaling av fisk, og alt dette er ideer som er utviklet takket være Alex lange erfaring innen oppdrettsnæringen. Han har også konstruert «havtrucken», en arbeidsbåt som er tilpasset røffe lokaliteter med 8 integrert dødfisktank og kvern. Båten er stor, men likevel kjapp. I fjor, da det var 25-årsjubileum for etabler ingen av selskapet, ble Steinvik Visningssenter åpnet i det gamle kontorbygget. Her kan skole klasser og andre interesserte få et innblikk i selskapets historie og norsk oppdrettshistorie generelt. Alex kone, Anne Karin, har stått bak prosjektet og sørger for at publikum får best mulig service. Utenfor senteret ligger lokaliteten Steinvik, hvor en kan se fisken på nært hold. Vassbottenfamilien ønsker å vise at havbruk er en spennende og fremtidsrettet næring for ungdom. En næring med mange muligheter. Som Alex sier: Kysten har aldri hatt noen jappetid. Her blir det produsert varer som en kan ta og føle på!

9 Får du en dårlig start, kan det forplante seg. Tor Egil Skår FORUM 06/2012 Grunnlag for en god start BERGEN: I disse dager mottar smoltprodusenter over hele landet rogn som skal bli neste generasjon laks, og om noen uker er tiden inne for å starte fôring av yngelen. En god start er ofte grunnlaget for suksess. Tekst: Lasse Bergesen Dagens settefiskproduksjon er svært intensiv, og det er viktig å nå planen for når en skal vaksinere fisken første gangen. Blir en forsinket, kan dette skape problem i den videre produksjonen. Det er derfor alltid en fordel å ligge i forkant, sier Tor Egil Skår, produktsjef for settefiskfôr i EWOS. Godt startfôr Dersom smoltprodusenten ikke klarer å levere stor nok smolt i tide, vil dette med stor sannsynlighet bety lengre produksjonstid i sjø, som videre vil bety lengre eksponering for lus, virus og andre parasitter. Får du en dårlig start, kan det forplante seg. Vår oppgave er å bidra med et godt startfôr. Det er ekstremt viktig at startfôret er av beste kvalitet, sier Skår. All produksjon i Norge EWOS er den eneste fôrleverandøren som har all produksjon i Norge. Det er fabrikken i Florø Fakta om startfôr Startfôrene til EWOS inneholder nukleotider og ekstra vitaminer. Dette sikrer ekstra viktige byggesteiner for en fisk i rask vekst. EWOS tester startfôret før hver sesong for å vite at det oppfyller kvalitets- og ytelseskravene. Fiskeyngelen er mellom 0,15 0,20 gram ved startfôring. Temperaturen i starten ligger vanligvis mellom grader. STARTFÔR: Det er ekstremt viktig at startfôret er av beste kvalitet, understreker Tor Egil Skår, produktsjef for settefiskfôr i EWOS. som produserer alt settefiskfôret. Her er det fagfolk som er dedikert til å jobbe med de minste fôrtypene fra yngel til smolt, og dermed sikrer at produksjonen har den rette oppmerksomheten på disse produktene. EWOS Innovation har en utstrakt forskning på fôr og råvarer, og dette blir kontinuerlig testet slik at vi hele tiden er sikret de beste ingrediensene til å formulere fiskefôr av ypperste kvalitet, sier Skår. Starfôrene er basert på spesielle råvarer og gunstige tilsettinger for å optimalisere ytelse, smak og vannstabilitet. Alt dette sikrer at fiskeyngelen får den beste ernæringen gjennom den første kritiske fasen. 9

10 AKTUELT REKORDSEKKEN: En fôrsekk stemplet med « », markerte milepælen på «Artic Lady». På bildet ser vi fra venstre Camilla Vatland, John Olav Andreassen, Ronny Saltskår, Stig Øksenberg, Kjartan Vilnes, Lena Jensen, Gunnar Lidal, Vigdis Guddal og Walter Vilnes tonn på 11 måneder FLORØ: «Artic Lady» passerte en viktig milepæl i november. For første gang har et av EWOS fôrskip levert over tonn i løpet av ett år, faktisk på under elleve måneder. Tekst: Redaksjonen Foto: Egil Aardal Rekorden ble nådd 27. november og behørig markert ved EWOS fabrikk i Florø. «Artic Lady» hadde foretatt rundt leveranser fra Stavanger i sør til Frøya i nord før den kom opp i tonn levert fôr. Av dette var rundt tonn lastet som bulk mens de resterende tonnene var lastet som sekker og deretter sprettet om bord tonn ble levert ut til kundelokaliteter som bulk Berøringsfri levering 98 prosent av den samlede lasten foregikk altså med berøringsfri levering, der fôrskipet kan holde seg på trygg og stabil avstand fra fôrflåten. Systemet forhindrer skader og belastning på flåter og merder og reduserer faren for smitte. EWOS var verdens første fôrprodusent som kunne levere fôr i bulk, noe som medfører fravær av sekker. KAKEKOS: Om bord på fôrskipet ble det servert kake i anledning rekorden. I dag har EWOS fire skip som kan levere berøringsfritt. Dette antallet vil utvides til seks når to nye skip, som er i bestilling, leveres i første halvår 2014.

11 Høye nivå av melatonin vil stimulere til økt beinvekst. Sigurd Handeland. FORUM 06/2012 Kaster nytt lys over smolten Riktig lys er en avgjørende faktor for en vellykket smoltproduksjon. Forskningen tar stadig nye skritt fremover, og forskere ved Uni Research i Bergen har nylig oppdaget interessante sammenhenger. Tekst og foto: Lasse Bergesen Lysstyring er ingen ny oppfinnelse i smoltproduksjon. Oppdrettere har lenge brukt lys for å styre og optimalisere produksjonen, og denne kunnskapen er en av hovedårsakene til at lakseoppdrett har blitt en suksess. Lys kan brukes aktivt til å styre både vekst og smoltifisering, bl.a. gjennom å aktivere fiskens veksthormoner slik at denne vokser raskere og derav smoltifiserer hurtigere. Smoltifiseringen styres ved å lage en komprimert vinter- og sommer periode, ca ti uker før ønsket tidspunkt for smoltifisering. Nye konklusjoner Sigurd Handeland ved UNI Research har sammen med en forskningsgruppe bestående av Henrik Rye Jakobsen, Tom Ole Nilsen, Lars Ebbesson og Sigurd Stefansson kommet frem til nye og interessante konklusjoner om temaet. Akkurat som vi mennesker er laksen avhengig av lys. Lyset styrer fiskens adferd og er dens kalender og klokke. Smoltifisering styres av lys og endring i daglengde. Det samme gjelder fiskens kjønnsmodning, sier Handeland som sammen med forskerkollegaene studerer smoltifiseringsprosessen og variasjoner i lyslengde og type lys. Bølgelengde Under årets utgave av EWOS-arrangementet Microteket, redegjorde Handeland for noen av disse funnene, blant annet hvilke resultater som kan oppnås ved å bruke lys med ulike bølgelengder. LYSENDE FORSKNING: Sigurd Handeland (t.h.) og Henrik Rye Jacobsen er del av en forskningsgruppe som har gjort interessante funn om lyspåvirkning på smolt. Det viser seg nemlig at forskjellig bølgelengde på lyset påvirker ulike prosesser i fiskens hjerne. Vi bruker mye vanlig lys, men også LED-lys er interessant å studere. Nyere forskning har vist forekomst av en rekke fotosensitive cellepopulasjoner i hjernen hos laksefisk som igjen ser ut til å kunne stimuleres ved bruk av lys ved ulik bølgelengde og intensitet. Ved bruk av LED kan vi undersøke i hvilken grad disse fotoreseptorene responderer på ulike farger eller bølgelengder lys, samt kartlegge eventuell stimulering av nedstrøms endokrine og fysiologiske prosesser hos fisken, sier Handeland. Sentralt hormon Hormonet melatonin viser seg å ha en sentral rolle i en rekke prosesser som kan knyttes til påvirkning av lys og mørke. Dette hormonet skilles ut av epifysen (det pineale organ) i fiskens hjerne. Forskningen viser at fiskens produksjon av melatonin langt på vei er en funksjon av eksponering for lys. Når det er mørkt, produserer fisken melatonin, når det er lyst, gjør den det ikke. Dette innebærer at melatoninnivået i blodplasma er høyt om natten og lavt om dagen. Gjennom lysstyring påvirkes en rekke grunnleggende prosesser hos fisk herunder smoltifisering, atferd, morfologisk utvikling etc. Dette skjer ved at vi aktiverer lys-hjernehypofyseaksen, sier Handeland. Ryggradsdeformiteter Forskningen viser også at redusert lysbruk gir økt aggresjon og mer finnebiting, men også redusert vekst blant fiskene. En annen interessant effekt av redusert lysbruk (lav lysintensitet) er økt sannsynlighet for sammenvoksinger i ryggraden. For å forklare dette må vi vende tilbake til melatonin som, i tillegg til å være et sentralt lysregulerende hormon, også er viktig med hensyn til regulering av beinvekst hos fisk. Forskning viser at høye nivå av melatonin vil stimulere til økt beinvekst, sier Handeland. Han understreker at forskningen på bruk av LED-lys fortsatt er i en tidlig fase, men at det kan være mye å hente på å få klarhet i sammenhengene mellom bruk av lys med ulik bølgelengde/ intensitet og fisken fysiologiske utvikling. Svarene kan gjøre det lettere å velge rett lys og å bruke dette riktig i praktisk produksjon. 11

12 AKTUELT EWOS MED STORSATS EWOS nye nettsider gjør det enklere å være kunde. Tekst: Lasse Bergesen NYTT: Utseende og innhold har gjennomgått store endringer. 12

13 FORUM 06/2012 ING PÅ NETT De nye nettsidene er blitt veldig fine, oppsettet er bedre, og sidene er blitt mye mer brukervennlige. Det er likevel innholdet vi har lagt mest vekt på, sier webredaktør Hege Hovland. Nå, like før jul, er prosjektet i mål og nettsidene publisert. Opprinnelig var planen å oppgradere nettsidene til EWOS Norge, men da prosjektet først var i gang, ble Skottland, Chile og Canada raskt inkludert. Til slutt ble omfanget utvidet til hele EWOS-gruppen. Nå er menyene like for alle selskaper og alle land, det eneste som skiller er språket. Kundetorg og nettbutikk På de norske sidene er det nå etablert et kundetorg med mange nye funksjoner, blant annet en nettbutikk der det er lett å bestille fôr og hente ut rapporter på bestillinger. Sidene har en åpen del som alle kan få tilgang til, og en lukket del for kunder. På den åpne delen ligger blant annet informasjon om hvordan EWOS lager fôret, hvilke faktorer som inngår i det, og informasjon om EWOS har en visjon om å være det tryggeste valget innen havbruk. Da må vi være åpne og gi kundene innsyn i hvilke råvarer vi bruker. Hege Hovland bærekraft og kvalitetssystemer. I tillegg finnes kontaktinformasjon til salgskonsulenter, kundekontakter, ordreavdeling, utviklingsavdeling og ledelse, samt alle EWOS-kontorene, med kart. I en egen seksjon på kundetorget vil EWOS publisere produktnyheter og legge ut mer og bedre informasjon om fôr. Sporbarhet Omfattende informasjon om sporbarhet er også et viktig element. Kundene skal vite hvilket fôr fisken har fått og hvor råvarene kommer fra. En del av den informasjonen vil legges ut på nettsidene. Vi legger også ut informasjon om hvordan vi lager fôret og hva som inngår i det. EWOS har en visjon om å være det tryggeste valget innen havbruk. Da må vi være åpne og gi kundene innsyn i hvilke råvarer vi bruker, sier Hovland. Fiskehelsetjeneste På kundetorget er det også opprettet et eget område for fiskehelsetjeneste. På disse sidene kan kunden logge inn med passord for å få tilgang til sortiment, bestillingstider og annen informasjon som behøves for å velge riktig reseptbelagt fôr. EWOS Innovation vil også kunne legge ut oversikt over publikasjoner, forskningsarbeid, og hvilke fagområder de jobber med. Der blir det mye nyttig å hente for de som er interessert i forskningsområdene ernæring, bærekraft og helse. Generelt har vi mål om at sidene skal oppdateres oftere og gjøres mer levende med publisering av nyhetssaker, arrangementer vi deltar på, fôrrelaterte saker og andre aktuelle hendelser i EWOS, sier Hovland. Skreddersydd Informasjonssjef Peter Hagen mener de nye sidene er et viktig løft for EWOS, og at de vil NETTSATSING: Vi har som mål at sidene skal oppdateres oftere og gjøres mer levende, sier web-redaktør Hege Hovland. NYTT: Bedre og mer oversiktlige menyer. gjøre selskapet mer tilgjengelig for kunder og interessenter. De nye nettsiden gjenspeiler bedre størrelsen på dagens EWOS enn de gamle gjorde. Nå satser vi også mye mer på å nå frem til kunder som benytter lesebrett og mobile enheter, og vi har også tatt i bruk QR-koder. Disse kanalene vil vi videreutvikle og skreddersy, sier Hagen. 13

14 AKTUELT Forskning utgjør forskjellen! STAVANGER: Dr. Adel El-Mowafi leder et av verdens fremste forskingsmiljøer innen sjømat og fiskehelse, EWOS Innovation. Egypterens karriere er spennende som et eventyr. Nå leter han etter den «tropiske laksen». Tekst: Cato Bruarøy Frem til 2030 må vi øke sjømatproduksjonen med 70 prosent bare for å holde tritt med veksten i verdens befolkning. Fiskeoppdrett er en ung næring, og jeg tror vi bare er i begynnelsen på utviklingen. Verden trenger å produsere mer fisk, og vi må gjøre det på en bedre måte. Det er forskning som vil utgjøre den store forskjellen, sier han. En verdensborger At skoleflinke Adel skulle få en strålende internasjonal karriere, er nok ikke tilfeldig. At han skulle bosette seg i Norge og bli ekspert på laks lå imidlertid ikke i kortene. Da jeg utdannet meg innen veterinærvitenskap i Egypt, måtte vi velge et fagområde vi skulle spesialisere oss i. Jeg ville ha noe som veldig få andre egyptere hadde, og valgte fisk, forteller Adel. Til Bergen Da han senere fikk stipend til å ta doktorgrad, var det naturlig å flytte til Norge hvor verdens fremste kompetanse finnes. Konen Aya og datteren Tasnim ble med på flyttelasset i Overgangen fra varme Egypt til regnvåte Bergen ble et kultursjokk på mange måter. I tillegg hadde han bare fått økonomisk støtte til to og et halvt år med studier, og måtte ta den krevende doktorgraden i løpet av denne korte tiden. Det var det største hoppet i livet mitt! Men når jeg tenker tilbake, var årene i Bergen blant de aller beste periodene i livet vårt. Da fikk vi også vår andre datter, Ieman, på norsk: Mona. Den tredje datteren, Minnah, ble født i Ontario da Adel jobbet i Canada. De tre barna er med andre ord født i hver sin verdensdel. Nå studerer de to eldste i Ottawa, mens yngstejenten bor sammen med mamma og pappa i Stavanger UNG STUDENT: Adel utdannet seg innen veterinærvitenskap i Egypt, men da han valgte fisk som fagområde, gikk turen til Bergen. Anvendt vitenskap Mange som driver med grunnforskning, bruker rundt halve tiden sin på å lete og søke etter forskningsmidler. Det trenger ikke vi. Adel El-Mowafi EWOS Innovation forsker for å avsløre alle laksens hemmeligheter, for derved å skape fôr som gir god og hurtig vekst, god smak og høy motstandsdyktighet mot sykdommer. Dette er faglig utfordrende. Det er likevel store forskjeller på slik anvendt forskning og forskning ved universitetene. En stor fordel er at vi ikke trenger å søke om forskningsmidler. Mange som driver med grunnforskning, bruker rundt halve tiden sin på å lete og søke etter forskningsmidler. Det trenger ikke vi. Rundt 90 prosent av finansieringen kommer fra konsernet, sier Adel og legger til: Enkelt forklart kan vi si at i akademia tar forskerne penger som så omdannes til kunnskap, mens vi tar kunnskap og omdanner dette til penger gjennom nye og bedre produkter. Bedriftens eiendom Gode forskere får publisert rapporter internasjonalt, og det gir status. Forskere som arbeider i store bedrifter, kan ofte ikke fortelle som sine oppdagelser og gjennombrudd, fordi de ender opp i produkter og patenter som er bedriftens eiendom. Likevel er vi i EWOS Innovation opptatt av å holde god kontakt også med eksterne fagmiljøer, og vi har fageksperter som er en uke i måneden

15 En av våre drømmer er å finne en slik «tropisk laks». Adel El-Mowafi FORUM 06/2012 FAKTA Adel El-Mowafi Født Administrerende direktør for EWOS Innovation AS. Doktorgrad i Fish Nutrition (fiskefôr). Adjunct Professor ved Nova Scotia Agricultural College i Canada. Ansatt i EWOS i 11 år. Forsker ved Shur-Gain Research i Canada i seks år. Forsker ved NIFES i to år. Utdannet i Egypt og Norge. på kontoret hos EWOS og tre uker på universitet eller i andre eksterne fagmiljøer. Vi gir også tillatelser til at deler av forskningen blir publisert. Inspirerende resultater Adel El-Mowafi er engasjert når han snakker om jobben sin. Han levner liten tvil om at han stortrives med fagområdet, med kollegene og med bedriften. Å drive anvendt forskning er hele tiden spennende fordi du jobber med utfordringer i markedet, og får lov til å se resultatene fra forskningsarbeidet innen kort tid. Jeg er heldig som arbeider i et firma som satser tungt på forskning. Vi er et godt team av kreative vitenskapsmenn og kunnskapsrike eksperter, og alle er opptatt av at arbeidet vårt skal resultere i produkter som gjør bedriften vår enda mer konkurransedyktig, sier Innovation-sjefen. Arbeidet i forskningsavdelingen er tredelt. Noe er rutinearbeid og korte prosjekter, noe er forbedring av eksisterende produkter, og noe er arbeid som skal danne grunnlaget for helt nye fôrsammensetninger. Det er også en del høyrisiko-forskning, det vil si forskning hvor man ser på helt nye måter å sette sammen fôr og helt nye måter å oppdrette fisk på. Er det mulig endre dagens metoder for å få enda bedre resultater? Tropisk laks Produksjon av mer sunn sjømat er blant av de største utfordringene i verden. Verden trenger mer laks. Adel El-Mowafi leter også etter andre fiskeslag som kan egne seg for oppdrett i sjø. Storparten av verdens fiskeoppdrett foregår i ferskvann. I sjøvann er det bare laks og ørret der storskalaproduksjon har lykkes. Kravet til lave sjøtemperaturer gjør at lakseoppdrett FORSKNINGSSJEF: Adel El-Mowafi ser enorme muligheter for vekst i sjømatsektoren. 15

16 AKTUELT er umulig i store deler av verden. Derfor hadde det vært interessant om vi hadde funnet et fiskeslag som gjorde at vi kunne hatt fiskeoppdrett i havet også i tropene. En av våre drømmer er å finne en slik «tropisk laks». Han mener at en eventuell oppdagelse av en «tropisk laks» ikke vil føre til at dagens bedrifter i havbruksbransjen ville bli utkonkurrert. Nei, kompetansen som lakseoppdretterne har, er bygget opp gjennom flere tiår. Det er også dagens selskaper som har økonomi og markedsapparat til å oppdrette fisk og selge den i markedet, sier Adel El-Mowafi. Spennende fremtid Kloden nærmer seg grensen for hvor mye mat som kan produseres på land. Tilgangen til ferskvann begynner å bli en begrensning for jordbruket. Sjømat dekker bare fem prosent av verdens inntak av kalorier. Derfor er det enorme muligheter for vekst for sjømatsektoren. Havbruksnæringen blir gransket av blant andre miljøorganisasjoner og får en god del kritikk. Likevel synes jeg at vi skal være stolte over det vi har oppnådd på bare noen få tiår. Laks er det mest ressurseffektive husdyret mennesker noensinne har avlet, og matproduktene er ekstremt sunne. EWOS innvoation-sjefen tror det kan bli store endringer i bransjen de kommende totre årene. Det kan komme et skifte i hvordan vi oppdretter fisk og hvordan vi fôrer den. Det er begrenset tilgang til marine råvarer, så vi må utnytte de vi har enda bedre. Samtidig må vi styrke kampen mot lakselus. Funksjonelt fôr kan være en viktig del av en slik strategi. Adel El-Mowafi mener også at næringen bør øke satsingen på markedsføring og kommunikasjon. Stavanger vs Canada Etter elleve år i EWOS og mange år i Canada, ved NIFES og Universitetet i Bergen er den egyptiske forskningssjefen på mange måter en verdensborger. Han liker Norge godt, og trives i Stavanger som han mener har et godt internasjonalt miljø, blant annet på grunn av de mange internasjonale oljeselskapene. De to eldste døtrene mine bor nå i Canada og oppfatter nok miljøet der som mer internasjonalt enn i Norge. Men min mellomste datter som ble født i Norge hun regner seg som bergenser! Skal gi en mer effektiv hv DIRDAL: Forskningsarbeidet som gjøres i EWOS Innovation, har stor betydning for røkternes daglige arbeid. Vi skal finne praktiske løsninger som gir økt lønnsomhet, sier Tor Andre Giskegjerde, direktør for drift og infrastruktur. Tekst: Cato Bruarøy Fôr handler ikke bare om selve produktet, men også om å løse problemer knyttet til vekst, bærekraft og fiskehelse. Både røkter og fôrleverandør trenger å vite hvordan fôret påvirker fisken og når de ulike produktene skal brukes. Finner bedre metoder Det kryr av gode historier som burde kommet bedre frem, også til folk flest. Næringen har hatt en voldsom suksess blant annet fordi det er en kultur for stadig forbedring og en iboende tro på at ingenting er umulig, sier Tor Andre. Han har lang fartstid i bransjen og er opptatt av at forskningsarbeid skal gjøre arbeidsdagen mer effektiv for røkterne. Vi leter hele tiden etter bedre metoder. Prosessteknologi for fôr er et eget forskningsområde hos oss. Det omfatter hele produksjonskjeden fra råvarehåndtering og foredling til tekniske logistikkløsninger for fôring på kundenes anlegg. Funksjonelt fôr EWOS har hatt stor suksess med funksjonelt fôr, som gir andre fordeler enn bare de ernæringsmessige. Fiskens utvikling, vekst og fasthet i fiskekjøttet påvirkes av maten den spiser, og med riktig fôr får den økt trivsel og redusert risiko for sykdom. Ernæring er at annet viktig forskningsområde hos oss. Begrenset tilgang til fiskemel og DIRDAL: Her, ikke langt fra Sandnes, ligger en av EWOS Innovations fire forskningsstasjoner. fiskeolje kan teoretisk kunne bremse veksten i næringen, og forskerne våre leter etter alternativer og utformer konsekvensmodeller som forteller hvordan sammensetningen av fôret påvirker blant annet vekst, næringsinnhold og fiskehelse. Verdensledende I tillegg arbeider EWOS Innovation målrettet med å videreutvikle forskningsmetodene i næringen. EWOS Innovation er verdensledende på forskning og utvikling innenfor havbruk. Jeg 16

17 Det kryr av gode historier som burde kommet bedre frem, også til folk flest. Tor Andre Giskegjerde FORUM 06/2012 erdag FAKTA EWOS INNOVATION Verdensledende på forskning innen havbruksnæringen. Kjent for utviklingen av funksjonelt fôr. Forskningsstasjoner i Dirdal, Lønningdal, Chile og Vietnam. Har 22 forskere og totalt 77 ansatte. Ledes av Adel El-Mawafi. Er en del av CERMAQ-konsernet. I FJOR: Finansminister Sigbjørn Johnsen sto i spissen for et sterkt felt av foredragsholdere under Solstrandmøtet. Fremtid og tilbakeblikk BERGEN: 2013 starter med to viktige EWOS-jubileer, Nyttårsmøtet som avholdes for 20. gang, og Solstrandmøtet det 25. I rekken. Tekst: Hans Brundtland er glad for at Cermaq-konsernet prioriterer slik kunnskapsutvikling. Våre kunnskapsrike medarbeidere, vårt unike forsknings- og utviklingsanlegg, nettverk med andre næringer og FoU-institusjoner, er uten sidestykke i oppdrettsnæringen, sier Tor Andre Giskegjerde. NY VITEN: Jeg er glad for at Cermaq-konsernet prioriterer kunnskapsutvikling, sier Tor Andre Giskegjerde. Fredag 11. januar samles rundt 250 bransjefolk i Tromsø til det årlige Nyttårsmøtet. Dette er en sentral møteplass for oppdrettsnæringen i Nord- og Midt-Norge. Inn i fremtiden Med bakgrunn i jubileet har vi valgt «Oppdrettsnæringen i Nord-Norge om 20 år» som tema for den faglige delen av møtet, sier Holger Stjern, salgssjef i EWOS. Deretter blir det en jubileumsmarkering, før festmiddagen og underholdningen starter om kvelden. 25-årsjubileum Solstrandmøtet finner sted i Os utenfor Bergen for 25. gang, fredag 1. februar. Programmet er ikke endelig klart. Men også her vil vi både ta et tilbakeblikk og prøve å se inn i glasskulen for å få en anelse om hva som kommer til å skje i de kommende 25 årene, sier Stjern. Nyttårs- og Solstrandmøtet er blant de største og viktigste møtepunktene for norske oppdrettere, og i fjor var det rekorddeltagelse begge steder. Selv om ikke alle detaljer er klare, kan vi også i år love høyt faglig innhold med spennende foredragsholdere. 17

18 AKTUELT LAKS I LANGE BANER: Mange kokker var på plass for å gi gjestene best mulig mat og service. 40-åring i storform LOVUND: Fra 1200 smolt i plastposer til milliardindustri. Det var all mulig grunn til å feire 40 år med oppdrettssuksess i Nova Sea! Tekst: Hans Brundtland Foto: Bjørn Roger Thomassen/Ann Sundet I midten av september samlet vi rundt 350 personer, ansatte og venner, i isopor fabrikken på Lovund. Lokalet var spesialinnredet, blant annet ved hjelp av et ruvende berg med Nova Sea-kasser, forteller Odd Strøm, selskapets direktør. Ånden etter Steinar er i høyeste grad til stede, og grunnprinsippene for vår virksomhet er de samme. Odd Strøm Oppdrettseventyret Eventyret på øyen Lovund på Helgelandskysten startet da Steinar Olaisen og Hans Petter Meland dro til Frøya for å ta i øyesyn de nye merdene som Grøntvedt-brødrene satte ut. Lovund-karene laget sin egen versjon ved hjelp av planker og bildekk, og fikk kjøpt lakseyngel fra landbrukshøyskolens forskningsstasjon på Sunndalsøra. Bare 174 av 1200 smolt overlevde, men dette ble likevel starten på et oppdrettseventyr av de sjeldne. Etter ni år skilte gründerne lag. Hans Petter ble eneeier i Lovundlaks, mens Olaisen-familien tok over det som i dag heter Nova Sea og som har rundt 200 ansatte. Laksefestival Lille Lovund ble fylt opp med tilreisende fra Gildeskål i nord til Vega i sør. Vi kombinerte FAKTA Nova Sea AS Lovund Mosjøen Mo i Rana Den største nordnorske produsenten av oppdrettslaks. Dagens Nova Sea ble opprettet i 2006, men har røtter tilbake til pionervirksomheten tidlig på 1970-tallet. Har 29 heleide og 6 deleide lakse konsesjoner langs hele Helgelandskysten. Nova Sea har ca. 200 ansatte og omsetter årlig for omlag en milliard kroner. Produksjonsanlegg i 11 kommuner. Administrasjon og industrianlegg ligger på Lovund i Lurøy kommune. Selskapet Vigner Olaisen AS er største eier med ca. 51% av aksjene, Marine Harvest ca. 42%, mens 3% eies av de ansatte. 18

19 FORUM 06/2012 JUBILEUM: Rundt 350 var samlet i en festpyntet lagerhall i isoporfabrikken på Lovund. Foto: Bjørn Roger Thomassen Til stede under feiringen var også representanter fra Nova Seas mange samarbeidspartnere, blant andre EWOS og Helgeland Sparebank som har vært selskapets bankforbindelse fra første stund. EWOS-GAVE: Kunderådgiver Steinar Sundet fra EWOS var selvsagt til stede, her sammen med Stian Amble, fôransvarlig i Nova Sea (t.v.) og Odd Strøm. Gaven til jubilanten var en sykkel. Ånden lever Gründer Steinar Olaisen døde sommeren 2011, men hans filosofi lever fremdeles. Lovundsamfunnet skal ha en fremtid, og Nova Sea skal være en bærebjelke. Ånden etter Steinar er i høyeste grad til stede, og grunnprinsippene for vår virksomhet er de samme, sier Odd Strøm som hvert år betaler ut bonus til alle ansatte. Vi hadde et rimelig godt år i 2011, og bonusen ble i snitt kroner, sier Strøm som legger til at selskapets virksomhet stadig utvikles og utvides. Første byggetrinn av lokalene til filetproduksjon er reist, og byggingen fortsetter. Neste høst vil denne virksomheten gi arbeid til 20 nye medarbeidere. jubileumsfeiringen med innvielsen av nye Nova- Sea-lokaler og Laksefestivalen på Lovund som ble arrangert for andre gang, sier Strøm. Festivalen hadde Eyvind Hellstrøm som et av trekkplastrene, sammen med kokker fra Kulinarisk Akademi i Oslo. Overnattet om bord Det er drøyt 400 fastboende på Lovund, og det sier seg selv at det var mangel på overnattingsplasser under et så stort arrangement. Derfor ble blant annet den pensjonerte rutebåten «Gamle Helgeland», som nå har status som verneverdig, brukt til innkvartering etter en fest som varte til langt på natt og ble avsluttet med et heidundrende fyrverkeri. Inn i sushimarkedet Nova Sea er også i ferd med å utvikle sushimarkedet i Norge sammen med restaurant kjeden Alex Sushi, av mange regnet som den beste sushirestauranten i Norge. Dette samarbeidet gjør det enda mer spennende for våre ansatte å finne den perfekte laksen til sushi, sier Odd Strøm, stolt leder av en meget oppegående 40-åring. 19

20 AKTUELT Til jul hvert år gir EWOS en pengegave til en ideell organisasjon. I fjor var det Frelsesarmeen som fikk påskjønnelsen, i år Støtteforeningen for kreftsyke barn (SKB). Gjør hverdagen litt lettere BERGEN: Det regner denne novemberkvelden, men i gymsalen på Krohnengen skole er det liv og latter. Blant de ivrigste barna er Leonora (11). Ingen skulle tro at hun for noen år siden var rammet av kreft og gjennomgikk en tung og dramatisk sykdomsperiode. Tekst: Hans Brundtland Foto: Vidar Langeland Hun digger «Twilight»-serien. Hun liker å sy og trives best på skolen når kunst og håndverk står på timeplanen. Men fotball er den største lidenskapen. Hun spiller for Vareggs jenter 2000-lag, Det er mye arbeid i perioder, men det er desto mer givende å se at innsatsen gir resultater. Roger Træen og treneren heter Roger Træen, Leonoras pappa. Han er også fylkesleder for SKB i Hordaland og Sogn og Fjordane. Frivillig og ubetalt Vi meldte oss inn i foreningen da Leonora fikk kreftdiagnosen i Etter at hun ble frisk, deltok vi på arrangementer i regi av SKB, og jeg ble dermed engasjert i styret av fylkesforeningen, sier Roger som på dette tidspunktet kunne ha trukket seg ut med god samvittighet og satt punktum for en opprivende tid. Men han angrer ikke på at han sa ja til den frivillige og ubetalte jobben. Det er mye arbeid i perioder, men det er desto mer givende å se at innsatsen gir resultater. Det er en tøff tid for alle som opplever at en av deres nærmeste blir rammet av kreft. Støtteforeningens hovedoppgave er å bidra til å gjøre den tunge hverdagen litt lettere. Sjokk-beskjeden Leonoras sykdom ble konstatert da hun var fire år gammel. Vi hadde skjønt lenge at ikke alt var som det skulle. Hun ble veldig fort sliten, og vi var ofte FAKTA SKB Støtteforeningen for kreftsyke barn SKB ble opprettet i Består av 14 fylkesforeninger drevet på frivillig basis av foreldre til barn som er rammet av kreft. Har hovedadministrasjon i Oslo. SKB er en av 12 pasientforeninger som samarbeider med Kreftforeningen. Foreningen er avhengig av gaver. Hvis du vil bidra eller få mer kunnskap om SKB, se hjemmesiden Foreningen skal bidra til å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud. Støtte og tilrettelegge forholdene for familiene. Samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna. hos legen med henne. Først fikk vi beskjed om at hun hadde astma, men dette viste seg å være feil, sier Roger. Så kom sjokket. Hun fikk påvist det som på fagspråket heter Ganglio Nevroblastom, en svulstsykdom som oppstår i deler av nervesystemet hos spedbarn og småbarn. Det var en tøff beskjed å få «i fleisen», men vi sto sammen, hele familien, og sa at dette skal gå bra. Komplisert operasjon Ganglio Nevroblastom er i utgangspunktet en lite aggressiv krefttype, hvis den blir oppdaget i tide. Men for Leonora var det bare tid og vei. Etter to uker på Barneklinikken i Bergen, bar det i ambulansefly til Rikshospitalet i Oslo. To måneder senere gjennomgikk hun en svært omfattende operasjon som var så komplisert at mange leger fra inn- og utland var til stede for å observere. Det gikk bra, til tross for at de måtte operere rundt mange vitale organer og tett opptil nervesenteret ved ryggmargen. FULL VIGØR: Leonora i aksjon under treningen på Krohnengen skole i Bergen. Miranda og Trudelitt Leonora husker ikke hvor syk hun var. Hun husker ikke turen til Oslo i et ambulansefly uten trykkabin. Hun husker ikke den omfattende operasjonen. 20