INNLEDNING... 6 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER...

Transkript

1

2

3

4 Innhold 1 INNLEDNING GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSPEKT BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER FREMDRIFTSPLAN TRYKK OG TEMPERATUR BESKRIVELSE AV BOREPROGRAM MILJØBESKRIVELSE GRUNNLAGSUNDERSØKELSER FYSISKE FORHOLD Havstrømmer og temperatur forhold NATURRESSURSER I ANALYSEOMRÅDET KATEGORISERING OG MILJØVURDERING AV KJEMIKALIER OMSØKTE MENGDER KJEMIKALIER VANNBASERTE BOREKJEMIKALIER OLJEBASERTE BOREKJEMIKALIER KJEMIKALIER TIL SEMENTERING KJEMIKALIER TIL BEHANDLING OG TESTING AV BRØNNEN HJELPEKJEMIKALIER BOP-væske Gjengefett Riggvaskemidler Kjemikalier til behandling av slop Brannvernkjemikalier Kjemikalier i lukkede system BEREDSKAPSKJEMIKALIER ANDRE UTSLIPP UTSLIPP TIL LUFT FRA DRIFT AV RIGG FORBRENNING UNDER BRØNNTESTING KAKS GENERERT UNDER BORING AVFALL SLOPVANN RAPPORTERING AV FORBRUKS- OG UTSLIPPSDATA RAPPORTERING AV UHELLSUTSLIPP MILJØVURDERING INFORMASJON OM SUBSTITUSJONSPLAN FRA LEVERANDØRER FOR DENNE OPERASJONEN MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSER EVALUERING AV MINDRE AKUTT UTSLIPP MILJØRISIKOANALYSE FOR UTBLÅSING Totals akseptkriterier for akutt forurensning Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) Oljens egenskaper Oljedriftsimuleringene Miljørisikoanalyse OLJEVERNBEREDSKAPSANALYSE Metode Resultater OLJEVERNPLAN Barriere 1 og 2 Bekjempelse på åpent hav Barriere 3 og 4 Bekjempelse i kyst og strandsone Kjemisk dispergering

5 8.4.4 Fjernmåling Kartlegging og miljøundersøkelser i tidlig fase av en akutt utslippshendelse BOREFARTØY OG STØTTETJENESTER BOREFARTØY POSISJONERING OG ANKRING AV LEIV EIRIKSSON FORSYNINGS OG STAND-BY FARTØY LOGISTIKK PLANLAGTE MILJØTILTAK INTERNKONTROLL OG PROSEDYRER SAMORDNING AV STYRINGSSYSTEMENE REFERANSER VEDLEGG 1 FUNKSJONSGRUPPEOVERSIKT

6 1 Innledning Søknaden er utarbeidet i henhold til forurensningsloven 11, forurensningsforskriften og TA 2847 «Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs. Forventet start for aktiviteten på Garantiana 2 vil være tidligst begynnelsen av mars Boreoperasjonen vil bli utført med boreriggen «Leiv Eiriksson» som opereres av Ocean Rig A/S. Riggen er leid inn for tre år av riggkonsortiet Rig Management Norway, ledet av TOTAL E&P Norge. Søknaden omfatter planer for: Utslipp av vannbasert borevæske og overskudd av sement i forbindelse med boring og sementering. Utslipp av kaks ved boring med vannbasert borevæske Forbruk av oljebasert borevæske i forbindelse med boring Forbruk og utslipp av mindre mengder gjengefett i forbindelse med boring Utslipp av sementeringskjemikalier fra vasking og rengjøring av utstyr Forbruk og utslipp av vaskemiddel og BOP-væske i forbindelse med daglige operasjoner på boreriggen Forbruk av hydraulikkolje i lukkede system på boreriggen Utslipp av oljeholdig vann i henhold til myndighetskrav eller ilandføring for behandling hos godkjent mottak Utslipp til luft i forbindelse med drift av borerigg og eventuell brønntest under boreoperasjonen 6

7 2 Generell beskrivelsen av aktiviteter 2.1 Formål og beskrivelse av prospekt Hovedformålet med lete- og avgrensningsbrønnen er å evaluere oljefunnet i Cook formasjonen som ble funnet med brønn 34/6-2 S. Det vil bli foretatt brønntest for å påvise at det er forbindelse mellom volum ved Garantiana 2. Det vil tas ut 2 kjerneprøver fra Cook formasjonen for å evaluere reservoaregenskapene i hydrokarbonførende lag. I tillegg vil brønnen gjøres dypere for å undersøke om det finnes hydrokarboner i Statfjord formasjonen. Wireline logging og VSP vil bli kjørt for å vurdere høyden, for å redusere og for å gi kunnskap om reservoaregenskaper, både i hydrokarbon- og vannførende lag. Formasjonstrykkmålinger samt prøvetaking av væsker vil bli utført, både i hydrokarbonførende og vannførende lag, for å best kunne modellere væskenes oppførsel i reservoaret. For å oppfylle disse målene, vil brønnen bores til minst 100m under laveste væskekontakt. Målsetningen for hovedbønnen er: Påvise forbindelse mellom volum i Cook formasjonen Påvise hydrokarboner i Statfjord formasjonen samt kvantifisere kolonne høyde Påvise hydrokarboner i denne delen og kvantifisere høyden Karakterisere både reservoaret og reservoarvæsker i hydrokarbon- og vannførende lag Målsetningen for eventuelt sidesteg inn i Akkar området er: Påvise hydrokarboner i Statfjord formasjonen og kvantifisere kolonne høyde Påvise hydrokarboner i Cook formasjonen og kvantifisere kolonne høyde Karakterisere både reservoaret og reservoarvæsker i hydrokarbon- og vannførende lag Planlagt tidligste oppstart for boringen er begynnelsen av april Den halvt nedsenkbare boreinnretningen «Leiv Eiriksson» vil bli benyttet. Riggen opereres av Ocean Rig AS. Riggen fikk samsvaruttalelse (SUT) i Rettighetshaverne for lisensen er: TOTAL Norge E&P AS (Operatør) 40 % Det norske oljeselskap ASA 20 % Bridge Energy Norge AS 20 % Svenska Petroleum Exploration AS 20 % 2.2 Beliggenhet og avstander til andre installasjoner Brønnen 34/6-3 S (Garantiana 2) er lokalisert i lisens PL 554 i den nordlige delen av Nordsjøen, ca 185 km nordvest for Bergen (Figur 2-1). Vanndypet i området er ca 393m. Nærmeste felt er Visund som ligger ca 20km sørvest for Garantiana 2. Korteste avstand til kystlinje er 97 km (øygrupper utenfor Florø) og korteste avstand til fastland er 118 km. 7

8 Figur 2-1: Kartet viser beliggenhet til Garantiana 2. 8

9 2.3 Fremdriftsplan Leiv Eiriksson ankommer Garantiana 2 fra etter at brønn # 4 i konsortiet er ferdig for å bore den femte brønnen i konsortiet. Tidligste oppstart er begynnelsen av april. Boreoperasjonens varighet vil være ca 73 dager dersom det ikke er funn, og ca 150 dager dersom det blir funn med boring av kjerneprøver og gjennomføring av brønntester. 2.4 Trykk og temperatur Tabell 2-2: Temperatur og trykk forhold for brønn 34/6-3 S (Garantiana) Formation Prog. depth Most likely case Commitment case m TVD RKB sg TVD RKB Bar sg TVD RKB Bar Seabed Top Hordaland Balder Jorsalfare Kyrre Trygvasson Svarte Drake Cook Burton Amundsen Statfjord TD Tabell 2-3: Temperatur og trykk forhold for brønn 34/6-3 A (Akkar) Formation Prog. depth Most likely case Commitment case m TVD RKB sg TVD RKB Bar sg TVD RKB Bar Seabed Top Hordaland Balder Jorsalfare Kyrre Trygvasson Drake Cook Burton Statfjord TD Beskrivelse av boreprogram Den operasjonelle planen for boring, muligens testing og P&A av Garantiana 2 vil bli gjennomført med helse, miljø, sikkerhet og effektivitet som primært fokus. Risikovurderinger vil bli gjennomført i forkant av alle hovedoperasjoner. Risikostyring er et vesentlig element for alle i det operasjonelle miljøet innen Bore & Brønnavdelingen i TEPN. Det endelige brønnprogrammet og brønndesignet er et resultat av en rekke risikovurderinger underveis i prosessen. Det gjøres kontinuerlige vurderinger for å minimalisere risiko for bl.a. tap av brønnkontroll. 9

10 Planen inneholder ingen samtidige aktiviteter siden det er en enkeltstående letebrønn. Tabell 2-3: Sammendrag av operasjonell plan Item Description 1 Mobilize rig and run anchors 2 Spud the well with 36 bit and 42 HO, run and cement 36 x 30 conductor 3 Optional (depending on results of Shallow Hazard Assessment) Drill out the cement and shoe w/ 26 assembly, and thereafter a 9 7/8 pilot hole to 20 surface casing point depth, for shallow gas investigation 4 Drill 26 section 5 Run and cement 20 casing 6 Drill 17 ½ section 7 Run and cement 13 3/8 casing 8 Install BOP and pressure test 9 Drill 12 ¼ hole 10 Run and cement 9 5/8 casing 11 Drill 8 ½ hole to TD If there are hydrocarbon shows, coring could be performed 12 Perform wireline logging 13 If well test is to be performed: Run and cement 7 liner. 14 Perform DST in the Cook formation (Optional DST in Statfjord formation) 15 Plug back Statfjord and Cook reservoirs 16 OPTIONAL SIDETRACK: Set cement plug (kick-off plug) below the 13-3/8 casing Drill 12-1/4 section (tie-in point at 2100m MD) Run and cement 9-7/8 casing Drill 8 ½ hole to TD If there are hydrocarbon shows, coring could be performed Perform wireline logging 17 Optional DST in Statfjord formation 18 Permanently abandon the well 19 De-mobilize the rig 10

11 3 Miljøbeskrivelse For en omfattende miljøbeskrivelse av miljøressursene i regionen, henvises det til Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak- Konsekvenser av akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten på fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og strand DNV 2011 og faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: arealrapport (DN&HI; 2010). 3.1 Grunnlagsundersøkelser TOTAL har som intern krav å utføre grunnlagsundersøkelse også før boring av letebrønner. Det ble derfor gjennomført en miljøundersøkelse på Garantiana 2 med feltarbeid i perioden desember 2012 til februar Undersøkelsen omfatter innsamling av sedimenter for kjemiske og biologiske analyser, samt karakterisering av sedimentene på 26 stasjoner rundt tre alternative borelokasjoner. I tillegg ble det gjennomført visuell kartlegging ved hjelp av ROV med film og fotografier på 10 stasjoner. Havdypet i området varierer fra 382m til 405m. Sedimentene i området beskrives som myk siltholdig leire. De kjemiske analysene viser at resultater som er typisk for området Garantiana 2 ligger i. De fleste analyserte parametre ligger innenfor bakgrunnsnivå, eller verdier som kan forventes i dette området. Faunaen var generelt sparsom, med lave forekomster av enkeltindivider i hele området. Det er ikke påvist kaldtvannskoraller eller tette svampforekomster. Potensielle pockmarks ble undersøkt på fem stasjoner, og det ble generelt observert økt faunatetthet på disse. På tre av disse ble metan avledet autigent karbonat observert, med betydelig høyere faunatetthet. Disse ligger 2 kilometer eller lengre vekk fra de potensielle brønnlokasjonene og det forventes at de ikke blir påvirket av planlagt boreoperasjon. Undersøkelsene konkluderer med at de tre alternative brønnlokasjonene ikke trenger å avvikes ut fra miljøhensyn. 3.2 Fysiske forhold Havstrømmer og temperatur forhold Strømmene i Nordsjøen (Figure 3-1: Strømforhold i NordsjøenFigure 3-1) er påvirket av atlantisk vann som kommer inn fra vest og den norske kyststrømmen som strømmer nordover med en hastighet på km/dag. Vannet i den norske kyststrømmen har lav salinitet og danner fronter mot det atlantiske vannet. I disse frontene er det høy biologisk produksjon. Saliniteten øker etter hvert som vannet strømmer nordover, pga. innblanding av atlanterhavsvann. Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området. Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren. Strømretningene er i stor grad påvirket av vindforholdene i disse områdene. Om vinteren danner atlanterhavsvannet en markert temperaturfront mot den kaldere kyststrømmen. Om sommeren derimot, vil det varmere og ferskere kystvannet flyte lengre ut fra kysten og dekke det kaldere atlanterhavsvannet. Den norske kyststrømmen er svært viktig for transport og fordeling av planktoniske organismer. Fiskeressursene varierer med dybdeforholdene i Nordsjøen, med innflytelsen av ferskvann fra elver, samt vindretning og styrke. Dybdevariasjonen påvirker lokale bevegelser i vannmassene. Nordsjøen er generelt et grunt havområde, der de vind- og tidevannsdrevne strømmene hovedsakelig er i overflaten (30-50 meters dybde). Egg og larver som gytes i Nordsjøen spres derfor ut over et stort område. Det dannes ikke bestemte frontsystemer som forårsaker opphopning av ressurser, og dermed heller ikke store sjøfuglsaggregeringer i bestemte områder. Nordsjøen er et biologisk meget produktivt og kommersielt et viktig havområde. Området er viktig for mange arter. 11

12 Figure 3-1: Strømforhold i Nordsjøen 3.3 Naturressurser i analyseområdet For miljørisikoanalysen er det definert en analyseregion, som består av oljedriftsimuleringenes influensområde på havoverflaten samt områder som ligger mellom dette og land. Analyseregionen for Garantiana 2, samt viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter innenfor denne, er vist i Figur 3-2 og beskrevet nedenfor. Runde, Røst og Fuglenyken er blant de viktigste områdene for kolonihekkende sjøfugl, spesielt for lundefugl og lomvi. Røst er et av de viktigste fuglefjellene i Norskehavet, med mer enn hekkende par lunde. Koloniene er også viktig for krykkje, alke og havsule, samt kystbundne arter som storskarv, toppskarv, teist, og ærfugl. Røstområdet har i tillegg flere kasteplasser for steinkobbe. Området fra Bremanger til Ytre Sula er viktig hekke-, beite-, myte-, trekk-, og overvintringsområde for sjøfugl, mens Froan, Smøla og Vega er viktige hekke- og overvintringsområder for kystbundne sjøfuglarter. Bremanger til Ytre Sula, Froan og Smøla har i tillegg betydelige kastekolonier av steinkobbe og havert, hvor mer enn halvparten av Norges havertpopulasjon kaster ungene sine ved Froan. Eggakanten er en frontsone mellom kystvann og pelagisk vann. Området fungerer som transportområde for gyteprodukter, er et viktig beiteområde for pelagisk sjøfugl og bardehval, samt har en høy tetthet av korallrev og svampsamfunn. Vikingbanken er et viktig gyte- og leveområde for tobis som lever i tilknytning til havbunnen i området. Vestfjorden/Vesterålen er et svært viktig gyteområde for torsk og har tradisjonelt vært et overvintringsområde for norsk vårgytende sild og viktige beiteområder for hval og sjøfugl. Eggakanten, Vesterålen/Vestfjorden, Froan, Bremanger til Ytre Sula og Vikingbanken er alle definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i forvaltningsplanene for Nordsjøen og Norskehavet. Utvalg av naturressurser og bestandsdata Miljørisikoanalysen utføres for et sett med verdsatte økosystemkomponenter (VØK). Disse består av bestander (fugl, fisk, sjøpattedyr) og habitater (strandlinje). VØK-populasjonene er valgt ut på 12

13 bakgrunn av deres tallrikhet i analysereområdet, parrings-, gyte-, hekke-, og næringssøksområder, rødlistestatus, restitusjonspotensial, populasjonstrend og sårbarhet for oljesøl. Bestandsdataene som er anvendt omfatter to arter sjøpattedyr (havert og steinkobbe, 30 arter sjøfugl (17 kystbundne og 13 pelagiske, og 7 arter fisk ( Sjøfugl og sjøpattedyr er delt inn i forskjellige genetiske bestander med tilhørende geografiske regioner. Habitatene omfatter 12 ulike strandhabitater ( Planktonorganismer er ikke tatt med pga. deres lave sensitivitet for olje, som er grunnet stor romlig fordeling og kort restitusjonstid. Figur 3-2:Analyseregion og viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK er) for Garantiana 2. De antatt viktigste områdene er: 1) Eggakanten, 2) Fuglenyken, 3) Røst, 4) Vestfjorden/Vesterålen, 5) Vega, 6) Froan, 7) Smøla, 8) Runde, 9) Bremanger til Ytre Sula og 10) Vikingbanken. 13

14 4 Kategorisering og miljøvurdering av kjemikalier Kategoriseringen av kjemikalier er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften 62. I veiledningen til Aktivitetsforskriften 66, blir det presisert at Miljødirektoratet i særlige tilfeller kan stille vilkår knyttet til krav om utslipp også for PLONOR 1 - kjemikalier ved utslipp i områder med særlig sårbare miljøressurser. En oversikt over benyttede PLONOR kjemikalier er listet opp under hvert hovedområde hvor kjemikalier vil bli benyttet. TEPN arbeider kontinuerlig med å minimalisere utslippene ved å forespørre de mest miljøakseptable kjemikaliene som samtidig tilfredsstiller tekniske krav i anbudsrundene og ved å optimalisere bruk av kjemikalier. TEPN sin miljøvurdering av de omsøkte kjemikaliene er basert på de miljøegenskapene som finnes i produktenes HOCNF i NEMS Chemicals databasen som opereres av KPD-senteret på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel. Dette er i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Informasjon fra NEMS Chemicals håndteres konfidensielt av konkurransemessige hensyn. Basert på evaluering av miljøegenskapene for de kjemikalier som er i grønn og gul kategori og som er planlagt sluppet til sjø vurderes disse å ha ubetydelige negative påvirkninger på det marine miljø. Dette er borekjemikalier, sementeringskjemikalier, riggvask, BOP-væske samt mindre mengder gjengefett. Det er kun planlagt utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori i forbindelse med boreoperasjonen på Garantiana 2. Basert på evaluering av miljøegenskapene for de kjemikalier som er i grønn og gul kategori og som er planlagt sluppet til sjø vurderes disse å ha ubetydelige negative påvirkninger på det marine miljø. Dette er borekjemikalier, riggvask, BOP-væske samt mindre mengder gjengefett. Alle kjemikalier som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen forventes å biodegradere fullstendig. Totalt er det planlagt et maksimalt utslipp på 32 tonn kjemikalier i gul fargekategori. Herunder er det 2,8 tonn kjemikalier i gul fargekategori med moderat nedbrytbarhet med Y1 evaluering (kjemikaliet forventes å biodegradere fullstendig). Det er planlagt utslipp av 12 kg kjemikalier med Y2 evaluering (kjemikaliet forventes å biodegradere til produkter som ikke er miljøskadelige). Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier med Y3 evaluering (kjemikaliet forventes å biodegradere til produkter som kan være miljøskadelige). Stoffer i disse kjemikaliene som er kategorisert som giftige vil fortynnes raskt ved utslipp, og siden de er biologisk nedbrytbare, vil de kun ha begrenset miljøpåvirkning. Tilsvarende vil de stoffene som har bio-akkumulerende egenskaper brytes ned i løpet av en 28 dagers periode og de vil slippes ut i relativt små mengder. Stoffer som kategoriseres som gule med moderat nedbrytbarhet, vil brytes ned på sikt. Kjemikaliene som kan komme til utslipp vil således medføre ubetydelig skade på det marine miljø. Oppsummering av forventet forbruk og utslipp på stoffnivå for gule kjemikalier inndelt i Y1, Y2 og Y3 samt PLONOR kjemikalier er gitt i tabell 5-1 i kapittel 5. Kjemikaliene er delt opp i følgende hovedområder: Vannbaserte borekjemikalier Oljebaserte borekjemikalier Kjemikalier til sementering Kjemikalier til behandling og testing av brønnen Hjelpekjemikalier Beredskapskjemikalier Med produkt menes hele det kjemiske produktet. Med stoff menes den enkelte komponent i det kjemiske produktet. 1 PLONOR = Pose Little Or NO Risk to the environment. Definert av OSPAR. Regnes som grønne kjemikalier 14

15 TEPN har valgt leverandørene Schlumberger Norge AS, Division: M-I SWACO (DS) og Schlumberger Norge AS for henholdsvis borevæsker og sementeringskjemikalier. I tillegg er det enkelte andre leverandører av kjemikalier som vaskemiddel, BOP-væske og gjengefett som angitt i tabell 4-1. Tabell 4-1 Kjemikalieleverandører Kjemikalier Borevæskekjemikaler Sementeringskjemikalier BOP væske Riggvaskemiddel Gjengefett Hydraulikkoljer Leverandør Schlumberger Norge AS, Division: M-I SWACO (DS) Schlumberger Norge AS Niche Wilhelmsen Chemicals AS Mento Bestolife Shell International Petroleum Company Ltd 15

16 5 Omsøkte mengder kjemikalier Nedenfor er oppsummerte mengder av kjemikaliene som er planlagt brukt og estimerte mengder sluppet til sjø som følge av aktiviteten med boring av avgrensingsbrønnen Garantiana 2 (Tabell 5-1). Det er bare benyttet funksjonsgruppenummer i tabellene i dette kapittel. For nærmere beskrivelse, se vedlegg 1. Avgrensingsbrønnen skal bores ved bruk av både vannbasert og oljebasert borevæske. De 3 øverste seksjonene, 36, 26 og 17 ½, vil bores med vannbasert borevæske. Kaks og borevæske for disse seksjonene vil bli sluppet til sjø. Den vannbaserte borevæsken består hovedsakelig av PLONOR kjemikalier i tillegg til et produkt i gul fargekategori. Ved eventuell forurensing av kaks og borevæske med hydrokarboner vil disse sendes til land for behandling. 12 ¼ og 8 ½ seksjonene på hovedbrønnen og sidesteg vil bores med oljebasert borevæske. Ved boring med oljebasert borevæske vil kaks og borevæske sendes til land for behandling. Garantiana 2 er en brønn med høy temperatur og moderat høyt trykk. For at borevæsken skal tilfredsstille de tekniske spesifikasjonene som er kreves for boreoperasjonen så er det helt nødvendig å benytte produkter i rød fargekategori. Den oljebaserte borevæsken inneholder 4 produkter i rød fargekategori. Valg av kjemikalier er foretatt på grunnlag av prinsippet om at det alltid velges de mest miljøvennlige kjemikalier som oppfyller de tekniske kravene. Kjemikalier i rød fargekategori er videre beskrevet i kapittel 7. Tabell 5-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområde Forbruk stoff i grønn kategori Utslipp stoff i grønn kategori Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori Utslipp stoff i rød kategori Forbruk stoff i svart kategori Utslipp stoff i svart kategori (kg) (kg) Y0 Y1 Y2 Y3 Y0 Y1 Y2 Y3 (kg) (kg) (kg) (kg) Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Komplettering Brønntest Sporstoff Sementering Hjelpekjemikalier Totalt

17 5.1 Vannbaserte borekjemikalier De 3 øverste seksjonene, 36, 26 og 17 ½, vil bores med vannbasert borevæske bestående av PLONOR kjemikalier og et produkt i gul fargekategori. Kaks og borevæske fra seksjonene slippes til sjø. Tabell Totalt forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier. % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori forbruk pr år utslipp pr år Grønn Gul Rød Svart grønne kjemikalier gule kjemikalier røde kjemikalier svarte kjemikalier grønne stoff gule stoff røde stoff svarte stoff Grønn Barite (All Grades) Bore og brønn Bentonite Ocma Bore og brønn 18 Grønn Soda Ash Bore og brønn 11 Grønn CMC POLYMER (All Grades) Bore og brønn 18 Grønn Potassium Chloride Bore og brønn 21 Grønn Duo-Tec NS Bore og brønn 18 Grønn Polypac R/UL/ELV Bore og brønn 17 Grønn Trol FL Bore og brønn 17 Grønn Glydril MC Bore og brønn 21 Gul VK (All Grades) Bore og brønn 17 Grønn

18 5.2 Oljebaserte borekjemikalier 12 ¼ og 8 ½ seksjonene på hovedbrønnen og sidesteg vil bores med oljebasert borevæske. Tabell Totalt forbruk og utslipp av oljebaserte borekjemikalier. forbruk pr år utslipp pr år % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Grønn grønne kjemikalier gule kjemikalier røde kjemikalier svarte kjemikalier grønne stoff gule stoff røde stoff Gul Rød Svart Handelsnavn Bruks-område Funksjon Farge kategori Barite (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn EDC 99 DW Bore og brønn 29 Gul One-Mul NS Bore og brønn 22 Gul VG Supreme Bore og brønn 18 Rød Versatrol M Bore og brønn 17 Rød Ecotrol RD Bore og brønn 17 Rød ,2 98, Lime Bore og brønn 11 Grønn Calcium Chloride Powder (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn ONE-TROL HT Bore og brønn 17 Rød WARP OB CONCENTRATE Bore og brønn 16 Gul ,7 22, Safe-Cor EN Bore og brønn 2 Gul ,0 20, Safe-Scav CA Bore og brønn 5 Gul Safe-Solv 148 Bore og brønn 27 Gul Safe-Surf Y Bore og brønn 20 Gul VK (All Grades) Bore og brønn 17 Grønn svarte stoff 18

19 5.3 Kjemikalier til sementering Tabell 5-4 Totalt forbruk og utslipp sementeringskjemikalier alle seksjoner forbruk pr år utslipp pr år % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Grønn Gul Rød Svart grønne kjemikalier gule kjemikalier røde kjemikalier svarte kjemikalier grønne stoff gule stoff røde stoff Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori B18 - Antisedimentation Agent B18 Bore og brønn 25 Grønn B165 - Environmentally Friendly Dispersant B165 Bore og brønn 19 Grønn B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B174 Bore og brønn 18 Grønn B213 Dispersant Bore og brønn 19 Gul ,6 30, B298 - Fluid Loss Control Additive B298 Bore og brønn 17 Grønn , B411 - Liquid Antifoam B411 Bore og brønn 4 Gul , D75 - Silicate Additive D75 Bore og brønn 25 Grønn D077 - Liquid Accelerator D077 Bore og brønn 25 Grønn D81 - Liquid Retarder D81 Bore og brønn 25 Grønn B151 - High-Temperature Retarder B151 Bore og brønn 25 Grønn D153 - Antisettling Agent D153 Bore og brønn 25 Grønn D168 - UNIFLAC* L D168 Bore og brønn 17 Gul ,6 19, D185 - Low Temperature Dispersant Bore og brønn 25 Rød , D186 - Low Temperature Cement Set Enhancer Bore og brønn 25 Rød ,8 30,5 4, D193 Fluid Loss Additive D193 Bore og brønn 17 Gul ,8 4, D956 - Class G - Silica Blend D956 Bore og brønn 25 Grønn , B323 - Surfactant B323 Bore og brønn 25 Gul ,8 93, D095 Cement Additive Bore og brønn 25 Grønn D907 - Cement Class G D907 Bore og brønn 25 Grønn svarte stoff

20 5.4 Kjemikalier til behandling og testing av brønnen Tabell 5-5 Forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med testing av testing av brønnen % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori forbruk pr år utslipp pr år Grønn Gul Rød Svart grønne kjemikalier gule kjemikalier røde kjemikalier svarte kjemikalier grønne stoff gule stoff røde stoff Methanol Bore og brønn 7 Grønn Monoethylene Glycol Bore og brønn 7 Grønn svarte stoff 5.5 Hjelpekjemikalier Det er lagt til grunn en varighet av boreoperasjonene på 150 døgn. Varigheten er basert på funn og det er medregnet sidesteg, WOW (waiting on weather), logging, kjerneprøver og 3 brønntester i tidsestimatet BOP-væske BOP-væsken som er planlagt brukt er Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate som er i kategori gul. Forbruk og utslipp er anslått til 13 tonn. I tillegg kan det bli benyttet og sluppet ut opptil 33,5 tonn Pelagic Stack Glycol V2 (frostvæske) avhengig av temperatur for boring. Pelagic Stack Glycol V2 er PLONOR Gjengefett Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Borestreng: For borestreng planlegges det å bruke det gule gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF samt Bestolife «3010» NM SPECIAL. Det er estimert et forbruk på totalt 530 kg av disse produktene. Det er bransjestandard å bruke 10 % som utslippsfaktor for gjengefett, men TEPN (ERN/Rocksource) har valgt å ta høyde for den usikkerhet som er knyttet til dette anslaget og bruker derfor 15 %. Fôringsrør: For smøring av gjenger for fôringsrør planlegges brukt det gule gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF. Estimert forbruk er 100 kg. Det er anslått en utslippsfaktor på 2,5 % når det bores med vannbasert boreslam. Marine stigerør: Leiv Eiriksson benytter Jet-Lube Alco EP ECF som er et gult kjemikalie til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Estimert forbruk er ca 100 kg. Det anslås at utslippet vil være 10 % av forbruket. Det gir et estimert utslipp til sjø på ca 4,8 kg av dette produktet. 20

21 5.5.3 Riggvaskemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt CLEANRIG HP som er i gul kategori. Det er tidligere blitt benyttet TriStar Eco Rig Wash HD-E som er PLONOR om bord Leiv Eiriksson, men da dette riggvaskemiddelet viste seg å ikke være tilstrekkelig effektivt er det nå erstattet av CLEANRIG HP. Det er forventet 100 % utslipp av riggvaskemiddelet, men ved eventuell forurensing av olje/hydrokarboner vil det føres til slop tanken og renses i henhold til krav. Slop med oljeinnhold som overstiger 30 mg/l vil sendes til land for behandling ved godkjent anlegg Kjemikalier til behandling av slop Om bord Leiv Eiriksson er det montert temporært utstyr, Enviro Unit fra MI Swaco, for rensing av slop. Enviro Unit benytter en kombinasjon av kjemisk behandling, gravitasjonsseparering og mekanisk filtrering i renseprosessen. Det benyttes 4 ulike kjemikalier i Enviro Unit som alle er alle i gul og grønn fargekategori: Wigoflock AFF TC Surf WT-1099 Lime Planlagt forbruk og utslipp av disse kjemikaliene er angitt i Tabell 5-6. Alt forbruk anses som sluppet ut. 21

22 Tabell 5-6 Forbruk og utslipp av søknadspliktige hjelpekjemikalier forbruk pr år utslipp pr år % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Grønn Gul Rød Svart grønne kjemikalier gule kjemikalier røde kjemikalier svarte kjemikalier grønne stoff gule stoff røde stoff Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori JET-LUBE ALCO EP ECF Hjelpekjemikalier 23 Gul JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF Hjelpekjemikalier 24 Gul ,4 97, , , JET-LUBE NCS-30ECF Hjelpekjemikalier 17 Gul ,1 98, , ,8 0 0 Bestolife Corporation: Bestolife "3010" NM SPECIAL Hjelpekjemikalier 23 Gul ,7 66, , ,8 0 0 Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Hjelpekjemikalier 10 Gul ,6 67, Pelagic Stack Glycol V2 Hjelpekjemikalier 9 Grønn , , , CLEANRIG HP Hjelpekjemikalier 27 Gul ,2 12, , Shell Tellus S2 V 32 Hjelpekjemikalier 10 Svart ,6 6,4 0 0, , Wigoflock AFF Hjelpekjemikalier 6 Grønn , , TC Surf Hjelpekjemikalier 15 Gul WT-1099 Hjelpekjemikalier 6 Gul ,9 7,1 2 0, , Lime Hjelpekjemikalier 11 Grønn , , , svarte stoff Oversikten over kjemikalier spesifikke for boreinnretningen omfatter ikke kjemikalier som ikke er HOCNF pliktige: Forbruk og utslipp av kjemikalier som følge av maritim drift av boreinnretningen som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav) Beredskapskjemikalier, herunder: o Brannvernkjemikalier (krav om HOCNF; forbruk/utslipp er ikke søknadspliktig) Laboratoriekjemikalier Kjemikalier som benyttes i små mengder i lukkede systemer, herunder hydraulikkvæske Mindre mengder med generelle smøremidler til bruk på rigg Kjemikalier til drikkevannsbehandling Det vil bli utarbeidet en innholdsfortegnelse over all kjemikalier i lukkede systemer og bli utført en miljøvurdering av disse basert på tilgjengelige data. 22

23 5.5.5 Brannvernkjemikalier Forbruk og utslipp av brannvernkjemikalier kan forekomme i forbindelse med nødvendig testing av utstyr. Kjemikalier som benyttes om bord Leiv Eiriksson er ARCTIC FOAM 203 AFFF 3% og ARCTIC FOAM 201AF AFFF 1% som begge leveres av Solberg Scandinavian AS. HOCNF er utarbeidet for disse produktene og er registrert i Nems Chemicals databasen. Det søkes ikke om bruk og utslipp av brannvernkjemikalier da disse er beredskapskjemikalier (ref brev fra Miljødirektoratet ). Dersom det under boreoperasjonen på Garantiana 2 blir foretatt nødvendig testing av brannvernutstyr så vil forbruk og utslipp av brannskum rapporteres i forbindelse med den årlige utslippsrapporteringen Kjemikalier i lukkede system Om bord Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Ved forbruk som overstiger 3000 kg pr år pr installasjon vil disse hydraulikkoljene være søknadspliktige. Det er ikke forventet et forbruk som overstiger 3000 kg for noen av disse hydraulikkoljene i forbindelse med boreoperasjonen på Garantiana 2. Dersom en ser på forbruket for et helt år så vil Shell Tellus S2 V 32 overstige 3000 kg med et årlig forventet forbruk på kg. Det søkes derfor om bruk av Shell Tellus S2 V 32 i forbindelse med boreoperasjonen. Estimert forbruk av denne hydraulikkoljen i er inkludert i Tabell 5-6. Omsøkt forbruk er beregnet ut i fra 150 dagers aktivitet. En oversikt over hydraulikkoljene som er i bruk om bord Leiv Eiriksson samt hvilke som har registrert HOCNF i Nems Chemicals er gitt i Tabell 5-7 nedenfor. Tabell 5-7 Årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede system Årlig Hydraulikkolje forbruk HOCNF? (l/år): System Ballast system, water tight doors, water tight hatches, hydraulic Tellus S2 V 15 No 1500 press, pipe bender, compactor galley and adjustable table Tellus S2 V 32 Yes 5000 All cranes on deck; pedestal, knuckle boom, raiser gantry crane HPU ring line Davit MOB boat, Drill-string compensator active Tellus S2 V 46 Yes 200 Thruster steering system Tellus S2 V 68 Yes 80 Triplex pumps for BOP Tellus S2 V 100 No 500 Anchor windlass (Ulstein Bratvaag) 23

24 5.6 Beredskapskjemikalier Tabell 5-8 viser en oversikt over aktuelle beredskapskjemikalier som er oppgitt av borevæskeleverandør. For sementeringskjemikalier er det ikke oppgitt andre beredskapskjemikalier enn de som allerede er planlagt til den ordinære boringen. Eventuelt forbruk av disse er inkludert i tabellen for sementeringskjemikalier. For nærmere miljøinformasjon om kjemikaliene i tabell 5-10 henviser vi til NEMS Chemicals databasen. Tabell 5-8 Beredskapskjemikalier Trade name Function Env. classification Concentration Kg/m3 CALCIUM CARBONATE (All Grades) Weighting agent Grønn Citric Acid ph Control Grønn 3-6 Form-A-Plug II Lost circulation material Gul +/-280 Form-A-Plug Acc Lost circulation material Grønn Form-A-Plug Ret Lost circulation material Grønn +/-20 MONOETYLENGLYKOL (MEG) Hydrate inhibitor Grønn as required OPTISEAL II Lost Circulation Material Grønn Potassium Chloride/Sodium Chloride Brine Completion fluid Grønn as required Sodium Chloride Weighting, Gelling Grønn as required Sodium Chloride Brine Weighting agent and completion brine Grønn as required Starglide Lubricant Gul 1-3 % by volume AMMONIUM BISLUFATE Scavanger Grønn BENTONE 38 viscosifier Rød BENTONE42 viscosifier Rød BENTONE 128 viscosifier Gul CALCIUM BROMIDE soluble salts Grønn as required NOBUG Micro biocide Gul SAFE-SCAV HSN Hydrogen sulhide scavanger Gul EMUL HT Emulsifier Gul VERSAMOD Rheology modifier Rød 1-10 FORDACAL ALL GRADES LCM Grønn G-SEAL ALL GRADES Lubricant/Plugging Agent Grønn HEC viscosifier Grønn IRONITE SPONGE H2S scavanger Grønn 1-5 NULLFOAM Defoamer Gul ONE-MUL Emulsifier Gul SODIUM BICARBONATE ph Control Grønn 3-6 POTASSIUM BICARBONATE ph Control Grønn 3-6 RHEOCHECH Thinnrt Grønn SILDRIL L Clay swelling inhibitor Grønn 10-16% by volume SUGAR cement retarder Grønn as required SAFE-CARB ALL GRADES LCM Grønn EDC DRILLYS Lubricate Gul 1-3 % by volume Informasjon om beredskapskjemikalier Under normale operasjoner vil beredskapskjemikalier ikke bli brukt. Skulle det av beredskapsgrunner bli anvendt noen av disse kjemikaliene, vil de bli stående i brønnen eller bli sluppet ut i sjøen. ne kan normalt ikke estimeres på forhånd. Ref. Aktivitetsforskriften 67: Dersom operatøren planlegger å ha kjemikalier i beredskap av sikkerhetsmessige grunner, skal det utarbeides en oversikt over disse. Operatøren skal også ha retningslinjer for når beredskapskjemikaliene skal nyttes, og hvilke mengder som kan tilsettes. Retningslinjene skal være basert på risikoanalyser, jf. Styringsforskriften kapittel IV om analyser. Det er ikke planlagt forbruk av beredskapskjemikalier. Eventuell bruk og utslipp vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra TEPN. Side 24 av 48

25 6 Andre utslipp 6.1 Utslipp til luft fra drift av rigg Tabell Forventet utslipp til luft i forbindelse med boring på Garantiana 2 Fobrenning av Forbruk Diesel CO2 NOX NMVOC SOX [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] Faktorer motorer (diesel) tonn/tonn 3,17 0,07 0,005 0,0034 Diesel 150 dager 4500 Tonn ,5 15,3 *Forbruk av diesel basert på 150 dagers aktivitet med et daglig forbruk av diesel på 30 tonn. Utslipp til luft vil hovedsakelig være fra avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Forventet varighet for boreoperasjonen ved funn er 150 dager inkludert boring av sidesteg og 3 brønntester. Ved tørr brønn er forventet varighet 67 dager. Estimert forbruk av diesel er basert på 150 dager aktivitet med et forventet forbruk av diesel på om lag 30 tonn pr dag. Dette anses som et konservativt anslag da det er basert på dagsforbruk ved dynamisk posisjonering. For boringen på Garantiana 2 vil riggen være ankret noe som er forventet å gi redusert dieselforbruk. Det er benyttet standard OLF utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft. Utslippsfaktor for SO x forutsetter 17 % svovelinnhold i brenselet. Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav). 6.2 Forbrenning under brønntesting Tabell 6-2 Forventede utslipp til luft i forbindelse med brønntesting på Garantiana 2. CO2 NOX NMVOC SOX Fobrenning av Forbrent mengde [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] Faktorer brønntest (naturgass) tonn/1000 Sm3 2,34 0,012 0, ,0034 Faktorer brønntest (olje) tonn/tonn 3,17 0,0037 0,0033 0,0034 Naturgass 0 Sm Kondensat 0 Sm Olje og baseolje 5238 tonn ,38 17,29 17,81 Totalt ,38 17,29 17,81 Ved funn er det planlagt 3 brønntester etter endt boring av lete-/avgrensingsbrønnen Garantiana 2. Brønntestene vil bli utført i løpet av en periode på inntil 12 døgn. Det er forventet å finne olje og eventuelt noe gass. Til brønntesten vil det bli montert en brenner av typen EverGreen. Brenneren er konstruert for å eliminere utfall av væske, i tillegg til at avbrenningen skal være røykfri. Det er den best egnede brenneren for brønntesting av denne type. For beregning av utslipp fra brønntesting er OLF sine normalfaktorer for utslipp fra brønntesting benyttet. Side 25 av 48

26 Brønntesting vil ha stor betydning i forbindelse med kvantifisering av produksjonspotensialet for eventuelle fremtidige produksjonsbrønner, som igjen vil være av stor betydning for å kunne ta en avgjørelse om en fremtidig utbygging av feltet. Brønntesting vil også ha stor betydning for å samle inn representative prøver av eventuelle hydrokarboner. 6.3 Kaks generert under boring Oppgitte mengder er teoretisk mengde kaks utboret. Det vil bores med vannbasert borevæske de 3 øverste seksjonene. Ved boring med vannbasert borevæske er all kaks planlagt sluppet til sjø (Tabell 6-3). TEPN vurderer dette å være et miljømessig bedre alternativ framfor transportering til land. Ved eventuell forurensning av kaks, vil kaks transporteres til land for videre behandling og deponering ved godkjent anlegg. Ved boring med oljebasert borevæske i de nedre seksjonene så vil all borevæske og kaks samles opp og sendes til land. Tabell 6-3 Oversikt over kaks mengde sluppet ut til sjø per seksjon for Garantiana 2 wash-out Seksjon Mud Type Dybde, RT m intervall (m) Åpent hull (l/m) Volume (m3) coeff. Vedheng på kaks Beregnet volum (m3) Kaks generert (tonn) Egenvekt kaks Havbunn " seksjonen WBM ,7 50, " seksjonen WBM ,6 350, /2" seksjonen WBM ,2 93, , /4" seksjonen NABM ,0 117,80 1, , /2" seksjonen NABM ,6 23,90 1,8 43 2, /4" sidesteg NABM ,0 106,40 1, , /2" sidesteg NABM ,6 22,29 1,8 40 2,3 92 P&A NABM / WBM 100 1,5 150 Totalt (tonn) 3230 Oppgitte mengder er teoretisk mengde kaks utboret, inkludert 10 % innfall. 6.4 Avfall Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Dette er i overensstemmelse med retningslinjene som er utgitt av Norsk Olje og Gass og som regnes som bransjestandard. Avfallet sorteres i containere og leveres til land for følgende typer avfall: Papp og papir Matbefengt avfall Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Matbefengt/brennbart avfall (rest) Videre håndtering av avfallet foregår på land. Avfallskontraktør for håndtering på land er Maritime Waste Management AS. 6.5 Slopvann Behandling av drenasje og oljeholdig vann vil foregå i riggens egne behandlingssystem samt i temporært utstyr som er tas om bord riggen i forbindelse med boreoperasjonen. Grensen for oljeinnhold i vann som slippes til sjø forbindelse med boreoperasjonen er 30 mg/l. Ved høyere oljeinnhold vil vannet samles opp og sendes til land for behandling. Riggens permanente utstyr har Side 26 av 48

27 måleutstyr som er innstilt i henhold til IMO krav med en grense på 15 ppm olje i vann. På temporært utstyr, EnviroUnit fra M-I Swaco, vil det måles ut i fra en grense på maksimalt 30 mg/l olje i vann. Det aller meste av vannet som genereres i forbindelse med boreoperasjonen vil bli behandlet i Enviro Unit og kun en liten del vil behandles i riggens permanente behandlingsanlegg. Lensevann fra maskinrom, pontonger og andre oily bilge rom blir pumpet til lensevannstank og behandlet av en Westfalia lensvanns separator med kontinuerlig 15 ppm overvåkning. Sludge (20 m3) og waste oil (10 m3) blir lagret på to tanker før innholdet transporteres til land. Resterende drensvann som går i lukket system vil samles opp og behandles av EnviroUnit. Et lukket dreneringssystem er knyttet til alle områder hvor det kan forekomme vann med hydrokarboner EnviroUnit fra M-I Swaco består av kjemisk behandling, gravitasjonsseparering og mekanisk filtrering. Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier til slopbehandling er angitt i Tabell 5-6. EnviroUnit kan håndtere slopvann som inneholder oljebasert mud. Formålet er å kunne gjenbruke den oljebaserte mudden som separeres ut og å redusere volumet av slopvann som må transporteres til land. Renset vann som tilfredsstiller utslippskrav blir sluppet ut og restfraksjon sendes til land for videre behandling på godkjent mottak. 6.6 Rapportering av forbruks- og utslippsdata TEPN har inkludert krav til innrapportering av aktuelle miljødata i alle relevante kontrakter. Blant kravene som er inkludert er: Alle HOCNF pliktige kjemikalier skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i Nems Chemicals. Alle omsøkte kjemikalier tilfredsstiller dette kriteriet Alle kjemikalier kan byttes ut med mer miljøvennlige kjemikalier uavhengig av leverandør All bruk av kjemikalier skal innrapporteres etter hver borefase. Kjemikalieleverandørenes kontaktperson på land mottar rapport for henholdsvis forbruk av borevæsker og sementeringskjemikalier Leverandørene av kjemikalier skal ha et system offshore der de til enhver tid kan følge med på kjemikalier inkludert i tillatelsen, forbruk og utslipp i forhold til denne. Riggkjemikalier og dieselforbruk rapporteres i månedlig rapport fra Ocean Rig. TEPN benytter miljøregnskapssystemet Nems Accounter for miljørapportering. Innrapportering av miljødata til myndighetene vil skje i årlig utslippsrapport via environment-web i henhold til de krav som stilles i «TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs». 6.7 Rapportering av uhellsutslipp Alle uhellsutslipp vil bli varslet i henhold til krav i Styringsforskriften. Synergidatabasen benyttes til rapportering og oppfølging av uhell og uønskede hendelser. Alle utslipp, uansett størrelse, rapporteres også i den årlige rapportering til Miljødirektoratet. Uhellsutslipp rapporteres også kvartalsvis til Kystverket. 6.8 Miljøvurdering De enkelte kjemikalieleverandørene skal ha et system for substitusjon og utfasing av miljøfarlige kjemikalier og utvikling av bedre produkter. TEPN vil etterspørre de produktene som ivaretar både miljømessige og tekniske krav til boreoperasjonen. Kjemikalieleverandørene setter opp et estimat for regnskapet av henholdsvis bore- og sementeringskjemikalier ut fra brønndesign og boreprogram. I kjemikalieforbruket er det beregnet inn en sikkerhetsmargin og det er optimalisert slik at kjemikalieforbruk og miljøbelastning blir minst mulig. Miljøvurderingen av alle kjemikaliene er utført med basis i data fra miljødatabasen Nems Chemicals, som opereres av KPD-senteret på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel. En forutsetning for Side 27 av 48

28 at kjemikalieleverandørene skal legge inn detaljerte opplysninger om sine produkter er at disse behandles konfidensielt av konkurransemessig hensyn. Alle produkter er tilgjengelige for Miljødirektoratet i Nems Chemicals. Fordelingen av forbruk og utslipp av kjemikalier etter miljøegenskaper er vist i figurene under. Det er planlagt et forbruk av 76,2 % grønne, 22,8 % gule, 0,98 % røde og 0,00093 % svarte kjemikalier. Det er anslått et utslipp på hhv. 98 % og 2 % av grønne og gule kjemikalier. Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier i rød eller svart fargekategori. Utslipp 0,00093 % Forbruk 0,98% 22,84% 2,03 % 97,97 % Gul Grønn 76,18% Svart Rød Gul Grønn Side 28 av 48

29 7 Informasjon om substitusjonsplan fra leverandører for denne operasjonen I forbindelse med boreoperasjonen på Garantiana 2 er det planlagt bruk av 6 produkter i rød fargekategori. Det dreier seg kun om forbruk og det vil ikke være utslipp av kjemikalier i rød fargekategori i forbindelse med boringen. 4 av produktene er borevæskekjemikalier og 2 er sementeringskjemikalier. For at borevæsken skal tilfredsstille de tekniske spesifikasjonene som er kreves for boreoperasjonen så må det benyttes kjemikalier i rød fargekategori da det ikke finnes alternativ i gul eller grønn fargekategori med tilsvarende egenskaper. Det er planlagt bruk av 4 produkter i rød fargekategori i den oljebaserte borevæsken. Disse kjemikaliene er nødvendige for å optimalisere borevæsken med hensyn til: fluid loss for å unngå fastkjøring av borestreng sag egenskaper for å minimalisere utfelling av barytt (barytt sig kan føre brønn kontroll problemer) brønnbaner, i.e. brønnene er ikke vertikale (inklinasjon på +/- 45 deg) så optimal viskositets profil er ønsket med hensyn til hull renskning Det er i tillegg planlagt bruk av 2 sementeringskjemikalier i rød fargekategori som vil benyttes i sementblandingen ved plugging av brønnen. Dette er kjemikalier som vil sette i gang herdeprosessen. På grunn av forhold med lav temperatur vil ikke det produktet som normalt blir benyttet (D077 - Liquid Accelerator) være egnet. Ved å fremskynde herdeprosessen vil det spares riggtid og i denne sammenheng også redusere utslipp i forbindelse med generell drift av riggen. Det vil ikke være utslipp av sement som inneholder kjemikalier i rød fargekategori. Eventuelt overskudd av sement og vaskevann i forbindelse med rengjøring av utstyr vil sendes til land som avfall. Tabell 7-1 Utfasingsplaner for kjemikalier Handelsnavn Funksjon Status substitusjon Dato substitusjon VG Supreme Viscosifier Organoleire. Ingen alternativ identifisert Ecotrol RD Fluid loss additiv Ingen alternative kjemikalier er identifisert One Trol HT Fluid loss control Ingen alternative kjemikalier er identifisert Versatrol M Susbstitusjonsprodukt er ikke identifisert. Alternative Fluid loss control kjemikalier er under testing D185 - Low Temperature Dispersant Accelerator Ingen alternative kjemikalier er identifisert - D186 - Low Temperature Cement Set Enhancer Accelerator Ingen alternative kjemikalier er identifisert - Side 29 av 48