Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett"

Transkript

1 Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett Versjon 1.0 Dato: KITH Rapport 19/03 ISBN

2 KITH-rapport TITTEL Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett Forfatter(e): Magnus Alsaker, Thorill Antonsen Oppdragsgiver(e) For Sosial- og helsedirektoratet gjennom KOKOM (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap) Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksaddresse Sverresgt 15 Telefon Telefaks e-post Foretaksnummer ISBN Dato Antall sider Kvalitetssikret av Gradering Godkjent av: Bjarte Aksnes Åpen Rapportnr: 19/03 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet for KOKOM etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Rapporten omhandler hvilke tjenester i Nasjonalt helsenett og regionale helsenett som kan ha fordel av å benytte et mobilt nettverk som TETRA. Det blir kort beskrevet TETRA-standarden og hvilke egenskaper et slikt mobilt nett har. Kort forklart er TETRA et digitalt radionettverk som tilbyr i utgangspunktet de samme muligheter for datatjenester som andre digitale nett. Det blir beskrevet begrensinger og muligheter med et TETRA-nett i forbindelsen med en eventuell sammenknytning mot Nasjonalt helsenett og de regionale helsenettene. Det blir også beskrevet hvordan en kan utbedre de begrensninger som et TETRA-nettverk vil ha. Til slutt blir det sett på hvilke etablerte og påtenkte tjenester i Nasjonalt helsenett og regionale helsenett som vil ha en fordel av å benytte et mobilt nett som TETRA.

3 Side 3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Bakgrunn TETRA-standarden TETRA-standarden Utvikling av TETRA-standarden TETRA-terminaler Eksempel på bruk av TETRA-nettverk Dagens situasjon Pilotprosjekt i Trondheim Vurdering av TETRA Muligheter med TETRA Begrensinger med TETRA Utbedring av begrensninger TETRA og tjenester i Nasjonalt helsenett Nasjonalt helsenett Etablerte og påtenkte tjenester Fremtidige mulige tjenester Konklusjon Referanseliste KITH 2003

4 Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett. 1. Bakgrunn Justisdepartementet er ansvarlig for utredning av digitalt radionett for nødetatene. Sosial- og helsedirektoratet har gitt Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestenes kommunikasjonsberedskap (KOKOM) i oppdrag å innhente informasjon om hvilke anvendelser man kan påregne et nett av denne typen vil få for helsetjenesten. KOKOM ber derfor KITH utrede hvilke tjenester i Nasjonalt helsenett og regionale helsenett, etablerte og påtenkte, som vil ha fordel av å benytte et mobilt nett i henhold til TETRA-standarden som bærer. Nasjonalt senter for telemedisin (NST) skal parallelt gjøre en vurdering av mulighetene for bruk av TETRA i Telemedisin, NTNU skal vurdere mulighetene for bruk av TETRA i primærhelsetjenesten og GRUK skal gjøre en utredning innenfor primærhelse. Denne rapporten må derfor sees i sammenheng med de andre rapportene for en helhetsvurdering av TETRA. KITH skal - gi en redegjørelse over TETRA-standarden og vurdere hvilke muligheter og begrensninger i TETRA-standarden som er mest vesentlige i forhold til å benytte et TETRA-nettverk i nasjonle/regionale helsenett. Man skal også peke på hvordan eventuelle begrensninger kan utbedres. - utrede hvilke tjenester i nasjonale og regionale helsenett, etablerte og påtenkte, som vil ha fordel av å benytte et mobilt nett i henhold til TETRA-standarden som bærer. Avgrensninger Denne rapporten er avgrenset av følgende hovedpunkter - Det er ikke gjort en direkte vurdering av TETRA-standarden i forhold til andre aktuelle nettverk (som for eksempel GSM eller UMTS). Der sammenligninger er gjort er dette med hensikt å vise egenskaper til et TETRA-nettverk. - Det er ikke gjort en vurdering av økonomien (kost/nytte) av et eventuelt TETRA-nettverk i Norge. - Ved vurderinger av tjenester i et fremtidig mobilt nettverk er det ikke tatt hensyn til eventuelle teknologiske valg/implementeringer som vil kunne ha innvirkninger på hvilke datatjenester som det er mulig å implementere. - Begrensning i henhold til tid og ressurser. Versjon 1.0

5 Side 5 2. TETRA-standarden Dette kapitlet beskriver kort TETRA-standarden og hvilke egenskaper et slikt mobilt nett har. Det beskrives også hvordan et slikt nettverk kan benyttes og hvilke erfaringer som er gjort gjennom TETRA pilotprosjektet som har vært gjennomført i Trondheim. TETRA (TErrestrial Trunked RAdio) er en åpen overordnet (trunked) digital radiostandard som er spesifisert av ETSI (European Telecommunications Standardisation Institute). ETSI har også ansvar for standardisering av andre digitale tjenester som GSM og UMTS. TETRA er en leverandøruavhengig standard som støttes av flere leverandører rundt om i verden. Standarden er godkjent av EU for Schengen-samarbeidet om en felles europeisk yttergrense (for politi og tolletatene). Bakgrunnen for å utvikle TETRA var de strenge kravene som profesjonelle mobilradiobrukere innen nød- og beredskapstjenester hadde til kommunikasjon. TETRA er både et privat (Private Mobile Radio - PMR) og offentlig (Public Access Mobile Radio - PAMR) nettverk for blant andre politi, brann, helsevesenet, sikkerhetstjenester og det militære. TETRA-standarden bygger på erfaringer fra tidligere analoge radiosystemer og senere GSM (Global System for Mobile Communications) systemet. Arbeidet med TETRA tok til i 1990 og den første TETRA-standarden var klar i TETRA-standarden Tre ulike tjenester er integrert i TETRA-standarden: 1. Mobil radio 2. Mobil telefoni 3. Mobil data Et TETRA-nettverk støtter altså kommunikasjon med både tale, datakommunikasjon og tradisjonell radio. Dette skal sikre behovene til de profesjonelle brukerne som finnes innen nød- og beredskapstjenestene. KITH 2003

6 Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett. Figur 1: Dagens systemer kontra et felles TETRA-nettverk [2] Et TETRA-radiosamband består blant annet av sentraler (svitsjer), sendere (basestasjoner) og utstyr for sambandsleder, samt telekommunikasjonslinjene (nettverket) som binder det hele sammen. De viktigste faste enhetene kan dubleres, slik at ved feil i en enhet kan en reserveenhet kobles inn uten at dette merkes av brukerne. Slik systemoppbygging gir høy driftssikkerhet og kravet til vedlikeholdsberedskap kan reduseres. Oppkoblingstiden for et samband er ca. 0,3-0,5 sekunder og frekvensutnyttelsen er 4 kanaler per 25 khz båndbredde. TETRA-systemer kan gjøres landsdekkende ved at autonome, regionale soner koples sammen med telekommunikasjonslinjer. Hver sender gir radiodekning innen en celle - et geografisk dekningsområde for en sender som teoretisk kan ha opp til 56 km radius. Hvert sentralområde dekningsområde for alle senderne kan fungere som et autonomt område. Sentralområdene koples sammen til et sammenhengende system [2]. Normalt snakker brukerne via faste TETRA-radiosendere som sørger for radiodekningen. Viktige egenskaper Noen viktige egenskaper ved TETRA-standarden er: - Gruppeanrop - er en viktig kommunikasjonsmåte for beredskapssamband. Samtalegrupper kan opprettes etter behov, også på tvers av ulike etater (brann, politi, helse). - Nødanrop TETRA-radioer har en egen nødknapp som kan brukes i nødsituasjoner som gjør at anropet går gjennom systemet med høyeste prioritet. - Individuelle anrop - kan gå direkte fra en TETRA-radio, sambandsoperatør eller ut på det vanlige telenettet til fast- eller mobiltelefoner. - Direkte anrop - kan gjøres mellom TETRA-radioer lokalt uten bruk av basestasjoner. Dette kan være nyttig når en befinner seg i områder uten radiodekning. En spesiell type TETRAradioer ( repeater ) kan videresende signaler som gjør at man kan kommunisere over større avstander uten bruk av basestasjoner. Versjon 1.0

7 Side Kommunikasjon i et TETRA-nettverk Tre ulike teknikker for datakommunikasjon kan benyttes ved overførsel av data over et TETRAnettverk: - IP-kommuniksjon - SDS (Short Data Service) - Statusmeldinger Nedenfor gis det en kort beskrivelse av de ulike teknikkene. IP-kommunikasjon Et TETRA-nettverk er et digitalt nettverk som har støtte for at informasjon kan bli sendt som IPpakker (IP = Internet Protocol) over nettverket. En samtale vil bli delt opp og sendt over nettverket til en bestemt mottager. Et TETRA IP-nettverk bruker samme teknikker som vi kjenner fra Internett. Dette muliggjør eksempelvis en-til-en (se Figur 2) og en-til-mange (se Figur 3) kommunikasjon. Bruk av standard IP-teknologi muliggjør også at data i et TETRA-nettverk kan overføres til andre nett (eksempelvis Internett) som er bygd opp på samme måte. En forutsetning for at dette skal være mulig er at det i TETRA-nettverket ikke blir implementert funksjonalitet eller tjenester som hindrer dette. En annen viktig egenskap er at datakommunikasjon og telefonikommunikasjon kan foregå samtidig Calls Radio Site has IP address IP is TETRA Voice packets travel as IP Packets from IP1 to Radio Site has IP address IP2 Figur 2: En-til-en kommunikasjon [13] KITH 2003

8 Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt Talk Group 1 Talk Group Group Talk Group 1 Figur 3: En-til-mange kommunikasjon [13] Et TETRA-nettverk støtter også overføring av data i tillegg til radio og tale. Dette gjør at informasjon som for eksempel tekst eller bilder kan overføres i et TETRA-nettverk. SDS (Short Data Service) SDS meldinger i et TETRA-nett kan sammenlignes med tekstmeldinger på mobiltelefoner (SMS = Short Message Service) i GSM-nettet. SDS meldinger går over TETRA nettet til mottakeren nesten uten tidsforsinkelser (tar mindre enn et sekund) og meldingene kan sendes til en eller flere TETRAterminaler. SDS meldingene kan også benyttes til bærer av informasjon for applikasjoner som er koblet opp mot en TETRA-terminal. Det finnes fire typer av SDS meldinger med mulighet for overføring av opptil 126 bytes med data. Statusmeldinger Statusmeldinger er forhåndsdefinerte meldinger for hendelser som skjer hyppig. En TETRA bruker kan velge mellom allerede ferdige meldinger istedenfor å måtte skrive meldingen på nytt hver gang. Eksempel på forhåndsdefinerte meldinger kan være Ute av bil eller Ankommet skadested. Statusmeldinger kan som SDS meldinger sendes til en eller flere TETRA-terminaler eller benyttes som informasjonsbærer av andre applikasjoner som er koblet til en TETRA-terminal Utvikling av TETRA-standarden TETRA-standarden er en relativt ny kommunikasjonsstandard (mindre enn 10 år). Til nå er det fullført en versjon av TETRA, men arbeid pågår kontinuerlig for å utvikle TETRA-standarden TETRA release 1 Arbeidet med den første TETRA-standarden (TETRA release 1) ble sluttført i TETRA release 1 standardisation er fullført og er godkjent i så og si alle land i Europa. Den er også delvis godtatt i andre deler av verden unntatt Nord-Amerika, hvor TETRA-standarden ikke benyttes. TETRA er derfor å betrakte som en verdensomspennende standard med til sammen 170 kontrakter [1] rundt om i verden. Versjon 1.0

9 Side 9 Overføringshastighet I den første standarden er overføringshastigheten fra 7,2 kb/sek til 28 kb/sek, noe som må anses som en lav overføringshastighet i Til sammenligning kan en i GSM-nettverket med en vanlig mobiltelefon teoretisk oppnå 38,4 kb/sek ved å benytte HSCSD (High Speed Circuit Switch Data), eller 171,2 kb/sek ved å benytte GPRS (General Radio Packet Service). Overføringshastigheten i TETRA avgjøres av hvor mange datakanaler som er ledige eller som er prioritert for datakommunikasjon. Dette vil si at overføringshastigheten økes ved at data overføres i flere kanaler parallelt. I praksis vil overføringshastigheten være lavere enn teoretisk mulig. Dette fordi 7,2 kb/sek per kanal er overføring uten feildeteksjon, noe som i praksis sjelden vil forekomme. Med feildeteksjon vil overføringshastigheten være ca 4,8 eller 2,4 kb/sek [7]. I tillegg vil en TETRA-terminal sjelden benytte seg av alle fire datakanalene samtidig siden dette betyr at andre TETRA-terminaler ikke kan benytte samme overføringsområde i nettverket. En tekstfil på ca 100 KB (tilsvarer ca 40 A4 sider med ren tekst) vil det ta ca 2 min og 45 sek å overføre med en overføringshastighet på 4,8 kb/sek. Et bilde på 60 KB (et bilde på 10x15 cm med middels bra kvalitet) vil ta ca 1 min og 40 sek å overføre i et TETRA-nettverk med en overføringshastighet på 4,8 kb/sek TETRA release 2 Arbeidet med den andre TETRA-standarden (TETRA release 2) startet høsten 2000 og de første standardene ble godkjent i løpet av Deler av TETRA release 2 er tilgjengelig til bruk, men hele standarden er enda ikke fullført. Blant hovedtemaene som det arbeides med utbedringer av i TETRA release 2 kan det nevnes: Økt datahastighet - det arbeides med å utbedre TETRA for å kunne tilby High Speed Packet Data. Dette vil gi minst en 10-dobling av hva som er dagens overføringshastighet (det vil si hastighet opp mot 400 kb/sek). Roaming - dette vil si at en har mulighet for benytte en mobiltelefon i et annet telenett enn det som en opprinnelig er tilknyttet. Her jobbes det med å kunne bytte fra TETRA til GSM, GPRS og UMTS. Det jobbes også med noe som heter interworking. I kommunikasjonssammenheng er dette oversettelse mellom forskjellige systemer på samme funksjonelle nivå. Også her jobbes det mot GSM, GPRS og UMTS. SIM (Subscriber Identity Module) - SIM er smartkort som legges inn i mobiltelefonen og som inneholder sikkerhetsinformasjon og et minne for telefonnummer. TETRA SIM utvikles til å støtte USIM (Universal SIM) som er en oppgradering fra dagens SIM til å bli en generell abonnentsidentitetsmodul som kan benyttes for å få tilgang til andre nett. Overføringshastighet I den andre standarden av TETRA er overføringshastigheten teoretisk planlagt å bli oppunder 400 kb/sek. Dette er ikke regnet som hurtig i dag sammenlignet med hastigheter med vanlig Internett, men gir langt mer akseptable overføringshastigheter enn 28 kb/sek som er teoretisk mulig i dagens TETRA-nettverk. Dersom en regner med 70% utnyttelse av båndbredden vil da overføringshastigheten kunne være oppunder 300 kb/sek. En tekstfil på 100 KB vil da ta om lag 3 sekunder å overføre, mens et bilde på 60 KB vil ta i underkant av 2 sekunder å overføre. Når en betrakter overføringshastigheten, må en huske på at et TETRA-nettverk ikke er bygd med tanke på å erstatte vanlig Internett med WLAN eller ADSL tilkobling. Et TETRA-nettverk er bygd med tanke på kommunikasjon i nødsituasjoner, hvor man er avhengig av sikker og pålitelig kommunikasjon for profesjonelle brukere. Det blir da urettferdig å sammenligne TETRA med en KITH 2003

10 Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett. bredbåndslinje inn til en virksomhet. For vanlig datakommunikasjon (ikke multimedia med video eller store mengder lyd/bilde) vil en overføringshastighet på ca 300 kb/sek sannsynligvis oppleves som raskt for de aller fleste TETRA-brukere. Også overføring av små bilder og annen multimedia av liten størrelse (mindre enn 100KB) vil overføres i TETRA-nettverket i løpet av sekunder. Når det gjelder overføring av videobilder vil en båndbredde på 400 kb/sek generelt være godt nok til middels bra kvalitet på overføring av videobilder. For vanlige stasjonære videokonferanseløsninger regnes 2Mb/sek som et krav for å kunne vise bra kvalitet (det vises da på skjermer som er opptil tommer). På Internett kan en se video med ISDN-tilkobling (som har 128 kb/sek i overføringshastighet) med en kvalitet som er akseptabel. Tatt i betraktning dagens TETRA-terminaler med relativt små skjermer vil videofilmer vises med bra kvalitet (Det må da tas forbehold om at selve kvaliteten til skjermen på TETRA-terminalene eller annet ekstrautstyr ikke fører til redusert bildekvalitet). Dagens standardmodeller av håndholdte TETRA-terminaler støtter ikke visning av multimedia (som bilde eller video). Det er utviklet både løsninger for visning av videofilm over et TETRA-nettverk og løsninger for å overføre digitale bilder fra TETRA-terminaler (se figur under). Figur 4: TETRA-terminal med bildvisning (kilde: Overgang til TETRA release 2 Kort oppsumert kan en anta at Release 2 av TETRA-standarden vil gi: Økt dataoverføringshastighet Bedre kvalitet i nettverket Bedre samhandling (roaming) med andre nett som 3G, UMTS og GPRS 2.3. TETRA-terminaler For å kommunisere i TETRA-nettverk brukes det TETRA-mobiltelefoner (eller radioterminaler) som har muligheter for både tale og datakommunikasjon slik vi kjenner det fra ordinære mobiltelefoner i Versjon 1.0

11 Side 11 dag. På figur 5 er det vist et eksempel på en slik TETRA-telefon fra NOKIA. Det finnes flere ulike varianter av TETRA-terminalene, både håndholdte som vist på figuren og terminaler for montering for eksempel i biler. Prismessig er TETRA-terminalene relativt dyre i innkjøp sammenlignet med vanlige mobiltelefoner. Det er estimert kostnader [2] for innkjøp av brukerutstyr (TETRA-radioer) som tilsvarer en ca-pris på NOK per enhet. Et lite marked kombinert med behovene til de profesjonelle brukerne er sannsynligvis hovedårsaken til den høye prisen. Figur 5: Nokia THR880 Håndholdt TETRA-terminal Ulike typer terminaler En kan i hovedsak dele TETRA-terminalene inn i tre hovedgrupper: 1. Bilmontert radio 2. Robust spesialradio 3. Håndholdt radio (ligner på dagens vanlige mobiltelefoner) KITH 2003

12 Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett. Figur 6: Eksempel på TETRA-terminal for kjøretøy (Nokia TMR880) Kommunikasjon En TETRA-radioterminal kan i hovedsak kommunisere i to forskjellige modus, Trunking Mode (TMO) eller Direct Mode (DMO). Trunking Mode (TMO) Normalt brukes terminaler i TMO. De er da registrert i systemet og kan benyttes innenfor det totale geografiske området som har radiodekning fra alle basestasjonene som i sum finnes i infrastrukturen. Systemet har til enhver tid oversikt over hvor den enkelte terminal befinner seg (dvs. hvilket basestasjonsområde). Direct Mode (DMO) I DMO kommuniserer terminalene direkte med hverandre og ikke via TETRA-infrastrukturen (basestasjoner etc.). Forhåndsdefinerte DMO kanaler benyttes ved DMO kommunikasjon. Kanalene er simplekskanaler og frekvensen er kodet inn i terminalene. DMO trafikk er som oftest gruppekommunikasjon, men individuelle anrop er også mulig som ved TMO trafikk. DMO er nyttig i flere situasjoner: når brukeren er utenfor systemets radiodekning når brukeren er isolert fra trunking når brukeren ønsker å være utenfor systemet, selv ved trunking mode radiodekning ved temporære utfall av f.eks. basestasjon Repeater En repeater er spesielle TETRA-radioer som kan videreformidle TETRA DMO signaler. En slik repeater-enhet kan for eksempel være montert på en politibil eller en sykebil. Ved bruk av en repeater er det mulig å utvide dekningsområdet for TETRA-terminalene i DMO modus. Versjon 1.0

13 Side 13 Gateway En gateway er en spesiell type TETRA-radioer som kan overføre TETRA TMO-signaler til DMO kanal. En Gateway kan for eksempel være montert på en bil. Ved å bruke en gateway er det mulig å utvide dekningsområdet for Trunking Mode. Dette kan eksempelvis være ønskelig der det ikke er økonomisk hensiktsmessig å etablere infrastrukturen for radiodekning for mobile terminaler. Det er også mulig å tenke seg at ved store ulykker (for eksempel at skip forliser på havet eller at fly styrter i øde fjellområder) at gatewayer blir plassert for å skape et lokalt lite TETRA-nettverk Grensesnitt på TETRA-terminaler En TETRA-terminal er også i størrelse lik dagens mobiltelefoner. Dette innebærer at plass til skjerm ikke er større enn den på en vanlig mobiltelefon. Det er derfor begrenset hva som kan vises i et slikt skjermbilde med tanke på tekst og eventuelt bilder. En TETRA-terminal har fargeskjerm med mulighet for 5-6 linjer med tekst (det som har vært vanlig til nå i dagens mobiltelefoner). Skjermstørrelsen vil kunne skape begrensinger for hva som er hensiktsmessig å vise av informasjon på en TETRA-terminal. Med 5-6 linjer tekst og en liten skjermstørrelsen vil en tekstlengde på tegn kunne få plass i skjermbildet. Dette kan sammenlignes med mobiltelefoner hvor enkelte modeller har plass til en SMS-melding (160 tegn) i skjermbildet. Dersom det kobles til ekstrautstyr (se Figur 4) som for eksempel ekstern skjerm vil selve TETRAterminaler ha mindre betydning for hvilke typer informasjon som det er hensiktsmessig å vise på en TETRA-terminal. Slikt utstyr kan for eksempel være plassert i kjøretøy som er ute på et ulykkessted Eksempel på bruk av TETRA-nettverk Dagens TETRA-terminaler har i utgangspunktet ikke funksjonalitet til å håndtere dataformater som tekstdokumenter (for eksempel MS Word eller PDF), bilder eller medisinsk informasjon som f.eks. kurver. Dersom en sammenligner med avanserte mobiltelefoner er dette funksjonalitet (utenom medisinsk informasjon) som nå begynner å komme og som etter all sannsynlighet er standardutstyr innen 2-3 år på de fleste mobiltelefoner (også modeller med innebygd digitalt kamera). Over et TETRA-nettverk er det fullt mulig å sende både lyd, bilde, tekst og annen informasjon. Eksempelvis kan det nevnes et prosjekt ( Emergency Multimedia : som lagde et system (se figur nedenfor) som sendte informasjon som GPS posisjonering, tekst og statusmeldinger, digitale bilder og medisinsk informasjon som EKG (elektrokardiogram), puls, blodtrykk og oksygennivå (SpO2). Denne informasjonen kunne sendes over TETRA-nettverket mellom det mobile utstyret (for eksempel i fjellet) og en stasjonær redningsstasjon. Dette prosjektet viser hvordan et TETRA-nettverk kan benyttes til å overføre ulike typer informasjon i en akuttsituasjon. I forbindelse med prosjektet ble det satt sammen en bærbar nødpakke (se Figur 7) som bestod av en telemedisinboks, PDA, digitalt kamera, GPS mottaker og en medisinsk signalmottaker. Denne nødpakken ble benyttet å overføre data over TETRA-nettet. KITH 2003

14 Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett. Figur 7: Oversikt over Emergency Multimedia og tilhørende bærbar nødpakke 2.5. Dagens situasjon I dag bruker de tre nødetatene hver sine analoge radiosamband med ufullstendig og variabel dekningsgrad. De ulike nødnettene har separate radiosekvenser med hver sine sendere og det er ingen faste prosedyrer for de tre etatene for å kunne snakke sammen på tvers av radiosambandene. En annen ulempe er at brukerne må flytte seg til en ny radiofrekvens hver gang en beveger seg inn i et annet radiodekningsområde. Dagens radiosamband har heller ikke noen muligheter for datakommunikasjon, den tillater kun at tale blir sendt over nettet. Helsetjenesten har i dag et landsdekkende radionett som ble etablert fra Det ble den gang i stor grad benyttet eksisterende radioressurser, i hovedsak det gamle manuelle mobiltelefonsystemet (OLT). Radiosystemet har blitt tilpasset spesielle helsebehov, og fungerer i dag som et landsdekkende system. I dagens analoge radiosamband er det med få unntak mulig for den som vil å avlytte radiosambandet dersom de har utstyr for dette. Svakheter med dagens system gjør også at mobiltelefoner blir brukt som et supplement til det analoge nødnettet Pilotprosjekt i Trondheim I forbindelse med en eventuell innføring av TETRA i Norge er det blitt kjørt en TETRA pilotinstallasjon i Trondheimsområdet. Utprøvingen av TETRA-nettet startet høsten 2001 og ble avsluttet nå i juni I denne testpiloten har en integrert et TETRA-nett med de eksisterende telefoni- og radiosystemene for brann, politi og helse. Versjon 1.0

15 Side 15 Figur 8: Skisse av TETRA-nettet i piloten [15] Helse fikk ikke brukt TETRA for regulært samband gjennom TETRA-piloten [14]. Grunnen til dette var at løsninger for oppkobling mot AMK-sentralen i Trondheim ikke var tilfredsstillende. Helse brukte derfor det gamle analoge radiosambandet til tale og brukte TETRA-nettet til utprøving av datatjenester. TETRA ble installert ved AMK-sentralen ved St.Olavs Hospital HF, lege- og ambulansetjenesten i Trondheim, Klæbu, Malvik og Norsk Luftambulanses akuttlegebil og leger knyttet til legevakttjenesten. Kontakten med legene skjedde over det gamle analoge helseradionettet. Helse fikk også installert GPS i åtte utrykningskjøretøyer og brukte kart- og flåtestyringssystem til å lokalisere kjøretøy over TETRA-nettet. Datatjenester Av rene datatjenester ble det blant annet gjort oppslag mot Farlig gods databaser. Dette skjedde ved overføring av dataene ved SDS-meldinger (se Kommunikasjon i et TETRA-nettverk). Helse benyttet TETRA-nettet til utprøving av følgende datatjenester [14]: - Overføring av pasientinformasjon fra AMK-sentralen til ambulanse. AMIS (Akuttmedisinsk informasjonssystem) håndterte utsendingen av pasientinformasjonen. - Overføring av data om kjøretøyposisjon til AMK-sentralen. - Overføring av EKG-informasjon fra ambulanse til AMK-sentral. Det ble ikke implementert muligheter for IP-basert overføring av data i TETRA-piloten (på grunn av begrensede ressurser i pilotprosjektet) [9]. SDS og statusmeldinger var derfor eneste mulige metoder for dataoverføring i TETRA-nettet. KITH 2003

16 Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett. På grunn av begrensede ressurser ble heller ikke alle muligheter som finnes gjennom TETRAstandarden gjort tilgjengelig i piloten Brukererfaringer Helse var den etaten med minst driftserfaring fra pilotprosjektet (delvis pga. problemer med integrering mot utstyr på AMK-sentralen). Av brukererfaringene fra helse kan det nevnes at [8]: - TETRA-nettet gav langt bedre radiodekning enn det gamle analoge radiosambandet. - Alle tre etatene opplevde at det ikke var mulig med samtidig data- og taleoverføring over samme TETRA-terminal. Grunnen var at muligheter for samtidig tale- og datatrafikk ikke ble implementert i piloten. - Det ble overført EKG-data over talekanalen ved bruk av analogt modem via en Nokia THR 850 TETRA-terminal og inn til AMK-sentralen. Kvaliteten opplevdes som varierende ved overføring av EKG-dataene [14]. - Helse har gode erfaringer med kart- og flåtestyring unntatt begrensningen med at samtidig tale- og datatrafikk ikke har vært implementert i pilotnettet. Eksempelvis kom et ambulansehelikopter raskere frem til skadested ved bruk av kart- og flåtestyring. - Alle etatene har opplevd lite nedetid i TETRA-nettet, målt oppetid var ca 99,97% [14]. For helse kan nedetid ikke aksepteres dersom det ikke finnes alternative sambandsløsninger (dette gjelder særlig ved utalarmering). - Integrasjonen av utstyr på AMK-sentralen med TETRA-sambandet har tatt lenger tid og vært mer kompleks enn det etaten hadde forutsett. - Det var overføringsproblemer av data (for eksempel overføring av pasientinformasjon) når dette skjedde mot for eksempel en ambulanse i bevegelse. Det opplevdes også feil dersom TETRAterminalen befant seg i et område med dårlig radiodekning eller ved overgang mellom basestasjoner i TETRA-nettet. Feilkilder var knyttet mot bitsfeil som skjedde i overføringen. Dataoverføring ved bruk av kart- og flåtestyring [14] opplevde ikke de samme problemene. - Overføringshastigheten i TETRA-nettet var i teorien 28,8 kb/sek. Denne hastigheten opplevdes som akseptabel ved dataoverføring [14]. - Helse overførte ca om lag meldinger på et år via TETRA-nettet. - I TETRA-piloten benyttet en 1. generasjons TETRA-utstyr og programvare. Det var en del problemer (i hvert fall i første del av piloten) knyttet til programvare og utstyr [14]. En rapport om erfaringer fra prosjektet som helhet er dessverre ikke tilgjengelig før sannsynligvis høsten Ønskede tjenester I forbindelse med TETRA-piloten i Trondheim ble det gjort en undersøkelse om hvilke ønsker brukerne hadde for resten av Pilotperioden. Figuren under viser hovedresultatene fra undersøkelsen [8]. Versjon 1.0

17 Side 17 Figur 9: Ønsker for tjenester i TETRA pilot i Trondheim Av Figur 9 ser vi at for datatjenester for helse var det større ønske om å Sende inn rapporter fra utrykningskjøretøy (punkt F) enn for å Kunne slå opp i databaser (punkt E). Ut ifra undersøkelsen kan det tyde på at kommunikasjon mellom skadested (og ambulanse) og inn til et akuttmottak er ønsket av TETRA-brukere innen helse. Brukere av TETRA-nettet ser også store fordeler ved å kunne overføre biomedisinske data (for eksempel puls og blodtrykk) via TETRA-nettet og inn til AMK-sentral [14]. Ellers var det også ønsker om blant annet å kunne knytte ambulanser til en hendelse og logge det som skjer ved en hendelse. KITH 2003

18 Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett. 3. Vurdering av TETRA Dette kapitlet beskriver muligheter og begrensinger med et mobilt nett som bygger på TETRA-standarden. Det beskrives også hvordan en kan utbedre de begrensninger som finnes med et slikt mobilt nett Muligheter med TETRA Fordeler med et TETRA-nettverk: - God tilgjengelighet til prioriterte kommunikasjonslinjer ved ulykker og katastrofe. - Sambandet kan ikke avlyttes. - TETRA gir mulighet for å kryptere all bruker-til-bruker informasjon, både tale og data, og signalering. - Godkjenning av brukere og tilgangskontroll garanterer at bare autorisert personell kan bruke nettet. - Siden TETRA-sambandet er digitalt kan informasjonen som sendes og hendelsesforløp logges automatisk. - TETRA-sambandet vil kunne erstatte mobiltelefonen da det er mulig å ringe mellom en TETRA-radio og en vanlig fasttelefon eller mobiltelefon. - Slipper å skifte frekvens manuelt når en forflytter seg. - Enkelt for redningspersonell fra flere etater å kommunisere sammen under en aksjon. - Kan enkelt sende: tekstmelding, et bilde, en posisjon eller kartutsnitt. - Opplysninger kan hentes ut av databaser og overføres digitalt. Digitalt nettverk Den største fordelen med et TETRA-nettverk er at det er et digitalt nettverk, slik at data kan overføres på samme måte som i et tradisjonelt datanettverk (slik vi kjenner det fra PC-verdenen). Dette åpner opp for at et TETRA-nettverk kan kobles sammen med andre datanettverk som for eksempel Nasjonalt helsenett. Dette gjør at TETRA kan kobles sammen med datanettverkene til helsesektoren gjennom et oppkoblingspunkt via Nasjonalt helsenett. I utgangspunktet vil da alle tjenester som finnes i Nasjonalt helsenett og de fem regionale helsenettene (nord, midt, vest, sør, øst) kunne være tilgjengelige fra TETRA-nettverket. For eksempel vil det være fullt mulig via TETRA å få tilgang til databaser innen Nasjonalt helsenett eller Sentral infrastruktur [4] under forutsetning av at disse tjenestene ikke krever mer båndbredde enn det som er mulig med TETRA-standarden. En forutsetning for å kunne benytte tjenestene i et TETRA-nettverk er at de ikke krever mer båndbredde enn det som blir tilgjengelig i et fremtidig TETRA-nettverk. Versjon 1.0

19 Side 19 TETRA-terminaler som modem En TETRA-terminal kan også fungere som et modem. Dette betyr at TETRA-terminalen mottar og videreformidler data sendt over TETRA-nettet til for eksempel en PC eller annet utstyr som er koblet til TETRA-terminalen. På samme måten kan TETRA-terminalen sende data fra en PC (eller annet utstyr) over TETRA-nettet. Sikret og lukket nettverk Et TETRA-nett vil være et lukket nettverk bygd med tanke på nødetatene brann, politi og helse. Dette vil si at det er kun de tre nødatetene som i utgangspunktet har tilgang til nettet, og at all kommunikasjon (både tale og data) i nettverket kan krypteres fra-bruker-til-bruker. Et nett med god informasjonssikkerhet vil kunne gjøre det lettere å overføre sensitiv informasjon som for eksempel pasientopplysninger over nettverket. Dette vil kunne åpne for flere tjenester knyttet mot Nasjonalt helsenett. God tilgjengelighet og pålitelighet (redundant nettverk) Et TETRA-nettverk vil ha høy tilgjengelighet og pålitelighet. Det er anslått at ca 98% av befolkningen, ca 80-95% av fastland og ca de 40 første nautiske milene av kyst vil bli dekt av et slikt nettverk [6]. I tillegg er det skissert en garantert oppetid på minst 99% (dvs maksimalt nedetid per dag er ca 14,5 min) som gir høy grad av tilgjengelighet. Mobile basestasjoner (gatewayer) Med bruk av mobile basestasjoner kan en opprette lokale TETRA-nettverk ved behov. Dette kan benyttes for eksempel ved ulykker i øde områder som ikke har dekning i TETRA-nettet. Her kan en da frakte inn mobile basestasjoner som vil opprette et lokalt TETRA-nettverk i det aktuelle området Begrensinger med TETRA Overføringshastighet En av de største begrensingene i TETRA er i dag den lave overføringshastigheten. Teoretisk kan hastigheten være 28,8 kb/sek, men dette krever overføring uten feildeteksjon og at en benytter fire datakaneler. Den lave overføringshastigheten vil kunne skape begrensninger i forhold til hvilke tjenester i fra de regionale helsenettene som i praksis kan benyttes fra et TETRA-nettverk. I tillegg kan utformingen av de håndholdte terminalene gjøre det uhensiktsmessig å benytte visse typer tjenester (liten skjerm, input av tekst går sakte, skjermkvalitet gir dårlig visning av bilder med mye informasjon). Dette kan unngås ved å koble til ekstra utstyr til TETRA-terminalen. Ulike typer nettverk Nasjonalt helsenett er et digitalt nettverk primært med tanke på datakommunikasjon mens TETRA er et digitalt nettverk primært med tanke på talekommunikasjon (med muligheter for datakommunikasjon). I utgangspunktet er de to nettene komplementære, men forskjellige fokus på utvikling av tjenester i de to nettene kan føre til at løsninger som er teoretisk mulig ikke er realiserbare i praksis. Det sies blant annet at [4] Ordinær datatrafikk antas imidlertid ikke å oppleve problemer i de regionale nettene, mens forholdet kan være et annet mht. tale, video og andre krevende applikasjonstyper. og Generelt antas det langt mer krevende å integrere telefonitype tjenester, enn de langt mer standardiserte tradisjonelle datakommunikasjonstjenestene. KITH 2003

20 Vurdering av TETRA i forhold til Nasjonalt helsenett. Dette kan bety at det i første omgang kun er tradisjonell datatrafikk som kan integreres mellom TETRA og Nasjonalt helsenett. Nasjonalt helsenett er ment å være et landsdekkende nettverk som i all hovedsak knytter sammen de fem helseregionene i Norge slik at for eksempel helsepersonell kan kommunisere med hverandre på tvers av regioner. TETRA er også et landsdekkende nettverk, men i de fleste skadesituasjoner vil brukerne som direkte kommuniserer med hverandre befinne seg innenfor et geografisk avgrenset område. Det vil derfor i de fleste brukstilfeller ikke være trafikk på tvers av landet i TETRAnettverket. Muligheten for å etablere egne øyer av TETRA-nettverk for eksempel i områder uten radiodekning kan føre til at en eventuell sammenkobling med Nasjonalt helsenett ikke er tilgjengelig. Dersom kritiske tjenester planlegges å brukes fra TETRA-nettet bør en vurdere hvilke konsekvenser dette kan få dersom tjenester i helsenettet ikke er tilgjengelig. Tilgjengelighet og pålitelighet TETRA vil bygges som et nettverk med høy pålitelighet og med høye krav til tilgjengelighet. Dersom TETRA-nettverket skal kobles opp mot andre tjenester for eksempel via Nasjonalt Helsenett bør Nasjonalt helsenett og tilhørende regionale helsenett ha tilsvarende høy tilgjengelighet og pålitelighet for at dette skal være akseptabelt for brukere i TETRA-nettverket. En tjeneste som ligger ute i et regionalt helsenett vil ikke kunne nås dersom det aktuelle regionale helsenettet ikke er tilgjengelig (det hjelper ikke da at en har tilgang til TETRA-nettet). Dersom kritiske tjenester som ligger i et av helsenettene planlegges å benyttes fra TETRA-nettverket bør en være sikker på at det helsenettet som tjenesten ligger i har tilsvarende eller bedre tilgjengelighetsgrad som selve TETRA-nettet. Uansett vil en tjeneste som ligger i et annet nettverk enn TETRA-nettet ha mindre tilgjengelighet fordi en da er avhengig av at det er to nettverk som er tilgjengelige. Dersom både TETRA og Nasjonalt helsenett har 90% tilgjengelighet (90% er bare tatt med som eksempeltall, kravene til tilgjengeligheten vil være langt høyere enn dette i praksis) vil tjenesten da ha en tilgjengelighet som tilsvarer 81% (0,9 X 0,9 = 0,81). Nasjonalt helsenett vil være et redundant nettverk, men igjen er det viktig å se at dette er kun et transittnett og at tjenestene i stor grad vil ligge ute i de regionale helsenettene hvor det er usikkert om de samme krav til redundans blir gjennomført. Et fremtidig TETRA-nettverk planlegges å ha en oppetid på 99% [6]. Dette er i teorien bra, men den ene prosenten med nedetid (tilsvarer ca 14,5 min per uke) er kritisk dersom denne inntreffer under en stor ulykke eller lignende. Dersom helsepersonell under en akuttsituasjon opplever at TETRAnettverket er utilgjengelig i 10 minutter kan dette ha store konsekvenser. Høy oppetid blir spesielt viktig dersom det planlegges at kritiske tjenester skal være tilgjengelige via TETRA-nettverket. Adgang til databaser I rapporten Utbyggingstema: Koblinger til andre telenett [5] står det at Det er i størst mulig grad anbefalt databaser som har lite krav forbundet med sikkerhet og konfidensialitet på dataene, for å unngå ekstra kompleksitet forbundet med hvordan dette skal håndteres. Dersom det gjennom TETRA skal gis tilgang til sensitive pasientopplysninger vil dette være opplysninger som har høye krav forbundet med informasjonssikkerhet (tilgjengelighet, konfidensialitet og integritet) på dataene. Videre sies det at [5] Det er anbefalt databaser som kan implementeres sentralt på én lokasjon, og som vil bli benyttet av mer eller mindre samtlige brukere innenfor en etat. Nasjonalt helsenett vil som nevnt i stor grad kun fungere som et transittnett, mens tjenester og databaser vil befinne seg ute i de regionale helsenettene. Dette vil si at det kan bli få sentrale Versjon 1.0

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester OM NØDNETT Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRA-standarden

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

helse Fakta om Nødnett-leveransen

helse Fakta om Nødnett-leveransen helse Fakta om Nødnett-leveransen 1 2 Nødnettet Innføringen av nytt nødnett innebærer at dagens Helse radionett fases ut. Nødnett er fellesbetegnelsen på den nye digitale sambands løsningen for brann,

Detaljer

Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere?

Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere? artikkel Bredbånds-WWAN Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere? Sømløs høyhastighetstilkobling blir stadig viktigere for enhver vellykket forretningsvirksomhet og effektiviteten til

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag 22.08.2013 Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/avdelingsdirektør

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner.

Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner. Kjell Borthne, Ronny Kristiansen Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner. Michael 2005; 2: 137 43. Sammendrag De fleste helseforetak i Norge har innført, eller er i ferd med å innføre

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015 SAK NR 43-2015 Orientering ifht tilbakemelding fra HDO ifht brukererfaringer Forslag

Detaljer

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Arne Mørkrid Hafslund Driftssentral arne.morkrid@hafslund.no www.hafslund.no Hafslund - mer enn 100 års historie Hafslund Driftssentral Nett Produksjon Varme Alltid til

Detaljer

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester KoKom IKT-forum 2015 Stig Solberg Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Nkom En slags oversikt 2 Tale over webplattformen Basert på webprotokollen HTTP Mest

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF

VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Helsenettet og Norsk Helsenett SF Velferdsteknologi Anbefalinger fra utredningen av mulige

Detaljer

Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig?

Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig? Sikkerhetskonferansen 2015 Falske Basestasjoner Hvordan er det mulig? Martin Gilje Jaatun 1 SINTEF IKT Hvem er vi? SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsinstitusjon Anvendt forskning FoU-partner

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Avdelingssjef, KITH Tema Løsninger for utlevering og tilgang til helseopplysninger Utlevering ved hjelp av web-publisering Samhandlingsarkitektur

Detaljer

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate)

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) GPS-enhet Funksjonalitet Ja Nei 1) Har enheten alarmknapp som kan brukes for å sende varsel? For noen personer

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

HelsIT-konferanse 2009 Elektronisk samhandling i norsk prehospital tjeneste hvor står vi og hvor går vi? Tor-Ivar Lundgren

HelsIT-konferanse 2009 Elektronisk samhandling i norsk prehospital tjeneste hvor står vi og hvor går vi? Tor-Ivar Lundgren HelsIT-konferanse 2009 Elektronisk samhandling i norsk prehospital tjeneste hvor står vi og hvor går vi? Tor-Ivar Lundgren Aktører i prehospital akuttmedisinsk tjenestekjede Pasient Innringer Ekstern first

Detaljer

TJENESTEBESKRIVELSE IP VPN

TJENESTEBESKRIVELSE IP VPN TJENESTEBESKRIVELSE IP VPN IPVPN Primær Aksess og Mobil Backup 20160413/OAN 1 OPPSUMMERING 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prinsippskisse IPVPN Mobil PrimærAksess & IPVPN Mobil backup... 3 2 BESKRIVELSE 4 2.1

Detaljer

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens

Detaljer

Medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten har de seneste ti årene utviklet seg til å bli en teknisk kompleks og sårbar tjeneste.

Medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten har de seneste ti årene utviklet seg til å bli en teknisk kompleks og sårbar tjeneste. Bakgrunnen Medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten har de seneste ti årene utviklet seg til å bli en teknisk kompleks og sårbar tjeneste. Behovet for en teknisk driftsorganisasjon for medisinsk

Detaljer

Henvisninger og epikrise. Ronny Kristiansen

Henvisninger og epikrise. Ronny Kristiansen Henvisninger og epikrise Ronny Kristiansen Litt om Ullevål Universitet Sykehus Lands-, Region-, Sentral- og lokal sykehus 8000 ansatte I underkant av 5.000 arbeidsstasjoner IT budsjett ca 90 mil + prosjekter

Detaljer

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Helsenett Sør o Helse sør RHF dannet vinteren 2003 Helsenett sør som er et ledd i den nasjonale satsing for å få i stand et landsdekkende informasjonsnettverk

Detaljer

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand Samarbeid om driftsradio i Buskerud 10.02.2015 Otto Rustand Agenda Kort om EB Krav fra myndighetene i vår bransje Vurderinger rundt valg av DMR E-verkssamarbeidet Erfaringer fra bruk Vannkraftproduksjon

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Digitale samband Integrerte løsninger over og under bakken.

Digitale samband Integrerte løsninger over og under bakken. Digitale samband Integrerte løsninger over og under bakken. Komplette kommunikasjonsløsninger tilpasset dagens behov Kommunikasjon for oss er mer enn bare prat Elektro Telecom har lang erfaring med løsninger

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Sikring av konfi densialitet i helseradionettet

Sikring av konfi densialitet i helseradionettet Saksnummer: 2005/00027 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

TJENESTEBESKRIVELSE. NRDB Opprinnelsesmarkering for nødsentraler

TJENESTEBESKRIVELSE. NRDB Opprinnelsesmarkering for nødsentraler TJENESTEBESKRIVELSE NRDB Opprinnelsesmarkering for nødsentraler Versjon 1.0, september 2012 NRDB Opprinnelsesmarkering for nødsentraler Versjon 1.0, september 2012 Side 1 av 5 1.! Innledning... 3! 2.!

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

K I T H. Ebrev. Elektronisk utsending av brev FOR HELSE OG VELFERD.. INFORMASJONSTEKNOLOGI

K I T H. Ebrev. Elektronisk utsending av brev FOR HELSE OG VELFERD.. INFORMASJONSTEKNOLOGI K I T H INFORMASJONSTEKNOLOGI FOR HELSE OG VELFERD.. Ebrev Elektronisk utsending av brev VERSJON 1.0 Status: Til utprøving 1.2.2010 KITH-rapport 1020:2010 KITH-rapport TITTEL Ebrev Elektronisk utsending

Detaljer

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Informasjon om Nødnett Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Versjon 1.0-14.04.2016 2 Innhold 1. Innledning... 4 2. Teknisk beskrivelse av Nødnett... 6 2.1. Kjernenett... 7 2.2. Radio- og transmisjonsnettet...

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

Personsikkerhet. Personer har behov for trygghet i en nødsituasjon.

Personsikkerhet. Personer har behov for trygghet i en nødsituasjon. Personsikkerhet Personer har behov for trygghet i en nødsituasjon. Er man ute av syne eller hørselsrekkevidde for andre mennesker krever dette ekstra oppmerksomhet! Hva kan gjøres for å skape trygghet?

Detaljer

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise"

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - Den gode spesialistepikrise Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise" Versjon 1.0 31. desember 2002 KITH Rapport R31/02 ISBN 82-7846-158-9 KITH-rapport Medisinsk-faglig

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

En del av Telecom Norden gruppen BERGEN KOMMUNE. Ole-Bjørn Tuftedal. Teknologisjef. ole-bjorn.tuftedal@bergen.kommune.no T C

En del av Telecom Norden gruppen BERGEN KOMMUNE. Ole-Bjørn Tuftedal. Teknologisjef. ole-bjorn.tuftedal@bergen.kommune.no T C BERGEN KOMMUNE Ole-Bjørn Tuftedal Teknologisjef 55569907 ole-bjorn.tuftedal@bergen.kommune.no KORT ORIENTERING BERGEN KOMMUNE Eksempler på noen av utfordringene Det er mye eldre teknologi o Eldre trygghetsstelefoner

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde. Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT

Detaljer

Haraldsplass. Svar på varsel om vedtak - Uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom leverandørenes fjerntilgang.

Haraldsplass. Svar på varsel om vedtak - Uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom leverandørenes fjerntilgang. Haraldsplass DIAKONALE SYKEHUS Bergen Diakon isse k j em Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 Oslo Deres ref: 12/00302-1 /HVE Vår ref: Bergen, 13.04.2012 Svar på varsel om vedtak - Uautorisert uthenting

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Sambandsreglement. for. Kunde. Sett inn kundelogo. Dette sambandsreglement er godkjent av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).

Sambandsreglement. for. Kunde. Sett inn kundelogo. Dette sambandsreglement er godkjent av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Sambandsreglement for Kunde Sett inn kundelogo Dette sambandsreglement er godkjent av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Oslo, dato sign fyll inn navn Innhold 1. Generell info... 3 1.1 Revisjonshistorikk...

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Oppfølging av Akuttmedisinforskriften

Oppfølging av Akuttmedisinforskriften Oppfølging av Kommunikasjonsteknisk utstyr KoKom IKT-forum 2015 Bergen, 18. november 2015 Steinar Olsen, avdelingsdirektør Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Bakgrunn for endringene Innføring av nødnett

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB Opprinnelsesmarkering

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB Opprinnelsesmarkering Tjenestebeskrivelse for NRDB Opprinnelsesmarkering Versjon 1.09 August 2007 Nasjonal referansedatabase AS, c/o Infostrada AS, St Olavs plass 3, N-0165 OSLO Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...

Detaljer

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Nettverksmøte.feb. 2011 Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal

Detaljer

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Nødnett i et nasjonalt perspektiv Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Tema Status - utbygging Bruk og (nye) brukere Større hendelser og kriser Teknikken

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

Olaf.Schjelderup@nhn.no

Olaf.Schjelderup@nhn.no TEK.NO, KRAGERØ, 26 MAI 2015 Kan norske nett levere robustheten helsevesenet er helt avhengig av? Olaf.Schjelderup@nhn.no TAKK FOR SIST, PÅ TELECRUISE I 2013 Nå gjør vi det vi sa: Vi har fått på plass

Detaljer

Informasjon om din trådløse forbindelse

Informasjon om din trådløse forbindelse Informasjon om din trådløse forbindelse Vi har rullet ut en ny type hjemmesentral, som har innebygget router- og trådløsfunksjonalitet. I den forbindelse ønsker vi å dele litt erfaringer med deg som kunde

Detaljer

nøanett helse ra I (1) IOL IIII 1111.

nøanett helse ra I (1) IOL IIII 1111. nøanett (1) helse ra I IOL IIII 1111. 11111 144. Nødnettet Innføringen av nytt nødnett innebærer at dagens Helseradionett fases ut. Nødnett er fellesbetegnelsen på den nye digitale sambandsløsningen for

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Utvidet bruk av Nødnett i helsetjenesten? Jostein Hesthammer- Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK)

Utvidet bruk av Nødnett i helsetjenesten? Jostein Hesthammer- Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Utvidet bruk av Nødnett i helsetjenesten? Jostein Hesthammer- Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Våre mål 1. Et effektivt, sikkert og robust Nødnett i bruk 2. Hele Norge får Nødnett

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Tjenestebeskrivelse. Bilag 1.4. Drift av løsning for felles legevaktsnummer 116117

Tjenestebeskrivelse. Bilag 1.4. Drift av løsning for felles legevaktsnummer 116117 Tjenestebeskrivelse Bilag 1.4 Drift av løsning for felles legevaktsnummer 116117 Versjon 1.0 Dokumentstatus Versjon Status Ansvarlig Dato 1.1 Godkjent Avdelingsleder Kundeforvaltning 01.09.2015 Side 1

Detaljer

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB opprinnelsesmarkering

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB opprinnelsesmarkering Tjenestebeskrivelse for NRDB opprinnelsesmarkering Versjon 1.1. juni 2007 Nasjonal referansedatabase AS, c/o Infostrada AS, St Olavs plass 3, N- 0165 OSLO Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...

Detaljer

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Regionale ehelse-seminarer 2008 Haugesund, 21. oktober 2008 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Nøkkeltall: Etablert 01.11.2004 Aksjeselskap

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital AMK Sør-Trøndelag Tetra in Hospital Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital av Torger Øvergård Prosjektleder nødnett - St Olavs Hospital HF Teknisk systemansvarlig Medisinsk nødmeldetjeneste St Olavs Hospital

Detaljer

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nødnett - status Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012 Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nye tilleggsopplysninger (pr 15 januar) Siden fordraget ble holdt

Detaljer

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den.

Installasjon Siden modulen både har bustilkopling og IP-tilkopling er det viktig å tenke gjennom hvordan man bruker den. SMS-modul Dokument Konsept Kategori Modell Programmeringsmanual HDL-BUS Pro Grensesnitt SB-DLP-SMS/IP Innledning SMS-modulen finnes i to utgaver, en som kun sender og mottar SMS og en som i tillegg kan

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 28.mai 2013 Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon Hva i all verden er Nødnett?

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Erfaringer med elektronisk pasientjournal

Erfaringer med elektronisk pasientjournal Erfaringer med elektronisk pasientjournal Harald Noddeland Medisinsk fagsjef, Klinikk for prehospitale tjenester Ambulanseforum, Gardermoen 01.10.2012 Innhold 1. Hvorfor EPJ? 2. Fakta 3. Erfaringer 4.

Detaljer

Sårbarhet i telenettene aktørenes roller, plikter og rettigheter. av Hans Olav Røyr rådgiver Seksjon for sikkerhet og beredskap i nett

Sårbarhet i telenettene aktørenes roller, plikter og rettigheter. av Hans Olav Røyr rådgiver Seksjon for sikkerhet og beredskap i nett Sårbarhet i telenettene aktørenes roller, plikter og rettigheter av Hans Olav Røyr rådgiver Seksjon for sikkerhet og beredskap i nett 1 Agenda Litt om Post- og teletilsynet Hva er elektronisk kommunikasjon?

Detaljer

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 2. TILGANG TIL PORTALEN... 4 3. TILGJENGELIGE TJENESTER/MODULER... 5 3.1 ADMIN... 5 3.2 NORDIC CONNECT/IP VPN... 5 3.3 INTERNETT INFORMASJON...

Detaljer

Vedlegg til meldinger

Vedlegg til meldinger Elektronisk samhandling Vedlegg til meldinger TEKNISK SPESIFIKASJON VERSJON 2.0 13.5.2011 KITH-rapport 1036 : 2011 KITH-rapport TITTEL Elektronisk samhandling Vedlegg til meldinger Forfatter Espen Stranger

Detaljer

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt

Detaljer

Spørreundersøkelse for primærleger

Spørreundersøkelse for primærleger Spørreundersøkelse for primærleger i helseregion 4 Versjon 1.0 10.11.2000 KITH Rapport 24/00 ISBN 82-7846-107-4 KITH-rapport Tittel Midt-Norsk Helsenett Spørreundersøkelse for primærleger i helseregion

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

BRIDGE- prosjektet. Nye løsninger for krisehåndtering og samhandling. Jan Håvard Skjetne. Skandinavisk Aku3medisin 2015 17.

BRIDGE- prosjektet. Nye løsninger for krisehåndtering og samhandling. Jan Håvard Skjetne. Skandinavisk Aku3medisin 2015 17. BRIDGE- prosjektet Nye løsninger for krisehåndtering og samhandling Jan Håvard Skjetne Skandinavisk Aku3medisin 2015 17. mars 2015 Bridging resources and agencies in large- scale emergency management Startet

Detaljer

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger.

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 1 2 Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 3 4 Mange tekniske begrep i grensesnittet mellom tale og IP Det er.. telefoniske

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

- når kommunikasjon blir kritisk. Vi er offisiell samarbeidspartner for:

- når kommunikasjon blir kritisk. Vi er offisiell samarbeidspartner for: - når kommunikasjon blir kritisk Vi er offisiell samarbeidspartner for: Vi er offisiell samarbeidspartner for: Tor Martin Karlsen Ingeniør data og elektronikk Radiokommunikasjon/ løsninger siden 1987 NORAKOM

Detaljer

HURTIGREFERANSE MODEM SETUP FOR NOKIA 8910. Copyright Nokia Corporation 2002. Alle rettigheter forbeholdt.

HURTIGREFERANSE MODEM SETUP FOR NOKIA 8910. Copyright Nokia Corporation 2002. Alle rettigheter forbeholdt. HURTIGREFERANSE MODEM SETUP FOR NOKIA 8910 Copyright Nokia Corporation 2002. Alle rettigheter forbeholdt. Innhold 1. INNLEDNING...1 2. INSTALLERE MODEM SETUP FOR NOKIA 8910...1 3. VELGE TELEFONEN SOM MODEM...1

Detaljer

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene Telecruise 2013 Helge Moe og Olaf Schjelderup Hva skal vi snakke om? Helsenettet i dag Neste generasjon kjernenett (NGK) Aktørbilde Realisering «jakten på 100%

Detaljer

Vår ref: Deres ref: Saksbehandler: Dato: 2012/1295-15160/2012 12/00305-1/HVE Sverre Uhlving 18.04.2012

Vår ref: Deres ref: Saksbehandler: Dato: 2012/1295-15160/2012 12/00305-1/HVE Sverre Uhlving 18.04.2012 Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Fag- og foretaksutvikling Datatilsynet v/ Helge Veum Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Vår ref: Deres ref: Saksbehandler: Dato: 2012/1295-15160/2012 12/00305-1/HVE

Detaljer

Hemit i front. - med effektiv og innovativ IKT for liv og helse. Geir Reset Simonsen Virksomhetsutvikling - Arkitektur

Hemit i front. - med effektiv og innovativ IKT for liv og helse. Geir Reset Simonsen Virksomhetsutvikling - Arkitektur Hemit i front - med effektiv og innovativ IKT for liv og helse Geir Reset Simonsen Virksomhetsutvikling - Arkitektur Helseforetakene i Midt-Norge Helse Nord-Trøndelag St. Olavs hospital Helse Møre og Romsdal

Detaljer

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Fjelldal samfunnshus Møtedato: 08.03.2010 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB opprinnelsesmarkering

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB opprinnelsesmarkering Tjenestebeskrivelse for NRDB opprinnelsesmarkering Versjon 1.3, august 2010 Nasjonal referansedatabase AS, c/o Infostrada AS, St Olavs plass 3, N- 0165 OSLO Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...3

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

GSM-R i dag og i morgen for brukere av jernbanen. Terje Langaas Jernbaneverket Nett

GSM-R i dag og i morgen for brukere av jernbanen. Terje Langaas Jernbaneverket Nett GSM-R i dag og i morgen for brukere av jernbanen Terje Langaas Jernbaneverket Nett 1 Markedet Malmtrafikk AS Peterson Rail AB noen av våre kunder 2 Innhold GSM-R struktur Standardisering Realisering Utfordringer

Detaljer