Småkraftverk. Finansiering og verdsetting av kraftverk. Småkraftseminar Stranda, Petter Sætre, Sparebanken Møre

Transkript

1 Finansiering og verdsetting av kraftverk Småkraftseminar Stranda, Petter Sætre, Sparebanken Møre mob:

2 Finansiering av kraftverk Modellering av kontantstraum er utgangspunktet for vurdering både av finansieringsløysing og som verdsettingsverktøy. For nye prosjekt: Vi prøver å definere eit NORMALÅR som utgangspunkt for analysa, basert m.a. på: Investeringskostnad Hydrologi og konsesjonsvilkår bakgrunn for produksjonsestimat Prisforventningar for levert straum Prisforventningar for el-sertifikat Anslag driftskostnader Finanskostnader avkastningskrav - Eigenkapitalandel Fallrettsleige 2

3 Finansiering av kraftverk Investeringskostnad Tidleg fase estimat bygd på erfaringstal frå teknisk konsulent Før oppstart: Innkomne anbod/tilbod og justerte estimat utfrå detaljplaner Viktig med solid buffer sekkepost/uforutsett Store sprekker erfaringsmessig knytta til Tunnel fjellkvalitet framdriftstempo Entreprenørkvalitet Kvalitet på teknisk konsulent Byggeleiing framdrift og koordinering mlm entreprenørar Spør etter referansar. Ikkje alltid lågaste anbod gjev lågast totalpris til slutt. Tett på i byggeprosessen er særs viktig. 3

4 Finansiering av kraftverk Hydrologi og konsesjonsvilkår bakgrunn for produksjonsestimat Store svingingar i årsnedbør og avrenning Døme Fetvatn: Variasjon vassføring frå 42 % av gjennomsnitt (1954) til 148 % (1972) % av Hydrologisk rapport viktig utgangspunkt for dimensjonering og optimalisering av anlegget 4

5 Finansiering av kraftverk Prisforventningar for levert straum Svært store svingingar mellom år og gjennom sesong. Imperfeksjonar i nettet gjev kraftige lokale utslag (innelåst produksjon). 5

6 Finansiering av kraftverk Finanskostnader hyggelege basisrente-nivå: Historisk låge nivå, både kort og langt. Bankane si funding også på veg ned att etter finanskrisa. 6

7 Finansiering av kraftverk Finanskostnader binde renta? Utvikling i 10-års swap nivå: Kor langt ned kan det gå? Mange er delvis bundne av tidlegare inngåtte swap ar. Generelt råd (og lærdom): Ikkje all-in, heller mindre swap ar med varierande løpetider (sikringsportefølje) MERK: Fallande renter driv (isolert sett) opp andrehandsverdiane på anlegga auka kapitaliseringsfaktor 7

8 Finansiering av kraftverk NORMALÅRET som vi då kjem fram til er: Ikkje eit sikkert estimat, men m.a. prisgitt: Nedbør Politikk (eigedomsskatt, elsertifikat) Nettsituasjon Nasjonal og internasjonal finansmarknad Lærdom og implikasjon: Budsjettet i «normalåret» må vere robust ha toleevne for negative avvik. Viktig med økonomisk modellering der vi kan simulere med endring i input-variablar. 8

9 Finansiering Simuleringsmodell - Inputdata Øk o n o m i s k i n p u t Variabel Mengde Eining Straumsalg Samla forventa produksjon i normalår MWh Forventa spotpris (årleg vegd snitt) - 25,00 Forventa el-sertifikat pris (årleg vegd snitt) 15,00 Sum oppnådd pris spotsalg (spot + sertifikat) 40,00 øre/kwh Kostnader og rente- og avdragsforutsetningar Kostnad drift og vedlikehold (ekskl. avskriving) 8,00 øre/kw h Basisrente 3 md. NIBOR 1,50 % Rentemargin 2,50 % Samla kunderente - nominell 4,00 % Nedbetalingstid lån, etter avdragsfri periode 30 år - avdrag Avdragsfri periode 2 år Avskrivingssats 2,50 % Levetid ift. valgt avskrivingssats (år) 40 Fallrettsleige - i % av omsetning 5,0 % % Selskapsskattesats 27 % Finansiering/investering Eigenkapital - % av samla investering 6,7 % Innbetalt egenkapital ved oppstart og nytilført i 1000 kr Lån i NOK (1.000-kr) i 1000 kr Sum investering - frå investeringsplan i kr Kalkulerte verdiar: Utbygningskostnad pr kwh (normalårsproduksjon) Lånebeløp pr kwh (normalårsproduksjon) 3,75 kr/kwh 3,50 kr/kwh 9

10 Verktøykasse - simuleringsmodell Resultat og likviditetsutvikling over heile levetida til anlegget År Driftsinntekter Sum (netto) driftsinntekter Driftskostnader Drift, vedlikehold - øre/kwh 8, Avskrivinger (lik skattemessige) 2,50 % Sum driftskostnader ekskl. fallrettsleige DRIFTSRESULTAT før fallrettsleige Fallrettsleie Sum fallrettsleige DRIFTSRESULTAT etter fallrettsleige Finans Netto finans (365) (1.024) RESULTAT FØR SKATT Skatter (betalbare) 27 % RESULTAT ETTER SKATT Lån, restlån Avdrag langsiktig gjeld Likviditet pr. periode: (289) LIKVIDITET AKKUMULERT

11 Økonomisk modellering Nullpunktsimulering Døme avlesing: Ved 5,5 % rente må kraftverket ha ca 37 øre for å klare kostnadene sine ved normalprod 10 GWh (100 %) 11

12 Krav til eigenkapital Kvart prosjekt vert vurdert individuelt Økonomisk modellering toleevna til prosjektet Gjennomføringsevne (personane bak prosjektet valg av samarbeidspartnarar) Fallretten kan vurderast som del av eigenkapitalen dersom fallrettsleige står tilbake for betjening av lån. Bør vere eigenkapitalkapasitet i reserve blant eigargrupperinga Generelt: Ved sprekk i investerinbsbudsjett Ved svak drift eller spesielt vanskelege sesongar Belåning inntil kr 3,50 pr kwh «normalårsproduksjon» er akseptabelt med dagens forutsetningar God eigenkapital og likviditet sikrar lite «innblanding» frå banken 12

13 Verdsetting av kraftverk Verdi av fallretten (for grunneigar/fallrettseigar) Følgjer bruket vert verdsett og omsett (og pantsett) saman med den faste eigedommen (fallrettseigedommen) Verdi av aksjane (for investor) Avhengig av utforminga av fallrettsleigeavtalen og forventa prestasjonar til kraftverket Samla verdi av anlegget er summen av desse. 13

14 Verdsetting av kraftverk Fordeling mellom fallrettseigarar og aksjonærar Fallrettsleigeavtalen må tilpassast til kvart enkelt prosjekt Økonomisk toleevne Samanfall mellom fallrettseigar- og aksjonærstruktur Samanfall i struktur også i neste generasjon? Fallrettsleigeavtalen legg premissane for overskotsdeling mellom fallrettseigarar og aksjonærar kan vere 40 års løpetid utan reforhandlingsklausul er ofte signert før ein set spaden i jorda har ingen kunnskap om faktisk prestasjon frå anlegget Fallretten følgjer den faste eigedommen vanskeleg å splitte beskytta av jordlova 14

15 Verdsetting av kraftverk Rein og fornybar energi går ikkje av moten Økonomisk levetid for småkraftinvestering ofte rekna til 40 år Stor sannsynlegheit for at ein kan "kopiere" investeringa for nye 40 år når anlegget må sanerast Grunnleggjande føresetnad for verdsetting at kontantstraumen er evigvarande 15

16 Verdsetting av kraftverk Dømet frå tidlegare relevante variablar: Som gjev følgjande kontantstraum i år 1: Variabel Mengde Eining Straumsalg Samla forventa produksjon i normalår MWh Sum oppnådd pris spotsalg (spot + sertifikat) 40,00 øre/kwh Kostnader og rente- og avdragsforutsetningar Kostnad drift og vedlikehold (ekskl. avskriving) 8,00 øre/kw h Avskrivingssats 2,50 % Levetid ift. valgt avskrivingssats (år) 40 Lån i NOK (1.000-kr) i 1000 kr Sum investering - frå investeringsplan i kr År 1 Driftsinntekter Sum (netto) driftsinntekter Driftskostnader Drift, vedlikehold 816 Avskrivinger (lik skattemessige) 938 Sum driftskostnader ekskl. fallrettsleige DRIFTSRESULTAT før fallrettsleige (1.000 NOK)

17 Verdsetting av kraftverk Kva er verdien i dag av ein "uendeleg" kontantstraum? Litt økonomisk/matematisk teori: Noverdi av ei uendeleg geometrisk rekke = Årleg kontantstraum dividert med rentekravet Forrentningsverdi ved ulike rentekrav, budsjettert produksjon og kwh-pris Overskot før rentekostnad, fallrettsleige og skatt Renteforutsetning - krav (realrentekrav før skatt) 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00 9,00 10,00 11,00 Kapitaliseringsfaktor 25,00 20,00 16,67 14,29 12,50 11,11 10,00 9,09 Bto forrentningsverdi Langiktig gjeld (omsøkt) Netto forrentningsverdi samla Forrentningsverdi pr. kwh (v/ budsj.prod.) 5,62 4,49 3,74 3,21 2,81 2,50 2,25 2,04 17

18 Verdsetting av kraftverk Fungerande andrehandsmarknad, både innanlandske og utanlandske og både finansielle og industrielle aktørar. Prising varierer mykje inntil kr 5,0 for anlegg med sertifikat Døme avlesing: Realrentekrav 5 % gjev bruttoverdi MNOK 45 NB: Dette er ei prinsippskisse med til dels «grove» forenklingar. Verdien av el-sertifikat må t.d. vurderast separat pga tidsavgrensa (ikkje «uendeleg») ordning. (10 GWh, dermed kr 4,50 pr kwh normalårsproduksjon) 18

19 Sparebanken Møre si rolle Samtalepart både for investor og fallrettseigar Aukande erfaringsbase Ingen bindingar til leverandørar objektiv rådgjevar Vegvisar i avtaleverk og organisering av prosjektet Aktiv part i utbyggingstida på utbyggjar si side Bistand til risikoavdekking og valg av sikringsstrategiar - skreddarsaum Gjennomføre økonomiske modellering - simulering og budsjettering av det individuelle anlegget Aktiv bidragsytar for å styrke regionalt fagmiljø og nettverk i bransjen Det er ALLTID spesielle ting å ta omsyn til «nybygg» og «påbygg» på vår økonomiske grunnmodell. 19

20 Regional kraftpartner side 20