Kommunen, innbyggerne og kirke-, tros- og livssynssamfunn - forslag til Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunen, innbyggerne og kirke-, tros- og livssynssamfunn - forslag til Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk"

Transkript

1 . DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd Drammen kommune, Plan og økonomi v/marit Pettersen Engene Drammen Drammen, 30. mars 2012 Deres ref.: Vår ref.: Journalnr.:133 / 2012 Arkivsaksnr.: 12/32 Arkivkode.: Kommunen, innbyggerne og kirke-, tros- og livssynssamfunn - forslag til Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høringssvar fra Drammen kirkelige fellesråd Innledning: Drammen kirkelige fellesråd (DKF) har forvaltnings- og økonomiansvaret for Drammens 8 menigheter i Den norske kirke (Dnk) med 120 ansatte, 8 sognekirker, 7 kirkegårder, 5 gravkapell og ett krematorium. Ytterligere statistikk og tallmateriale for DKF ligger for øvrig i høringsdokumentet. Drammen kirkelige fellesråd består av valgte representanter for alle de 8 menigheter i Drammen, samt prosten og èn bystyrerepresentant. Det er ca medlemmer i Dnk i Drammen. Drammen kirkelige fellesråd har behandlet høringsdokumentet ( Drøftingsgrunnlag om Kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunnene ) i to møter, og kommet fram til kommentarer til de fleste punktene i rådmannens forslag. DKF er enig i at det er viktig med en gjennomtenkt forvaltningspolitikk i forholdet mellom kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livsynssamfunnene som gir ryddige og transparente organisatoriske, økonomiske og avtalemessige rammer. Historisk har kommunen først og fremst hatt et lovpålagt ansvar spesielt for Den norske kirke gjennom tilrettelegging av gode vilkår både økonomisk og praktisk. Etter hvert som tros- og livssynsmangfoldet i Drammen øker, er det helt naturlig at kommunen også tilrettelegger gode forhold for de andre tros- og livssynssamfunnene. Slik tilrettelegging, og økonomisk understøttelse vil naturligvis koste kommunen mer penger enn tidligere, og viljen til dette, gir et uttrykk for den verdien Drammen kommune mener tros- og livssynsmangfoldet i Drammen utgjør. Dette kommer også tydelig fram i rådmannens notat som Dnk og andre tros- og livssynssamfunn spiller en viktig aktørrolle på sentrale kommunale politikkområder, og bidrar gjennom sin samfunnsinnsats til realisering av felles verdier og mål. DKF tilslutter seg rådman nens intensjon om å legge forholdene like godt til rette for alle tros- og livssynssamfunn i Drammen.

2 Forhastet behandling av saken? DKF oppfatter at mange av kommunens eksisterende forvaltningsrutiner overfor kirkelig fellesråd fortsetter i forslagene i dokumentet. Dette er hensiktsmessig og bra for kontinuitet og forutsigbarhet i forholdet mellom kommunen og kirkelig fellesråd fremover. Selv om kirkeordningen nå i løpet av flere år vil forandres, er stortingsflertallet fortsatt tilhengere av en klar tilknytning mellom stat-kirke-kommune i lovverk og planverk. Slik sett er forholdet mellom kirke og kommune fortsatt bundet av lover og forskrifter som begrenser det frie handlingsrom som man kanskje skulle sett mellom to slike selvstendige styrings- og forvaltningsorgan. På dette grunnlaget er det derfor unødvendig å forhaste seg med de store endringer i forvaltningsrutinene lokalt i Drammen. DKF ber om at saken utsettes til de overordnede endringer er gjennomført, og utredningsutvalg (Stålsettutvalget) har kommet med mer håndfaste prinsipielle og praktiske forslag, eller endringer, som også får betydning for forholdene i Drammen. Enkelte forvaltningsrutiner mellom DKF og kommunen er partene frie til å endre gjennom avtale, og styrking av tilretteleggingen for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan kommunen fint gjennomføre, uavhengig av de sentrale kirkepolitiske endringer. DKF ser derfor ingen hinder for en direkte kommunikasjon og dialog mellom kommunen og DKF for en del endringer rådmannen er opptatt av. Noen av spørsmålsstillingene og forslagene fra rådmannen må vedtas i kirkelig fellesråd eller andre kirkelige organ. DKF forventer at samtaler om samarbeid og forvaltningsmessige rutiner føres mellom rådmannen og kirkevergen i større grad enn tilfelle har vært før denne høringssaken. DKF synes å oppleve en til dels ensidig prosess fra rådmannens side, og forventer at dette ikke er malen for framtidig samhandling mellom kommunen og tros- og livssynssamfunnene i Drammen? For øvrig har ordningen med en representant fra bystyret i DKF sikret en forbindelse mellom kirken og kommunen. Vi viser til at stortingsforliket har forutsatt at denne funksjonen fortsetter videre. Den norske folkekirke som demokratisk organisasjon DKF ser at flere av de spørsmål som høringsdokumentet stiller, også er avhengig av kirkens interne prioriteringer og beslutninger (bl.a. aktiviteter m/målsettinger og resultater, effektivisering, ressursdisponering, kirkelokaler og samarbeid/inkludering,). Det er derfor nødvendig at Dnk selv foretar egne vurderinger omkring ideer til endringer ut fra de signaler kommunens politikere gir for folkekirkens tilstedeværelse i lokalsamfunnet. DKF går regelmessig grundig inn i planverket til Drammen kommune for å kunne innarbeide konkrete relevante kommunale strategier og målsettinger inn i kirkens eget planverk. Dette som et uttrykk for de felles målsettinger kommune og kirke har som gjelder enkeltmennesker og lokalsamfunnet i Drammen. De punkter fra eget planverk som kommunen siterer i høringsdokumentet, har DKF også innarbeidet i sitt eget planverk. Nettopp det demokratiske system i kirken gjør at majoriteten i Drammen (67% stemmeberettigede) kan gi innspill, påvirke og endre beslutninger i de demokratisk valgte organ, slik som menighetsråd og kirkelig fellesråd. Flere av problemstillingene må videre avgjøres på regionalt eller nasjonalt nivå. Åpenheten i disse organene gir alle muligheter for spørsmålsstillinger og innspill for endringer i Den norske kirke. I disse organene hører bl.a. spørsmålet om endring av soknegrenser og utnyttelse eller nedleggelse av kirkebygg hjemme. Slike tema drøftes i de folkevalgte organ med jevne mellomrom, og endringer i Dnk er avhengig av behandling i disse demokratiske organene. Slik demokratisk styring er også forutsetningen for en framtidig folkekirke (også i Drammen) i kirkeforliket.

3 Likeverdig behandlingsprinsipp De forventede grunnlovsendringene holder godt sammen både hensynet til likeverdig behandling av alle livssyn, samtidig som Statens verdimessige forankring og Den norske kirkes særstilling kommer til uttrykk. Juridiske og forvaltningsmessige bånd vil løsnes, men fortsatt vil Dnk være kommune- og statsfinansiert. Livssynsnøytralt begrep Selv om begrepet Livssynsnøytral benyttes i offisielle dokumenter, ber vi om at kommunen er tilbakeholden med bruken av dette begrepet som lett kan misforstås. En del oppfatter begrepet dit hen at religiøs tro skal være fraværende? Livssynsnøytralitet uten forståelse og respekt for trosaspektet kan bli respektløst. Den allmenne forståelse fører derfor lett til avisoverskrifter som: Drammen kan bli religionsnøytral by (Vårt Land 9/2-12), som om dette skulle bety at det er fravær av religion der. Høringsdokumentet og forslagene antyder snarere det motsatte, og slik DKF forstår kommunens anliggende, så skal forvaltningen ikke forskjellbehandle ulike tros- og livssynssamfunn, men heller legge til rette gode forhold for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunns virksomhet. Dette er vi enige i. DKF mener at det er viktig at kommunen har en gjennomtenkt og synliggjort verdibasis for sitt viktige arbeid som styringsorgan og samfunnsutvikler. Vi foreslår derfor at kommunen utvikler et eget verdidokument for kommunens politikk og arbeid i årene fremover, i tråd med grunnlovens nye 2. Høringsdokumentet DKF ser at det er en rekke gode formuleringer som ønsker å tydeliggjøre hensikten med høringsdokumentet og svarene fra den åpne høringen, bl.a.: Hensikten med utviklingen av en kommunal tros- og livssynspolitikk er å legge grunnlag for inkludering av forholdet mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i kommunens planverk, og å angi retningen for politisk og administrativ saksbehandling og samhandling med Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Fokus på kommunens tros- og livssynspolitikk vil bidra til å synliggjøre Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn som viktige samfunnsaktører, og klargjøre ansvarsforhold og rollefordeling mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. DKF ser positivt på at Drammen kommune anerkjenner betydningen av Den norske kirke og andre tros og livssynssamfunns plass i lokalsamfunnet i Drammen. Det er også positivt at Drammen kommune i høringsdokumentet signaliserer at kommunen ikke bare passivt aksepterer tros- og livssynsfrihet som prinsipp, men at kommunen også aktivt vil medvirke til at alle kan få leve ut sin tro og sitt livssyn på en best mulig måte. Da mener vi det også er viktig at Dnk og andre tros- og livssynssamfunns behov og samfunnsrolle synliggjøres tydeligere bl.a. i forbindelse med planverket, som er lansert det siste året, for utviklingen av ny bystrategi i Drammen kommune. Vi opplever en god intensjon i høringsdokumentet, men mener at det synes å være få nye forslag der som tilsier at det vil bli lagt bedre til rette for støtte og tyngde i samarbeidet med tros- og livssynsorganisasjonene i Drammen. De mest iøyenfallende forslagene går på endringer i forvaltning, drift og økonomi for Dnk, og opprettelse av et formelt organ på basis av DOTL. Faktadelen av høringsdokumentet, kapittel 2

4 Faktadelen beskrives godt i forhold til rammebetingelser, lovhjemler og planverk. Beskrivelsen av økonomisk status og sammenligninger i kostnadsutviklingen, er basert på et underlagsmateriale som rådmannen har valgt ut. DKF vil hevde at sammenslåingen av drift og investeringstilskudd ett enkelt år (2005 og 2010) er mer egnet til forvirring enn forklaring. Rådmannen tar med i beregningen de rehabiliteringstilskudd som kommunen har bevilget for å sette kirkene i brukbar stand igjen etter mange tiårs manglende vedlikehold av kirkebyggene i Drammen. Bystyret erkjente sitt ansvar for at et skippertak med kirkerehabilitering fra var helt nødvendig for å redde kirkebygningene. Av denne årsak blir det lett uklart å sammenligne denne bevilgningen med for eksempel Sandnes, som håndterer bevilgningene på en annen måte, slik rådmannen foreslår i et senere kapittel. Dette vil derfor ikke være et normalt budsjett for DKF. For øvrig ser man at ordinært driftsbudsjett for Dnk har økt tilsvarende økningen på gravferdsforvaltningen (25%) siden Dette poengteres av rådmannen som en betydelig økning, med den svakheten at det ikke er gitt sammenlignbare økningstall fra andre kommuner, eller med kommunens egne ansvarsområder. Nedenfor følger kommentarer til de 7 spørsmålsstillingene med henvisning til kapitlene i Drøftingsgrunnlag om Kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunnene. 1) Hvilke verdier skal danne bærebjelken i kommunens forhold til den Norske Kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Til kapittel 3.1. Bærebjelken i forholdet mellom Drammen kommune og registrerte tros- og livssynssamfunn i kommunen (inkludert Den norske kirke) må fremdeles være de juridiske bestemmelser i lovverket. Lovverket som for fremtiden vil regulere dette er imidlertid ikke ferdigstilt. Drammen kommune bør derfor avvente den kommende sentrale religionspolitiske behandling i stortinget, og departementets påfølgende tolking av nytt lovverk, og ikke initiere store lokale religionspolitiske forsøk eller eksperimenter. Viktige verdier i denne forvaltningsmessige sammenhengen, vil være nøktern varsomhet, langsiktighet og dialog. Den kristne og humanistiske kulturarv med tilknyttet lovverk (som Offentlighetsloven, Forvaltningsloven, Kommuneloven, Kirkeloven, Likestillingsloven o.a.), er ikke ubrukelig som basis i rettferdig kommunal forvaltning for å sikre tros- og livssynsfriheten. Kommunens 5 bærebjelker for verdier ut fra menneskerettighetene og statlig tros- og livssynspolitikk, kan gjerne nevnes som bidrag til det lovverk som sikrer åpenhet, demokrati og frihet i tros- og livssynspolitikken til Drammen kommune. Det gjenstår naturligvis å erfare hvordan tros- og livssynsfrihet og livssynsnøytralitet blir praktisert i forvaltningen, institusjoner, kommunale arrangementer og lignende i Drammen kommune? Vedrørende likebehandling og livssynsnøytralitet i forvaltningen, så er Den norske kirke underlagt offentlige forvaltningsregler som sikrer likebehandling og verdinøytral forvaltning av tjenester som gjelder hele befolkningen, for eksempel gravferdsforvaltningen i Drammen som DKF har ansvaret for. Dette sikrer tros- og livssynsfrihet og likeverdig behandling i gravferdsforvaltningen i Drammen i dag. 2) Hvordan bør dialog og medvirking i saker som berører forholdet mellom kommunen og Den Norske Kirke og andre tros- og livssynssamfunn styrkes og organiseres? Kapittel Mangfold og integrering i den flerkulturelle byen.

5 DKF har en klar oppfatning av at DOTL ikke bør bli et vanlig forvaltningsorgan for kommunen. Det kan synes som om kommunen fremmer dette for å lette sin kommunikasjon, og sitt samarbeide omkring tros- og livssynssaker. Dersom DOTL selv vil endre sin funksjon, må det gjennomføres omfattende vedtektsendringer som også endrer karakteren og formålet til forumet. Vi mener at den viktige religionsdialogen og nettverksbyggingen som dette forumet har, kan bli skadelidende på bekostning av en slik endring til et representativt organ. Kommunen må gjerne opprette et formelt organ som sitt rådgivende organ, men da må formaliteter, representasjon og kontaktpunkter bestemmes av politikerne. DKF må utfylle rådmannens oppfatning av at Den norske kirke er representert i DOTL. Det er nok kun noen enkeltstående menigheter i Dnk i Drammen som er representert i DOTL. Kapittel 3.2.2, 3.2.3, og Som et ledd i samhandlingsreformen bør kommunen forholde seg direkte til det enkelte trosog livssynssamfunn som til andre lokale aktører i kommunen, både på prosjektbasis og i tjenesteutvikling. Sterke uttrykk for livssynsnøytralitet kan få en misforstått form som kan kvele samarbeidet mellom kommunen og tros- og livssynssamfunnene. Slike fellesskap og forsamlinger representerer en betydelig sosial/kulturell kapital og innsats i alle bydeler. Kommunens dialogforum for mangfold og inkludering, som i sin tid ble initiert av ordfører, har vist seg som et godt redskap de senere år, og bør utvikles videre. Når det gjelder den etablerte religionsdialogen som har vokst frem her i byen på plattformer som DOTL, Gjestebud og Drammen Sacred Music Festival, bør kommunen være en god støttespiller. Det er viktig at rådmannen videreutvikler de positive signalene som kommer fra disse organisasjonene. Kommunen kan ta ansvar for regelmessige samlinger for tros- og livssynsorganisasjonene for å drøfte relevante spørsmål i planverk eller ved aktuelle problemstillinger knyttet til tros- og livssynsmangfoldet i Drammen. DKF har en forventning om, og forutsetter, at ny tros- og livssynspolitikk inkluderer jevnlige møter på administrativt og politisk nivå for dialog og samhandling. Gjennom dette vil DKF kunne bidra til realisering av overordnede mål og strategier for kommunen til det beste for utviklingen av Drammenssamfunnet. Kapittel 4 Organisering av dialog og påvirkning DKF ser det som positivt at kommunestyret har en representant som medlem i fellesrådet. DKF aksepterer rådmannens forslag om fortsatt årlige møter mellom DKF og bystyrekomiteen istedenfor formannskapet, samt forslaget til oppfølging av budsjettforslaget. Det forventes at de årlige møtene innebærer reelle samtaler og ikke kun 15 minutters presentasjon. Det forventes også at det er to årlige møter, hvorav det ene er budsjettmøte og det andre er med kirkepolitiske saker av felles betydning hvor også ordfører, fellesrådeleder og prost er deltagere. Budsjettmøter mellom rådmannen og kirkevergen må være tidligere i budsjettprosessen. 3) Hvordan bør gravferdsforvaltningen for byens innbyggere organiseres, slik at hensynet til tros- og livssynsnøytralitet ivaretas best mulig? Kapittel Tros- og livssynsnøytralitet i gravferdsforvaltningen DKF opplever ikke at Drammens befolkning har behov for å endre tilknytningen mellom DKF og forvaltningsansvaret for gravplassene i Drammen. 87% av gravferdene i Drammen foregår

6 etter Den norske kirkes ordning, og der er da en svært praktisk ordning at organisering og koordinering av seremonier og gravferd utføres av DKF. Erfaringene så langt har vist at den lokale kirke kan forvalte dette ansvaret på en måte som ivaretar behovene for hele befolkningen, uavhengig av tilhørighet til Den norske kirke. Departementet presiserer ved de siste endringer i gravferdsloven, at kirkelig fellesråd på dette området skal ivareta en offentlig oppgave på samfunnets vegne, og legge vekt på gravferdslovens allmenne karakter. Dette bidrar også til å skjelne tydeligere mellom, på den ene siden de kirkelige fellesrådenes ansvar som gravferdsmyndighet for alle innbyggere, og på den andre siden trossamfunnet Den norske kirke sitt tilbud for sine medlemmer og andre som ønsker kirkelige medvirkning i gravferdsritualer mv. DKF s informasjon på sine nettsider om gravferdsansvaret for hele befolkningen, og de rettigheter dette medfører, vil bli profilert sterkere i fremtiden I 2004 gjennomførte TNS Gallup en undersøkelse om den brukeropplevde kvaliteten på de kommunale gravferdstjenestene på oppdrag fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Undersøkelsen (Brukerundersøkelse av gravferdstjenester, TNS Gallup/KA 2004) viser at flertallet mener dagens gravferdsordning dekker deres ønsker og tradisjoner. Flertallet var enig i påstanden om at alle har likeverdige muligheter til verdig gravferd, uavhengig av tradisjon og livssyn. Sammenligning med andre nordiske land, viser at gravferdsforvaltningen i Norge er kostnadseffektiv. I tillegg er gravferdssektoren preget av stor stabilitet, høy kompetanse, og et stort fokus på kvalitet og verdighet i møte med pårørende og publikum. Selv om undersøkelsen nå er 8 år gammel, og det er et stadig stigende religions- og kulturmangfold i Drammen, samsvarer dette med jevnlige tilbakemeldinger til DKF De som ønsker annen type gravferdsseremoni, får denne av sine respektive tros- og livssynsorganisasjoner, i tillegg til selve begravelsestjenestene som DKF utfører for dem. De kan også få en god begravelse hvor de pårørende lager seremonien, eller en verdig begravelse uten tilstedeværelse av tros- og livssynsritualer. Lovverket som DKF arbeider etter sikrer altså kravet om likebehandling og nøytralitet i gravferdsforvaltningen. I gravferdsforvaltningen i Drammen har det blitt gjort et betydelig arbeid for å ivareta hensynet til mangfoldet av tros- og livssynstilhørighet. Innenfor gravferdslovens rammer gjøres det tilpasninger med seremonisteder (livssynsfleksibelt krematoriekapell) og gravsteder (muslimske) ut fra religiøse og individuelle behov. Årlige møter med gravferdsbyråene sikrer samarbeid med de som tilrettelegger seremoniene for de pårørende. Revidert gravferdslov gir også gravferdsmyndigheten ansvar for å avholde et årlig samarbeidsmøte om gravferdsordningen med de andre tros- og livssynssamfunnene i Drammen. Dette vil ytterligere styrke minoritetsorganisasjoners påvirkningsmulighet for tilpasninger innen gravferdsordningene. Vi kan derfor vanskelig se at Drammens innbyggere vil oppleve større nøytralitet ved at DKF overlater gravferdsforvaltningen til kommunen. DKF har lagt til rette for et livssynsfleksibelt gravkapell i krematoriet. Dette har god kapasitet, og ut fra behovet, ser det ikke ut til å være nødvendig med flere lokaler av denne typen for gravferd. 4) Hvordan kan kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samarbeide om tilrettelegging for utøvelse av innbyggernes og brukernes tros- og livssynsfrihet? Kapittel Seremonilokaler

7 I et bredt samarbeid for å styrke tros- og livssynsfriheten må det utvikles et minoritetsfokus. Dette har Dnk lenge arbeidet med i Drammen. Det er allerede en rekke større og mindre samarbeidsprosjekter i gang lokalt når det gjelder utleie og sambruk av kirkens lokaler til minoritetsgrupper, foreninger, lag og foretak på tvers av religionsgrensene. Menighetene samarbeider tett med foreninger for Tamiler, Den serbisk ortodokse kirke, Den russisk ortodokse kirke og Den Islandske kirke. Åssiden kapell blir i stigende grad brukt til ortodokse gudstjenester. Landfalløya kapell leies ut til en afrikansk pinsemenighet. Når det gjelder spørsmålet om kommunens ansvar for å stille opp med fritt tilgjengelige livssynsfleksible lokaler for utøvelse av seremonier (gravferd og vielser) for alle tros- og livssynsorganisasjonene, så må kommunen selv avgjøre omfanget av dette. Alle organisasjoner mottar dessuten tilskudd som kan gå til egne eller felles lokaler for seremonier. Da kirkene stilles til rådighet for seremonier og kulturarrangementer til en subsidiert pris, bør kommunen også ha ett subsidiert lokale for vielser (i tillegg til krematoriets gravkapell). På denne måten blir alle tros- og livssynssamfunnene økonomisk likebehandlet. Det er viktig å utvikle gode rutiner for tros- og livssynsbetjening ved kommunens institusjoner. Dnk har en lang tradisjon for slik betjening som vi mener bør videreføres i samarbeid med institusjonene. Dette samarbeidet må bidra til tilretteleggelse for at andre tros- og livssynsorganisasjoner også kan stille med sin betjening på like vilkår. Tros- og livssynsfriheten må innebære at de som ikke ønsker å være tilstede ved slik betjening og tjeneste skal slippe det. Skolesamarbeidet er viktig for Dnk, og det synes å være opprettet en god felles oppfatning av mulighetene og begrensningene for samarbeidet mellom kommunens ledelse og kirkens ledere. Skolesektoren bør også kunne initiere samarbeid, samlinger og besøk fra/til alle tros- og livssynsorganisasjoner i Drammen. 5) Hvordan sikre god prioritering av tilskuddsmidlene mellom religiøs/livssynsmessig aktivitet og eiendomsforvaltning? Kapittel Eiendomsfunksjoner De fleste kirkebyggene i Drammen har betydning utover det å være et forsamlingslokale for et trossamfunn. De er signalbygg som bærer den lokale historiens tradisjoner og kulturutrykk. DKF mener det er viktig for Drammen kommune å bevare kulturbyggene, og sørge for ekstrabevilgninger til disse når det er særskilte behov i lov eller forskrift, for eksempel krav om allmenn tilgjengelighet eller brannforebyggende/tekniske tiltak. Vurdering av behovet for kirkebygg er en prosess som de ansvarlige kirkelig folkevalgte organene drøfter med jevne mellomrom. Endringer i bruken, eller samarbeid med andre trosog livssynssamfunn forkommer i stadig større grad. Prioriteringer av ressurser knyttet til kirkebruken er viktig for Dnk. Kommunen samarbeider med Tunsberg Bispedømmeråd når det gjelder presteboliger. Dette ivaretas i følge Kirkelovens 33. Gratistjenester mellom DKF og kommunen forekommer i liten grad, og forslage knyttet til at all økonomisk støtte til Dnk og andre tros- og livssynssamfunn kun skal ytes i form av tilskudd, støttes av DKF. 6) Hvordan sikre likebehandling og transparens i beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn?

8 Kapittel 5 Beregning, budsjettering og utbetaling av tilskudd Rådmannen mener det er behov for bedre tilpasning av beregnings- og budsjetteringsrutiner til gjeldende lov- og regelverk og praksis i andre ASSS-kommuner. Drammen kommune er fri til å tilpasse seg til andre rutiner innenfor lovverket, naturligvis også overfor DKF, men dersom dette gir negative administrative konsekvenser for rutinene til DKF, forutsettes det at dette drøftes godt sammen på forhånd. Drammen kommune kan også selvsagt sammenligne seg med andre kommuner, men Drammen har også en fri mulighet til selv å bestemme hva slags nivå på tjenester og bidrag den vil gi Drammens befolkning gjennom Dnk og andre tros- og livssynsorganisasjoner. Kapittel Medlemsutvikling og ressurser: Stykkprisfinansiering Vi mener at punktet Medlemsutviklingen og ressurser stykkprisfinansiering, i Alternativ 1: Medlemsutvikling er en faktor, gir liten relevans for kirkelig fellesråd i sitt budsjettgrunnlag. Prinsippet kan oppleves relevant for resultatmåling og budsjettjusteringer i kommunale virksomheter, men som DKF tidligere har svart til bystyrekomiteen, så gir ikke Kirkeloven noen signaler om budsjettering etter medlemsutviklingen. Dersom Drammen kommune regulere budsjettet til DKF etter medlemsutviklingen i Dnk, vil et seriøst budsjettinnspill fra DKF oppleves å ha minimal verdi. Det vil gi liten mening for DKF å følge Kirkelovens krav om budsjettinnspill med prioriteringer i kommunens budsjettprosess. Slik sett vil denne metoden sterkt redusere poenget med et budsjettinnspill. DKF mener derfor at man fortsatt bør følge den eksisterende budsjettprosess i Alternativ 2 (som i dag) med innspill til endringer i budsjettet. Som orientering i kommunens budsjett, kan kommunen både beregne, og vise, den sum som vil overføres til andre tros- og livssynssamfunn i Drammen pr. medlem etter at DKF har fremmet sitt budsjett. Dette er en akseptabel løsning for DKF. Kapittel Separat budsjettering og bevilgning I punkt foreslås det separat budsjettering og bevilgning mellom kirkeformål og gravplassforvaltning. DKF vil ikke motsette seg en mulighet for at bystyret vedtar to budsjettposter for 390 Dnk og 393 Gravplasser og krematorium, slik at delingen mellom ordinær kirkelig virksomhet og gravplassvirksomhet blir synliggjort. Dermed sikres transparent og riktig beregningsgrunnlag for tilskudd til andre tros- og livssynsorganisasjoner. Kapittel Kommunale innsparingskrav DKF følger kommunens innsparingskrav på linje med andre kommunale virksomheter. Dette er et forent prinsipp som naturligvis også må gjelde ved bedret kommuneøkonomi som åpner rom for nye tiltak i kirke og samfunn. DKF foreslår derfor at det også føyes inn et tilleggspunkt i Forslag til oppfølging (s.41) som sier: Nye, eller utvidede behov for Dnk eller gravferdsforvaltningen drøftes og vurderes i forbindelse med den årlige budsjettdialogen mellom Dnk og kommunen. Kapittel Tilskudd til ikke-kirkelige formål Rådmannens forslag om ikke å trekke ut Dnk s kultur- og hjelpearbeid fra beregningsgrunnlaget for overføring til andre tros- og livssynssamfunn, er slik kommunens praksis har fungert. Kommunen er fri til å velge denne metoden for de kostnader som brukes til alminnelige kulturformål og sosialt hjelpearbeid for alle innbyggerne i Drammen. Gjennom dette synes rådmannen å forsvare en holdning om at Drammen bør akseptere høyere kostnader

9 til Dnk og de andre tros- og livssynssamfunnene i Drammen enn de ASSS-kommunene som ikke selv har tilsvarende størrelse på kultur- og hjelpearbeidsstillinger. Kapittel 5.1.5, Økonomisk likebehandling Rådmannen har forslag til endring av praksis knyttet til investeringskostnader. Alternativ 2, hvor kommunen låner til investeringer på vegne av Dnk, og Alternativ 3, DKF låner til investeringer med lånegaranti fra kommunen. Forslaget i Alternativ 3, hvor kirkelig fellesråd overtar låneansvaret ved rehabilitering og investering, markerer en betydelig endring fra dagens praksis. Rent praktisk vil dette gi større forutsigbarhet for kommunen i forhold til kommunens tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, og DKF vil måtte bruke mer ressurser på administrering av dette. Prinsipielt virker dette unaturlig så lenge det er kommunen som er økonomisk ansvarlig for bevilgninger og investeringer til kirkene og kirkegårdene. Om finansieringen skal komme fra kommunens ordinære driftsbudsjett, eller må lånefinansieres, er i utgangspunktet et valg som kommunen må ta. DKF kan verken pantsette eiendom/kirker, eller gå konkurs, og så lenge kommunen er pliktig til å dekke kostnadene, vil det være naturlig at kommunen også er låneansvarlig. DKF forstår imidlertid rådmannens argumentasjon, og kommunens store behov for forutsigbarhet med jevnere tildelingsnivå, i forhold til de årlige overføringene til DKF, og vil ikke motsette seg rådmannens forslag i Alternativ 3, hvor DKF overtar låneansvaret ved investeringer. Dette vil naturligvis forutsette avtaler hvor kommunen forplikter seg til å dekke alle lånekostnader over lånets løpetid. DKF vil i tillegg, foreslå et tilleggspunkt, eller som Alternativ 4, som vi mener er like viktig i forhold til forutsigbart tilskudd til DKF. Dette har DKF allerede fremmet i siste budsjettinnspill, nemlig at det årlige vedlikeholdsbudsjettet på driftsbudsjettet økes til et slikt nivå at det ikke er behov for å ta igjen etterslep etter mangelfullt vedlikehold ved kirker og kirkegårder, slik behovet har vært de siste årene. Da får kommunen et stabilt budsjett å forholde seg til, og det er kun nyanskaffelser i helt spesielle tilfeller (nybygging av kirke?) som kan variere i budsjettet. Kapittel Fredede og vernede bygg. Det er et stort innslag av vernede kirkebygg i Drammen. 6 av 10 kirker i Drammen har dette vernet, og det sier noe om spesielle byggverk i lokalmiljøene som både viser kulturhistorien til Drammen og hvilken bevaringsverdi det er i disse byggene for kommende generasjoner. Den norske kirke har et spesielt ansvar for å ta vare på disse byggene, selv om man kunne tenke seg mer praktiske og vedlikeholdsfrie bygg for menighetens mange aktiviteter. Kommunens økonomiske forpliktelse for disse byggene gir befolkningen en viss garanti for at de blir bevart for ettertiden. De statlige føringer i miljøverndepartementets rundskriv gir mulighet for å skille ut merkostnader for antikvarisk rehabilitering av denne type bygg, er derfor svært aktuelt i Drammen. Da bør det forutsettes at det ikke bare skilles ut i budsjettsammenheng, men også i regnskapsføringen da også uforutsette skader og reparasjoner gjennom året bør komme til fradrag under samme regler. Kapittel 5.2, Rutiner. Tilpasning av rutiner innenfor lov og forskrifter i denne sammenheng bør skje i samtaler og i samarbeid mellom rådmann og kirkeverge.

10 Når det gjelder likebehandling av tilskuddsmottakere, bør det være krav til alle mottakere om å levere årsmelding og årsregnskap. Det er ikke likebehandling i dag om det bare er DKF som leverer dette til kommunen. Kapittel Årshjulet. DKF oppfatter at dette følger gjeldende praksis med tilpasninger som DKF og kommunen er enige om innen budsjettdokumentasjonen, og dette tilsluttes. 7) Hvordan sikre uavhengighet for Den norske kirke når kommunen finansierer hovedtyngden av driften? Spørsmålet viser til at kirken nå går mot en ny kirkeordning hvor kirken blir mer uavhengig statens styring i framtiden, og vil derfor kunne styre i eget hus. Rådmannen henviser til kirkens eget forslag om at kirkens styrende organer ikke lenger geografisk skal knyttes til den enkelte kommune, og slutter av dette at det således ikke er noen tungtveiende grunn til at hovedtyngden av finansieringsansvaret skal ligge til kommunen. Kirken har imidlertid enda ikke tatt stilling til hvor (i geografien) de forskjellige styringsnivåene i kirken skal være (sokn, kommune, prosti, fylke eller bispedømme?), eller hvordan organiseringen av ledelse og forvaltning skal bli. Det kan også være at et kirkelig økonomisk styringsnivå blir interkommunalt, og i så fall har Drammen god erfaring med dette i andre sammenhenger. Det er få signaler som tyder på at Stortinget ønsker en kirke som ikke har bindinger til lokalmiljøet i form av et kommunalt økonomisk ansvar. Enigheten synes klar på at Dnk skal ha sin lokale grunnenhet i soknet, og at den skal være demokratisk. Det betyr at lokale beslutninger fortsatt skal ha stor betydning for kirkens drift, og at lokalsamfunnet/kommunen derfor fortsatt etter loven vil være økonomisk hovedpremissleverandør til Dnk. DKF støtter derfor ikke forslaget til rådmannen om en prøveordning hvor staten overtar det finansielle ansvaret for Dnk i Drammen, men ber rådmannen heller avvente en forventet framtidig politisk behandling av finansieringsformen. Drammen, 29.mars 2012 for Drammen kirkelige fellesråd Dagfinn Hodt Leder av fellesrådet Ivar Nygård kirkeverge

Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring

Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring Drammen kommunes tros- og livssynspolitikk Høring Presentasjon i Informasjonsmøte rådmannsseksjonene 15. februar Informasjonsmøte virksomhetslederne 16. februar Eldrerådet 29. februar Rådet for funksjonshemmede

Detaljer

Religionspolitikk og forvaltningspraksis i Drammen kommune

Religionspolitikk og forvaltningspraksis i Drammen kommune . DEN NORSKE KIRKE Tunsberg biskop / Prosten i Drammen Tønsberg/Drammen, 29. mars 2012 Deres ref.: Vår ref.: Journalnr.:20 / 2012 Arkivsaksnr.: 12/16 Arkivkode.: 110.0. Religionspolitikk og forvaltningspraksis

Detaljer

Drøftingsgrunnlag om Kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunnene 10.1.2012

Drøftingsgrunnlag om Kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunnene 10.1.2012 Drøftingsgrunnlag om Kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunnene 10.1.2012 1 INNLEDNING... 1 1.1.1 TEMA FOR UTREDNINGEN... 1 1.1.2 HENSIKTEN MED UTREDNINGEN... 1 1.1.3 SENTRALE BEGREPER...

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER 1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER Innledning Hensikt

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1662-12

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1662-12 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 08/1662-12 Arkiv: D41 GRAVPLASSER I RINGERIKE KOMMUNE - UTREDNING Forslag til vedtak: 1. Utredningen om gravplasser

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur 00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur I,'" < ( S.J 1iliY r, -- Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo ;,....1aG(o 6....&... Gb......,»w...... _._......._,å Høring-

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge ' Landsorganisasjonen i Norge Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Deres ref. 06)gafiR1-012 012825/06 NTG 694 OslodfMtb2.2006 HØRING - NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE

Detaljer

Gravplasser og krematorium. Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016

Gravplasser og krematorium. Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016 Gravplasser og krematorium Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016 08.06.2016 Hensikt 1. Gi komiteen faktagrunnlag om dette politikkområdet 2. Introdusere noen tema

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL Rådmannen viser til epost

Detaljer

Staten og den norske kirke et tydelig skille

Staten og den norske kirke et tydelig skille Den norske kirke Kirkerådet Postboks 799, Sentrum 0106 OSLO Staten og den norske kirke et tydelig skille Høringssvar fra. (AKF) AKF viser til departementets høringsbrev av 2. september 2014 der vi blir

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Deres ref.: 14/1686- Vår ref.: 14-2424/vt Oslo, 02. oktober 2014

Deres ref.: 14/1686- Vår ref.: 14-2424/vt Oslo, 02. oktober 2014 Kulturdepartementet v/ Kirkeavdelingen Postboks 8004 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Deres ref.: 14/1686- Vår ref.: 14-2424/vt Oslo, 02. oktober 2014 Høringsuttalelse om NOU 2014: 2 Lik og likskap

Detaljer

Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand

Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand HØRINGSSVAR Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand Kontaktperson: Eckhard Graune (sokneprest) Høringsspørsmålene 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 18.05.2015 Vår ref: 15/1517-5 MAS (15/19440) Deres ref: Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop Innledningsvis

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd.

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. 1. Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall

Detaljer

Den norske kirke i Drammen

Den norske kirke i Drammen Den norske kirke i Drammen Bystyrekomitemøte 9.11.2010 Bytstyrevedtak nr 19 utrede mulighetene for å tilpasse nivået på overføringene til kirkeformål i forhold til medlemsutviklingen DAGENS STYRINGSPRINSIPPER

Detaljer

HØRING - NOU 2014-2 - LIK OG LIKSKAP - OM BETALING FOR KREMASJON - GRAVLEGGING OG GRAV

HØRING - NOU 2014-2 - LIK OG LIKSKAP - OM BETALING FOR KREMASJON - GRAVLEGGING OG GRAV Saksframlegg Arkivsak: 14/972-2 Sakstittel: HØRING - NOU 2014-2 - LIK OG LIKSKAP - OM BETALING FOR KREMASJON - GRAVLEGGING OG GRAV K-kode: C84 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Særutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret

Særutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret I? Balsfjord kommune - Vår saksbehandler Vår dato Ordføreren 26. Gunda Johansen, tlf 77722010 10.2006 Deres dato Vår referanse 2006/1139-11550/2006 Arkivkode: 020/C84 Deres referanse Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Strategidokumentet er forankret i STLs formålsparagraf som ble vedtatt da organisasjonen ble stiftet i 1996.

Strategidokumentet er forankret i STLs formålsparagraf som ble vedtatt da organisasjonen ble stiftet i 1996. STRATEGIDOKUEMENT FOR STL: 2012-2014 / ARBEIDSPLAN 2012 Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er paraplyorganisasjonen for tros- og livssynssamfunn i Norge. I 2011 feiret vi femten års jubileum.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Høringsuttalelse. Uttalelsen gjelder høringsdokumentets kapittel 18, Gravferdsforvaltning.

Høringsuttalelse. Uttalelsen gjelder høringsdokumentets kapittel 18, Gravferdsforvaltning. Høringsuttalelse Uttalelse fra Vestfold krematorium til NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn En helhetlig tros- og livssynspolitikk av Kulturdepartementet. Uttalelsen gjelder høringsdokumentets kapittel

Detaljer

Sykehjemspresttjenesten i Oslo

Sykehjemspresttjenesten i Oslo Sykehjemspresttjenesten i Oslo I forbindelse med behandlingen av Oslo kommunes budsjett for 2016, ble det vedtatt at sykehjemspresttjenesten skulle evalueres. Sykehjemsetaten har foretatt en egen vurdering

Detaljer

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Appell Kolbotn menighetsråd vil innstendig råde besluttende organer til å prioritere våre prester og vårt viktigste grunnlag for kirke og

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014 Kirkerådet post.kirkeradet@kirken.no Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014 KIRKEBYGG - HØRING ANG. ENDRING I REGELVERK Tromsø kirkelige fellesråd

Detaljer

.,:l,:q6( o9...i..o j

.,:l,:q6( o9...i..o j LOMMEDALEN C. MENIGHET BÆRUMS V G LO MEDALEN "` Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 - Dep 0030 OSLO - ;.,:l,:q6( o9...i..o j Kode.4!L../.`.,...,? ::... Bærums Verk, 13. oktober

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

NOU 2014: 2 Lik og likskap Høringssvar fra KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

NOU 2014: 2 Lik og likskap Høringssvar fra KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 30.09.2014 22.04.2014 14/1686- Bjarne Kjeldsen NOU 2014: 2 Lik og likskap Høringssvar fra KA

Detaljer

Bodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 18.september d.å. BKF sak 22/2014 NOU2014:2 "Lik og likskap" og vedtok å avgi slik høringsuttalese:

Bodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 18.september d.å. BKF sak 22/2014 NOU2014:2 Lik og likskap og vedtok å avgi slik høringsuttalese: DEN NORSKE KIRKE Bodø kirkelige fellesråd Det kongelige Kulturdepartement Dato: 29.09.2014 postboks 8030 Dep Saksbehandler: Jan Stavrum 0030 OSLO Deres ref.: 14/1686- Journalnr.: 2014/277 Saksnr./vår ref.:

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Drammen kirkelige fellesråd

Drammen kirkelige fellesråd Drammen kirkelige fellesråd Bystyrekomitemøte 1.des. 2015 1 Drammen kirkelige fellesråd 1. Kirkebyggforvaltning 10 kirker (6 vernede) (4 årsverk) 2. Gravferd og gravplassforvaltning 8 gravplasser (12 årsverk)

Detaljer

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven).

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lovens tittel endret ved lov 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). Jf. tidligere lover 3 mai 1913 om likbrænding

Detaljer

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak:

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak: DEN NORSKE KIRKE KR 36/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Kirkerådets tilskuddsforvaltning Sammendrag Som en følge av endrede relasjoner mellom stat og kirke,

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

KR 07/02 Frikjøp av rådsledere

KR 07/02 Frikjøp av rådsledere KR 07/02 Frikjøp av rådsledere Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Mellomkirkelig råd Samisk kirkeråd Møtested Oslo Oslo Snåsa Møtedato 20.-21.02.2002 11.-12.02.2002 05.-07.02.2002 Saksbehandler: Per Tanggaard

Detaljer

Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen

Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen 1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/3766-1 DRAMMEN 24.03.2014 RAVFERDSFORVALTNIN - PRISER Innledning Dette notatet er utarbeidet

Detaljer

Innledning Livssynsåpent samfunn Aktivt støttende tros- og livssynspolitikk

Innledning Livssynsåpent samfunn Aktivt støttende tros- og livssynspolitikk Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk (NOU 2013:1) Uttalelse fra KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Vedtatt av KAs styre 6. mai 2013 KA Kirkelig arbeidsgiver-

Detaljer

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier.

Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven). Jfr. tidligere lover 3 mai 1913 om likbrænding og 3 aug 1897 nr. 1 om Kirker og Kirkegaarde. Kapittel 1. Kirkegårder og krematorier. 1. Hvor

Detaljer

Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke

Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Bispemøtet takker for det arbeidet som er gjort med NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, og for invitasjonen til å

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag Innst. 21 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:8 (20112012) og Dokument 12:24 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom

Samarbeidsavtale mellom KR 40.1/14 UTKAST 02.09.2014 Samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon om forberedelser til virksomhetsoverdragelse av statlig tilsatte i Dnk 1 1. Formål

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE Oslo Bispedømmeråd Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 12.05.2015 Vår ref: 15/1517-4 MAS (15/19380) Deres ref: Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd

Detaljer

DET PRAKTISK-TEOLOGISKE SEMINAR

DET PRAKTISK-TEOLOGISKE SEMINAR DET PRAKTISK-TEOLOGISKE SEMINAR TIL postmottak@kud.dep.no DET PRAKTISK-TEOLOGISKE SEMINAR Postadresse Postboks 1075 Blindern 0316 Oslo Besøksadresse Domus Theologica, Blindernveien 9 Telefon: 22 85 03

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Tinn kirkelige fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Tinn kirkelige fellesråd Den norske kirke Kirkerådet Postboks 799 Sentrum Rådhusgata 1-3 0106 OSLO E-post: post.kirkeradet@kirken.no Rjukan 1. juni 2015 Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringsuttalelse Det vises til høringsnotat

Detaljer

Formannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09

Formannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09 Formannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800575 : E: 223 C21 : Sidsel Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

LIVSSYNSÅPNE GRAVFERDSSEREMONIER I LØRENSKOG KOMMUNE

LIVSSYNSÅPNE GRAVFERDSSEREMONIER I LØRENSKOG KOMMUNE LIVSSYNSÅPNE GRAVFERDSSEREMONIER I LØRENSKOG KOMMUNE INNHOLD Livssynsåpne gravferdsseremonier... s. 3 Aktuelle nettsteder... s. 4 Lokaler Lørenskog sykehjem: kapellet... s. 5 Rolvsrudhjemmet: minnestundsrommet...

Detaljer

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015 Fredrik Rivenes, prosessveileder KS Mulighetenes kommune Åpenhet Troverdighet Gjensidig respekt Litt om meg 66 år Siviløkonom fra

Detaljer

KAPITTEL 5: DEN LOKALE KIRKES ORGANISASJON OG LEDELSE

KAPITTEL 5: DEN LOKALE KIRKES ORGANISASJON OG LEDELSE HØRINGSSPØRSMÅL til «Veivalg» KAPITTEL 3: FORHOLDET MELLOM LOKALT, REGIONALT OG NASJONALT NIVÅ 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå?

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR AURSKOG-HØLAND KIRKELIG FELLESRÅD Rådhusveien 3, 1940 Bjørkelangen Tlf. 47978421/22 E-post: kay.granli@ah.kirken.no Veivalg for fremtidig kirkeordning Prinsipper som legges til grunn: Soknet

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

SAKSLISTE - Tilleggssaker

SAKSLISTE - Tilleggssaker MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Gran rådhus, møterom Granavollen Møtedato: 16.04.2009 Tid: 09.30 (Saker merket med * skal behandles av kommunestyret.) SAKSLISTE - Tilleggssaker Saksnr. Tittel

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11. ÅRSMØTESAK 5A HANDLINGSPLAN 2012 Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.2011 AP KAPITTEL HEF vil i perioden:

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 15.02.2013 KR 11.1/13 Årsplan 2013- status pr 14. 2. 13.doc 91960

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 15.02.2013 KR 11.1/13 Årsplan 2013- status pr 14. 2. 13.doc 91960 DEN NORSKE KIRKE KR 11/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Sted, 14.-15. mars 2013 Referanser: MKR 06/13, SKR 05/13 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 15.02.2013 KR 11.1/13 Årsplan 2013-

Detaljer

DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT. Forslag om endringer i gravferdsloven og kirkeloven

DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT. Forslag om endringer i gravferdsloven og kirkeloven DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Forslag om endringer i gravferdsloven og kirkeloven Høringsnotat juni 2010 INNHOLD 1. Innledning og sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 4 2.1 NOU

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

STLs strategidokument 2009-2011 og arbeidsplan 2011. STLs strategidokument 2009-2011 og arbeidsplan 2011

STLs strategidokument 2009-2011 og arbeidsplan 2011. STLs strategidokument 2009-2011 og arbeidsplan 2011 STLs strategidokument 2009-2011 og arbeidsplan 2011 Strategidokumentet er en beskrivelse av STLs langsiktige mål (for en tre-årsperiode), og de tiltakene som er nødvendige for å nå disse målene. Strategidokumentet

Detaljer

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.04.2016 15/154728 15/251835 Saksbehandler: Naomi Wilde Saksansvarlig: Naomi Wilde

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.04.2016 15/154728 15/251835 Saksbehandler: Naomi Wilde Saksansvarlig: Naomi Wilde BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.04.2016 15/154728 15/251835 Saksbehandler: Naomi Wilde Saksansvarlig: Naomi Wilde Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

MØTEINNKALLING. Fra kl. 1000 til ca. kl. 1030 vil overformynderiet orientere om sin rolle. SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Fra kl. 1000 til ca. kl. 1030 vil overformynderiet orientere om sin rolle. SAKSLISTE VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 28.09.2006 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Samarbeidsutvalg med utvidet mandat

Samarbeidsutvalg med utvidet mandat Historisk innledning Våren 2005 åpnet bystyret for at skoler som ønsket det kunne innføre driftstyrer i stedet for samarbeidsutvalg som en prøveordning i 2 år Ref sak 39/05 (26. april 2005) Våren 2007

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014 1 21. oktober 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Eiendomsporteføljen... 3 1.2 Foretakets rolle i Drammen Kommune... 3 2. Formålet med foretaket... 4 3. Eiers forventninger... 4 3.1 Formuesforvaltning...

Detaljer

Presteforeningens høringssvar til Kirkerådets refleksjonsdokument

Presteforeningens høringssvar til Kirkerådets refleksjonsdokument SeSt sak 2012-07-06 Presteforeningens høringssvar til Kirkerådets refleksjonsdokument Innledning Presteforeningen takker for muligheten til å komme med innspill i kirkeordningsprosessen. Presteforeningen

Detaljer

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Vi viser til høringsbrev av 8.2.2005 med Departementets forslag til tiltak etter uttalelsen om KRL-faget fra FNs menneskerettskomité. De

Detaljer

Dialogprosessen 2015-2019

Dialogprosessen 2015-2019 Dialogprosessen 2015-2019 - brukermedvirkning i Gausdal kommune - en del av styringssystemet I Gausdal kommune ønsker vi å ha en god dialog med innbyggerne og mottakere av kommunens tjenester. Begrepet

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke

Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke 1. Overordnede prinsipper for tros- og livssynspolitikken Departementet etterspør i sitt første høringsspørsmål

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER RANDABERG KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER Retningslinjene er ment som et supplement til lovverket som styrer kommunens virksomhet (forvaltningsloven, offentlighetsloven, kommuneloven, særlover) Vedtatt av

Detaljer