INNHOLD 1 INNLEDNING RAPPORTENS OPPBYGGING BRANNSTRATEGIENS HOVEDELEMENT GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER... 5

Transkript

1

2 2/33 INNHOLD 1 INNLEDNING RAPPORTENS OPPBYGGING BRANNSTRATEGIENS HOVEDELEMENT GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER PROSJEKTINFORMASJON TILTAKETS OMFANG/AVGRENSNING HENVISNING TIL LOVER, FORSKRIFTER, VEILEDNINGER, STANDARDER MV GRUNNLAGET FOR ET DOKUMENTASJONSFORM BRANNTEKNISKE KRAV OG YTELSER RELEVANTE YTELSER/KRAVSPESIFIKASJON BRANNDOKUMENTASJON SOM GRUNNLAG FOR DRIFT RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE BÆREEVNE OG STABILITET SIKKERHET VED EKSPLOSJON BRANNSEKSJONER BRANNCELLER MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN TEKNISKE INSTALLASJONER GENERELLE KRAV OM RØMNING OG REDNING TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER UTGANG FRA BRANNCELLE TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP TILTAK UTOVER VTEK REFERANSER VEDLEGG BRANNTEGNINGER DRIFTSFASE. INFORMASJON/ANBEFALING FOR BRUK AV BYGGET DETALJPROSJEKTERING OG UTFØRELSE. KRAV TIL DOKUMENTASJON RISIKO I BYGGEFASE. BRANNSIKKERHET... 33

3 3/33 1 INNLEDNING COWI AS er engasjert av Muséene i Sør-Trøndelag AS (MIST) for utarbeidelse av brannstrategi/brannkonsept i forbindelse med nytt formidlingsbygg i Muséet Kystens Arv (MKA) på Stadsbygd. Brannkonseptet, som sammenstiller de brannkrav som gjelder for bygget og verifiserer at brannsikkerheten tilfredsstiller myndighetskrav, består av denne rapporten med de vedlegg som er listet i innholdsfortegnelse. Denne rapporten sammenstiller krav til ytelser og er et premissdokument for øvrige involvert i prosjektet. 1.1 Rapportens oppbygging Denne rapporten er bygd opp med følgende hovedelement: Kap. 2 sammenstiller de forutsetninger som ligger til grunn for brannkonseptet. Endringer i forutsetningene kan utløse nye krav og behov for andre tiltak enn det som er beskrevet i rapporten. Det er derav forutsatt at tiltakshaver/eier har kontrollert og er innforstått med disse. Kap. 3 sammenstiller de branntekniske krav og ytelser som må ivaretas i den videre detaljprosjekteringen og utførelsen av byggene. Øvrige prosjekterende,, RIB, RIV,, L etc, må gjennomgå og innarbeide kravene i sin prosjektering gjennom valg og detaljering av løsninger. Kap. 4 lister referanser/henvisninger benyttet i rapporten. Kap. 5 Vedlegg: Følgende vedlegg er del av brannkonseptet, og skal inngå i del av FDVdokumentasjon: - 01) Branntegninger - 02) Driftsfase Informasjon/anbefalinger rettet mot bruk av bygget. I tillegg utarbeides følgende informative notat (defineres ikke del av byggets brannkonsept, men er utarbeidet for informasjon til de ulike aktører knyttet til branntekniske forhold dvs. trenger ikke inngå i FDV-dokumentasjon): - Detaljprosjektering og utførelse Krav til dokumentasjon - Risiko i byggefase Brannsikkerhet

4 4/ Brannstrategiens hovedelement Bygget oppføres med følgende vesentlige brannsikringstiltak: Det etableres konstruksjoner med brannseksjonerende funksjon mellom magasindel og publikumsdel. Publikumsdel kan oppføres iht brannklasse 1 med bærende konstruksjoner R30 og branncellebegrensende bygningsdeler EI30. Magasindel oppføres etter brannklasse 2 med bærende konstruksjoner R60 og branncellebegrensende bygningsdeler EI60. Det skal monteres: - heldekkende brannalarmanlegg med alarmoverføring til 110-sentral. - ledesystem. - manuelt slokkeutstyr (brannslanger og komplettering med slokkeapparat). Det er foreslått ekstra beskyttelse i form av automatisk slokkeanlegg. Rømning vil kunne skje direkte til terreng fra stort sett alle områder. Det er anbefalt etablert røykluker i magasin for å tilrettelegge for enklere utlufting av brannrøyk.

5 5/33 2 GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER Rapporten er utarbeidet med følgende utgangspunkt og forutsetninger lagt til grunn: COWIs oppgave har vært å utarbeide brannkonsept (brannsikkerhetsstrategi) som angir krav til branntekniske tiltak og ytelser, ref. SAK [7] 13.5 andre ledd bokstav e. I dette inngår ikke detaljprosjektering av løsninger, dvs. beskrivelse/valg av løsninger, konstruksjoner, materialer, tekniske installasjoner etc. Eier har sammen med bruker ansvar for at forutsetningene som ligger til grunn for brannkonseptet etterleves og ivaretas i bruksfasen. Brannkonseptet må forelegges tiltakshaver som sikkerhet for at alle forutsetninger i konseptet som har betydning for bruk av bygget oppfattes og aksepteres. Brannkonseptet er grunnlag for valg og prosjektering av løsninger. Rapporten er således et grunnlagsdokument for øvrige prosjekterende,, RIB, RIV,, L etc. COWI legger til grunn at alle involverte gjennomgår rapporten og innarbeider kravene i sin prosjektering. Det må ikke avvikes fra de forutsetninger og ytelser som beskrives i denne rapporten med mindre dette er bekreftet av RIBr (COWI) etter avviks-/ endringsbehandling. Brannkonseptet er basert på at alle brannsikkerhetstiltak ferdigstilles før aktuell del av bygningen tas i bruk. Dersom det skulle være aktuelt å søke brukstillatelse i flere trinn, må fremdriften planlegges slik at tiltak ferdigstilles tidsnok, og i nødvendig omfang, til at midlertidig bruk er forsvarlig. Brannkonseptet baseres på videreføring av strategi utarbeidet i forprosjektet [24], med enkelte tilpasninger som følge av gjennomgang for detaljprosjekt. 2.1 Prosjektinformasjon Tiltakets omfang/avgrensning Adresse: Muséet Kystens Arv, 7105 Stadsbygd. Gnr./Bnr.: 13/103 Kommune: Rissa Tiltaket omfang/begrensning: Nybygg, lokalisert i arealer tilhørende Muséet Kystens Arv. Se etterfølgende figur 1 for illustrasjon. Annen bruk enn beskrevet i kap 2.3 er ikke vurdert. Tiltaksklasse prosjektering brannkonsept: 3 (Tiltaksklassen er satt høyt med bakgrunn i særskilte behov for vurdering av sikring museumsgjenstander. Mht. byggets størrelse, bruk og kompleksitet kunne tiltaksklassens vært satt i tkl2). Kontroll brannkonsept, iht SAK [7]: Som følge av tiltaksklasse vil det være krav til obligatorisk kontroll av brannkonsept. Det er pr. dato ikke avklart hvilket firma som skal gjennomføre dette. Tiltakshaver: Muséene i Sør-Trøndelag (MIST) Bruker: Muséet Kystens Arv (MKA)

6 6/33 Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Ansvarlig søker: Eggen Arkitekter AS Figur 1 Utsnitt fra utenomhusplan (Løvetanna Landskap AS). Brannkonseptet gjelder nytt formidlingsbygg. Formidlingsbygget har to hoveddeler/-funksjoner, publikumsdel/-bygg og magasindel/-bygg.

7 7/ Henvisning til lover, forskrifter, veiledninger, standarder mv. Tiltaket planlegges rammesøkt mai Dette definerer gjeldende byggeforskrift iht etterfølgende. PBL: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). LOV [1] TEK: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). FOR nr 489, sist endret [5] VTEK: Veiledning om tekniske krav til byggverk, sist revidert pr [8] For konkretisering av mulige løsninger, dimensjoneringsgrunnlag etc. henvises det i brannkonseptet til relevante norske standarder, byggforskserien m.v. Iht. TEK10/VTEK10 kap.2 kan oppfyllelse av ytelser verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard. Byggforskanvisning og andre anerkjente retningslinjer kan benyttes som grunnlag for dokumentasjon av løsning. Hvor det i kravspesifikasjonen henvises til prosjekteringsgrunnlag (NS eller annet) er dette grunnlag som vil etterleve forutsatt ytelsesnivå. Annet grunnlag kan velges av ansvarlig detaljprosjekterende* forutsatt at dette kan dokumenteres å gi likeverdig funksjon/ytelse. * De enkeltes kontraktsgrunnlag kan regulere hvilken standard som skal benyttes. Hvis kontraktsavtalt standard ikke har tilstrekkelig relevans og gyldighet forutsettes det at detaljprosjekterende avklarer nødvendig endring. 2.3 Grunnlaget for brannkonseptet Etterfølgende oppsummerer forhold som har betydning for brannkonseptets utforming, dvs. er avgjørende for de branntekniske krav og tiltak som er angitt i kapittel 3. Endringer i forutsetningene kan resultere i nye branntekniske krav og andre behov for tiltak. Sjekkpunkt Avstand tomtegrense [1] Avstand til andre byggverk Antall etasjer Arealsammenstilling Bruk/virksomhet Beskrivelse Mer enn 4 m til tomtegrense. Avstand til andre byggverk vil være over 8 m. Bygget vil ha 2 etasjer pluss tekniske rom på loft. Samlet areal på plan 1: ca m². Samlet areal på plan 2: ca 600 m² Areal loft: ca 200 m² Formidlingsbygget vil inneholde to hoveddeler; magasindel og publikumsdel (ref. figur 1 kap. 2.1)

8 8/33 Sjekkpunkt Personantall Beskrivelse Magasindel skal inneholde faste utstillinger og magasin for muséets samlinger. Publikumsdel vil være en flerbruksdel med kombinasjon av utstillinger, kafé, auditorium og servicefunksjoner. Formidlingsbygget skal være en kulturarena både for museet og lokalmiljøet i Rissa kommune. Det er oppgitt følgende personantall som bygget skal dimensjoneres for: - Publikumsdel plan 1: 200 p. (auditorium dimensjoneres for 100 p. 200 p i sambruk med kafédel) - Faste utstillinger plan 1: 50 p. - Magasindel plan 2: 15 p (kun omvisning i mindre grupper, ikke fri tilgang). - Gruppe/møterom plan 2: 30 p. - I tillegg vil det være et begrenset personantall i kontor og kjøkken (anslått ca 5 pr plan). Hovedbelastning besøkende er i sommermåneder. Øvrige deler av året vil besøkstall være lavere. Bygget utføres med rømningsbredder som vil kunne tillate et noe større persontall ved spesielle tilstelninger. Dette må imidlertid vurderes særskilt hvis aktuelt. Brannenergi Brannenergi vil for de fleste areal ligge i normalområdet MJ/m² [11]. Det kan imidlertid oppstå høyere brannenergi i magasin, der det vil kunne bli oppbevart større mengder treverk i form av båter og utstyr/museumsgjenstander. Dette tas høyde for gjennom valg av brannklasse. Brannvesenets - innsatstid [6] - beredskap Industribrannvern Lokale vedtekter Vilkår fra myndigheter Innsatstid: Det er i dag brannstasjon i Stadsbygd (tilkallingsmannskap ca 10 min innsatstid). Det er imidlertid planer om å legge ned eksisterende sykehjem og etablere et eldresenter i Stadsbygd, noe som kan medføre at brannstasjonen legges ned. Innsats vil da være fra brannstasjonen i Rissa sentrum (anslått 20 min). Slokkevann: Det er gjennomført kapasitetsmåling for MKA. Dette viser at det kan tas ut opp mot 46 l/s. COWI er informert om at det er avklart med Byggesak at dette vil kunne godkjennes som nødvendig slokkevannskapasitet. (Vannverket vil installere en pumpe i Stadsbygd sentrum for å sørge for å opprettholde trykket til MKA i tilfelle brann.) Brannvesenets innsatsplan (eksisterende) for museet beskriver at det "i store deler av året kan benytte ferskvann fra elva og sjøvann fra fjorden". Bygget har for øvrig ikke utforming/bruk som tilsier at dette går ut over det stedlig brannvesen er dimensjonert for. Mht. tilrettelegging for innsats gjelder retningslinjer gitt fra TBRT [21]. Nei ikke relevant. Ingen lokale vedtekter relatert til brann som er relevant for tiltaket. Forhåndskonferanse avholdt 13/ Det var representant fra brannvesenet tilstede. Referat er pr. dato ikke mottatt. Dette må gjennomgås for avklaring om det settes betingelser som er relevant for brannkonseptet. Rammesøknad ikke sendt pr. dato.

9 9/33 Sjekkpunkt Vilkår stilt fra tiltakshaver/eier/bruker Kulturminne, samfunnsinteresse o.l. Beskrivelse Når rammetillatelse er mottatt må denne gjennomgås for avklaring om det er gitt kriterier som har betydning for brannkonseptet. Bygget skal inneholde gjenstander som skal bevares for ettertiden. Dette tilsier et behov for brannsikring ut over minstekrav i byggeforskriften, som generelt kun angir tiltak for å oppnå et minimumsnivå mht. å sikre personer i byggverket samt for å begrense verditapet knyttet til selve byggverket. Det er utarbeidet et eget notat mht. brannsikring av museumsgjenstander, der ulike tiltak er beskrevet. Forskjellige tiltak, eller kombinasjoner av disse, vil medføre ulikt sikkerhetsnivå. Det er ikke endelig besluttet hvilke tiltak som skal implementeres (spesielt relatert til slokkeanlegg). Dette vil uansett være tiltak som ikke er relatert til ivaretakelse av myndighetskrav i byggeforskrift (TEK), men som ekstra sikringstiltak med tanke på museumsgjenstander. Brannkonseptet baseres på videreføring av brannstrategi som definert gjennom forprosjektet [24]. Det stilles ingen vilkår som medfører behov for dispensasjonssøknad fra TEK kap. 11. Bygget skal benyttes for bevaring av kulturminner. Dette som beskrevet i "Vilkår fra tiltakshaver/bruker" over. Særskilt brannrisiko Brannfarlig vare/ brennbar gass Trykksatt utstyr Nettstasjon/trafo Driftskritisk funksjon Driftskritisk utstyr Annet Arkiv [3] Spesielle prosjektrelaterte forutsetninger Det planlegges bruk av gass-komfyr på kjøkken, med derav behov for oppbevaring av gassflasker. Iht Forskrift om håndtering av farlig stoff må en slik oppbevaring/bruk baseres på risikovurdering der nødvendige tiltak skal fremkomme. Denne risikovurderingen er ikke del av brannkonseptet. Det vises imidlertid til kap. 3.5 for ytterligere informasjon. Utover gass tilhørende kjøkken skal det ikke være trykksatt utstyr i bygget. Det etableres ikke nettstasjon/trafo i eller inntil bygget. Det vil ikke være driftskritiske funksjoner knyttet til drift/operasjon. Det vil ikke være driftskritisk utstyr i bygget. Ingen. Magasin for oppbevaring av museumsgjenstander kan defineres som arkiv. Ytelser som gitt for magasin er også satt med tanke på å etterleve krav mht brann som stilt gjennom arkivlov med forskrift [3] og veiledning [4]. Etterfølgende brannstrategi baseres på at det etableres brannseksjonering mellom magasindel og publikumsdel. Bygget størrelse tilsier at det ikke er et byggeforskriftskrav (TEK/VTEK) om brannseksjonering. Brannseksjonering etableres imidlertid for økt sikkerhet mot brannspredning fra publikumsdel til magasindel. Denne brannseksjoneringen gir også grunnlag for å vurdere de to delene som brannteknisk atskilt. Ytterligere økt brannsikkerhet (utover minimumskrav i byggeforskrift) kan oppnås gjennom etablering av slokkeanlegg. Dette er utredet i notat Brannsikring av museumsgjenstander [25] og Brannsikring - Vurdering av vanntåkeanlegg [26].

10 10/ Dokumentasjonsform brannkonsept Brannkonseptet er utarbeidet på grunnlag av kravene i TEK10 kapittel 11 og i all hovedsak basert på preaksepterte løsninger gitt i veiledning VTEK [8]. Brannkravene/ytelsene er imidlertid til dels gitt strengere/høyere enn minimumskrav i VTEK for et tradisjonelt byggverk av tilsvarende størrelse. Dette som følge av særskilte hensyn til sikring av inventar, her museumsgjenstander, noe de preaksepterte ytelsene ikke er rettet mot. Det er gjort enkelte tilpasninger av ytelser gitt i VTEK, dette med bakgrunn i de vurderinger som er gjort gjennom definisjon av risikoklasse og brannklasse. Begrunnelser for disse er sammenstilt ved den enkelte sak. Det er ikke vurdert påkrevd å utarbeide egne fraviksanalyser for disse forholdene. Totalt sett vil plusstiltakene (tiltak utover minimumskrav i VTEK) kompensere for de mindre fravik som er akseptert.

11 11/33 3 BRANNTEKNISKE KRAV OG YTELSER I det etterfølgende angis krav for konstruksjoner, materialer og installasjoner. Valg av løsninger med høyere/bedre brannteknisk klasse/ytelse vil bidra positivt til sikkerhetsnivået. Brannkravene/ytelsene må ikke reduseres uten at dette er behandlet av RIBr da det vil kunne innvirke på byggets planlagte brannsikkerhetsnivå. Brannkravene/ytelsene er til dels gitt strengere/høyere enn det VTEK anviser som minimum for et sammenlignbart byggverk i samme størrelse/brannklasse. Dette ved at VTEK ikke hensyntar særskilt behov for sikring av inventar, og her spesielt museumsgjenstander. De spesifiserte branntekniske funksjoner og ytelser må ses i sammenheng med branntegningene se vedlegg 1. Forutsetninger/krav som entydig fremkommer på tegning er nødvendigvis ikke beskrevet i etterfølgende tabeller. Kravene er oppgitt både med klassebetegnelser etter "Euroklasser" NS-EN [14][15] og norsk standard NS3919 [16]. Sistnevnte i klammeparentes. Begge kan legges til grunn for detaljprosjektering av løsninger. Forklaring til branntekniske klassifisering av materialer og bygningsdeler kan finnes i VTEK kap 11 Innledning. Kravspesifikasjonen (dette kap. 3) angir hvilke ytelser som skal tilfredsstilles. Dette må omsettes til løsninger for bygget 1. Ansvar for valg og utførelse av løsninger som tilfredsstiller brannkonseptet påhviler de øvrige fag (detaljprosjekterende og utførende). Det er hver enkelt aktørs selvstendige ansvar å ivareta dokumentasjon og kontroll for eget fag og ansvarsområde. Forslag til ansvarlig fagdisiplin er gitt i tabellene. Hvis angitt fagdisiplin mener at ytelsen skal plasseres/ansvarliggjøres hos annet fag må dette meddeles og håndteres i prosjekteringsgruppen. Som angitt i SAK , er det den som velger produkter (detaljprosjekterende eller utførende) som er ansvarlig for å fremskaffe produktdokumentasjon 2. Dokumentasjon av egenskaper til produkter til byggverk gjøres i samsvar med 1 Det vil kunne være flere alternative løsninger som oppfyller kravet til ytelsesnivå. Egnet verktøy for å omsette ytelser til tekniske løsninger kan være beregnings- og målestandarder, prosjekteringshåndbøker, SINTEF Byggforsks byggdetaljblader, leverandørers produktdokumentasjon/monteringsanvisning mv. Byggforskserien har dokumenterte løsninger som kan benyttes for å tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven, og er anbefalt at DiBK benyttet som dokumentasjon i byggesak. 2 Produkter som benyttes må være dokumentert i forhold til produktets bruk i byggverket. Dette innebærer at sertifiserte produkter eller produkter som er gitt en europeisk eller nasjonal teknisk godkjenning ikke er en sikkerhet for at produktet er egnet for bruk. Det betyr kun at produktet møter visse krav som er dokumentert etter Byggevaredirektivet. Hvorvidt produktet er egnet i den konkrete saken må vurderes av det ansvarlige detaljprosjekterende eller utførende foretaket.

12 12/33 TEK10/VTEK10 kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav og kapittel 3 Dokumentasjon av produkter 3. Se også Byggforskserien [9] og [10] for angivelse krav til dokumentasjon og kontroll for detaljprosjektering og utførelse. 3.1 Relevante ytelser/kravspesifikasjon Kun ytelser relevant for tiltaket medtas i etterfølgende kapittel. Med bakgrunn i tiltakets omfang er etterfølgende kapittel i TEK/VTEK ikke relevant, hvorpå krav i disse kapitlene utelates i sin helhet Sikkerhet ved brann Angir ingen ytelser. Nødvendige krav for å ivareta sikkerhet ivaretas gjennom øvrige paragrafer Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Avstand til andre byggverk er over 8 m Rømningsvei Det er ingen rom (korridor og trapperom) med definert funksjon som rømningsvei. Det er kun rømning direkte fra branncelle til det fri (utgang fra branncelle) Tilrettelegging for redning av husdyr Ikke relevant for prosjektet. 3 Det vises til; Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, FOR

13 13/ Branndokumentasjon som grunnlag for drift Ytelse/funksjon Ansvar Etter brannregelverket (brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter) har eier/bruker plikt til å dokumentere sikkerheten gjennom bruksfasen (ytterligere beskrivelse i Vedlegg 02). Dokumentasjonen skal omhandle både tekniske og organisatoriske forhold. Dokumentasjonen fra byggefasen må være systematisert på en slik måte at relevante dokumenter for å ivareta brannsikkerheten i bruksfasen er lett tilgjengelig for eier. Dokumentasjonen må minst omfatte: 1. Brannsikkerhetsstrategien for byggverket (dvs. denne rapport med branntegninger og vedlegg). 2. Dokumentasjon fra detaljprosjekteringen og utførelsen, som blant annet må omfatte: a. oppbygging (skjemategninger) av og funksjonalitet til branntekniske installasjoner, inklusive oversikt over forutsetninger relatert til ettersyn, kontroll og vedlikehold b. produktdokumentasjon (sertifikater, godkjenninger, produktdatablader) SØK er ansvarlig for oversendelse av dokumentasjonen til tiltakshaver før ferdigattest. Eier/bruker PL/alle prosjekterende og utførende SØK 3.3 Risikoklasse og brannklasse Klassifiseringen danner grunnlaget for brannteknisk utforming. Risikoklasse Generelt skal arealer som benyttes for museum/utstilling/forsamling defineres i risikoklasse 5. Personantall i magasindel er imidlertid så lavt at dette kunne være satt i risikoklasse 2. Det velges imidlertid å definere hele bygget som risikoklasse 5. Arealer for kontor, kjøkken, lager etc kan ha rømningsløsning iht. risikoklasse 2. Brannklasse Bygget har 2 tellende etasjer. Det er besluttet å etablere vegg med brannseksjonerende funksjon mellom magasindel og publikumsdel. Brannklassen kan derfor vurderes separat for de to delene. Hver del har areal under 800 m² pr etasje. Etter VTEK 11-3 kan byggverk benyttet til forsamlingslokale og med høyst to etasjer og bruttoareal mindre enn 800 m² pr. etasje oppføres i brannklasse 1. Prinsipielt kunne begge deler følge brannklasse 1, men både som følge av mulig høyere brannenergi i magasindel samt at behovet for sikring er størst i denne delen vil ytelser for magasindel følge brannklasse 2. Mht. tiltak som er spesielt rettet mot rømning/personsikkerhet vil disse kunne vurderes iht. brannklasse 1. Brannklasse 1 for publikumsdel. Brannklasse 2 for magasindel.

14 14/ Bæreevne og stabilitet 11-4 Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Bærende konstruksjoner (inkl. stabiliserende og sekundærbærende) For krav til konstruksjoner som er av betydning for brannseksjoneringsvegg mellom magasindel og publikumsdel vises det til kap. 3.6 Bærekonstruksjoner for magasindel og publikumsdel skal være uavhengig av hverandre. RIB/ Magasindel: Hoved- og sekundærbærende samt stabiliserende konstruksjoner: R60 [B60]. Det anbefales at det i stor grad benyttes ubrennbare materialer. Brannkravet gjelder også: - takkonstruksjon. - rampe plan 2. Bro/lysbro på loft: - alt.1) utføres i ubrennbare materialer R15. - alt.2) R30 hvis utført med brennbare materialer. Trappeløp Publikumsdel: Hoved- og sekundærbærende samt stabiliserende konstruksjoner: R30 [B30]. Brannkravet gjelder også takkonstruksjon. Magasindel: Trappeløp (kun internt opp til tekniske rom) kan utføres uten særskilt krav til brannmotstand. RIB/ Utkragede bygningsdeler/ balkonger, tyngre fasadeelement Publikumsdel: Det er ikke særskilt krav om brannmotstand til trappeløpet, men det anbefales utført som: R30 [B30]. Det skal ikke værer utkragede bygningsdeler eller tyngre fasadeelement som innebærer fare for nedfall på innsatspersonell.

15 15/ Sikkerhet ved eksplosjon 11-5 Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Generelt Bruk av gass Brannkonseptet er i utgangspunktet basert på en forutsetning om at det ikke er rom med fare for eksplosjon i bygget. Dvs. det er ikke prosjektert med ytelser for å hensynta dette. Det er imidlertid fremmet ønske om å benytte gass-komfyr i kjøkkenet. Etterfølgende oppsummerer betingelser i så måte. Iht Forskrift om håndtering av farlig stoff er brannfarlig gass generelt ikke tillatt i denne type bygg (serveringssted, forsamlingslokale). Det åpnes imidlertid for bruk, hvis særskilte tiltak er iverksatt. Ref. fra temaveiledning (Temaveiledning om bruk av farlig stoff - del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel): Hvilke særskilte sikkerhetstiltak som må iverksettes vil måtte vurderes i det enkelte tilfelle hvor brannfarlig gass kategori 1 og 2 eller brannfarlig væske kategori 1 og 2 ønskes oppbevart i disse objektene, med utgangspunkt i den risikovurdering som skal utarbeides og de tiltak som må iverksettes etter 14. Det må kunne dokumenteres at risikovurdering er foretatt, og at de tiltak som følger av denne er iverksatt. Eksempel på særskilt tiltak er gitt i pkt om oppbevaring av gass i nisje. Det gjøres oppmerksom på at denne risikovurderingen er ikke del av brannkonseptprosjekteringen. Risikovurderingen vil være et av grunnlagene for hvilke ytelser som må implementere i brannkonseptet. Risikovurderingen skal konkludere i hvilke tiltak som må iverksettes. Etterfølgende viser imidlertid beskrivelse/løsning gitt i Temaveilederen som eksempel på særskilte tiltak for plassering av gassflasker. Det er medtatt angivelse av løsning ved utvendig plassering av gassflasker, samt løsning ved plassering av gassflasker i nisje i/ved bygget. Behov for andre tiltak må kartlegges/avgjøres gjennom risikovurdering. Eksempelvis kan det være behov for sikkerhetssone/sikringsfelt og materialbruk. Ref. Temaveileder Plassering av gassflasker ute Ved plassering av gassflasker ute gjelder følgende: Skal oppbevares stående og sikres mot å velte. Skal plasseres i godt ventilert skap/rom av ubrennbart materiale. Skapet skal være låst. Skapet/rommet må beskyttes mot varmepåvirkning ved brann i andre objekter/brennbart materiale og omgis med en tilpasset sikkerhetsavstand avhengig av brannbelastning og brannvesenets innsatstid. Krav om sikkerhetsavstand kan fravikes dersom skapet/rommet har brannmotstand minst EI 120. Det må vurderes montering av ekstra beskyttelse (autovern) ved motorisert aktivitet nær skapet/rommet. Det skal være ryddig og fritt for brennbart materiale rundt skapet. Ref. Temaveileder Plassering av gassflasker og mindre overgrunnstank i nisje (særskilt tiltak) Ved plassering av gassflasker i nisje, gjelder følgende (se skisse under): PL/ PL/

16 16/33 Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Kan plasseres i nisje som er del av bygningen hvor gassen brukes. Nisjen skal være i utførelse minst REIM 120, godt forankret/ innfestet til øvrig bygningsmasse. Trykkavlastning skal skje via dør til det fri. Døren til nisjen skal flukte med utvendig vegg. Samlet gassmengde bør ikke overstige 1000 liter. Slik plassering i nisje er eksempel på særskilt tiltak i forhold til oppbevaring av brannfarlig gass i tilknytning til serveringssted og forsamlingslokale. Figur 2 Skisse vist som eksempel på særskilt tiltak for plassering av gassflasker i nisje i byggverk (ref. temaveileder).

17 17/ Brannseksjoner 11-7 Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Brannseksjonering Magasindel skal atskilles fra publikumsdel med konstruksjoner som gir brannseksjonerende funksjon. Etterfølgende figur viser omforent løsning, basert på arkitektoniske hensyn samt ivaretakelse av tilstrekkelig brannmotstand. RIB/ Figur 3 Prinsipp brannseksjonering. Skissen viser minimum omfang av brannkrav. Det anbefales at hele taket på magasindel utføres tilsvarende EI60. Vegg må utføres som REI 120 M A2-s1,d0 [A120]. Takflate magasindel utføres som REI60. Takflate publikumsdel utføres som REI30.* Overganger mellom vegg og tak må ha brannklassifisert utførelse. All isolasjon på tak og vegger må være ubrennbar. Det anbefales videre at det omfang brennbare materialer i luftet takkonstruksjon begrenses, for å redusere risiko for brann i hulrom. Dører i seksjoneringsveggen må ha klasse EI 120-CSa [A120 med selvlukkefunksjon samt terskel, anslag og tettelist på alle sider]. Evt. branngardin eller brannport må ha samme brannmotstand som veggen og må lukkes ved brannalarm. Ventilasjonsanlegg: Brannseksjonene bør betjenes av separate anlegg slik at det ikke er behov for å føre kanaler gjennom veggen. Evt. kanaler gjennom veggen må påmonteres brannspjeld slik at brannmotstand EI 120 oppnås (spjeld må i tillegg har røyktetthetsklasse). * Tak EI30 er akseptert på publikumsdel, selv om preakseptert ytelse er EI60 på begge sider av seksjoneringsvegg som ikke føres 0,5 m over tak. Årsak til aksept er: - Brannseksjonering er for å oppnå økt sikkerhet for magasin (ut over preakseptert sikkerhetsnivå). - Bærende konstruksjoner i publikumsdel er for øvrig R30. Ved evt. overtent brann i publikumsdel, med dertil kollaps og gjennombrenning av tak, vil EI60 brannmotstand på tak magasin være tilstrekkelig også med bakgrunn i at dette ligger høyere enn publikumsdel. - Byggene kunne preakseptert fulgt krav til bkl1, noe som tilsier preakseptert krav til seksjonering på 90 min. Sum brannmotstand 60 og 30 vil oppnå tilsvarende funksjon. RIV

18 18/ Brannceller 11-8 Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Branncelleinndeling Brannmotstand brannskiller Branntegninger (ref. Vedlegg 01) viser vegger og dører med brannkrav basert på informasjon om bruk/inndeling som fremkommet fra arkitektunderlag. I tillegg viser prinsippsnitt branncellebegrensende dekker/etasjeskiller. Auditorium, kafé og gang er samme branncelle. Det er imidlertid gitt brannkrav til vegg mellom auditorium og gang samt mellom øvre del av kafé og gang. Dette er for å forsinke røykspredning fra kafé og auditorium til gang, med tanke på å øke tilgjengelig rømningstid på plan 2. Brannceller tilsluttes mot tak, fasade eller andre brannskillende bygningsdeler med minst tilsvarende brannmotstand. Det skal benyttes dokumenterte løsninger for tilslutning. Etterfølgende angir generelle krav. Se ytterligere detaljering på branntegning. / RIV/ Magasindel: Brannmotstand: EI60 [B60]. Det anbefales at det i stor grad benyttes ubrennbare materialer. Vinduer i brannskille Dører i brannskille Installasjonssjakter Publikumsdel: Brannmotstand: EI30 [B30]. Glassfelt som er del av dørkonstruksjon (side-/overfelt) kan ha samme brannmotstand som angitt for døren. Øvrige glassfelt skal ha samme brannmotstand som veggen og ha fastkarm (ikke åpningsbart). Det vises til branntegning for brannkrav til dører. Hvis annet ikke er angitt på branntegning, skal dører, luker og porter ha samme brannmotstand som veggen de står i. Dører skal ha dokumenterte branntekniske ytelser og være godkjent for den bruken og den bestykningen som forutsettes. Hvis behov for å kunne ha branndører åpne i daglig driften må disse ha selvlukkerfunksjon styrt av brannalarmanlegg. Det kan benyttes holdemagnet eller dørlukker type "frisving" (selvlukkerfunksjon trer kun i kraft ved utløst brannalarm). Det anbefales at alle brannklassifiserte dører er selvlukkende, da dette øker sannsynlighet betraktelig for at dører lukker, og dermed har tiltenkt funksjon, ved brann. Dører med angivelse C og Sa oppfylles gjennom: C = Krav til selvlukker/dørpumpe. Sa = Røyktetthetsklassifisering. Dører uten Sa klassifisering må utføres med anslag på alle sider samt tettelist. For dører til det fri kreves ikke Sa-ytelse. Installasjonssjakter må branntettes i hvert dekke eller utføres som egen branncelle (dvs. sjakt med branncellebegrensende vegger). / RIV/

19 19/33 Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Heissjakt Hulrom Yttervegg Tiltak mht. horisontal brannspredning Tiltak mht. vertikal brannspredning Heis* er lokalisert i publikumsareal/branncelle åpen over 2 plan. Det stilles derav ingen brannkrav til heissjakt/heisdør (inngår i samme branncelle som publikumsarealet). Heis merkes med «Skal ikke benyttes ved brann». * Det skal ikke være eget heismaskinrom. Det forutsettes at det ikke etableres større hulrom i bygget (som oppforet gulv, tak el.l.) Hvis dette er aktuelt må eventuelle behov for tiltak (branncelleinndeling og inspeksjonsmuligheter) avklares med RIBr. Vindu i yttervegg kan medføre en økt risiko for brannspredning mellom brannceller både horisontalt og vertikalt samt via raft til loft/hulrom/takkonstruksjon. Etterfølgende beskriver tiltak for å redusere risiko. Tiltakene er basert på usprinklet bygg. Ved installering av sprinkleranlegg vil det kunne være aktuelt å redusere på etterfølgende krav. Det er spesielt det overdekte utvendige arealet som innebærer størst brannspredningsrisiko, både mht. at utvendig brann men også ved innvendig brann som slår ut gjennom vinduer. Pga. det skråstilte taket, som vil fange opp varme gasser/flammer, innebærer dette en økt risiko for rask brannspredning i trematerialer i fasaden og tak, både horisontalt men også vertikalt opp i takkonstruksjon. Ved at publikumsarealet i stor grad utgjør én branncelle er det ikke vurdert påkrevd med særskilte tiltak for å hindre brannspredning ut og via det overdekte arealet rettet mot branntilløp i denne branncellen. Et branntilløp i møterom plan 2 (egen/mindre branncelle) bør imidlertid hindres i å medføre brannspredning ut vindu og via det overdekte arealet, til den store branncellen. Også brannstart utvendig innebærer en risiko for brannspredning inn i bygget. Det vises også til kap vedr. deteksjon og slokkeanlegg. Brannmotstand på yttervegger og evt. vindu fremkommer på branntegning. I møterom plan 2 er det gitt krav E30 for vindu mot overdekket utvendig areal (ref. overstående vurdering av risiko). Med unntak av situasjon ved det overdekte arealet er det generelt liten risiko for vertikal brannspredning mellom vindu. Følgende forhold påpekes: - Vindu møterom plan 2 (kort vertikal avstand fra underliggende dør). Tiltak er her i større grad relatert til risiko for horisontal spredning som følge av det overdekte arealet. Vindu i møterom må utføres som E30. - Mellom kjøkken og overliggende kontor er det kort vertikal avstand. Det anbefales at enten vindu kjøkken eller kontor utføres som E30. Dette er ikke vurdert påkrevd med tanke på ivaretakelse av byggeforskrift (pga. små brannceller), men hvis det i kontor er objekter som ønskes særskilt sikret. Det forutsettes at det ikke er kalde loft/hulrom med lufting via takfot/ raft, men at taket er isolert og med tett overgang til yttervegg. For ytterligere å redusere risiko for brannspredning opp i luftet del av takkonstruksjon anbefales brannklassifisert hulromsventil i forbindelse med takutstikk. Dette spesielt ifm. det overdekte utearealet. /

20 20/ Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9 Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Innvendig - Overflater og kledning Magasindel Bruk av ubrennbare overflater vil bidra til å redusere risiko for brannutvikling. Det forutsettes deravat det generelt benyttes materialer som tilfredsstiller: - overflate B-s1,d0 [In1] - kledning K210 A2-s1,d0 [K1-A]. Det vil være akseptabelt med innslag av materialer D-s2,d0 (dette basert på vurdering av risikoklasse/brannklasse i kap. 3.3). Mindre brannceller/birom kan utføres med materialer med materialklasse D-s2,d0. Gulvbelegg anbefales ubrennbart, men uansett minimum Dfl-s1 [G]. Publikumsdel Det vil være akseptabelt med materialer som tilfredsstiller minst: - overflate D-s2,d0 [In2] - kledning K210 D-s2,d0 [K2]. Gulvbelegg forutsettes å tilfredsstille: Dfl-s1 [G]. Utvendig overflater I tekniske rom samt i sjakter og hulrom Overflate B-s1,d0 [In1] Kledning K210 A2-s1,d0 [K1-A] Lett tilgjengelig hulrom (nedfellbare element/systemhimling) kan ha overflate som underliggende rom. Bygget kan oppføres med trekledning, D-s3,d0 [Ut2]. Bruk av trekledning innebærer imidlertid en større risiko mht. utvendig brannstart/spredning i fasaden enn ved bruk av ubrennbar kledning. Se for øvrig også tiltak gitt i kap Krav til overflate gjelder også i hulrom bak fasadeplatene. Ved bruk av vindtetteduk eksponert i hulrom bak kledning forutsettes benyttet duk med brannteknisk ytelse; B-s3,d0. Taktekking: BROOF(t2) [Ta] Isolasjon i konstruksjoner Det må generelt benyttes ubrennbar isolasjon (A2-s1,d0). Bruk av brennbar isolasjon vil kunne være akseptabelt i noen situasjoner, men må da sikres særskilt. Det forutsettes at ved planlagt bruk av brennbar isolasjon så avklares dette (konsekvenser/forutsetninger) med RIBr.

21 21/ Tekniske installasjoner Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Generelle krav Ventilasjonsanlegg Avtrekk kjøkken Rørinstallasjoner (som vann- og avløpsrør, sentralstøvsuger-anlegg o.l.) Rør- og kanalisolasjon Kanaler, kabler og andre installasjoner som føres i/gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand må være dokumentert ved prøving (sertifisering/godkjenning) eller beregning. Tetting skal merkes med tanke på sporbarhet. Det henvises til Byggforskserien og ([12], [13]). Ventilasjonsanlegg må utføres slik dette ikke bidra til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel som kanal går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Desentraliserte anlegg (som betjener begrenset del av bygget) vil være gunstig i så måte. RIBr kan bistå i forbindelse med avklaringer løsning. Ventilasjonsaggregat som betjener andre brannceller enn den det står i må plasseres i eget rom utført som branncelle. Ventilasjonsanlegget må utføres i materialer som tilfredsstiller A2- s1,d0 [ubrennbare materialer]. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Gjennomføring i brannskiller må sikres med branntetting og brannisolering iht angitt brannmotstand for brannskillet. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Kanaler gjennom seksjoneringsvegg må påmonteres brannspjeld slik at brannmotstand EI120 opprettholdes. Det forutsettes motorisert spjeld med røyktetthetsytelse, styrt av røykdeteksjon. For å unngå røykspredning inn i bygget (ved utvendig brann/røyk) forutsettes røykdetektor i tilluftskanal. Ved deteksjon må tilluft stoppe. Avtrekkskanal fra kjøkken må ha brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 [A30] helt til utblåsningsrist. Det anbefales at kanal er ført i egen sjakt. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter. Avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må branntettes/utføres med sertifisert/dokumentert løsning* iht. konstruksjonens brannmotstand. * Unntak (behøver ikke slik dokumentasjon), ref. VTEK preakseptert løsning: Plastrør med diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med godkjent/ klassifisert tettemasse, og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør må være minst 250 mm. Hvis rør og kanalisolasjon utgjør mer enn 20 % av tilgrensende veggeller himlingsoverflater må det benyttes ubrennbart isolasjonsprodukt (A2-s1,d0). Ved mengde under 20%: Isolasjonsmateriale må minst tilfredsstille CL-s3,d0 [PII]. RIV/ RIV RIV RIV RIV

22 22/33 Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Installasjoner med funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann må ha sikker strømforsyning i minst 30 minutter (vurdert tilstrekkelig også i magasindel basert på vurdering av risikoklasse/brannklasse i kap. 3.3). Dette gjelder: - ledesystem - brannalarm - evt. rømningsdører som krever strøm for å åpne (inkl. dører med behov for motoråpning) Strømtilførsel til heis må være brannbeskyttet (ref. TEK 15-12). Det må benyttes funksjonssikker eller innstøpt kabel. Heis må stoppe på en sikker måte ved brannalarm (gå til plan 1, åpne/lukke dør, og bli stående).

23 23/ Generelle krav om rømning og redning Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Innredning Tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse Innredning må ikke gjøre det vanskelig å orientere seg og finne utganger*. Det skal være maksimalt 30 m (gangavstand) fra ethvert sted til nærmeste rømningsdør. Fluktsoner skal ha tilstrekkelig bredde i forhold til dimensjonerende persontall. Hovedtrasé skal må ha fri bredde minst 1,2 m. Det forutsettes minst 0,9 m mellom utstillinger (montre, reoler o.l.). Amfi i auditorium må utformes slik at det er gangpassasje mellom/utenfor benkerader med fri bredde minimum 1,2 m. Stolrader bør ha minste avstand på 0,4 m mellom stolrygg og seteforkant. Det bør være maks 30 plasser pr. rad, forutsatt gangpassasje på begge sider av stolraden, og maksimalt 15 plasser hvis gangpassasje på én side. Møblering for øvrig må håndteres gjennom driftsorganisasjon (dette er ikke del av byggverket/ faste installasjoner). * Forbindelsen fra arbeids-/oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, uten hindringer og ha færrest mulige retningsforandringer. Iht TEK skal det tas nødvendig hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Bygget vil være godt tilrettelagt også for evakuering av personer med funksjonsnedsettelse, ved at det er direkte utgang til terreng på begge plan. Tiltak utover dette, med unntak av at evakueringsplan må ha instrukser for hvordan bistand skal organiseres ved evakuering, er ikke påkrevd. / bruker bruker

24 24/ Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Automatisk slokkeanlegg Automatisk slokkeanlegg er anbefalt for økt sikkerhet for museumsgjenstander. Det vises til utarbeidede notat, se ref. [25] og [26]. RIV Spesialslokkeanlegg kjøkken Hvis det velges å etablere sprinkleranlegg i publikumsdel må det også medtas å sprinkle det utvendig overdekte areal. For å hindre spredning av brann i avtrekkskanal (pga. fettavsetning) anbefales automatisk slokkeanlegg i kjøkkenhette (hvis det skal etableres frityrkoker vil dette være påkrevd). RIV Brannalarmanlegg Det må etableres heldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) generelt basert på optisk røykdeteksjon. Brannsentral/betjeningspanel - Orienteringsplan Alarmgivere Forriglinger ved utløst brannalarm Ledesystem For magasin/utstillingsarealer, som vil ha et miljø som er rent og røykfritt, forutsettes det valgt røykdetektorer med høy følsomhet i forhold til det rommet de skal overvåke (eks.vis TRD/aspirasjon). Dette gir bedre mulighet for rask innsats og begrenset startbrannskade. Utvendige arealer (spesielt overdekket areal) må detekteres (f.eks. varmekamera, varmedetekterende kabel e.l.). Dette for at en utvendig brann skal varsles så tidlig som mulig. Det vises for øvrig til NS 3960 [17]. Betjeningspanel med orienteringsplaner (2 sett) må etableres ved hovedinngang. Det må etableres nøkkelsafe ved hovedinngang. Akustiske signalgivere. I tillegg må det være varsling ved lyssignal, optiske signalgivere, i (se også NS3960): - deler som er åpent for publikum (jf TEK 12-5 fjerde ledd) - fellesareal og rom med arbeidsplasser (jf TEK 12-5 femte ledd) - rom som er universelt utformet i samsvar med jf TEK 12-7 femte ledd - bad og toalett utformet i samsvar med TEK 12-9 annet og tredje ledd. Selvlukkende dører eller porter som holdes åpne (eks.vis på holdemagnet) må lukke. Evt. låste rømningsdører med elektrisk sluttstykke skal åpnes/opplåses. Heis må gå til inngangsplan og stoppe (dører åpnes slik at evt. personer kan gå ut). Det må være alarmoverføring til nødalarmsentral/110-sentral pluss evt. også nærboende vakt/vaktselskap. Det må monteres ledesystem i bygget. Det kan benyttes høytsittende markeringskilt (ledesystemet må kunne ta hensyn til at utstillinger skal kunne flyttes). Det må i tillegg være ledelys/antipanikkbelysning i arealer som skal være tilgjengelig for publikum samt i rom hvor dette er påkrevd iht Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og

25 25/33 Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften). Ledesystemet må ha minst 30 min funksjonstid etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Prosjekteres/monteres etter anerkjent standard (som NS [18], NS 1838 [19], eller tilsvarende). Merking av branntekniske installasjoner Evakueringsplan Rømningsplan Installasjoner av betydning for rømning og redning skal være tydelig merket [20]. Gjelder: - manuelle brannmeldere. - sentraler for slokkeinstallasjon, brannalarm, nødlys. - evt. evakuerings-/nødutstyr. - inspeksjonsluker til hulrom. Tiltakshaver/brukere må utarbeide/få utarbeidet evakueringsplan* før bygget tas i bruk. * Evakueringsplan må bl.a. omfatte: Beskrivelse av rømningsveier/rømningsstrategi. Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive hvordan man skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Det må monteres rømningsplan/branninstruks (også på de mest aktuelle fremmedspråk) på sentrale plasser i hver etasje. Disse må vise nærmeste tilgjengelige rømningsveier fra aktuelt sted samt slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. / RIV/ Tiltakshaver/ bruker PL

26 26/ Utgang fra branncelle Rømninsveier (her kun utgang til det fri fra brannceller) er vist på branntegning. Planlagt løsning som vist på branntegning vil etterleve preakseptert retningslinje mht plassering, antall og avstander. Se også krav til innredning kap Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Bredde og høyde på utgang/rømningsvei Vindu som rømningsvei Dører, krav til funksjon Fri bredde generelt minst 1,2 m. Med bakgrunn i lavt persontall kan det benyttes smalere dører (minst fri bredde 0,9 m) fra: - møterom og kontorer plan 2. - magasin/formidling plan 2. - kjøkken plan 1. - mindre rom/birom, tekniske rom. Dører med fri bredde 0,9 m kan også vurderes fra areal definert som "Faste utstillinger". Høyde til/i rømningsvei: minimum 2,0 m. Fra kontorer plan 2 må det tilrettelegges alternativ rømningsvei via vindu. Vindu må ha lysåpning minimum: - høyde 0,6 m - bredde 0,5 m - høyde+bredde 1,5 m Vinduet bør være sidehengslet og skal enkelt kunne åpnes. Det må også tilrettelegges for mulig rømning via luke/vindu fra vestre ventilasjonsrom. Det forutsettes maks 5 m til terreng. Det anbefales uansett montert utfellbar stige (selv om dette ikke er krev ved denne høyden). Dører skal generelt slå ut i rømningsretning. Det tillates at rom for færre enn 10 personer har slagretning mot rømningsretning. Rømningsdører må enkelt kunne åpnes uten bruk av nøkkel. Fra publikumsareal forutsettes det at dørene kan åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel (anbefalt benyttet panikkbeslag). Dør til rømningsvei kan være låst forutsatt at låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren (det aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen). Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Rømningsdører skal generelt ha maks åpningskraft 30 N. Dette gjelder også ved utløst brannalarm. Det kan tillates at "bi-rømningsveier" har høyere åpningskraft (bør ikke gå over 67 N). Er det rømningsdører som får åpningskraft over 30 N kan RIBr kontaktes for avklaring/aksept for inntil 67 N. Dører med behov for dørautomatikk må ha UPS/prioritert strøm/batteri-backup. /

27 27/ Tilrettelegging for manuell slokking Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Slokkeutstyr Merking Det må monteres hensiktsmessig plassert brannslanger (med justerbart strålemunnstykke slik at det kan oppnås tåke eller rett stråle) som gir god dekning i alle rom. Det skal være maksimalt 25 m fra ethvert sted til nærmeste slokkeutstyr. Branntegning viser forslag til plassering/omfang brannslanger. Brannslanger kompletteres med håndslokkeapparat der dette er hensiktsmessig/spesiell risiko. Det vises til notat Brannsikring av museumsgjenstander [25] for beskrivelse av alternativer. Pulverapparat bør ikke benyttes i rom med museumsgjenstander. I kjøkken må det monteres egnet slokkeutstyr, eks.vis skumslokkeapparat samt brannteppe. Krav til utstyr: Brannslanger skal være maks 30 m (på trommel og senterinnføring av vann) med innvendig diameter minst 19 mm. Håndslokkeapparat kan være pulverapparat på minimum 6 kg ABCpulver eller skum- og vannapparater på min 9 liter eller på min 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A [21]. Slokkeutstyr i fellesareal skal merkes med etterlysende eller belyste skilt på tvers av ferdselsretning. Bruksanvisning, hvis bruk av slokkeutstyret krever dette, skal finnes på/ved materiellet på norsk og de mest aktuelle fremmedspråk. RIV RIV

28 28/ Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Bygningsdel Ytelse/funksjon Ansvar Tilgjengelighet til bygning Etterfølgende figur viser nødvendig kjørbar tilkomst til bygget*. * I forhold til brannvesenets innsats ville det vært hensiktsmessig med kjørbar vei rundt/langs bygget. Som følge av byggets størrelse, samt forutsatt kjørbar atkomst som vist, er imidlertid ikke dette vurdert å være påkrevd. Kriterier for atkomstvei og oppstillingsplass [21]: L/ Tilgjengelighet i bygning Det vises til beskrivelse vedr. brannalarmanlegg i kap (alarmoverføring og nøkkelsafe). Røykventilasjon Hulrom/sjakter Vannforsyning til brannslokking - utvendig Merking/informasjon Byggverket må være utført slik at brannvesenet har intern radiokommunikasjon (i forbindelse med røykdykking). For å muliggjøre effektiv utventilering av røyk, noe som kan bidra til å redusere brannskade/røykskadeomfang i tillegg til at dette kan bedre innsatsmuligheter for brannvesenet, anbefales det montert røykluker spesielt i magasindel. RIBr kan bistå mht. avklaring omfang (antall/areal) hvis dette er aktuelt. Røyklukene må kunne løses ut manuelt fra hovedinngang. (funksjonssikkerhet i minst 30 min - Ikke krav om strømleveranse eller driftsmekanisme for å operere luka hvis luka er låst i åpen stilling.). Eventuelle hulrom (sjakter, nedforede himlinger) skal være tilgjengelig for inspeksjon vha lett åpningsbare luker. For horisontale hulrom: luker med intern avstand maks 10 m, evt. himling med nedfellbare elementer. Evt. sjakt må ha inspeksjonsluke i topp og bunn. Etterfølgende figur viser eksisterende brannkummer i området samt forslag til plassering ny brannkum. Iht. mottatt informasjon har brannvesenet ytret ønske om at foreslått ny brannkum heller plasseres lenger øst i området (for å bedre dekning for de andre byggene på muséet). Brannvesenet vil kunne benytte eksiterende brannkum mot prestegården for nybygget. Endelig beslutning forutsettes tatt i samråd med brannvesenet. Mht kapasitet for vannuttak så vises det til kap. 2.3, punkt vedr. brannvesenets innsatstid og beredskap. For orienteringsplan (v. brannsentral) vises det til TBRT s veiledning [22]*. Evt inspeksjonsluker må merkes. / RIV / / RIV